Innst. 483 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Dokument 8:117 S (2012–2013)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om – Nav utarbeider en liste over godkjente tilret- representantforslag fra stortingsrepresentantene teleggere i offentlig, privat og ideell sektor. Frank Bakke-Jensen, Linda C. Hofstad Helle- – Det utarbeides et system hvor de som formid- land, Torbjørn Røe Isaksen, og ler Nav-brukere inn i arbeid, mottar et hono- Sonja Irene Sjøli om å gi mennesker utenfor rar. Tilskuddsordningen bør utformes slik at arbeidslivet en ny sjanse virksomheten belønnes dersom vedkommen- de er i arbeid etter henholdsvis tre år og fem år. Til Stortinget 6. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan sosiale entreprenører i større grad kan benyttes som leverandører til det offentlige. Sammendrag 7. Stortinget ber regjeringen utrede et tidsbegrenset I dokumentet fremmes følgende forslag: arbeidsskattefradrag ved overgang fra trygd til arbeid. «1. Stortinget ber regjeringen gå igjennom målsty- 8. Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- ringsregelverket i Nav, med sikte på å etablere lingsplan med tiltak for å stanse veksten i antallet færre og tydeligere mål som bygger opp under in- unge uføre. tensjonen om at flere mennesker skal delta i ar- 9. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak med beidslivet. gjennomgang av alle ytelser til unge på sosial- 2. Stortinget ber regjeringen etablere metodeverk- hjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge tøy for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Ef- mennesker som bor hos sine foreldre eller fore- fektmålingen bør inneholde informasjon om satte, for å sikre at ordningene oppmuntrer til ar- overføring til ordinært arbeid etter avsluttet til- beid eller utdanning. tak, samt hvorvidt en tidligere tiltaksdeltager for- 10. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om blir i arbeid etter henholdsvis tre og fem år. gjennomgang av alle lønnstilskuddsordningene, 3. Stortinget ber regjeringen iverksette klarere krav til leverandørene av attføringstjenester, herunder herunder tidsubestemt lønnstilskudd (TULT), for en vurdering av hvordan bedrifter som ikke leve- å sikre at disse i større grad brukes for å sikre at rer tilfredsstillende resultater, skal følges opp. personer med nedsatt arbeidsevne kan være helt 4. Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på le- eller delvis i arbeid. se- og skriveopplæring i regi av Nav og i tiltaks- 11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en apparatet. forenklet og forsterket ordning for tilretteleg- 5. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om gingstilskudd for funksjonshemmede.» å sikre at alle gode krefter tas i bruk for å gi unge mennesker en mulighet til å delta i arbeidslivet. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørel- Ordningen bør legges opp langs følgende linjer: se for forslaget. 2 Innst. 483 S – 2012–2013

Komiteens behandling kunne deltatt. Statistikken omfatter både de som har gått helt ut av arbeidslivet og som utelukkende eller i Komiteen ba i brev av 7. mai 2013 om statsrå- hovedsak forsørges av en varig offentlig stønad, slik dens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av som uførepensjonister, men understreker at veldig 24. mai 2013 følger vedlagt. mange av de som telles inn i statistikken har en for- mell tilknytning til arbeidslivet og mottar en midler- tidig ytelse, og derfor vil komme tilbake til arbeidsli- vet igjen.» Komiteens merknader F l e r t a l l e t stiller seg på denne bakgrunn Komiteen, medlemmene fra Arbei- undrende til bruken av begrepet «utenforskap» fra derpartiet, Tove Linnea Brandvik, komiteens medlemmer fra Høyre. I dette begrepet , Steinar Gullvåg, ligger tilsynelatende en idé om at mennesker som er og Anette Tretteberg- for syke til å arbeide, ikke er del av samfunnet. stuen, fra Fremskrittspartiet, lederen F l e r t a l l e t vil advare mot å basere politikken på en , og Lai- slik forutsetning. la Marie Reiertsen, fra Høyre, og Torbjørn Røe Isaksen, fra Komiteens medlemmer fra Frem- Sosialistisk Venstreparti, Karin An- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- dersen, fra Senterpartiet, Per Olaf k e p a r t i mener at selv om arbeidsledigheten i Nor- Lundteigen, og fra Kristelig Folkepar- ge er relativt lav sammenlignet med våre naboland, t i , L a i l a D å v ø y , viser til at det er svært viktig at så er utenforskapet stort. Det er for mange som står alle mennesker gis mulighet til å komme inn i ar- helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette illustreres