I Mo I Rana Side 14–15

Utgave 2 • 2012 For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag

Krever mye til likelønn Side 6-7 Veteran ser tilbake Side 34-36

Samling i Mo i Rana Side 14–15

www.ntl-magasinet.no nyhetsbildet

STRAM INN: Sentralbanksjef Øystein Olsen (i midten) gir Jens Stoltenberg (t.v.) og finansminister Sigbjørn Johnsen råd om å endre handlingsregelen. Ber om mindre oljepengebruk Sentralbanksjef Øystein Olsen manet til min- gen på fondet, vil vi tære på sparekapitalen. strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på dre bruk av oljepenger i sin årstale i februar. Skulle avkastningen bli faktisk 3 prosent, statsbudsjettet cirka 3 prosent av fondets Han mener dagens handlingsregel som sier innebærer dages 4-prosentregel for bruken verdi, ganske nære Olsens ønske. at 4 prosent av realavkastningen fra fondet, av oljepenger at vi i løpet av de neste 20 årene – Det bør derfor ikke være spesielt kre- over tid, kan brukes i de offentlige budsjetter, vil ha tappet nesten 1000 milliarder kroner vende å tilpasse bruken av oljepenger til en bør endres. Lavere avkastning på investe- av fondet, advarte han. lavere forventet avkastning. Venter vi, vil en ringene tilsier at vi må bruke mindre. Derfor mener Olsen at 3 prosent bør være senere nødvendig justering av politikken bli – Bruker vi mer enn den årlige avkastnin- normen for handlingsregelen. I 2011 var det langt mer smertefull, spår han.

2 | NTL-MAGASINET | 02-2012 x anpi nyhetsbildet /Sc 02•2012 arlsen K

: A nette : Det er veldig oto F greit å få mer nær- kontak med andre NTLere. Athene Rabliås Finbog, s. 14 aae g D u alha rlend D : E oto F

Pionér fyller 90 år Forbundsveteran Bjørn Rudaa fyller 90 år, og ser tilbake på et langt liv i NTL og fagbevegelsen. Han startet som såpegutt, via NTL og endte som byråsjef. Side 34–36 ltvik -E ge u H a : A nders : oto F

Sikrer spora våre Riksantikvaren fyller 100 år i år, og den aktive NTL-avdelingen med Tron Stranden og Elin Dalen liker at direktoratet er i vin- den som aldri før. Side 26–27

Innhold Åpner for lærlinger 5 Krever likelønnsløft 6 Tapte rettssak 10 Ansvarlig redaktør: Webmaster: Heidi Kvalø Engelund Kristian Brustad, Tlf: 23 06 22 78 Samles i Nordland 14 Forsidefoto: Anders Hauge-Eltvik epost: [email protected] lages av Stiftelsen LO Media Grafisk avdeling: Lars Langbo, Likestillingskjemperne 16 Adresseendring: Tlf: 23 06 15 55 Fagredaktør: produksjonssjef, Tlf: 23 06 15 28 epost: [email protected] Anne-Grete Lossius, tlf: 23 06 15 96, epost: [email protected] Tema: Spanskesyken 18 epost: [email protected] Besøksdresse: Møllergata 10, 0179 Oslo Annonser: Postadresse: Postboks 8964, Redaksjon: Anders Hauge-Eltvik, Norsk Militærteknisk Forlag v/Knut Berg. Intervjuet: Forhandleren 30 Youngstorget, 0028 Oslo Øystein Bråthen, May Berg, Morten Tlf: 22 41 60 41, faks: 22 41 60 11. Hansen og Yngvil Mortensen. epost: [email protected] Bjørn Rudaa runder 90 34 Telefon: 23 06 33 66, Telefaks: 23 06 22 71 Epost: [email protected] Layout: Ole Palmstrøm, Sheila Olsen Trykk: Aktietrykkeriet A/S Stopp for Manpower 37 Internett: www.lomedia.no og Thomas Løland. Kronikk: Målstyring 38

NTL-magasinet redigeres etter redaktørplakaten og pressens «Vær varsom plakat», og trykkes på svanemerket trykkeri. Formålsparagrafen vår finner du på www.ntl-magasinet.no Prøv vår leserquiz s. 44

02-2012 | NTL-MAGASINET | 3 forbundslederen

John Leirvaag [email protected]

Norsk Tjenestemannslag Sentralbord: 23 06 15 99 Telefaks: 23 06 15 55 E-post: [email protected] (Mailen blir videresendt til rette vedkommende) Internett: www.ntl.no

Administrasjonen Fem satsingsområder John Leirvaag, Tlf: 23 06 15 54 Leder: 1. nestleder: Anita K. Solhaug, Tlf: 23 06 15 80 NTLs Landsstyre har pekt ut verving og medlemspleie, medbestemmelse, likelønn, 2. nestleder: Fredrik Oftebro, Tlf: 23 06 15 93 pensjon og kampen mot ulovlige midlertidige tilsettinger som spesielle satsingsom- Hovedkasserer: Anita Busch, Tlf: 23 06 15 56 Kontorsjef: Trine E. Stabelfelt, Tlf: 23 06 15 98 råder for forbundet i år. Forværelse: Frank Otterstad, Tlf: 23 06 15 90 Vi er nå 49 588 medlemmer totalt. Det er avgjørende for NTL og LOs framtidige Forhandlings- og utredningsavdeling styrke og innflytelse i samfunnet at vi organiserer en stor andel av de ansatte. Vi er Lena Lyche, forværelse, Tlf: 23 06 15 44 garantisten for et samfunn med solidaritet, sterke arbeidstakerrettigheter og et høyt Gruppe Tilsettings- og personalsaker velferdsnivå. Derfor er verving og medlemspleie et prioritert område også i år. Dag Ratama, sekr., Tlf: 23 06 15 50 Siv Anita Hagen, sekr., Tlf: 23 06 24 51 Lisa Granlund, sekr., Tlf: 23 06 15 78 Organiseringen av offentlig forvaltning påvirker medbestemmelsen og innflytel- sen de ansatte og tillitsvalgte har i forhold til egen arbeidsplass. I mange virksomhe- Gruppe overenskomst Tor Erik Granum, sekr., Tlf: 23 06 15 32 ter svekkes medbestemmelsen som følge av omorganiseringer og uklare komman- Hilde Larsen, sekr., Tlf: 23 06 15 30 dolinjer. NTL får stadig meldinger fra tillitsvalgte om at de ofte trekkes inn etter at Tove Helvik, sekr., Tlf: 23 06 15 36 avgjørelsen egentlig er tatt. Derfor vil medbestemmelse og virksomhetsutvikling få Gruppe Stat spesiell fokus i 2012. Guro Vadstein, sekr., Tlf: 23 06 15 97 Vibecke S. Eriksen, sekr., Tlf: 23 06 15 43 Det er ikke akseptabelt at kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn manns- Thomas Sandvik, sekr., Tlf: 23 06 15 64 dominerte. NTL vil fjerne lønnsforskjeller Anne Henriksen, sekr., Tlf: 23 06 15 33 som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn, tra- Det er ikke Samfunns- og informasjonsavdelingen disjoner eller tilfeldigheter. Derfor vil vi Berit Asker, sekr., Tlf: 23 06 24 52 Dag Westhrin, sekr., Tlf: 23 06 15 57 fortsette den langsiktige likelønnssatsin- akseptabelt at kvin- Ragnar Bøe Elgsaas, sekr., Tlf: 23 06 15 45 gen i år. Tove Lise Granli, infoansvarlig, Tlf: 23 06 15 31 nedominerte yrker Hallvard Berge, inforådgiver, Tlf: 23 06 15 60 Mange av våre medlemmer i virksom- Organisasjonsavdelingen verdsettes lavere enn Rolf Herman Longnes, org. sekr., Tlf: 23 06 15 81 heter utenfor statsforvaltningen som har Reidun Aamland Andersen, sekr., Tlf: 23 06 15 91 ytelsespensjonsordninger opplever at Leif E. Helland, sekr., Tlf: 23 06 15 37 mannsdominerte. Ingerid Marie Utvik, sekr., Tlf: 23 06 15 42 arbeidsgiverne presser på for å få endret Kristin Fosse, forværelse, Tlf: 23 06 15 51 disse til innskuddspensjonsordninger. I tillegg er det fortsatt en del uløste spørsmål Kurs og opplæring knyttet til pensjonsordningen i SPK etter tariffoppgjøret i 2009. Forbundet har der- Britt Barlie, Tlf: 23 06 15 41 for nedsatt en intern kompetansegruppe som skal følge utviklingen på tjenestepen- Administrasjonsavdelingen sjonsområdet, og foreslå tiltak for å sikre våre medlemmer gode pensjonsvilkår også Arkiv/ekspedisjon i fremtiden. Berit Lyseng Longnes, avd. leder, Tlf: 23 06 15 48 Jo-Inge Henriksen, Tlf: 23 06 15 40

Regnskapsavdelingen For flertallet i det norske arbeidslivet er det en selvfølge at vi er fast ansatt. Vi har Sigrunn Pettersen, regnsk.fører, Tlf: 23 06 15 46 behov for tryggheten det gir. Det betyr at vi kan dra til banken og få boliglån. Det betyr Tove Hermansen, Tlf: 23 06 15 47 også en viss sikkerhet for at vi kan klare våre utgifter. Vi kan si vår mening på arbeids- Kontingentavdelingen plassen uten å risikere å stå uten kontrakt neste måned. NTL opplever dessverre også Mona Skjold, avd. leder, Tlf: 23 06 15 59 Aino Korbi, Tlf: 23 06 15 34 at arbeidsgiver bruker unntaksbestemmelsene som hjemler midler- Marie Rennemo, Tlf: 23 06 15 53 tidige tilsettinger, uten at det finnes reelt grunnlag. Derfor May Vangen, Tlf: 23 06 15 52 Anne Mette Kjos, Tlf: 23 06 15 38 er kampen mot ulovlige midlertidige tilsettinger en prio- Morten Evenrud, Tlf: 23 06 15 94 ritert oppgave for NTL i år. Hege Gustavsen, Tlf: 23 06 15 39 Sahdia Begum, Tlf: 23 06 24 46

4 | NTL-MAGASINET | 02-2012 Økt ledighet i løpet av året I løpet av året kommer arbeidsledigheten til å fremst den sterke befolkningsøkningen, sier øke med 5000 personer, viser nye beregninger arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. FOTO: EINAR FJELLVIK EINAR FOTO: fra NAV. Selv om etaten venter at sysselsettin- – Konkurransen om de ledige jobbene vil gen vil øke med 40 000, regner NAV med at det nok øke litt til neste år, også. Og når konkurran- vil være 5000 flere ledige enn ved årsskiftet, sen om jobbene øker, blir det enda viktigere å da det var 63 700 helt arbeidsløse. søke jobb aktivt. – Grunnen til at tallet på arbeidsløse ikke Han ber arbeidsledige til å ta kontakt med går ned, selv om flere er i arbeid, er først og NAV. (ANB) NTL åpner for lærlinger NTL tilbyr nå et helt nytt medlemskap for lærlinger, med fulle rettigheter til en lav pris.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst) [email protected]

NTLs landsstyre vedtok i februar å tilby et helt nytt medlemskap rettet inn mot lærlinger i statlige virksomheter. Studentmedlemskapet blir også utvidet til å gjelde i seks måneder etter endt utdanning, for deltidsjobbende, arbeidsledige og for dem i kortere engasjementer.

Viktig. Lærlingene betaler 250 kroner i halv- året, akkurat som studentene. Dette gir dem fullverdig medlemskap i NTL, med innboforsik- ring, rettigheter og plikter som ordinære medlemmer. Lærlingmedlemskapet varer så lenge lærlingkontrakten varer. MEDLEMSKAP: Lærlinger får nå tilbud om et eget medlemskap i NTL. ARKIVFOTO: HÅVARD SÆBØ Hovedkasserer Anita Busch har ledet utvalget som utformet det nye medlemskapet. Hun tror det vil bli godt mottatt. Et av de beste argumentene vi har for dette – Et av de beste argumentene vi har for dette medlemskapet, er at disse medlemmene får fulle medlemskapet, er at disse medlemmene får fulle rettigheter. Det er et poeng vi bør selge inn. Du får ikke bare rådgivning, men du får hjelp om rettigheter. Det er et poeng vi bør selge inn. noe skulle skje på arbeidsplassen din, sier hun. Hovedkasserer Anita Busch Fornøyde. Medlemmene i landsstyret er glade for at NTL nå får et eget lærlingmedlemskap. – En av konkurrentene tilbyr rådgivning på – Vi er inne i en tid med store utfordringer med Forsvaret har for eksempel 500 lærlinger, noe regionalt nivå. Men dette er et fullverdig fag- arbeidsledig ungdom i Europa. Jeg synes staten som gir leder Dag Agledal i NTL Forsvaret et foreningsmedlemskap, med fulle rettigheter, de forsømmer sine plikter som arbeidsgiver når nytt vervepotensial. er valgbare, har krav på oppfølging og krav på de ikke tilbyr flere lærlingplasser, sier Helland. – Med dette medlemskapet kan vi løfte ver- å delta i alt vi tilbyr, sier forbundssekretær Leif Terje Johan Eriksen fra NTL Sentralforvalt- vemålet, og kan si at målet er minimum halv- Helland. ningen støtter dette: parten av lærlingene, sier han. – Staten har alt for vage formuleringer om At konkurrerende forbund tilbyr gratis med- Flere. Flere i landsstyret tar også til orde for å lærlingplasser. Men vi som tillitsvalgte kan lemskap for lærlinger, mener landsstyre bør få staten til å ansette flere lærlinger. NAV ble presse på for dette i budsjettprosessene rundt møtes av argumentene om at medlemskapet i brukt som eksempel, der det bare skal være seks om i virksomhetene, sier han. NTL gir en helt annen støtte for lærlingene. lærlinger blant 15 000 ansatte.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 5 ssen u Har tiltakene klare asm Både Unio og YS har tiltakene klare når Aps kan bidra dersom den bestemmer seg for å hjel- finanspolitiske talsmann varsler hjelp til et pe under vårens hovedoppgjør. Unio-leder issel M. R : S moderat lønnsoppgjør. Anders Folkestad mener regjeringen kan bidra oto F – Hvis partene selv ønsker å bidra til et både med kompetanseutvikling og økt likelønn. ansvarlig lønnsoppgjør, så må også myndighe- YS-leder Tore Eugen Kvalheim foreslår akkurat tene stille opp, sier lederen av Stortingets de samme tiltakene. – Vi er ikke kommet langt finanskomité, Torgeir Micaelsen (Ap). nok når det gjelder likestilling, likelønn og kom- Unio og YS er klare på hvordan regjeringen petanseutvikling, sier Kvalheim. (ANB) Krever penger til likelønn NTL prioriterer likelønn i sine krav til årets tariffopp- gjør. Kjøpekrafta til de med lav og midlere lønn må økes, slår forbundet fast.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) [email protected]

Landsstyret i NTL vedtok i begynnelsen av februar sin tariffpolitiske uttalelse. Et sterkt krav er en prioritering av likelønn, og en stor avsetning til justeringsoppgjør i staten som en del av en langsiktig satsing på likelønn.

Krav. Som en del av likelønnssatsingen mener NTL at dette sikres best gjennom sentral lønns- dannelse, og forbundet vil forsvaret systemet med sentrale forhandlinger og generelle tillegg. De avviser også prøveprosjekter med ren lokal lønnsdannelse. NTL poengterer også at tilleggene bør gis som flate kronetillegg, for å motvirke økende lønnsforskjeller. Uttalelsen sier også at front- fagsmodellen ikke kan opprettholdes over tid hvis enkelte systematisk får lavere lønnsvekst enn frontfagene, når veksten for funksjonærer og ledere tas med. Av andre krav NTL kommer med, finnes for- svar for bruttopensjonsordningene, ferdigstil- TARIFF: NTL-leder John Leirvaag, (t.v.), LO Stat-leder Tone Rønoldtangen og LO-nestleder Tor-Arne Solbakken disk uterte tariffpolitikk på NTLs landsstyre. ling av etter- og videreutdanningsreformen og bedre studiefinansiering. – Slik jeg oppfatter det er det veldig bred Flere i landsstyret tok til ordre for at lønnstabel- i staten. Fra lønnstrinn 40 til 41 går man opp enighet om hovedlinjene i tariffpolitikken i NTL, len i staten har utviklet seg i feil retning, slik at med 4700 kroner, mens ett trinn opp fra 89 til sier leder John Leirvaag. et lønnstrinn høyt oppe er verdt veldig mye mer 90 gir nesten 60 000 kroner. Jeg tror det er på enn de lenger nede. Dette øker forskjellene, tide å se på behovet for endring av hele tabellen, Diskusjon. I debatten om uttalelsen ble det mener mange. sier Erling Broen fra NTL Skatt. diskutert om det var lurt å poengtere at de med – Hovedlønnstabellen og differansene som Han tok også, sammen med flere, til orde for lavere og midlere inntekter må få økt kjøpekraft. er i ferd med å oppstå kan true lønnssystemet å ta inn et avsnitt om boligpolitikk i uttalelsen,

6 | NTL-MAGASINET | 02-2012 ssen Voksne ønsker mer datahjelp u asm Et klart flertall av den norske befolkningen i jobbsammenheng. – Behovet der ute er stort. M. R M. ønsker å bli bedre på data og nett – og aller Rapporten viser hvor viktig arbeidslivet er FOTO: EVA LER NILSEN S issel helst i jobbsammenheng. I en undersøkelse fra som læringsarena for digital kompetanse, sier : oto Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepoli- Lene Katrin Guthu, seniorrådgiver i Vox, til F tikk, om digital kompetanse i den norske ANB. befolkningen, oppgir hele 62 prosent i alderen I fjor ble det delt ut i overkant av 90 millio- 18-67 år at de ønsker å styrke sin digitale kom- ner kroner til opplæring i lesing, skriving, reg- petanse. 48 prosent av disse sier de trenger det ning og data i norske virksomheter. (ANB)

Rører ikke pensjonen Hanne Bjurstrøm garanterer at regje- Krever penger til likelønn ringa ikke vil røre ved den offentlige veksten skal skje sentralt. Jeg kommer fra tjenestepensjonen. en arbeidsplass der det er ønske om et lokalt prøveprosjekt med ren lokal lønnsdannelse, Statsråd Hanne Bjurstrøm og vi har alt å vinne på å stå i mot det. (bildet) innledet på landssty- remøtet om den offentlige Trussel. LO Stat-leder Tone Rønoldtangen tjenestepensjonen. Hun gjen- støtter Høverstad i dette: tok at regjeringa hadde ønsket – I dét det kommet ett prøveprosjekt, så en annen løsning enn det for- er hele det statlige lønnssystemet ødelagt, handlingsresultatet ble, men fastslår hun. understreket at regjeringa lever godt med for- Hun poengterte i sin innledning at ube- liket. Hun avviser dermed antydninger om en kvemstilleggene er noe som bør heves. omkamp om pensjonsforliket. – De er sørgelig lave. Utfordringa med – Regjeringa mener fortsatt det ville vært å løfte dem, er at i staten er det menn som bedre om reglene i det offentlige var bedre til- jobber turnus. Dess mer de får i ubekvems passet alderspensjonen i folketrygden, men vi tillegg, jo større blir skjevheten mellom vil ikke ta noe initiativ til en omkamp. Vi er menn og kvinner, sier hun. selvsagt åpne for diskusjon om partene ønsker LOs nestleder Tor-Arne Solbakken inn- det, men ballen ligger hos partene, og vi vil ikke ledet også før tariffdebatten. Han sier at ta et nytt initiativ, sa hun. selv om Norge har klart seg veldig mye Fra NTLs landsstyre kom det flere innven- bedre enn så godt som alle land i Europa, dinger til blant annet vanskelighetene lavtlønte holder vi fremdeles pusten fordi vi ikke vet og deltidsarbeidende har med å oppnå en god hvor hardt krisa kan slå innover Norge på pensjon. lengre sikt. Han bekrefter at heving av de – Mange kvinner med deltid og lav lønn får som tjener minst blir viktig: ikke lov til å gå av når de vil fordi de har for lav – For mange forbund er det viktigste med pensjonsformue. Med så store levealdersfor- hele oppgjøret å løfte de lavest lønte. Garan- skjeller som vi har, må noen betale pensjonen tiordningene for dette kan bare forbedres, til de som lever lengst. Og det er de som lever og arbeidsgiverne vet at vi streiker for dette. kortest, sier Gudrun Høverstad i NTL NVE. Det er heller ikke problem å mobilisere Forbundssekretær Dag Westhrin følger opp. medlemsmassen på dét, sier han. – Det å gå av med pensjon tidlig handler om For å oppnå likere lønn mellom kjønnene, arbeidsvilkår og er et klassespørsmål. Jeg synes begynner Solbakken å lure på om man har det er underlig at en representant fra Arbeider- TARIFF: NTL-leder John Leirvaag, (t.v.), LO Stat-leder Tone Rønoldtangen og LO-nestleder Tor-Arne Solbakken disk uterte tariffpolitikk på NTLs landsstyre. oppnådd det man kan i tariffpolitikken: partiet ikke tenker mer rundt de klassemessige – Det er en del strukturelle ting som gjør konsekvensene et pensjonssystem har, sier han. at kvinner tjener mindre enn menn. I time- Bjurstrøm parerer med at det på langt nær men denne ble vedtatt å sende videre til For- lønn tjener mennene 15 prosent mer, men er pensjonssystemet som er hovedproblemet. bundsstyret for oppfølging. på inntekta er forskjellen 35 prosent. Det – Det er en sosial forskjell mellom de som Gudrun Høverstad fra NTL NVE støtter kommer av to faktorer, at kvinner jobber lever lenge og kort. Men det er ikke ett svar på Broen: mer deltid og at overtida tas ut av menn. Jeg det. Utfordringene skriver seg fra samfunns- – Den økende forskjellen mellom lønnstrin- syns vi skulle hatt et større fokus på ele- strukturene generelt, og det er litt rart å bruke nene er et stadig større problem. Jeg er også glad menta som lager den forskjellen på 35 pro- dem som argument for et pensjonssystem jeg for at det understrekes at størstedelen av lønns- sent, sier han. mener ikke er morgendagens modell, sier hun.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 7 OM C . Nettverk er viktigst RBO X Vårt eget personlige nettverk er viktigst når vi Undersøkelsen viser også at menn er flinke- OLO U jakter ny jobb. Til tross for at vi i økende grad re til å utnytte nettverk til dette formålet enn

FOTO: C benytter oss av nye mediekanaler for å søke kvinner. jobb, er det fremdeles vårt eget nettverk av – Vi vet at troverdighet og kjennskap er vik- kontakter som er den viktigste kanalen for tige elementer når vi skal søke ny jobb, og det er jobbsøking, viser en ny undersøkelse. noe både arbeidsgiver og arbeidstaker er opp- Ifølge undersøkelsen benytter nesten hver tatt av, sier Kristian Fæste i Xtra personell, som femte av oss egne nettverk når vi søker ny jobb. bestilte undersøkelsen. (ANB) Frykter økte lønnsf orskjeller

Kjøpekraften skal sikres ved FORSKJELLER: LO-leder Roar Flåthen advarte mot økende forskjeller på LOs årets lønnsoppgjør, men LO representantskapsmøte i slutten av februar. er bekymret for at mer todelt økonomi vil gjøre det vanskelig å holde lønnsforskjel- lene i sjakk.

