Alfabetisk Germanerotisk Politisk Bjørg og Jostein hadde Hvem er denne tyskprofesso- I dag kjem den fjerde boka om begge etternavn som ren på Dragvoll som forfatte- Harry Potter ut på norsk. No begynte på S. Det fikk ren Vigdis Hjorth (bildet) til- byrjar unge Harry å bli fagleg fatale følger. legger et så saftig kjærlig- interessant for samfunns- Side 11 hetsliv? Baksida vitarane. Side 10

NTNUs internavis nr. 11 6.09.2001 A-BLAD

Løyndomen Les om korleis velja- rane kan gjere alle politiske meinings- Ingvild og Linda målingar ubrukbare. Side 2 slåss om tingplass Ingvild V. Malvik Linda C. Hofstad Åremål Rektor Spjøtvoll synes det er dårlig personal- Meningsmålingene tyder på at man- Hofstad fra Høyre? Begge lover å politikk å ha en universitetsdirektør på dagens valg vil sende en NTNU-er tale NTNUs sak hvis de får setet. åremål. Fagforening- inn på Stortinget. Men blir det for- Nesten 20 andre NTNU-ere står ene er ikke enige. Side 6 sker Ingvild Vaggen Malvik fra SV også på partienes stortingslister, eller student Linda Cathrine uten håp om å bli valgt inn. Side 3 Hallo der ute? Når Morten går til lunsj, begynner pc-ene hans å lytte etter liv i 61 verdensrommet. ...og onsdag starter Side 7

Ta den ring… valgkampen på NTNU

Side 4-5 Enda verre å finne p-plass

Det er altfor få av dem, og snart blir de enda færre. Nå skal det også kreves beta- ling for å bruke mange av Det var onkel Sveins eminente flaskeåpner- de få gjenværende. I løpet teknikk som gjorde av de siste ti årene er det Nicolai oppmerksom på at det gikk an å blitt 200 færre parkerings- studere seg til en plasser på Gløshaugen, siv.ing.-ring. Side 8 og 9 mens det er opprettet 1 000 nye arbeidsplasser. Men Opprørere NTNU har ingen planer om «Professoropprøret» å bygge parkeringshus. fortsetter – i hvert fall Side 6 på Universitetsavisas debattsider. Side 13 og 14 FOTO: ARNE ASPHJELL Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul 2 UNIVERSITETSAVISA NR. 11 – 6. SEPTEMBER 2001

«The great thing about America is everybody should vote.» på dagsordenen George W. Bush i tale i Austin, Texas den 8. desember 2000

ledelsen har ordet Dersom demokrati er viktigast

Rektor Emil Spjøtvoll

Velkommen, nye og gamle studenter!

Jeg gjentar den velkomsthilsen som spesielt dere nye studenter forhå- pentligvis har fått flere ganger. Det kan aldri bli for mye, for vi er stolte og glade over at dere har valgt NTNU som studiested. De fleste av dere vil tilbringe mange år hos oss. Det blir en spennende tid, både for dere og for oss.

Jeg skriver ikke dette som en vanlig ILLUSTRASJON: floskel om verdifull studie- og ung- ELIN HORN domstid, men fordi det skjer mye hos oss og innenfor høyere utdanning for tiden. Og det må utvikles i et felles- skap mellom ansatte og studenter. Jørn Hokland trur meinings- klare standpunkt i alle viktige saker – gjennom heile perioden dei er valt for. Det målingar trugar demokratiet. utan moglegheit til å endra synspunkt for- er demokrati. Det er dette alle meinings- La meg først nevne en del av våre di ein ser at «opinionen», gjennom gallup- målingane bryt ned, hevdar Hokland. egne aktiviteter. Etter at medisiner- Derfor fortel han oss løyn- undersøkingar, ser ut til å meine noko Statistikaren sin løyndom er denne: studiet innførte problembasert læring domen om korleis vi kan øyde- anna. Lag ei vekekalender. Vel ut eit parti for (PBL) som metode i 1993, har også en Om ikkje veljarane tener på dette, kven kvar dag – Høgre på mandag, Venstre tys- rekke andre studier prøvd varianter leggja for gallupfolka. er det då som har glede av hyppige mei- dag, Arbeidarpartiet onsdag, osb. Når mei- av dette for deler av studiet. Studen- ningsmålingar? ningsmålaren ringer deg for å spørja kva tenes egen gruppe Altund (forkortelse – Journalistane tener på det. Til ein parti du vil stemma på, sjekkar du kva for alternative undervisningsformer) No er det berre dager att til stortingsva- viss grad politikarane. Om ikkje media dag det er, og svarer ut frå den. har vært pådriver for nye undervis- let – og vi er oppe i to meiningsmålingar dreiv med dette, gjorde nok dei det. Men – Poenget med denne metoden er at ningsformer. I fjor vedtok NTNU en om dagen. Minst. Partia går opp, og dei politikarane ville sjølvsagt sila og mani- det er umogleg for valforskaren å ta høg- ny undervisningsstrategi, og for å føl- går ned; snart er dei inne, snart ute – alt pulert offentleggjeringa av resultata, på de for slik åtferd i sine modellar. Dermed ge opp denne er det i år bevilget 1,83 medan partileiarane er nedtrykte, glade, ein måte som tente dei sjølve, slår Hokland bryt den statistiske logikken hans saman, millioner kroner til ulike prosjekter. skeptiske, triumferande, dei tek med- fast. og resultata går i hytt og pine, konstate- Fagmiljøene har også tatt en rekke ini- gangen med eit smil eller dei tek mot- Men han er ikkje i tvil om kven som rer Hokland. Han gjorde greie for reson- tiativ for å utnytte informasjonstek- gangen med eit smil. har aller mest glede av målingane: nementet sitt i ei kronikk i Dagbladet den nologiske hjelpemidler i undervis- Alle krumspring vert akkompagnert – Det må vera statsvitarane – alle val- 20. august. ningen. Et laboratorium for IKT og av kloke mediekommentarar. Deira motto: forskarane som tek hovudfag og doktor- Men kan ein ikkje berre avstå frå å sva- læring er nettopp etablert. Alt kan forklarast. gradar med det som mål å forska på, og gje ra? Førsteamanuensis Jørn Hokland ved lure kommentarar til, meiningsmålingar – Det hjelp ikkje. Statistikaren har I inneværende akademiske år vil Institutt for datateknologi og informa- av alle slag. modellar for kor mange som avstår, som de første kandidater bli uteksaminert sjonsvitskap meiner alle gallupane øyde- svarer veit ikkje, som svarer taktisk. Det- fra det nye 5-årige sivilingeniørstudi- legg for demokratiet. Derfor vil han nytta Den Store Løyndomen. Du talar om te kan han korrigera for. Men om du inn- et. Her er blant annet lagt større vekt sin faglege innsikt – han har doktorgrad demokrati, men det høyrest mest ut som fører ein heilt ny logikk – som til dømes på prosjektarbeid og kommunika- i statistikk – til å øydeleggja for gallupane. om du vil bryta ned demokratiet, gjennom vekedagane – så bryt alle modellane hans sjonsevne. Forrige semester ble det å øydeleggja veljarane sin moglegheit til saman. Dersom tilstrekkeleg mange sva- gjennomført et stort felles prosjekt, Snur kappa med vinden. heile tida å ha oversikt over kva vi mei- rer slik, kunne valdagen bli eit møte «Eksperter i team», hvor studenter fra – Meiningsmålingar i hytt og pine gir oss ner, over kven som ligg best an, over kor mellom rakrygga politikarar: Der utfallet forskjellige fakulteter kommer sam- politikarar som ikkje evnar å ta eigne populære standpunkta til dei ulike kan- var ope. men og bruker sine komplementære standpunkt og stå fast på dei. Du såg det didatane er? kunnskaper for å belyse kompliserte i vår: Ein Stoltenberg som seier til folket – Men det eg ønskjer, er å ha leiarar TORE OKSHOLEN temaer. Eksempelvis var en av oppga- at «nei, vi kan ikkje senka skattenivået, som kan og vil styra – som har ei meining, [email protected] vene å studere problemstillinger rundt fordi fellesskapet treng pengane.» Heilt står for den, og som handlar etter den forurensningen knyttet til avising av uavhengig av om du er einig med man- fly på Gardermoen. nen, står det respekt av ein som står for noko. Men det varte ikkje lenge – etter å Valforskar: I oppfølgingen av Stortingsmelding ha blitt ført med ned elva av spørjeun- 27 «Gjør din plikt – Krev din rett» må dersøkingar, endrar statsministeren mei- det tas et løft for de allmennvitenska- ning ut på seinsommaren. No er han vor- pelige studier. De nye Bachelor- og ten temmeleg utydeleg på dette med – Alternativet er verre Masterstudiene på henholdsvis 3 og 5 skatt, meiner Hokland. år innebærer en nedkorting av studie- – Eller du kan ta ein Pettersen i Høgre: Ola Listhaug meiner at mang- glade for så mange målingar som mogleg. tiden. For å få dette til, kreves på den Han som vil endra på sjukelønsordninga. faldet som ligg i mange ulike Det finst dårlege målingar óg, minner han ene side en mer intensiv undervisning Men når Folket – misvisande representert om. med bedre oppfølging, og på den annen ved dei meiningsmålarane ringer til – ryn- gallupundersøkingar, samla Men når Høgre etter å ha fått juling i side at studentene jobber mer bevisst kar på nasen, så prøver Høgreleiaren å gir meir demokrati. måling etter måling og så snur i spørsmå- med sine studier. Selve tittelen på stor- lura seg unna eit kvart fornuftig svar. I let om innføring av karensdagar: Er dette tingsmeldingen er ikke den mest inspi- staden for å seie høgt og tydeleg: Ja, det- eit døme på at demokratiet fungerer – eller rerende. Formuleringen virker som to te vil kosta, det var faktisk det som var – Alternativet er styrt informasjon frå ein det motsette? moralistiske pekefingre, hvor ansatte meininga. politisk elite, hevdar professoren ved Insti- – Generelt vil eg seie at det ikkje er og studenter skal passe på hverandre tutt for sosiologi og statsvitskap klokt av partia å snu av slike årsaker. Der- med plikter og rettigheter i fokus. Vi Manglar ryggrad. Hokland meiner – I nokre land, til dømes Frankrike, som dei gjer det ofte nok, viser det seg at kan ende i et formalistisk, juridisk det er meiningsmålingane som har skul- praktiserer ein forbod mot meiningsmå- slik åtferd skadar partia, seier Listhaug. spillfekteri. La oss heller enes i et fel- da for politikarane sin kollektive mangel lingar ei tid før valet. Det fører til at det Professoren har lita tru på at metoden les mål om kunnskapsvekst for den på ryggrad, og spør: – Tener eg som veljar vert spreidd uoffisielle, «under handa» Hokland kallar «det demokratiske stan- enkelte gjennom studier, og for sam- på alle målingane? målingar. Slike målingar gir berre delar av dardsvar», vil fungera i praksis. funnet gjennom forskningen. Og at vi Svaret har han sjølv: Tvert imot. Han sanninga, og er ikkje kvalitetsikra. Der- – Metoden forutset at veljarane sva- ser hverandre og respekterer hveran- er overtydd om at situasjonen er ein trus- med blir det lettare å manipulera slik rar uærleg. Men vi har ein tendens til å dre. sel mot demokratiet. Fordi: – Det beste informasjon, seier Listhaug, som heller svara ærleg. Den vanen er vond å venda. var om partia gjekk inn i valkampen med ikkje er einig i at statsvitarane er spesielt

Side 2 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 3

Alltid oppdaterte nyheter på nyheter http://innsidaUT.ntnu.no/ Hvem vinner NTNU-setet?

NTNU ser ut til å få en «egen» stortings- plass etter høstens valg. Men ender vi opp med studenten fra Høyre eller forskeren fra SV?

Den siste meningsmålingen Adresseavisen gjorde, viser at kampen om den siste stortings- plassen fra Sør-Trøndelag kom- mer til å stå mellom SVs Ingvild Vaggen Malvik (30) og Høyres Linda Cathrine Hofstad (24), begge med nære forbindelser til NTNU. Ingvild Vaggen Malvik er utdannet statsviter, og ansatt som koordinator ved industriell økologi på Gløshaugen. Hofstad har det siste året hatt pause fra Vil ha sete: Linda Cathrine Hofstad (H). studier, men har planer om stats- vitenskap fra høsten av. Tidli- gere har hun medievitenskap og alt som har med NTNU å gjøre en bedre jobb fordi jeg represen- sosiologi på merittlisten. Begge på Stortinget og i stortingsgrup- terer et parti som ønsker å gjøre har markert seg i trondheims- pa. en bedre jobb enn Høyre. politikken og sikter nå mot Nylig var SVs annenkandi- Løvebakken. dat i et såkalt «dialogmøte» med Inne, ute, inne. I Adresse- NTNU sammen med andre akti- avisens måling i uke 32 var Bibliotek og gründing. ve politikere som står høyt oppe Linda Cathrine Hofstad inne på I februar begynte SVs annen- på partilistene, men som ikke er tinget som Høyres represen- kandidat Ingvild Vaggen garantert plass på Stortinget. tant. I målingen tre uker etter Malvik i ny jobb som koordina- Hensikten med møtet var å ori- hadde hun falt ut. I VGs siste tor ved industriell økologi ved entere om viktige universitets- fylkesmåling er hun likevel NTNU. – Dette er drømmejob- politiske spørsmål – og å knytte inne igjen. Hofstad omtales som ben, sa hun den gangen. Nå er kontakter med flere politikere Høyres unge edelstein og sier Vil ha sete: Ingvild Vaggen Malvik (SV). drømmejobben å få ett av de enn bare listetoppene. Her ble hun tar de siste spennende 165 setene på Stortinget. Der det fra NTNU-ledelsens side målingene med stoisk ro. – Jeg med NTNU? Resten. Det er bare Vaggen vil hun praktisere fagkunnska- påpekt at nyskaping er et sen- har aldri vært sikker på plass, – Jeg vil gjøre mitt for å styr- Malvik og Hofstad som i dag pen om fornybare energikilder, tralt område. Vaggen Malvik sier Hofstad. ke NTNU og mener at vi har en har realistiske muligheter for å og stimulere til forskning og bifaller dette og vil gjøre det let- Hun ønsker seg utdannings- politikk som vil gjøre at studen- komme på Stortinget fra næringsutvikling innenfor tere for gründere å starte opp komiten. – Vi har vedtatt et pro- ter kan bli i Trondheim etter stu- NTNU. For de andre kandida- dette feltet. egne bedrifter. Hun har dessu- gram som vil gi et løft for høyere dier, sier Hofstad som i likhet tene er det heller små sjanser. – Hvis jeg får velge komité, ten tro på at forskning og utvik- utdanning og forskning, sier Hof- med konkurrenten peker på at Fra Sør-Trøndelag represente- har jeg mest lyst på nærings- ling innen fornybar energi kan stad som sier hun vet hvor sko- det må legges enda mer til rette rer NTNU-erne hele ti forskjel- livskomiteen gi arbeidsplasser for mange fer- en trykker for studentene. Sær- for nyskaping. Dessuten mener lige partier. Det er studenter og Siden du ikke ønsker utdan- digutdannede studenter i Trond- lig når det gjelder boligsituasjo- hun at partiet tar et nasjonalt ansatte fra SVT og HF som nings- og forskningskomiteen, heim. Dessuten vil forskeren ha nen. Hun mener at Giske bør gå ansvar for utdanning og forsk- utgjør hovedtyngden. De fleste kan vi da likevel regne med at mer penger til drift av univer- inn med friske millioner i Ler- ning. av NTNU-kandidatene er stu- du blir vår kvinne, for NTNU, på sitetene, og til et bibliotek på kendal-salget hvis ikke NTNU Vil du som NTNU-student denter. Stortinget? Dragvoll. og Samskipnaden blir enige. gjøre en bedre jobb for NTNU på – Jeg vil stå på for NTNU Vil du si at du som NTNU- Hennes ambisjon med en Stortinget enn SVs representant? TORE HUGUBAKKEN (TEKST OG FOTO) uansett komité. Komitéarbeidet ansatt vil gjøre en bedre jobb for plass på tinget er å gjøre hver- – Jeg tror begge kan gjøre en [email protected] bestemmer ikke alt. Jeg blir NTNU på Stortinget enn Høyres dagen enklere for hvermansen god jobb for NTNU, men for- valgt ut fra en region og kommer representant som er student? gjennom et enklere lovverk og skjellen må være gjennom pro- til å være aktiv talskvinne for – Nei, jeg mener jeg vil gjøre mindre detaljstyring. Men hva grammet vi velges på.

