I Mo I Rana Side 14–15
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Pressemelding Vertavo 24.Sept 2013
”SKÅL FOR KVINNFOLK” TIRSDAG 24. SEPTEMBER KL 19.00 I GAMLE LOGEN VORSPIEL: TURID BIRKELAND KVARTETTKONSERT: VERTAVO Kvartettprogram: Clara Schumann ”Tre Romanser” op. 22, Kaija Saariaho ”Terra Memoria”, Brahms op. 51 nr. 2 NACHSPIEL: VERTAVO/TESTOSTERONE Vertavo byr på pangstart Oslo Quartet Series er stolte over å fortsette braksuksessen fra i fjor, og starter opp igjen den 24. september i Gamle Logen kl 19 med en brask og bram. Vertavo, som i sitt 29. år er noe av det aller mest seiglivete norsk musikkliv har å by på, ønsker å skåle for stemmeretten denne kvelden. Rett til å stemme… hva? Hva med retten til å stemme egen fiolin? spør Turid Birkeland, som vil snakke om musikk, politikk og stemmerett, før Vertavo begynner å spille. Birkeland er øverste sjef for Rikskonsertene og er uten tvil en av Norges absolutt beste hoder, hun vil gi oss både noe å tygge på og å le av. Til minne om våre formødre Vertavos konsertprogram består av Clara Schumann, Kaaja Saariaho og Johannes Brahms, og kretser rundt de som har brøytet vei for oss i fortiden, og er til minne om våre forfedre. In Terra Memoriam av den finske komponisten Saariaho handler nettopp om dette. Testosterone i Nachspiel Som kveldens nachspiel ønsker vi å presentere noen spirende kvartetter av i dag, gi dere en liten musikalsk dessert, samt enda flere grunner til å skåle både for kvinnfolk og mannfolk! Quartetto Testosterone mottok 1.-pris i Ungdommens musikkmesterskap i 2011, og er beryktet for “Glass på dass”. Festivalstemning Oslo Quartet Series setter strykekvartetten i rampelyset, og gir publikum en unik festivalstemning fra begynnelse til slutt. -
Her Kan Du Laste Ned Heile Hovudfagsoppgåva Mi
1. INNLEDNING I denne oppgaven vil jeg ta for meg debatten om norsk filmsensur og videovold slik den har vært fra 1990 og frem til 1997. Først vil jeg ta for meg det norske sensurorganet Statens Filmtilsyn, jeg vil skissere opp hvordan de jobber, hvilke lover og retningslinjer som styrer deres avgjørelser. Jeg vil også gå gjennom de lovendringer som har vært foretatt i perioden. Debatten om sensur og videovold er hele tiden sterkt knyttet opp til Statens Filmtilsyns avgjørelser, men debatten tar også for seg trender i samfunnet som skiller seg ut, og som av mange blir oppfattet som en trussel. Eksempel på dette kan være forskjellige subkulturer som dyrker spesielt voldelige filmer. Forholdet mellom vold på film og vold i samfunnet er også en diskusjon som går igjen gjennom hele filmhistorien, de siste årene er ikke noe unntak. Jeg skal gå gjennom hele denne debatten på nittitallet og forsøke å sette den sammen, jeg skal gå gjennom argumentasjonen som blir brukt og jeg skal se på lovendringene og hvorvidt de er et resultat av den offentlige debatten. Lovendringer som gjør loven strengere enn den er i dag. Videovold og vold i samfunnet er et ømtålig emne å diskutere, og denne gjennomgangen vil vise det. Det er etter mitt syn svært viktig å gå gjennom slike debatter med jevne mellomrom for å se hva de egentlig inneholdt, hva som egentlig ble sagt, hvem som sa det og fra hvilket ståsted de sa det. Før jeg går løs på debatten vil jeg se på lovverket. 2. LOVVERKET Statens Filmtilsyn må forholde seg til Straffelovens §§ 211 og 382. -
Innst. 124 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
Innst. 124 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 32 S (2012–2013) kap. 2540 Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om end- nye ordninga har medført høgare utbetalingar enn det ringar i statsbudsjettet 2012 under Fiskeri- og som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2011–2012). Det blir kystdepartementet derfor foreslått at løyvinga på kap. 2540 post 70 blir auka med 18,2 mill. kroner. Ordninga med A-trygd blir finansiert innafor be- Til Stortinget løpet som fiskarane betalar i produktavgift ved førs- tehandsomsetning av fisk og fiskevarar. Sammendrag I proposisjonen legg Fiskeri- og kystdepartemen- Komiteens merknader tet fram endringsforslag på statsbudsjettet for 2012. Komiteen, medlemmene fra Arbei- I denne proposisjonen er kun kap. 2540 Stønad derpartiet, Tove Linnea Brandvik, under arbeidsløyse til fiskarar og fangstmenn hand- Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, sama, jf. rammeområde 7 – Arbeids og sosial. Kari Henriksen og Anette Tretteberg- Dei resterande kapitla blir handsama av nærings- stuen, fra Fremskrittspartiet, lederen komiteen. Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Lai- la Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskarar Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra og fangstmenn Sosialistisk Venstreparti, Karin An- Post 70 Tilskot dersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkepar- Frå 1. juli 2011 vart arbeidsløysetrygd for fiska- ti, Laila Dåvøy, slutter seg til forslaget. rar lagt om til å vere inntektsbasert, på same måte som alminneleg A-trygd etter folketrygdlova. Den 2 Innst. 124 S – 2012–2013 Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: I statsbudsjettet for 2012 blir det gjort følgjande endringar: Kap. -
2244.Pdf (706.5Kb)
Senter for kultur- og idrettsstudiar Kulturrikets tilstand 2012 Konferanserapport NANNA LØKKA (red.) TF-notat nr. 57/2012 Tittel: Kulturrikets tilstand 2012 Undertittel: Konferanserapport TF-notat nr: 57/2012 Forfatter(e): Nanna Løkka (red.), Per Mangset, Roger Blomgren, Bård Kleppe, Åse Vigdis Festervoll, Ole Marius Hylland, Mariann Villa, Anne-Britt Gran, Heidi Stavrum, Tina Røvær, Georg Arnestad, Egil Bjørnsen, Ove Solum og Hallstein Bjercke. Dato: Konferansedato 31.10.12 ISBN: 978-82-7401-563-0 ISSN: 1891-053X Pris: 170,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Layout: Ingrid Holmboe Høibo Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Senter for kultur- og idrettsstudiar Høgskolen i Telemark Hallvard Eikas plass 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 95 26 44 Epost: [email protected] 2 Kulturrikets tilstand 2012 Forord Denne rapporten inneholder innlegg fra dagskonferansen Kulturrikets tilstand 2012 som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo 31. oktober 2012. Konferansen var den fjerde i rekken av årlige kulturpolitikkonferanser der forskningsmiljøer og andre kunnskapsmiljøer formidler forskning om norsk kulturpolitikk til et allment publikum. Kulturrikets tilstand har vist seg å være vellykket på mange måter. Vi ser ingen grunn til å stoppe med dette. Tanker om neste års konferanse er allerede på idéblokken. Innleggene er publisert i foreliggende rapport uten særlig grad av bearbeidelse. Det betyr at manusene i liten grad er redigert og foreligger i all hovedsak slik de ble lagt fram under konferansen. Artiklene i rapporten varierer således i språk og form, og bidragene er trolig mer muntlige i formen enn det som man kan forvente av en skriftlig rapport. -
Arbeiderpartiet Beretning
Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG............................................................................................................................................... -
Dokument 9 (2009–2010) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Den Vesteuropeiske Unions (Veus) Parlamentariske Forsamling
Dokument 9 (2009–2010) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vest- For valgperioden 2005–2009 var sammensetnin- europeiske unions (VEUs) parlamentariske for- gen av delegasjonen som følger: samling for 2009 Personlige Medlemmer varamedlemmer Til Stortinget Odd Einar Dørum (V), Trygve Slagsvold leder Vedum (Sp) Hallgeir H. Langeland Eirin Kristin Sund (A) Innledning (SV), nestleder Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske Gerd Janne Kristoffersen Truls Wickholm (A) unions (VEUs) parlamentariske forsamling for valgpe- (A) rioden 2009–2013 består av følgende representanter: Henning Skumsvoll Christian Tybring-Gjedde (FrP) (FrP) Personlige Medlemmer varamedlemmer Kari Lise Holmberg (H) Laila Dåvøy (KrF) Gunvor Eldegard (A), Else-May Botten (A) leder Generelt Christian Tybring-Gjedde Arne Sortevik (FrP) Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- (FrP), nestleder riske forsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 Freddy de Ruiter (A) Thor Erik Forsberg (A) faste representanter fra de ti medlemslandene (Bel- Lars Myraune (H) Anders B. Werp (H) gia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia). I til- Hallgeir Langeland (SV) Christina Nilsson legg møter de ti tilknyttede medlemslandene (Bulga- Ramsøy (Sp) ria, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Komitévervene er fordelt som følger: Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Polen og Ungarn), representanter for -
