Dette Foreløpige, Ureviderte Referatet Er Fra Møte I
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 Møte torsdag den 25. november 2010 kl. 10 President: Dag Terje Andersen Dagsorden (nr. 24): 1. Finansministerens redegjørelse om stats- og nasjonalbudsjettet for 2011 i Stortingets møte 5. oktober 2010 2. Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2011 og forslaget til statsbudsjett for 2011 (Innst. 2 S (2010-2011), jf. Meld. St. 1 (2010-2011), Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 1 S Tillegg 1–4 (2010-2011)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2011 (Innst. 3 S (2010-2011), jf. Prop. 1 LS (2010-2011), Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 1 S Tillegg 4 (2010-2011)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2011 – lovendringer (Innst. 4 L (2010-2011), jf. Prop. 1 LS (2010-2011)) 5. Referat Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader: Fra representanten Geir Jørgen Bekkevold om permisjon i dagene 25. og 26. november, og fra representanten Bård Hoksrud om permisjon i tiden fra og med 25. november til og med 29. november, begge for å delta som valgobservatører for OSSEs parlamentariske forsamling under parlamentsvalget i Moldova. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2 2. Vararepresentantene for Telemark fylke, Kåre Fostervold og Hanne Thürmer, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Representantene Kåre Fostervold og Hanne Thürmer er til stede og vil ta sete. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1–4 behandles under ett – og anser det som vedtatt. Sak nr. 1 [10:01:34] Finansministerens redegjørelse om stats- og nasjonalbudsjettet for 2011 i Stortingets møte 5. oktober 2010 Sak nr. 2 [10:01:39] Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2011 og forslaget til statsbudsjett for 2011 (Innst. 2 S (2010-2011), jf. Meld. St. 1 (2010-2011), Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 1 S Tillegg 1–4 (2010-2011)) Sak nr. 3 [10:01:56] Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2011 (Innst. 3 S (2010-2011), jf. Prop. 1 LS (2010-2011), Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 1 S Tillegg 4 (2010-2011)) Sak nr. 4 [10:02:19] Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2011 – lovendringer (Innst. 4 L (2010–2011), jf. Prop. 1 LS (2010–2011)) 3 Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten føres over én dag, med en samlet taletid på 6 timer og 5 minutter, eksklusiv replikker og treminuttersinnlegg. Taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 135 minutter, Fremskrittspartiet 85 minutter, Høyre 65 minutter, Sosialistisk Venstreparti 25 minutter, Senterpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 20 minutter og Venstre 10 minutter. Replikkordskiftet foreslås ordnet slik: Det blir adgang til seks replikker med svar etter innlegg fra partigruppenes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsministeren og finansministeren og fire replikker med svar etter talere med 10 minutters taletid eller mer samt etter øvrige statsråders innlegg innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Torgeir Micaelsen (A) [10:03:42] (komiteens leder): Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011, som vi i dag skal behandle, viser at det går godt i Norge. Arbeidsledigheten er lav, sysselsettingen høy, produksjonen øker, og det er vekst i fastlandsøkonomien igjen. Regjeringen har styrt landet trygt gjennom finanskrisen. Det gir trygghet for at vi kan videreutvikle de fellesskapsløsningene og det velferdssamfunnet vi har i Norge. Kontrasten til det vi opplever i Europa og i verden for øvrig, er ganske stor. Mange land er i en svært vanskelig situasjon – med både høy statsgjeld og høy arbeidsledighet. Det betyr dramatiske kutt i offentlige budsjetter, og mange opplever nå smertefulle omstillinger med påfølgende demonstrasjoner, uro og sosiale spenninger i de ulike befolkningene. Faren for ny krise er altså ikke over. Også Norge kan bli innhentet av nye internasjonale tilbakeslag. Men er det noe den globale finanskrisen har vist oss, er det at mekanismene vi har bygd opp rundt den norske økonomiske politikken, fungerer godt. Å holde igjen i gode tider 4 har gitt oss økonomiske muskler til å komme oss gjennom krisen på en god måte. Når handlingsrommet nå igjen øker, er det fordi vi har lyktes med politikken. Flere er igjen i arbeid, industriproduksjonen stiger og sykefraværet går ned. Statsbudsjettet for 2011 er et strammere budsjett enn det vi har sett de siste årene. Faktisk er dette det første budsjettet siden 1999 som innebærer en såkalt finanspolitisk innstramming – altså at utgiftene øker mindre enn veksten i økonomien. Vi nærmer oss 4-pst.banen i handlingsregelen betraktelig, og legger opp til å være innenfor i 2011. Innenfor rammen av redusert