Ingvild Og Linda Slåss Om Tingplass 61 Enda Verre Å Finne P-Plass

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ingvild Og Linda Slåss Om Tingplass 61 Enda Verre Å Finne P-Plass Alfabetisk Germanerotisk Politisk Bjørg og Jostein hadde Hvem er denne tyskprofesso- I dag kjem den fjerde boka om begge etternavn som ren på Dragvoll som forfatte- Harry Potter ut på norsk. No begynte på S. Det fikk ren Vigdis Hjorth (bildet) til- byrjar unge Harry å bli fagleg fatale følger. legger et så saftig kjærlig- interessant for samfunns- Side 11 hetsliv? Baksida vitarane. Side 10 NTNUs internavis nr. 11 6.09.2001 A-BLAD Løyndomen Les om korleis velja- rane kan gjere alle politiske meinings- Ingvild og Linda målingar ubrukbare. Side 2 slåss om tingplass Ingvild V. Malvik Linda C. Hofstad Åremål Rektor Spjøtvoll synes det er dårlig personal- Meningsmålingene tyder på at man- Hofstad fra Høyre? Begge lover å politikk å ha en universitetsdirektør på dagens valg vil sende en NTNU-er tale NTNUs sak hvis de får setet. åremål. Fagforening- inn på Stortinget. Men blir det for- Nesten 20 andre NTNU-ere står ene er ikke enige. Side 6 sker Ingvild Vaggen Malvik fra SV også på partienes stortingslister, eller student Linda Cathrine uten håp om å bli valgt inn. Side 3 Hallo der ute? Når Morten går til lunsj, begynner pc-ene hans å lytte etter liv i 61 verdensrommet. ...og onsdag starter Side 7 Ta den ring… valgkampen på NTNU Side 4-5 Enda verre å finne p-plass Det er altfor få av dem, og snart blir de enda færre. Nå skal det også kreves beta- ling for å bruke mange av Det var onkel Sveins eminente flaskeåpner- de få gjenværende. I løpet teknikk som gjorde av de siste ti årene er det Nicolai oppmerksom på at det gikk an å blitt 200 færre parkerings- studere seg til en plasser på Gløshaugen, siv.ing.-ring. Side 8 og 9 mens det er opprettet 1 000 nye arbeidsplasser. Men Opprørere NTNU har ingen planer om «Professoropprøret» å bygge parkeringshus. fortsetter – i hvert fall Side 6 på Universitetsavisas debattsider. Side 13 og 14 FOTO: ARNE ASPHJELL Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected] Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul 2 UNIVERSITETSAVISA NR. 11 – 6. SEPTEMBER 2001 «The great thing about America is everybody should vote.» på dagsordenen George W. Bush i tale i Austin, Texas den 8. desember 2000 ledelsen har ordet Dersom demokrati er viktigast Rektor Emil Spjøtvoll Velkommen, nye og gamle studenter! Jeg gjentar den velkomsthilsen som spesielt dere nye studenter forhå- pentligvis har fått flere ganger. Det kan aldri bli for mye, for vi er stolte og glade over at dere har valgt NTNU som studiested. De fleste av dere vil tilbringe mange år hos oss. Det blir en spennende tid, både for dere og for oss. Jeg skriver ikke dette som en vanlig ILLUSTRASJON: floskel om verdifull studie- og ung- ELIN HORN domstid, men fordi det skjer mye hos oss og innenfor høyere utdanning for tiden. Og det må utvikles i et felles- skap mellom ansatte og studenter. Jørn Hokland trur meinings- klare standpunkt i alle viktige saker – gjennom heile perioden dei er valt for. Det målingar trugar demokratiet. utan moglegheit til å endra synspunkt for- er demokrati. Det er dette alle meinings- La meg først