NTNU-kandidatene til høstens stortingsvalg Skriftlige Fattigslig politikerspråk SØR-TRØNDELAG: NKP: Bård Sandtrø, student KB Dagens politikere har ikke grep politikk gjennom 30 år. Årets Ap: Aina Holst, student SVT RV: Pål Hellesnes, student HF løfter fra om verken retorikk eller meta- valgkamp karakteriserer hun Karsten Jakobsen, professor Ann Kristin Alseth, student SVT forer. De høres mest ut som saks- som – med noen få hederlige emeritus partiene papirer når de snakker. Det hev- unntak – bleik og språklig fat- Ingvill Kvernmo, student SVT Senterpartiet: Wenche der Hanne Merete Hestvik som tigslig. Best karakter gir Hestvik Vuttudal, student SVT Universitets- og høgskolerådet nettopp har avsluttet sin hoved- til SVs Kristin Halvorsen: Hun Det Politiske Parti: Stian har spurt partiene om deres sat- oppgave i statsvitenskap ved er den flinkeste til å bruke språ- Almås, student FIM SV: Ingvild Vaggen Malvik, for- sing på forskning og utdanning, NTNU. I oppgaven studerer hun ket på en variert, direkte og sker Indøk. og bedt dem bekrefte at de vil den politiske retorikken i norsk spenstig måte. Høyre: Linda Cathrine Hofstad, følge opp den økte satsing på student SVT Venstre: Guri Melby, student forskning og utdanning som HF foreslåes i Stortingsmelding 27 Sagt i valgkampen: KrF: Annette Lykknes, og Forskningsmeldingen (St.prp. dr. scient.-student KB NORD-TRØNDELAG: nr. 84). Ikke uventet svarer alle at Kristin Halvorsen Jan Petersen (H) om og mark og lytte Kystpartiet: Herbjørn Hansen, NKP: Kjell Moen, student KB det vil de gjøre, og heller ikke (SV): SVs politikk: til fuglene og sje- maskinist på forskningsskipet Maria Sandodden, student uventet framstiller nesten alle «Ap har jo kom- «Det er en naiv len.» Harry Borthen DMF seg som viktigste pådriver for met opp i den form for fotform- Asle Moen, student KB en kvalitetsheving av undervis- situasjonen at sko-politikk, som Jens Stoltenberg (Ap): Miljøpartiet De Grønne: ningen og at forskningsinnsat- det blåser nord- ikke stiller krav, «Gevinsten fra Harald A. Nissen, historiker HF Venstre: Øystein Mørkved, sen skal økes til OECD-nivå. Det avind fra alle feier problemer Høyres sykelønns- Søren Ibsen, konservator UBiT student SVT er bare Fremskrittspartiet som kanter.» under teppet og ordning er allere- Magne Njåstad, historiker HF har unnlatt å svare på henven- der man kan de spist opp før delsen. rusle rundt i skog lunsj.»

Side 3 — Svart Cyan Magenta Gul 4 nyheter UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001

Avspark for rektorkampen

To dager etter stor- valgkomiteen. Lokkematen de diskusjon med mange innlegg fra tingsvalget er det har lagt ut, har som hovedin- salen. grediens noen brennhete disku- Kvalitet og frisk utvikling avspark for NTNUs sjonstemaer. Som drahjelp er Dragvoll og Samfundet. egen valgkamp. det blitt engasjert spennende «NTNUs plass i Trondheim, Nor- Rektor: Prorektor: innledere. Første par ut er ge og resten av verden» blir Eivind Hiis Hauge (63) Julie Feilberg (49) Innledningen blir fol- dekanus ved HF, Petter Aasle- hovedtema på neste valgmøte, Nåværende stilling: Dekanus Nåværende stilling: Første- kemøte på Gløshaugen stad, og professor i statsviten- på Dragvoll 10. oktober. Siste ved Fakultet for fysikk, infor- amanuensis ved Institutt for der rektorkandidatene skap ved Universitetet i Oslo, valgmøte skal fokusere på matikk og matematikk. anvendt språkvitenskap. Arild Underdal. Temaet de skal NTNU som utdanningsinstitu- Faglige verv: Faglige verv: vil stille seg lagelig til boltre seg i, er «strategiske valg sjon. Temaer som umiddelbart Instituttleder ved Institutt for Instituttleder ved Institutt for for hugg. for NTNU». Arild Underdal peker seg ut er frie studier, pro- fysikk, NTH,1988 – 1992. anvendt språkvitenskap 1993 ledet Underdalutvalget, som fesjonsstudier og tverrfaglighet. Avdelingsformann ved all- – 1996. utredet formål, faglig organise- Alle møtene vil begynne kl. 14.30 mennavdelingen, NTH, 1978 – Prodekanus ved HF-fakultetet Onsdag 12. september er start- ring og utvikling av NTNU og vare til kl. 16.00. 1980. 1996 – 1999. datoen. Valgkampen blir innle- etter stortingsvedtaket i 1995 I skrivende stund har par- det med debattmøte i auditorium om å opprette det nye univer- hestene Kathrine Skretting/ Leder av fysikkseksjonen, Medlem av en rekke utvalg El 5 på Gløshaugen. Dette blir sitetet. Han bør ha interessante Ingvald Strømmen og Eivind NTH, 1976 – 1978. og komiteer: Det sentrale første mulighet til å møte rek- synspunkter på hvordan NTNU HiisHauge/Julie Feilberg meldt utdanningsutvalget (SEUT), tor- og prorektorkandidatene. er og hva NTNU har fått til i seg på i høstens kamp om å over- Det sentrale utvalget Neste anledning blir på Dragvoll løpet av sine fem første leveår. ta rektorkappene. I tillegg har for fjernundervisning 10. oktober og i Samfundet 31. Underdal stiller for øvrig selv Tore Syversen meldt seg inter- og etterutdanning (EVID), Virksomhets- oktober. som rektorkandidat i Oslo essert, men er avhengig av å komiteen, Underdals- denne høsten. finne en prorektorkandidat for utvalget, Arbeids- Tra- Etter innledningene vil rek- å stille. Men fremdeles kan det Underdal er innleder. gruppe for digitale disjonelt har ikke valgmøtene tor- og prorektorkandidatene dukke opp nye og spennende læremidler. ved NTNU fått den helt store presentere seg og slippe til med navn. Nominasjonsfristen går ut publikumsoppslutningen. Dette sine betraktninger om dagens 15. oktober. har vært blant de største utfor- tema. Etterpå blir det panelde- SYNNØVE RESSEM dringene for den nyoppnevnte batt, med oppfordring om frisk Eivind Hiis Hauge Julie Feilberg [email protected] Felles valgspråk: Hvis kvalitet er viktigst. Mer makt til de Spør NTNUs nye rektor eksterne NTNUs ansatte får heretter Nå får du sjansen til å som etter hvert måtte melde mindre innflytelse på hvordan Rektor: spørre rektor- og prorek- seg. universitetet styres. Kollegierå- Tore Syversen (56) det vedtok på et møte den 23. torkandidatene om hva de Nåværende stilling: Professor Send dine spørsmål til: august at fire av i alt elleve Kol- ved Institutt for kliniske nev- mener om akkurat dine [email protected] legierepresentanter skal være rofag. eller eventuelt til faks nr. 95437 eksterne. De andre gruppene hjertesaker. Spørsmål og har fått redusert sin represen- Faglige verv: svar vil bli lagt ut Spør gjerne kort og konsist. tasjon tilsvarende. Den såkalte Instituttleder ved Institutt for farmakologi og toksiko- på nettsiden Du kan spørre om hva som «Kvalitetsreformen» (Stortings- Tore Syversen helst – så lenge temaet har en melding 27) er bakgrunnen for logi 1999 – 2000. http://www.ntnu.no/valg/ saklig relevans til NTNU. Du dette vedtaket, som ikke har Vikarierende instituttleder der og byggherre for Medsin- må oppgi ditt eget navn (og høstet bare applaus blant ved Institutt for farmakologi teknisk senter, prosjektleder helst e-post-adresse hvis du NTNUs ansatte. og toksikologi 1998. og leder av leder av bruker- Tjenesten vil bli tilgjengelig på har) sammen med spørsmålet. Kollegiet blir dermed redu- Instituttleder ved Institutt for styret Realfagbygget, pro- nettet fra 12. september, samme Disse opplysningene vil også bli sert fra 13 til 11 representanter, farmakologi og toksikologi sjektleder for NTNUs andel av dag som valgkampen braker løs lagt ut på nettet. som fordeler seg slik: 1995 – 1996. RiT 2000, styreleder for med det første folkemøtet der Det er Informasjonsenheten Vitenskapelig ansatte: Har 6 Medlem av komiteen for mil- Senter for miljø og utvikling. kandidatene presenterer seg. som oppretter denne tjenesten. representanter, får 4 (inkl. rek- jøvern ved UNIT, prosjektle- Men allerede nå kan du begyn- Alle de fem kandidatene som tor og prorektor) ne å sende spørsmål som du til nå er kjent, har bekreftet at Teknisk administrative: Har 2 ønsker at de skal svare på de vil svare på spørsmål som representanter, får 1. Valgspråk: – Kathrine, Ingvald, Eivind, kommer inn. Studenter: Har 3 representan- Det venter jeg med til jeg ser om jeg kan stille! Julie, Tore og andre kandidater ter, får 2. Eksterne: Har 2 representanter, får 4.

Rektor: Prorektor: Kathrine Skretting (48) Ingvald Strømmen (50) NTNU-valget 2001 Nåværende stilling: Nåværende stilling: Prorektor ved NTNU. Instituttleder ved Institutt for Faglige verv: klima- og kuldeteknikk. Instituttleder ved Institutt Faglige verv: VALGMØTE for kunst- og medieviten- Instituttleder ved Institutt skap. Daglig leder for NFR- for klima- og kuldeteknikk ONSDAG 12. SEPTEMBER prosjektet Levende bilder i 1996 –. Norge. Medlem av Den sentrale EL 5, Gløshaugen kl. 14.30 undervisningskomité, Forsk- ningsutvalget for teknologi og naturvi- Strategiske utfordringer for NTNU tenskap, styreleder for innovasjonssenter Gløshaugen, styrele- Innledninger ved dekanus Petter Aaslestad, HF der for Leiv Eirikson og leder av Underdalutvalget, professor og rektorkandidat Nyfotek, vararepre- ved UiO, Arild Underdal sentant for NFRs forskningsområde Presentasjon av rektor/prorektorkandidatene for bioproduksjon og Kathrine Skretting Ingvald Strømmen foredling.

Spørsmål og svar, analyser og avsporinger, konfrontasjoner og klarsyn… Felles valgspråk: Frisk utvikling! dette vil du ikke gå glipp av!

Side 4 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 nyheter 5

Venter på avløsning

En kollegieperiode går mot slutten. Hvilke erfaringer har representan- tene gjort seg, og hvilke tanker sit- ter de igjen med etter snart tre års innsats? Vi har snakket med fire av dem, og fant én opprørsk, én pro- fesjonell, én desil- lusjonert, samt en optimistisk student.

SYNNØVE RESSEM [email protected]

ARKIVFOTO: JENS SØRAA

Siri Beate Hatlen: Kjell Evjen: Trond Andresen: – Uvant med tilhørere i salen – Kollegie- – Mot konsernifisering og byråkratisering Kollegierepresentant Siri Beate er eksterne, får mer avstand til medlemmene er Hatlen (ekstern) blir gjerne om- sakene og slipper å bli følelses- I skrivende stund har amanu- forum på web (NTNU-debatt, talt som handelsreisende i snu- messig innvolvert på samme sandpåstrøere ensis Andresen reist 19 eventu- http://www.itk.ntnu.no/ansat- operasjoner. I løpet av de siste måten. Det gjør oss kanskje bed- elt-saker, sørget for 25 proto- te/Andresen_Trond/n-d/nye årene har hun styrtet til og ord- re i stand til å se helheten. Kjell Evjen stilte til valg ut fra kolltilførsler og 12 stemmefor- /date.html). Jeg har lagt ut refe- net opp i flere problembedrifter. ønske om å kunne påvirke klaringer. I de fleste sakene har rat fra møtene. Å la sola skinne Hatlen ble nylig oppnevnt til sty- saker som har betydning for han talt universitetsledelsen på trollet er en effektiv måte å Hva ville hun ha gjort, om hun, releder for Helseregion øst, som teknisk/administrativt ansat- midt imot, og mer som regel enn kjempe på. Motkreftene vet at helt hypotetisk, ble tilkalt blant annet omfatter Oslo og te. som unntak blitt stående sørge- det de sier/vedtar, blir offent- NTNU i et slikt ærend? Akershus. I tillegg er hun med- lig alene. liggjort og at mediene følger – Spørsmålet er særdeles hypo- lem av hele sju bedriftsstyrer, Hva har du oppnådd? med. tetisk. Det typiske for bedrifter som spenner fra internasjonal – Jeg har erfart at det er van- Hvordan har det vært å leve som engasjerer meg, er akutt finans til teater. skelig å oppnå noe som helst med? Hva er hovedankepunktet mot behov for ny ledelse. NTNU har når en er i mindretall. Jeg – Den verste opplevelsen var da universitetsledelsen? en stabil og god ledelse, med en Hva er den største forskjellen engasjerte meg mest i starten, rektor innkalte til møte for luk- – Universitetsdirektøren opp- dyktig direktør som har tatt tak på et universitetskollegium og i tro på at det var mulig å øve kede dører. Det var helt i star- trer mer som pågående styre- i mye viktig. styret i en næringslivsbedrift? personlig innflytelse på ten på kollegieperioden. Jeg fikk medlem enn som saksleveran- – Ingen bedriftsstyrer er like, sakene. Jeg erfarte fort at det beskjed om å lytte, mens resten dør og tilrettelegger. Univer- Men organisasjonen er ikke men diskusjonene i bedriftssty- er administrasjonen som for- etter tur skulle fortelle hva de sitetet er nå mer byråkratisk akkurat fri for konflikter. Ny rer er gjerne kortfattet og for- bereder og legger fram de fles- mente om meg. Opplevelsen var enn faglig ledet. Jeg ønsker at fakultetsstruktur, – vi nevner i retningsmessig orientert. Kol- te sakene. Og før de kommer så sjokkerende. Jeg har ikke opp- Kollegiet skal ta makta tilbake fleng… legiet ved NTNU skiller seg ut langt, har de vært gjennom et levd maken siden kadervurde- fra toppadministrasjonen. – Vi må regne med høylytte dis- ved å ha et klart flertall av ukjent antall instanser og er i ringer i ml-bevegelsen på 70- kusjoner i et universitetsmiljø, interne representanter. Enorme praksis avgjort. Kollegiemed- tallet! Jeg oppfattet manøveren Hva er viktigste enkeltsak(er) i det er del av kulturen. Oppfat- saksbehandlingsdokumenter er lemmene blir bare sandpå- som en form for hersketeknikk, tida framove? ningene er mange, og de har en annen forskjell. Den forvalt- strøere. og bestemte meg for ikke å ta – Den nye fakultetsstrukturen. bare godt av å bli luftet. Kolle- ningsmessige saksbehandler- det personlig. Jeg er skuffet over Dragvoll-mil- giemøtene preges ofte av (litt tradisjonen er annerledes. At Tror du noe vil bli annerledes jøet. Det har kritisert, til dels for) lange og krevende disku- møtene holdes for åpne dører, med ny kollegiesammenset- Hva var grunnlaget ditt for å med rette, manglende sam- sjoner om saker som har stor er en annen forskjell. Det er ning? stille til valg? funnsorientering på Gløshau- offentlig oppmerksomhet, og det fortsatt uvant å ha en stor til- – Jeg tror i hvert fall ikke at – Forsvare Universitetet mot gen. Men hvor er samfunnsvi- kan være tøft, særlig for de hørerskare sittende i salen når noe vil forandre seg til det bed- konsernifisering og byråkrati- terne når vi diskuterer andre interne representantene som vankelige og kontroversielle re. sering! Men jeg hadde aldri sider av universitetspolitikken? daglig er midt i miljøet. Vi som saker diskuteres. noen illusjon om å greie mer Hvor er engasjementet for å for- enn å forsinke prosessen. svare universitetets autonomi og avsløre konsernmodellreto- Trine Viken Sumstad: – Et handicap å sitte så kort tid Hva har du oppnådd? rikken? Jeg er skuffet over at – Det mest konkrete er et ved- Dragvoll- og medisinmiljøene Fordi studentre- – Det er mye å lære om syste- kvalitetstiltak, og at det er satt tak om å opprette et system for støtter forslagene til ny fakul- presentantene met, selv om jeg ble godt briefet ned et utvalg som skal jobbe med å utstyre studenter med bær- tetsmodell. De burde vise soli- sitter ett år av av forgjengerne. Studentrepre- undervisningsstrategi og sette i bar PC. Men slik maktforholda daritet med Gløshaugen mot gangen, har sentantene jobber tett sammen, gang prøveprosjekt. Saker som er, har det vært viktigst å brem- forhastet og skadelig omorga- Sumstad bare et og har stort sett sammenfallende engasjerer mest nå, er den nye se de verste utslagene av kon- nisering. I stedet velger de å halvt år å se til- ideer, selv om vi representerer fakultetsstrukturen, samt salget sernifisering, – det vil si for- åpne sår fra dannelsen av bake på som kollegierepresen- forskjellige miljøer. (Sumstad av Lerkendalsboligene. Jeg søkene på å omgjøre styrings- NTNU, som var i ferd med å bli tant. Hun syns tida har vært kommer fra Dragvoll). mener boligene bør selges til modellen for universitetet til en leget! både morsom og utfordrende, Samskipnaden for en grei pris, bedriftsmodell. Det viktigste men føler det som et handicap å Hva har dere oppnådd? det vil si i samsvar med forslaget redskapet har vært diskusjons- sitte så kort tid. – Ekstrabevilgning til studie- fra teknisk direktør.

