Representantforslag 20 S

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Representantforslag 20 S Representantforslag 20 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument 8:20 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dette har gitt mange positive effekter for Norge og Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, norske virksomheter. Samtidig er det utfordringer Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga knyttet til den økte arbeidsinnvandringen til Norge. Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande om ut- De betydelige forskjellene i lønns- og levekostnader arbeiding av en handlingsplan med tiltak mot so- mellom Norge og mange andre EØS-land gjør at en- sial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge kelte arbeidstakere aksepterer dårligere lønns- og ar- beidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Erfaringene med arbeidet mot sosial dumping har Til Stortinget vist at dårlige arbeidsforhold ikke bare gjelder ar- beidsinnvandrere, men også at enkelte bransjer pre- ges av mange useriøse virksomheter. Innsatsen for Bakgrunn anstendige arbeidsforhold må derfor være omfatten- de, dyptgripende og langsiktig. Det er et klart mål for Den siste tiden har det blitt avdekket flere og al- forslagsstillerne at det skal bli vanskeligere å opptre vorlige eksempler på sosial dumping og arbeidslivs- som useriøs aktør i det norske arbeidsmarkedet og kriminalitet i det norske arbeidslivet, blant annet enklere å opptre seriøst, anstendig og lovlydig. Ikke innenfor varehandelen og fiskeindustrien. Noen av minst må det settes inn tiltak i de delene av arbeids- sakene har blitt avslørt av offentlige kontrollmyndig- markedet hvor organisasjonsgraden er lav. heter, mens andre er avdekket av tillitsvalgte og me- Forslagsstillerne ønsker å bygge videre på det dia. Disse eksemplene og rapporter om negative gode partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Ansvarlige utviklingstrekk viser at det fortsatt trengs en aktiv po- virksomheter og aktive tillitsvalgte er svært viktige litikk og flere tiltak for å forhindre at useriøsitet, so- aktører for å sikre et anstendig arbeidsliv. Derfor øn- sial dumping og arbeidslivskriminalitet skal bre om sker forslagsstillerne en arbeidslivspolitikk som leg- seg i det norske arbeidslivet og på den måten svekke ger til rette for et styrket organisert arbeidsliv, både den norske arbeidslivsmodellen. Et produktivt næ- på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. ringsliv er fundamentalt for at Norge i framtiden kan ha gode lønns- og arbeidsvilkår og velferdsordnin- Hva er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet? ger. Det er derfor avgjørende at man videreutvikler, Det finnes ikke en klart definert juridisk defini- og ikke undergraver, det organiserte arbeidslivet, sjon på hvilke tilstander som kan kalles sosial dum- med faste ansettelser som hovedregel og arbeidstake- ping. Forslagsstillerne vil imidlertid legge følgende re med høy kompetanse. definisjon til grunn; det er sosial dumping både når Forslagsstillerne ønsker å beholde høye standar- arbeidstakere utsettes for alvorlige brudd på helse-, der for helse, miljø og sikkerhet i Norge og vil ikke miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om ar- senke kravene om at lønns- og arbeidsvilkår, arbeids- beidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn miljø og boforhold skal være anstendige og gode for og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlik- alle som arbeider i Norge. net med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller Arbeidslivet i Norge er blitt mer internasjonalisert som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsfor- og åpent etter EU-/EØS-utvidelsene i 2004 og 2007. skrifter der slike gjelder. 2 Representantforslag 20 S – 2014–2015 Kripos definerer arbeidslivskriminalitet til å være Handlingsplan 3 mot sosial dumping – mai 2013 ulike former for grove lovbrudd i arbeidsmarkedet (RNB 2013) som undergraver og utkonkurrerer det seriøse ar- Inneholdt følgende tiltak og virkemidler: beidslivet, herunder bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping og tvangsarbeid, samt fiktiv fak- – Et styrket organisert arbeidsliv (bl.a. økt fagfore- turering, hvitvasking av kriminelt utbytte og kamu- ningsfradrag). flering av straffbare handlinger i legal virksomhet. – En mer velfungerende allmenngjøringsordning. Arbeidslivskriminalitet innebærer brudd på lover, – Mulige tiltak mot sosial dumping i skipsfarten. forskrifter og regler som regulerer forhold i arbeids- – Offentlig sektor skal gå foran. og næringslivet, eksempelvis brudd på arbeidsmiljø- – Bransjeprogram