nevne en del av våre di ein ser at «opinionen», gjennom gallup- målingane bryt ned, hevdar Hokland. egne aktiviteter. Etter at medisiner- Derfor fortel han oss løyn- undersøkingar, ser ut til å meine noko Statistikaren sin løyndom er denne: studiet innførte problembasert læring domen om korleis vi kan øyde- anna. Lag ei vekekalender. Vel ut eit parti for (PBL) som metode i 1993, har også en Om ikkje veljarane tener på dette, kven kvar dag – Høgre på mandag, Venstre tys- rekke andre studier prøvd varianter leggja for gallupfolka. er det då som har glede av hyppige mei- dag, Arbeidarpartiet onsdag, osb. Når mei- av dette for deler av studiet. Studen- ningsmålingar? ningsmålaren ringer deg for å spørja kva tenes egen gruppe Altund (forkortelse – Journalistane tener på det. Til ein parti du vil stemma på, sjekkar du kva for alternative undervisningsformer) No er det berre dager att til stortingsva- viss grad politikarane. Om ikkje media dag det er, og svarer ut frå den. har vært pådriver for nye undervis- let – og vi er oppe i to meiningsmålingar dreiv med dette, gjorde nok dei det. Men – Poenget med denne metoden er at ningsformer. I fjor vedtok NTNU en om dagen. Minst. Partia går opp, og dei politikarane ville sjølvsagt sila og mani- det er umogleg for valforskaren å ta høg- ny undervisningsstrategi, og for å føl- går ned; snart er dei inne, snart ute – alt pulert offentleggjeringa av resultata, på de for slik åtferd i sine modellar. Dermed ge opp denne er det i år bevilget 1,83 medan partileiarane er nedtrykte, glade, ein måte som tente dei sjølve, slår Hokland bryt den statistiske logikken hans saman, millioner kroner til ulike prosjekter. skeptiske, triumferande, dei tek med- fast. og resultata går i hytt og pine, konstate- Fagmiljøene har også tatt en rekke ini- gangen med eit smil eller dei tek mot- Men han er ikkje i tvil om kven som rer Hokland. Han gjorde greie for reson- tiativ for å utnytte informasjonstek- gangen med eit smil. har aller mest glede av målingane: nementet sitt i ei kronikk i Dagbladet den nologiske hjelpemidler i undervis- Alle krumspring vert akkompagnert – Det må vera statsvitarane – alle val- 20. august. ningen. Et laboratorium for IKT og av kloke mediekommentarar. Deira motto: forskarane som tek hovudfag og doktor- Men kan ein ikkje berre avstå frå å sva- læring er nettopp etablert. Alt kan forklarast. gradar med det som mål å forska på, og gje ra? Førsteamanuensis Jørn Hokland ved lure kommentarar til, meiningsmålingar – Det hjelp ikkje. Statistikaren har I inneværende akademiske år vil Institutt for datateknologi og informa- av alle slag. modellar for kor mange som avstår, som de første kandidater bli uteksaminert sjonsvitskap meiner alle gallupane øyde- svarer veit ikkje, som svarer taktisk. Det- fra det nye 5-årige sivilingeniørstudi- legg for demokratiet. Derfor vil han nytta Den Store Løyndomen. Du talar om te kan han korrigera for. Men om du inn- et. Her er blant annet lagt større vekt sin faglege innsikt – han har doktorgrad demokrati, men det høyrest mest ut som fører ein heilt ny logikk – som til dømes på prosjektarbeid og kommunika- i statistikk – til å øydeleggja for gallupane. om du vil bryta ned demokratiet, gjennom vekedagane – så bryt alle