1. Spørretime Meningene Fra Parlamentariske Ledere I De to Andre Regje- – Muntlig Spørretime Ringspartiene Er Meget Sterke
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2001 21. nov. – Muntlig spørretime 333 Møte onsdag den 21. november kl. 10 de dører, og straffen kan gå så langt som til dødsstraff. Jeg vil gjerne vite hva som er Regjeringens syn på at President: K a r i L i s e H o l m b e r g USA nå gjør dette. Jeg legger merke til at utenriksministeren i Dagsavisen Dagsorden (nr. 17): i dag ikke engang er innstilt på å kommentere saken, mens 1. Spørretime meningene fra parlamentariske ledere i de to andre regje- – muntlig spørretime ringspartiene er meget sterke. Hva er Regjeringens syn? – ordinær spørretime (nr. 3) 2. Referat Utenriksminister Jan Petersen: Kristin Halvorsen refererte til dagens oppslag i Dagsavisen. Jeg må begyn- ne med å si at det ikke er noe velegnet utgangspunkt for å Sak nr. 1 mene noe særlig om saken. Dagsavisen har greid å la Spørretime meg ha to standpunkter samtidig: På den ene siden refe- – muntlig spørretime rerer de et klart substansstandpunkt, hvoretter de sier at – ordinær spørretime jeg ikke vil uttale meg. De to tingene går selvfølgelig ikke i hop. Jeg må derfor si at det oppslaget rett og slett ikke er bra. Jeg har ikke nektet å uttale meg om saken, Muntlig spørretime men på det tidspunktet da spørsmålet kom, ble det refe- Presidenten: Før vi går i gang, vil presidenten for or- rert til at jeg altså ikke hadde kommet med noen offentlig dens skyld klarlegge et forhold som det oppstod misfor- uttalelse om saken. ståelser om i den muntlige spørretimen forrige onsdag. Når det gjelder selve substansen i det hele, så vil jeg Det gjaldt et hovedspørsmål som ikke hørte innunder det først legge til grunn at det det her dreier seg om, er jo an- faglige området til den statsråden som fikk det, og heller slaget mot USA på amerikansk territorium. I utgangs- ikke under de andre statsrådene som var til stede. punktet er det derfor slik at det er amerikansk lovgivning Presidenten har sett at det i pressen i ettertid har vært som gjelder her, og at det er et amerikansk anliggende. hevdet at dette spørsmålet skulle vært avvist av presiden- Men jeg noterer meg at det har blitt stor debatt om den ten. Det har presidenten ikke anledning til og viser i den lovgivningen som nå er under introduksjon i USA, og at forbindelse til rundskriv fra Stortingets presidentskap av det vil bli en høring i Kongressen når det gjelder mennes- 17. oktober 1996, der det står følgende: kerettigheter, slik det meddeles i dagens nummer av «Dersom et spørsmål gjelder noe som saklig sett Aftenposten. hører under et regjeringsmedlem som ikke er til stede, For min del må jeg være veldig tydelig på at vi legger må representantene regne med at spørsmålet ikke vil til grunn at USA overholder sine internasjonale forplik- bli besvart i den muntlige spørretimen. De møtende re- telser og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg synes gjeringsmedlemmer tar selv stilling til om og i hvilken det er riktig fra min side å understreke at de forholdene utstrekning de vil svare på noe som hører under en kol- må overholdes i enhver slik lovgivning. lega som ikke er til stede.» Jeg vil også legge til grunn at Norge ikke utleverer Presidenten vil likevel understreke at representantene personer som risikerer å få dødsstraff i et annet land. bør unngå å stille spørsmål på områder som hører under Jeg har for øvrig lyst til å legge til at jeg tror det er regjeringsmedlemmer som ikke er til stede i den muntli- vanskelig å jevnføre dette spørsmålet med f.eks. tribuna- ge spørretimen. let knyttet til Jugoslavia. Det er jo ikke slik at Den inter- Da går vi i gang med dagens muntlige spørretime. nasjonale domstolen er ment å være en erstatning for na- Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsminis- sjonale domstoler hvor de er dekkende. terens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime: Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsråden for – utenriksminister Jan Petersen svaret, men jeg vet ikke om vi er noe nærmere en klarhet – statsråd Einar Steensnæs i hva som egentlig er Regjeringens syn på dette. – statsråd Kristin Krohn Devold Er det slik at utenriksministeren mener at den lovgiv- De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi ningen som er vedtatt i USA, bryter elementære menneske- er klare til å starte den muntlige spørretimen. rettigheter? Det er det ene spørsmålet. Og det andre er: De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- Er det klokt at man skal bekjempe terrorisme med denne te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – type rettsinstitusjoner? Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- Lilletun sier det egentlig ganske godt når han sier at han tanten Kristin Halvorsen. tror ikke minst den muslimske verden vil ta det ganske ille opp om USA på egen kjøl skal dømme i en internasjonal Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs- konflikt. Hva er utenriksministerens syn på dette? mål til utenriksministeren. USA har vedtatt at eventuelle terrorister skal dømmes Utenriksminister Jan Petersen: Det var jo det siste for en militærdomstol, som ikke ivaretar elementære si- spørsmålet jeg adresserte i de siste sekundene av mitt vile rettigheter, f.eks. at rettssaken kan holdes for lukke- forrige svar. 334 21. nov. – Muntlig spørretime 2001 La meg ta en parallell: Hvis vi får et terroristanslag Presidenten: Bjørn Jacobsen – til oppfølgingsspørs- mot Norge, f.eks. mot et eller annet bygg i Oslo, tror jeg mål. det er rimelig klart at vi vil synes det er riktig at saken går for norske domstoler. Og derfor har ikke jeg noen Bjørn Jacobsen (SV): Vi er alle kjende med behovet innvendinger mot at saker av denne typen går for ameri- for å skape ein best mogleg internasjonal rettsorden. I så kanske domstoler. Dette var et anslag mot World Trade måte kan den tragiske hendinga 11. september vere med Center, på Manhattan – det er virkelig det tjukkeste på å skape større oppslutnad om f.eks. Den internasjona- USA. Det er derfor jeg sier at jeg synes jevnføringen med le straffedomstol – ICC. Intensjonen med ICC er jo nett- situasjonen i Rwanda eller i Jugoslavia ikke holder i det- opp å straffeforfølgje enkeltpersonar som forbryt seg mot te tilfellet. Så i det spørsmålet vil jeg være ganske tydelig menneskeheita. på hva jeg mener er riktig, nemlig: Jeg har ikke noen pro- I denne forbindelsen kan det verke som om den sivile blemer med at dette går for amerikanske domstoler. rettsordenen blir sett til sides når George Bush gjev ordre Når det så gjelder den konkrete lovgivningen som nå om å rettsforfølgje terroristmistenkte og anvende spesiel- er under introduksjon – så vidt jeg skjønner er det et pre- le militærdomstolar. Medan det frå Noreg og mange and- sidentdekret som må fylles ut med nærmere bestemmel- re land blir lagt sterkt vinn på å styrkje prinsippa for ser – må vi legge til grunn at USA må overholde de kon- rettsstaten, kjem det no eit amerikansk utspel som vil un- vensjoner som de har undertegnet, og grunnleggende dergrave det internasjonale arbeidet for å styrkje prinsip- menneskerettigheter. Jeg har ikke gått inn i en detaljstu- pa for rettsstaten. Når ein innfører militærdomstolens die av den lovgivningen som nå er gitt, for å ha (presi- prinsipp utafor det militære systemet, blir det på ein måte denten klubber) en selvstendig oppfatning av det spørs- lagt opp til ein heilt annan justis enn dei rettsstatsprinsip- målet. Men vi legger til grunn at menneskerettighetene pa Noreg prøver å få internasjonalt gjennomslag for. blir overholdt her. Eg vil spørje statsråden om kva slags tiltak han vil setje i verk for å påverke USA i denne samanhengen. Og Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden må vil det vere naturleg å ta dette opp med president Bush, holdes. f.eks. 5. desember? Det blir oppfølgingsspørsmål – Åslaug Haga. Utenriksminister Jan Petersen: Her er det en grunn- leggende misforståelse når det gjelder hva systemet Åslaug Haga (Sp): For å holde den internasjonale al- egentlig er tenkt å dreie seg om. liansen mot terrorisme samlet er det etter Senterpartiets Det er ikke slik at Den internasjonale straffedomstol oppfatning viktig at rettergangen mot Osama bin Laden er tenkt som erstatning for en nasjonal rettergang. Poen- og hans nettverk foregår på en slik måte at den oppfattes get er at den skal fungere som et sikkerhetsnett der hvor som legitim av hele det internasjonale samfunnet. En straffriheten råder fordi en stat ikke selv vil eller kan amerikansk militærdomstol vil neppe oppfattes som legi- gjennomføre straffeforfølgning. Det er jo det som er tim av hele denne alliansen. selve begrunnelsen for en slik internasjonal straffedom- Nå hører jeg at utenriksministeren ser visse betenke- stol, og en av grunnene til at Norge så aktivt og så sterkt ligheter – eller problemstillinger – knyttet til å anvende nettopp har gått inn for den. Så jeg er veldig fremmed samme tenkningen som vi gjorde i forhold til Rwanda- overfor selve den problemstillingen som her trekkes opp. og Jugoslavia-domstolen. Jeg har alvorlige problemer Jeg tror det rett og slett dreier seg om en ganske grunn- med å se de betenkelighetene som utenriksministeren har leggende misforståelse. nevnt, og vil gjerne be om å få dette utdypet. Så mitt Men jeg må få komme tilbake til at det som må ligge i spørsmål er konkret om utenriksministeren vil benytte bunnen for enhver rettsforfølgning her, er at man over- Norges plass i Sikkerhetsrådet til å få opprettet en spesi- holder de rettssikkerhetsgarantier, de konvensjoner som aldomstol, som vi gjorde i forhold til Rwanda og Jugo- er internasjonalt avtalt, og de menneskerettigheter som slavia, og som vi har hatt meget gode erfaringer med.