beidslivet og at det derfor er viktig å ha aktiv politikk godt av sysselsettingsgraden som gir et bredere bilde innrettet på å kunne realisere det målet. av tilknytningen til arbeidslivet i Norge. Basert på K o m i t e e n viser til at det i Norge er høy syssel- tall fra SSB kan vi konstatere at sysselsettingsgraden setting både i et historisk og internasjonalt perspek- økte etter at Bondevik II-regjeringen snudde den ne- tiv. Dette er et godt utgangspunkt. gative utviklingen i norsk økonomi, og fortsatte å øke frem til toppåret 2008. Siden den gang har sysselset- Komiteens flertall, medlemmene fra tingsgraden gått ned, og i 1. kvartal 2013 er syssel- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- settingsgraden nede på 68,3 pst. Det er en sterk og p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at regjeringen svært bekymringsfull nedgang. D i s s e m e d l e m - vil legge fram en melding for Stortinget som drøfter m e r mener det er ekstra bekymringsfullt fordi regje- den eksisterende arbeids- og velferdspolitikken og ringen ikke har klart å bruke de gode tidene til å gi presentere nye mulige tiltak på feltet. flere mennesker en ny sjanse i arbeidslivet. F l e r t a l l e t vil derfor vise til arbeidsministe- Disse medlemmer mener det trengs nye rens tilsvar i sitt svarbrev av 24. mai 2013 til de en- ideer og bedre løsninger for å få flere inn i arbeids- kelte punkter i forslaget og kommer tilbake til even- livet. tuelle endringer under behandlingen av den varslede D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- meldingen. grunn følgende forslag: F l e r t a l l e t viser til at antall tapte årsverk som følge av sykdom eller arbeidsløshet går ned. For «Stortinget ber regjeringen gå igjennom målsty- 2012 melder Nav om at antall tapte årsverk av disse ringsregelverket i Nav, med sikte på å etablere færre grunner er gått ned med 5 000; nedgangen viser seg i og tydeligere mål som bygger opp under intensjonen alle grupper. Dersom en tar hensyn til utviklingen i om at flere mennesker skal delta i arbeidslivet.» befolkningssammensetning og alder, er tapet ytterli- gere redusert. I perioden fra 2005 til 2011 er antall «Stortinget ber regjeringen etablere metodeverk- tapte årsverk gått ned med 18 000, dersom en tar hen- tøy for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effekt- syn til demografiske endringer. målingen bør inneholde informasjon om overføring F l e r t a l l e t viser videre til egen merknad i til ordinært arbeid etter avsluttet tiltak, samt hvorvidt Innst. 15 S (2012–2013), sitat: en tidligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter hen- «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider- holdsvis tre og fem år.» partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, pe- ker på at de om lag 600 000 som mottar helserelaterte «Stortinget ber regjeringen iverksette klarere ytelser, er en mangfoldig gruppe mennesker med uli- krav til leverandørene av attføringstjenester, her- ke livssituasjoner, som har ulike typer helserelaterte ytelser. Flertallet vil derfor understreke viktigheten under en vurdering av hvordan bedrifter som ikke le- av ikke å fremstille det som at alle de om lag 600 000 verer tilfredsstillende resultater, skal følges opp.» står permanent utenfor arbeidslivet, men burde og Innst. 483 S – 2012–2013 3

«Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på Komiteens medlemmer fra Frem- lese- og skriveopplæring i regi av Nav og i tiltaksap- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- paratet.» k e p a r t i viser til at yrkesdeltakelsen til mennesker med nedsatt funksjonsevne har hatt en klar nedgang «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om siden 2008, og er lavere enn den var i 2006. Regjerin- å sikre at alle gode krefter tas i bruk for å gi unge gens tiltak for denne gruppen har ikke hatt effekt, mennesker en mulighet til å delta i arbeidslivet. Ord- snarere tvert imot. Det kraftige fallet man så mellom ningen bør legges opp langs følgende linjer: 2010 og 2011 har fortsatt. D i s s e m e d l e m m e r vi- – Nav utarbeider en liste over godkjente tilretteleg- ser til sine respektive partiers alternative statsbud- gere i offentlig, privat og ideell sektor. sjetter for 2013 og den markante satsing som der er – Det utarbeides et system hvor de som formidler foreslått fra partienes side når det gjelder mennesker Nav-brukere inn i arbeid, mottar et honorar. Til- med nedsatt funksjonsevne. skuddsordningen bør utformes slik at virksomhe- ten belønnes dersom vedkommende er i arbeid etter henholdsvis tre år og fem år.» Forslag fra