modellane hans sjonsevne. Forrige semester ble det å øydeleggja veljarane sin moglegheit til saman. Dersom tilstrekkeleg mange sva- gjennomført et stort felles prosjekt, Snur kappa med vinden. heile tida å ha oversikt over kva vi mei- rer slik, kunne valdagen bli eit møte «Eksperter i team», hvor studenter fra – Meiningsmålingar i hytt og pine gir oss ner, over kven som ligg best an, over kor mellom rakrygga politikarar: Der utfallet forskjellige fakulteter kommer sam- politikarar som ikkje evnar å ta eigne populære standpunkta til dei ulike kan- var ope. men og bruker sine komplementære standpunkt og stå fast på dei. Du såg det didatane er? kunnskaper for å belyse kompliserte i vår: Ein Stoltenberg som seier til folket – Men det eg ønskjer, er å ha leiarar TORE OKSHOLEN temaer. Eksempelvis var en av oppga- at «nei, vi kan ikkje senka skattenivået, som kan og vil styra – som har ei meining, [email protected] vene å studere problemstillinger rundt fordi fellesskapet treng pengane.» Heilt står for den, og som handlar etter den forurensningen knyttet til avising av uavhengig av om du er einig med man- fly på Gardermoen. nen, står det respekt av ein som står for noko. Men det varte ikkje lenge – etter å Valforskar: I oppfølgingen av Stortingsmelding ha blitt ført med ned elva av spørjeun- 27 «Gjør din plikt – Krev din rett» må dersøkingar, endrar statsministeren mei- det tas et løft for de allmennvitenska- ning ut på seinsommaren. No er han vor- pelige studier. De nye Bachelor- og ten temmeleg utydeleg på dette med – Alternativet er verre Masterstudiene på henholdsvis 3 og 5 skatt, meiner Hokland. år innebærer en nedkorting av studie- – Eller du kan ta ein Pettersen i Høgre: Ola Listhaug meiner at mang- glade for så mange målingar som mogleg. tiden. For å få dette til, kreves på den Han som vil endra på sjukelønsordninga. faldet som ligg i mange ulike Det finst dårlege målingar óg, minner han ene side en mer intensiv undervisning Men når Folket – misvisande representert om. med bedre oppfølging, og på den annen ved dei meiningsmålarane ringer til – ryn- gallupundersøkingar, samla Men når Høgre etter å ha fått juling i side at studentene jobber mer bevisst kar på nasen, så prøver Høgreleiaren å gir meir demokrati. måling etter måling og så snur i spørsmå- med sine studier. Selve tittelen på stor- lura seg unna eit kvart fornuftig svar. I let om innføring av karensdagar: Er dette tingsmeldingen er ikke den mest inspi- staden for å seie høgt og tydeleg: Ja, det- eit døme på at demokratiet fungerer – eller rerende. Formuleringen virker som to te vil kosta, det var faktisk det som var – Alternativet er styrt informasjon frå ein det motsette? moralistiske pekefingre, hvor ansatte meininga. politisk elite, hevdar professoren ved Insti- – Generelt vil eg seie at det ikkje er og studenter skal passe på hverandre tutt for sosiologi og statsvitskap klokt av partia å snu av slike årsaker. Der- med plikter og rettigheter i fokus. Vi Manglar ryggrad. Hokland meiner – I nokre land, til dømes Frankrike, som dei gjer det ofte nok, viser det seg at kan ende i et formalistisk, juridisk det er meiningsmålingane som har skul- praktiserer ein forbod mot meiningsmå- slik åtferd skadar partia, seier Listhaug.