~~ EINAR FJELLVIK (tekst) [email protected]

~~ MORTEN HANSEN (tekst) [email protected]

~~ MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL (foto) [email protected]

– Samordning blir helt avgjørende. Hvis det nå blir fullstendig bonanza i de sektorene som går bra, så vil det føre til økte lønnsforskjeller i Norge. Og det ønsker vi jo ikke, sa LO-leder Roar Flåthen i sin innledning på representantskaps- møtet til LO. – Offentlig sektor og de deler av privat sektor Dystert bakteppe. Både i Flåthens innledning LOs krav som er skjermet mot konkurranse fra utlandet og i LOs tariffpolitiske uttalelse blir det malt et går som normalt. ~~ Sikring av kjøpekraften for alle mer enn vanlig dystert bakteppe for årets lønns- – De delene av næringslivet som er innret- ~~ En kombinasjon av egne sentrale til- oppgjør. tet mot olje- og gassektoren opplever «all time legg, bedring av minstelønnssatser og Gjeldskrisa i Europa kan utvikle seg til en ny high» og bedre framtidsutsikter enn på lenge. garantiordninger som fremmer like- finanskrise, og den kan ramme Norge like hardt – Andre deler av konkurranseutsatt sektor lønn og motvirker lavlønn som i 2008-2009, advares det. Men selv uten som treforedling, aluminiumsproduksjon og ~~ Strukturelle tiltak for likelønn, herunder ei ny finanskrise er LO-ledelsen bekymret for turisme, sliter med sviktende etterspørsel fra tiltak som fremmer grunnbemanning, utviklingen i norsk økonomi: utlandet. heltid og kompetanseheving, seriøsitet «Vi kan stå foran en skarp todeling av øko- og lønnsevne i utsatte bransjer nomien som både kan svekke sysselsettings- Frontfaget. – Jeg er redd dette bare kommer til ~~ Prioritering av kvinnedominerte grup- situasjonen, men også komplisere en helhetlig å forsterke seg ut over i året, sa Flåthen og viste per innenfor sentralt avtalte rammer i lønnsdannelse», heter det i uttalelsen. til stadige bekymringsmeldinger fra forbund og offentlig sektor tillitsvalgte. ~~ Prioritering av likelønn i relevante Tredelt økonomi. I sin innledning utdypet LO- I denne situasjonen mener LO-lederen den bransjer i privat sektor leder Roar Flåthen dette med å tegne et bilde av såkalte frontfagmodellen, der eksportindustrien en tredelt økonomi: legger malen for de øvrige lønnsoppgjørene, er

8 | NTL-MAGASINET | 02-2012 OM C ssen . Spår nytt parti på Stortinget u RBO X asm Valgforsker Frank Aarebrot ber resten av par- Trøndelag og Oslo. M. R M. OLO U tiene om å se opp for Miljøpartiet De Grønne. – Herfra er det relativt lett å bli valgt inn til S issel : : – Valgresultatet i kommunevalget ga Miljø- Stortinget. Fireprosentregelen gjelder jo ikke FOTO: C oto partiet De Grønne (MDG) talerstoler i en rekke fylkesmandater, legger Aarebrot til. F viktige byer og fylker, sier valgforsker Frank Aarebrot mener SV og Venstre rett og slett Aarebrot til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). har kastet kortene, sammenlignet med MDG. Han minner om at partiet nå er representert Han mener de da kan kapre velgerne som først i valgkretser som Rogaland, Hordaland, Sør- og fremst er opptatt av miljø. (ANB)

Minneord

Frykter økte lønnsf orskjeller Tore Annaniassen

Tidligere forbundssekretær i NTL Tore Annaniassen døde 20. januar 2012 etter kort tids sykdom. Han ble 69 år. Tore hadde meget bred og allsidig erfaring både som tillitsvalgt og som befal og sivilist i Forsvaret. Tore gjennom- førte befalskole i 1962, senere studier i økonomi og Luftforsvarets stabsko- le. Dette i tillegg til fagbevegelsens høyeste skolering. Hans første tillitsverv i fagbevegelsen var i 1964, da han ble sekretær i Heimevernsbefalets landsforbund. Her ble han leder av lokalavdelingen og hovedtillitsvalgt for Luftforsvarets befalsforbund ved Luftforsvarets sam- bands- og radarskole ved Lutvann i Oslo. Senere i verv som sekretær, kasserer, styremedlem og nestleder i NTL Forsvarets avdeling i Oslo. Han var tillitsvalgt som sekre- tær ved NTL Forsvarets sekretariat i åtte år fram til august 1997, da han ble valgt som forbundssekretær i NTL. Han var forbundssekretær ved forbundskontoret i seks år, før han gikk av med pensjon i 2003. Tore var en dyktig og engasjert tillitsvalgt som aldri mistet troen på fagbevegelsens verdier. Hans sterke rett- ferdighetssans og brede kunnskap var en god ballast. Tore tok ansvar for et bredt spekter oppgaver ved NTLs for- viktigere enn noensinne. Han minnet – Det er et godt utgangspunkt for bundskontor, hvor han bisto medlemmer i tunge perso- også om at det kriserammede Europa oss. Vi kan være mer treffsikre i nalsaker eller kjempet for gode kollektive rettigheter i er vårt viktigste marked. tariffoppgjøret, sier Leirvaag. forhandlinger med arbeidsgivere. – Vår velferd er basert på at vi Krav som er i tråd med det NTL Også som pensjonist var Tore engasjert i fagbevegelsen, får solgt våre produkter til dette ønsker, og et lavt overheng, gjør at da i NTL Forsvaret Vikens Pensjonistutvalg. markedet. Det gjør det utfordrende Leirvåg tror det skal være mulig å Kollegaer som arbeidet sammen med Tore på forbunds- å gjennomføre et lønnsoppgjør, sa krympe lønnsforskjellene noe. For kontoret, vil huske Tore som en omgjengelig og kunnskaps- Flåthen. industrien har et overheng – den rik kollega som alltid stilte opp og delte sin kunnskap med allerede sikrede årslønnsveksten andre. Enig med NTL. NTL krevde i sin – som er mellom et halvt og tre-kvart Norsk Tjenestemannslag lyser fred tariffpolitiske uttalelse fortsatt sat- prosent mer enn staten. Dermed har over Tore Annaniassens minne. sing på likelønn. Nå har de LOs repre- de statsansatte litt mer å rutte med sentantskap i ryggen når kravet når kroner og ører skal fordeles. fremmes i årets tariffoppgjør. Fire – Det gir oss et større handlings- John Leirvaag, Dag Agledal, av fem krav går på lav- og likelønn. rom til å gjøre noe med for eksempel forbundsleder i NTL leder i NTL Forsvaret Det er en prioritering leder i likelønn. Så får vi håpe at oppgjøret Norsk Tjenestemannslag (NTL), John i NHO-området blir så bra at kjøpe- Leirvaag, er fornøyd med. kraften sikres der, sier Leirvaag.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 9 ngelo Slår alarm om miljøgifter A Myndighetenes innsats i kampen mot miljøgif- sier Alvhild Hedstein, direktør i stiftelsen Mil- ter er skuffende, mener miljøstiftelse. Miljøgif- jømerking. Miljøgiftsutvalget overleverte i FOTO: E rlend FOTO: ter forblir lenge i kretsløpet, hoper seg opp i november 2010 rapporten «Et Norge uten mil- kroppen til dyr og mennesker og har alvorlige jøgifter» til miljøministeren. Hedstein synes langtidsvirkninger for mennesker. lite er blitt gjort etter det. – Skal vi klare å kutte bruken av miljøgifter, – Mye tyder på at miljøgiftsutvalgets rap- må miljøvernminister Erik Solheim følge opp port havnet rett i en skuff i Miljøverndeparte- anbefalingene Miljøgiftsutvalget kom med, mentet, mener Hedstein. (ANB) NTL tapte kurs-sak mot Spekter NTL-medlemmer ved Norsk Tipping ble i 2010 nektet permisjon med lønn for å delta på kurs. Saken endte i Arbeidsretten, med nederlag for LO Stat og NTL.

~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) [email protected]

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (foto) [email protected]

Norsk Tipping og Spekter mener kursets innhold ikke gir fri med lønn, samt at det ble arrangert av den lokale foreningen. Norsk Tippings mener dermed at kurset ikke utløser retten til fri med lønn. I Arbeidsretten er det rett på sak. LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad starter ballet. Han forklarer grundig hvorfor de ansatte som deltok på kurs har krav på lønn, etter LO Stat og NTL sitt syn. DISKUTERER: LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad (t.v.), LO Stat-sekretær Lise Olsen, nestleder i LO Stat, Eivind Gran (bakerst t.h.) og NTL-leder John Leirvaag diskuterer Kambestad sier at Spekter legger til grunn saken i en kort pause. at det kun er ansatte som skal velges som tillitsvalgte som kan få fri med lønn. kurset var også pensjonsreformen, noe retten – I LO har vi demokrati. Vi kan ikke vite på den gang mente var et organisasjonsfagig kurs. Vi kan ikke vite på forhånd hvem som blir valgt inn i tillitsverv, sier Kursinnholdet ble underveis i rettsforhand- Kambestad ironisk, til lav humring bak i salen. lingene dempet ned fra Spekters side. forhånd hvem som blir I Hovedavtalen står det også presisert at Organisasjonsfaglig. Om pensjonsreformen, ansatte og tillitsvalgte kan få fri om dette ikke valgt inn i tillitsverv. som var hovedtemaet på kurset, skulle anses å går utover driften. I tilfellet på Norsk Tipping LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad være et såkalt organisasjonsfaglig kurs eller fikk alle de om lag 30 permisjon, men de som ikke, var også et tvistespørsmål. Hovedavtalen ikke hadde tillitsverv ble trukket i lønn. skal utdannes til tillitsverv. Ikke generell kur- i Spekter krever at kurs skal være organisa- sing av medlemmer, framholder han. sjonsfaglige for å få fri med lønn. Få tillitsvalgte. Spekters advokat, Tarjei Thor- Thorkildsen sier også at Paragraf 26 i Hoved- Kambestad viser til en dom fra 2009, der kildsen, mener det er problematisk at kun fem avtalen, med overskriften «Tjenestefri for Transportarbeiderforbundet var oppe i en til- av de tretti var tillitsvalgte. – Det er kun til- ansatte», betyr ansatte på opplæring for å bli svarende sak, og fikk medhold. Innholdet i dette litsvalgte som har krav på lønn, og ansatte som tillitsvalgte.

10 | NTL-MAGASINET | 02-2012 ssen 40 åring amok med brekkjern u asm

Den dramatiske episoden på NAV-kontoret i Leder for NAV-kontoret i Lillestrøm, Jan-Henrik HRISTIANSEN M. R M.

Lillestrøm skjedde i starten av februar. Karlsen, forteller at ingen ble fysisk skadet i RØY C U S issel – Vi ble oppringt av en av de ansatte på NAV, episoden. Han forteller at de ansatte ved konto- : oto situasjonen var dramatisk, men raskt under ret er kurset i å håndtere slike situasjoner. F FOTO: LISA T kontroll da vi var der, sier operasjonsleder – Jeg kjenner ikke hele bakgrunnen, men Øyvind Strømsborg i Romerike politidistrikt, til han hadde et brekkjern og begynte å gå løs på rb.no. Politiet pågrep 40-åringen fra Skedsmo noen ruter og en vegg inne på kontoret, sier kun få minutter etter oppringingen. Karlsen. (ANB) NTL tapte kurs-sak mot Spekter avholdt av forbundet sentralt, mens kurs som Tjenestefri for ansatte omhandler mer lokale forhold er det de lokale leddene som tar seg av. Altså en slags desen- Paragraf 26. Tjenestefri for ansatte tralisering. Han legger til at i Spekter-området Ansatte skal ikke uten tvingende grunn har NTL 42 ulike avtaler. nektes tjenestefri når de skal delta i: Også LO Stats nestleder, Eivind Gran, sto på a) forhandlinger i Spekter vitnelista. Han var sentral da Hovedavtalen b) kurs for tillitsvalgte/organisasjonsfag- mellom Spekter og LO Stat ble innført i 1995. lige kurs som arrangeres av vedkom- – At ordet «ansatte» i paragraf 26 i Hoved- mende forbund/forening (LO Stat og avtalen skulle tolkes som noe annet, var ikke Spekter er enige om at forening i dette noe tema, sier han. tilfellet er det samme som forbund. Red. Gran påpeker også at Spekter har et helt anmerkning), hovedorganisasjon og annet avtaleopplegg enn alle andre. opplysningsorganisasjon, – Er det en part som burde skjønt viktigheten c) faglige delegasjoner, eller av skreddersøm, er det nettopp Spekter, sier en d) nyttes som foreleser/kursleder i organi- lett irritert nestleder. sasjonens kurs for tillitsvalgte e) representantskapsmøter Fikk medhold. Arbeidsretten ga Spekter medhold i at dette var å anse som et lokalt kurs, og dermed ikke berettiget til permisjon med lønn. LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad fram- – LO Stat vil nå utarbeide forslag til hvordan holder at kurset som ble avholdt av NTL-foren- forbundenes kursvirksomhet bør legges opp for ingen ved Norsk Tipping kvalifiserer til fri med å tilfredsstille reglene i Hovedavtalen i Spekter. lønn, og krever at lønnen blir etterbetalt til Det er også en rekke uavklarte uenigheter rundt medlemmene. disse bestemmelsene, så jeg vil ikke se bort fra – NTL innvilger og godkjenner kurs. Kurs- at det blir nye runder i retten, sier sekretær i LO DISKUTERER: LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad (t.v.), LO Stat-sekretær Lise Olsen, nestleder i LO Stat, Eivind Gran (bakerst t.h.) og NTL-leder John Leirvaag diskuterer virksomhet gis retningslinjer fra sentralt hold. Stat, Lise Olsen. saken i en kort pause. NTL har styring med kursvirksomheten faglig sett, sier Kambestad. Overrasket. – Jeg er svært overrasket over – Ordet ansatte er kun kosmetisk. Det har aldri Spekters advokat er derimot av en annen dommen. Vi har fulgt samme praksis for for- været ment som annet enn at dette skal være oppfatning. Han sier at dette kurset ikke oppfyl- bundets lokale kursvirksomhet i godt over 25 tillitsvalgtopplæring, sier han. ler kravene til å være et sentralt kurs. år. At dette ikke skal telle når en Hovedavtale- Thorkildsen påpeker også at temaet pensjon bestemmelse som ble inngått i 1995 skal fortol- er ren medlemspleie, som ikke kan gå på arbeids- Aldri noe tema. Sekretær i LO Stat og tidligere kes, kunne jeg ikke drømme om, sier NTL-leder givers regning. mangeårig NTL-sekretær, Lise Olsen, forteller John Leirvaag. at hun har forelest ved uttallige kurs. Det har Han legger til at arbeidsgiveren ved Norsk Krever etterbetaling. Det som til sist ble det aldri vært snakk om at kursdeltakerne skulle Tipping ikke har nevnt at dette har vært noe store, og avgjørende punktet i saken, var om trekkes i lønn. problem før i 2010. kurset skulle ses på som et lokalt kurs eller som – NTL har hatt denne formen for kurs helt – Nå er det bare å brette opp armene og endre et sentralt kurs. Både LO Stat og Spekter er enige siden Hovedavtalen mellom Spekter og LO Stat måten vi arrangerer våre lokale kurs i Spekter- om at «forening» i Hovedavtalen er å anse som ble opprettet i 1995, sier Olsen. området på, slik at de er i tråd med arbeidsret- forbund, og at det kun er forbundsvise kurs som Forbundsleder John Leirvaag forklarer at tens fortolkning, sier Leirvaag. kvalifiserer til permisjon med lønn. kurs som er virksomhetsoverskridende blir

02-2012 | NTL-MAGASINET | 11 Mange unge vil jobbe med olje Fire av ti ungdommer kan tenke seg en jobb i olje – At fire av ti unge kan tenke seg å jobbe i olje- og gassindustrien. Det viser en fersk undersø- og gassindustrien, gir grunn til optimisme. FOTO: TORGNY HASÅS TORGNY FOTO: kelse utført for Oljeindustriens landsforening. Med flere funn den siste tiden har nok ung- Det er åtte prosentpoeng opp fra en tilsvarende dommen fått øynene opp for at det vil være undersøkelse ett år tidligere. 55 prosent av gut- spennende og viktige oppgaver i norsk olje- tene svarer ja på spørsmålet, mens det bare er og gassnæring i mange tiår fremover, sier 23 prosent av jentene som ser til norsk sokkel administrerende direktør Gro Brækken i når de skal gjøre sine yrkesvalg. OLF. (ANB) Ønsker samling velkommen Ansatte i regjeringskvartalet er fornøyde med at de fortsatt skal være i sentrum, men krever god sikring.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst) [email protected]

I slutten av januar fastslo statsråd Rigmor Aasrud at det framtidige regjeringskvartalet skal ligge samlet i Oslo sentrum. Om høyblok- ka skal rives eller bestå blir ikke bestemt før i 2013. NTL-foreningene NTL-magasinet har snakket med uttrykker tilfredshet med at de skal være samlet.

Samling. – Det som blir viktig for oss er at vi igjen blir samlet i sentrum. Nå ligger vi som satellitter rundt om i Oslo by, noe som gjør at alt tar lengre tid og at det blir mindre motiverende å jobbe, sier leder Arnt Even Hustad i NTL Justis- og politidepartementet. Departementet ble hardt rammet av bom- beangrepet, og Hustad forteller at det er delte meninger mellom medlemmene om høyblokka bør rives eller skal få stå. Det overordnede er likevel at byggene blir sikret godt nok. – Det viktigste er at det nye regjeringskvartalet blir sikra, og sikra på en måte som gjør at vi kan bevare måten vi jobber på, som departe- FRAMTID: Leder Arnt Even Hustad i NTL Justis- og politidepartementet mener det er riktig å samle departemente ne i et regjeringskvartal i sentrum. Her er han fotografert ment som tjener folket. Vi skal ikke trekke oss foran høyblokka i 2007. ARKIVFOTO: ANNE-GRETE LOSSIUS inn i en festning, det skal være enkelt å si «hei» til Jens Stoltenberg eller Kristin Halvorsen, poengterer Hustad. tere å satse på utvikling av de ansatte man kvartal, forteller styremedlem Øystein Jørgen- Han synes også fortsatt lokalisering i sen- allerede har, sier han. sen i NTL NHD. trum har en fordel ved at det setter visse fysiske – Jeg tror de aller aller fleste er ve ldig posi- begrensninger på hvor stort et regjeringskvar- Involvering. Også i Nærings- og handelsde- tive til at det blir samla, både av sikkerhetsgrun- tal kan bli. partementet (NHD) er NTLerne delt i synet på ner og andre grunner, sier han. – Det begrenser hvor mange ansatte det kan om høyblokka bør rives eller ikke. Men de er Akkurat nå er de mest opptatt av de nye være i regjeringskvartalet, og det gjør det let- fornøyde med at det blir et samlet regjerings- «permanente midlertidige» lokalene de skal

12 | NTL-MAGASINET | 02-2012 ssen Skal forske på Norden u asm Den nordiske samfunnsmodellen settes nå Samarbeidskomiteen for LO-fagbevegelsen og M. R M. under lupen i en ny studie. de sosialdemokratiske partiene i Norden S issel : :

– Vi er bedt om å gjøre en skikkelig vareopp- (Samak) har engasjert forskningsstiftelsen Fafo FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN oto telling. Vi skal finne bærebjelkene, analysere til å utføre en forskningsbasert studie av den F utviklingstrekkene og skissere utfordringene. nordiske samfunnsmodellens kjennetegn og Så blir det opp til fagbevegelsen og de sosialde- framtidige bærekraft fram til 2030. Sluttrap- mokratiske partiene å finne de politiske svare- porten kommer i 2014, men de første delrappor- ne, sier Fafo-leder Jon M. Hippe. tene kommer allerede til nyttår. (ANB)

Bestemmer seg først i 2013 Ønsker samling velkommen Statsråd Rigmor Aasrud fastslår at det er mange hensyn som skal tas Vi skal ikke trekke før regjeringskvartalets framtid oss inn i en festning, avgjøres.

~~ MORTEN HANSEN (tekst) det skal være enkelt [email protected]

å si «hei» til Jens Nå legges det opp til en bred og folkelig prosess. Stoltenberg eller – Vi ønsker å høre hva folk mener før regjeringen tar en endelig avgjørelse om

Kristin Halvorsen. å beholde eksisterende bygninger eller bygge på nytt, sier administrasjonsminis- Arnt Even Hustad ter Rigmor Aasrud. Undersøkelser som er gjort av byg- ulemper med for høy sikkerhet. Særlig innad i ningsmassen viser at de strukturelle ska- bygget kan det ha noen ulemper. Men sikring dene på høyblokka ikke er så store at riving av byggene utvendig tror jeg folk er opptatt av. er nødvendig. Samtidig viste en tilstands- Det viktige framover er å bli involvert i proses- rapport som ble utført før 22. juli at høy- sen, sier han. blokka ikke tilfredsstiller dagens krav til universell utforming, sikkerhet og energi- Sikkerhet. Også Johannes Groseth, leder i NTL bruk. Byggtekniske forbedringer for å bøte Departementenes Servicesenter (DSS), er for- på manglende vil utløse store arealtap, og nøyd med at regjeringskvartalet blir samlet. fjerne mange kontorer. – Det er en positiv nyhet, for et samlet regje- Det er ikke bare byggtekniske vurde- ringskvartal gir best arbeidsforhold for våre ringer som spiller inn når avgjørelsen skal ansatte. Slik det er nå er det ganske uholdbart, tas. Regjeringskvartalet inneholder arki- sier han. tektur og kunst som er av stor kulturhis- Vakt-, post- og renholdstjenestene har det torisk betydning. I tillegg vil avgjørelsene meget krevende med departementene spredt som blir tatt få følger for innbyggere og utover Oslo. næringsliv i Oslo. – Det er en ganske strevsom affære å holde – I de nærmeste månedene må vi veie hjula i gang. Derfor er det positivt med samling, de ulike argumentene mot hverandre, dette FRAMTID: Leder Arnt Even Hustad i NTL Justis- og politidepartementet mener det er riktig å samle departemente ne i et regjeringskvartal i sentrum. Her er han fotografert men organisasjonene må få være med i proses- er ingen enkel avgjørelse og heller ikke en foran høyblokka i 2007. ARKIVFOTO: ANNE-GRETE LOSSIUS sen på hvordan dette skal legges til rette, sier prosess det må tas lett på, sier Aasrud. han. Sikkerhetsspørsmålet blir viktig, mener han flytte til i løpet av våren. De regner med å bli der og understreker at anbefalinger som kommer Det er ikke i rundt fem år, før de kan flytte tilbake til regje- må tas til følge, samt at vernetjenesten invol- ringskvartalet. Jørgensen forteller om en balan- veres. Blant medlemmene i DSS er det ingen bare byggtekniske sert holdning til sikkerhetsnivået i det nye entydig holdning til høyblokkas framtid. regjeringskvartalet. – I vurderingen må de samme hensynene vurderinger som – Jeg tror alle vil ha god sikkerhet der, men tas med, at det skal være et moderne og sikkert man oppdager fort at det fører med seg noen arbeidsmiljø, sier han. spiller inn.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 13 ssen u Rekord for boligbyggelag asm Boligbyggelagene fikk 30.000 nye medlemmer 840.000 nordmenn er nå medlemmer i bolig- i fjor. Svært mange av dem er under 30 år. byggelag. Han er særlig tilfreds med at det er issel M. R : S – Nettoøkningen er på rundt 3,5 prosent og svært mange unge blant de nye medlemmene. oto F er blant de høyeste vi har hatt, sier direktør – Noe av tilveksten skyldes at Norge er inne Thor Eek i Norske Boligbyggelags Landsfor- i en bølge med flere i aldersgruppen 20 til 30 bund, NBBL. år. Men de høye boligprisene øker også interes- – Vi har fått like mange nye medlemmer sen for medlemskap i boligbyggelagene, sier som det bor mennesker i Moss, og mer enn Thor Eek. (ANB) Finner sammen på tvers NTL-avdelingene i Mo i Rana knyttes sammen av prøve- prosjektet som skal styrke båndene på tvers. Medlem- mene har sans for initiativet.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) [email protected]

I fjor sommer startet NTLs prøveprosjekt i Nord- land som har målsetningen om å skape mer kontakt på tvers av foreningene i forbundet. Marius Helgå ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er prosjektleder.