mindretall Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om Folkeparti: hvordan sosiale entreprenører i større grad kan be- Forslag 1 nyttes som leverandører til det offentlige.» Stortinget ber regjeringen gå igjennom målsty- ringsregelverket i Nav, med sikte på å etablere færre «Stortinget ber regjeringen utrede et tidsbegren- og tydeligere mål som bygger opp under intensjonen set arbeidsskattefradrag ved overgang fra trygd til ar- om at flere mennesker skal delta i arbeidslivet. beid.» Forslag 2 «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- Stortinget ber regjeringen etablere metodeverk- lingsplan med tiltak for å stanse veksten i antallet tøy for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effekt- unge uføre.» målingen bør inneholde informasjon om overføring til ordinært arbeid etter avsluttet tiltak, samt hvorvidt «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak en tidligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter hen- med gjennomgang av alle ytelser til unge på sosial- holdsvis tre og fem år. hjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge mennesker som bor hos sine foreldre eller foresatte, Forslag 3 for å sikre at ordningene oppmuntrer til arbeid eller Stortinget ber regjeringen iverksette klarere krav utdanning.» til leverandørene av attføringstjenester, herunder en vurdering av hvordan bedrifter som ikke leverer til- «Stortinget ber regjeringen fremme en sak om fredsstillende resultater, skal følges opp. gjennomgang av alle lønnstilskuddsordningene, her- under tidsubestemt lønnstilskudd (TULT), for å sikre Forslag 4 at disse i større grad brukes for å sikre at personer Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på le- med nedsatt arbeidsevne kan være helt eller delvis i se- og skriveopplæring i regi av Nav og i tiltaksappa- arbeid.» ratet.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Forslag 5 en forenklet og forsterket ordning for tilretteleg- Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om gingstilskudd for funksjonshemmede.» å sikre at alle gode krefter tas i bruk for å gi unge mennesker en mulighet til å delta i arbeidslivet. Ord- Komiteens medlemmer fra Frem- ningen bør legges opp langs følgende linjer: s k r i t t s p a r t i e t viser for øvrig til Fremskrittsparti- – Nav utarbeider en liste over godkjente tilretteleg- ets merknader og forslag i Representantforslag 52 S gere i offentlig, privat og ideell sektor. (2012–2013), jf. Innst. 343 S (2012–2013). D i s s e – Det utarbeides et system hvor de som formidler m e d l e m m e r viser også til Fremskrittspartiets Re- Nav-brukere inn i arbeid, mottar et honorar. Til- presentantforslag 111 S (2012–2013) om et mer hel- skuddsordningen bør utformes slik at virksomhe- hetlig, effektivt og brukervennlig Nav, jf. Innst. 416 ten belønnes dersom vedkommende er i arbeid S (2012–2013). etter henholdsvis tre år og fem år. 4 Innst. 483 S – 2012–2013

Forslag 6 under tidsubestemt lønnstilskudd (TULT), for å sikre Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om at disse i større grad brukes for å sikre at personer hvordan sosiale entreprenører i større grad kan be- med nedsatt arbeidsevne kan være helt eller delvis i nyttes som leverandører til det offentlige. arbeid.

Forslag 7 Forslag 11 Stortinget ber regjeringen utrede et tidsbegrenset Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en arbeidsskattefradrag ved overgang fra trygd til ar- forenklet og forsterket ordning for tilretteleggingstil- beid. skudd for funksjonshemmede. Forslag 8 Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- Komiteens tilråding lingsplan med tiltak for å stanse veksten i antallet K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- unge uføre. ser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjø- re slikt Forslag 9 Stortinget ber regjeringen legge fram en sak med vedtak: gjennomgang av alle ytelser til unge på sosialhjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge mennes- Dokument 8:117 S (2012–2013) – representant- ker som bor hos sine foreldre eller foresatte, for å sik- forslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke- re at ordningene oppmuntrer til arbeid eller utdan- Jensen, Linda C. Hofstad Helleland, Torbjørn Røe ning. Isaksen, Jan Tore Sanner og Sonja Irene Sjøli om å gi mennesker utenfor arbeidslivet en ny sjanse – ved- Forslag 10 legges protokollen. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om gjennomgang av alle lønnstilskuddsordningene, her-

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 11. juni 2013

Robert Eriksson leder ordfører Innst. 483 S – 2012–2013 5

Vedlegg

Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 24. mai 2013

Representantforslag 117 S (2012-2013) i henhold til vedtatte planer. Disse målene gjenspei- Jeg viser til brev fra arbeids- og sosialkomiteen les også i etatens egen virksomhetsstrategi, der bl.a. fra 7. mai 2013 med anmodning om min vurdering av «Arbeid først» er et prioritert innsatsområde. Depar- representantforslag 117 S (2012–2013) fra represen- tementet er i den forbindelse opptatt av en balansert tantene Frank Bakke-Jensen, Linda C. Hofstad Hel- målstyring, der det arbeides systematisk og planlagt leland, Torbjørn Røe Isaksen, Jan Tore Sanner og med gradvise forbedringer på de prioriterte område- Sonja Irene Sjøli om å gi mennesker utenfor arbeids- ne. livet en ny sjanse. Regjeringen har utformet en politikk som inne- Først vil jeg takke forslagsstillerne for deres en- holder virkemidler og tiltak vi har tro på skal bidra til gasjement for mennesker som står i utkanten av ar- å nå målene. Prioriterte tiltak for oppfølging av bru- beidslivet. Det er nødvendig å ha en aktiv politikk kere er blant annet gjennomføring av dialogmøter for innrettet mot denne gruppen, og Regjeringen vil der- sykmeldte, behovs- og arbeidsevnevurderinger, akti- for legge fram en melding for Stortinget som drøfter vitetsplaner og ulike tiltak for å bedre jobbmulighe- den eksisterende arbeids- og velferdspolitikken og tene for personer med nedsatt arbeidsevne. I gjen- presenterer mulige nye tiltak innenfor dette feltet. nomføringen av politikken er det nødvendig å ha god Arbeidsmarkedet er godt for det store flertallet i Nor- informasjon om hvordan virkemidlene benyttes. ge, og det er høy sysselsetting både i et historisk og Både departementet og direktoratet må ha løpende internasjonalt perspektiv. Likevel er det enkelte informasjon bl.a. om at dialogmøter gjennomføres, grupper som har problemer med å få fotfeste i ar- hvor mange og hvor raskt brukerne får oppfølging, beidslivet. Meldingen vil derfor gjennomgå og vur- og hvor mange som ser ut til å komme i arbeid. Der- dere innretningen av og styrken på flere eksisterende for er det nødvendig med god styringsinformasjon tiltak, i tillegg til å presentere mulige nye tiltak for å både nasjonalt og på det enkelte NAV-kontor, også få flere i arbeid. knyttet til de aktivitetene som etaten gjennom regel- verket er pålagt å gjennomføre. De mer langsiktige Representantforslaget er konkretisert i elleve effektene av arbeids- og velferdspolitikken og for- punkter, og jeg besvarer hvert enkelt punkt fortløpen- valtningens arbeid må følges opp gjennom analyser, de. Under flere av punktene er det naturlig å vise til forskning og evalueringer. den kommende stortingsmeldingen, som vil presen- tere mer konkrete anbefalinger og tiltak. Departementet og direktoratet arbeider med å ut- vikle styringssystemet slik at en setter relevante og realistiske mål, gir tydelige styringssignaler og eta- Representantforslagene blerer gode verktøy for å kunne følge opp resultatut- 1. Stortinget ber regjeringen gå gjennom målsty- viklingen. Her er det allerede en god dialog. Ethvert ringsregelverket i Nav, med sikte på å etablere styringssystem må imidlertid også brukes med for- færre og tydeligere mål som bygger opp under in- nuft for å gi nødvendig frihet til å møte hver enkelt tensjonen om at flere mennesker skal delta i ar- bruker på en individuelt tilpasset måte. Ikke minst beidslivet. betyr det å gi medarbeiderne mulighet til å bruke sin kompetanse og utøve godt, faglig skjønn. Arbeid til alle er et hovedmål for Regjeringen. Jeg er enig med forslagsstillerne i at styringssys- Dette framkommer klart i regjeringens årlige bud- temet skal tilstrebe å gi tydelige mål som prioriterer sjettframlegg. Men for å oppnå målet må det også forvaltningens viktigste oppgaver. Derfor arbeides følges opp med klare og tydelige mål som etaten kan det med dette både i departementets styring overfor styre etter. Arbeidsdepartementet har derfor i sty- etaten, og i etatens interne styring. I departementets ringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet dialog med arbeids- og velferdsdirektøren går det fokus på at etaten arbeider for å nå målet om å få flere klart fram at god ledelse og tydelige styringssignaler i arbeid, både med hensyn til ressurser, aktiviteter og er en prioritert oppgave på alle nivåer i etaten. De sis- resultater av etatens innsats. Hovedmål og prioriterte te årene har dette blant annet medført en bevisst re- oppgaver i 2013 er å styrke den arbeidsrettede bistan- duksjon i antallet mål det enkelte NAV-kontor rap- den, fortsette den gradvise forbedringen av ytelses- porterer på. I stedet er det arbeidet med å tydeliggjøre forvaltningen og gjennomføre IKT-moderniseringen og styrke de styringsmålene som benyttes. Samtidig 6 Innst. 