Side 5 — Svart Cyan Magenta Gul 6 nyheter UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001

Parkeringssjokk på Gløshaugen: Fyller førti SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) fyller denne høsten 40 år. 100 faste plasser forsvinner Dette skal markeres med en bokutgivelse. SAIH har siden 1960 hatt som hovedmål å hjelpe underprivilegerte De som ikke har parke- strenge krav for å få tildelt per- grupper i samfunnet til å få ringsoblat,må nå manent p-oblat på Gløshaugen utdanning. Boka vil blant heretter. Det blir stadig flere folk annet ta opp det som har betale for å parkere på som jobber på Gløshaugen,og vært den politiske hovedsa- Gløshaugen. Og de antall parkeringsplasser blir sta- ken for mange studentpoliti- dig færre. Det skyldes at det sta- kere i Trondheim gjennom toårige oblatene blir dig bygges nye hus med plass til tidene: nemlig obligatorisk vanskeligere å få. flere ansatte – og tomtene som innbetaling gjennom semes- tas i bruk for nye bygg,er net- teravgiften, eller ikke. topp tidligere p-plasser En vanlig scene i morgenrushet Realfagbygget er det mest på Gløshaugen: Biler hulter til ekstreme eksemplet. Her for- Smarte innkjøp bulter foran inngangen til svant det 184 p-plasser samtidig Hovedbygningen,og folk som som vel 800 personer invaderte sparer millioner haster inn etter lapper som gir bygget. I sommer ble P-15 med Flere og bedre rammeavtaler adgang til fri parkering dagen 22 plasser nedlagt,og en ny byg- for innkjøp gjorde at NTNU i ut. ning er i ferd med å stige opp av 1999 sparte minst 31 millio- Dette synet blir snart en saga grunnen. Hvis tendensen fort- ner kroner i forhold til tidli- blott. Ordningen med utstedelse setter,bør det neste byggepro- gere. Færre leverandører, av p-tillatelse (dagseddel) skal sjektet bli et parkeringshus. gunstigere avtaler og forenk- opphøre. I stedet utvides antall lede bestillings- og fakture- parkometerplasser fra 44 til 118 Neppe p-hus. – Vi har ingen Nå får du ikke lenger dagsedler for parkering på selve Gløshaugplatået. ringsrutiner er stikkord for i de sentrale områdene av Gløs- konkrete planer om parkerings- I stedet må du putte 20-kroninger på parkometer. denne suksessen. Kristin haugen. hus,sier NTNUs parkerings- Leinum, leder for materialad- Samtidig utvides maksimum sjef,Svein Hugo Andersen. – ministrasjons(MA)-seksjonen, parkeringstid fra to til fire timer. Tvert imot er det slik at ikke ny parkeringsordning,som nå er parkeringsopplegget kommer i anslår at hvert NTNU-insti- Prisen per time blir som nå,6 finnes en egnet tomt for formå- bifalt av universitetsdirektørens gang,vil avhenge av hvor fort tutt sparer rundt et halvt års- kroner. Det betyr at hvis du insis- let. Dessuten er kommunen ledergruppe,konkluderer med at kommunen kan sette opp par- verk på de nye ordningene. terer på å bruke bil til jobb,vilskeptisk til å gi tillatelse til et man venter med parkeringshus. kometre. – Dessuten vil vi bruke Og bedre skal det bli, lover det koste deg 48 kroner å ha slikt bygg fordi trafikkbelast- Den eneste aktuelle tomta for et tid på en intern informasjons- hun. bilen stående på Gløshaugplatå- ningen på veiene rundt slikt bygg er etter byplankonto- prosess før vi setter i gang. Men et en hel arbeidsdag. Og du må Gløshaugen vil bli for stor. rets mening sør for Gløshaugen enten senhøstes eller til våren ut og finne ny plass i lunsjpau- Bygging og drift av et parke- ved Nardo telefonsentral. Det vil den nye korttidsparkeringen sen. ringshus må uansett gjøres av blir for langt unna til at man kan være på plass,sier Andersen. Flere japanske andre. Det ligger utenfor vår regne med særlig utnyttelse, stipendiater Bedre for besøkende. primærvirksomhet. mener parkeringsutvalget. ARNE ASPHJELL Hensikten med den nye korttids- Parkeringssjefens notat om Tidspunktet for når det nye [email protected] NTNU har allerede et godt parkeringen er å bedre tilgjeng- samarbeid med flere japan- eligheten for besøkende på Gløs- ske forskningsmiljøer, men haugen. Disse har ofte store pro- ønsker å utvide dette. Rektor blemer med å finne parkerings- Emil Spjøtvoll vil derfor plass,selv om de har fått dags- Flere folk, færre plasser prøve å få etablert en sti- eddel. I tillegg vil NTNU spare Vi antar at det er bortimot ikke medregnet, selv om den (PTS) for 600. Til disse plassene pendordning som kan finan- personellressurser som kan bru- 1000 flere som har arbeids- tilhører det som betegnes vil det fortsatt være mulig å få siere japanske post doc.- kes til andre formål. plass på Gløshaugen i dag enn indre område. utskrevet dagsedler ved de to studenter som ønsker seg et En utvidelse av antall for ti år siden (fra 3200 ansatte Til gjengjeld er det blitt flere ekspedisjonsstedene ved PTS. forskningsopphold i avgiftsbelagte plasser fører selv- til 4200). I løpet av denne peri- plasser i det som kalles "ytre Men det blir et stykke å gå når Trondheim. Håpet er at sagt til at det blir færre plasser oden er antall parkeringsplas- områder": Foruten Hesthagen man parkerer der. Fra parke- Næringsdepartementet vil gå å fordele på dem som søker om ser på selve Gløshaugplatået (200 plasser), har plassen ved ringsplassen ved PTS til inn med penger, men permanente (toårige) tillatelser. redusert fra 850 til 650. ved Nardo telefonsentral rom Sentralbygg II er det 1,5 kilo- Spjøtvoll er også villig til å Nærmere 100 slike p-plasser Nærmeste parkeringsplass til for 200 biler og den ved meter. bruke av NTNUs egne midler forsvinner nå på Gløshaugen. Du Gløshaugen, Hesthagen, er da Petroleumsteknisk Senter for å få en slik ordning på vil måtte oppfylle ekstremt beina. Vil ha fast ansatt universitetsdirektør

Rektor Emil Spjøtvoll anledning til å kvitte seg med utdannings- og forskningsde- sivilingeniørers forening (NIF), stillinger. Det har vi for eksem- har foreslått å omgjøre udugelige ledere. partementet (KUF) mener at Sturla Søpstad i Norsk tjeneste- pel sett når det gjelder økono- – Men vil ikke en universi- universitetsdirektørstillingene mannslag (NTL) og Svein Kris- midirektør ved NTNU. En dis- universitetsdirektørens tetsdirektør som gjør en god jobb, fortrinnsvis bør besettes på åre- tiansen i Forskerforbundet kusjon om dette temaet er van- åremålsstilling til fast få fornyet tillit og ny periode? mål fordi det sikrer fleksibilitet ønsker at rektor begrunner sitt skelig,fordi det lett oppfattes – Det er ikke god personal- og fornyelse. Han viser til at forslag nærmere. som en diskusjon om personen ansettelse. Rektor behandling å ha folk sittende på universitetene i Oslo og Bergen – Prinsipielt mener jeg at som sitter i stillingen,sier Stur- mener det er dårlig oppsigelse – helt fri konkurran- valgte fast ansettelse først og denne type lederstillinger bør la Søpstad. se er dårlig personalpolitikk. Når fremst fordi det er vanskelig å være på åremål. Kanskje til og Universitetsdirektørens personalbehandling å perioden er omme,kan det kom- rekruttere til slike stillinger og med flere av direktørstillingene ansettelsesforhold ble tatt opp ha direktører på åre- me en søker som formelt er bed- man ønsket å sikre seg at direk- i universitetsledelsen burde være på siste kollegiemøte,men hele re kvalifisert og skyve den sit- tørene blir sittende en viss tid. på åremål. Samtidig har jeg for- saken er unntatt offentlighet. mål. tende lederen ut i mørket. Åre- ståelse for den praktiske siden målsansettelse er ikke en moder- Det vil være rektor og KUF i ved saken. Det er vanskelig å ARNE ASPHJELL – Vi må sikre oss slik at vi behol- ne styreform. Tidligere kom sty- fellesskap som avgjør hvilken rekruttere dyktige folk til slike [email protected] der en person vi er fornøyd med, ret for nær den sittende direk- lønn universitetsdirektøren skal sier Spjøtvoll. tør. Nå har vi flere eksterne få,som fast ansatt. Direktøren representanter i styret og har en har i dag en bruttolønn på 645 Fast i Oslo og Bergen. større uavhengighet i forhold til 000 kroner pluss personlige til- May-Britt Hagg ny professor – Gode toppledere er etterspur- direktøren. legg på 30 000 kroner per år,opp- te,ikke minst kvinner,og vi er – Bør stillingen lyses ut på lyser Levy.I dette er det lagt inn svært fornøyd med vår universi- åremål når nåværende direktør en kompensasjon for den utrygg- i seperasjonsteknikk tetsdirektør. Universitetene i slutter? het som følger med en åremåls- Oslo og Bergen har nå gått til – Det vil vi måtte vurdere i stilling. Hverken i Oslo eller Ber- Et kupp – på alle måter – mener internasjonal tidsskrifter,og fast ansettelse av sine direktø- samråd med departementet når gen gikk direktørene ned i lønn Institutt for kjemisk prosess- hun er instituttets første rer som tidligere var på åremål. det blir aktuelt. Et vedtak vi gjør da deres stillinger ble omgjort. teknologi å ha gjort,når det ved kvinnelige professor – og dets Heller ikke vi tror at åremål er nå vil ikke binde oss for framti- semesterstart ansatte dr.techn. første kvinne i fast vitenskape- hensiktsmessig. Det er styrets da,sier Spjøtvoll. Skeptiske fagforeninger. May-Britt Hagg (54) som pro- lig stilling Dette på tross av at (kollegiets) ansvar til enhver tid Tre av arbeidstakerorganisasjo- fessor i separasjonsteknikk. instituttet utdanner ca. 70 sivil- å vurdere om direktøren gjør en Lønn. Ekspedisjonssjef Jan S. ne ved NTNU er skeptiske til Hagg er en svært anerkjent for- ingeniører pr. år,hvorav ca. 40 god jobb eller ikke,og både iLevy ved Universitets- og høg- rektors utspill om fast ansettelse. sker som publiserer aktivt i prosent er kvinner. offentlig og i privat sektor er det skoleavdelingen i Kirke-, Både Bjørn Skallerud i Norske

Side 6 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 innblikk 7 innblikk

Er det noen der ute...?

Når Morten Olavsbråten tar lunsj eller stikker ut en tur, begynner pc-ene på kontoret hans å jobbe. De leter etter intelligent liv i verdensrommet.

NTNU-stipendiat Morten Olavsbråtens hobby er å lytte til verdensrommet. Han er 100 prosent sikker på at de finnes liv der. FOTO/BILDEMONTASJE: EVEN GRAN.

Det er tre år siden han begynte med den- Ikke tegn til liv. SETI har ikke fun- melen gjennom å finne uoppdagede objek- hastighet blir også vanskelig når avstan- ne hobbyen. Morten Olavsbråten, som er net noen verdens ting. Alle sterke signa- ter og vise nye sider ved kjente objekter. dene regnes i tusener og millioner lysår. stipendiat ved Institutt for teleteknikk ler som SETI har plukket opp, har vist Fra spørsmålet sendes til svaret kommer, ved NTNU, leter etter intelligent liv i ver- seg å komme fra Jorda. Vi er ikke alene! Morten er bombe- kan sivilisasjonene rett og slett ha dødd densrommet. Pc-ene hans har kvernet – SETI kommer aldri til å finne noe sikker på at vi ikke er alene. Dette kan ut. Fysisk forflytning over slike avstan- gjennom og analysert mer enn 26 000 utvetydig tegn på liv,tror Morten. – Hvis enkelt bevises med en ligning som er der blir komplett umulig. Bare en reise til datablokker med radiosignaler fra ver- vi skal plukke opp noe, er vi jo avhengig allment akseptert, forteller han. Solens nabostjerne, Alpha Centauri, som densrommet. Det gjør Morten til num- av at andre sivilisasjoner faktisk har Først må man beregne sannsynlighe- ligger ca. fire lysår unna, vil med dagens mer fem blant de ivrigste i Norge. I tillegg sendt ut radiosignaler som er så sterke at ten for at det oppstår liv på en planet. teknologi ta 100 000 år og kreve uopp- til to pc-er på kontoret, har han også vi kan registrere dem. Her kan vi bare bruke oss selv som nåelige mengder energi. Ikke noe opp- koplet opp noen maskiner på den lokale Det tror han er usannsynlig. eksempel. At det finnes intelligent liv på lagt mål for en helgetur, med andre ord. pc-labben, samt to hjemmemaskiner. Dag- – I vår egen sivilisasjon har vi sendt Jorda, skyldes et meget usannsynlig Det eneste håpet for framtidig inter- lig øker han med ti nye datablokker. ut radiosignaler i rundt 50-60 år. Nå er vi sammentreff av en rekke heldige omsten- aksjon på tvers av solsystemer og galak- imidlertid i ferd med å gå bort fra høyef- digheter. Den nøyaktige størrelsen og ser, er at vi oppdager en fysikk som full- Seriøst. Moroa kalles SETI (Search fekts radiobølger som kommunikasjons- tyngdekraften til blant annet Sola, stendig sprenger rammene for alt vi kjen- for Extraterrestrial Intelligence) og er medium. Stadig flere signaler går via Månen og Jupiter spiller i denne ner til i dag. Og når det gjelder universets et seriøst og påkostet forskningspro- satellitt, kabler eller laveffekts radio- sammenhengen helt avgjørende roller. natur, er det én ting som er sikkert: «Man sjekt ved Berkeley-universitetet i USA. kommunikasjon. Dette er ting som ikke Det er altså svært usannsynlig at det skal skal aldri si aldri». En del av det består i å hente inn og «høres» så godt ute i rommet. Hvis andre oppstå liv.Men multiplisert med det ufat- analysere radiosignaler fra verdensrom- sivilisasjoner følger den samme teknolo- telig høye antallet stjerner (soler) i uni- met i håp om å finne intelligent liv. For giske utviklingen, er det bare i et kort verset, og det enda høyere antallet pla- Alt du trenger å vite om SETI, finnes å få et fornuftig omfang på analysene, er tidsvindu at en sivilisasjon «gir lyd fra neter, blir sannsynligheten tilnær- på: http://setiathome.berkeley.edu prosjektet avhengig av mer datakraft seg». I tillegg kommer de enorme avstan- melsesvis 100 prosent. enn det er mulig å samle i én maskin dene. Radiosendinger fra 50-tallet kan – Det er ingen tvil om at det finnes alene. Dette var et problem inntil et nå plukkes opp 50 lysår fra jorda. I uni- noen andre det ute, slår Morten fast. – EVEN GRAN klokt hode foreslo at ubrukt regnekapa- verset er dette en mikroskopisk avstand. Problemet er de enorme avstandene. Dis- [email protected] sitet på alminnelige hjemme pc-er Radiobølgene blir i tillegg svakere jo leng- se gjør det usannsynlig at vi noen gang kunne utnyttes. Knepet var bare å finne er de beveger seg. Hvis vi skulle være så kommer til å hilse på noen av dem. Toveis en eller annen måte å få tilgang til heldige å plukke opp radiosignaler fra en kommunikasjon med radiobølger i lysets denne ledige kapasiteten på. annen sivilisasjon, så for- Løsningen ble SETI@home. Dette er utsetter det at vi lytter et lite program med en skjermsparer som akkurat på det rette stedet hvem som helst kan laste ned. Når maski- på himmelen, akkurat i det nen din har stått ubrukt en tid, slår rette frekvensområdet, FAKTA OM SETI (Search for Extraterrestrial Intelligence): skjermspareren seg på og begynner å akkurat i den rette tiden, analysere. Med en gang du begynner å og at kilden ikke er så langt Det tar ca. 12-15 timer å kver- dette genereres det lister. Her fylt, har gjort SETI til en suk- jobbe igjen, slår den seg av, akkurat som borte at signalene blir for ne gjennom hver «datapakke» er det selvsagt om å gjøre å lig- sess. I dag har SETI@home en vanlig skjermsparer. Hvis pc-en din svake. Sjansene er ikke sto- for en vanlig hjemme-pc. Når ge øverst. Det er også mulig å mer enn 3.2 millioner brukere har fasttilkopling til nettet, laster skjerm- re, medgir Morten. du installerer SETI@home, må melde seg på lag. Appellen til verden rundt, som daglig kver- spareren selv ned verdensromlyden og Han mener at SETI du registrere deg. Alt analyse- konkurranseinstinktet, samt ner unna mer enn 250 000 sender automatisk resultatet til SETI likevel spiller en viktig rol- arbeidet pc-en din gjør, blir der- et formål som mange finner datapakker. etterpå. le i å kartlegge stjernehim- etter lagt til din konto. Ut fra både litt «kuult» og menings-