Samling. Mo i Rana har mange, store statlige arbeidsplasser, noe som igjen gjør at det finnes mange NTLere her. I februar var alle invitert til en konferanse arrangert som en del av prosjektet til NTL. Hele 75 NTLere møtte fra en rekke foreninger; NAV, Nasjonale biblioteker, Statens innkrevingssentral, NRK Lisensavde- lingen, Høgskolen i Nesna, Helseøkonomifor- valtningen og LO i Rana. NTLerne synes det er en veldig god tanke å få til mer kontakt på tvers av foreningene. – Det er en kjempegod idé, det er på høy tid å få til noe slikt, istemmer Liv Leonhardsen (NTL NAV), Athene Rabliås Finbog (NRK Lisensav- PÅ RIKTIG VEI: Athene Rabliås Finbog (f.v.), Liv Leonhardsen, Kai-Arne Pedersen, Morrakote Suriya og Marius Helg å har stor tro på samarbeid lokalt mellom NTL-foreningene. delinga), Kai-Arne Pedersen (NTL Statens innkrevingssentral) og Morrakote Suriya (NTL Nasjonale biblioteker). når vi får bånd til flere arbeidsplasser der NTL rundt om i hele Nordland, og har tenkt å arran- De har stor tro på utbytte av å bli bedre kjent. er representert, sier hun. gere flere møter og konferanser utover våren. – Det er veldig greit å få litt mer nærkontakt Han har sett at det har vært et behov for å få til med andre NTLere, men også fagbevegelsen Forlenget. Prosjektet i Nordland skulle egent- mer kontakt på tvers av foreningsgrensene. generelt, mener Rabliås Finbog. lig bare vare et halvt år, men har senere blitt – Jeg ser at de tillitsvalgte har en veldig pressa Suriya tror det vil styrke NTL. forlenget til sommeren 2012. Marius Helgå sier hverdag, og det er vanskelig for dem å få tid til å – Jeg har tidligere vært på kurs og konferan- det er et spennende arbeid som han tror vil ta initiativ til felles arrangementer. Jeg håper vi ser arrangert av LO, og møter NTLere igjen her. komme NTL til nytte. etter hvert kan få til et system slik at det blir Det skaper et godt nettverk, og vi blir sterkere Han har vært i kontakt med tillitsvalgte enklere å ha kontakt på tvers, sier han.

14 | NTL-MAGASINET | 02-2012 ssen Skylder snart 36 milliarder u asm Stadig flere nordmenn makter ikke å betale ninger fortsetter i 2012 og vi forventer at mile- M. R M. regningene sine. Antall rettslige inkassokrav pælen på én million anmerkninger passeres i S issel FOTO: ERLEND ANGELO ERLEND FOTO: runder millionen i 2012. Om veksten fortsetter løpet av året. Siden 2009 har veksten vært : oto i samme takt som i fjor, vil nordmenn passere hele 66 prosent, sier Tina S. Rellsve, salgsdi- F én million betalingsanmerkninger i løpet av rektør i Experian. året, noe som tilsvarer 36 milliarder kroner. Antall betalingsanmerkninger steg 7,5 pro- Det viser en analyse gjennomført av selskapet sent i 2011, mens veksten altså har vært på 66 Experian. – Veksten i antall betalingsanmerk- prosent siden 2009. (ANB) Finner sammen på tvers Det er veldig greit å få litt mer Ebba Wergeland og Roar Eilertsen nærkontakt med Mo-veteraner andre NTLere, men også fagbevegelsen innledet Innlederne på konferansen i Mo i Rana generelt.Athene Rabliås Finbog. manglet ikke lokalkunnskap.

Arbeidsmedisin-eksperten Ebba Wergeland og daglig leder Roar Eilertsen i DeFacto innledet for NTLerne i Mo i Rana. Begge har bodd i Mo foreninger, sier han. i Rana tidligere i livet, og fikk god respons på Strukturene i flere av etatene er imid- sine innledninger. lertid noe som gjør arbeidet mer komplisert. Wergeland snakket om arbeidsmiljøutfor- – Det enkleste er de som er én virksom- dringer i offentlig sektor, verneombudsrollen het, plassert på ett sted. Men i store etater og HMS-systemet. Det siste er hun skeptisk til. som er inndelt i regioner, som NTL NAV – HMS er et system for ledelsen, der mye Nordland eller NTL Skatt Nord, blir det store bestemmes sentralt. En følge av det kan være områder å dekke for de tillitsvalgte, noe som at de som sitter ute føler at alt er forhåndsbe- gjør det vanskeligere å holde tett kontakt stemt. Jeg er nervøs for at HMS-systemet skal med det som skjer på NTL-nivå, sier han. pasifisere verneombudet, blant annet fordi Han mener de store foreningene kan gi avvikssystemet undergraver ordningen der veldig gode ringvirkninger: verneombudet kan ta opp ethvert spørsmål – Får vi med de større enhetene i et godt direkte med ledelsen, sier hun. samarbeid, vil det gi god effekt for de min- Eilertsen snakket om fagbevegelsens betyd- dre virksomhetene. For selv om vi er ulike ning i Norge, og sammenlignet med situasjonen etater, finnes det mange spørsmål vi har ellers i verden. Han mener tysk fagbevegelses felles, som pensjon, lønn og en rekke andre fall etter EU-utvidelsen er en viktig årsak til PÅ RIKTIG VEI: Athene Rabliås Finbog (f.v.), Liv Leonhardsen, Kai-Arne Pedersen, Morrakote Suriya og Marius Helg å har stor tro på samarbeid lokalt mellom NTL-foreningene. samfunnsspørsmål, sier han. krisa i Europa. – Hva har svekkelsen av tysk fagbevegelse Flere. Landsmøtet i 2011 bestemte at det betydd? At det er 5 millioner tyskere som jobber Han ser ikke bort i fra at et stedsutvalg, lik det skal opprettes to-tre av prøveprosjektene for mindre enn 7 euro i timen. Med den elendige man for eksempel har i Oslo, kan være et bra som Nordland er først ute med. Formålet lønnsutviklinga i Tyskland har kapitalen hopa alternativ i Nordland. er å gjøre NTL mer synlig og attraktivt seg opp, og resultatet var at tyske banker lånte lokalt. Forbundet frikjøper en tillitsvalgt ut til land som Hellas, Portugal og Irland. For- Interesse. Helgå har uansett bare møtt vel- som jobber med prosjektet på heltid, og bundskandsler Merkel kjører Hellas så hardt vilje fra tillitsvalgte og medlemmer rundt om i denne støttes opp fra forbundskontoret. fordi tyske banker er taperne om hun gjør noe fylket. Det neste prosjektet vil bli satt i gang i annet. En avgjørende faktor for at Norge utvikler – De er interessert i mer kontakt, og ser at Bergen, og skal være operativt fra 1. januar seg noenlunde bra, er at fagbevegelsen har den det vil være en fordel for både seg selv og andre 2013. posisjon og styrke som den har, sier han.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 15 STAD U Tåler et rentebyks Norske boligeiere tåler et betydelig rentehopp, økning nordmenn tåler før det påvirker folks men tror ikke på noen særlig renteoppgang i måte å leve på. Svarene forklarer i stor grad

FOTO: KRISTIAN BR KRISTIAN FOTO: 2012. Det viser statistikk fra Nordnet. hvorfor vi tilsynelatende er så ubekymret over Tidligere undersøkelser har vist at nord- det som skjer ellers i verden. menn ikke bekymrer seg over sin egen økono- En av fire svarer at de har ikke lån, mens en mi, og vi tror heller ikke at gjeldskrisen i Europa av fem håndterer en renteoppgang på mellom vil påvirke oss i nevneverdig grad. 3,1 til 5 prosent. Tre av ti tåler en renteoppgang. Nå har Nordnet undersøkt hvor stor rente- på mellom 1,1 og 3 prosent. (ANB) Må skape likestilling i praksis OM C

– Alle arbeidsgivere er for- . pliktet til å jobbe for å frem- RBO X OLO U C me likestilling og hindre dis- STRASJONSFOTO: kriminering, sier NTL-tillits- U ILL valgt Rønnaug Mathiassen Retterås i LDO.

~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) [email protected]

Retterås er også klar på at tillitsvalgte har en rolle å spille. – Tillitsvalgte som tariffpart skal være med og sørge for at likestillingsperspektivet blir ivaretatt. De skal ha fokus på likelønn i forhandlingene, sier hun.

Utfyllende veiledning. Vi treffer Retterås i flotte, nyoppussede lokaler i Mariboesgate i Oslo, KLAGE: - Om folk føler seg diskriminert, kan de klage til ombudet. Vil man ha oppreining, må man gå til dom- der LDO (Likestillings- og diskrimineringsom- stolene, forklarer NTL-tillitsvalgt Rønnaug Mathiassen Retterås budet) holder til. Hun forteller at hennes arbeidsoppgaver består i hovedsak av å jobbe med aktivitets- og av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, redegjørelsesplikten. Likestillingsloven hudfarge, språk, religion og livssyn, funksjons- – Alle arbeidsgivere skal jobbe for å fremme hemming, alder, kjønn, legning osv. likestilling og hindre diskriminering. Men det Lovhjemmel Likestillingsloven § 1 a For å kunne sjekke hva som blir gjort på like- er nok en del som ikke er klar over det. Vi når andre ledd første punktum: stillingsfronten, er det lovbestemt at det skal ~~ Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, mål- ikke ut til alle, sier hun. redegjøres for det i årsberetningen. rettet og planmessig for likestilling Flunkende nye arbeidslivssider var nesten – Vi tar stikkprøvekontroller, sier hun. mellom kjønnene innenfor sin virk- på plass da NTL-magasinet var innom. De er nå Om folk føler seg diskriminert, kan de klage somhet. lansert med brask og bram. (se faktaspalte) til likestillings- og diskrimineringsnemnda. Vil ~~ Arbeidslivets organisasjoner har til- – Vi håper disse vil gi god hjelp i lover og man ha oppreisning, må man gå til domstolene. svarende aktivitetsplikt innenfor sitt regler, tips til utlysningstekst med mer. Her lig- – Vi prøver å få partene til en minnelig ord- virkefelt. ger utfyllende veiledning om det meste, sier ning. Selv om vi ikke har sanksjonsmuligheter, Retterås. Hvem er omfattet? følger de fleste våre uttalelser, sier Retterås. Alle arbeidsgivere - store og små, offentlige og private - har en plikt til å jobbe for Like rettigheter. Hun utdyper at likestilling 29 NTL-medlemmer. Hele 29 av de om lag 60 likestilling. betyr at alle skal ha like rettigheter og mulig- ansatte i LDO er NTL-medlemmer. heter. Loven forbyr diskriminering på grunnlag – LDO er adminstistrativt underlagt Barne-,

16 | NTL-MAGASINET | 02-2012 om ssen Ber Jens feie for egen dør u rbo x.c asm Fremskrittspartiet mener Jens Stoltenberg taler som i fjor fikk lønnstillegg på mellom 8 og 63 M. R M. olo u med to tunger når han kritiserer ledere i det pri- prosent. Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn S issel : : vate næringslivet for kraftige lønnspåslag. topper, og kan skilte med en lønn på over tre FOTO: c oto – Statsministeren bør feie for egen dør og millioner kroner, to millioner i lønnshopp. Tidli- F starte med de selskapene hvor staten er eier, gere NSB-sjef Einar Enger fikk 30 prosent mer, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik mens Mesta-sjef Harald Rafsdal økte 28 pro- (Frp). sent. Til sammenlikning økte lønningene til Han viser til toppsjefer i statlige selskaper folk flest med 4,3 prosent. (ANB)

Nye arbeidslivssider

Er det greit å miste jobben fordi man er gravid? lurer på hvilke rettigheter de har på jobben, for Må skape likestilling i praksis Bør arbeidsgivere tilby et eget bønnerom? Hvor- tillitsvalgte, arbeidsgivere og for alle andre som dan kan arbeidsgivere drive systematisk like- vil jobbe for et likestilt arbeidsliv. Likestillings- likestillings- og inkluderingsdepartementet. stillingsarbeid? Svarene på disse og mange og diskrimineringsombudet har plukket ut Derfor har vi ingen egen NTL-avdeling hos andre spørsmål får du på de nye veilednings- temaer de får mange henvendelser om, og som oss, men vi disponerer penger og ansatte som sidene til Likestillings- og diskrimineringsom- er områder der det er viktig å ha et aktivt like- om vi var egen avdeling, sier Retterås. budet (LDO) som nylig ble lansert: www.ldo.no stillingsarbeid. Områdene er: Hun forteller at de har såkalt preliminære – Vi i ombudet får mange henvendelser om ~~ Aktivitets- og redegjørelsesplikt forhandlinger på arbeidsplassen (drøftinger). rettigheter og diskriminering i arbeidslivet. 7 ~~ Ansettelse og oppsigelse Resultatet blir så sendt til departementet, der av 10 henvendelser omhandler arbeidsliv. Vi ~~ Lønn og arbeidsvilkår forhandlingene pågår. håper nettsidene kan bidra til å øke engasje- ~~ Tilrettelegging – Det er de som har forhandlingsretten. mentet for likestilling på jobben, sier likestil- ~~ Arbeidsmiljø Er vi enige i LDO er det greit, om ikke kan det lings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørsta- ~~ Graviditet og foreldrepermisjon bli litt vanskeligere, sier Retterås. vik. Veiledningssidene er for arbeidstakere som ~~ Religion på jobb

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige

Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

SB1 halvside 230x148.indd 2 08.02.12 14.36 reportasjen

De arbeidssøkende i Spania står forgjeves i kø. Ledigheten er ute av kontroll og de offentlige budsjettene kuttes brutalt. Krisa kveler framtidstroen. Spania og Europa er syke. Når blir Norge smittet?

~ ANDERS HAUGE-ELTVIK OG MORTEN HANSEN (tekst og foto) [email protected], [email protected] Organisert for ei

Spanskesyken SCANPIX FOTO: reportasjen

~ ANDERS HAUGE-ELTVIK OG MORTEN HANSEN (tekst og foto) [email protected], [email protected] Organisert for ei

Spanskesyken SCANPIX FOTO: spanskesyken

Jeg har ikke tro på å få noen Savner jobb med det første. Denne type kurs skatteøkning Økonomiprofessor Raul Ramos mener det var riktig å kutte skaffer meg i beste fall midlertidige statslønna, men sier det burde vært fulgt av høyere skatter. Concepción Cerezo Martin småjobber. Ramos er professor ved Universitetet i Barcelona, og han mener det var rik- Don Quijote og hans væpner Sancho Panza hil- med rundt 23 prosent generelt, og nesten 50 tig av regjeringen å kutte lønna for ser de festglade menneskene fra sin sokkel på prosents ungdomsledighet. statsansatte. Plaza de España – Spania-plassen. På den åpne Det er heller ikke de store lyspunktene i sikte – I den situasjonen Spania var i, plassen er det fest. Musikken dundrer ut fra for de 5 millioner arbeidsløse. I 2011 hadde Spa- måtte de få ned utgiftene raskt. Den høyttalerne. På en scene er det danseoppvisning. nia en negativ vekst på 1,5 prosent. IMF spår mest effektive måten å få ned utgiftene Bak dem kjører bilene opp Gran Via. Der serve- at dette vil fortsette, og regner med en nedgang på raskt, var å kontrollere lønnene. Min rer Rui sine gjester ufortrødent videre. på 1,7 prosent i Spanias BNP i 2012, og 0,3 pro- hovedkritikk er at tiltakene er for ensi- – Hos oss merker vi lite til krisen. Vi har stort sent nedgang i 2013. Den konservative regje- dige på kostnadssiden. Skattene må sett like mange besøkende som før, sier Rui. ringen argumenterer imot IMFs tall, forståelig også øke, sier han. Han serverer stort sett turister. De kommer nok. Han ser også det økte behovet for fortsatt til Spanias hovedstad – om enn ikke Samtidig er Spania midt i det tunge arbeidet offentlige tjenester som en ekstra nega- like mange som før. Og på Restaurante de Maria med å nå målene for budsjettunderskudd neste tiv faktor som de statsansatte i Spania kommer de fortsatt for å spise spansk skinke år. De klarte ikke målet for 2011, noe som fører har blitt påført. Ramos mener de fleste og drikke spansk rødvin. Det er ikke i turistfel- til ytterligere kutt og skatteøkninger i 2012. statsansatte stoler på at kjøpekraften lene Spanias, og Europas, økonomiske krise Finansministeren er sikker på at de vil nå målet deres vil bli hevet igjen når Spania er kjennes mest. på 4,4 prosent i budsjettunderskudd, men IMF ute av krisa. Og dit kommer de ikke uten tviler sterkt. økte skatter. TØFF HVERDAG: Concepción Cerezo Martin Småjobber. Den kommer bedre til syne et par sliter med å få seg jobb. Sammen med 5 millioner – Inntektsskatten er økt, men skat- kvartaler på andre siden av Plaza de España. Arbeidskontoret. Mens Concepción fortsatt andre danner hun Spanias utsatte gruppe av tene må også økes for næringslivet. Der Der ligger det lokale arbeidskontoret. Når døre- har et lite snev av optimisme igjen, er det mange arbeidsløse. er man mer forsiktig, fordi man ikke vil ne går opp klokken ni, står de arbeidsledige og som ikke har det. Håpløsheten og frustrasjonen hindre vekst, men det er ikke mulig å venter. Concepción Cerezo Martin går ut fra har tatt mange av Spanias komme seg ut av denne situasjonen kun arbeidskontoret i Madrid med noen nye papirer arbeidsløse. Det merker de – Da ville det bli virkelig farlig å jobbe på arbeids- mengder arbeid om en av oss er borte, sier han. med lønnskutt, sier han. i veska. Hun er en av fem millioner ledige i Spa- ansatte på arbeidskontorene. Slik kutter Spania kontorene. Da ville frustrasjonen blant klientene I omsorgssektoren er det enda mer drama- På lengre sikt er Ramos sikker på nia. At de er mange, er en mager – om enn noen For mens arbeidsløsheten har bli enorm. Men jeg tror ikke det vil skje. Følgene tisk, forteller han. Foreløpig er han ikke redd at Spania må og kommer til å gjennom- Fem prosent kutt i offentlige lønnin- – trøst. Håpet om å få seg en jobb er ikke særlig vokst, har de som skal betjene Lønn: for Spania ville bli for store. Det vil føre til opp- for å miste jobben, men han frykter flere private føre dypere reformer. Blant annet har ger i 2010. Lønnsfrys i 2011-2012. Øker stort. Hun er utdannet innen animasjon, sce- dem blitt færre. rør, sier Garcia. aktører i tjenesten. Spania opp mot fem administrasjons- toppskatten de neste to årene. nografi og fotografi. Det gikk bra lenge, men da Charo Garcia er tillitsvalgt – Det er liberale tanker som griper om seg, nivåer, noe som gjør det vanskelig å føre Pensjon: Øker fra 65 til 67 år. krisa kom til Spania, var det stopp. for de ansatte på arbeidskon- Charo Garcia. Tariffoppgjør. Med økende arbeidsledighet blir som sier at mest mulig skal privatiseres. Offent- en helhetlig politikk. Dramatiske kutt i alle departemen- – Da ble det ikke mer jobb. Jeg jobbet periode torene. Hun forteller om saks- Annet: jobben stadig viktigere for de som har en. Men lig sektor skal fungere for hele befolkningen, og – Det neste steget, som vil ta lengre ter, infrastrukturbudsjettet kuttes med 30 med salg av smykker og klær, men det gikk ikke behandlere som er slitne og til tider engstelige. selv de som har jobb har fått merke finanskrisen ikke ta hensyn til lønnsomhet, sier han. tid, er å sette i verk reformer. Da vil nok prosent, privatisering av offentlig eide sel- lenge, sier hun. For frustrasjonen til de arbeidsledige går stadig på kroppen. I Spania snakkes det ikke om hvor Martínez kjenner flere som har økonomiske det vanskeligste bli å forklare opinio- skaper, skatter og avgifter øker. Nå tar hun kurs for å oppdatere seg på det oftere ut over dem som skal hjelpe. Når det ikke mye lønningene vil øke i det kommende tariff- problemer som følge av innstrammingene. Dat- nen hvorfor disse reformene er nød- hun allerede kan, men også for å få jobber på er noen hjelp å få, ender håpløsheten opp i vold. oppgjøret. teren hans vurderer å flytte til utlandet. vendige, tror han. nye områder. Optimismen er ikke særlig stor. – Det vil være for dumt å si at vi ikke er Javier Martínez (50) jobber som nattevakt – Hun har vært arbeidsledig i to år, og flytter – Jeg har ikke tro på å få noen jobb med det bekymret. Vi er inne i en vanskelig og kompleks – Køene utenfor arbeidskontorene blir bare på en institusjon for unge kriminelle i Madrid. mest sannsynlig til utlandet. Om hun flytter blir første. Denne type kurs skaffer meg i beste fall situasjon. I en tid hvor arbeidsløsheten er høy, lengre. Men vi får ingen flere ressurser. I tillegg Han har blitt rammet av krisen i form av det hardt for meg, men om hun kan få seg en Tiltakene er midlertidige småjobber. Håpet på lenger sikt er og behovet størst, skulle vi gi innbyggerne gode er det nesten ingen jobber å dele ut. De som skal lønnskutt i fjor og lønnsfrys i år, lengre og flere jobb, forstår jeg det, sier han. å få en kontrakt med et firma eller jobbe som sosiale tjenester. I stedet kutter vi i det offentlige hjelpe de arbeidsløse har en vanskelig arbeids- arbeidsdager, ingen vikarer, økt pensjonsalder Selv kan han ikke andre språk, og har ikke for ensidige på frilanser, sier hun. tilbudet, sier Garcia. hverdag, sier Garcia. og egenbetaling for de tre første dagene han er muligheten til å flytte til andre land om han selv Saksbehandlerne på arbeidskontorene kan Hun frykter at den spanske regjeringen, for syk. I tillegg er frikjøpte tillitsvalgte fjernet, skulle miste jobben. Han er ikke redd for jobben kostnadssiden. Massiv. Hennes situasjon er langt fra unik. bare ta et visst antall klienter om dagen. Mange å spare enda mer, kutter i sosialstønaden som ifølge ham. sin i dag. Men en ny lov som krever at alle nye Spania har en av Europas høysete ledighetstall, må gå hjem med uforrettet sak. er på 400 euro – om lag 3 200 kroner. – Siden vi ikke får noen vikarer, blir det store institusjoner lik den han jobber i skal drives av Økonomiprofessor Raul Ramos