483 S – 2012–2013 er det en prioritert oppgave å styrke kvaliteten i den de som ikke deltar. Jeg er oppatt av at vi fortløpende arbeidsrettede brukeroppfølgingen, bl.a. ved å vide- vurderer hvordan vi kan måle effekten på en kvalita- reutvikle medarbeidernes arbeidsmarkedskompetan- tiv god måte. Derfor må vi også vurdere dette nærme- se og ferdigheter i veiledning og samhandling med re når vi har bedre grunnlagsdata. Men det er viktig å brukerne. Forbedringer også på dette området vil understreke at vi også i dag har evalueringsmetoder. med nødvendighet skje gradvis, og departementet Departementet og direktoratet initierer og finansierer har bedt direktoratet ferdigstille en langsiktig plan en betydelig forskningsbasert evalueringsvirksomhet for oppfølgingsarbeidet i 2013 for å sikre at dette for- for å få mer kunnskap om effektene av arbeidsmar- bedringarbeidet gjøres på en helhetlig, planlagt og kedstiltakene, herunder å etablere og evaluere forsøk systematisk måte. der en på mer systematisk måte gjør bruk av kontroll- På bakgrunn av den igangsatte prosessen både i grupper for bedre å kunne fange opp effekten av ulike departementet og i direktoratet med å forbedre sty- tiltak. Kunnskapen fra disse evalueringene brukes ringssystemet og den arbeidsrettede brukeroppføl- igjen i etatens virksomhet og bruken av tiltakene. gingen, ser jeg ingen grunn til å forskuttere en god og Samtidig understreker vi at vi ikke har god nok kunn- effektiv prosess ved å forsere en gjennomgang av skap om effektene av tiltakene i dag. Vi vil derfor i målstyringsregelverket i Arbeids- og velferdsetaten. den kommende stortingsmeldingen omtale dette og Etter min vurdering vil en slik gjennomgang forstyr- varsle at vi skal ytterligere styrke forskning og opp- re og forsinke det pågående forbedringarbeidet. følgning av tiltakenes effekt.

2. Stortinget ber regjeringen etablere metodeverk- 3. Stortinget ber regjeringen iverksette klarere krav tøy for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Ef- til leverandørene av attføringstjenester, herunder fektmålingen bør inneholde informasjon om en vurdering av hvordan bedrifter som ikke leve- overføring til ordinært arbeid etter avsluttet til- rer tilfredsstillende resultater, skal følges opp. tak, samt hvorvidt en tidligere tiltaksdeltager for- blir i arbeid etter henholdsvis tre og fem år. Regjeringen er opptatt av at Arbeids- og vel- ferdsetaten skal kunne tilby arbeidsrettet bistand som For å nå regjeringens mål om arbeid til alle er jeg holder høy kvalitet og er tilpasset individuelle behov. opptatt av at vi bruker de riktige virkemidlene til rik- Departementet har i den sammenheng bedt Arbeids- tig bruk. Mennesker er ulike og dette betyr at vi må og velferdsetaten om å igangsette et utviklingsarbeid ha et sett med ulike arbeidsmarkedstiltak, og vi må for å bedre kvaliteten på de arbeidsrettede tiltakene, vite noe om hvordan disse fungerer. Jeg er opptatt av særlig knyttet til tiltaksgjennomføring og hvordan at vi skal ha god kunnskap om bruken og effekten av oppnå bedre resultater. Regjeringen vil komme tilba- tiltakene. Da er det flere forhold som må på plass, ke til spørsmålet i forbindelse med den varslede stor- ikke bare effektmålinger eller vurderinger, men også tingsmeldingen om arbeid. skikkelig grunnlagsdata. For å sikre tilstrekkelige grunnlagsdata har de- partementet i tilknytning til tildelingsbrevet for 2013 4. Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på le- bedt direktoratet utarbeide statistikk for personens se- og skriveopplæring i Nav og i tiltaksapparatet status (arbeidstaker, arbeidssøker, nedsatt arbeidsev- ne, annet) 6 og 18 måneder etter avsluttet tiltak, for Mange med manglende basiskompetanse har både arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeids- problemer med å skaffe seg en jobb og er avhengige evne. Departementet ønsker statistikken delt opp et- av livsoppholdsytelser fra Arbeids- og velferdseta- ter hvert enkelt tiltak, samt etter henholdsvis kjønn, ten. Dette er en problemstilling som det har vært job- alder, varighet som arbeidssøker/nedsatt arbeidsevne bet med i lengre tidog dette arbeidet er derfor allere- og innvandrerbakgrunn. Når direktoratet har fått ut- de styrket. Grunnleggende ferdigheter kan inngå som viklet et statistikkprogram for å hente ut slik statis- del av arbeidsrettede tiltak, for eksempel ved ar- tikk, vil det være mulig å hente ut statistikk også for beidsmarkedsopplæring (AMO). For