Side 7 — Svart Cyan Magenta Gul 8 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001

Ideen om ringen ble unnfanget i her var Hustad første formann. ble søkt om mønsterbeskyttelse. 1910, og arkitektstudenten Tor- Han ble ansatt ved NTH i 1923 På 70-tallet var det av ideologis- mod Hustad vant designkon- og var blant annet byggeleder for ke årsaker færre studenter som Ringenes kurransen i 1914. Ringen har en Gamle Fysikk. Mindre kjent er ønsket å vise sin akademiske enkel symbolikk som framhever det at Hustad ble utnevnt til status på denne måten. På 80- sivilingeniørprofesjonen. Kula landbruksminister i Quislings tallet var det igjen bedre tider herre representerer Jorda. Den holdes første regjering. Senere overtok for den slags, og det ble gjort oppe av en ring som er festet på han som arbeidsminister etter flere framstøt fra kvinnelige stolper. Dette stativet skal fore- Ragnar Sigvald Skancke, som sivilingeniører om å lage ringen stille teknikken, som holder Jor- opprinnelig var professor ved som ørepynt. Forslaget ble da oppe og bærer den framover. NTH. I 1946 ble Hustad dømt til behandlet og nedstemt på høy- Ringen er laget av gull og stål. tvangsarbeid på livstid. este hold. Ringen ble en gang forvaltet På 60-tallet verserte flere av en oppnevnt ringkomité, og etterligninger av ringen, og det Tormod Hustad er mannen som en gang designet NTH-ringen.

Da Nicolai var på femårstreff Første gang Nicolai Grødum hørte om den spesielle ringen og om med den gamle gymnasklassen Norges tekniske høg- skole, var en gang tid- fra Persbråten, kunne alle se at lig på 90-tallet. Alle mannfolka i familien Grødum var samlet ved et han hadde orden på livet. sommerhus i Telemark, på guttetur med leirduesky- Forlovelsesringen skinte på ting, fisking, mat og drikke. Og det ble mange, mange timer foran leirbålet. En kveld høyre hånd, og på den spurte unge Nicolai om onkel Svein kunne lange over en øl. venstre glitret Onkel Svein stakk hånda ned i ølkassa, hentet opp en flaske – og åpnet korken i en og samme magiske sivilingeniørringen. vending, og bare med den ene hånda. Deretter ga han humlebrygget til den storøyde poden som hadde bestilt det. – Jøss, hvordan klarte du det? spurte Nicolai. Onkelen pekte på den spesielle ringen han hadde på fingeren. Deretter ør- og satte han seg godt til rette, rensket røs- sivilar- ten og begynte å fortelle om Norges tek- kitektring- niske høgskole i Trondheim og om det en. Ekspeditø- glade livet som siv.ing.-student. ren prøver ut for- Det var første gang Nicolai fikk høre skjellige størrelser på om ringen som sivilingeniørene setter på Nicolai. Det er viktig at rin- fingeren etter endt utdannelse, og som gen er klar den 15. juni. Da har han onkel Svein i dag bruker til å jekke opp forhåpentligvis levert diplomoppgaven, det spesialdesignede smykket blir laget. at de ikke lenger kunne kalle produktet flaskekorker med. og for mange studenter er det om å gjøre I henhold til særbestemmelsene skal for NTH-ringen. – Men vi tilpasser oss, å træ symbolet på fingeren samme dag. ikke ringen overleveres til andre enn de sier han. Kjært barn. – Hovner du på fingrene Det bekrefter gullsmed Ola Dahlsveen som gjennom høgskolen (nå: universite- når du er varm, spør ekspeditøren mens som lager ringene. tet) har fått tillatelse til å bære den. Ringdag. Noen måneder senere. hun gransker hånda til studenten som Nicolai har ingen god forklaring på Uteksaminerte kandidater får et utleve- Fredag den 15. juni går Nicolai med snart er ferdig med kjemilinja på hvorfor han selv anskaffer ringen. – Kan- ringsbevis som gir dem rett til en ring- ringer under øynene etter å ha knapt Gløshaugen. skje er det samhørighet med de andre på handel. sovet de siste dagene. Men ferdig med – Jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt på kullet, foreslår han nølende. Venner og – Det går ikke at rektor ringer og diplomen ble han. Ringen sitter på fin- det, svarer studenten. slektninger av ham har ringen. Hans for- bestiller ring for noen. Det skal være med geren. To flasker med sprudlende drikke Det har gått noen år, og Nicolai Grø- lovede Hilde har ringen. Så hvorfor ikke en seddel som fungerer! sier Dahlsveen er kjøpt inn til kvelden. Snart er det dum prøver ringer hos gullsmeden den- han også, liksom? som registrerer hver ring med et løpe- korker i taket. Og snart skal han vise ne kjølige aprildagen. I juni er han ferdig nummer, i tilfelle noen skulle miste den. onkel Svein at han også kan jekke opp sivilingeniør, og i likhet med mange andre Rett til ring. Det har vist seg nyttig mer enn én gang. øl med ringen. fra Gløshaugen ønsker han seg ringen – Tjueåttetusentrehundreogseksti, sier Dahlsveen er stolt over ringen og over med de mange navn: NTH-ringen, Høy- Dahlsveen. Så mange ringer er kvittert at det er så mange som bærer den, men TORE HUGUBAKKEN (TEKST OG FOTO) skoleringen, og i våre dager sivilingeni- ut fra hans forretning i Midtbyen, der beklager at NTH er historie. Det betyr [email protected]

Side 8 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 innblikk 9

Når nøden er størst (en ring-historie) Andre med ring

Gråtkvalt står den nyutklek- han er den eneste i kullet som reageres raskt. Han skynder Det er ikke bare sivilinge- krigsskolen i Bergen, Han- kede sivilingeniøren på jern- ennå ikke har skaffet seg sym- seg ned til butikken, plukker niører og -arkitekter ved delshøyskolen i Bergen og banestasjonen i Trondheim bolet på endt utdannelse, det med seg en ring, raser videre NTNU som smykker seg Landbrukshøyskolen på Ås sent en lørdagskveld og alle de andre stolt viste fram. til jernbanestasjonen og foræ- med ringer. Også psykolo- også smykke seg med sym- betrakter sine nakne fingre. Nå angrer han bittert. Jeg kan rer den tårevåte sivilingeniø- giske samfunnsvitere og bolet for en spesiell høyere Tidligere på kvelden har han ikke reise hjem uten ring, ten- ren symbolet han ikke kan doktorgradskandidater ved utdanning. ranglet litt på byen og feiret ker han og bestemmer seg for være foruten når han reiser NTNU har skreddersydde sine avsluttende eksamener å ringe til redningsmannen. hjem til mor og far. ringer å sette på fingeren. på Gløshaugen. Under ran- Gullsmeden i den andre enden Dessuten kan kandidater gelen gikk det opp for ham at av røret forstår at her må det fra Krigsskolen i Oslo, Sjø-

Butikkekspeditør Hilde Lyså spør om Nicolai Grødums hender hovner når det er varmt. Det er dumt med store fingre og liten ring.

Nicolai Grødum har overlevd studietidas hektiske sluttspurt og feirer det med ring på fingeren og sjampanje inna- bords. Siden 1955 har gullsmed Ola Dahlsveen forsynt Norge med sivilingeniørringer.

Side 9 — Svart Cyan Magenta Gul 10 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001

Med bok fire i serien om Harry Potter – Harry Potter og ildbegeret – er internasjonal politikk på veg inn Politisert i forfattaren J. K. Rowling sitt univers. Potter

Joanne Kathleen Rowling sine bøker om dialistane) på den eine sida og guten som ein dag oppdagar at han til- modernistane på den andre – høyrer trollmannsslekt, er den største mellom dei som meiner at berre globale litterære suksessen nokonsinne. «raserein» ungdom av god, gammal Den norske statsvitaren Torbjørn Knut- trollmannsætt bør få lov til å bli ele- sen, professor ved NTNUs Institutt for var ved Galtvort, og dei som mei- sosiologi og statsvitskap, har vore liden- ner at det er dei magiske evnene skapeleg Potter-fan frå første boka kom som skal vere avgjerande, sjølv om ut. Han synest forfattaren har begått ein begge foreldra er alminnelege gom- genistrek. par. Det modernistiske synet vert – Bøkene om Harry er ein engasje- ført fram av rektoren ved Galtvort, rande miks av Buckeridges Stompabø- Albus Humlesnurr. Han står i boka ker,Tolkiens bøker om Ringenes Herre og fram som dei godes hærførar. Pullmans trilogi om Den mørke materie, er Knutsen si vurdering. Ei sosiopolitisk skiljeline. – Det etniske temaet vart introdu- Livet hos Dumlingane. Harry sert allereie i den første boka, Potter lever eit trøysteslaust liv hos Harry Potter og mysteriekam- onkelen og tanta si, herr og fru meret. Vi kan sjå korleis temaet Dumling, og den ekle sonen deira, veks i løpet av bokserien og blir Dudleif. Dumlingane kan ikkje fordra aksentuert i bok nummer fire. Den Harry, og kjensla er gjensidig. Men på gamle statsvitskaplege høvdingen elleveårsdagen sin får han eit brev der Stein Rokkan ville kalla dette for det står at han skal begynne på trollmannsverdas viktigaste sosio- Galtvort Høgare Skule for Hekseri og politiske skiljeline, seier Knutsen. Trolldom. – I Rowlings verd går denne skil- Det viser seg at Harry sine foreldre jelina langt attende – den kan skim- var heks og trollmann, svært berømte tast allereie i mellomalderen, i dis- endåtil. Dei vart drepne då Harry var kusjonen om reglane for elevopp- baby, av Den Vonde Trollmannen Volde- tak mellom dei fire trollmennene mort. Men vesle Harry overlevde, og for som grunnla Galtvort. I eit meir å gøymast bort vart han plassert hos samtidshistorisk lys går den tre Dumlingane, som altså ikkje er av troll- generasjonar attende. Røtene til mannsslekt – dei er høgst vanlege gom- hovudforteljinga om Harry Potter par, som magikarane kallar oss mennes- går attende til 1950-talet. Då vart ke. konflikten danna mellom ein ung Kvar roman i serien om Harry tek for Humlesnurr på den eine sida, og seg eitt år på Galtvort. Utdanninga der ein talentrik Galtvort-elev, Tom D. tek sju år, og det er akkurat så mange Venster, på den andre. Venster drog bøker Rowling kjem til å skriva om Har- ut i verda, lærte seg svart magi og ry. kom attende som ein maktsvolten Den 6. september vert bok nummer Lord Voldemort. På midten av 1980- fire lagt ut for sal i norsk omsetjing. Med talet fekk Voldemort politisk makt denne boka har forfattaren teke eit langt og freista å kontrollera Galtvort og Statsvitar Torbjørn Knutsen har lese "Harry Potter and the Goblet of Fire" med stor fag- steg ut av den vesle verda som møter Har- å innføre eit politisk regime med leg interesse. Den 6. september kjem boka i norsk omsetjing. ry i den første boka. Med Ildbegeret byg- klåre fascistiske trekk, seier Knut- gjer ho forteljinga ut til noko meir og stør- sen. re enn tilværet kring Galtvort; ho trekk Humlesnurr leier an i ein strid opp ei vidare, internasjonal handlings- som skaper splid og ulukke i troll- kor internasjonal politikk vert dominert I tillegg introduserer Rowling kjær- ramme. mannsverda. Striden ender med at Vol- av ei konflikt mellom på den eine sida leiken. Harry må invitera ei jente til Galt- Fram til nå er det den barnlege gleda demort vert jaga i eksil. Men ikkje før høgreekstreme krefter som ynskjer eit vorts juleball, og har eit godt auge til Cho over den gode historia som har fanga Tor- Harrys foreldre vert drepne. absolutt skilje mellom «dei» og «oss,» og Chang som er speidar på Rumpeldunk- bjørn Knutsen. Med denne boka vert Har- – Første kapittel i Harry Potter og ild- på den andre sida ein humanistisk farga laget til Ravnklo. Med det fjerde skule- ry Potter interessant også for statsvita- begeret syner at Voldemort er attende, at liberalisme, seier Knutsen. året er han på full fart inn i puberteten. ren i han. han samlar sine gamle medarbeidarar Etter som personane i boka vert kon- – Men det er alvoret i kampen mellom rundt seg, og at han har internasjonale frontert med desse politiske retningane, dei gode og dei vonde som dominerer, og Klassekamp og etnisk reinsking. kontaktar. blir dei også stilt overfor klåre politiske skilnaden mellom dei er definert i etnis- – I Harry Potter og ildbegeret introduse- val. Slik sett stiller rektor Humlesnurr på ke termar. Trur du det er med overlegg rer Rowling klasseperspektivet i det Dei gode døyr. Ildbegeret er ei mør- slutten av boka opp eit moralsk impera- Rowling vel å trekka dei politiske per- interne livet på Galtvort. Ho viser korleis kare bok enn dei føregåande. Den byr på tiv om å ta parti i kampen mellom det spektiva inn i historia om Harry? husnissane – som er tenarskapet på sku- kraftigare kost enn tidlegare bøker. For gode og det vonde. I siste kapittel held – Ja, det trur eg. Det er klåre ekko av len – er grovt undertrykka og utbytta. første gong døyr ein av hovudpersonane. han ein appell som bringer tankane over det «politisk korrekte» i bøkene hennar. Det synest iallfall venninna til Harry, Og det skal bli verre i bøkene som kjem, på Churchill sine talar ut over på tretti- Det er inga tvil om at ho har trekt opp dei Hermine, som prøver å starta «Husnis- har Rowling varsla. Med dette går seri- talet, der han åtvara mot Hitler og akse- store linene for alle dei sju bøkene om sanes frigjeringsfront». Men i klassisk en frå å vera litteratur mest for ungar maktene, seier Knutsen Potter. Rowling har ein «masterplan» – marxistisk terminologi kan ein seia at men óg for barnlege vaksne – til å bli det siste kapitlet i den siste boka er fer- overbygninga vert for sterk. Husnissane bøker for dei litt eldre. Krigen, døden og kjærleiken. dig skrive. Det er for lengst avgjort kor er mest nøgd med tenarrolla si, og frigje- – Måten Rowling omtalar Voldemort Fjerde bok i serien om Harry Potter inne- historia skal enda. Eg vil tru at dei poli- ringsfronten får ingen stor suksess, sei- på, får meg til å assosiere i retning av held fleire nye element som legg seg oppå tiske skiljelinene, liksom alt anna i er Knutsen. Hitler, Mussolini, Franco og Salazaar, sei- den historia vi kjenner frå tidlegare bøker. bøkene, er godt tenkt ut på førehand. Når Rowling skriv om Hermines ide- er Knutsen. For det første er det geografiske per- – Kva er løyndomen bak Rowling si alistiske forsøk på å vekka husnissane Og slik vert Rowlings forteljing i høg- spektivet utvida frå berre å famne Lon- suksess? til kamp, kan dette lesast med godmodig ste grad relevant for pågåande interna- don og Galtvort, til også å gjelde andre – Visste eg det, hadde eg ikkje sagt det humor. Men når ho utover i boka trekker sjonale konfliktar. land. For det andre er settinga utvida frå til deg – då sat eg heller og skreiv for har- inn det etniske perspektivet, er det fullt – Det er ein interessant parallell i det dei hovudsakleg personlege konfliktane i de livet, eg óg. alvor. Enno ein gong står Hermine i sen- at ho etter kvart let hovudkonflikten i eit tett kostskolemiljø, til óg å gjelde poli- trum. Sympatisørane av Voldemort nyt- historia handle svært mykje om etnisk tiske konfliktar av internasjonal karak- TORE OKSHOLEN (TEKST OG FOTO) tar kvart eit høve til å raljere over at ho reinsking – for det er nettopp det til- ter. For det tredje er innsatsen høgare i [email protected] er av «mudblood,» av gompeslekt. hengarane til Voldemort går inn for: Dei fjerde boka – no vert striden ein kamp – Den etniske konflikten i boka står vil kvitte seg med borgarar av gompe- på liv og død for fleire av hovudperso- slik mellom naturalistane (eller primor- blod. Dette grepet gjer Rowling i ei tid nane.