Recommended publications
  • 45612267.Pdf (588.9Kb)
    Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren - en studie av de folkevalgtes forståelse for markedskreftene Masteroppgave i historie Kristian Osland Universitetet i Bergen Mai 2008 ii Forord: Jeg vil gjerne takke min veileder, professor Tore Grønlie, for all hjelp og veiledning frem mot innleveringen av denne oppgaven. Tilbakemeldingene har alltid vært like fokuserte og konstruktive. Jeg vil også takke medstudentene mine, både på seminaret ”Politikk og samfunn” og på lesesalen, for å ha bidratt til en veldig bra sosial ramme rundt masterstudiet. Til slutt vil jeg også få takke min farfar, Erling Osland, for korrekturlesing. Bergen, mai 2008 Kristian Osland iii iv KAPITEL 1, INNLEDNING 1 DE LEDENDE HISTORIKERNE PÅ FELTET 3 PROSESSEN FREM MOT MARKEDSREFORMEN 4 FORSKNINGEN OG DE FOLKEVALGTE 7 ÅPNING I FORSKNINGSFELTET 9 PRESISERING OG OPERASJONALISERING 10 KILDER OG KILDEKRITIKK 12 KAPITEL 2, ENERGILOVEN 15 KUNNSKAPSGRUNNLAGET OG DE FOLKEVALGTE 17 OPERASJONALISERING OG PROBLEMSTILLING 19 FLERTALLET OG MARKEDSKREFTENE 20 EKSPORT 22 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 24 ENERGIØKONOMISERING 26 MINDRETALLSGRUPPERINGEN OG MARKEDSKREFTENE 28 SYSTEMFORSTÅELSE 29 EKSPORT 31 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 32 ENERGIØKONOMISERING 33 MARKEDSKREFTENE, VENN ELLER FIENDE? 35 KAPITEL 3, OMORGANISERINGEN AV STATKRAFT 37 MARKEDET BLIR TIL 38 HØNA ELLER EGGET? STATKRAFT ELLER ENERGILOVEN? 40 STATUS FOR UTVIKLINGEN 41 PARTIENE OG STATLIG STYRING 43 STATKRAFT SOM STATSFORETAK 43 EN FRIERE STILLING FOR STATKRAFT 46 STATKRAFT SOM FORVALTNINGSBEDRIFT 49 DE FOLKEVALGTE OG STATNETT
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 239 S 2001–2002 2002 3545 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 239 2002 21. juni – Dagsorden. Framsetting av forslag 3545 Møte fredag den 21. juni kl. 10.25 Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et privat forslag. President: J ø rgen Kosmo Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Per D a g s o r d e n (nr. 104): Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv fremme for- 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- slag om omlegging og utbygging av kommunal og of- budsjett 2002 fentlig informasjon gjennom bruk av eksisterende TV- (Budsjett-innst. S. II (2001-2002), jf. St.meld. nr. 2 nett – tekst-tv – frem til publikum i forbindelse med (2001-2002)) kommunal og regional utbygging av bredbånd. 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil folketrygden for 2002 framsette et privat forslag. (Innst. S. nr. 255 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002)) Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Nis- 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- tad, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik forslag om å gi frikort for betaling av bompengeavgift til om skattelettelse ved tegning av privat behandlings- lokalbefolkningen som bor ved E39 mellom Øysand og forsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsut- Thamshamn, og som i fremtiden ikke vil kunne benytte betalinger seg av nybygd E39. (Innst. S. nr. 271 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001-2002)) Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil 4. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen framsette to private forslag.
    [Show full text]
  • 143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar
    2006 9. mars – Endringer i barnelova mv. 143 Møte torsdag den 9. mars kl. 10.53 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: O l a v G u n n a r B a l l o til 3 minutter. – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 16) Første taler er Bjørg Tørresdal, på vegne av sakens ord- 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om fører, May-Helen Molvær Grimstad, som er medlem av endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styr- Lagtinget. king av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbake- Bjørg Tørresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er betaling av barnebidrag mv.) et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005- liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn å ha god kon- 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005)) takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever- endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan- (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, svar å sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas på en fødsel og adopsjon) god måte, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i (Innst. O. nr. 34 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005- barneloven som foreslås, har bl.a. til hensikt å styrke bar- 2006) og Ot.prp.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren
    2004 11. feb. – Muntlig spørretime 1811 Møte onsdag den 11. februar kl. 10 De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – President: E i r i n F a l d e t Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Øyvind Vaksdal. Dagsorden (nr. 49): 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og – muntlig spørretime energiministeren. – ordinær spørretime (nr. 9) Regjeringen har flere ganger uttalt at den ønsker økt 2. Referat bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil Sosialistisk Venstreparti om å utsette denne utviklingen. framsette et privat forslag. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel på handlekraft i energispørsmål. John I. Alvheim (FrP): På vegne av representanten I høst fikk vi høre at Regjeringen skulle komme til Harald T. Nesvik og meg selv fremmer jeg forslag om å Stortinget med en oppfølging av denne gassmeldingen tillegge Helsedirektoratet godkjennelsesmyndighet for før påske. Men denne er nå utsatt til juni, noe som med- bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykeplei- fører at et vedtak i Stortinget først kan gjøres neste vin- en, slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sik- ter. Igjen får vi oppleve beslutningsvegring og handlings- res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig lammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er av bosted. blitt et mønster. Vil statsråden gjøre rede for hvorfor det er så viktig Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg vil for Regjeringen å hindre det norske folk og norsk næ- framsette et privat forslag.