attførings- og andre tidsintervaller, for eksempel tre og fem år etter vekstbedrifter er det lagt inn i Arbeids- og velferdse- deltakelse i tiltak. En slik statistikk vil likevel ikke tatens kravspesifikasjoner at kartlegging og evt. til- innebære en effektmåling av arbeidsmarkedstiltake- bud om opplæring i grunnleggende ferdigheter skal ne. inkluderes i tiltakene avklaring og arbeidspraksis i Måling av tiltakenes effekt for den enkelte per- skjermet virksomhet. son kan gjennomføres på flere måter. Å lage opplegg For å styrke kompetansen ved NAV-kontorene som gir faglig gode effektmålinger er administrativt om utfordringer knyttet til grunnleggende ferdigheter og forskningsmessig krevende, blant annet fordi de ble det i 2012 gjennomført et opplæringsprogram som deltar på et tiltak kan ha andre egenskaper enn som er utviklet i samarbeid med Vox. Innst. 483 S – 2012–2013 7

Det er samtidig viktig å holde fast ved at grunn- tater. Utbetalinger til tiltaksleverandørene vil foretas opplæring er et kommunalt ansvar. Kommunene har i etterkant etter oppnådd resultat. Forslaget i det and- også ansvar for å avdekke manglende basiskompe- re kulepunktet er etter mitt syn langt på vei fanget tanse hos voksne og tilby opplæring. Arbeids- og vel- opp av dette forsøket. ferdsetatens tilbud må ses i lys av dette, samtidig som det er viktig å ha et godt samarbeid mellom etaten og 6. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om kommunene. hvordan sosiale entreprenører i større grad kan benyttes som leverandører til det offentlige 5. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om å sikre at alle gode krefter tas i bruk for å gi unge Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle og mennesker en mulighet til å delta i arbeidslivet. ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessi- ge problemer. Sosiale entreprenører kan gjennom er- Ordningen bør legges opp langs følgende linjer: faringsbasert kunnskap, praktiske erfaringer og egne – Nav utarbeider en liste over godkjente tilretteleg- nettverk ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige gere i offentlig, privat og ideell sektor. løsninger. Sosiale entreprenører kan være pådrivere – Det utarbeides et system hvor de som formidler for nye løsninger i offentlig regi og/eller nye løsnin- Nav-brukere inn i arbeid, mottar et honorar. Til- ger som supplement til det offentlige tjenestetilbudet. skuddsordningen bør utformes slik at virksomhe- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at so- ten belønnes dersom vedkommende er i arbeid siale entreprenører kan bidra med nye og utradi- etter henholdsvis tre år og fem år. sjonelle løsninger på sosiale problemer. Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2011 Forskning og etatens erfaring viser at direktekon- forvaltet et tilskudd til sosiale entreprenører som ar- takt med enkeltpersoner kan ha avgjørende betyd- beider for å bekjempe fattigdom og sosial eksklu- ning for deltakelse i arbeidslivet. Regjeringen har sjon. Arbeidsdepartementet arrangerte høsten 2012 vært opptatt av å bruke dette på en god måte og der- som ledd i det norske formannskapet i Nordisk Råd for tatt i bruk en rekke virkemidler. et seminar om sosialt entreprenørskap og hvordan Eksempelvis finnes informasjon om Arbeids- og man kan legge til rette for denne typen virksomhet. velferdsetaten arbeidsrettede tilbud finnes allerede i Det arbeides nå med en oppfølging av dette semina- dag på etatens nettsider, noe jeg antar langt på vei vil ret på nordisk nivå. fange opp det første kulepunktet. Arbeids- og vel- En god oppfølgning av sosialt entreprenørskap ferdsetatens innsats for tilrettelegging i ordinært ar- forutsetter imidlertid også at de nye løsningene som beidsliv er omfattende og involverer et betydelig an- tas i bruk evalueres, eventuelt at effekt måles der det- tall aktører og instanser. De arbeidsmarkedspolitiske te er mulig og hensiktsmessig. Regjeringen vil derfor virkemidlene omfatter innsats både for å få flere per- i 2013 vurdere erfaringene med den nevnte tilskudds- soner inn i arbeidslivet, og for å bidra til at færre stø- ordningen og samt andre virkemidler for å legge til tes ut av arbeidslivet. Bistanden omfatter blant annet rette for sosialt entreprenørskap og innovasjon, her- tjenester fra ansatte ved de lokale NAV-kontorene, under hvordan det kan stimuleres til økt samarbeid elektronisk informasjon fra Arbeids- og velferdseta- mellom NAV-kontorene og sosiale entreprenører. ten eller bistand gjennom arbeidsrettede tiltak i regi Stortinget vil bli orientert om status for dette arbeidet av etaten. Innsatsen overfor unge inkluderer også