i renholdsbransjen. loven, utlendingsloven, plan- og bygningslov, skatte- – Nytt bransjeprogram for uteliv. og avgiftslovgivning mv. Arbeidslivskriminalitet er – Nytt bransjeprogram for vegtransport. svært samfunnsskadelig fordi det undergraver funda- – Skjerpet innsats for å trygge arbeidsvilkårene i mentet som det norske arbeidsmarkedet og velferds- luftfarten. samfunnet er bygget på. – Etterlevelse av tiltak mot ulovlig innleie og utleie av arbeidskraft. Hva er gjort? – Styrket håndheving av arbeidsmiljøregelverket. Regjeringen Stoltenberg II iverksatte mange til- – Økte strafferammer og presisering av straffan- tak for å bekjempe sosial dumping og fremme et an- svaret. stendig arbeidsliv i perioden 2005–2013, og den re- – Hindre omgåelse av likebehandlingsreglene mv. gjeringen fremmet tre handlingsplaner mot sosial – Styrket samarbeid mellom offentlige etater. dumping. – Styrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Handlingsplan 1 mot sosial dumping – mai 2006 – Rett start i arbeidslivet. (revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2006) – Utvidet HMS-ansvar i konsern- og franchisevirk- Inneholdt følgende tiltak og virkemidler: somhet. – Styrking av Arbeidstilsynets og Petroleumstilsy- I tillegg ble Meld. St. 29 (2010–2011) – Felles an- nets sanksjonsmidler. svar for eit godt og anstendig arbeidsliv – lagt fram i – Øke ressurser til Arbeidstilsynet og Petroleums- august 2011, og denne stortingsmeldingen inneholdt tilsynet. også en rekke tiltak for å fremme et trygt og seriøst – Forbedre ordningen med allmenngjøring av ta- arbeidsliv i Norge. riffavtaler. – Ryddigere forhold for inn- og utleie av arbeids- Hva må gjøres? kraft. Både erfaring og forskning viser at tiltakene og – Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offent- virkemidlene i de tidligere handlingsplanene har hatt lige anbudsprosesser. god, men varierende effekt. Handlingsplanene har bi- – Innføre utvidet byggherreansvar. dratt til at det har blitt mindre sosial dumping enn om – Innføre id-kort i byggebransjen. tiltakene ikke hadde blitt iverksatt. Samtidig rappor- – Tiltak mot sosial dumping i kystfarten. terer bl.a. fagbevegelsen, Arbeidstilsynet, politiet og – Tiltak mot sosial dumping i landbruket. skattemyndighetene at utfordringene er større enn – Bedre samordnet innsats fra statlige etater mot tidligere lagt til grunn. På tross av at tre handlingspla- sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kri- ner er iverksatt, at mange tiltak er igangsatt og at lo- minalitet. ver og regler er strammet inn, er det dessverre fortsatt store og til dels voksende problemer knyttet til sosial Handlingsplan 2 mot sosial dumping – oktober dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske ar- 2008 (statsbudsjettet for 2009) beidsmarkedet. Fortsatt blir mange arbeidstakere un- Inneholdt følgende tiltak og virkemidler: derbetalt og utnyttet, og utenlandske arbeidstakere er i større grad utsatt for arbeidsulykker enn norske ar- – Øke ressursene til Arbeidstilsynet. beidstakere. – Utrede solidaransvar. Regjeringen Solberg har til nå ikke fremmet ve- – Utrede mer effektiv allmenngjøringsordning. sentlige nye tiltak og virkemidler for å bekjempe so- – Utrede id-kort i renholdsbransjen. sial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen – Innføre regionale verneombud i tjenestebransjer. har tvert imot sendt forslag på høring som vil gjøre – Sikre rett til yrkesskadeforsikring. det vanskeligere å motarbeide sosial dumping når – Øke informasjon og veiledning fra Arbeidstilsy- den eksempelvis har foreslått å fjerne den kollektive net. søksmålsretten og øke adgangen til midlertidige an- – Tiltak mot sosial dumping i landbruket. settelser. Regjeringen skriver i sin vurdering av Hol- Representantforslag 20 S – 2014–2015 3 den-utvalgets innstilling at «Regjeringen vil videre dige lønns- og arbeidsforhold av alle sine leve- fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å styrke randører, for eksempel bedre dokumentkontroll, Arbeidstilsynet.» (RNB 2014, s. 117). Forslagsstil- skatte- og avgiftsattest, kontroll mot arbeidsta- lerne er enige i dette, men mener at regjeringen har et kerregisteret, merverdiavgiftsregisteret osv. for snevert syn på hvilke tiltak som må iverksettes 13. Innføre lærlingklausuler i offentlige innkjøp, dvs. mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Inn- at virksomheter som leverer til offentlig sektor satsen må dreie seg om mer enn å styrke Arbeidstil- må dokumentere at de har lærlingordning og at de synets kontrollvirksomhet. Eksempelvis er styrking har ansatte lærlinger på prosjekter der dette er av det organiserte arbeidslivet, det å beholde fast an- mulig. settelse som hovedregel i arbeidslivet, satsing på 14. Utvikle systemer for bedre dokument- og ID- forebygging, nye systemer og registre og lovendrin- kontroll, for eksempel i forbindelse med utstedel- ger viktige elementer. se av D-nummer, og vurdere å bruke ID-kort i For å bekjempe en alvorlig situasjon og utvikling flere bransjer. vil forslagsstillerne fremme forslag om å anmode 15. Utvikle flere og målrettede bransjeprogrammer/-