    [Show full text]
  • 2003 1022 Møte Tirsdag Den 9. Desember Kl. 10 President
    1022 9. des. – Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings- og handelsdep., 2003 rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. Møte tirsdag den 9. desember kl. 10 Presidenten: Pål Kårbø, Knut Werner Hansen og Jø- rund Leknes er til stede og vil ta sete. President: Jø rgen Kosmo Dagsorden (nr. 30): Sak nr. 1 1. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 Næ- Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde rings- og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiske- 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Land- ridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdeparte- bruksdepartementet mentet (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 1 (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10 (2003-2004)) (2003-2004)) 2. Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy- Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre- vingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings- og sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 handelsdepartementet minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: (Innst. S. nr. 71 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 18 (2003- Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, 2004)) Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut- 3. Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be- ter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senterparti- vilgninger på statsbudsjettet for 2003 under Land- et, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. bruksdepartementet Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning (Innst.
    [Show full text]
  • Elektrisk Firmabil
    Sannsynligvis !SSESSIOBYGGER.ORDENSFREMSTE(2 HUS Norges beste CRM-system 6ISKERNYEKONSULENTERTILOPPDRAGINNEN ARBEIDSPSYKOLOGIOGREKRUTTERING 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg ,ESMERPÍWWWASSESSIOCOM A-AVIS 16. JUNI 2006 NR. 23 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FLERE LEDERE BER OM UNNSKYLDNING Gode unnskyldninger har som regel positiv effekt, fastslår Barbara Kellerman. SIDE 10–12 FOTO: Tema: Firmabiler Ikke luksusbiler SIDE 24 Bilstyling for bosser SIDE 28 Bil som image Elektrisk fi rmabil: SIDE 30 Firmabil- forviklinger for folkevalgte Billigere og miljøvennlig SIDE 34 Bedriftsledere som vil spare penger og være miljøbevisst, bør velge elektrisk fi rmabil. – Til småkjøring i bystrøk er det ingen ting som slår elbilen. Den er pålitelig, og fremfor Miljøvennlig alt økonomisk, sier fi nansdirektør Christian Berg i Hafslund. Han disponerer en fl åte på syv norskproduserte elektriske biler til småtrafi kk i og omkring Oslo. Driftsøkonomi, LEDERVERKTØY: bilklima med C02 kombinert med gratis bompassering og parkering, gjør valget enkelt, sier han. LED DEG SIDE 44 SELVSIDE 24 Side 36 Sørco Sørco bidrar med sin ekspertise på mange installasjoner innenfor norsk sokkel. AGRESSO-løsningen er en nødvendig plattform for styringen av våre prosjekter. ’’Kari Sisilie Meltveit, Regnskapsleder Sørco Sørco er et av Norges største uavhengige ingeniørselskap. Bedriftens tjenester er primært rettet mot olje- og gassindustrien. You need an advantage You need AGRESSO www.agresso.no - ERP-LØSNINGEN FOR HANDLEKRAFTIGE VIRKSOMHETER 2 NR. 23
    [Show full text]
  • Strukturert 002.Fm