Ar- i statsbudsjettet for 2014. beids- og velferdsetatens samarbeid med utdannings- myndighetene innenfor satsingen Ny GIV. 7. Stortinget ber regjeringen utrede et tidsbegrenset Brofoss-utvalget har i NOU 2012: 6 Arbeidsret- arbeidsskattefradrag ved overgang fra trygd til tede tiltak tilrådd at det blir gjennomført forsøk med arbeid. resultatbasert finansiering for å stimulere tiltaksar- rangørene til økt måloppnåelse knyttet til overgang Regjeringen er opptatt av at stønadssystemet ut- til arbeid for tiltaksdeltakere. Som varslet i Prop. 1 S formes slik at det gir gode insentiver til arbeid. I den (2012-2013) vil Arbeidsdepartementet på denne bak- nye uføretrygden som etter planen innføres fra 2015 grunn sette i gang et treårig forsøk med resultatbasert er det blant annet gjort endringer som sikrer at det finansiering. Forsøket innebærer at utbetaling av til- lønner seg å øke arbeidsinnsatsen eller gå fra trygd til skudd til tiltaksarrangør avhenger av hvor godt man arbeid. Representantene foreslår at det utredes om lykkes med å få tiltaksdeltakere i arbeid. Formålet man kan gjøre det mer lønnsomt å gå fra trygd til ar- med forsøket vil være å undersøke om en resultatba- beid, for eksempel ved å innføre et tidsbegrenset ar- sert finansieringsmodell gir bedre formidlingsresul- beidsskattefradrag. tater enn en finansieringsmodell hvor tilskuddet til Representantforslaget synes å innebære en form tiltaksarrangør ikke blir påvirket av oppnådde resul- for arbeidsbetinget stønad som en del av skattesyste- 8 Innst. 483 S – 2012–2013 met. Skattesystemets hovedrolle er først og fremst å 9. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak med skaffe inntekter til det offentlige på en samfunnsøko- gjennomgang av alle ytelser til unge på sosial- nomisk mest mulig effektiv måte. Det tilsier at det hjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge neppe er hensiktsmessig å innføre en slik ordning i mennesker som bor hos sine foreldre eller fore- skattesystemet. Ordninger som har til formål å stimu- satte, for å sikre at ordningene oppmuntrer til ar- lere til økt arbeidslivsdeltakelse blant trygdemottake- beid eller utdanning. re bør isteden hovedsakelig ses i sammenheng med utformingen av tiltaksapparatet og stønadsordninge- Jeg er enig med forslagsstillerne i at sosialhjelp ne for disse gruppene. I den kommende stortingsmel- skal være en siste, midlertidig nødløsning hvis man dingen om arbeid vil Regjeringen vurdere ulike tiltak ikke har andre muligheter for å forsørge seg. Verken som kan bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne sosialhjelp eller individstønad skal være et alternativ i større grad beholder kontakten med arbeidslivet el- til arbeid eller utdanning. Regjeringen vil i - ler kommer tilbake i inntektsgivende arbeid. meldingen om arbeid drøfte hvordan virkemidler og velferdsordninger skal utformes for å støtte opp un- 8. Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- der målet om arbeid for alle. Et viktig tema i meldin- lingsplan med tiltak for å stanse veksten i antallet gen er innsats for å hindre at unge står utenfor arbeid unge uføre. og opplæring over tid. Unge over 18 år som bor hjemme og som ikke er Det har vært en gradvis økning i antall uføre i al- i arbeid eller utdanning, kan ha rett til sosialhjelp hvis dersgruppen 18-29 år etter 1990. Samtidig må det på- de ikke har andre inntekter eller inntektsmuligheter. pekes at dette gjelder en relativt liten andel av alders- Det betyr at en ved utmåling av sosialhjelp allerede i gruppen, og at andelen de siste 10 årene har vært re- dag skal ta hensyn til andre intekter, herunder bostøt- te og individstønad. Det kan videre stilles vilkår for lativt stabil (en økning fra 1,2 til 1,3 prosent). Det har en ev. tildeling av økonomisk sosialhjelp, der formå- videre vært en vekst i antall (og andel) unge som let er å bidra til at brukerne kommer seg ut av en van- mottar arbeidsavklaringspenger. Samlet sett er vekst- skelig livssituasjon og styrke tjenestemottakers mu- en av antall unge på helserelaterte ytelser bekym- ligheter til å bli selvforsørget. En kartlegging av ringsfull både for den enkelte og for samfunnet. Re- NAV-kontorenes vilkårspraksis som Proba har gjen- gjeringen vil derfor komme tilbake til spørsmålet i nomført på oppdrag for Arbeidsdepartementet viser den varslede stortingsmeldingen om arbeid, der en at unge i aldersgruppen 18 til 30 år er den gruppen blant annet vil rette oppmerksomheten mot utsatte som det oftest stilles vilkår for. Det stilles ofte vilkår unge (ungdom som verken er i jobb eller i opplæring/ om arbeidsrettede tiltak i form av