Side 10 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 11

Stewart’s corner

Spørsmål angående engelsk kan stilles til språkrådgiver Stewart Clark ved Studieavdelingen, e-post: [email protected], tlf. 73 59 52 45, faks: 73 59 52 37 What does ICT really stand for?

Everyone is using this TLA UK government and promoted (three-letter abbreviation) but by the new National Curricu- there is a richness of interpreta- lum documents for the UK in tion. Some are using Informati- 2000» (http://foldoc.doc.ic.ac. on and Communication Techno- uk/foldoc/). logy,others see these as different technologies and pluralize the 2. There is a difference in gene- last word. The other version is ral-purpose dictionaries of Information and Communicati- English such as the Oxford ons Technology, with the plural between communication and technologies. It may seem a small communications. To simplify thing when the only difference is the relevant definitions, com- communication or communicati- munication is the act of ons. But it has become a central exchanging information, while term and one of NTNU’s five communications is more the main priority areas and should means or the infrastructure have an exact definition. I have required to communicate. Thus unthinkingly been using both a network of computers is a varieties. Fortunately I am not communications network and alone and the two versions get communications satellites are 40 000 and 30 000 hits respecti- vital in TV and telecommuni- Bjørg og Jostein ser like forelsket ut i dag som de var den første høsten på Lærerhøgskolen i 1966. vely on the Internet search eng- cations. FOTO: ARNE ASPHJELL ine – Fast. Looking in the latest major online and hard-copy dic- 3. Apart from the quantity of ICT tionaries of English does not help, hits on the Internet that favour the term is too modern to be «communication», the quality listed in the most of the sources of the first few hits is impres- Immatrikuleringsromantikk I found. I have consulted collea- sive and include Britannia.com gues at NTNU and they confirm and UN committee names. The Plasseringen i alfabe- my suspicion that both will be European Commission plays used. However, the 40 000 hits safe here and in the Fourth tet gjorde at Jostein version is probably the preferred Framework Programme one version (with the plural techno- activity is Information and og Bjørg ble sittende logies as an alternative). communications technologies which is divided into Telema- ved siden av hveran- Here are some arguments for tics, Information technologies dre ved immatrikule- ICT standing for Information and and Communication technolo- Communication Technology: gies. ringen for 35 år siden. 1. Information and Communica- A year ago I would have put my tion Technology (ICT) is defi- money on communications. Now ned (according to the Free On- technology is more and more sup- Ved immatrikuleringen på Nor- line Dictionary of Computing) porting the act of communication. ges Lærerhøgskole høsten 1966 as the study of the technology My suggestion is therefore that ble Jostein fra Orkdal og Bjørg used to handle information ICT is best defined as Informati- fra Fåvang sittende ved siden and aid communication. «The on and Communication Techno- av hverandre. Etternavnene phrase was coined by Steven- logy or Technologies. Slupphaug og Smidesang var son in his 1997 report to the alfabetiske naboer, og dette bestemte plasseringen. Men skjebnens spill er underfundig, og det oppsto en liten kontakt mellom gudbrandsdøl og ork- Tricky words daling ved dette møtet. De veks- let noen få ord, og Bjørg rettet emic, etic bottom line is the final total on a på den sorte dusken på Josteins Emic is a perspective of study in balance sheet or financial docu- studentlue*. anthropology that focuses on how ment: «The bottom line is the things function in a society. It annual surplus». In more general Danseløver. På den første looks at the concepts and cate- business English, the bottom line forelesningen i pedagogikk gories that are relevant and mea- is also used to mean the price of dagen etter hadde de begge et ningful to the culture under ana- something or what is the basic kjent fjes å forholde seg til, og lysis. It means paying attention issue, the most important thing: de ble sittende sammen. to the specifics of particular «The bottom line is will the mar- Utover høsten møttes de også i cases. ket pay extra for this safety fea- festlig lag – i Samfundet eller Etic is a perspective that focuses ture?» på interne fester på pedago- on systems and how things are gikk. functioning. Basic question (Norw.det vesent- – Æ la merke te at ho va så These terms abstracted from lige) means the fundamental go te å dains, og da vart æ gla Bjørg Smidesang og Jostein Slupphaug giftet seg i Fåvang kirke i Gud- «phonemic» – the distinct units of issue or the bottom line in the for æ e så gla ti å dains sjøl å, brandsdalen 22. juli 1968. Et halvt år senere kom den førstefødte, sønnen sound and «phonetic» – the sys- last sense. Basic question, basic sier Jostein.– Det va så my som Olav. tem of speech sounds in symbols issue, fundamental issue, the byint å klaff, fortsetter han. – as in the phonetic alphabet. crux of the matter are all alter- Det vist sæ at vi ha mang felles kom den førstefødte, sønnen lærere å slå seg sammen, slik at natives to the rather overused interessa. Olav. – Det gjekk litt fort, det de kan utnytte den lange ferien. bottom line, basic question and informal bottom line. De gikk flere turer sammen gjor’ det før i tia, forklarer Bjørg angrer ikke på at hun Bottom line (Norw. sluttsum, om høsten, ofte til Estenstad- Jostein. har festet rot i Trøndelag, men det vesentlige) in accounts, the hytta. Senere ble det skiturer. Noen år senere kom datte- synes det har vært mye dårlig Bjørg måtte avslutte forholdet ren Anne Ingeborg. I dag er beg- vær de 35 årene hun har bodd til en gammelkjæreste i Gud- ge ungene etablert på hver sin her. brandsdalen, og om våren ble kant. Olav er dr.ing. fra teknisk de kjærester på alvor. kybernetikk NTH og jobber ved ARNE ASPHJELL Enlightening English Etter å ha studert pedago- ABB i Oslo. Anne Ingeborg er [email protected] gikk i ett år, fikk Jostein jobb tannlege i Trondheim. To use the safe deposit box, ple- An American businessperson in som lærer i Hemne. Bjørg fort- Bjørg og Jostein bor på Jos- ase ask the key and lock at the China was trying to get a better satte et år til med historie, men teins heimgård, med utsikt over *Til orientering for dagens unge: Reception-Desk deal and said: «The bottom line is de hadde nær kontakt hele Orkdal. De arbeider på hver sin Studentlua var en overdimen- (Hotel notice, Metropolitan, Lis- the bottom line». The depths of tiden. skole i bygda. sjonert, sort «russelue» som ble bon) this statement puzzled the trans- – I det lange løp er det gun- brukt av artianere ved høytide- lator who informed his Chinese Rask fødsel. Sommeren stig at vi har hver vår arbeids- lige anledninger for å markere Please ask the waiter, some of the client that: «The line is on the 1968 ble det bryllup i Fåvang plass, sier Jostein, som legger at de hadde artium (eksamen courses may not have it. bottom, never on the top». kirke, og like før jul det året til at det er ganske ideelt for to fra videregående skole), ref. (Informative menu, Crete)

Side 11 — Svart Cyan Magenta Gul 12 debatt UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001

Si din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post: [email protected]. Innsendte manus kan bli forkortet. Fortsett gjerne diskusjonene på nettet: ntnu.fritt-forum (tilgjengelig fra «Innsida», debatt der alle innlegg blir lagt ut etter at avisa er trykket). Om reformer, moduler – og Bøygen

motvirke den uheldige praksis En sleip, kald masse. Det måter og valg av problemstil- noe. Nettopp fordi vi vet så lite, Ivar A. Bjørgen rede- at vi nå ofte kommer til univer- er sikkert delte meninger: I det linger, ble aldri gjennomført for- er det viktig at studenter ikke gjør for hensikten sitetet uten å vite hva vi vil eller gamle NTH miljøet var det mitt di universitetet fortsatt har van- hindres i å følge ideer og hvordan vi kan oppnå våre mål: inntrykk at problembaserte skeligheter med å gi rom for arbeidsmåter enten det er ved med ex.phil., Modul forestillingen om at det er uni- prosjekt som arbeidsmåte og annet læringsmiljø enn obliga- høylys dag eller i de sene natte- 2, og avslører at versitetet som skal forme oss! Vi evalueringsgrunnlag ble hilst toriske forelesninger og faste timer! Den største trussel mot mente at studentene ville tjene velkommen – det hadde allere- pensa. god læring i dag er at alle skal ingen egentlig vet på å kunne forfølge egne ideer de vært i bruk i flere fagmiljø. En rad med engasjerte, flin- lære alt og på samme måte. hva god læring er. også inn i fagstudiene. Problemet var en tradisjon med ke folk som har strevd med dis- For meg er to krav som bør I forhold til den tidligere «for- et tett kurs- og øvingsprogram se problemene, har møtt Bøygen. styre en forsker så vel som en beredende prøve», senere exa- som Modul 2 måtte skvises inn Men hvem er han – denne Bøy- student: Det ene er å være abso- men philosphicum, representer- i, med liten tid til refleksjon og gen? lutt kritisk, og det er mange flin- te Modul 2 en endring ikke bare fordypelse. Bøygen bor i systemene våre, ke til ved universitetet. Mange Det mangler ikke reformtanker i arbeidsformen, men også når Ved det øvrige miljøet har det Bøygen fyller sin kalde masse i universitetsfolk har vunnet stor ved NTNU. En omstridt reform det gjelder tema. Det tidligere vært reist tvil om studentene var kontorer og seminarer, auditori- respekt ved å være negative til er den nye felles forprøven som opplegget med særlig vekt på modne for en slik arbeidsform og er og komiteer. Og Bøygen vinner alt. Men dette må balansere mot alle studenter ved NTNU skal ta filosofiens historie forvaltes nå at eksamensformen ga for liten allting med lempe, rett og slett det andre kravet, absolutt åpen- og som består av to deler: Modul som før av Filosofisk institutt mulighet for kontroll. De tre år fordi han ikke er identifiserbar, het, og her mangler det mye. 1 og Modul 2. Jeg var formann i under navn av Modul 1. Det er som er gått, kan ha gitt næring han er sleip og uten muskler, han Modul 2 er et forsøk på oppnå det utvalget som laget opplegget liten uenighet om verdien av å til tvil i mange miljø. Nå er det glir tilbake på plass igjen når større åpenhet, større plass for for Modul 2, og vil gjerne forklare lese filosofiens (egentlig kultu- rimelig at mange avventer et han har slitt ut de som prøver å nysgjerrighet og nye veier. Ved hva jeg ville med Modul 2! rens) historie. Den må vi fortsatt svar på om Modul 2 er en god skyve på ham. at studentene får anledning til Hensikten var å føre videre ha med oss, ja, etter min mening investering for de videre studier. Men det verste er at Bøygen å prøve ut arbeidsmåtene i arbeidsformer fra de siste ti års er den enda viktigere enn før som Problemet er bare at ideene som også finnes i hver enkelt av oss Modul 2 og får honnør for selv- reformer i videregående skoler: motvekt mot fragmentert sti- lå bak Modul 2, bare delvis er universitetslærere. Som i den stendig arbeid, så vil vi kanskje problembasert arbeid og ansvar mulering og lettvint argumenta- blitt realisert i praksis og derfor moderne metaforen av Bøygen, få luftet Bøygen ut. Hvis en ikke for egen læring. Kjernen i Modul sjon. vanskelig kan evalueres. «The Matrix», har han infiltrert våger dette, er det bare å la Bøy- 2 er et selvvalgt prosjekt. Stu- Men universitetet må også Hva var det da som hindret selve nervesystemet vårt! Det gen gli på plass igjen, men da bør dentene skulle få stor frihet i ta opp problemstillingene i vår realisering av disse ideene ved gir seg uttrykk i vårt febrilske en ikke late som en realiserer utformingen av problemstilling- egen tid og i andre vitenskaper. NTNU? ønske om å styre studentenes Modul 2. en og valg av metoder, og få støt- I Modul 2 fikk studentene frihet De viktigste hindringer lig- tenkning. Selv på doktorgrads- Med bakgrunn i de erfaring- te til arbeidet i tverrfaglige til å forfølge egne interesser og ta ger nok i universitetets arbeids- nivå skal du styres, når det gjel- er mange av de nye studentene grupper ledet av likemenn i form opp nær sagt hvilken som helst rutiner. Modul 2 måtte befolkes der valg av både problemstilling, i dag har fra en videregående av viderekomne studenter fra problemstilling til forsøksvis med stillinger, og det disse stil- metode og hva slags konklusjo- skole i endring, vil det være synd forskjellige fag. Møtet med stu- vitenskapelig belysning. Dette lingsinnehavere skulle gjøre, var ner du skal trekke; du kunne jo om universitetet skal bli et denter med andre perspektiv betydde at studentene kom inn å forelese, – slik er systemet. Og komme i skade for å finne på noe tilbakeskritt. Studentene kom- skulle også bidra til å realisere et på mange vitenskapers pro- når studentene fort oppdaget at originalt! mer ikke nakne til universitetet av målene for dette universitetet: blemstillinger og utvikling – ikke de hadde begrenset utbytte av Vi er etter min mening blitt og bør ikke behandles som om de tverrfaglighet. minst deres metoder. forelesningene i forhold til tusen for mye Statens kontrollører og er det. Den friheten Modul 2 Gjennom prosjektet skulle Det var viktig for oss at stu- forskjellige selvvalgte prosjekt, sertifisører og for lite studen- skulle gi, kan misbrukes fordi studentene oppdage at de ikke dentene ble engasjerte og at stu- og ikke møtte opp, ja, da hadde tenes inspiratører! arbeidet ikke alltid er så lett å behøvde å være bare reproduk- diene fikk bakkekontakt. Under selvsagt ikke universitetet annen kontrollere, men for meg er det tører når de kom til universite- planleggingen av Modul 2 fant løsning enn å gjøre forelesning- Læring er farlig. Men kan verre om studentene blir styrt tet. Studentene skulle være vi f.eks. at skriving av rapporter ene obligatoriske! ikke hele Modul 2 være et feil- og seiler trygt igjennom studi- «kunnskapsskapere», ikke bare fra prosjektene var en fin sjanse Alle fag på universitetet må grep? Vet vi at Modul 2 gir god ene uten å ha tenkt en selvsten- «kunnskapstakere». Jeg tror at til å lære logikk i praksis. Skri- selvsagt også ha et fast pensum, læring? Vet vi i det hele tatt hva dig tanke! enhver egentlig læring skjer veprosess-trening har fått et det måtte skrives en pensumbok læring er? Jeg har holdt på med Læring er farlig og viktig. gjennom at en prøver å skape gjennombrudd på NTNU for Modul 2. Ingen enkelt bok læring hele mitt liv, som stu- Individers og nasjoners fremtid kunnskap. Denne prosessen gjennom Modul 2, på samme kan møte 1000 studenters vari- dent, lærer og forsker, og jeg vil være avhengig av hva slags behøver ikke å lede fram til måte som den tidligere har fått erende interesser og behov i kan med absolutt sikkerhet si læring de tør slippe løs! Landet sannheten med stor S, men den det i videregående skole. deres selvvalgte prosjekter, hen- at læring, nei, det vet jeg ikke trenger originaler, ikke kopier! gir erfaringer som du senere kan Ansvaret for Modul 2 ble sikten var jo nettopp at studen- hva er. Men det er det heller få korrigert, og gjennom denne overlatt til Fakultetet for sam- tene skulle lære seg å søke etter ingen andre som vet: (Utdrag fra en tale ved mot- prosessen lærer du deg litt om funnsvitenskap og teknologile- egen kilder. Igjen måtte frihe- Læringsforskningen kan forelø- takelsen av nye studenter på hvordan kunnskap blir til, og delse. ten vike, studentene fikk ikke pig ikke anvendes i praksis, og Dragvoll, fredag 17. august i år.) opplever dens begrensninger. Hvordan har det så gått med velge sine prosjektideer selv. informasjonsteknologien vil Men det viktigste var kanskje å denne reformen? Den frihet vi la opp til i arbeids- bare lure oss til å tro at den vet Ivar A. Bjørgen