Beretning 2012 Beretning 2012
Lands- Beretning organisasjonen 2012 i Norge Beretning 2012 Produsert i mars 2013 Layout: Landsorganisasjonen i Norge Trykk: LO Media, Oslo Opplag: 400 Lands- Beretning organisasjonen 2012 i Norge Beretning 2012.indd 1 130315.. 08.19 Beretning 2012.indd 2 130315.. 08.19 INNHOLD TARIFFPOLITIKK 9 Tariffrevisjonen 9 Tariffrevisjonen – andre områder 19 Arbeidstidsordninger 21 Bemanningsforetak. Vikarbyrådirektivet 22 Inntektsregulering for pensjonistene 23 Avtalefestet pensjon (AFP) 24 Sluttvederlagsordningen 24 LOV- OG AVTALEVERK 25 Arbeidsrett 25 Den faste tvistenemnd 28 Tariffnemnda/allmenngjøring 29 Sivil rett 30 HOVEDORGANISASJONENES FELLESTILTAK (HF) 33 FELLESTILTAKENE LO–VIRKE 35 FELLESTILTAKENE LO–SAMFO 37 DEMOKRATI 39 Bedriftsdemokrati og konsernfaglig samarbeid 39 ARBEIDSMARKED, NÆRINGS- OG SYSSELSETTINGS- POLITIKK 41 Norsk økonomi i 2012 41 Næringspolitikk 46 Næringspolitiske virkemidler 50 Regional utvikling 50 Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) 50 Bistand ved omstilling 51 NAV-reformen 52 Sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet 53 3 Beretning 2012.indd 3 130315.. 08.19 MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING 55 Klima, miljø og bærekraftig utvikling 55 ARBEIDSMILJØ 57 Hovedorganisasjonenes fellestiltak – sykefravær (HF-S) 57 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv – 2012 57 St.meld. 29 (2010-2011) Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv – arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet 58 Regelverksutvikling 59 Psykososialt arbeidsmiljø 59 Personvern 59 Kjemisk-fysisk arbeidsmiljø 60 Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmedisin -
The State Ownership Report 2012
THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood -
Beretning 2007-2008 Beretning for Perioden 01.01.07
BERETNING F-or perioden 01.01.07 - 31.12 08 Beretning for perioden 01 .01 .2007 - 31.12.2008 INNHOLD INNLEDNING ........................................................................................................................................................... 3 LANDSMØTET 2007 ............................................................................................................... " .............................. 3 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 7 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 10 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .............................................................................................. 10 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................11 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING............. """"."""""".. """" .. """""""".. """" ... " .... " ................... ".11 VIRKSOMHETEN........................................................... ...................................................................................11 FASTE UTVALG................................................................................................................................................... -
Årsberetning 2013
årsberetning For perioden 24. mai 2012 til 23. mai 2013 Stein Torleif Bjella og Amund Maarud band på GramArts sommerfest 2012. Foto: Eva Rose Styreleders ord Styreleder Bjørn Gunnar Sando. Foto: Geir Dokken Kjære medlemmer i GramArt. Etter å ha sittet i GramArts styre i 6 år, takket jeg i GramArt har i flere år hatt artisters sosiale rettigheter fjor ja til å bli styrets leder. Jeg har i løpet av disse åre- høyt oppe på dagsorden. Beviset for at det lønner seg ne tilegnet meg gode kunnskaper om hva GramArt å jobbe langsiktig og målbevisst fikk vi først i 2011 driver med, og ikke minst hva medlemmene våre er da Nærings- og handelsdepartementet etter langvarig opptatt av. Det at jeg selv er artist gjør at jeg daglig press fra blant annet GramArt, besluttet å fjerne re- kjenner artistenes utfordringer på kroppen. visjonsplikten for de mindre aksjeselskapene. Videre ble i 2012 kravet til aksjekapital redusert fra 100.000 De enorme endringene vi opplever i musikk- til 30.000. Vi vet at departementet nå arbeider med bransjen i disse dager med overgang fra fysisk salg til ytterligere forenklinger av reglene for de små aksjesel- streaming og digital distribusjon av musikk, skaper. De aller fleste av våre medlemmer er selvsten- har svært stor betydning for våre medlemmer. dig næringsdrivende. Pr. i dag er de langt fleste av Derfor har vi i GramArt dette året hatt digitale disse organisert som enkelpersonforetak. satsinger som vårt største prosjekt. Utfordringene Det er allikevel viktig å være klar over at det nå er på dette feltet er store. -