Recommended publications
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • Innst. 537 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 537 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:252 S (2020–2021) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om øke bemanningen i det kommunale barnevernet, Representantforslag fra stortingsrepresentantene og legge denne fram i forslag til statsbudsjett for Audun Lysbakken, Petter Eide, Arne Nævra, Karin 2022. Andersen, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og 7. Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende Freddy André Øvstegård om omsorg, ikke omset- bemanningsnorm der saksbehandler med admi- ning, i barnevernet nistrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet ikke kan ha ansvar for flere enn 15 barn. 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Til Stortinget endringer i forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger slik at den er tilpasset Bakgrunn de ideelle rus- og barnevernskollektivene som for- skriften i utgangspunktet var tiltenkt, samt sette I dokumentet fremmes følgende forslag: ned et partssammensatt utvalg hvor også barna som brukergruppe er representert for å utrede «1. Stortinget ber regjeringen avskaffe anbudsregimet i eventuelle andre endringer i medleverforskriften.» barnevernet, og inngå langsiktige samarbeid med ideelle tilbydere gjennom tilskudd. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse 2. Stortinget ber regjeringen sikre at det offentlige står for forslagene. for grunnkapasiteten i barnevernet for alle mål- grupper. 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å en- Komiteens merknader dre barnevernloven for å sikre at offentlige tilskudd Komiteen, medlemmene fra Arbeider - ikke går til profitt for kommersielle barnevernsak- partiet, Trond Giske, Kari Henriksen og tører. Anette Trettebergstuen, fra Høyre, 4. Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som mot- Marianne Haukland, lederen Kristin tar offentlige tilskudd til drift av barnevernstiltak, Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra får lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og dem som gjelder i offentlige tiltak.
    [Show full text]
  • Representantforslag 18 S
    Representantforslag 18 S (2013–2014) fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Helga Pedersen, Eirin Sund, Kjell-Idar Juvik, Lise Christoffersen, Dag Terje Andersen, Magne Rommetveit og Kari Henriksen Dokument 8:18 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene er det nødvendig å vurdere noen skjerpede krav til ut- Anette Trettebergstuen, Helga Pedersen, Eirin styr og kompetanse hos sjåførene og kjøretøyene, Sund, Kjell-Idar Juvik, Lise Christoffersen, Dag samt virksomheter som kjøper transporttjenester og Terje Andersen, Magne Rommetveit og Kari deres medansvar. Henriksen om innføring av nye tiltak mot sosial Forslagsstillerne mener det er et problem at virk- dumping og kriminalitet i transportsektoren somheter som kjøper transporttjenester, både direkte eller via underleverandører, i dag ikke har et medan- svar for at transportøren har de nødvendige forsikrin- Til Stortinget ger, sertifikater, sikkerhetsforanstaltninger osv. i or- den. Transportkjøper kan derfor kjøpe tjenester til en Bakgrunn urimelig lav pris, og dermed bidra til å undergrave Situasjonen med økende innslag av kriminalitet den seriøse delen av transportbransjen, samtidig som og sosial dumping i den grenseoverskridende trans- kjøper ikke har noe økonomisk eller annet ansvar portsektoren er svært alvorlig, både når det gjelder hvis en ulykke eller et uhell skulle inntreffe. For ek- arbeidsvilkårene for sjåførene, konkurransevilkårene sempel vil en transportør som systematisk bryter lo- for seriøse bedrifter og ikke minst for trafikksikker- ven og unnlater å betale bompenger, være billigere heten på veiene. enn en transportør som driver innenfor regelverket. Underbetalte sjåfører som ofte ikke overholder Det bør derfor utredes om ikke transportkjøper (virk- hviletider, bryter trafikkregler, med mangelfull eller somheter) skal ha et medansvar for at transporten ikke-eksisterende kompetanse på norske vei- og kjø- foregår under forskriftsmessige forhold.