Erling Paulsen er siv.ing.-student i datateknikk.

Men på universitetet har vi det bra… Hvorfor forteller vi ikke sannheten, spør Jeg er heldig. Jeg er skoler forfaller, distrikts-Norge sliter, og blir konfrontert med en katastrofal uni- innføre kontinuerlig og tett oppfølging av ERLING PAULSEN. utrolig heldig. Det barnehageplassene er for få og for dyre. versitets- og forskningspolitikk, og at vi den enkelte student uten å love de nød- samme er du som Oppi all denne elendigheten kan nord- ikke får noen valgløfter som kan forfølges vendige midler? leser dette. Vi er nem- menn i hvert fall glede seg over at uni- når stemmene er talt opp og statsbud- lig en del av norsk versitetene og høyskolene er lykkeland sjettet skal vedtas. Jeg har ikke noe komplett svar, men det høyere utdannelse. som flommer over av gull og honning. Du er tydelig at akademia ennå ikke har for- Innen norsk høyere kjenner deg kanskje ikke igjen i beskri- Hvorfor har ikke rektor vært på Dagsre- stått at det at en selv ser et problem, ikke utdannelse er det ing- velsen, men det er et slikt inntrykk aka- vyen og fortalt NRKs seere at vi mister de er ensbetydende med at resten av sam- en alvorlige proble- demia gir resten av det norske samfunnet. beste forskerne når utstyret er for gam- funnet ser det samme problemet. Nettopp mer, og vi kan se melt og forskningsmidlene for få og smurt dette er et av akademias største problem. framtiden lyst i møte. Det er valg i høst. Valg betyr at de mis- så tynt utover at vi ikke kan bli best i ver- Utfordringen går til årets rektorkandi- Sånn er det ikke fornøyde kan komme til orde med sine den på noe som helst? Hvorfor har ikke dater. Det er rektors ansvar å fronte mange forunt å ha problemer, bekymringer, ønsker og krav. leder av GUS fortalt Aftenpostens lesere NTNUs og akademias interesser og det. Det er nemlig De som ikke klager sin nød i forbindelse at den tekniske utdannelsen i Norge for- meninger i samfunnsdebatten. Vår nye mange problemer i med et valg, er pr definisjon fornøyde. Selv blir middelmådig så lenge midlene som rektor må gå foran og vise vei slik at vårt Norge. Bensin, sprit, i en valgkamp hvor velgerne sier at sko- er til rådighet pr sivilingeniørstudent på universitet kan være med å sette dagsor- mat og strøm er altfor le og utdanning er den viktigste enkelt- NTNU, bare er 20 % av hva som er tilfel- den og prege debatter i mediene og i sam- dyrt, skatte- og saken, har ikke akademia maktet å kom- le ved de beste institusjonene i verden? funnet for øvrig. Det kommende stats- avgiftstrykket tar me på banen. Konsekvensen er at vel- Hvorfor har ikke et knippe av NTNUs budsjettet vil vise hvorfor det er nødven- knekken på folk flest, gerne forblir uvitende om tilstanden ved professorer på en dobbelside i VG ankla- dig.

i det akademiske glass- huset barne- og ungdoms- norske universiteter, at politikerne ikke get Giske for å lure studentene når han vil

Side 12 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 debatt 13 Noen kommentarer til «professor-opprøret»

Vårt «opprør» bør begrenset. Det er viktig å påpe- 1. mai (dvs ca 2 måneder). Basert det vi har gjort, vil gjøre vondt «Opprørsbrevet» og underskrif- ke at underskriverne ikke prin- på disse innstillingene skulle det verre. tene er lagt ut på disse nett- tolkes som et tydelig sipielt motsetter seg endringer i da jobbes frem et endelig Å ta til takke med andreal- adressene: signal på at vi synes fakultetsstruktur. Men forsla- høringsutkast. Det ble presen- ternativ er ikke mye inspire- gene som er presentert, medfører tert 30. mai, og nå hadde rende og vitner om resignasjon. http://www.itk.ntnu.no/ansatte/ en så viktig sak som store endringer for de fakulteter høringsinstansene ca 2 uker (!) Videre ligger det en utidig baga- Andresen_Trond/nd/brev_ ny fakultetsstruktur som har ansvar for siv.ing.- på å komme med endelige inn- tellisering av arbeidstakerorga- omorg_kollegiet.doc utdanningen, og vi etterlyser stillinger. nisasjonenes medlemmer i den fortjener bedre argumentasjon for gevinster i neste setningen. Det ville være http://www.itk.ntnu.no/ansatte/ behandling, skriver forbindelse med dette. Hørings- Høringsnotatet datert 30. interessant å få vite hva som gjør Andresen_Trond/n-d/underskr_ notatene, både februar- og mai- mai inneholdt nesten ikke noe vondt verre, og hvem som har alfabetisk.doc Bjørn Skallerud. utgaven, er dårlige ut fra defi- nytt i forhold til det som kom i det vondt i dag og som vil få det nering av målsettingen med pro- februar (nytt var kun sammen- enda verre hvis omorganise- sessen og belysning av fordeler drag av innstillinger fra 1/5). ringen ikke skjer nå. I forbindelse med brevet som er og ulemper ved de enkelte alter- Flere av teknologifakultetene er Vårt «opprør» bør tolkes som sendt til NTNUs styre, under- nativ. Dette bør fremskaffes ved skeptiske i sine konklusjoner i et tydelig signal på at vitenska- tegnet av (pr 28/8) 155 teknolo- en grundig vurdering av flere forbindelse med de foreslåtte pelig personale på Gløshaugen gi-professorer, kommer her noe fakultetsalternativ. fakultetsmodeller, alle poengte- synes en så viktig sak fortjener supplerende informasjon. rer at tempoet i prosessen er for bedre behandling. Målet for oss Mange vil nok være enig i at det Selv om rektor sier at forar- høyt og at skikkelig underlags- alle er å ha et universitet som er et saklig, og ikke krigersk, beidet har vart lenge nok (dvs materiell mangler. gir grunnlag for god undervis- brev.Hensikten med det er både 1.5-2 år), så er realiteten at pro- ning og forskning, slik at vi bl.a. å få gitt et tydelig signal til øver- sessen ble holdt internt i ledelsen Det er interessant å lese rek- kan utdanne høyt kvalifiserte ste ledelse om hvordan omorga- frem til for et halvt år siden. Det tors kommentar til brevet sivilingeniører i fremtiden også. niseringsprosessen har vært opp- var først i februar at et midler- (Adresseavisen 23/8): Fakulte- fattet, og dessuten å komme med tidig høringsutkast om omorga- tene har stort sett sluttet seg til B. Skallerud konstruktive innspill til den niseringen ble presentert for alle det siste forslaget, i alle fall som Professor ved Institutt for videre prosessen. ansatte ved NTNU. Partene som et akseptabelt andrealternativ. mekanikk, termo- og Prosessen har hittil vært skulle lage innstillinger basert De som har vært mest kritiske, fluiddynamikk toppstyrt, og muligheten for på dette høringsutkastet, fikk har vært arbeidstakerorganisa- Leder i Norske Sivilingeniørers påvirkning har vært meget det nå veldig travelt, med en frist sjonene. Å bruke lenger tid enn Forening ved NTNU 137 opprørske professorer, ved en av dem

sive protestene «fra grasrota» bør i dag er fullstendig klar over Enda en omorgani- i det minste skape mistanke om behovet for å gjøre endringer – til sering av NTNU er at denne støtten ikke har vært dels store endringer – for å til- unødvendig, uøn- helt frivillig. passe seg markedet, spesielt i forbindelse med undervisning- sket og dårlig 2. Omorganiseringen er pre- en. Flere slike endringer har begrunnet, skriver sentert som noe som skal gi et allerede skjedd i fakultetene, og mer effektiv universitet. Det jeg kjenner andre som har jobbet Martin Ystenes. samme var begrunnelsen for den hardt og forgjeves med andre forrige omorganiseringen ved gode tiltak som er blitt stoppet. NTNU, Orgut. Ved Orgut skulle Derfor virker det for meg ekstra besparelsen komme ved at man provoserende når man avfeier omfordelte ressurser fra sen- protestene mot denne organise- 137 professorer ved NTNU har traladministrasjonen og nedover ringen med professorers inn- undertegnet et brev til kollegiet i systemet. Den nye omorgani- grodde motstand mot endringer. om å ta det med ro med omorga- seringen skal samle ressursene niseringen. Antakelig er det flere igjen ved å skape større enheter. 4. I stedet for å bruke så mye som kunne ha skrevet under, De to omorganiseringene peker i energi på omorganiseringer, bur- hurtigaksjoner innenfor ferieti- nøyaktig motsatt retning, like- de universitetsledelsen forsøkt å belt så stor). Denne debatten ble aner ikke hva et universitet er, den er begrenset effektive. Like- vel forventes at begge to skal gi ta fatt i det virkelige problemet: i sin helhet drevet av studentene, men har sterke, ideologiske syn vel er det så vidt mange som til- samme typer forbedringer. Kan den manglende forståelsen for med noen få enslige professorer på hva det bør være. Departe- kjennegir så stor frustrasjon at noen forklare meg logikken? kulturforskjellene innad i uni- som støttespillere. Det eneste mentet mener at alle statsbe- det minner om manglende kon- versitetet. Dette er en forskjell NTNU sentralt gjorde, var å hen- drifter i utgangspunktet er like, takt med ens medarbeidere å Omorganiseringene gir dess- som skyldes ambisjonsnivå, selv vise til departementale vedtak og handler deretter. Universi- avvise dette med at «alt har vært verre innsparinger, ikke ved at om det tåkelegges med begreper om at slik måtte det være. Tan- tetsledelsens oppgave er å mini- forsvarlig». Mine grunner til å arbeidet gjøres mer effektivt, som «fritt universitet», profe- ken på å markere forskjellene i malisere skadevirkningene av skrive under på oppropet er føl- men ved at innsatsen overfor sjonsutdannelse etc. NTH var de ambisjonsnivå, og å bruke det det politikerne og departemen- gende. ansatte og studenter blir stadig facto et eliteuniversitet, skapt som et argument for å tiltrekke tene vedtar. Beskrivelsen er sik- dårligere. Når personalet i til- gjennom mange år med høye dyktige studenter, var øyensyn- kert urettferdig, men den nåvæ- 1. Jeg har diskutert hørings- legg blir omplassert hele tiden, opptakskrav og dyktige studen- lig totalt fraværende hos rende NTNU-ledelsen har i det uttalelser og innspill om omor- blir det en tilleggsfrustrasjon for ter som tillot stadig høyere ambi- ledelsen. minste et image som tillater en ganiseringen i flere offisielle og oss at vi selv må ha kompetansen sjonsnivå. AVH utgjorde et klas- slik beskrivelse. uoffisielle fora, og overalt følt stor for å løse konkrete administra- sisk universitet hvor svært Studentrepresentanter har i grad av enighet om at dette er tive problemer. Det blir heller mange, dels av politiske og ideo- innlegg i avisene i juni bedt kan- Hadde dagens ledelse vært unødvendig, uønsket og dårlig ikke bedre ved at administrativt logiske grunner, benektet beho- didatene i rektorvalgkampen en regjering, ville ettermælet begrunnet. Samtidig har omor- personale må bruke så mye tid vet for og eksistensen av slike markere sin vilje og evne til å ta kanskje sett slik ut: Stadige ganiseringen gjentatte ganger på omorganiseringer, strategi- forskjeller i ambisjonsnivået. vare på status til de gamle NTH- omorganiseringer, manglende blitt framstilt som uunngåelig, planer og utredninger – for ikke Dette skismaet er like sterkt studiene, men du skal være sik- ambisjoner om å holde det fagli- som om det var et absolutt å snakke om alt statistisk mate- fremdeles, og har øyensynlig ker på at det vil de ikke våge. ge nivået og neglisjering av tek- pålegg fra departementet. Det riale som skal innsamles for sta- vært så betent at universitetets Universitetet skal på død og liv nologiutdannelsen. Overfor poli- viktige i høringsuttalelsene ble dig nye budsjett- og styringsmo- ledelse har vært totalt usynlig i markedsføres som en homogen tikere og mediene kan ledelsen derfor å fokusere på tiltak som deller. Frustrasjonene hos pro- saker som kunne pirre en debatt enhet under merkelappen kanskje framstå som handle- kunne redusere skadevirkning- fessorene skyldes derfor i stor om dette. Man kan til tider fris- NTNU, selv om det er ytterst kraftig, men innad virker den ene for ens egen institusjon. Ster- grad meget negative erfaringer tes til å tenke at de stadige vanskelig å selge tran og brus nesten som et forretningsminis- ke føringer ovenfra om at man med «den slags». omorganiseringer skjer for å slip- under samme merkenavn. At terium: uten egne visjoner og skal diskutere hvordan og ikke pe å måtte vekke dette spøkelset. man har en prorektor og rek- uten evne til å utfordre dogmer. om man skal reorganisere, har 3. Opprettelsen av NTNU ble torkandidat – for hele univer- Og med svak kontakt mot sine derfor ført til at de kritiske hold- gjort ut fra en visjon om å skape Spøkelset viste seg til fulle sitetet – som påstår at fakta- professorer. ningene har blitt redigert vekk, noe nytt. Med dagens omorgani- under vekttallsdiskusjonen høs- kunnskap er uinteressant, og tilbakemeldingene har gitt et sering er det vanskelig å oppda- ten 2000. Teknologistudentene understreker hvor håpløst det er Professor Martin Ystenes feilaktig inntrykk av en av åpen- ge andre visjoner enn å redusere protesterte heftig på at de ikke å markedsføre ambisjonsfor- Institutt for kjemi hjertig støtte til omorganise- antall fakulteter og institutter, fikk større uttelling enn ved skjeller i dagens situasjon. [email protected] ringen – «i det minste som et forsvart med et upresist og ufor- andre universiteter, selv om det akseptabelt andrealternativ» for pliktende mål om «bedre res- er kjent at belastningen er ca. Styringen av NTNU kan å sitere rektor Spjøtvold. De mas- sursutnyttelse». Mange miljøer 40% større (i noen fag er den dob- sammenfattes slik: Politikerne