20 | NTL-MAGASINET | 02-2012 spanskesyken

02-2012 | NTL-MAGASINET | 21 spanskesyken

private, gjør at han er redd for at det blir lettere å få sparken i framtida. – Må ta krisa Nattevaktene Martínez går i er noe krevende, men han tør ikke engang tenke innover oss tanken på å se seg om etter en bedre jobb BI-historiker Tor Haugnes mener nord- de siste 17 årene av arbeidslivet. Utsiktene menn må ta innover seg at krisa i Euro- er dårlige om han skulle miste den han har. pa angår oss, selv om Norge går så det – Jeg har kommet til en alder der du rett griner. og slett ikke kan gamble med jobben din, sier han. Haugnes fikk stor oppmerk- I Spania kan ingen gamble med jobben TUNGT: Pepe Galvez og Jacek Ciacma i statsfor- somhet da en av hans foreles- lengre. Aller minst de som jobber i offentlig bundet FSC-CCOO kjemper en tung kamp mot ninger ble lagt ut på Youtube. sektor. Statsforbunda i Spania frykter at myndighetenes budsjettkutt. I svært engasjert form, argu- den unge offentlige sektoren i Spania vil menterte Haugnes at vi ikke FOTO: LARS HOLAND/BI bli skadelidende i evig tid, om det ikke kom- må tro at vi vil være forskånet mer alternativer til kuttene. Forbundene fra den europeiske krisa i all Tor Haugnes. som organiserer statsansatte i Spania har Økende arbeidsledighet framtid. Til NTL-magasinet hatt en stri tørn de siste årene. Veldige kutt ~ Tallene fra fjorårets tre siste måneder, sier han at vi ikke må innbille oss at vi kan gå fra både den sosialistiske og den nye kon- publisert av Spanias statistiske sen- ufortrødent videre når vår suverent største servative regjeringen har rammet medlem- tralbyrå, viser at hele 5,27 millioner handelspartner, Europa, for første gang siden mene hardt. Pepe Galvez og Jacek Ciacma mennesker var ufrivillig uten arbeid. andre verdenskrig spår null i vekst for 2012. i forbundet FSC-CCOO frykter skadene Prosentandelen av arbeidsledige lå i – Jeg tror det er viktig å få opp øya og skjønne offentlig sektor påføres nå, vil etterlate andre kvartal 2011 på 21,52 prosent. at dette er noe som også angår oss. Det har blitt store arr for ettertiden. Fram til slutten av året steg antall litt «meg og mitt» og «adjø, solidaritet», og med arbeidsledige med ytterligere 295.300 rette fordi vi har opplevd målbar materiell suk- Ingen ende. – Om kriseresponsen vi ser mennesker. sess. Og når alle piler peker den veien de gjør fra politikerne i dag fortsetter, vil krisa vare ~ Den spanske sentralbankens progno- her i Norge, er det veldig komfortabelt å krype evig. Da er det ingen vei ut, sier Galvez. ser tyder på at ledigheten kommer til å ned i polvotten og fortsette festen, sier han. De statsansatte forvalter en offentlig stige utover i 2012. Det internasjonale Han mener systemet for å forvalte og dis- sektor som er ung i europeisk sammenheng. pengefondet (IMF) tror heller ikke på tribuere velstand skapt av oljerikdommen er De tillitsvalgte mener den akkurat var kom- GIR IKKE OPP: Javier Martínez klamrer noen snarlig bedring i sysselsettingen i en fantastisk suksess, og at fagbevegelsens met på et nivå som de kunne være stolte seg til sin jobb i staten, selv om lønna er Spania. innsats for å sikre en felles velferd de siste 100 av, før privatisering og den senere krisa kutta og fryst og pensjonsalderen har økt. år er uvurderlig. Men når alle rundt oss er i startet raseringa. krise, spår han at det får følger. – Vi har egentlig bare hatt et velferds- – Utfordringa er at utenfor polvotten strever system siden Francos fall. Dette systemet tilsvarer kuttene offentlig sektor har blitt å få tomtearealet gratis, og at røykeforbudet hele verden med å overleve. Og vår holdning til plukkes fra hverandre både med privati- påført, ifølge dem. Jeg har kommet i en alder der oppheves for kasinoet. Amerikanerne lover å det er veldig arrogant. Det er mange aspekter sering og nedskjæringer. Først kom ideene – Skattesystemet er urettferdig, for de indi- bygge 12 hoteller med 36 000 rom, seks kasi- ved dette som fortjener debatt, og ikke ignore- om at privat sektor var så mye bedre enn rekte skattene går utover arbeidstakerne. noer, ni teater/kinoer og tre golfbaner, en inves- ring. Det er grenseløst naivt, men likevel mitt offentlig sektor. Så kom krisa, og offentlig Samtidig kommer skattelettelser til du rett og slett ikke kan gamble med tering på rundt 150 milliarder kroner. Innen håp, at folk tar tak i dette, og kanskje til og med sektor ble angrepet igjen selv om proble- arbeidsgiverne. Vi krever at de rike betaler 2022 skal amerikanerne ha skapt 261 000 ser muligheter i situasjonen, selvsagt uten frykt mene stammer fra det private. Det mest mer, og at skattehullene tettes, sier de. jobber i området. Javier Martínez og paranoia, sier han. interessante spørsmålet nå er ikke hvor Galvez og Ciacma er enige om at løsnin- jobben din. I mellomtiden får spanjolene klare seg som best Og her hjemme forventes det som vanlig et lenge krisa vil vare, men hvor lang tid det gen for Spania og de andre landene som de kan. godt oppgjør. går før vi får et opprør, konstaterer Galvez sliter ligger på det europeiske planet. Organisasjonssekretær Rafael Espartero Gar- – det vil ikke bli ansatt flere. Men det har de På Plaza de España har kvelden blitt dag. – Situasjonen i Europa vil påvirke våre mulig- og Ciacma. – Vi må finne ei oppskrift for en bære- cía i FSP-UGT, de statsansattes forbund, vet så ikke sagt til oss. Det har de sagt til media. All Don Quijote og hans væpner Sancho Panza hil- heter til å oppnå våre forventninger om for eksem- Med en ungdomsledighet på nesten 50 kraftig utvikling, men det trengs en politisk langt ikke hvordan samarbeidet med den kon- informasjon vi har fått fra regjeringen, har vi ser folkene som rydder opp etter kveldens fest. pel fire prosent lønnsøkning. Vi er langt på vei de prosent, og en ledighet på 23 prosent gene- bevegelse. I dag mangler vi en god politisk servative regjeringen blir. fått via pressen, sier García. I dagslyset blir virkeligheten tydeligere. Mange eneste landetsom forventer levestandardøkning relt, er det ikke vanskelig å se for seg kon- klasse i Europa, og spesielt på venstresida, — Vi håper på å møte dem snart, men har av lokalene og husene som omkranser den åpne fra år til år, og det er kjempeproblematisk for oss. sekvenser. konkluderer de. fortsatt ikke hørt noe, sier García. Løsning? Samtidig som Spanias arbeidsløse plassen står tomme. De har gjort det lenge. Og Det handler om hver enkelt nordmanns forvent- Et tegn på at de har rett, kan være at de Han konstaterer at kommunikasjonen mellom sliter med konsekvensene etter en byggeboble vil fortsette med det. Don Quijote kjempet mot ning om hva som skal være i lommeboka når du Korrupsjon. Begge mener politikerne for eneste landene i vestlige Europa med ven- organisasjonen og regjeringen så langt er fra- som alle trodde skulle gå til himmels, lefler vindmøller. Spanjolene står i det samme slaget skal på ferie til sommeren, eller mer presist: ferie ensidig har kuttet i offentlige budsjetter, streorienterte regjeringer er Norge og værende. Madrids ledende politiker med en amerikansk nå. hele året som vi jo både har og tar oss råd til, når uten å ta tak i problemer med korrupsjon Danmark. – Det vi vet er at de vil fryse lønningene våre kasinogigant, ifølge El Pais. Amerikanerne vil det passer meg og mine best. og skatteunndragelser. Korrupsjonen alene I desember fikk Spania ny regjering. i 2012. Og de vil fryse antallet offentlige ansatte bygge et mini-Las Vegas i området, men krever Se videoreportasje på: www.aktuell.no

22 | NTL-MAGASINET | 02-2012 spanskesyken

02-2012 | NTL-MAGASINET | 23 spanskesyken

– Se til Norge LO Stats leder Tone Rønoldtangen (bildet) mener de europeiske landene som sliter burde kaste et blikk til de nordiske landene, før de vedtar hvilke kriseløsninger de skal bruke.

~ MORTEN HANSEN (tekst) [email protected]

Hun er klar over at ikke alle landene har et like godt samarbeid mellom fagbevegelse TRYGG: Per-Odd Grevsnes ved NAV Arbeids- og regjering. Likevel er hun overrasket over livssenter i Sogn og Fjordane har en helt annen at samarbeidet i Spania ikke er bedre.

hverdag enn hans spanske kolleger. FOTO: PRIVAT – Det sier litt at det ikke har vært kontakt mellom fagbevegelsen og regjeringen i løpet av de to månedene den nye regjeringen har vært i kontorene. Her tror jeg mange har Ydmyk overfor egen velstand mye å lære av Norden, og spesielt Norge. Trepartssamarbeide er en av grunnene til Mens de spanske statsansatte blir ring på det stadig større gapet mellom lønna at vi har det stabilt. Vi har ikke bare oljen. utsatt for angrep etter angrep, er til ledere og vanlige lønnsmottakere. Hans Vi har også god dialog mellom arbeidsta- situasjonen helt annerledes for stats- hovedkrav før tariffoppgjøret til våren er å kere, arbeidsgivere og regjering. Det er en tjenestemannen helt på den andre redusere dette gapet. fordel når økonomien sliter, sier Tone enden av skalaen. – Et kronetillegg på 20 000 kroner bør Rønoldtangen, leder i LO Stat. være et rimelig krav dette året, sier han. Fylket med den laveste ledigheten i Europa, Problemet på hans arbeidsplass er det Ikke kutt. Hun mener kutt i skatter og Sogn og Fjordane, utgjør den diametrale for- motsatte av hva som er tilfelle i Spania. offentlige tjenester ikke er riktig medisin skjellen fra Spanias tunge situasjon. – Jeg har en fantastisk flott arbeidsplass for Spania og de andre europeiske landene Per-Odd Grevsnes er konsulent ved NAV med flotte kolleger og kjekke arbeidsoppgaver. som har en stasfinanskrise. Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane, og han Utfordringene hos oss er av faglig karakter, – Det er ikke veien å gå. Selvfølgelig kan har ingen problemer med å se at han sitter på der vi har fokus på inkludering av personer man ikke bruke mer enn man har. Men da en grønn gren sammenlignet med sine euro- som står på utsiden av arbeidslivet. Faren er burde man heller økt skattene, i stedet for peiske kolleger. at jeg mister gode kolleger til bedre betalte å kutte, slik flere tar til ordet for. Når – Bakteppet gjør meg ydmyk og ettertenk- jobber i det private, sier han. arbeidsledigheten øker, øker også presset som. Samtidig tenker jeg ar vi som bor i Norge på velferdstilbudene. Kutter man i disse, er priveligerte. Mine spanske kolleger kan kan man ende opp i en ond sirkel det er van- nok tenke at det er naturressursene som er skelig å komme ut av, sier Rønoldtangen. årsaken til velstanden vår. Det tenker jeg også, Et kronetillegg på Hun konstaterer at Norge har gått mot men samtidig tenker jeg at det er måten vi har strømmen, og klart seg godt. forvalta ressursene våre på som har ført oss 20 000 kroner bør – Vi har selvfølgelig oljen. Men den for- hit vi er i dag, sier han. klarer ikke alt. Vi har holdt de offentlige Grevsnes mener likelønnsprinsippet i være et rimelig krav utgiftene på et nivå som vi har hatt økonomi Norge har vært en viktig faktor for å sikre til. Samtidig har vi ikke kuttet i skatteinn- velstand og kjøpekraft, men ser med bekym- dette året. Per-Odd Grevsnes tektene.

24 | NTL-MAGASINET | 02-2012 syken SSEN SSEN spanske ssen U Luftfarten må betale for klimautslipp u asm – Både EU og Norge er enige om at et globalt norske EU-delegasjonen i samarbeid med blant M. R M. regime for klimagassutslipp i internasjonal andre miljøorganisasjonen Transport & Envi- S issel SISSEL M. RASM M. SISSEL luftfart må på plass. Det sa politisk rådgiver ronment. Et viktig utgangspunkt for debatten : oto Audun Garberg i Miljøverndepartementet i sin var at utslipp fra fly har økt betydelig de siste F innledning under en nylig avholdt konferanse 20 årene og forventes å øke ytterligere. på Norway House i Brussel om klimatiltak i Luftfarten bidrar til nesten fem prosent av internasjonal luftfart. den totale forurensingen som fører til klima- Heldagskonferansen ble arrangert av den endringer. En generasjon kan gå tapt

– Se til Norge I Europa er 5,5 millioner RBO X

LO Stats leder Tone Rønoldtangen OLO U C (bildet) mener de europeiske lande- ungdom i alderen 16 til 24 år ne som sliter burde kaste et blikk til de nordiske landene, før de vedtar

uten jobb. – Ungdom rammes STRASJONSFOTO: U

hvilke kriseløsninger de skal bruke. ILL hardest og raskere enn ~ MORTEN HANSEN (tekst) [email protected] andre grupper, sier Dag

Hun er klar over at ikke alle landene har et Olberg, forsker ved Fafo. like godt samarbeid mellom fagbevegelse ~ TRYGG: Per-Odd Grevsnes ved NAV Arbeids- og regjering. Likevel er hun overrasket over ~ MORTEN HANSSEN (tekst) [email protected] livssenter i Sogn og Fjordane har en helt annen at samarbeidet i Spania ikke er bedre. hverdag enn hans spanske kolleger. FOTO: PRIVAT – Det sier litt at det ikke har vært kontakt mellom fagbevegelsen og regjeringen i løpet Ledigheten for denne gruppen er i gjennomsnitt av de to månedene den nye regjeringen har 22 prosent – over dobbelt så høy som den gene- vært i kontorene. Her tror jeg mange har relle arbeidsledigheten. Ydmyk overfor egen velstand mye å lære av Norden, og spesielt Norge. 40 prosent ledige. Det fastslo Fafo-forsker Trepartssamarbeide er en av grunnene til Dag Olberg under et debattmøte i regi av FN- Mens de spanske statsansatte blir ring på det stadig større gapet mellom lønna at vi har det stabilt. Vi har ikke bare oljen. sambandet nylig. Han la fram tall som viser at utsatt for angrep etter angrep, er til ledere og vanlige lønnsmottakere. Hans Vi har også god dialog mellom arbeidsta- ledigheten for ungdom i enkelte land er på godt situasjonen helt annerledes for stats- hovedkrav før tariffoppgjøret til våren er å kere, arbeidsgivere og regjering. Det er en og vel 40 prosent. Dette viser at behovet for 40 prosent: Ungdomsledigheten i enkelte land er på godt og vel 40 prosent, ifølge Fafo-forsker Dag Olberg. tjenestemannen helt på den andre redusere dette gapet. fordel når økonomien sliter, sier Tone tiltak er ekstra stort for denne gruppen. enden av skalaen. – Et kronetillegg på 20 000 kroner bør Rønoldtangen, leder i LO Stat. Olberg trekker fram samarbeid mellom par- være et rimelig krav dette året, sier han. tene i arbeidslivet som et viktig tiltak. Han kon- Tyskland, Nederland og Sverige må bidra gjen- Fylket med den laveste ledigheten i Europa, Problemet på hans arbeidsplass er det Ikke kutt. Hun mener kutt i skatter og staterer at når disse partene blir enige om tiltak, Vi tar ikke inn nom økonomisk aktivitet. Sogn og Fjordane, utgjør den diametrale for- motsatte av hva som er tilfelle i Spania. offentlige tjenester ikke er riktig medisin slår dette positivt ut også for ungdomsledigheten. – Den viktigste utfordringen nå er at det er skjellen fra Spanias tunge situasjon. – Jeg har en fantastisk flott arbeidsplass for Spania og de andre europeiske landene – Norge er et land med høy grad av samarbeid over oss hvilken enorm for lite fart i Europas økonomier. Det er for lite Per-Odd Grevsnes er konsulent ved NAV med flotte kolleger og kjekke arbeidsoppgaver. som har en stasfinanskrise. mellom partene i arbeidslivet, sier Olberg, og etterspørsel, og det er for lite aktivitet i nærings- Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane, og han Utfordringene hos oss er av faglig karakter, – Det er ikke veien å gå. Selvfølgelig kan legger til at her er ungdomsledigheten på rundt sosial tragedie som livet, sier Årnes. har ingen problemer med å se at han sitter på der vi har fokus på inkludering av personer man ikke bruke mer enn man har. Men da åtte prosent. en grønn gren sammenlignet med sine euro- som står på utsiden av arbeidslivet. Faren er burde man heller økt skattene, i stedet for utspiller seg. Etterlyser investeringer. Årnes etterlyser peiske kolleger. at jeg mister gode kolleger til bedre betalte å kutte, slik flere tar til ordet for. Når Arbeidstakerne får svi. Trine Lise Sundnes, mer fart på investeringene. Trine Lise Sundnes, 1. sekretær i LO – Bakteppet gjør meg ydmyk og ettertenk- jobber i det private, sier han. arbeidsledigheten øker, øker også presset 1. sekretær i LO, frykter likevel Europas pro- – I fjor hadde vi en prisstigning på 1,2 prosent. som. Samtidig tenker jeg ar vi som bor i Norge på velferdstilbudene. Kutter man i disse, blemer vil forflytte seg til Norge. – Vi tar ikke Det er ikke akkurat overoppheting i norsk øko- er priveligerte. Mine spanske kolleger kan kan man ende opp i en ond sirkel det er van- inn over oss hvilken enorm sosial tragedie en rettferdig fordeling av belastningene, sier nomi. Det har blitt mer lønnsomt å investere i nok tenke at det er naturressursene som er skelig å komme ut av, sier Rønoldtangen. som utspiller seg. Får ikke Europa ryddet opp Sundnes, som poengterer at arbeidstakerne må leiligheter enn i arbeid, sier Årnes. årsaken til velstanden vår. Det tenker jeg også, Et kronetillegg på Hun konstaterer at Norge har gått mot i sine problemer, vil de komme til oss, sier være med i diskusjonen. Krisen vil føre til at Europas unge vil flytte men samtidig tenker jeg at det er måten vi har strømmen, og klart seg godt. Sundnes. mer og oftere på seg. For landene som er hardest forvalta ressursene våre på som har ført oss 20 000 kroner bør – Vi har selvfølgelig oljen. Men den for- Hun mener det er arbeidstakerne som nå Viktig rolle. Dag Årnes, seniorøkonom i NHO, rammet vil det merkes i framtiden. hit vi er i dag, sier han. klarer ikke alt. Vi har holdt de offentlige må betale for problemene landene er i, gjennom mener landene som ikke er hardest rammet av – Bildet er dystert fordi landene som er mest Grevsnes mener likelønnsprinsippet i være et rimelig krav utgiftene på et nivå som vi har hatt økonomi lønnskutt, lønnsfrys og oppsigelser. Problemer krisen har en viktig rolle i å gjenreise den euro- rammet ikke bare sliter med ungdomsledighet, Norge har vært en viktig faktor for å sikre til. Samtidig har vi ikke kuttet i skatteinn- arbeidstakerne delvis er uskyldige i. peiske økonomien. de sliter med lav økonomisk vekst og høy velstand og kjøpekraft, men ser med bekym- dette året. Per-Odd Grevsnes tektene. – Må man kutte, må man gjøre det gjennom Han mener Norge, i tillegg til EU-land som arbeidsledighet blant eldre også.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 25 1

Sparer på

Riksantikvaren skulle vere ein del av nasjonsbygginga, men 100 år etter oppstarten er målet å bevare minna etter våre levde liv.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst) skilje mellom gruppene her på huset, seier Stran- [email protected] den. Møter, foredrag og turar er aktivitetar avde- I 2012 feirar Riksantikvaren 100-årsjubileum, linga dreg i gang for å samle medlemmene, samt meir aktive i samfunnsdebatten enn nokon gong. vise seg som ei aktiv og attraktiv fagforeining Om det handlar om landskap, gravhaugar, for også nye tilsette. industrihallar eller høgblokka er direktoratet – Vi organiserar innan alle gruppene hos meir synlege etter at den tidlegare PST-sjefen Riksantikvaren, og det gjev både fordelar og Jørn Holme tok over som riksantikvar. utfordringar. Men vi samarbeider godt med dei andre fagorganisasjonane her, seier Stranden, Aktive. Jubileumsåret er i gang, og markerin- og legg til at dei har hatt god støtte frå forbunds- gane skal skje jamt utover heile året. NTL-avde- kontoret, spesielt i ei vanskeleg sak på 90-talet, linga ved Riksantikvaren tel drygt 60 medlem- der forbundssekretær Berit Hobber gjorde ein mer, og er den største blant dei cirka 170 til- stor innsats for foreininga. sette. Leiar Tron Stranden og styremedlem Elin KULTURMINNER: 1. Lyngør Fyrstasjon. FOTO: ARVE KJERSHEIM ©RIK SANTIKVAREN. 2. Tyssedal kraftstasjon Odda. FOTO: BIRGER LINDSTAD ©RIKSANTIKVAREN. 3. Hogd helleristning i Hjemmeluft i Alta. FOTO: BJØRN HELBERG ©RIKSANTIKVAREN. 4. Pissoaret i Stenersparken i Dalen fortel at dei er i ein forsiktig vekst, på ein Endring. Då Riksantikvaren vart oppretta, var Oslo. FOTO: BIRGER LINDSTAD©RIKSANTIKVAREN. 5. Riksantikvaren er 100 år i år, og NTL-avdelingen ved direktoratet ser det som eit godt høve til å bli meir synlege i samfunnsdebatten, fortel leiar Tron Stranden og styremedlem Elin Dalen. arbeidsplass der mange blir verande i mange målet å bevare det «typiske norske», som stor- år. gardar og kyrkjer oppover Gudbrandsdalen. I – Eg hugsar at eg spurte ein kollega då eg dag er det andre kriterium som gjeld, mennes- industrielle kulturminne er eksempel på nyare starta her om han hadde vore her lenge. «Nei, keskapte spor i landet skal takast vare på. områder for Riksantikvaren. berre 16 år, sa han», fortel Stranden. – Vi likar å seie at vi alltid får rett til slutt. Vi – Industrihistoria har blitt meir aktuell etter Dalen har vore tilsett her i 25 år, og dei to likar å tru at mykje ville sett annleis ut utan vår at den epoken er i ferd med å gå over, seier Stran- meiner det er ein god indikasjon på at dei har eksistens når det gjeld å ta vare på fysiske spor den. ein god arbeidsplass. etter vår eksistens. Vi meiner det er viktig for Dei er ikkje i tvil om at det er viktig at nokon – Vi er jo ein statleg institusjon, der hovud- menneskets ve og vel, i tillegg til samfunnet, passar på at ikkje alt «det gamle» må vike for avtalen styrer det meste. Men det er ei viktig seier Dalen. det som skal vere nytt. sak for oss å sikre ei god lønnsutvikling for våre Spora etter dei fem nasjonale minoritetane – Alle har rett på sin historie. Det er eit vik- medlemmer, og passe på at det ikkje blir for store i Norge, nye minoritetar sine kulturminne samt tig utgangspunkt for arbeidet. Vi har gått frå å