    S. nr. 2 (2005-2006) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammensetnin- Sverre Myrli. A gen av Stortingets faste komiteer André N. Skjelstad. V Dagfinn Sundsbø. Sp Kenneth Svendsen. FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen: Torbjørn Andersen. FrP Børge Brende. H Valgkomiteen skal herved innberette at antallet Line Henriette Holten Hjemdal. KrF medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Ivar Kristiansen. H Asmund Kristoffersen. A arbeids- og sosialkomiteen 12 medlemmer Gunnar Kvassheim. V energi- og miljøkomiteen 15 medlemmer Tord Lien. FrP familie- og kulturkomiteen 11 medlemmer Marianne Marthinsen. A finanskomiteen 18 medlemmer Ola Borten Moe. Sp forsvarskomiteen 8 medlemmer Eva M. Nielsen. A helse- og omsorgskomiteen 14 medlemmer Tore Nordtun. A justiskomiteen 10 medlemmer Torny Pedersen. A kirke-, utdannings- og forsknings- 15 medlemmer Ketil Solvik-Olsen. FrP komiteen Heidi Sørensen. SV kommunal- og forvaltningskomiteen 14 medlemmer Terje Aasland. A kontroll- og konstitusjonskomiteen 9 medlemmer næringskomiteen 14 medlemmer Familie- og kulturkomiteen: transport- og kommunikasjons- 15 medlemmer Gunn Karin Gjul. A komiteen Trine Skei Grande. V May-Helen Molvær Grimstad. KrF utenrikskomiteen 14 medlemmer May Hansen. SV Britt Hildeng. A Valgkomiteen meddeler at følgende er valgt til Espen Johnsen. A medlemmer av Stortingets faste komiteer: Ulf Erik Knudsen. FrP Tove Karoline Knutsen. A Arbeids- og sosialkomiteen: Erling Sande. Sp Karin Andersen. SV Olemic Thommessen. H Lise Christoffersen. A Karin S. Woldseth. FrP Åse Gunhild Woie Duesund. KrF Martin Engeset. H Finanskomiteen: Robert Eriksson. FrP Marianne Aasen Agdestein. A Eva Kristin Hansen. A Magnar Lund Bergo. SV Per Rune Henriksen. A Svein Flåtten. H Kari Kjønaas Kjos. FrP Peter Skovholt Gitmark.
    [Show full text]
  • Ambisjoner Og Muligheter
    Ambisjoner og muligheter Effekten av ungdomspolitisk bakgrunn p˚anorske stortingspolitikeres karrierevalg Aleksander Eilertsen Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo V˚ar2014 II Ambisjoner og muligheter Aleksander Eilertsen 23. mai 2014 II ©Aleksander Eilertsen 2014 Ambisjoner og muligheter Aleksander Eilertsen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Oslokopisten, Oslo Sammendrag Tidligere ungdomspolitikere er ikke som andre politikere. De har b˚adehøyere politiske ambisjoner og bedre karrieremuligheter. Det er et funn som kanskje ikke kommer overraskende p˚amange. Denne masteroppgaven dokumenterer det likevel for første gang kvantitativt. Stortingsrepresentanter med bakgrunn fra et ungdomsparti søker oftere gjenvalg, har lengre karrierer p˚aStortinget og større sjanser for ˚abli utnevnt til regjering. Det har klare implikasjoner for v˚arforst˚aelseav det politiske systemet og rekruttering av stortingskandidater og regjeringsmedlemmer. Norske politikeres ungdomspolitiske bakgrunn representerer et hittil uutforsket ledd i deres profesjonalisering. Denne studien er derfor først og fremst et bidrag til den norske litteraturen p˚aStortingets sosiale og politiske sammensetning. Jeg baserer meg likevel p˚aSchlesingers (1966; 1994) ambisjonsteori for ˚a modellere stortingspolitikernes ambisjoner og muligheter. Oppgaven tar for seg samtlige av de atten stortingsperiodene fra 1945 til 2013. Det dokumenteres at effektene av nasjonal og lokal ungdomspolitisk bakgrunn har endret seg over tid. Fra 1980-tallet og utover har effekten for tidligere nasjonale ungdomspolitikere p˚a deres karrierelengde og eventuelle regjeringsmedlemskap styrket seg betraktelig. Effekten for personer som kun har lokal ungdomspolitisk bakgrunn har derimot blitt klart svekket p˚aalle tre omr˚ader. Denne utviklingen knyttes til Manins (1997) tese om overgangen fra et partidemokrati til et tilskuerdemokrati. I takt med fremveksten av massemedia har behovet for politikere med talegaver og evnen til ˚ah˚andteremedia blitt stadig viktigere.