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Voteringsoversikt - Stortingetno Page 1 of 2
    Voteringsoversikt - stortingetno Page 1 of 2 Voteringsoversikt for sak: Representantforslag om søndag som fridag for flest mulig Til sakssiden President: Tone Wilhelmsen Trøen (H) Dokumenter: Innst. 186 S (2017-2018), jf. Dokument 8:84 S (2017-2018) Referat: Stortinget 20.03.2018. Sak nr. 8 Trenger du hjelp? Voteringsresultater 1 votering (20.03.2018 Kl. 18:12:01) FOR Det ble votert over: lnnstillingens tilråding Fordeling Enstemmig vedtatt Votering fordelt på: Det foreligger ikke detaljert data til denne voteringen. Les hvorfor Status Vedtak i korthet En samlet komité stàr bak vedtaket om ikke å vedta representantforslaget, men med noe ulik begrunnelse. Komiteens flertall, medlemmene fra H, FrP og V viser til NOU 2017:17 "Pá ein søndag?", som er pà høring, og mener at behandlingen av representantforslaget burde vente til regjeringen oversender sak om dette til https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=704... 06.04.2018 Voteringsoversikt - stortinget.no Page 2 of 2 Stortinget. Medlemmene fra AP, SP og SV viser til Stortingets vedtak i forslag 3 under debatten om regjeringserklæringen 31.1.2018, og registrerer at det ikke er flertall pà Storitlnget for à liberalisere prinsippene for søndagshandel. Behandling og vedtak Saken er ferdigbehandlet Vedtak i samsvar med innstillingen Vedtak og henstillinger https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=704. .. 06.04.2018 Innst. 186 S (2017-2018) - stortingetno Page 1 of3 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Arild Grande og Riglnor Aasrud om søndag som fridag for flest mulig Dette dokument Innst 186 512017-2015) llldodok: Dokument B 84 5 (2017-2015) uwvor: Familie- og kulturkomiteen PDF Tilhører sak Representantforslag om søndag som fridag lur flest mulig Gå til saker Innhold Sammendrag Komiteens merknader Komiteens tilråding Vediegg - Brev Ira Kulturdepartementet V/statsråd Trine Skei Grunde III familie og kulturkomiteen.
    [Show full text]
  • Genid Høringsinnspill 30.10.19
    Innspill til høring Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Ingvild Kjerkol, Lene Vågslid, Jonas Gahr Støre, Kari Henriksen, Trond Giske, Hadia Tajik og Tuva Moflag om styrking av LHBTI-politikken & Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om en aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold Helhetlig vurdering av begge forslagene: For få år siden innebar regnbuepolitikk/LHBTI politikk en rettighetskamp for å kunne velge livspartner ut i fra kjærlighet, uavhengig av kjønn. Vi i Genid Skandinavia stiller oss undrende til hvorfor det nå har utviklet seg til å bli en rettighetskamp for følgende saker? • lovrettslig beskyttelse for å utøve sine seksuelle preferanser (BDSM og fetisj) • lovrettslig beskyttelse for livsvalg (polygami, aseksualitet etc) • lovrettslig beskyttelse for sexkjøp • lovrettslig tilgang til surrogatmødre • å utfordre monogami som samlivsform (Skrevet av fagsjef i pasientorganisasjonen for kjønnisnkongruens, en del av regnbuebevegelsen) • å oppheve våre to biologiske kjønn og erstatte de med kjønnsfølelse/kjønnsuttrykk i mange varianter • å tilpasse kroppen med omfattende og livslang medisinsk behandling til det man føler seg som, også på barn og unge. • å betegne meningsmotstand som hatkriminalitet Kommentar som gjelder begge forslag: Dersom Stortinget gjennom disse forslagene etablerer nye strukturer og vedtak i lovverket, i medisinsk og terapeutisk behandling og i hele vårt opplæringssystem, har vi i realiteten fått et statsstyrt meningsdiktatur som tilsynelatende verner om retten til å velge livspartner ut ifra kjærlighet og uavhengig av kjønn. Men som ikke differensierer mellom seksuelle preferanser, livstilssvalg blant voksne, og alvorlige lidelser hos de aller mest sårbare blant oss - barn, unge, og unge voksne med kjønnsdysfori. Forslagene speiler overfladiskhet og ukunnskap som vil undergrave barn og unges rettsvern mot seksuelle og medisinske overgrep.