26 | NTL-MAGASINET | 02-2012 2

KULTURMINNER: 1. Lyngør Fyrstasjon. FOTO: ARVE KJERSHEIM ©RIK SANTIKVAREN. 2. Tyssedal kraftstasjon Odda. FOTO: BIRGER LINDSTAD ©RIKSANTIKVAREN. 3. Hogd helleristning i Hjemmeluft i Alta. FOTO: BJØRN HELBERG ©RIKSANTIKVAREN. 4. Pissoaret i Stenersparken i Oslo. FOTO: BIRGER LINDSTAD©RIKSANTIKVAREN. 5. Riksantikvaren er 100 år i år, og NTL-avdelingen ved direktoratet ser det som eit godt høve til å bli meir synlege i samfunnsdebatten, fortel leiar Tron Stranden og styremedlem Elin Dalen.

ha fokus på enkeltobjekt til miljø og landskap. Ikkje bremsekloss. – Vi kan lett oppfattast som dag eit innslag frå eit av kulturminna vi har i Vi ønskjer at kulturminne skal nyttast som ein ein bremsekloss eller «nei-organisasjon». Av og Norge. Debattane om nasjonale museum, Bjør- ressurs i nærmiljøet. Vi har til dømes hatt eit til er det nødvendig å sette på bremsene, men vika og regjeringskvartalet held fram, og Riks- program gåande som skal bidra til verdiskaping vi har et bidrag til samfunnsutviklinga ved å antikvaren kjem nok til å la høyre frå seg fram- kulturelt, sosialt og økonomisk, og kor kultur- meine at ein del bygg har ein verdi vi må ta vare over. minne kan vere ein viktig ressurs for lokalsam- på, seier Dalen. – Jubileet er eit høve til å konsolidere vår funnet, seier Dalen. egen situasjon og styrke samhaldet, men også – Vårt poeng er at kulturminne skapar iden- Feira. Resten av 2012 skal nyttast til å gjere til å gjere oss meir synlege og gje folk ei betre titet for dei som bur ved dei, seier Stranden. Riksantikvaren enno meir kjend for folk i Norge. forståing og innsikt i kva vi jobbar med, seier TV-programmet Norge Rundt sender kvar fre- Tron Stranden.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 27 bank & forsikring arbeidsmiljø Magne Gundersen I vår faste spalte tar Bjørn Willadssen opp aktuelle temaer om arbeidsmiljø. Forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen Han tar gjerne imot spørsmål eller kommentarer på e-post: [email protected]

Ski på boks Noen hadde brutt opp skiboksen på bilen Fleksibel arbeidstid i EU da jeg var på hytta og stjålet tre par ski og staver. Jeg har LOfavør kollektiv hjem og lurer på om jeg får dekket tapet av skiene

Arbeidstida går ned OM gelsene mot mer deltid og færre med lang og stavene? x.c

BO ukentlig arbeidstid. Ola T. for den gjennomsnitt- r OLOU .c To-deling av mønsteret. Bildet i EU er sam- LOfavør kollektiv hjem dekker tyveriet av WWW lige EU-arbeidstake- : mensatt. De nord og vesteuropeiske landene ski og staver fra skiboksen din. Kravet er O t ser ut til å lede an i utviklingen mot kortere at skiboksen var låst og at det ikke var ren. Samtidig blir for- gjennomsnittlig arbeidstid og mer deltid. Det innsynmuligheter. Du kan maksimalt få ASJONSFO

tr er også i denne delen av EU at overtid utover en erstatning på kr 25 000. Skiutstyr har LLUS skjellene mellom dem I det avtalte og fleksitidsordninger er mest van- ofte høy verdi og jeg vil derfor anbefale at lig. Landene i øst har i betydelig større grad du ikke lar store verdier ligge i bil eller og oss mindre. det vi kan kalle et tradisjonelt arbeidstidsmøn- skiboks over lenger tid. ster. Hellas og Nederland representerer f.eks. Det er EU-instituttet Eurofound i hvert sitt ytterpunkt, Hellas har den gjennom- Dublin som kan fortelle dette. I en snittlig lengste arbeidstida med 46 timer uke, Yrkesskade rapport gjør de opp status, og spiller mens Nederland ligger på 33 timer – som er Jeg har fått en yrkesskade og lurer på med det ferske tall inn i arbeidet kortere enn vår. Deltidsandelen forklarer den hvilke rettigheter jeg har? som EU-kommisjonen har satt i korte uketida, også for Nederlands del. Halv- Turid P. gang for å gå gjennom arbeidstids- parten av alle sysselsatte jobber deltid, for direktivet. kvinner er andelen 80 %! I andre nord- og Ved yrkesskade eller mistanke om det Den gjennomsnittlige faktiske vesteuropeiske land ligger deltidsandelen anbefaler jeg deg først å kontakte lege. arbeidstida innenfor EU som helhet rundt 30 %, hos oss ligger den på 27 %. Deretter bør du henvende deg til din var 37,5 timer pr. uke i 2010. Innen- Holder vi oss til to-delingen nord- og Vest- arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal ha en for- for det som kalles EU12, dvs. de Europa på den ene siden og landene i øst og sikring som dekker yrkesskader på landene som utgjorde EU fram til sør (som ikke helt dekkende) på den andre, får ansatte. Jeg synes også at du skal henven- 1994 var timetallet 36,4 i det vi et bilde av en del som definitivt har tatt ste- de deg til ditt forbund slik at du er sikret samme året. For Norges del var den get inn i fleksibelt arbeidstidsmønster og en god bistand til å ivareta dine interesser. gjennomsnittlige ukentlige arbeids- del som er preget av mer tradisjonelle arbeidstida 33,7 timer. tidsordninger. Vårt arbeidstidsmønster tilhø- Den «gjennomsnittlige faktiske rer definitivt den første gruppa. Plass på sykehjem arbeidstida pr. uke» sier lite om hva Min far er LO-medlem og har fått plass som er vanlig arbeidstid eller hva Tjenesteproduksjon. I skyggen av en svakt og postadresse på et sykehjem. Boligen som er avtalt, til det er variasjonene synkende sysselsettingsandel i EU ( i 2009 hans er overført til min mor, men far har for store. Den er som betegnelsen var den 64,6 % mot vår på 76,4 %) går utvik- fortsatt folkeregistrert adresse her. Vil forteller et snitt for alle som er i lingen mot kortere arbeidstid, arbeids-topper dette ha noe å si for hjemforsikringen, arbeid, heltidsansatte og deltidsan- håndtert med overtid og en økende andel per- siden det er min far som er medlem? satte, de med overtid og de uten. soner i deltidsarbeid. Vi kan si at disse end- Gunhild K. Land med mange som jobber deltid, ringene er uttrykk for det såkalt fleksible som f.eks. Norge, vil stort sett få arbeidslivet, men vi kan også si at endringene Hjemforsikringen som står oppført i din kortere gjennomsnittlig ukentlig gjenspeiler det moderne samfunnets måte å fars navn gjelder for din mor, selv om de arbeidstid enn land med lite deltid. drive sin verdiskaping på. Industriproduksjon står oppført med ulik postadresse. Det er og primærnæringer sysselsetter en stadig den folkeregistrerte adressen som gjelder. Langvarig trend. Det er tre hoved- mindre andel av befolkningene, det er private Dere trenger derfor ikke bekymre dere for grunner til at EU-arbeidstida går satte som hadde denne lange arbeidsuka, i 2010 og offentlige tjenester som er arbeidet til den at innboet i boligen ikke er forsikret. ned. For det første jobber heltids- var tallet redusert til 12 %. Den tredje grunnen store andelen av sysselsatte. ansatte kortere enn før, dels fordi Den «gjennomsnittlige faktiske er økningen i omfanget av deltid. I det samme arbeidstida er redusert i enkelte EU12-området har andelen gått opp fra 17 % i Kilder: European Foundation for the kollektive avtaler. For det andre blir arbeidstida pr. uke» sier lite om hva som er 1991 til 27 % - eller hver fjerde arbeidstaker Improvement of Living and Working Har DU spørsmål om din økonomi, det stadig færre som har såkalt lang – i 2010 (deltid er her under 34 t/uke). Det er Conditions: Working time in EU, 2012. eller forsikring? Send epost til: arbeidstid, dvs. over 48 timer i uka. en langvarig endring i arbeidstidsmønsteret Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no [email protected] I 1991 var det 18 % av de syssel- vanlig arbeidstid eller hva som er avtalt. vi ser, men finanskrisen har forsterket beve- Eurostat yearbook – Labour market 2011.

28 | NTL-MAGASINET | 02-2012 bank & forsikring arbeidsmiljø Magne Gundersen I vår faste spalte tar Bjørn Willadssen opp aktuelle temaer om arbeidsmiljø. Forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen Han tar gjerne imot spørsmål eller kommentarer på e-post: [email protected]

Arbeidstida går ned OM gelsene mot mer deltid og færre med lang og stavene? x.c

02-2012 | NTL-MAGASINET | 29 E A A

intervjuet ug D ALHA D RLEND E FOTO:

Forhandleren

– Jeg skal i alle fall ikke ha en kaffe latte. effektivitet i form av teknologi, og det å jobbe Det er ikke alt Anne-Kari Bratten ler. Hun er på kafé. Midt smartere, poengterer Bratten. på dagen. Det synes hun angivelig ikke folk skal Anne-Kari Bratten være. Oljemarinert. Det er her hun føler hun veldig Mer om det siden. ofte blir misforstått. At kritikerne tar kvinnen, Spekters viseadministrerende direktør har og ikke ballen. har sagt som har tatt det gamle Arbeiderparti-slagordet «Hele – Det gjelder ikke først og fremst LO. Det er folket i arbeid» litt lengre. Hun vil at hele folket for det meste andre deler av fagbevegelsen og falt i god jord. skal arbeide mer. presse og politikere. Jeg prøver oppriktig å – Vi somler så mye. I utdanning for eksempel. komme et steg videre i en viktig debatt, og under- Folk tar omvalg og holder på. Visste du at hver streker at vi ikke ønsker å røre grensene i Hun akter likevel fjerde student på universitet og høyskole er over arbeidsmiljøloven. At jeg da får slengt etter meg 30 år? Med en opptjening på 30 år til offentlig at jeg er virkelighetsfjern, og ikke følger med i ikke å slutte med tjenestepensjon, kan man studere til man er 32 tiden… – og gå av med full pensjon når man er 62. Det Bratten himler med øynene, før hun legger er ikke bærekraftig, det, sier Bratten. til: spissformuleringene. – Det dreier seg om vegring for å ta en av de Få hender. Dette er det hun er mest opptatt av aller viktigste debattene, og heller legge meg for tiden. Å gjøre ting som utløser mer arbeids- som aktør i bakken. Her må jeg si at fagbevegel- ~ MORTEN HANSEN (tekst) [email protected] kraft. Hun er skremt over hvor lite folk tar inn sen, og spesielt Fagforbundet som jeg har mye over seg at vi begynner å bli få arbeidstakere med å gjøre, er veldig opptatt av å ta debatten, ~ ERlENd ERlENd dAlHAug dAAE og mange pensjonister. sier Bratten. [email protected] – Om noen få år vil det være mindre enn to Resten, mener hun, ligger i en oljemarinert arbeidstakere bak hver pensjonist i Norge. I 1950 hengekøye. Innbyggerne i kongeriket tror alt var det sju arbeidstakere bak hver pensjonist. løser seg med nye oljefunn. En ting er at det blir mindre skatteinntekter. Det – Det er mye som kan løses med olje. Men vi andre er at vi ikke har nok folk til å betjene vel- blir ikke flere folk av det. Det kommer ikke folk ferdsstaten. Vi må jobbe mer, eller bli mer effek- opp av havbunnen. tive, sier Bratten. Her stopper hun litt opp og. For å klargjøre. Jernbaneforbundet. Bærumsjenta Bratten De fleste intervjuene med Bratten stopper nem- kar ak teriserer seg som en halvstudert røver. lig her – i følge henne selv. Det er én grunn til at Litt jus og litt personalfag og ledelse. Men det deler av arbeidstakersiden synes hun er litt vel er blant jernbanefolk hun har blitt forhandlings- drøy. leder. Først som personal- og organisasjonssjef – Jeg mener ikke at folk skal jobbe raskere. Jeg i NSB. Deretter som organisasjonsdirektør i snakker ikke om at de ansatte på sykehusene Jernbaneverket. skal løpe i sykehuskorridorene. Jeg snakker om – Det å finne sin rolle som arbeidsgiver i en

30 | NTL-MAGASINET | 02-2012 E A A intervjuet ug D ALHA D RLEND E FOTO:

Forhandleren

02-2012 | NTL-MAGASINET | 31 var veldig greit. Hvis Hvis greit. veldig var feransen på på feransen kartellkon i LO. fjorårets fra Her diskusjoner tøffe og så man være veldig omhyggelig med valg av foreldre. av valg med omhyggelig veldig være man så og av sjef, med valg omhyggelig veldig ger, være så man må Diskusjoner: s n - arbeidsgiverorga til hentet hun ble 2001 i For Bratten var krass både i radio og TV, opplevde TV,opplevde og radio i både krass var Bratten hard skole, det, konstaterer Bratten. konstaterer det, skole, hard latte. latte. har sett så mye profesjonalitet, og varme og og varme og profesjonalitet, mye så sett har helseforetakene. helseforetakene. pleiere. pleiere. hun å bli tatt godt i mot på sykehuset. på mot i godt tatt bli å hun det. det. det beste. beste. det er stor, kan understreker hun. ikke nesten det at sykepleiere blant omsorg, omgangen med jernbanens menn og kvinner. kvinner. og menn jernbanens med omgangen jobbe full tid, framfor å sitte på kafé med kaffe kaffe med kafé på sitte å framfor tid, full jobbe ansvaret for å lage avtaler med ansatte i de nye nye de i ansatte med avtaler lage å for ansvaret mente at en var litt utpå, så fikk du beskjed om om beskjed du fikk så utpå, litt var en at mente rende, og har ringt mer til 113, enn de fleste. Jeg Jeg fleste. de enn 113, til mer ringt har og rende, i som 2010. pårø på mer sykehus Jeg vært har fikk hun en bratt læringskurve. For Bratten fikk fikk Bratten For læringskurve. bratt en hun fikk nisasjonen fikk stor respekt for partssamarbeid der. der. partssamarbeid for respekt stor fikk Jeg lærerikt. og utviklende utfordrende, er ner fagforeningstradisjo sterke så har som bedrift beskrives med ord. ord. med beskrives uttalelse. ut av sykehus siden jeg var tenåring. Han døde døde Han tenåring. var jeg siden sykehus av ut skal skal sitil sykepleierne.» unnskyld at syns som oss «For het som burde deltidsandel, høy har som sykepleiere af latte. Kaffe 32 iden har forholdet til sykepleierne ikke vært vært ikke sykepleierne til forholdet har iden orgeshistoriens lengste – på hele seks uker. uker. seks hele på – lengste orgeshistoriens – – Jeg ble møtt med en varme som det står står det som varme en med møtt ble Jeg –

s d | d a elv under sykepleiernes streik i 2010, hvor

a mente hun ut at alle, og kanskje spesielt spesielt og kanskje atalle, ut hun a mente d N e nølte ikke med å gi beskjed. beskjed. gi å med ikke nølte e ltså, jeg har et utmerket forhold til syke et ble til og med opprettet en facebookside facebookside en og opprettet med til ble et T m L-M d in far har vært alvorlig syk, og inn og og inn og syk, alvorlig vært har far in AGA g et toppet seg i fjor med en kaffe latte- kaffe en med fjor i seg toppet et na m ol. ol. Hun må ha kommet godt ut av SIN Bratten setter pris å til bli invitert VO. VO. FOTO: E ET d an må være veldig omhyggelig i valg av livsledsa av valg i omhyggelig veldig være må an et endte med sykepleierstreik.

d m RLE |

et som i dag er er i som et dag 02-2012 nd nd in respekt for sykepleiere n d a orsk Jernbaneforbund Jernbaneforbund orsk LH aug aug

a d a nne Kari Bratten Bratten Kari nne E . spekter. d et var en d d er er et et - - - - Tabloid. o føler meg oppriktig velkommen på arrangementer i LO. i LO. arrangementer på velkommen oppriktig meg føler Bratten mener alle skal jobbe annenhver helg, helg, annenhver jobbe skal alle mener Bratten har det vært krevende i perioder, smiler hun. smiler perioder, i krevende vært det har deres organisasjon, organisasjon, deres deler av det hun prøver å si ikke blir viderefor blir ikke si å prøver hun det av deler er det ikke det hun mener. Om hun ikke akkurat akkurat ikke hun Om mener. hun det ikke det er jeg bare godt å si. si. å godt bare jeg respekt av. respekt ansatte jobber mer helger. Jeg har ikke med det det med ikke har Jeg helger. mer jobber ansatte midlet. For selv om «alle» er overbevist om at at om overbevist er «alle» om selv For midlet. for eksempel 27 prosent av de som jobber turnus turnus jobber av de som 27 prosent eksempel for alt at ikke blir erkjenne hun oppfattet må så riktig. misforstått, seg føler sagt at alle skal jobbe annenhver helg. helg. annenhver jobbe skal alle at sagt PPG –

m j Ø an kan ta bort all ufrivillig deltid, hvis de de hvis deltid, ufrivillig all bort ta kan an re

m T s T s indre krevende blir det ikke av at at av ikke det blir krevende indre å når det gjelder sykepleiere har har sykepleiere gjelder det når å i M e n :

a år det gjelder forholdet til til forholdet gjelder det år n nne-Kari Bratten møtte sine motparter i LO i LO motparter sine møtte Bratten nne-Kari orsksykepleierforbund, d et er er et - d m ved sykehusene som ikke jobber helg i det hele hele det i helg jobber ikke som sykehusene ved For hun uttaler seg veldig ofte i titler og store store og titler i ofte veldig seg uttaler hun For håper jo at del to av budskapet skal bli oppfattet oppfattet bli skal av to jo budskapet at del håper tatt. Tar disse noen helgevakter trenger ikke de de ikke trenger helgevakter noen disse Tar tatt. om kaffedrikking på dagtid. på kaffedrikking om ganske ofte til å være forhandler for bedrifter bedrifter for forhandler være å til ofte ganske etter hvert, sier Bratten. av uttalelsene bare glipper ut av henne. ut av henne. glipper bare av uttalelsene m mer. jobbe skal alle at vil jeg at skrive å bokstaver. bokstaver. med å være direkte i stilen. Bratten blir sitert sitert blir Bratten stilen. i direkte være å med som er eid, delvis eid, eller tidligere eid av, staten. som allerede jobber i helgene å jobbe flere helger. helger. flere jobbe å helgene i jobber allerede som er er det en utrolig høy profesjonalitet, sier Bratten. sier profesjonalitet, høy utrolig en det er er en jeg skjønner at det er mer tabloid morsomt morsomt tabloid mer er det at skjønner jeg en a – d – t del to i budskapet forsvinner er ulempene ulempene er forsvinner budskapet i to del t et var ingen glipp. Jeg sier aldri noe som som noe aldri sier Jeg glipp. ingen var et s m tat, leder Tone Rønoldtangen og nestleder Eivi nd nd Eivi nestleder og Rønoldtangen Tone leder tat, an kan lett fristes til å tro at noen noen at tro å til fristes lett kan an s om det det om en jeg jeg en -

g ran. - Vi kan være dønn uenige i debatter, men jeg jeg men debatter, i uenige dønn være kan Vi - ran. Vi må ta utgangspunktet i vanlige arbeidsfolks arbeidsfolks vanlige i utgangspunktet ta må Vi m vanlig familieliv slik at vi kan utløse mer arbeids mer utløse kan vi at slik familieliv vanlig cinokoppen fra seg. fra cinokoppen g ling i familiene. kraft. Jeg vet selv at det er fryktelig krevende Jeg krevende vet selv atkraft. det er fryktelig pappapermisjon ikke er noe særlig, har fått gjen fått har særlig, noe er ikke pappapermisjon ting som kan oppfattes som en glipp, så er det det er så glipp, en som oppfattes kan som ting at mens kvinner jobber mindre når de får barn, barn, de får når mindre jobber kvinner at mens å ha små barn og to jobber. jobber. to og barn små ha å jeg ikke har tenkt gjennom, sier Bratten. Bratten. sier gjennom, tenkt har ikke jeg familieliv. Hvordan kan vi ta utgangspunkt i i utgangspunkt ta vi kan Hvordan familieliv. nomgå. lovpålagt lang at mener som Høyre, og langt, for altså nøye planlagt, slår Bratten fast. Bratten slår planlagt, nøye altså administrerende direktør i direktør administrerende jeg, og går gjennom hva jeg skal si. si. skal jeg hva gjennom går og jeg, barn de får. Problemet er at det er ikke likestil ikke er det at er Problemet får. de barn rundt likestilling. Både Kjendis-veterinær Trude som jo ikke er unaturlig, jobber menn mer jo flere flere jo mer menn jobber unaturlig, er ikke jo som Kvinnesak. unnar Larsen, (kommunikasjonsdirektør) og ostue, som mener at likestillingen har gått gått har likestillingen at mener som ostue, – Jeg synes dette Høyre-utspillet var aparte. aparte. var Høyre-utspillet dette synes Jeg – – Vi setter oss ned, blant annet Lars (Haukaas, (Haukaas, Lars annet blant ned, oss setter Vi – Hun legger trykk på aldri, og setter cappuc setter og aldri, på trykk legger Hun

n oen av uttalelsene har kommet kommet har uttalelsene av oen m s pekter, red. anm.), anm.), red. pekter, en det er litt rart rart litt er det en FOTO: P n år jeg sier sier jeg år ÅL

a nd RE ass E n - - - - med administrerende direktør Lars Haukaas (i midt (i Haukaas Lars en) direktør og kommunikasjonsdirektør administrerende med F u leder for arbeidsgiversiden under oppgjørene i oppgjørene under arbeidsgiversiden for leder ter-området. ter-området. s Bratten. linger. Hjemme hos oss var det motsatt. Jeg har har Jeg motsatt. det var oss hos Hjemme linger. lig med valg av sjef, og så man være veldig veldig være man så og sjef, av valg med lig omhygge veldig være man må så livsledsager, og veldig hardt arbeidende fedre med høye stil høye med fedre arbeidende hardt veldig og isetmesn lt koee innenfor klokere, litt tidsbestemmelsene gene man gjør. man gene omhyggelig med valg av foreldre. av valg med omhyggelig sier måte, helst som noen på løs helsa på går av sykdom, var det en uvanlig oppvekst i sitt sitt i oppvekst uvanlig en det var sykdom, av på grunn hjemmeværende var som og far jobbet at begge kan jobbe fulltid, mener Bratten. mener fulltid, jobbe kan begge at kan. jenter arbeidslivet, må man være omhyggelig i de val de i omhyggelig være man må arbeidslivet, det at uten og yttergrenser, arbeidsmiljølovens nabolag. fått en oppdragelse hvor det er uakseptabelt å å uakseptabelt er det hvor oppdragelse en fått folk kan jobbe mer. jobbe at kan for folk rette til legges arbeidslivet i forholdene si at det er noe bare gutter kan eller noe bare bare noe eller kan gutter bare noe er det at si or elv er hun oppvokst i Bærum. Bærum. i oppvokst hun er elv T – I mitt miljø var det hjemmeværende mødre, mødre, hjemmeværende det var miljø mitt I – – –Blant annet kan man praktisere arbeids s Hun etterlyser likestilling i hjemmet, og at i hjemmet, likestilling etterlyser Hun Hun fastslår at skal man få god likestilling i i likestilling god få man skal at fastslår Hun P HAn m i LL: an må være veldig omhyggelig i valg av av i valg omhyggelig veldig være må an Bratten planlegger sine utspill nøye sammen sammen nøye utspill sine planlegger Bratten DL d in FOTO: K et er fullt mulig å legge det opp slik slik opp det legge å mulig fullt er et G s RI L s e TI D an B an er R us : Bratten er forhandlings er Bratten T ad g unnar Larsen. m FOTO: ed mor som som mor ed P ÅL

a nd RE s pek ass E n - - - - - FOTO: Åsmund- Lang - Hvem,

tenkt gjennom. tenkt har ikke jeg som noe s m sykepleiere til kjendis-veterinær fra Trude alt kritisert Har mer. jobbe må flere at si å ved venstresiden, på tikere på seg arbeidstakereorganisasjoner hisset Har og poli helseforetakene. til Ope raen fra virksomheter inneholder annet i handler 1964 i Bærum. i 1964 Anne-Kari Bratten CV: Høyre-utspill. kritisert HVORFOR: HVORFOR: HVA: HVEM: ~ ~ ~ ~ ~ ~ pekter.