    [Show full text]
  • 2002 3234 Møte Tirsdag Den 18. Juni Kl. 13.05. President
    18. juni – 1) Norsk klimapolitikk mv. 2) Forsl. fra repr. Klungland, Brustad og Akselsen om økt energigjenv. i ind. 3234 3) Forsl. fra repr. Sørensen, Ryan og Langeland om bruk av biodrivstoff mv. 4) Forsl. fra repr. Sørensen, Langeland 2002 og Ryan om fornyb. energikilder 5) Forsl. fra repr. Vaggen Malvik, Bjørklund og Jacobsen om energiforbr. i komm. Møte tirsdag den 18. juni kl. 13.05. 2. meldeplikta for arbeidsgivarane ved aksjekjøp som overstig henholdsvis 1/3, 1/2 og 2/3 av aksjane i eit President: J ø rgen Kosmo selskap følgjer dei same framdriftsreglane som ved masseoppseiingar, nærmare beskrive under ar- Dagsorden (nr. 101): beidsmiljølovas § 56 A 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Norsk 3. det blir høve til å iverksetje sanksjonar dersom plikte- klimapolitikk og om Tilleggsmelding til Norsk kli- ne beskrive i 1 og 2 ikkje blir fulgt ved at a) endringar mapolitikk av verksemda ikkje kan skje før dei tilsette er infor- (Innst. S. nr. 240 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 54 mert, og b) eventuelle negative konsekvensar for dei (2000-2001) og St.meld. nr. 15 (2001-2002)) tilsette ikkje kan iverksetjast før 1 og 2 er oppfylt.» 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag 9. Innstilling fra næringskomiteen om et mindre og bed- fra stortingsrepresentantene Rolf Terje Klungland, re statlig eierskap Sylvia Brustad og Olav Akselsen om økt energigjen- (Innst. S. nr. 264 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 22 vinning i industrien (2001-2002)) (Innst. S. nr. 241 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:27 10. Referat (2001-2002)) 3.