Side 13 — Svart Cyan Magenta Gul 14 debatt UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 FRISK utvikling!

kes ved sterke faggrupper, eller arbeide hardt og målrettet for å Vi vil arbeide for: tettere opp mot faggruppenes Kathrine Skretting seksjoner. Innenfor teknikk og sikre oss topp vitenskapelig og - Økt nyskapingsvirksomhet fra virksomhet, så vel som mot og Ingvald naturvitenskap er en vant til å teknisk-administrativ kompe- miljøer knyttet til de frie stu- arbeidslivet. arbeide i faggrupper, og bevisst tanse. dier. Strømmen presen- faggruppe-bygging blir vanligere - At fakultetene inkluderer K: Kvalitet terer her det pro- også innen humaniora og sam- Vi vil arbeide for: nyskapingsmål i sine strate- NTNUs forskning og utdanning funnsfag. Fagruppefellesskapene - Høy aktivitet i studentrekrut- giske planer. skal strebe etter det fremra- grammet de går til er gode enheter også for plan- teringen! - Arbeide med holdningsska- gende. rektor/prorektor- legging og gjennomføring av - Internasjonal utveksling for pende virksomhet blant stu- Utdanningskvaliteten vil øke valg på. undervisning. Vi ønsker sterke kompetanseoppbygging og denter og ansatte. ved realiseringen av NTNUs og eksternt orienterte faggrup- utvikling for studenter, for- egen undervisningsstrategi, 5- per, og vil arbeide for å gi dem skere og teknisk administrativt S: Studenter årig siv.ing. og forslagene i Stor- bedre rammebetingelser. Det fag- personale. Studentene skal ha gode beting- tingsmelding 27. Vi vil ta initia- lige arbeidet skal være både - Rekruttere ved å tilby gode elser. En utdanning fra NTNU tiv til at det arbeides mer syste- Når vi stiller til valg som rektor inspirerende og morsomt! lønns- og arbeidsforhold, og skal være relevant og ha høy matisk med kvalitetssikring på og prorektor, er det for å bidra i For Gløshaugens vedkom- understreke kvalitet på kort og lang sikt. NTNU, når det gjelder både utviklingen av NTNU som et mende befinner vi oss i den uni- - universitetsforskningens fri- NTNUs utdanninger skal ikke forskning og undervisning. I alt utadvendt kvalitetsuniversitet. ke situasjon at vi deler campus het, bare gi gode muligheter på kvalitetsutviklingsarbeid vil Som en fri og uavhengig bidrags- med Europas fjerde største forsk- - samarbeidsmulighetene – arbeidsmarkedet, men også bed- evne til å lede prosesser være en yter skal vårt universitet være ningsinstitutt, SINTEF.Det lig- både innen egen disiplin og ret livskvalitet og menneskelig sentral faktor. Det er viktig at vendt mot det omliggende sam- ger et formidabelt potensial i å i tverrfaglig sammenheng, vekst. Vi vil utvikle våre studie- alle ledere, på alle nivå, aktivt funnet, lokalt – nasjonalt – glo- utnytte denne muligheten i et - samarbeid med industri og tilbud i samspill med det eks- tar det ansvar de har for kvali- balt, og i dialog med omverde- utvidet konstruktivt samarbeid, andre eksterne partnere. terne samfunn, brukergrupper tetsutvikling innen både under- nen levere kunnskap til beste for særlig innen hovedprofilen, men innenfor næringsliv, forvaltning visning og forskning. Arbeidet utviklingen av så vel enkelt- også i forhold til Dragvoll-miljø- I: Innovasjon og kultur for å høyne studiekva- med å finne modeller for god mennesket som av næringsliv, ene Samfunnet etterspør økt inn- litet og øke relevans. Studentene forskningsledelse må fortsette. kultur og samfunn. ovasjon og nyskaping fra uni- er ikke bare mottakere av under- NTNU er et unikt universitet Vi vil arbeide for: versitetene. visning, men også en ressurs, Vi vil arbeide for: som kombinerer en teknologisk - Gode rammevilkår for fri, for- Som svar på dette har NTNU både for universitetet og for - God organisatorisk forankring hovedprofil med faglig bredde og skerintiert grunnforskning. igangsatt en rekke nye tiltak, byen, ikke minst ut fra de mange på siv.ing.-studiet. et særlig ansvar for tverrfaglig - Bedre vilkår for eksperimentell blant annet etablering av Inn- sosiale og kulturelle tiltak stu- - Gode dialoger med myndighe- aktivitet. Vi har samlet de forskning ved fornying og drift ovasjonssenter Gløshaugen. Eta- dentene iverksetter. Trondheim ter og næringsliv,både for å sik- sakene vi synes er de viktigste i av vitenskapelig utstyr. bleringstakten er nå på ca. 20 er i dag en populær studentby. re nødvendig ressursgrunnlag, den videre utviklingen av NTNU, - Øket og tettere samarbeid med bedrifter per år. Aktive student- Vi vil følge opp og videreutvikle og som et ledd i kvalitetsutvik- under headingen FRISK. Slik SINTEF. organisasjoner har vokst fram. de initiativer som er tatt for å at lingen. ønsker vi både å knytte an til NTNU har nylig vedtatt en stra- Trondheim fortsatt skal være - Vi skal ha mange eksternfi- realiseringen av Stortingsmel- R: Rekruttering tegiplan for nyskaping og driver Norges studentby nummer 1. En nansierte forskningsprosjekter, ding 27, hvor FRISK introduse- Dyktige fagfolk (både vitenska- aktiv undervisning, forskning og god dialog med studentene om også i NFR- og EU-regi, for de res, dog med et annet innhold pelige og teknisk/administrati- kursvirksomhet i entreprenør- hvilke tilbud som bør priorite- er vinnere i en hard kvalitets- enn det vi presenterer her, og å ve) og engasjerte og lærevillige skap. Vi ønsker å fortsette og for- res, er svært viktig her! konkurranse. framstå som et friskt pust i den studenter er en forutsetning for sterke den positive utvikling vi videre utviklingen av NTNU. å lykkes i å realisere NTNU som er inne i, slik at innovasjon blir Vi vil arbeide for: Dette er sentrale saker for et kvalitetsuniversitet. Når det en naturlig virksomhet for stu- - Gode utdanninger – god stu- oss, vi vil arbeide hardt for å rea- F: Faggruppe gjelder studentrekrutteringen, denter og ansatte. Innovasjons- denttilværelse! lisere dem. Faggruppen er den kreative er det utviklet mange gode til- virksomhet er også et godt - Realisering av gode student- Stem på oss! enhet hvor kunnskapsutvikling- tak både på fakultetsbasis, i regi grunnlag for at kan NTNU bidra initiativ og økt ressurstilgang en ved universitetet skjer. Både av studieavdelingen og i samar- i den videre utviklingen av til studentaktivteter. Kathrine Skretting og forskning og undervisning styr- beid med studentene. Vi må også Trondheimsregionen. - Kople studentene tidligere og Ingvald Strømmen Påtvungen endring, fornærmende pliktløp samarbeid» og «økt effektivitet» ede tatt, så det jeg har vært vit- bedre samarbeidet over de er å effektivisere og skape mer En endring av fakul- har blitt benyttet, men jeg har ne til av demokratiske proses- nåværende fakultetsgrensene. samarbeid over de nåværende ikke hørt hvordan det skal opp- ser, fremstår for meg som for- Jeg tør å hevde at det på fakultetsgrensene, mener jeg at tetsstrukturen betyr nås. Jeg tror ikke at «bedre sam- nærmende pliktløp. Dersom Fakultet for bygg- og miljøtek- det kan gjøres uten belastningen ytterligere svekking arbeid» og «økt effektivitet» er organisasjonen skal omorgani- nikk er mulig å forbedre samar- en endring av fakultetsstruktu- direkte avhengig av fakultets- seres, må de ansatte nødvendig- beidet mellom instituttene, og at ren vil medføre. Jeg tror at en av fakulteter med struktur. vis tas med på råd. det er mulig å forbedre samar- effektiviseringsprosess som kom- siv.ing.-utdanning, beidet med de andre fakultetene mer nedenfra i organisasjonen, skriver Ola Lædre. Fornærmende pliktløp. Alternativer. Det er mulig å uten å endre fakultetsstruktu- vil ha større effekt enn en pro- Slik jeg kjenner saken, virker det samarbeide over de eksiste- ren. Trolig er det mulig for de sess som blir påtvunget ovenfra. ikke som om det er interessant rende fakultetsgrensene. Et andre fakultetene med sivilin- hva de ansatte ved de ulike slikt samarbeid er personav- geniørutdanning å foreta en til- Ola Lædre fakultetene mener. Tilsynela- hengig. Det er ikke selvfølgelig svarende forbedring. Vit.ass. ved Institutt for Jeg sitter med en følelse av at i tende er avgjørelsen om at fakul- at en sammenslåing av de Dersom målsettingen med bygg- og anleggsteknikk prosessen rundt en mulig tetsstrukturen skal endres, aller- eksisterende fakultetene vil endring av fakultetsstrukturen endring av fakultetsstruktur på NTNU har alle avgjørelsene blitt tatt på forhånd. Vi ansatte blir fortalt at vi skal inngå i et fram- Inspirerende! tidig «teknologifakultet» uten å få vite hensikten. fleste var nyutnevnte verneom- positivt møte med HMS-seksjo- kusjonene der deltakere bidro Kontorsjef Dagny bud eller HMS-kontakter. nen og den kompetansen de aktivt med eksempler fra egne Hva er å hente? Fakulte- Causse anbefaler Alle visste at HMS stod for ansatte der innehar både når det miljø og positive og negative tene med sivilingeniørutdan- Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle gjelder kursledelse og ikke minst erfaringer. ning kommer til å miste ytterli- alle, og især NTNUs visste at det hadde noe med faglig innenfor hele spekteret av Gjennom dette brede kurs- gere innflytelse og ressurser ledere, å ta seg tid arbeidsmiljø å gjøre. De fleste HMS-arbeid. programmet er HMS blitt langt dersom fakultetet blir redu- tenkte nok som meg at vi ikke For det tredje ble det en mer konkret for meg. Arbeidet sert/omorganisert til ett eller to til et grunnkurs i tar det helt på alvor og at HMS grunnleggende innføring i hva på instituttnivå er plassert i en institutt. I tillegg får vi kostna- helse, miljø og sik- er noe man driver med når man HMS-arbeid innebærer. Kurset større sammenheng og vil for- den og belastningen ved en har god tid og ikke har viktigere var praktisk lagt opp og hadde håpentligvis kunne bli mer sys- endring som er påtvunget uten- kerhet (HMS). ting å ta seg til. som mål å gi generell, men også tematisk og dermed kanskje fra. Kurset ble for meg en oppda- konkret kunnskap. Vi ble pre- bære frukter. Dersom målsettingen med gelsesferd på mange plan. sentert for lovverket og «verk- Jeg vil takke HMS-seksjone- endring av fakultetsstrukturen For det første ble jeg kjent tøy» som finnes for å arbeide sys- ne ved NTNU og Sintef for et vel er å overføre og fordele ressurser – Hva betyr HMS for deg? med mange artige og forskjellige tematisk med å bedre arbeids- gjennomført og svært inspire- fra sivilingeniørutdanningen til Slik innledet Anne-Beth Holte mennesker som har en jobb inna- miljøet (risikovurdering, medar- rende kurs. resten av universitetet, bør det et 40-timers grunnkurs i HMS for eller i tilknytning til NTNU. beidersamtaler, vernerunder Jeg anbefaler alle og særlig diskuteres åpent om det er noen som ble holdt i mai. Kurset gikk Kurslederne klarte gjennom pro- etc.). Kurset tok spesielt opp ledere, både i vitenskapelige og god løsning. over fem dager og var et samar- fesjonell ledelse å skape et ledernes ansvar og forholdet i teknisk-administrative stil- Målsettingen for en endring beidsprosjekt mellom NTNU og arbeidsrom som ble kreativt, mellom ledelse og verneombud. linger, å ta seg tid til å delta på i fakultetsstrukturen og hva en Sintef. Målgruppen var ledere, utfordrende og ikke minst utbyt- Et høydepunkt for alle var et to- dette kurset. ønsker å oppnå med endringen, verneombud og andre interes- terikt for alle. Kurset har gitt timers foredrag av professor i har ikke blitt klart nok formidlet serte ved NTNU, Sintef og Sam- ansikt til nye deler av organisa- psykologi, Sven Svebak, om Dagny Causse til de ansatte som blir berørt. Jeg skipnaden. De ca. 40 deltagerene sjonen. arbeid og humor. Størst utbytte Kontorsjef på Romansk og har sett at begrepene «bedre hadde variert bakgrunn, men de For det andre ble det et svært hadde vi kanskje likevel av dis- Germanistisk institutt

Side 14 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 11 - 6. SEPTEMBER 2001 15

fra biblioteket

Treg start for I denne spalten vil vi i tida framover gi deg tips og råd om hvordan du får mest glede og student-Innsida nytte av ditt universitetsbibliotek.