ostue for ikke å jobbe fulltid, og og fulltid, jobbe å ikke for ostue Radiumhospital Radiumhospital Personalkonsulent ved Personalkonsulent kommune i Oppegård Personalkonsulent i Personal- og organisasjonssjef verket Organisasjonsdirektør i Jernbane a Viseadministrerende direktør i og u

ns tdannet ved ved tdannet rbeidsgiverforeningen n

Viseadministrerende direktør i B Bane B orges Handelshøyskole. s a Jeg sier aldri aldri sier Jeg pekter-området, som blant blant som pekter-området, nne-Kari Bratten (47) Bratten nne-Kari hva, hvorfor? hva, Er arbeidsgiversidens for arbeidsgiversidens Er u niversitetet niversitetet i Oslo er født 21. april april 21. født er d s et et pekter. n orske orske

- - - -

FOTO: ERLEnd daLHaug daaE var veldig greit. Hvis Hvis greit. veldig var feransen på på feransen kartellkon i LO. fjorårets fra Her diskusjoner tøffe og så man være veldig omhyggelig med valg av foreldre. av valg med omhyggelig veldig være man så og av sjef, med valg omhyggelig veldig ger, være så man må Diskusjoner: s n - arbeidsgiverorga til hentet hun ble 2001 i For Bratten var krass både i radio og TV, opplevde TV,opplevde og radio i både krass var Bratten hard skole, det, konstaterer Bratten. konstaterer det, skole, hard latte. latte. helseforetakene. helseforetakene. har sett så mye profesjonalitet, og varme og og varme og profesjonalitet, mye så sett har hun å bli tatt godt i mot på sykehuset. på mot i godt tatt bli å hun pleiere. det. det. det beste. beste. det er stor, kan understreker hun. ikke nesten det at sykepleiere blant omsorg, kvinner. og menn jernbanens med omgangen jobbe full tid, framfor å sitte på kafé med kaffe kaffe med kafé på sitte å framfor tid, full jobbe ansvaret for å lage avtaler med ansatte i de nye nye de i ansatte med avtaler lage å for ansvaret mente at en var litt utpå, så fikk du beskjed om om beskjed du fikk så utpå, litt var en at mente fikk hun en bratt læringskurve. For Bratten fikk fikk Bratten For læringskurve. bratt en hun fikk rende, og har ringt mer til 113, enn de fleste. Jeg Jeg fleste. de enn 113, til mer ringt har og rende, i som 2010. pårø på mer sykehus Jeg vært har nisasjonen fikk stor respekt for partssamarbeid der. der. partssamarbeid for respekt stor fikk Jeg lærerikt. og utviklende utfordrende, er ner fagforeningstradisjo sterke så har som bedrift beskrives med ord. ord. med beskrives uttalelse. ut av sykehus siden jeg var tenåring. Han døde døde Han tenåring. var jeg siden sykehus av ut skal skal sitil sykepleierne.» unnskyld at syns som oss «For het som burde deltidsandel, høy har som sykepleiere af latte. Kaffe iden har forholdet til sykepleierne ikke vært vært ikke sykepleierne til forholdet har iden orgeshistoriens lengste – på hele seks uker. uker. seks hele på – lengste orgeshistoriens – – Jeg ble møtt med en varme som det står står det som varme en med møtt ble Jeg – s d d a elv under sykepleiernes streik i 2010, hvor a mente hun ut at alle, og kanskje spesielt spesielt og kanskje atalle, ut hun a mente d e nølte ikke med å gi beskjed. beskjed. gi å med ikke nølte e ltså, jeg har et utmerket forhold til syke et ble til og med opprettet en facebookside facebookside en og opprettet med til ble et m d in far har vært alvorlig syk, og inn og og inn og syk, alvorlig vært har far in g et toppet seg i fjor med en kaffe latte- kaffe en med fjor i seg toppet et na m ol. ol. Hun må ha kommet godt ut av Bratten setter pris å til bli invitert VO. VO. FOTO: E d an må være veldig omhyggelig i valg av livsledsa av valg i omhyggelig veldig være må an et endte med sykepleierstreik. d m RLE et som i dag er er i som et dag nd nd in respekt for sykepleiere n d a orsk Jernbaneforbund Jernbaneforbund orsk LH aug aug a d a nne Kari Bratten Bratten Kari nne E . spekter. d et var en d d er er et et - - - - Tabloid. o føler meg oppriktig velkommen på arrangementer i LO. i LO. arrangementer på velkommen oppriktig meg føler Bratten mener alle skal jobbe annenhver helg, helg, annenhver jobbe skal alle mener Bratten har det vært krevende i perioder, smiler hun. smiler perioder, i krevende vært det har deres organisasjon, organisasjon, deres deler av det hun prøver å si ikke blir viderefor blir ikke si å prøver hun det av deler er det ikke det hun mener. Om hun ikke akkurat akkurat ikke hun Om mener. hun det ikke det er jeg bare godt å si. si. å godt bare jeg respekt av. respekt ansatte jobber mer helger. Jeg har ikke med det det med ikke har Jeg helger. mer jobber ansatte midlet. For selv om «alle» er overbevist om at at om overbevist er «alle» om selv For midlet. for eksempel 27 prosent av de som jobber turnus turnus jobber av de som 27 prosent eksempel for alt at ikke blir erkjenne hun oppfattet må så riktig. misforstått, seg føler sagt at alle skal jobbe annenhver helg. helg. annenhver jobbe skal alle at sagt PPG –

m j Ø an kan ta bort all ufrivillig deltid, hvis de de hvis deltid, ufrivillig all bort ta kan an re

m T s T s indre krevende blir det ikke av at at av ikke det blir krevende indre å når det gjelder sykepleiere har har sykepleiere gjelder det når å i M e n :

a år det gjelder forholdet til til forholdet gjelder det år n nne-Kari Bratten møtte sine motparter i LO i LO motparter sine møtte Bratten nne-Kari orsksykepleierforbund, d et er er et - d m ved sykehusene som ikke jobber helg i det hele hele det i helg jobber ikke som sykehusene ved For hun uttaler seg veldig ofte i titler og store store og titler i ofte veldig seg uttaler hun For håper jo at del to av budskapet skal bli oppfattet oppfattet bli skal av to jo budskapet at del håper tatt. Tar disse noen helgevakter trenger ikke de de ikke trenger helgevakter noen disse Tar tatt. om kaffedrikking på dagtid. på kaffedrikking om ganske ofte til å være forhandler for bedrifter bedrifter for forhandler være å til ofte ganske etter hvert, sier Bratten. av uttalelsene bare glipper ut av henne. ut av henne. glipper bare av uttalelsene å skrive at jeg vil at alle skal jobbe mer. m mer. jobbe skal alle at vil jeg at skrive å bokstaver. bokstaver. med å være direkte i stilen. Bratten blir sitert sitert blir Bratten stilen. i direkte være å med som er eid, delvis eid, eller tidligere eid av, staten. helger. flere jobbe å helgene i jobber allerede som er er det en utrolig høy profesjonalitet, sier Bratten. sier profesjonalitet, høy utrolig en det er er en jeg skjønner at det er mer tabloid morsomt morsomt tabloid mer er det at skjønner jeg en a – d – t del to i budskapet forsvinner er ulempene ulempene er forsvinner budskapet i to del t et var ingen glipp. Jeg sier aldri noe som som noe aldri sier Jeg glipp. ingen var et s m tat, leder Tone Rønoldtangen og nestleder Eivi nd nd Eivi nestleder og Rønoldtangen Tone leder tat, an kan lett fristes til å tro at noen noen at tro å til fristes lett kan an s om det det om en jeg jeg en -

g ran. - Vi kan være dønn uenige i debatter, men jeg jeg men debatter, i uenige dønn være kan Vi - ran. Vi må ta utgangspunktet i vanlige arbeidsfolks arbeidsfolks vanlige i utgangspunktet ta må Vi m vanlig familieliv slik at vi kan utløse mer arbeids mer utløse kan vi at slik familieliv vanlig cinokoppen fra seg. fra cinokoppen g ling i familiene. Jeg krevende vet selv atkraft. det er fryktelig pappapermisjon ikke er noe særlig, har fått gjen fått har særlig, noe er ikke pappapermisjon ting som kan oppfattes som en glipp, så er det det er så glipp, en som oppfattes kan som ting at mens kvinner jobber mindre når de får barn, barn, de får når mindre jobber kvinner at mens jobber. to og barn små ha å jeg ikke har tenkt gjennom, sier Bratten. Bratten. sier gjennom, tenkt har ikke jeg familieliv. Hvordan kan vi ta utgangspunkt i i utgangspunkt ta vi kan Hvordan familieliv. nomgå. lovpålagt lang at mener som Høyre, og langt, for altså nøye planlagt, slår Bratten fast. Bratten slår planlagt, nøye altså si. skal jeg hva gjennom går og jeg, i direktør administrerende barn de får. Problemet er at det er ikke likestil ikke er det at er Problemet får. de barn rundt likestilling. Både Kjendis-veterinær Trude som jo ikke er unaturlig, jobber menn mer jo flere flere jo mer menn jobber unaturlig, er ikke jo som Kvinnesak. unnar Larsen, (kommunikasjonsdirektør) og ostue, som mener at likestillingen har gått gått har likestillingen at mener som ostue, – Jeg synes dette Høyre-utspillet var aparte. aparte. var Høyre-utspillet dette synes Jeg – – Vi setter oss ned, blant annet Lars (Haukaas, (Haukaas, Lars annet blant ned, oss setter Vi – Hun legger trykk på aldri, og setter cappuc setter og aldri, på trykk legger Hun

n oen av uttalelsene har kommet kommet har uttalelsene av oen m s pekter, red. anm.), anm.), red. pekter, en det er litt rart rart litt er det en FOTO: P n år jeg sier sier jeg år ÅL

a nd RE ass E n - - - - med administrerende direktør Lars Haukaas (i midt (i Haukaas Lars en) direktør og kommunikasjonsdirektør administrerende med F u leder for arbeidsgiversiden under oppgjørene i oppgjørene under arbeidsgiversiden for leder ter-området. ter-området. s Bratten. linger. Hjemme hos oss var det motsatt. Jeg har har Jeg motsatt. det var oss hos Hjemme linger. lig med valg av sjef, og så man være veldig veldig være man så og sjef, av valg med lig omhygge veldig være man må så livsledsager, isetmesn lt koee innenfor klokere, litt tidsbestemmelsene stil høye med fedre arbeidende hardt veldig og gene man gjør. man gene omhyggelig med valg av foreldre. av valg med omhyggelig sier måte, helst som noen på løs helsa på går at begge kan jobbe fulltid, mener Bratten. mener fulltid, jobbe kan begge at jenter kan. kan. jenter sitt i oppvekst uvanlig en det var sykdom, av på grunn hjemmeværende var som og far jobbet arbeidslivet, må man være omhyggelig i de val de i omhyggelig være man må arbeidslivet, det at uten og yttergrenser, arbeidsmiljølovens nabolag. fått en oppdragelse hvor det er uakseptabelt å å uakseptabelt er det hvor oppdragelse en fått folk kan jobbe mer. jobbe at kan for folk rette til legges arbeidslivet i forholdene si at det er noe bare gutter kan eller noe bare bare noe eller kan gutter bare noe er det at si or elv er hun oppvokst i Bærum. Bærum. i oppvokst hun er elv T – I mitt miljø var det hjemmeværende mødre, mødre, hjemmeværende det var miljø mitt I – –Blant annet kan man praktisere arbeids – s Hun etterlyser likestilling i hjemmet, og at i hjemmet, likestilling etterlyser Hun Hun fastslår at skal man få god likestilling i i likestilling god få man skal at fastslår Hun P HAn m i LL: an må være veldig omhyggelig i valg av av i valg omhyggelig veldig være må an Bratten planlegger sine utspill nøye sammen sammen nøye utspill sine planlegger Bratten DL d in FOTO: K et er fullt mulig å legge det opp slik slik opp det legge å mulig fullt er et G s RI L s e TI D an B an er R us : Bratten er forhandlings er Bratten T ad g unnar Larsen. m FOTO: ed mor som som mor ed P ÅL

a nd RE s pek ass E n ------FOTO: Åsmund- Lang Hvem,

ostue for ikke å jobbe fulltid, og og fulltid, jobbe å ikke for ostue Radiumhospital Radiumhospital ved Personalkonsulent kommune i Oppegård Personalkonsulent i Personal- og organisasjonssjef verket Organisasjonsdirektør i Jernbane a Viseadministrerende direktør i u og og

ns tdannet ved ved tdannet rbeidsgiverforeningen n

Viseadministrerende direktør i B Bane B orges Handelshøyskole. s a Jeg sier aldri aldri sier Jeg pekter-området, som blant blant som pekter-området, nne-Kari Bratten (47) Bratten nne-Kari hva, hvorfor? hva, Er arbeidsgiversidens for arbeidsgiversidens Er u 02-2012 niversitetet niversitetet i Oslo er født 21. april april 21. født er

N d T s et et L-M pekter. n AGA orske orske

SIN - ET

- - - | 33

FOTO: ERLEnd daLHaug daaE Fra såpegutt til motstandsmann og

NTL-agitator Bjørn Rudaa har viet hele sitt voksne liv til arbeiderbevegelsen. 8. mars, på selveste kvinnedagen, fyller han 90 år.

~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) ERLEND DALHAUG DAAE (foto) [email protected]

Bjørn Rudaa er såpegutten som avanserte til det var en tøff tid, med jobb hele dagen og skole Sjokoladegutt. Rudaa startet yrkeskarrieren sjokoladegutt, visergutt og kleinsmed. Han til sent på kveld. som «såpegutt» hos en barberer. Høsten 1936 avsluttet sin yrkeskarriere som byråsjef. Smilet er på lur det meste av tiden, men da ble det viserguttjobb. På kveldstid jobbet han Men han rakk også å være NTL-tillitsvalgt han forteller om krigen er alvoret på plass. Smi- som «sjokoladegutt» på Verdensteateret kino i ved flere arbeidsplasser, og ved forbundskon- lerynkene er nesten borte. Folketeaterpassasjen i Oslo. Folketeateret fun- toret i 20 år. Først i et engasjement som agita- gerte som kino fram til 1954. Rudaa viser med sjonssekretær, siden valgt forbundssekretær hendene hvordan han holdt sjokoladebrettet, og de siste fire årene - hovedkasserer. og hever stemmen: – Konfekt - sjokolade! 1. mai kan han også vise til 60 års medlem- Han tjente godt på den jobben. Opptil 5 kroner skap i LO. kvelden. – Som visergutt tjente jeg bare 10 kroner uka, Glassklar. I andre etasje i et eldre hus på Nord- mimrer han. strand i Oslo, uten heis, bor Bjørn Rudaa og kona I 1939 fikk 17-åringen læreplass hos Erik Ruud Sigrid. Vi blir vist rundt i den koselige leilighe- Mek. Verksted på Grefsen som kleinsmed (noe ten, som de kvier seg for å flytte fra. midt i mellom smed og platearbeider). Rudaa fikk Den snart 90 år gamle fagforeningskjempen sitt første møte med LO på den arbeidsplassen. har problemer med beina, men hodet er det ikke Han meldte seg inn i LO-forbundet Jern og Metall noe i veien med. Han husker det meste - helt ned (i dag Fellesforbundet). på dato-nivå. Bjørn Rudaa – Der var jeg i fem år, smiler han, for etter Vi setter oss på et tidligere barnerom, der krigen hadde han fått nok av verkstedtilværel- ~~ Kontorbetjent hos Skattefogden. Med- ekteparet har hengt barn og barnebarn i glass sen. Han ville gjøre noe annet. lem av Norsk Telegraf- og telefonforbund og ramme på veggen. Her ser vi også Rudaa til han ble overført til NTL høsten 1947. avbildet i en stram uniform fra krigens dager, Motstandsmann. Under krigen besto mye av ~~ I 1949 ble han ansatt som revisjonsfull- sammen med deltakermedaljen han fikk etter arbeidet hos kleinsmeden av å lage splintsikre mektig i Riksrevisjonen. krigen. Den viser han stolt fram. dører. Men Rudaa hadde en langt mer «spen- ~~ Formann i NTL-avdelingen i Riksrevi- nende» bigeskjeft – nemlig motstandsbevegel- sjonen fra 1952 til 1957. Søkte jobber. Den omgjengelige mannen, som sen. ~~ Vara i forbundsstyret fra 1954 til 1962. fremdeles har sjarmen i behold, har mang en – Vi trykte illegale blader på Grefsen, minnes ~~ I 1958 ble han engasjert som agita- god historie på lager, og han forteller gjerne. han. sjonssekretær i NTL. Men vi begynner med starten – da han som Da det begynt å bli hett under beina, måtte ~~ Valgt til forbundssekretær i 1962, og 14-åring i 1936, etter syv år på folkeskole, søkte han og flere andre gå i dekning «på skauen». hovedkasserer fra 1972 til våren 1978. viserguttjobber. Nærmere bestemt Valdres. ~~ Byråsjef i Kommunal- og arbeidsde- – Lærerne anbefalte at jeg burde gå lenger – Vi fikk etter en tid beskjed om å komme oss partementet fra 1978 til pensjonsalder på skolen, men vi hadde ikke råd. Jeg gikk senere videre til Sverige. Det siste året av krigen til- i 1990. både på realskole og handelsskole, og tok språk- brakte jeg i polititroppene i Dalerne i Sverige, kurs på kveldstid, smiler han. Han minnes at sier Rudaa.

34 | NTL-MAGASINET | 02-2012 GLASS OG RAMME: Bjørn Rudaa avbildet i en stram uniform under andre verdenskrig. Deltaker medaljen han fikk etter krigen setter han stor pris på.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 35 I NRK var det kun fire medlemmer i begynnelsen, men de økte raskt – til 1400 i 1975. Bjørn Rudaa

– 8. mai reiste vi til Oslo, men ikke før sent på kvelden. Vi måtte vente til en tysk general på Lillehammer hadde skrevet under papirene på at krigen var over. Vi var redde for at de fortsatt skulle krige i Norge, minnes han.