yrkesveiledning, utdanning). jobbsøking, deltakelse i kvalifiserings- eller kompe- Regjeringen har iverksatt flere tiltak som tar sikte tansehevende tiltak og arbeid for sosialhjelp. på å redusere andelen unge som varig ekskluderes fra Unge sosialhjelpsmottakere som er registrert arbeidslivet. Forskning viser at manglende fullføring som arbeidssøkere inngår dessuten i målgruppen for av videregående opplæring har sammenheng med garantiordningene for ungdom. mottak av offentlige stønader senere i livet. For å øke Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker, den gjennomføringen i videregående skole har Regjerin- såkalte individstønaden, gir en inntekt i tiltaksperio- gen igangsatt Ny GIV. Jobbstrategien for personer den for personer som ikke har rett til andre livsopp- med nedsatt funksjonsevne er et annet tiltak som har holdsytelser. Formålet med individstønaden er dels å som mål å inkludere flere unge under 30 år i arbeids- bidra til å dekke utgifter til livsopphold og dels å vir- livet. I tillegg er alle unge under 30 år med nedsatt ar- ke som en økonomisk motivasjon for gjennomføring beidsevne prioritert for arbeidsrettede tiltak fra 2013. av arbeidsrettede tiltak. Stønaden tildeles for de da- Videre er det i år iverksatt et forsøk hvor arbeidsav- gene vedkommende deltar i et arbeidsrettet tiltak, og klaringspenger kan erstattes av lønnstilskudd til ar- kan stimulere positivt til aktivitet eller relevant ar- beidsgivere, der unge er en prioritert målgruppe. beidserfaring for unge som ellers ville vært passive. En stor andel av de unge som mottar arbeidsav- På den andre siden kan stønaden bidra til at enkelte klaringspenger og uførepensjon har psykiske helse- slutter i videregående skole i håp om å kunne motta problemer. I forbindelse med den kommende meldin- en ytelse fra arbeids- og velferdsforvaltningen. For å gen om arbeid vil Regjeringen også legge fram en få økt kunnskap om individstønadens effekter for oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse som skal unge vil derfor Arbeidsdepartementet sette i gang et videreføre og videreutvikle innsatsen fra Nasjonal forskningsprosjekt om dette. strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007– 2012). 10. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om gjennomgang av alle lønnstilskuddsordningene, Innst. 483 S – 2012–2013 9

herunder tidsubestemt lønnstilskudd (TULT), for av dette spørsmålet, blant annet i den varslede stor- å sikre at disse i større grad brukes for å sikre at tingsmeldingen om arbeid. personer med nedsatt arbeidsevne kan være helt eller delvis i arbeid. 11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en forenklet og forsterket ordning for tilretteleg- Lønnstilskuddsordninger skal dekke opp for- gingstilskudd for funksjonshemmede. skjellen mellom den enkeltes arbeidsevne og det ar- beidsmarkedet krever for å kunne tilby ordinær lønn. Regjeringen er opptatt av at flere med nedsatt ar- Lønnstilskudd er et virkemiddel som vil kunne gi beidsevne skal få og beholde arbeid. Gjennom Jobb- mer stabile og langsiktige rammebetingelser for ar- strategien for personer med nedsatt funksjonsevne legges det opp til økt satsing på tiltak i ordinært ar- beidsgivere ved ansettelse av personer med nedsatt beidsliv, herunder bruk av tilrettelegging og oppføl- arbeidsevne. Samtidig vil det også gi økt trygghet for ging i ordinært arbeidsliv. For å styrke muligheten arbeidstakeren. Et mulig problem med omfattende for tilrettelegging for arbeidssøkere er det som ledd i bruk av lønnstilskudd er at det kan bidra til fortreng- jobbstrategien innført en prøveordning med tilrette- ning av ordinær arbeidskraft. Utformingen av lønns- leggingstilskudd til arbeidssøkere. Satsingen skal bi- tilskudd er derfor viktig, både avgrensning av mål- dra til økt måloppnåelse under delmål 2 i IA-avtalen gruppe og at det foretas en jevnlig vurdering av del- og gjennomføres i nært samarbeid med partene i ar- takerne med sikte på overgang til ordinær jobb uten beidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner. tilskudd. Før en eventuelt vurderer om det er behov for en for- Som varslet i Prop. 130 L (2010–2011) om ny enklet og forsterket ordning for tilretteleggingstil- uføretrygd ser Regjeringen behov for en gjennom- skudd for funksjonshemmede, bør en etter min vur- gang av ulike lønnstilskuddsordninger, og undersøke dering først få noe mer erfaring med resultatene av erfaringer både fra Norge og andre land. Jeg vil kom- det tilretteleggingstilskuddet som kom som en del av me nærmere tilbake til Stortinget med en vurdering jobbstrategien.

www.stortinget.no 07 Media – 07.no