I høst har NTNUs – Det virker som om infor- ansatte med på de nye tidene. HYSSSSSJ! intranett, Innsida, blitt masjonen kommer fram. Det fin- Mange av dem forsetter å sette nes for eksempel ingen studenter opp papiroppslag som før.Andre lansert for nesten hos oss som ikke aner hva Inn- igjen prøver å være oppdatert, 20 000 studenter. Så sida er, forteller han. Studentene og legger informasjonen ut på Den stereotype oppfatningen av på botanikk og zoologi bruker Innsida i tillegg til at de henger en bibliotekar er en streng, langt er det ca. 1 600 Innsida til intern kommunika- opp en papirlapp. hysjende kvinne med briller på studenter som logger sjon. Noen studenter i hoved- – Det burde holde å bare leg- nesen og knute i nakken. Dette fagsforeninga har fått rett til å ge det på Innsida, sier Sund. bildet får vi bekreftet gjennom seg på daglig. legge ut meldinger. Dette er et film, litteratur og reklame. Du populært tilbud. EVEN GRAN (TEKST OG FOTO) husker vel Farris-reklamen? Sund forteller at det har vært [email protected] Den bebrillete bibliotekaren Samtlige studenter har fått bro- litt vanskelig å få en del av de hysjer på den bråkete låneren, sjyre om Innsida i posten, og alle og til slutt sier farrisflasken: fakultet har informert sine stu- «Sjsjsjsjsjsjsj». denter om at Innsida skal være hovedkanal for informasjon til Virkelighetens bibliotekar både ansatte og studenter. Til lever ikke opp til mytene, men tross for dette var det bare rundt em det viktigste for deg er vel at du åtte prosent av NTNUs studen- FFem får profesjonell hjelp? Spredt ter som var inne på Innsida dag- rundt i byen finner du UBiT, sitets- og høgskolebibliotekene lig i uke 35. Universitetsbiblioteket i Trond- i Norge. Her finner du bl.a. Statistikken viser likevel at påpå gatagata heim. 11 bibliotek med ulik fag- referanser til bøker og tids- bruken har økt kraftig fra ca. profil og kvalifisert personale skrifter som er innkjøpt av del- 900 pålogginger om dagen i uke hjelper ansatte og studenter å takerbibliotekene etter ca 1980, 34, til ca. 1600 i uke 35 og 1700- skaffe seg den dokumentasjon samt linker til fulltekstdoku- 1800 pr. dag i uke 36. Henrik Davidsen, kommunika- og informasjon de trenger i sitt menter. BIBSYS er også et sjonsteknologi 2. årskurs arbeid på NTNU. På http://www. arbeidsredskap som du bruker Emne-trøbbel. Innsida-opp- ub.ntnu.no/fakbib/ finner du for å bestille bøker og artikkel- starten for studenter har ikke – Har du hørt om Innsida? mer om UBiT-bibliotekene. kopier. Når du låner fra UBiT, vært helt problemfri. Blant – Nei. Hva er det? blir lånet ditt registrert i bru- annet har siv.ing.-studentene På bibliotekene får du: kerdatabasen. kritisert boksen «Mine emner». • hjelp med bestilling av bøker Denne skal inneholde de emne- og artikkelkopier Mitt Bibliotek (mb) ne studenten er oppmeldt i. Høsten 2000 lanserte bibliote- Emnesammensetningen dan- • hjelp til å finne informasjo- ket et nytt tilbud for brukere ner også grunnlaget for studen- nen du trenger ved NTNU, som fikk navnet tenes fagtilhørighet, som igjen Mitt Bibliotek, http://www.ub. styrer hvilken informasjon de • veiledning i biblioteksbruk og ntnu.no/mittbibliotek. Mitt får opp på Innsida. informasjonssøking Bibliotek representerer en web- Problemene skyldes rutine- Ragnhild Slettebø tjeneste der du skreddersyr din ne rundt oppdatering av NTNUs elektronikk 2. årskurs • opplæring tilpasset ditt behov egen side. Databasen som styrer felles studentdatasystem (FS), – Har du hørt om Innsida? Mitt Bibliotek, inneholder len- som Innsida henter sine stu- – Ja. I tillegg finner du pc-er, ker til mye innholdsrik infor- dentdata fra. Etter dagens ruti- kopimaskiner, arbeidsplasser og masjon. Den representerer – Har du vært der mange ner blir ikke siv.ing.-studentenes Frida Bakken, Ex.phil./Ex.fac store samlinger av tidsskrifter informasjon som er nødvendig fagemnepåmelding oppdatert i ganger? og bøker. for å drive med forskning og – Har du hørt om Innsida? FS før et godt stykke ut i semes- – Én gang. Vi fikk beskjed om undervisning i et akademisk – Nei, dessverre. teret. Dermed «vet» ikke Innsida det i studpost. UBiT satser sterkt på elek- miljø. Det kan være bibliogra- hvilke fag studentene går på før troniske tjenester. Ansatte og fiske databaser, fulltekst data- FS er oppdatert. Da blir det også studenter ved NTNU har til- baser, elektroniske tekster, refe- vanskelig å sende beskjeder til gang til disse tjenestene, enten ransemateriale av forskjellig dem. fra universitetsområdet eller slag, og sist men ikke minst: På de allmennvitenskapelige via oppringttjenesten. Ekster- direkte kontakt med bibliote- studiene er ikke dette noe pro- ne brukere kan benytte tjenes- karer. Med ditt NTNU-bruker- blem. Her melder studentene seg tene fra bibliotekenes publi- navn og passord kan du logge selv på fagemner via egne data- kums-pc-er. deg på Mitt Bibliotek fra hvil- terminaler. Dette blir etter kort Det elektroniske biblioteket ken pc du vil, bare den har en tid lagt inn i FS, og deretter hen- er åpent 24 timer i døgnet. Du web browser og internettilk- tet inn i «Mine emner»-boksen. kan bestille bøker og artikkel- nytning. Er du logget på kopier, bruke oppslagsverk, søke NTNUs intranett Innsida, kom- Fornøyde testbrukere. etter faglitteratur, offentlig mer du direkte inn i Mitt Biblio- Zoologisk og Botanisk institutt Linn Nyrønning, Ex.phil./Ex.fac. Tor Undheim, Indøk, 2. årskurs informasjon eller finne artik- tek. har siden januar vært testbru- – Har du hørt om Innsida? – Har du hørt om Innsida? kelen du er ute etter i fulltekst. kere av student-Innsida. Stig – Ja, jeg har hørt om det. Tror – Jeg har kanskje hørt nav- Trenger du hjelp eller veiled- Sund, som er intranettkontakt det er noe avisgreier. Men jeg net, men jeg aner ikke hva det ning når du sitter alene ved pc- for disse to instituttene, er for- har aldri prøvd det. er. en din, finner du tilbudet: Spør nøyd så langt, både med teknik- bibliotekaren: http://www.ub. Bibliotekets servicerklæring: ken og med bruken. ntnu.no/stille_spm.php

UBiT har altfor lite penger Serviceerklæringa vår til å tilfredsstille alle ønsker, men er det bøker, tidsskrifter har tittelen: eller databaser du mener biblio- E-læringssystem i rute teket bør ha, er vi takknemlige UBiT Firkantet og om du tipser oss om det: http://www.ub.ntnu.no/onske.php klossete? Utviklingen av NTNUs Ramberg kan komme på plass knytte seg til ressurser på Uni- om kort tid. versitetsiblioteket. Studentene Brukerkurs Her forteller vi deg hva nye e-læringssystem Coursekeeper er et eget data- kan også opprette egne kollo- Vil du lære mer om informa- system for fagkommunikasjon kviegrupper i systemet, som får sjonssøking og hvordan bruke vi gjør for deg – og ikke «Coursekeeper» er som snart blir lansert for hele egne «rom» på nettet. Det skal databasene, tilbyr UBiT kurs gjør for deg. Du finner i rute. NTNU. Systemet tilbyr virtuelle også bli mulig å opprette sam- og veiledning: http://www.ub. den på nettet fagemne-klasserom, der studen- arbeidsgrupper på tvers av fag- ntnu.no/brukerkurs.php For ter og faglærere kan utveksle all emnene. BIBSYS og en del andre baser http://www.ub.ntnu.no Prosjektleder Kirsti Rye Ram- informasjon som har med fag- Coursekeeper vil bli tilgjen- tilbyr vi nettbasert opplæring. /service/ eller på biblio- berg kan fortelle at de første emnet å gjøre. Dette foregår gelig for studentene via boksen Den finner du der akkurat når tekene. pilotbrukerne begynner å bruke blant annet ved hjelp av en mel- «Mine emner» på Innsida. Det du trenger den. systemet denne uka (uke 36). dingstjeneste, samt at man kan blir integrert pålogging mellom Det eneste som fortsatt mang- redigere på felles dokumenter. Innsida og Coursekeeper. BIBSYS ler, er en modul i systemet for Det er også mulig å delta i dis- BIBSYS http://www.bibsys.no/ samarbeid i grupper. Dette håper kusjoner, kontakte veildere og er biblioteksystemet til univer-

Side 15 — Svart Cyan Magenta Gul 16 UNIVERSITETSAVISA NR. 10 – 14. JUNI 2001 «Hverken kongen eller julenissen tåler for mye av dagens rasjonelle lys, og ingen av dem kan diskuteres seriøst.» NTNU-professor Torbjørn Knutsen til baksida Stavanger Aftenblad 18. august

Hvem? Hvem?? Samskipnaden får friske på siden WER??? hybelpenger «Om bare» er tittelen på Vigdis KUF-departement har fordelt 246 millioner Nytale Hjorths nye kjærlighetsroman. Den kroner til de ulike studentsamskipnadene for har allerede avstedkommet ville bygging av studentboliger. Samskipnaden i Norsk natur og Statens kartverk mediespekulasjoner rundt hvem Trondheim kan med det tilby 82 nye plasser, farer sjelden med tull og fjas. hovedpersonene egentlig er, og i mens Studentsamskipnaden i Bergen snart Som regel får du det du ser. Stik- slutten av juli fikk de ansatte ved kan slipe opp 113 nye nøkler, og Oslo 289. ker du nesa utendørs en vinter- Germanistisk institutt en aldri så Fordelingen av hybler er gjort ut fra dagens dag med stiv kuling på høyfjel- liten bakoversveis. Da understreket dekningsgrad på de ulike stedene, situasjo- let, så vet du at det blir surt og forfatteren (bildet) nemlig i Dag- nen på hybelmarkedet, tallet på utenlands- kaldt. Hvis du skulle våge deg bladet at nei, den skildret aldeles studenter og tilflytta studenter. ned i Litlhelvete under Troll- ikke henne selv og hennes ekssam- hetta, så skjønner du instinktivt boer, litteraturviter Linneberg fra at det ikke er Edens hage som Bergen, derimot en kvinnelig radio- venter deg. Både navn og opple- dramatiker og en professor i tysk Internasjonalt om barn velser i naturen er ekte, i mot- ved universitetet i Trondheim! setning til så mye annet i vår Was? Wo?? Wie?? Wer??? ble det Forskere ved Noseb – Norsk senter for bar- postmoderne tilværelse. Det er hvisket i sommerstille kriker og kro- neforskning – publiserte i fjor til sammen sju ingen overivrig merkevarebyg- ker, mens tidligere gode kolleger artikler i internasjonale tidsskrifter med refe- ger som har fått tukle med norsk begynte å skule mistenksomt – FOTO: SCANPIX reeordning, framgår det av senterets årsmel- gråstein og regnskodde. Natu- eventuelt misunnelig – på hveran- ding. 22 foredrag eller framleggelser av papers ren trenger stort sett ingen dre og mumle tyske gloser lavt over eller postere ble avholdt på internasjonale kon- branding, selv om både «Troll- de dragvollske kaffekopper. Samler på hullemaskiner feranser. heimen» og «Jotunheimen» fak- Nå har Universitetsavisa imid- Senteret ble reorganisert i 1999. Det ble da tisk er turistnavn som ble kon- lertid vært i kontakt med forfatte- både en del av SVT-fakultetet, og av Allforsk. struert i 1880-årene. ren og kan berolige – eventuelt skuf- Vel nede fra fjellet er det mer fe – de gode germanister med at vanlig at virkeligheten pakkes dessverre, alt er ren fiksjon. Vigdis inn i bomull. Hjorth har aldri satt sine ben på «God, men ikke best» I Trondheim har vi i sommer Dragvoll, aldri studert i Trondheim hatt en gryende krangel om og aldri møtt en eneste ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO) er ganske godt. Det hvordan byen skal profilere seg. Germanistisk institutt, NTNU. kommer fram i en ny undersøkelse som Opini- Bor vi i teknologi-, IQ- eller kir- – Dette blir alltid et problem når on har gjort. På områder som faglig kvalitet, kehovedstaden? For de av oss man dikter opp personer med en nærhet til hjemstedet, muligheter til å få inter- som har problem med å pro- profesjon! Jeg har brukt et univer- essante jobber, og velferdstilbud vinner UiO grammere videoen, som lurer på sitetsmiljø fordi jeg kjenner slike sølvmedaljer. Uniforum, internavisen for uni- om MENSA er en klubb for miljøer. Men jeg valgte Trondheim versitetet i hovedstaden, skriver at: «Undersø- humørsyke kvinnfolk og dessu- nettopp fordi jeg ikke har vært der, kelsen konkluderer med at faglig kvalitet til- ten sjelden går i kirka, virker nettopp fordi det skulle være helt synelatende har begrenset betydning så lenge spørsmålet nokså fjernt. ufarlig, sier hun oppgitt til Baksida man framstår som «god», men ikke som «best». Akkurat nå er det høysesong på telefon. For best er, må Uniforum erkjenne – NTNU. for å vifte med påfuglfjær. Tenk Blomster til oss alle! bare på hvilket underliggende budskap som ligger i navnet «A/S Naturkraft». Selskapet skal SHS + NTNU= Sant da vitterlig brenne fossil gass og TEKST OG FOTO: ARNE ASPHJELL Opprydding NTNU og Senter for høyere studi- slippe ut CO2. Inspirasjonen var er (SHS) fortsetter samarbeidet i den samme da Trond Giske og fem nye år. Samarbeidet har til Sære samlemanier finnes det mange av. Første- i biologifagene hans rådgivere i KUF konse- formål å gi forskere ved NTNU amanuensis Johannes Sigurjonsson ved Insti- Tre biologiske hovedfagsstudier ved NTNU – kvent snakket og skrev om «kva- anledning til å delta i et interna- tutt for produktdesign har den ganske originale botanikk, marinbiologi og zoologi – med til litetsreformen» når de omtalte sjonalt miljø på høyt hold. SHS dille at han akkumulerer alt han kommer over sammen 15 studieretninger, skal legges ned, Stortingsmelding nr. 27. Andre holder fysisk til i Oslo og samler av hullemaskiner. Fra de store og tunge til de og erstattes av en enklere modell med ett hoved- som leste om ansatte institutt- sammen framtredende forskere minimale ett-hullsmaskiner som kan puttes i fagsstudium (kalt biologi) og åtte studieret- ledere, internasjonal grads- fra inn- og utland for å arbeide tett lomma. I Sigurjonssons tilfelle lar en slik sam- ninger. Ordningen ble godkjent av KUF-depar- struktur og større gjennomfø- sammen i ett år. For tiden er mate- lemani seg forklare med profesjonell interesse. tementet i august, og er allerede tatt inn i stu- ringspress på studentene, var matikkprofessor Magnus Land- Samlingen viser at redskapen for å stanse hull dieplanen.De hovedfagstudentene som allere- kanskje være fristet til å gi mel- stad NTNUs representant i for- i A4-ark kan utformes på mange ulike måter. de er i gang etter gammel modell, får selvsagt ding nr. 27 et annet kjælenavn. skergruppen. fullføre etter denne. Det finnes de som har fått vingetuppene svidd fordi de har slurvet med innpakningen og snakket for mye i klartekst. Bare spør Thorbjørn Jagland eller Ti år i år Innovasjonssirkus Dan Quayle. Førstnevnte prøvde Den 12. september 1991 kom Nyskaping, gründervirksomhet, å forklare at nasjonen ville bli det aller første nummeret av merkevarebygging og nærings- kastet ut i kaos og anarki om Universitetsavisa ut, ved det livstrender blir temaet for høs- ikke minst 36,9 prosent av oss som den gangen het Univer- tens UKEkonferanse, Circus stemte på ham i 1997. Den ame- sitetet i Trondheim. Vi feirer Innovation. Blant foredragshol- rikanske visepresidenten ga seg med andre ord et aldri så lite derne finner vi både gründere på sin side i kast med å lære en jubileum i disse dager. Mye kan og ledere som har styrt store oppløpen skoleunge å stave sies – og har vært sagt – om «Professorer danner skyggeregjering» omlegginger. Konferansen har «potato» på riktig amerikansk – avisa gjennom disse ti årene. fått sitt navn fordi studentene med e. Kriger har rast, og regimer har som arrangerer den, synes det De burde ha gjort hjemme- skiftet. Men her er vi nå fort- Det var professorene ved NTH Professorforum lever i bes- er litt av et innovasjonssirkus leksa si og lært av mesteren selv satt. Til både glede og ergrelse, som her samlet seg i et såkalt te velgående den dag i dag (gra- som foregår i Trondheim for tida. at slik klar tale straffer seg. Den håper vi. Professorforum for å ivareta tulerer med tiårsdagen den 16. Innovasjon er prestasjon, og åndelige veileder for alle aktive I anledning jubileet vil vi egne og høgskolens interesser. september!), om enn med noe utførerene er artister i nærings- utøvere av tåkeprat er romanen en stund framover bringe glimt Initiativet sprang ut av «en laber aktivitet. Og selvsagt får livet, som må tenke nytt for å «1984». Nytale kalte George fra vår nære fortid, og minne generell frustrasjon over redu- alle NTNUs professorer være gjøre suksess i framtida. Og kon- Orwell det, og i boka lyder Sann- om hva som rørte seg blant sert innflytelse i NTHs styre og med, ikke bare teknologene. feransieren? Det er selvsagt sir- hetsdepartementets tre slagord ansatte og studenter for nøy- stell,» skrev Universitetsavisa kusdirektør Jan Ketil Smørdal, slik: Krig er fred. Frihet er trell- aktig ti år siden. i sitt første nummer. vestlandsgutten som grunnla dom. Uvitenhet er styrke. Circus Agora. Mitt forslag er at Trondheim bør markedsføres som «Kvali- tetshovedstaden». Utgis av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Distribueres i 13 000 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret. REDAKTØR: Jan Erik Kaarø REDAKSJON: Medieseksjonen, POSTADRESSE: Universitetsavisa, TELEFON: 73 59 55 40 REDAKSJONSSEKRETÆR: Lisa Olstad Informasjonsenheten Info.enheten NTNU, 7491 Trondheim TELEFAKS: 73 59 54 37 ANSVARLIG REDAKTØR: LAYOUT: Hege Pedersen, NTNU-trykk BESØKSADRESSE: Info.huset på E-POST: [email protected] Info.direktør Anne Katharine Dahl TRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)

Side 16 — Svart Cyan Magenta Gul