Representantforslag 20 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument 8:20 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dette har gitt mange positive effekter for Norge og Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, norske virksomheter. Samtidig er det utfordringer Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga knyttet til den økte arbeidsinnvandringen til Norge. Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande om ut- De betydelige forskjellene i lønns- og levekostnader arbeiding av en handlingsplan med tiltak mot so- mellom Norge og mange andre EØS-land gjør at en- sial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge kelte arbeidstakere aksepterer dårligere lønns- og ar- beidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Erfaringene med arbeidet mot sosial dumping har Til Stortinget vist at dårlige arbeidsforhold ikke bare gjelder ar- beidsinnvandrere, men også at enkelte bransjer pre- ges av mange useriøse virksomheter. Innsatsen for Bakgrunn anstendige arbeidsforhold må derfor være omfatten- de, dyptgripende og langsiktig. Det er et klart mål for Den siste tiden har det blitt avdekket flere og al- forslagsstillerne at det skal bli vanskeligere å opptre vorlige eksempler på sosial dumping og arbeidslivs- som useriøs aktør i det norske arbeidsmarkedet og kriminalitet i det norske arbeidslivet, blant annet enklere å opptre seriøst, anstendig og lovlydig. Ikke innenfor varehandelen og fiskeindustrien. Noen av minst må det settes inn tiltak i de delene av arbeids- sakene har blitt avslørt av offentlige kontrollmyndig- markedet hvor organisasjonsgraden er lav. heter, mens andre er avdekket av tillitsvalgte og me- Forslagsstillerne ønsker å bygge videre på det dia. Disse eksemplene og rapporter om negative gode partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Ansvarlige utviklingstrekk viser at det fortsatt trengs en aktiv po- virksomheter og aktive tillitsvalgte er svært viktige litikk og flere tiltak for å forhindre at useriøsitet, so- aktører for å sikre et anstendig arbeidsliv. Derfor øn- sial dumping og arbeidslivskriminalitet skal bre om sker forslagsstillerne en arbeidslivspolitikk som leg- seg i det norske arbeidslivet og på den måten svekke ger til rette for et styrket organisert arbeidsliv, både den norske arbeidslivsmodellen. Et produktivt næ- på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. ringsliv er fundamentalt for at Norge i framtiden kan ha gode lønns- og arbeidsvilkår og velferdsordnin- Hva er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet? ger. Det er derfor avgjørende at man videreutvikler, Det finnes ikke en klart definert juridisk defini- og ikke undergraver, det organiserte arbeidslivet, sjon på hvilke tilstander som kan kalles sosial dum- med faste ansettelser som hovedregel og arbeidstake- ping. Forslagsstillerne vil imidlertid legge følgende re med høy kompetanse. definisjon til grunn; det er sosial dumping både når Forslagsstillerne ønsker å beholde høye standar- arbeidstakere utsettes for alvorlige brudd på helse-, der for helse, miljø og sikkerhet i Norge og vil ikke miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om ar- senke kravene om at lønns- og arbeidsvilkår, arbeids- beidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn miljø og boforhold skal være anstendige og gode for og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlik- alle som arbeider i Norge. net med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller Arbeidslivet i Norge er blitt mer internasjonalisert som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsfor- og åpent etter EU-/EØS-utvidelsene i 2004 og 2007. skrifter der slike gjelder. 2 Representantforslag 20 S – 2014–2015 Kripos definerer arbeidslivskriminalitet til å være Handlingsplan 3 mot sosial dumping – mai 2013 ulike former for grove lovbrudd i arbeidsmarkedet (RNB 2013) som undergraver og utkonkurrerer det seriøse ar- Inneholdt følgende tiltak og virkemidler: beidslivet, herunder bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping og tvangsarbeid, samt fiktiv fak- – Et styrket organisert arbeidsliv (bl.a. økt fagfore- turering, hvitvasking av kriminelt utbytte og kamu- ningsfradrag). flering av straffbare handlinger i legal virksomhet. – En mer velfungerende allmenngjøringsordning. Arbeidslivskriminalitet innebærer brudd på lover, – Mulige tiltak mot sosial dumping i skipsfarten. forskrifter og regler som regulerer forhold i arbeids- – Offentlig sektor skal gå foran. og næringslivet, eksempelvis brudd på arbeidsmiljø- – Bransjeprogram i renholdsbransjen. loven, utlendingsloven, plan- og bygningslov, skatte- – Nytt bransjeprogram for uteliv. og avgiftslovgivning mv. Arbeidslivskriminalitet er – Nytt bransjeprogram for vegtransport. svært samfunnsskadelig fordi det undergraver funda- – Skjerpet innsats