Gruppekasserer. Etter krigen fikk han jobb hos Skattefogden i Oslo som yngste assistent. – På høsten 1946 kom Tollik Nordbø, en tidligere Lyn-spiller, og ville ha oss med i en forening. Det ble medlemskap i Norsk Telegraf- og telefonforbund, og egen forening på arbeidsplassen, smiler Rudaa. Så var han også i gang med sitt første tillitsverv. – Jeg ble gruppekasserer, og en av oppgavene var å klistre inn små frimerker i medlemsbø- SJARMERENDE: Smilerynkene er på plass når Bjørn Rudaa mimrer om sin tid ved forbundskontoret. kene, smiler han, og spør: – Husker du det? 1. november 1947 ble NTL stiftet. Da hadde LO, og fikk beskjed fra Kobberslagernes Foren- Brukte sjarmen. Han forteller at han flere forbundet oppslutning fra 11 foreninger, og i ing i LO at han kunne melde seg inn der. Dette ganger steppet opp på samme arbeidsplass for overkant av 835 medlemmer, deriblant med- forbundet ble siden overtatt av kommunistene, å verve. Linderud leir i Oslo var en av dem. lemmene hos Skattefogden. og Lie fikk reisepass. Da bar det inn i Fyrstikk- – Jeg ble godvenn med en kar der etter et arbeidernes forening, som da var del av Kjemisk, møte. Så en dag fikk jeg vervet 11 nye medlemmer. Måtte si opp medlemskapet. Rudaa forteller forteller Rudaa. Jeg brukte sjarmen vet du, sier han med et glimt at høsten 1949 kom det en byråsjef fra Riksre- Han legger lurt til at de lot Lie få være orga- i øyet. visjonen og tilbød ham jobb der. Han skulle få nisert i Kjemisk. Han hadde vært der så lenge. Og sjarmen har han fremdeles i god behold. stillingen fullmektig 2. I 1972 sluttet han som agitasjonsgeneral og – Det var jo en mye bedre jobb, men jeg måtte Ville inn i LO og Ap. Rudaa har flere morsomme ble hovedkasserer fram til våren 1978. si opp medlemskapet i NTL. Det var bare STAFO historier på lager. Inger Louise Valle, Ap-poli- – Jeg fikk tilbud om en ledig stilling i Kom- (arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS) som tiker som har innehatt flere ministerposter, var munaldepartementet, og ble byråsjef fra 1. april var der. Men jeg fikk i 1952 likevel dannet en på 60-tallet sjef for juridisk avdeling i Forbru- 1978, forteller han. NTL-forening - Riksrevisjonens Funksjonær- kerrådet. Rudaa stilte til valg som forbundsleder høs- forening, smiler han lurt. – Jeg prøvde å verve henne, men hun ville ten 1978 mot Dagfinn Habberstad, som ble hen- Der var han formann i fem år. Så bar det snakke med mannen sin først. Da jeg kom til- tet fra et sekretærverv i Statstjenestemanns- videre til forbundskontoret i 1958. bake, spurte hun: – Blir vi automatisk medlem av kartellet (nå LO Stat) for å stå sterkere i kampen – Jeg begynte ved forbundskontoret 14. Arbeiderpartiet også? Rudaa smiler: om ledervervet. Formann Thorvald Karlsen i februar, husker han. Først som ansatt agita- – Jeg satte i gang mølla jeg hadde lært om at NTL skulle gi seg etter 28 år, og ville ha Hab- sjonssekretær, og fra 1962 valgt forbundsse- det ikke var noen kobling. berstad som ny formann fordi han gikk inn for kretær. – Så synd, sa hun! Ellers kunne vi fått ordnet et storforbund i staten, som Karlsen. Rudaa var begge deler samtidig. Jeg fortalte kjapt hvordan imot. Han tapte valget med små marginer, sann- Sanket medlemmer. – Jeg gikk rundt på arbeids- hun skulle fikse det. synligvis fordi landsmøtet omtrent var delt i plassene og sanket medlemmer. Det synes jeg Rudaa har tatt initiativ til å starte opp flere synet på storforbund. Rudaa fikk 107 stemmer, alltid var morsomt. Husker du Trygve Lie, den NTL-foreninger. Blant dem NRK og Riksrevi- Habberstad 144. Hele venstresiden i NTL var første generalsekretæren i FN? spør han. sjonen. imot storforbund, og skepsisen var stor også – Han var den gangen Fylkesmann i Oslo og – I NRK var det kun fire medlemmer i begyn- blant andre medlemmer. 125 stemte for stor- Akershus. Jeg prøvde å verve ham, og da lurte nelsen, men de økte raskt – til 1400 i 1975. Det forbund, 123 mot. Det var for liten stemmefor- han på om han kunne være medlem av to LO- var mange «raddiser» der den gangen, mimrer skjell, så videre arbeid for storforbund ble avlyst. forbund. Han var nemlig medlem i Norsk Kjemisk han. Og gliser bredt da han forteller at han hadde Rudaas hovedargument mot storforbund var Industriarbeiderforbund (Kjemisk). ansvaret for NRK i alle år han var ved forbunds- at det ville bety økt byråkratisering, og sentra- Han hadde vært ansatt som første jurist i kontoret. Ingen ville ta borti dem. lisering av makt.

36 | NTL-MAGASINET | 02-2012 ssen SSEN u Fisk og olje samarbeider U asm Oljeindustrien og fiskebransjen etablerer nå et gens landsforening pluss fagforbundet Industri M. R M. samarbeid for å redusere konfliktnivået. Energi står bak topplederforumet «Ett hav» S issel : : – Petroleumsnæringen ønsker å bidra til som møtes for første gang i februar. : SISSEL M. RASM oto oto F bedre samarbeid på havet med sikte på å unngå – Det overordnede målet er bedre samar- F konflikter, sier administrerende direktør Gro beid, for dermed å legge til rette for videre ver- Brækken i Oljeindustriens Landsforening. diskaping fra to av landets desidert viktigste Oljeindustrien, Norges Fiskarlag, Fiskebåt- næringer, sier styreleder Leiv Grønnevet i «Ett redernes Forfund, Fiskeri- og havbruksnærin- hav». (ANB) Stopper Manpower Guider fra Manpower kommer ikke til å bli brukt på kul- turinstitusjonene på Akers- hus festning. NTL er godt fornøyde med avklaringen.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst) [email protected]

Føljetongen om innleide guider fra Manpower i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) er slutt ved at forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) fastslår at det ikke skal benyt- tes innleie til faste oppgaver i FAKT. NTL er let- tet over å ha vunnet fram.

Fornøyd. Før jul ble det kjent at de som jobbet som guider ved Hjemmefrontmuseet, Besøks- STOPPER: Forsvarsminister Espen Barth Eide (t.h.) og statssekretær Roger Ingebrigtsen lar ikke Manpower senteret og Akershus slott ble foreslått overført slippe til på FAKTs faste oppgaver. ARKIVFOTO: ANDERS HAUGE-ELTVIK fra FAKT til Manpower. De godtok ikke dette, og fikk NTL til å ta kampen. Først endret FAKT planen til at de ansatte – Som politisk ledelse i Forsvarsdepartemen- vedkommende sin tilsetting/tjeneste i 2011. Nye skulle få beholde jobbene sine, men at når de tet har vi et sterkt fokus på de ansattes rettig- arbeidsavtaler vil ivareta både den enkelte sluttet skulle de nye komme som innleide fra heter. Vi ønsker som hovedregel at alle oppga- arbeidstaker og Forsvarets behov for fleksibi- Manpower. Med statsrådens avgjørelse blir vene skal løses av fast ansatte. I hovedsak litet ved tilsettinger i deltidsstillinger. Berørt heller ikke dét noe av. foregår det ikke bruk av innleiet arbeidskraft personell skal ikke komme dårligere ut enn i NTL-leder John Leirvaag er glad over å ha verken i FAKT eller i Forsvaret forøvrig. Unntak dag, og det innebærer at egne ansatte ikke vunnet fram: kan gjøres ved store produksjoner eller oppdrag. erstattes med innleid arbeidskraft. – Jeg er veldig fornøyd med denne prinsipielle Det har ikke vært snakk om å erstatte fast avklaringen, og regner med at vi kan gå videre ansatte med innleid personell, men i enkelte Fast ansettelse. Det NTL jobber med nå, er i prosessen i FAKT med dette grunnlaget, sier tilfeller er dette fornuftig og gir dette nødvendig mellom tre og fem ansatte som ikke har fått fast Leirvaag. fleksibilitet. stilling. FAKT mener de har hatt opphold i arbei- Personellet det er snakk om i dette tilfelle det, og dermed ikke kvalifiserer til fast jobb. NTL Svar. NTL-magasinet sendte følgende to spørs- var tidligere engasjert i Forsvaret, men vil nå bestrider dette, og mener det bare er snakk om mål til Forsvarsdepartementet: «Hvorfor ønsker få tilbud om å fortsette som deltidsansatte i ferieavvikling og bytting av vakter. ikke forsvarsministeren å bruke Manpower til Forsvaret. Dette er i tråd med hva de ansatte – Dette jobber vi videre med, og forbereder disse oppgavene?» og « Hvordan synes han års- selv har ønsket. Arbeidet med tilsettinger og rettslig oppfølging. Men først tar vi det opp med verksstyringen FAKT og Forsvaret er underlagt arbeidsavtaler for dette personellet er under Forsvarsstaben, sier forbundssekretær Dag har fungert i denne saken?» Svaret fra stats- arbeid, og det gjennomføres møter med den Ratama. sekretær Roger Ingebrigtsen er: enkelte i forhold til stillingsprosent basert på

02-2012 | NTL-MAGASINET | 37 lvik le A : O oto F kronikk

Bård Kuvaas er siviløkonom og professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Kuvaas har hovedsakelig arbeidet med spørsmål knyttet til organisasjon, ledelse og beslutningsatferd. Hans forskning omfatter både atferdsdata, beslutningsprosesser, organisatorisk atferd m.m.

Ubalansert målstyring med uSMARTe mål Praktisk målstyringsarbeid handler ofte om nedbryting av overordnede mål til såkalte SMARTe mål. SMARTe mål er mål som er Spesifikke, Målbare, Akseptable, Realistiske og Tidsbestemte (SMART). Etter at målene er satt vurderes måloppnåelse, som igjen blir belønnet med anerkjennelse eller andre belønningsformer dersom målene nådd.

Problemer i kø. Tankegangen er at med ledelsen, med kolleger, med eller maksimeres (selv om de kan ning til hverandre. Derfor vil den enkelte får vite hva som for- lønnen sin, og med muligheter for kvantifiseres). Langsiktig avkast- det for de fleste oppgaver være ventes, at hans eller hennes bidrag avansement, vekst og utvikling. I ning behøver f.eks. ikke ha noe øvre smartere å bruke vage mål som gir blir synlig og at det gis anerkjen- tillegg er medarbeidere med lav tak i de fleste tilfeller. Ei heller bør spillerom for intelligente vurderin- nelse for bidraget. Dette virker autonomiopplevelse mindre lojale vi tallfeste et mål på sykefraværet, ger tilpasset den enkelte situasjon tilsynelatende uproblematisk, noe overfor organisasjonen, de har men i stedet kontinuerlig jobbe for og flest mulig eventualiteter. som kanskje er grunnen til at slikt lavere indre motivasjon og leverer å få det ned på et forsvarlig nivå Subjektive vurderinger. Et fjerde målstyringsarbeid har fått en ny dårligere arbeidsprestasjoner. (som med god grunn kan variere fra problem er at bruk av individuelle vår i mange organisasjoner. Pro- enhet til enhet i en og samme orga- SMARTe mål for oppgaver hvor blemene står imidlertid i kø og i Kvantifiserbart. Det som går opp nisasjon). samarbeid mellom flere medarbei- denne kronikken skal jeg beskrive ved lav autonomi er forhold som Representerer fortiden. Et tredje dere er det som avgjør om oppgaven noen av de viktigste. stress, angst, utbrenthet og syke- problem er at de færreste oppgaver blir godt utført. Fordi SMARTe mål Blir mindre motivert. Normalt kom- fravær. Disse resultatene finner vi lar seg effektivt redusere til et sett virker fokuserende vil det også petente og motiverte medarbei- i en oppsummeringsstudie som av SMARTe mål. Det skyldes at kunne motivere til å opptre stra- dere trenger ikke SMARTe mål for inneholder data fra nesten 220 effektiv oppgaveløsning krever at tegisk, for eksempel slik at man å gjøre en god jobb, og slike mål vil først og fremst tar ansvar for sine ofte gi mindre motiverte medarbei- egne mål i stedet for å ta hensyn til dere og dårligere arbeidsprestasjo- Et annet problem er at de kundens eller klientens opp- ner. Et ekstremt robust funn fra levelse av kvalitet. forskningen er at autonomi eller SMARTe målene nesten aldri er På grunn av selvbestemmelse i jobben gir de disse problemene beste resultatene. Autonomi inne- de viktigste målene eller de som supplerer mange bærer en mulighet til å improvi- organisasjoner sere og å få benytte sin kompetan- virkelig skaper verdier. SMARTe mål med sub- se til å gjøre kontinuerlige priorite- jektive vurderinger av ringer - på egen hånd og som en atferd og holdninger og utde- naturlig del av jobben – men selv- 000 respondenter (Humphrey, oppmerksomheten vår må rettes ling av karakterer som viser om følgelig innenfor gitte rammer. Nahrgang et al. 2007). mot en rekke sammensatte forhold medarbeideren oppleves som På mange måter er det å bli styrt Et annet problem er at de SMARTe som er av varierende betydning fra «over forventet, forventet, eller av SMARTe mål det motsatte av målene nesten aldri er de viktigste situasjon til situasjon. SMARTe mål under forventet» på forhold som for autonomi, selv i de tilfeller medar- målene eller de som virkelig skaper derimot, representerer fortiden og eksempel service, samarbeid, eller beideren har vært involvert i mål- verdier. Dette skyldes at de er er statiske, i alle fall innenfor gitte arbeidsprestasjoner i mer generell settingsarbeidet. Forskningen viser begrenset til det som er kvantifi- perioder. I tillegg er de viktigste forstand. at jo mindre selvstendighet (auto- serbart. Virkelig verdifulle mål bør forholdene som krever vår opp- nomi) medarbeiderne opplever, jo heller ikke ses på som absolutter merksomhet verken spesifikke eller Karakter. Enda mer utfordrende mindre tilfredse er de med jobben, som bør tallfestes, minimaliseres målbare, og ofte vil de stå i motset- er det å få legitimitet til subjektive

38 | NTL-MAGASINET | 02-2012 Ubalansert målstyring med uSMARTe mål

Praktisk målstyringsarbeid handler ofte om nedbryting av overordnede mål prestasjonsvurderinger som forhold. Det er jo derfor dere ansetter midles som en slags kompetente medarbeidere. Dette er til såkalte SMARTe mål. SMARTe mål er mål som er Spesifikke, Målbare, karakter. Det er autonomi i praksis og det som skal om heller ikke så til hvis man ønsker initiativrike,

Akseptable, Realistiske og Tidsbestemte (SMART). Etter at målene er satt rbox.c rart når vi vet at ansvarlige og motiverte medarbei-

olou slike prestasjons- dere som skaper gode resultater for .c vurderes måloppnåelse, som igjen blir belønnet med anerkjennelse eller vurderinger er like organisasjonen. De få medarbei-

www : avhengig av hvem derne som eventuelt ikke forstår andre belønningsformer dersom målene nådd. som evaluerer som de overordnede målene eller hvor- av prestasjonen som dan man best bidrar til måloppnå-

strasjonsfoto u evalueres (DeNisi and else, bør håndteres individuelt. ill Pritchard 2006). Ergo Dermed unngår man å demotivere opplever medarbei- den store majoriteten av medarbeiderne ofte målingene dere som blir forhindret fra å gjøre som illegitime og urett- en god jobb på grunn av slike mål. ferdige. Og forskning viser at jo mer urettfer- dige slike målinger oppleves, jo større grad av emo- sjonell utmattelse, som er forløperen til utbrenthet (en studie av 2898 offentlig ansatte i Australia (Brown and Benson 2003)). Referanser: Ledere i organisasjoner som Brown, M. and J. Benson begrunner denne formen for (2003). «Rated to exhaustion? målstyring med rapporterings- Reactions to performance plikt til styrer og offentlige appraisal processes.» Industrial myndigheter har et åpenbart Relations Journal 34(1): 67-81. alternativ. Forbehold et lite antall overordnede mål til høy- DeNisi, A. S. and R. D. Prit- ere organisatoriske nivåer og chard (2006). «Performance sørg for at målene er forstått og appraisal, performance mana- forankret i organisasjonen. gement and improving individu- Tviholder de som det rapporte- al performance: A motivational res til på SMARTe mål, så framework.» Management and gi dem det, selv om de Organization Review 2(2): ikke er gode indika- 253-27 7. torer på kvalitet eller effektivitet. Humphrey, S. E., J. D. Nahrgang, Men ikke plag de et al. (2007). «Integrating moti- som skal bidra til vational, social and contextual faktisk kvalitet og effektivi- work design features: A meta- tet med disse målene. analytic summary and theoreti- Kompetente medarbeidere. cal extension of the work design Overlat til medarbeiderne å over- literature.» Journal of Applied sette målene til mer konkret inn- Psychology 92(5): 1332-1356.

02-2012 | NTL-MAGASINET | 39 meninger

Send oss leserbrev til [email protected]. Skriv kort og poengtert. Vi redigerer innleggene for å få på flest mulig meninger. De fleste innlegg blir lagt i sin helhet ut på www.ntl-magasinet.no, også de som ikke kommer på trykk i bladet.

NAV – velferdsstatens mulighetsarena

Det var med glede vi i januar deltok yen u på LO sin NAV-konferanse på Sør- g

marka. Det å komme på en slik sam- ri D. N T ling og møte kunnskapsrike og FOTO: engasjerte NAV-medarbeidere er en ren vitamininnsprøytning for oss. Beskjeden fra deltagerne på samlinga var klar. Mer veilednings- og arbeidsmarkedskompe- tanse i NAV og mer fokus på kvalitet fremfor kun kvantitet. Beskje- den er mottatt og vi vil følge dette opp videre! Etableringen av NAV har vært en reform som har stilt store krav til både NAV som organisasjon, men ikke minst til hver enkelt av dere som jobber i NAV. Vi innser at det er noe ganske annet å lese om en fortvilet mor som ikke har fått utbe- talt sykepenger og bekymrer seg over hvordan hun skal få betalt mat og husleie, enn det er å møte denne moren i hverdagen i den konkrete situasjonen. Dette er krevende og vi vil gi honnør til NAV-ansatte som står på og gjør en innsats hver dag. En av hovedmålsettingene med NAV-reformen var at NAV sammen med brukerne skulle bli bedre til å GITT OPP: Mennesker som kanskje har gitt opp håpet om at det finnes noen plass for dem i arbeidslivet, skal etter kontak- se hele mennesket og hele utfor- ten med NAV se at dette ikke stemmer, skriver stortingsrepresentantene. dringsbildet den enkelte står i. Dette skulle legge grunnlaget for utarbeidelse av helhetlige avtaler En av hovedmålsettingene med NAV-reformen var at og planer for å bistå den enkelte til å komme i arbeid ut fra sine indi- NAV sammen med brukerne skulle bli bedre til å se hele viduelle behov. Økt bruk av skred- dersøm var og er en målsetting mennesket og hele utfordringsbildet den enkelte står i. som skal kjennetegne oppfølging og veiledning i NAV. Allikevel vet vi at det også frem- arbeidsmuligheter den enkelte har. Derfor vil vi fortsette å styrke NAV Vår målsetting er at NAV skal over vil være mennesker som ikke Skal NAV være i stand til å slik at NAV bygger egen kompe- bli velferdsstatens beste mulig- kan jobbe 100 prosent og noen vil utføre denne rollen trenger veile- tanse og utfører flere veilednings- hetsarena. Mennesker som oppsø- ikke kunne jobbe i det hele tatt. derne i NAV kompetanse, og ikke og formidlingsoppgaver selv. ker NAV skal gå ut igjen med økt Disse menneskene skal sikres et minst et IKT-verktøy som støtter et (Innlegget forkortet. Red.) kunnskap og tro på at det finnes verdig liv. Vårt mål er imidlertid at slikt arbeid. muligheter de ikke var klar over. vi i mye større grad enn i dag skal Modernisering av IKT i NAV har Anette Trettebergstuen, Mennesker som kanskje har gitt gi mennesker muligheter til å delta startet. Flere ansatte får færre per- Tove Linnea Brandvik, opp håpet om at det finnes noen og bidra ut fra sine egne forutset- soner å følge opp og veilednings- og Thor Erik Forsberg, plass for dem i arbeidslivet, skal ninger. Og det er her NAV har en arbeidsmarkedskompetansen i Steinar Gullvåg, Kari Henriksen etter kontakten med NAV se at dette nøkkelrolle. Ingen aktører skal NAV jobbes det med å få på plass. Arbeiderpartiets medlemmer i Arbeid ikke stemmer. være bedre enn NAV til å se hvilke Vi er på vei, men vi er ikke fornøyde. og sosialkomiteen på Stortinget.

40 | NTL-MAGASINET | 02-2012 innspill

Kjell Werner Politisk redaktør, ANB

Grunnloven oppdateres NHO vil bruke statlig tvang Grunnloven er i ferd med å bli oppdatert og mer moderne. Men- neskerettighetene får en mer sentral plass og utdypes i et nytt Politisk redaktør Kjell Werner fin- dre kommuner gjennomgående er kapittel. Vi kan skrive et nytt kapittel i Norges historie. Det vil ner i NTL Magasinet 1-2012, side mer fornøyd med kommunale indi- være en fin gave til 200-årsjubileet i 2014. 41, at «Det er overraskende at NHO vidrettete tjenester enn innbyg- Tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H) har ledet setter et så kraftig søkelys på man- gerne i de større kommuner. Ned- utvalget som har foretatt en begrenset revisjon av Grunnloven. glende reformer i offentlig sektor». bygging av lokale demokratiske Sentrale menneskerettigheter foreslås nedfelt i Norges overord- NHO-sjef Johan G. Bernander hadde enheter kan således ikke gis noen nede lov. På den måten sikres disse rettighetene et ekstra vern, i nemlig satt behovet for statlige velferdsmessig eller utgiftsmessig og med at det trengs to tredels flertall for å forandre Grunnloven. tvangssammenslutninger av kom- begrunnelse. Det må også ligge et stortingsvalg mellom forslag og vedtak når muner som hovedtema for NHOs Werner hevder at Bernander Grunnloven endres. årskonferanse. har et godt poeng, når det hevdes Det burde imidlertid ikke være at en kommune bør være et sam- Grunnlaget for revisjonen av Grunnloven ble lagt gjennom et noen overraskelse. NHO er talerør menhengende bo- og arbeidsmar- tverrpolitisk forlik våren 2008. Da ble de politiske partiene for sine medlemsbedrifter og kom- ked. Dette syn må bety at hverken enige om en ny bestemmelse der formålet blir definert slik at munesektoren representerer et Bernander eller Werner har tenkt loven skal ivareta demokratiet, rettsstaten og menneskerettig- stort marked for private underle- igjennom hva de hevder. hetene. verandører (anbudskonkurranser). Hadde de fulgt med i norsk kom- Kommunene er sikre betalere og munedebatt ville de visst at Chris- Ikke-diskriminering, personvern, privatlivets fred, demonstra- særlig omsorgssektoren represen- tiansen-utvalget, kfr NOU 1992:15, sjonsfrihet og barns rettigheter er blant de temaene som nå får terer et voksende marked. ikke kunne gjøre bo- og arbeidsmar- grunnlovsvern dersom forslagene følges av Stortinget. Men det «Kommunemarkedet» kan gi kedsargumentet gjeldende. Årsa- blir likevel ingen dramatisk endring av Grunnloven, og den vide- NHOs medlemsbedrifter større ken er konsekvensene. Oslo måtte reføres i sin gamle språkdrakt. inntektsmuligheter, hvis antall i så fall utvides til å omfatte de store Forslagene fra Lønning-utvalget virker i utgangspunktet for- kommuner kan reduseres og hvis deler av Østfold, Akershus, Hed- nuftige og lite kontroversielle, men det vil likevel bli politisk dis- befolkningen i landet kan sentra- mark, Oppland, Vestfold, Buskerud kusjon. liseres. I dag har 54 prosent av og kanskje Telemark. Et slik kjem- kommunene færre enn 5000 inn- pekommune vil kunne ha nærmere Utvalgsmedlem Carl I. Hagen (Frp) har sagt nei til punkter han byggere og dekker 62 prosent av 1,5 mill innbyggere eller nærmere karakteriserer som sivile og politiske rettigheter. landet. Det er åpenbart et problem 30 prosent av innbyggerne i landet. Også Arbeiderpartiets Martin Kolberg hever en advarende for NHO. NHO Service hadde i høst Den vil utgjøre «en stat i staten» og pekefinger. Han frykter at domstolene får økt makt på bekost- en kampanje for såkalt konkurran- ha et betydelig antall stortingsre- ning av politikerne. seutsettelse av omsorg, renhold og presentanter. Tilsvarende kjemper Hagen og Kolberg har noen poenger som bør diskuteres nøye, andre tjenester, men denne kam- vil man få ved alle de større byer. både i politiske miljøer og blant folk flest. Frykten for en mer panje synes begrenset til kommu- Christiansen-utvalget ønsket klart rettsliggjøring av samfunnet er reell. Begrepet rettsliggjøring er ner med minst 5 000 innbyggere. ikke slike kjempekommuner og lot vanskelig å kommunisere, men enkelt sagt betyr det at vi alle får Kampanjen synes å love urealis- derfor bo- og arbeidsmarkedsprin- rettigheter på område etter område. Satt på spissen skal vi da tiske besparelser og kan derfor sippet falle. med Grunnloven i hånden kunne kreve å få eksempelvis jobb tenkes å være i strid med markeds- Werner har imidlertid rett i at eller hus. føringsloven. Bernander og NHO burde tenke på En slik utvikling kan bringe oss mer i retning av amerikanske Internasjonale undersøkelser konkurranseutsatt næringsvirk- tilstander. Det er det bare skrankeadvokater som tjener på. viser at såkalt konkurranseutset- somhet og krisen i Europa. Werner telse, dvs bruk at private underle- burde derimot ha skjønt og tatt verandører for utførelse av ulike kraftig avstand fra NHOs forsøk på offentlige forvaltningsoppgaver, å melke kommunesektoren ved Hagen og Kolberg har ikke generelt sett kan sies å føre til statlig hjelp. noen poenger som bør offentlige utgiftsbesparelser. Det Stein Østre er ellers slik at innbyggerne i min- professor, Høgskolen i Hedmark diskuteres nøye, både i politiske miljøer og blant folk flest. www.aktuell.no

02-2012 | NTL-MAGASINET | 41 meninger

Det nytter ikke bare å holde kjeft

Flere har forsøkt å ta hver- dagsrasismen ved hornene Hverdagsrasisme er det ansikt fordommene får den siste tiden. Og det er et viktig tema å ta opp, for når de går fra å være tanker og holdninger til å bli ord hva er egentlig hverdags Hilde Jørgensen, leder av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. rasisme? og handlinger.