Journalism Journalism
CULTURAL JOURNALISM CULTURAL In an era when culture itself has become central to political debates, when boundaries between hard news and soft news, facts and opinion are dissolving, cultural journalism contributes to democratic discourse on vital issues of our time. Cultural journalism is furthermore indicative of journalistic autonomy and specialisation within media organisations, and of the intertwined relationship between the cultural and political public spheres. Nordic cultural journalism in Countries in the Nordic the mainstream media covers more subjects today than ever before, from fine arts to gam- ing, media industries, and lifestyle issues. At the same time, it harbours debates and reflec- tion on freedom of expression, ethnicity and national identity. This book contributes to an emerging international research agenda on cultural journalism at a time when digitalisation, convergence and globalisation are influencing the character of journalism in multiple ways. | “Cultural journalism matters, and it matters differently by location. This nuanced and (eds.) & Kristina Riegert Kristensen Nørgaard Nete CULTURAL thoughtful portrayal of cultural journalism in the Nordic countries performs a double elevation CULTURAL of what has been missing for too long from journalism’s discussion: its stylistic and geographic variety. This book offers a strong set of studies that highlight what cultural journalism in the JOURNALISMJOURNALISM Nordic countries forces us to consider about all journalism everywhere.” BARBIE ZELIZER Raymond Williams Professor of Communication, inin thethe NordicNordic CountriesCountries Annenberg School for Communication, University of Pennsylvania NORDICOM University of Gothenburg Box 713, SE 405 30 Göteborg, Sweden Telephone +46 31 786 00 00 • Fax + 46 31 786 46 55 Nete Nørgaard Kristensen 4 7 E-mail [email protected] & Kristina Riegert (eds.) NORDICOM 5 7 5 www.nordicom.gu.se 9 7 Nørgaard Kristensen, Nete & Riegert, Kristina (2017). -
22450 St Nr 22 Møte 58-60
2744 10. mars – Dagsorden 2011 Møte torsdag den 10. mars 2011 kl. 10 Robert Eriksson og Laila Marie Reiertsen om fjerning av aldersgrensen på 26 år for dekning til hjelpemidler President: D a g Te r j e A n d e r s e n til trening og aktivisering for funksjonshemmede (Innst. 210 S (2010–2011), jf. Dokument 8:160 S D a g s o r d e n (nr. 59): (2009–2010)) 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer 6. Interpellasjon fra representanten Thor Erik Forsberg i Stortingets forretningsorden vedrørende registeret for til arbeidsministeren: stortingsrepresentantenes verv og økonomiske inter- «Renhold er grunnleggende for et godt folkehelse- esser og i Reglement om register for stortingsrepresen- arbeid. Både offentlig og privat sektor er storforbruke- tantenes verv og økonomiske interesser (registrering re av renholdstjenester og bidrar dermed til å fastsette av vararepresentanter) lønns- og arbeidsvilkår for bransjen. Arbeidstakere, ar- (Innst. 226 S (2010–2011)) beidsgivere og medier rapporterer om useriøsitet, un- 2. Interpellasjon fra representanten Susanne Bratli til derbetaling, svart arbeid og forhold som kan beskrives samferdselsministeren: som alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet. Gjennom ulike «I 2010 mistet 210 mennesker livet i trafikken i måter å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvar på, Norge. Det er det laveste tallet siden 1954. Det store anbudsprosesser som fokuserer ensidig på pris, og liten spørsmålet er hvordan vi kommer videre i arbeidet kontroll fra oppdragsgiver oppleves konkurransevrid- med å redusere antall drepte og skadde i trafikken i ning til fordel for de aktørene som ikke tar hensyn til en tråd med nullvisjonen. Midtdelere er et viktig tiltak på rimelig lønnsfastsetting, ryddige arbeidsforhold eller noen vegstrekninger, men jeg er opptatt av at vi må ha arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.