for å trygge arbeidsvilkårene i mentet som det norske arbeidsmarkedet og velferds- luftfarten. samfunnet er bygget på. – Etterlevelse av tiltak mot ulovlig innleie og utleie av arbeidskraft. Hva er gjort? – Styrket håndheving av arbeidsmiljøregelverket. Regjeringen Stoltenberg II iverksatte mange til- – Økte strafferammer og presisering av straffan- tak for å bekjempe sosial dumping og fremme et an- svaret. stendig arbeidsliv i perioden 2005–2013, og den re- – Hindre omgåelse av likebehandlingsreglene mv. gjeringen fremmet tre handlingsplaner mot sosial – Styrket samarbeid mellom offentlige etater. dumping. – Styrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Handlingsplan 1 mot sosial dumping – mai 2006 – Rett start i arbeidslivet. (revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2006) – Utvidet HMS-ansvar i konsern- og franchisevirk- Inneholdt følgende tiltak og virkemidler: somhet. – Styrking av Arbeidstilsynets og Petroleumstilsy- I tillegg ble Meld. St. 29 (2010–2011) – Felles an- nets sanksjonsmidler. svar for eit godt og anstendig arbeidsliv – lagt fram i – Øke ressurser til Arbeidstilsynet og Petroleums- august 2011, og denne stortingsmeldingen inneholdt tilsynet. også en rekke tiltak for å fremme et trygt og seriøst – Forbedre ordningen med allmenngjøring av ta- arbeidsliv i Norge. riffavtaler. – Ryddigere forhold for inn- og utleie av arbeids- Hva må gjøres? kraft. Både erfaring og forskning viser at tiltakene og – Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offent- virkemidlene i de tidligere handlingsplanene har hatt lige anbudsprosesser. god, men varierende effekt. Handlingsplanene har bi- – Innføre utvidet byggherreansvar. dratt til at det har blitt mindre sosial dumping enn om – Innføre id-kort i byggebransjen. tiltakene ikke hadde blitt iverksatt. Samtidig rappor- – Tiltak mot sosial dumping i kystfarten. terer bl.a. fagbevegelsen, Arbeidstilsynet, politiet og – Tiltak mot sosial dumping i landbruket. skattemyndighetene at utfordringene er større enn – Bedre samordnet innsats fra statlige etater mot tidligere lagt til grunn. På tross av at tre handlingspla- sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kri- ner er iverksatt, at mange tiltak er igangsatt og at lo- minalitet. ver og regler er strammet inn, er det dessverre fortsatt store og til dels voksende problemer knyttet til sosial Handlingsplan 2 mot sosial dumping – oktober dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske ar- 2008 (statsbudsjettet for 2009) beidsmarkedet. Fortsatt blir mange arbeidstakere un- Inneholdt følgende tiltak og virkemidler: derbetalt og utnyttet, og utenlandske arbeidstakere er i større grad utsatt for arbeidsulykker enn norske ar- – Øke ressursene til Arbeidstilsynet. beidstakere. – Utrede solidaransvar. Regjeringen Solberg har til nå ikke fremmet ve- – Utrede mer effektiv allmenngjøringsordning. sentlige nye tiltak og virkemidler for å bekjempe so- – Utrede id-kort i renholdsbransjen. sial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen – Innføre regionale verneombud i tjenestebransjer. har tvert imot sendt forslag på høring som vil gjøre – Sikre rett til yrkesskadeforsikring. det vanskeligere å motarbeide sosial dumping når – Øke informasjon og veiledning fra Arbeidstilsy- den eksempelvis har foreslått å fjerne den kollektive net. søksmålsretten og øke adgangen til midlertidige an- – Tiltak mot sosial dumping i landbruket. settelser. Regjeringen skriver i sin vurdering av Hol- Representantforslag 20 S – 2014–2015 3 den-utvalgets innstilling at «Regjeringen vil videre dige lønns- og arbeidsforhold av alle sine leve- fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å styrke randører, for eksempel bedre dokumentkontroll, Arbeidstilsynet.» (RNB 2014, s. 117). Forslagsstil- skatte- og avgiftsattest, kontroll mot arbeidsta- lerne er enige i dette, men mener at regjeringen har et kerregisteret, merverdiavgiftsregisteret osv. for snevert syn på hvilke tiltak som må iverksettes 13. Innføre lærlingklausuler i offentlige innkjøp, dvs. mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Inn- at virksomheter som leverer til offentlig sektor satsen må dreie seg om mer enn å styrke Arbeidstil- må dokumentere at de har lærlingordning og at de synets kontrollvirksomhet. Eksempelvis er styrking har ansatte lærlinger på prosjekter der dette er av det organiserte arbeidslivet, det å beholde fast an- mulig. settelse som hovedregel i arbeidslivet, satsing på 14. Utvikle systemer for bedre dokument- og ID- forebygging, nye systemer og registre og lovendrin- kontroll, for eksempel i forbindelse med utstedel- ger viktige elementer. se av D-nummer, og vurdere å bruke ID-kort i For å bekjempe en alvorlig situasjon og utvikling flere bransjer. vil forslagsstillerne fremme forslag om å anmode 15. Utvikle flere og målrettede bransjeprogrammer/-