oljepengebruk og et uendret skattenivå styrker vi fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og kultur – i tillegg til å trappe opp viktige investeringer i vei og bane. Norge har nå Europas laveste arbeidsledighet. Det skal vi fortsette å ha, men vi skal ikke hvile på laurbærene. Så mange som mulig må oppleve gleden av å våkne opp om morgenen og glede seg til å gå på jobb, tjene sine egne penger, være en del av et sosialt fellesskap, bidra til verdiskaping i landet vårt og det fellesskapet vi alle er en del av. Ansvarlighet høres ofte kjedelig ut. Men det handler ofte om de viktigste tingene, nemlig å ha trygghet for folks jobb og hjem – og trygghet i hverdagen. I årets budsjett har regjeringspartiene prioritert å løfte fram dem som ikke har de sterkeste lobbyorganisasjonene i ryggen, det lille mindretallet, som vi ofte kaller dem: barnevernsbarn som er sviktet av alle, ensomme eldre som ikke får en trygg sykehjemsplass når de trenger det, rusavhengige som ikke får den rusomsorgen de trenger, og de guttene og jentene som detter ut av skolesystemet og aldri blir fanget opp igjen. I år har vi sagt at det skal være deres tur, fordi vi ikke har én unge å miste, og vi har ingen eldre som ikke har krav på en verdig alderdom. Vi trenger alle ungdommene våre i arbeidslivet. Det er investeringer i framtiden. Det er en investering i verdighet. Regjeringspartiene skal måles opp mot sine løfter og motstandere, ikke opp mot himmelriket, men mot reelle politiske alternativer som tar mål av seg til å styre landet. 5 Også i år viser innstillingen fra finanskomiteen at opposisjonspartiene spriker voldsomt i sine alternative budsjetter, f.eks. når det gjelder oljepengebruk. Men det forandrer ikke det faktum at de blå partiene, Høyre og Fremskrittspartiet – som jeg omtaler som de reelle motstanderne til dagens regjering – har sagt at de vil samarbeide og er enige om en rekke ting. Så da må vi tro på dem når de sier at de vil finne sammen. Hva er så de to største opposisjonspartiene på borgerlig side enige om? Jo, først og fremst er det skattekuttene. Noen etterlyser en ideologisk debatt i norsk politikk. Vel, her er den. Norsk politisk debatt har alltid handlet om fordelingen av samfunnets ressurser, og på det punktet skiller et blå-blått samarbeid seg markant fra dagens regjeringspartier. Vi mener vi ikke kan tappe fellesskapet for penger om igjen og om igjen på inntektssiden samtidig som pengene øses ut til alle gode formål på utgiftssiden. Alle skjønner at full lekk i begge ender til slutt ender med tomt oljefond og en skakkjørt norsk økonomi. Fremskrittspartiet, som det største opposisjonspartiet i Stortinget i dag, vil kutte ca. 29 mrd. kr i skatter og avgifter påløpt i sitt alternative budsjett for neste år. Men deres totale løfter for stortingsperioden er jo beregnet til langt over 88 mrd. kr. Så det store spørsmålet er: Hva gjør man da i år to, når man langt på vei har brukt opp muligheten til å strupe bistanden, avvikle norsk landbruk gjennom kraftige kutt i landbruksstøtten, kutte regionale utviklingsfond og gjennomføre store kutt i offentlig sektor, statlig sektor osv? Da har man kun dekket inn de første 29 mrd. kr, og det store spørsmålet er hvordan Fremskrittspartiet, i samarbeid med Høyre, ser for seg å dekke inn resten av de lovede skattekuttene. For Fremskrittspartiets del er det snakk om nesten 70 nye milliarder. Med slike løfter om skattekutt kommer man ikke unna store kutt i viktige velferdstjenester for folk i Norge. Samtidig som Høyre sier at de vil samarbeide med Fremskrittspartiet, sier de at de skal være garantisten for en ansvarlig økonomisk politikk. Det går også fram av innstillingen. Men jeg antar at man også i Høyre innser at Fremskrittspartiet kommer til å kreve innflytelse i en eventuell ny blå-blå regjering. Det vil være helt 6 urimelig at ett av de to jevnstore høyrepartiene ikke skal ha innflytelse på den økonomiske politikken. Ja, Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein, sier til og med i dag i VG at den økonomiske politikken til Fremskrittspartiet er en del av deres sjel, og der ser jeg for meg at man ikke skal være med og delta i en økonomisk politikk som handler om sjelen til et parti. Det synes jeg virker veldig sannsynlig. Med bakgrunn i dette synes jeg nå det på nytt er på tide at vi avkrever Høyre i denne debatten et klart svar på hva slags økonomisk politikk som skal legges til grunn for alternativet til dagens regjering. Hva synes f.eks. Høyres leder om at Fremskrittspartiet strør om seg med milliardløfter til skatter og avgiftskutt, og vil en blå-blå regjering eventuelt etter 2013 være i nærheten av å innfri Siv Jensens milliardløfter – på 88 mrd. kr i skattekutt? Dette er spørsmål det er på tide at vi får avklart ordentlig, slik at vi kan ha en reell politisk debatt i denne salen.