    [Show full text]
  • Agendas Årsrapport Fra 2019
    ÅRSRAPPORT 2019 │ 1 2019 AGENDA ÅRSRAPPORT 2 │ ÅRSRAPPORT 2019 ÅRSRAPPORT 2019 │ 3 Vi har nok et spennende år bak oss i kunnskapen vi trenger for at framtidas Tankesmien Agenda. I 2019 har vi blant Norge skal være et sted med små annet jobbet med grønn næringspolitikk, forskjeller og like muligheter for alle. omstilling og kompetanse i arbeidslivet, tillit og faglighet i velferdsstaten, og med Vi ønsker at Tankesmien Agenda fortsatt å utforske hvordan vi kan sikre trygghet skal være et møtepunkt mellom mennesker og gode liv i hele landet vårt. som deler ønsket om å utvikle politikk for mindre ulikhet, bedre klima og et tryggere Kommunevalget i september ga flertall samfunn og arbeidsliv. I året som har gått til sentrum-venstre i mange norske byer. har vi invitert til og arrangert en rekke Valgresultatet var også en tydelig beskjed debattmøter i hele landet. Vi har også for om at mange ønsker bedre tjenester i sjette gang arrangert Agenda-akademiet hele landet og at vi må få på plass en mer for unge, samfunnsengasjerte mennesker. rettferdig klimapolitikk. Trygge jobber og mindre ulikhet er en forutsetning for å Med denne årsrapporten ønsker vi å vise lykkes med en så offensiv klimapolitikk bredden og mangfoldet i arbeidet vi gjør. som vi nå trenger. Agenda har mange samarbeidspartnere, støttespillere og bidragsytere som alle I 2019 fylte EØS-avtalen 25 år. Avtalen er er opptatt av hvordan vi jobber og hva viktig for norsk økonomi. Men selv om vi bidrar med til samfunnsdebatten. økonomien vokser gjennom internasjonal Interessen for arbeidet vårt, og det at handel, har gevinstene blitt skjevt fordelt.
    [Show full text]
  • Medieanalyse. Helseforetaksmodellen I Mediene 01.01
    MEDIEANALYSE Helseforetaksmodellen i mediene 01.01.2013-30.09.2015 Innholdsfortegnelse Oppdragsbeskrivelse, søk og avgrensning 3 Overordnede funn 4 Tidslinje 5 Tendens i omtalen 6 Synspunkter 8 Udemokratisk 9 Markedsstyrt helsevesen 11 Tillit til styret 13 Byråkratisering 14 Behold lokalsykehus 16 Store sakskomplekser 17 Legeoppropet 18 Valg 2013 20 - Partiprogram 21 - Ny regjering 23 Sykehussaken på Nordmøre 25 Hovedaktører 28 Senterpartiet 29 - Kjersti Toppe 30 - Per Olaf Lundteigen 32 Arbeiderpartiet 34 - Jonas Gahr Støre 35 Høyre 37 - Bent Høie 38 Rødt 40 Aksjonsgrupper 41 Fagforeninger 42 Fagpersoner 44 Geografiske ulikheter 46 Fylker med mest omtale 47 Omtale per fylke 48 Rollen til de regionale helseforetakene 49 Oppsummering 51 Kontakt 53 2 Oppdragsbeskrivelse, søk og avgrensning Medieanalyse Formålet med medieanalysen er å gi oversikt over mediedekningen av helseforetakene / helseforetaks-modellen i sammenheng med helseforetaksmodellen i perioden 1. januar 2013 til 30. september begreper som demokrati og reform, samt flere relevante begreper. 2015. Analysen skal være en kartlegging av hvordan helseforetaksmodellen har blitt omtalt i mediene i perioden, og vil Problemstilling forsøke å gi en forståelse av hvordan debatten om modellen har vært i Retriever har formulert følgende problemstilling, for å strukturere analyseperioden. rapporten og for å best mulig svare på oppdragsbeskrivelsen: Oppdragsbeskrivelse Hvem kritiserer hvilke aspekter ved helseforetaksmodellen og hvilke På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Retriever endringer foreslås? gjennomgått, kartlagt og analysert debatten om helseforetaksmodellen i alle norske redaksjonelle medier i perioden 01. januar 2013 – 30. For å besvare dette har vi kartlagt hvilke aktører som uttaler seg i september 2015. Retrievers medieanalytikere har gjennomgått hvert debatten, hvilke budskap de fremmer og hvilke sakskompleks som enkelt oppslag i medieomtalen og kategorisert dem etter et på forhånd utmerker seg.