Det konkluderes med at hverdags- ker er knyttet til holdninger, for- om et fremmed menneske, hva dette dagse mennesker, ligger en forvent- rasisme er ytringer og slengkom- ventninger og antakelser om ver- mennesket tenker og hvordan det ning om forskjellighet mellom «han mentarer såpass negativt ladet at den rundt oss. Hverdagsrasisme handler, basert kun på ytre betrakt- og meg» som stikker dypere enn kun vi ikke vil like å bli kalt det selv. Så kan nok ofte komme i form av rasis- ninger. Derfor vil vi gi jobben til en til å referere til rent overflatiske vi må tenke oss om før vi snakker. tiske bemerkninger, men er uttrykk som er herfra, ikke derfra, fordi vi faktorer. Hvorfor ellers skulle vi Eller rettere sagt: Vi må ikke alltid for noe langt alvorligere. Og hver- da tror «vi vet hva vi får». Hver- hengt oss sånn opp i utseende på si hva vi tenker. Men er det ikke dagsrasismen blir ikke borte om dagsrasisme er slik sett mer enn folk? nettopp tanken som er problemet? bare vi holder kjeft. I stedet må våre ord - det er diskriminerende hand- En fordom er altså en irrasjonell Hverdagsrasisme er dessverre tanker og holdninger endres. linger. Og grunnen er nettopp det, antakelse om andre menneskers mer enn tåpelige utsagn. Ord vi sier Hverdagsrasisme er uttrykk for at bak hverdagsrasismens daglig- personlighet og identitet, basert på har opphav i våre tanker. Våre tan- fordommer – at vi tror vi vet noe dagse hendelser, utført av daglig- bilder og meninger vi allerede har

42 | NTL-MAGASINET | 02-2012 Gratis NTL-kurs med søknadsfrist i mars

Alle kursene holdes på Sørmarka kurs- og konferansesenter www.sormarka.no. Kursene er gratis for NTL medlemmer, dvs. NTL dekker kurs-, reise- og oppholdsutgifter.

Søknad sendes via våre hjemmesider www.ntl.no. Evt. spørsmål rettes til Britt Barlie, Tlf 23 06 15 41, Norsk Tjenestemannslag, Møllergt. 10, 0179 Oslo. Faks: 23 06 15 55. X RBO U OLO FOTO: C På vakt for arbeidsmiljøet • LO favør medlemsfordeler Kurs for verneombud • Verving strasjons u Bli kjent med din rolle som verneombud. Alle NTLere. ill Målgruppe: Lær om: Tid: 16–20. april • dine rettigheter og plikter som verneombud Søknadsfrist: 9. mars • arbeidsmiljøloven med vernetjenestens Forelesere: Reidun Aamland Andersen, rolle Vibecke Solhaug og Anita K. Solhaug, • psykososialt arbeidsmiljø/konflikter forbundskontoret og Kjell Edvard Fixdal, historiker. Målgruppe: Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, men kan også søkes av Nytt kurs! andre NTLere. Mot samme mål Tid: 11.– 13.april – styret i arbeid Søknadsfrist: 2. mars • Kurs for hele styret. Aktuelle temaer på Forelesere: Anette Paul, AKAN, Arne Bern- kurset vil være: hardsen, redaktør Gyldendal, Harald Peder- • Kommunikasjon og samhandling sen, arbeidsrettsadvokatene. • Arbeidsdeling i styret • Kurstilbud • Økonomiske støtteordninger Personkonflikter/ • Økonomiansvar trakassering Målgruppe: NTL-styret eller andre som kan Jus, saksbehandling og praktisk psykologi tenke seg å påta seg styreverv Viktige temaer på kurset vil bl.a. være: Tid: 9.–11. mai • Konfliktskalering og konfliktbasert Søknadsfrist: 30. mars trakassering Forelesere: Reidun Aamland Andersen, • HMS – trekanten og rettslig gjennomgang Anita Busch og Britt Barlie, forbundskonto- av begrepene «konflikt» og «trakassering» – ret. Karin Fevaag Larsen, ny:giv arbeidsmiljølovens krav • Juridiske prinsipper for saksbehandling • Utarbeidelse av prosedyrer/retningslinjer Nytt kurs! for håndtering av konflikter og Pensjon trakassering Kurset vil baseres på både fakta og politikk. • Helsemessige, økonomiske og juridiske Sentrale temaer på kurset vil være: konsekvenser når saken ikke lar seg • Den nye folketrygden fra 1.1.2011 løse internt • Vår tjenestepensjon, en pensjon å forsvare? • Tillitsvalgtes rolle - rettslige vurderinger/ • AFP gjort oss opp om mennesket foran oss. For- fratredelsesavtaler • Ny uføretrygd – velferd – arbeidslinje? dommer er vi alle, i varierende grad, bærere Målgruppe: Alle NTLere Målgruppe: NTLs tillitsvalgte og andre med av. Denne svakheten – menneskets tanke- Tid: 16.–18. april interesse for temaene. tomme evne til å koble folks ytre med forut- Søknadsfrist: 9. mars Tid: 14.–15. mai inntatte inntrykk av personers indre følel- Foreleser: Harald Pedersen, jurist og spesia- Søknadsfrist: 30. mars sesliv og praktiske talent – er det som gjør list på arbeidsmiljørett. Forelesere: Dag Westhrin, forbundskontoret oss så mottakelige for rasisme. Hverdagsrasisme er det ansikt fordommene får når de går fra å være tanker og Bli kjent med NTL Medlemmer med holdninger til å bli ord og handlinger. Hver- Organisasjonskunnskap (NTL-skolen trinn I) ikke-vestlig dagsrasisme må alltid gjenkjennes og kon- Hvor godt kjenner du forbundet ditt? I møte bakgrunn fronteres, men kan aldri ties i hjel. For hold- med andre NTLere får du kjennskap til: oppfordres ninger forandres ikke av taushet: Også i • NTLs oppbygging og organisasjonsarbeid til å søke! tankene kan rasismen spire og gro. • Medbestemmelse • Lønns- og arbeidsvilkår Hilde Jørgensen, • Fagbevegelsens historie og utfordringer leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og NTL-studentmedlem

02-2012 | NTL-MAGASINET | 43 arbeiderhistorikk Premieoppgaven lekkermunn kryssord STAT I NASKET USA ÅRE

HAV

LEKE- CECILIE K. FRAGAAT ØDEGÅRD TØY FOTO: FOTO: KRIGS- GUD HISSIGE Marokkansk dessert (4 personer) EKKEL ÅNDE OVER- PROFET Ingredienser: MO- SETT FOTO: ASISSEL M. RASMUSSEN SLITE 5 dl H-melk RENE SIRKEL- BUER TONE FETT EN 1 dl sukker IVRIGE Kari Gjesteby ble, som første kvinne, riksmeklingsmann i 2009. 2 ts maizena MERKE- Hva kalles stillingen nå? 3 plater gelatin NE RETNING 1 ss appelsinblomstvann evt. rosevann HAR- mandler HELLIG- SVAR: ...... PIKS DOM melis FISKER FOR- Legg gelatinplatene i kaldt vann. Varm opp LANGE LETT- Send inn riktig svar melk og sukker og rør til alt sukkeret er FATTELIG ILDSTED sammen med oppløst. Bland maizenaen i litt kaldt vann REALT JENTE- dittVINN navn, forbund + adresse til og tilsett til melken når den begynner å koke. PARA- NAVN LO Media, Møllergt 10, 0179 DIS ATOM Oslo. Merk med QUIZ 2/12. La melken småkoke i et par minutter. Klem KIKKE Du kan også svare direkte ut vannet av gelatinplatene, og tilsett gela- EURO- FOTO: APPLE PEERE For første gang ble Stortinget på nettet: www.aktuell.no. tin og appelsinblomstvann til melkeblan- YTRE invadert av demonstranter den En vinner får en iPod Shuffle. dingen. Avkjøl melken og ha den over i ERE- Studentaksjon 1971: MITT SJØ- 26. mars 1971. Nærmere to hundre ungdommer banet seg vei gjennom ankomsthallen. Poli- FRIST for å være med i konkurransen er serveringsglass. Settes i kjøleskapet, den VENER DYR tiet ble tilkalt, og aktivistene formelig skyflet ut av bygningen. I hallen lå papir og knust glass 9. mars. 2012. Løsning og vinnere presenteres er ferdig stivnet på 4-5 timer. Hvis du vil i neste utgave og på www.aktuell.no. strødd ut over gulvet, og inngangsdøra ble ødelagt i tumultene. Bakgrunnen for aksjonen pynte med litt mandler, så kan du riste litt TALL var en husleiestreik som Faglig Studentfront satte i gang etter at Studenttinget hadde godkjent FORRIGE NØTT: Det var Pablo Picasso som, mandler i ovnen (ca. 10 minutter på 200 en økning på 15 kroner måneden for studenthyblene. Streiken slo etter hvert dårlig an hos sammen med norske kunstnere, sto for grader), før du hakker dem grovt og blander de fleste studentene. På den tiden hadde Faglig Studentfront rundt tre hundre medlemmer utsmykningene av Høyblokka. dem med en teskje melis. Løsningsgaten (farget felt) sendes på postkort til LO Media, Postboks 8964 Youngtorget, Vinner ble: Nina Sole på Blindern. Ledelsen ble dominert av SUF-medlemmer og sympatisører, og de sto i skarp 0028 Oslo , eller på e-post til: [email protected]. Merk kortet/ e-posten med «X-ORD, 0212». opposisjon til de øvrige studentorganisasjonene. TEKST OG FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK Husk å oppgi din egen adresse. Innleveringsfrist: 9. mars 2012. Cecilie K. Fragaat Ødegård er To vinnere får hver sin boksjekk. matblogger. Se flere oppskrifter Vinnere fra forrige gang: Gunnar A. Arntsen, Grimstad og Eva H. Sørgaard, Evje. arbeidslivsquiz på: www.lekkermunn.no Riktig løsningsord var: KALORIBOMBE ku sudo Hvem var Kari Gjestebys forgjenger? 1 a) Roland Webster b) Svein Longva Regler: De tomme feltene må c) Kurt Foss fylles med et tall fra 1 til 9. 5 9 1 6 Samefolkets nasjonaldag feires Hver eneste rad og rekke må 2 a) 22. januar b) 1. februar c) 6. februar Av Børge Lund inneholde alle tall fra 1 til 9. 1 2 9 Dagen ble erklært som offisiell Hvert storfelt på 3x3 felter må 3 norsk flaggdag fra og med også inneholde alle tall fra 1 til 9. 6 8 3 4 a) 1993 b) 2000 c) 2004 Ingen tall kan brukes mer enn 7 8 9 1 Fylket med den laveste ledigheten er én gang på en rekke, rad eller 4 a) Sogn og Fjordane b) Møre og Roms- storfelt. dal c) Hordaland Den høyeste ledigheten finner vi i

5 a) Sogn og Fjordane b) Telemark c)

9 1 6 2 4 3 7 8

5 1 7 3 5 Nord-Trøndelag

8 6 1 4 3 2 7 5 9

8 2 9 5 6 7 1 3

4 PST står for?

7 6 9 1 5 2 8 3 4 3 6 9 2

6 7 9 2 1 5 8 3

4 tjeneste c) Politiets Sikkerhetstjeneste 7 1 4 3 9 6 8 5

2 9 7 6 3 2 8 6 7 1 4 5 9

6 4 1 3 9 5 2 7 8

SVAR: RIKTIGE 3 8 6 1 2 4 9 7 5

1 9 7 4 6c. 5b. 4a. 3c. 2c. 1b.

Løsning:

4 7 9 1

6 7 9 5 7 9 4 2 1 6 8 3

44 | NTL-MAGASINET | 02-2012

3 1 4 6 8 7 2 5 9

2 9 6

3 6 8 2 3 9 5 4 1 7

5 3 7 1 7 2 5 8 6 9 3 4 1 4 3 8 5 1 2 9 7 6

1 9 6 7 4 3 8 2 5

1 9 8

7 8 4 3 1 7 6 5 9 2

4 3 8 6 9 5 7 2 3 4 1 6 8

2 6 1 9 5 8 7 3 4

9 2 1

6 1 9 5 arbeiderhistorikk Premieoppgaven lekkermunn kryssord STAT I NASKET USA ÅRE

HAV

5 a) Sogn og Fjordane b) Telemark c)

4 3 7 8 5 9 1 6

2 1 7 3 5 Nord-Trøndelag

8 6 1 4 3 2 7 5 9

2 9 5 6 7 1 3 4

8 PST står for?

5 2 8 3 4 7 6 9 1 3 6 9 2

6 7 9 2 1 5 8 3

4 tjeneste c) Politiets Sikkerhetstjeneste 1 4 3 9 6 8 5 2

7 9 7 6 7 1 4 5 9 3 2 8 6

9 5 2 7 8 6 4 1 3

SVAR: RIKTIGE 3 8 6 1 2 4 9 7 5

1 9 7 4 6c. 5b. 4a. 3c. 2c. 1b.

Løsning:

4 7 9 1

6 7 9 5 7 9 4 2 1 6 8 3

02-2012 | NTL-MAGASINET | 45

3 1 4 6 8 7 2 5 9

2 9 6

3 6 8 2 3 9 5 4 1 7

5 3 7 1 7 2 5 8 6 9 3 4 1 4 3 8 5 1 2 9 7 6

1 9 6 7 4 3 8 2 5

1 9 8

7 8 4 3 1 7 6 5 9 2

4 3 8 6 9 5 7 2 3 4 1 6 8

2 6 1 9 5 8 7 3 4

9 2 1

6 1 9 5 tid til overs

Les flere omtaler og anmeldelser på: www.aktuell.no

Dobbelt jubileum Anbefalt Sterk debut Musikk Clapton, Mark

FOTO: EMI FOTO: Knopfler, Sting Marit Reiersgård: Chimes of Freedom: The og Lucinda Wil- Stolpesnø Songs of Bob Dylan: Honoring 50 liams. Gyldendal 2012 Years of Amnesty International Best ut kom- Fontana/Universal 2012 mer de som løs- Fem år gamle. Oda river seg fra forsvinner sporløst. Naboen, tidligere versjo- Raimo, er på vei til sin hemmelige I 1962 kom Bob Dylans debutal- ner. Jazzpianist elskerinne, Vibeke, som også har et bum. Samme år ble Amnesty og sanger forhold til Janne. Raimo finner International etablert som en Diana Krall har Vibeke kvalt i sengen sin, og forlater permanent organisasjon. Blant en dempet åstedet uten å gjøre noe som helst. de aller første aktivitetene var å framføring av «Stolpesnø» er noe av det beste jeg sende en observatør for å følge «Simple Twist har lest av en norsk debutant på rettssaken mot Nelson Mandela Of Fate», mens lang tid. i Sør-Afrika. ektemannen Liv Lysaker Fire cd-er markerer det doble Elvis Costello femtiårsjubileet. Eneste felles- gjør sin vri på nevner er opphavsmannen. Dylan litet. Eldst er Pete Seeger (92), som «Licence to kill». Bryan Ferry gir Svært vellykket selv leverer tittelsporet i (selvfølgelig) framfører «Forever «Bob Dylan’s Dream» fra 1963 en Michael Hjort/ 1964-versjonen, i tillegg stiller young». Yngst er Miley Cyrus (19), helt ny innpakning, og irsk-ame- Hans Rosenfeldt: over 80 artister. De fleste av de kjent fra Disney-suksessen «Han- rikanske Flogging Molly sparker Dødens disippel 75 innspillingene er gjort for nah Montana». Britiske Adele nytt liv i «The Times They Are Oversatt av Håvard anledningen, men noen konsert- (født 1988) hentet nylig hjem seks a-Changing». Syvertsen opptak har også fått plass. Ytter- Grammy-priser, og beviser at hun Artister, musikere og andre Aschehoug 2012 ligere tre bonusspor er kun til- ikke trenger mer enn et piano i bidragsytere deltar gratis. Over- gjengelig digitalt. tillegg til stemmen for å begeistre skudd går til Amnesty Interna- Dette er andre bok om den Med over fem timer musikk publikum. En lang rekke mindre tional. nedkjørte kriminalpsyko- og så mange involvert, må det bli kjente navn dukker opp blant logen Sebastian Bergman. Etter stor spredning i uttrykk og kva- veteraner som Joan Baez, Eric Øystein Bråthen en rekke kvinnedrap i Stockholm, greier Sebastian å tvinge seg med i etterforskningen. Vel skrevet og Imponerende fra Chris Tvedt Knallbra av Wahlberg spennende – en svært vellykket Karin Wahlberg: nummer-to-bok! Chris Tvedt: koma. For Edvard, som nå Trøsteren Liv Lysaker Av jord er du sendes til Bergen, blir det et Oversatt av Bodil Engen kommet møte med sitt gamle hjemsted Juritzen 2012 Cappelen og familie. Samtidig bestem- Humor på toppnivå Damm 2012 mer myndighetene seg for å «Trøsteren» er Wahl- Børge Lund: åpne en massegrav fra Gau- bergs andre bok om politietter- Lunch album #2 Fjorårets Riverton- stad sykehus. Edvard får forskeren Claes Claesson og hans kone Angry Kjell prisvinner er klar med beskjed om at et av likene er overlegen Veronika Lundborg. En Egmont 2012 en ny krim – «Av jord er du hans mor. Hvordan kan dette kvinne blir skutt og Veronika opererer kommet», og presenterer oss henge sammen? For første den skadde. Alt går tilsynelatende bra, Børge Lund har i løpet av kort for en ny hovedperson, KRI- gang forstår Edvard at han men plutselig og uforståelig dør pasi- tid etablert seg blant norges POS-etterforsker Edvard må være adoptert, og hans enten, og Veronika anklages for slurv. beste serieskapere, og er nå ute med Matre. Han blir stående uten søken etter svar om sin egen Er det en sammenheng med et nyfødt Lunch-album nummer to. Børges spor etter et drap i en skogs- identitet går parallelt med barn som blir funnet utenfor sykehu- univers er tegnet med en strek på bygd på Østlandet. I Bergen etterforskningen av mordene. set? Har den unge, nye hjelpepleieren høyt internasjonalt nivå, og kombi- går spekulasjonene om en Velskrevet, spennende og noe med saken å gjøre? Velskrevet, nert med treffsikre replikker gjør mulig serieoverfallsmann komplett. troverdig og veldig, veldig spennende! dette albumet til en latterfest. etter at en kvinne er funnet Chris Tvedts aller beste. Ole Palmstrøm drept og en annen ligger i Liv Lysaker Liv Lysaker

46 | NTL-MAGASINET | 02-2012 LOfavør 230x297 Parkering.indd 1

for Supertanker til 2440ellerring81532 600. Les merpålofavor.no, sendsmsADVOKAT hvis dutrengerjuridisk bistand. koster 110kroner imånedenoggirdeg hjelp egen advokat, ogsåprivat. Advokatforsikring Er dumedlemietLO-forbundkanfådin ikke finne seg i det. Nå har alle råd til å 09.02.12 14.59 B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Tjenestemannslag Møllergata 10, 0179 Oslo

Tar over Rikskonsertene

NY DIREKTØR: Turid Birkeland (t.v.) får blomster av kulturminister Anniken Huitfeldt etter utnevnelsen som ny direktør for Rikskonsertene. FOTO: VIDAR RUUD/ANB

Turid Birkeland blir Rikskonsertene. Turid Birkeland er kompetent, turformidling, og ansatt ved Rikskonsertene, har relevant erfaring og er flink til å kommu- tror Birkeland vil fungere bra som sjef. Rikskonsertenes nye sjef. nisere og motivere. Rikskonsertene skal vide- – Mitt inntrykk er at hun av omtale er ryd- reutvikle seg i samspill med en rekke organi- dig på hva hun kan og ikke kan, og er i stand til ~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst) sasjoner og aktører, og det er viktig å være åpen å få folk i sving rundt seg. Vi regner med det skal [email protected] for alle innspill, og samtidig ha en tydelig ret- være en god sjanse for at det fungerer bra, sier ning. Dette tror vi Turid Birkeland vil klare godt han. Tidligere kulturminister og AUF-leder Turid i lag med de ansatte, sier Leif Holst Jensen. Rikskonsertene er inne i en omstillingspe- Birkeland ble i februar ansatt som ny direktør Birkeland selv er glad for å få den nye jobben. riode, og utvikling av nye formidlingsformer blir i Rikskonsertene. Hun starter i en seksårig åre- – Jeg gleder meg til å være med på å utvikle en viktig del av Birkelands nye jobb. målsstilling den 16. april. Rikskonsertene videre som en moderne institu- – Turid Birkeland er den beste vi kunne fått sjon, og få til et godt samspill med den kompe- til denne jobben. Vi har søkt etter en tydelig og tansen som finnes rundt om i landet, seier Turid Hun er den beste kreativ leder, og Turid har disse egenskapene. Birkeland. I tillegg har hun bred erfaring fra kunst- og kul- Birkeland kommer fra jobben som senior- vi kunne fått til denne turlivet, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. rådgiver i Telenor Broadcast Holding. Hun har Styrelederen er også fornøyd: også vært kultursjef i NRK og festivalsjef i Risør jobben. – Vi i styret er svært glade for at vi har fun- kammermusikkfest. net en ny sterk leder til jobben som direktør for Leder Jon Egil Brekke i NTL Kunst- og kul- Kulturminister Anniken Huitfeldt

48 | NTL-MAGASINET | 02-2012