    [Show full text]
  • 2003 2388 Møte Torsdag Den 27. Mars Kl. 10 President: Kari Lise Holmberg D a G S O R D E N (Nr. 66): 1. Innstilling Fra Energi
    2388 27. mars – 1) Innenlands bruk av naturgass 2) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om snarlig bygging 2003 av gasskraftverk 3) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg og Sandberg om å bygge hovedrørledninger for naturgass Møte torsdag den 27. mars kl. 10 framsette forslag om opprettelse av et fond for nyetable- ringer og innovasjon basert på miljøteknologi. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Dagsorden (nr. 66): mentsmessig måte. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innen- Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presiden- lands bruk av naturgass mv. ten foreslå at sakene nr. 1, 2 og 3 behandles under ett – (Innst. S. nr. 167 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 9 og anser det for vedtatt. (2002-2003)) 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag Sak nr. 1 fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om tiltak for å sikre Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innen- snarlig bygging av gasskraftverk i Norge lands bruk av naturgass mv. (Innst. S. nr. 167 (2002- (Innst. S. nr. 166 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:70 2003), jf. St.meld. nr. 9 (2002-2003)) (2002-2003)) 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag Sak nr. 2 fra stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øy- vind Korsberg og Per Sandberg om statlig myndig- Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag hetsansvar for å bygge hovedrørledninger for natur- fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaks- gass til bruk i Norge dal og Øyvind Korsberg om tiltak for å sikre snarlig byg- (Innst.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Meningene Fra Parlamentariske Ledere I De to Andre Regje- – Muntlig Spørretime Ringspartiene Er Meget Sterke
    2001 21. nov. – Muntlig spørretime 333 Møte onsdag den 21. november kl. 10 de dører, og straffen kan gå så langt som til dødsstraff. Jeg vil gjerne vite hva som er Regjeringens syn på at President: K a r i L i s e H o l m b e r g USA nå gjør dette. Jeg legger merke til at utenriksministeren i Dagsavisen Dagsorden (nr. 17): i dag ikke engang er innstilt på å kommentere saken, mens 1. Spørretime meningene fra parlamentariske ledere i de to andre regje- – muntlig spørretime ringspartiene er meget sterke. Hva er Regjeringens syn? – ordinær spørretime (nr. 3) 2. Referat Utenriksminister Jan Petersen: Kristin Halvorsen refererte til dagens oppslag i Dagsavisen. Jeg må begyn- ne med å si at det ikke er noe velegnet utgangspunkt for å Sak nr. 1 mene noe særlig om saken. Dagsavisen har greid å la Spørretime meg ha to standpunkter samtidig: På den ene siden refe- – muntlig spørretime rerer de et klart substansstandpunkt, hvoretter de sier at – ordinær spørretime jeg ikke vil uttale meg. De to tingene går selvfølgelig ikke i hop. Jeg må derfor si at det oppslaget rett og slett ikke er bra. Jeg har ikke nektet å uttale meg om saken, Muntlig spørretime men på det tidspunktet da spørsmålet kom, ble det refe- Presidenten: Før vi går i gang, vil presidenten for or- rert til at jeg altså ikke hadde kommet med noen offentlig dens skyld klarlegge et forhold som det oppstod misfor- uttalelse om saken. ståelser om i den muntlige spørretimen forrige onsdag. Når det gjelder selve substansen i det hele, så vil jeg Det gjaldt et hovedspørsmål som ikke hørte innunder det først legge til grunn at det det her dreier seg om, er jo an- faglige området til den statsråden som fikk det, og heller slaget mot USA på amerikansk territorium.
    [Show full text]
  • Henrik Karlstrøm
    Henrik Karlstrøm Doctoral thesis Submitted for the partial fulfilment of the requirements for the degree of Philosophiae Doctor Department of Interdisciplinary Studies of Culture Faculty of Humanities Norwegian University of Science and Technology 2011 2 Preface Caesar defeated the Gauls Did he not even have a cook with him? -Bertolt Brecht Trying to write the preface to this volume and failing repeatedly, I got to thinking about what really goes into a Ph.D. thesis. On the surface, it is an easy question to answer – with a clear project description the brave candidate ventures forth, collecting data and writing up the results for publication in prestigious journals, suffering occasional setbacks but persevering nonetheless until finally with only a slight delay the final product is delivered in the form of a thin volume of text, to be discussed in a dissertation process and then conscientiously shelved in the university library, never to be read again. The newly appointed doctor philosophiae can now move on to an illustrious career, having passed one of the obligatory hurdles of academic life. It’s an age-old story. However, that story is a gross simplification. The last paragraph hides more than it reveals. Can a three-year (and then some), multi-actor, multi-site process be summed up in eight lines? Hardly. We need to ask what is left out of the account: where is the cook here? Or, to put the question in more pertinent terms, what really goes into the production of a Ph.D. thesis? I can start by taking seriously the admonishing of some central theorists discussed later on to never forget the material basis of reality.
    [Show full text]