    [Show full text]
  • Innst. 391 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 391 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:111 S (2016–2017) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Representantforslag fra stortingsrepresentantene gjeninnføre kollektiv søksmålsrett og vurdere om Jonas Gahr Støre, Dag Terje Andersen, Rigmor retten bør utvides til å omfatte ansatte i utleiebe- Aasrud, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve, drift så vel som i innleiebedrift. Martin Henriksen, Odd Omland, Stine Renate 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Håheim og Kari Henriksen om handlingsplan for definere ‘arbeidstaker’ og ‘arbeidsgiver’ i lov- et seriøst og organisert arbeidsliv verket nærmere slik at det blir vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvaret eller frata ansatte ret- tigheter. 7. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelver- Til Stortinget ket for innleie slik at det ikke fortrenger faste an- settelser og rekruttering, men begrenses til arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidi- Bakgrunn ge ansettelser. I dokumentet fremmes følgende forslag: 8. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv til- «1. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med synsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til inn- partene i arbeidslivet finne tiltak for å øke orga- leie av arbeidskraft, herunder likebehandlings- nisasjonsgraden i det norske arbeidslivet, her- reglene. under å lage en opptrappingsplan for å doble 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fagforeningsfradraget i løpet av neste stortings- innføre en registreringsplikt for utenlandske tje- periode. nesteytere, utstasjonerte og selvstendig nærings- 2. Stortinget ber regjeringen sammen med partene i drivende, som utfører arbeid i Norge. Forslaget arbeidslivet vurdere om det skal etableres flere skal inneholde informasjon om arbeidssted, tids- treparts bransjeprogram, og viser her blant annet periode og de personer som utfører arbeidet.
    [Show full text]
  • Representantforslag 111 S
    Representantforslag 111 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Dag Terje Andersen, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve, Martin Henriksen, Odd Omland, Stine Renate Håheim og Kari Henriksen Dokument 8:111 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene opprettholde en koordinert lønnsdannelse må den Jonas Gahr Støre, Dag Terje Andersen, Rigmor vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspoli- Aasrud, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve, tikken og organisasjonene selv. Høy organisasjons- grad kan lette koordineringen og gi en lønnsdannelse Martin Henriksen, Odd Omland, Stine Renate som bedre ivaretar hensynet til høy sysselsetting og Håheim og Kari Henriksen om handlingsplan for lav ledighet. Både partene og myndighetene må et seriøst og organisert arbeidsliv støtte opp om koordineringen.» Holden III-utvalget beskriver også behovet for tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet: Til Stortinget «Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover. Allmenngjøringsinstituttet spiller en viktig Bakgrunn rolle ved å motvirke svært lave lønninger i en del Et seriøst og godt organisert arbeidsliv er et gode bransjer, men kan også ha problematiske sider. Myn- dighetene og partene bør løpende vurdere om all- både for norske arbeidstakere og arbeidsgivere, men menngjøringsordningen fungerer tilfredsstillende. også for landet som helhet. Et omfattende treparts- Også gode kontrollordninger under Arbeidstilsynet samarbeid basert på høy
    [Show full text]