Strukturert 2.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Innst. S. nr. 2 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer May Hansen, Lena Jensen, May-Helen Molvær Grim- og varamedlemmer til Nordisk Råd stad, Jan Sahl, Arne Lyngstad, Odd Roger Enoksen Varamedlemmer: For 1-5: 1. Bendiks H. Arnesen. 2. Signe Øye. 3. Anne Helen Rui. 4. Sigrun Eng. 5. Leif Til Stortinget Lund. For 6-10: 1. Inge Lønning. 2. Elisabeth Røbekk Nørve. 3. Bent Høie. 4. Kari Lise Holmberg. 5. Sverre BAKGRUNN J. Hoddevik. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 For 11-13: 1. Christopher Stensaker. 2. Karin S. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige Woldseth. 3. Henrik Rød. lyder: For 14-16: 1. Geir-Ketil Hansen. 2. Ingvild Vaggen Malvik. 3. Sigbjørn Molvik. "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjerings- For 17-19: 1. Jon Lilletun. 2. Anita Apelthun Sæle. representanter og representanter for Færøyenes og 3. Åse Gunhild Woie Duesund. Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. For 20: Ola D. Gløtvold. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- KOMITEENS TILRÅDING lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Under henvisning til foranstående innstiller valg- Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger komiteen til Stortinget å gjøre følgende hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og vedtak: gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- skjellige politiske meningsretninger gis representasjon Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har velges for ett år: foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i rådet. Medlemmer: Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrelsen 1. Berit Brørby utpeker blant sine medlemmer det antall representanter 2. Jens Stoltenberg som de ønsker." 3. Aud Gaundal Forrige valg til rådet ble foretatt av Stortinget 4. Asmund Kristoffersen 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 4 (2001-2002), og 5. Britt Hildeng sammensetningen er følgende: 6. Anne Berit Andersen 7. Elisabeth Røbekk Nørve Medlemmer: Berit Brørby, Jens Stoltenberg, Aud 8. Trond Helleland Gaundal, Asmund Kristoffersen, Britt Hildeng, Anne 9. Inge Lønning Berit Andersen, Julie Christiansen, Trond Helleland, 10. Raymond Robertsen Oddvard Nilsen, Raymond Robertsen, John I. Alv- 11. John I. Alvheim heim, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Inge Ryan, 12. Øyvind Korsberg 2 Innst. S. nr. 2 - 2002 - 2003 13. Thore A. Nistad 4. Kari Lise Holmberg 14. Inge Ryan 5. Sverre J. Hoddevik 15. May Hansen 16. Lena Jensen For nr. 11-13: 17. May-Helen Molvær Grimstad 1. Christopher Stensaker 18. Jan Sahl 2. Karin S. Woldseth 19. Arne Lyngstad 3. Henrik Rød 20. Rune J. Skjælaaen For nr. 14-16: Varamedlemmer: 1. Geir-Ketil Hansen For nr. 1-5: 2. Ingvild Vaggen Malvik 1. Bendiks H. Arnesen 3. Sigbjørn Molvik 2. Signe Øye 3. Anne Helen Rui For nr. 17-19: 4. Sigrun Eng 1. Jon Lilletun 5. Leif Lund 2. Anita Apelthun Sæle 3. Åse Gunhild Woie Duesund For nr. 6-10: 1. Oddvard Nilsen For nr. 20: 2. Heidi Larssen Magnhild Meltveit Kleppa 3. Åge Konradsen Oslo, i valgkomiteen, den 15. oktober 2002 Jørgen Kosmo Karin S. Woldseth leder sekretær.

Copy Link

Recommended publications

15411 Ot Nr. 1 Møte 1
Stortingstidende inneholdende det 153. stortings forhandlinger 2008 – 2009 Forhandlinger i Odelstinget År 2008 onsdag den 1. oktober kl. 13.16 trådte Odelstinget Inge Ryan (SV): Jeg har den glede å foreslå Olav sammen. Gunnar Ballo. Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy de Presidenten: Olav Gunnar Ballo er foreslått som Ruiter, tok ordet og uttalte: Odelstingets visepresident. – Andre forslag er ikke fram- Jeg vil anmode det forrige odelstings president, Berit kommet. Brørby, om midlertidig å lede Odelstingets forhandlinger. Berit Brørby (A) (fra salen): Hvis ingen har noen Vo ter i ng : innvendinger, vil jeg etterkomme anmodningen. Forslaget fra Inge Ryan ble enstemmig bifalt. B e r i t B r ø r b y inntok så presidentplassen. Presidenten: Det skal så velges sekretær og visesek- Presidenten: Fungerende president vil anmode det retær samt første og annen varapresident og varasekretær forrige odelstings sekretær, Asmund Kristoffersen,om i Odelstinget. midlertidig å fungere som sekretær. Presidenten ber om forslag til sekretær. Valg av presidenter og sekretærer Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å foreslå Asmund Kristoffersen. Presidenten: Odelstinget skal foreta valg av presi- denter og sekretærer. Det skal først velges president og Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått som visepresident. Odelstingets sekretær. – Andre forslag er ikke framkom- Vi følger forretningsordenens § 4 femte ledd, som ble met. referert under Stortingets konstituering. Fungerende president ber om forslag til Odelstingets president. Vo ter i ng : Hill-Marta Solberg (A): Jeg har den glede å foreslå Forslaget fra Hill-Marta Solberg ble enstemmig bi- Berit Brørby. falt. Presidenten: Berit Brørby er foreslått valgt til Odels- Presidenten: Presidenten ber så om forslag på visesek- tingets president.
[Show full text]
Innst. S. Nr. 226 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
Innst. S. nr. 226 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:55 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- byene, skal flyttes over til kollektivtransporten for å miteen om representantforslag fra stortingsrepre- møte fremtidens transportvekst. Det er innført flere sentantene Borghild Tenden, Trine Skei Grande, tiltak som skal være med og bidra til at kollektivtil- Leif Helge Kongshaug og Gunnar Kvassheim om budet blir så godt at en enda større andel av trafikan- en nasjonal ordning med elektronisk "køfri"-bil- tene har mulighet til å bruke kollektivtransport. lett på kollektivreiser K o m i t e e n vil peke på at man er enig i forslags- stillernes ønske om å innføre et system hvor man enkelt kan benytte et elektronisk billetteringssystem Til Stortinget for kollektivreiser over hele landet. K o m i t e e n viser også til statsrådens svarbrev hvor hun peker på at man fra statens side ikke vil blande seg inn i de SAMMENDRAG enkelte fylkenes tekniske løsninger. Men statsråden I dokumentet fremmes følgende forslag: peker videre på at det er lagt en del krav til de tek- niske løsningene slik at man skal kunne benytte elek- "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opp- tronisk billettering over hele landet. K o m i t e e n har rette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk registrert at det enkelte steder i landet har vært van- billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i skelig å få på plass denne typen systemer og at flere samarbeid mellom de ulike aktørene." fylkeskommuner har hatt store kostnader med å inn- føre billetteringssystemer som skal gjøre det enklere å reise kollektivt.
[Show full text]
“Norway Is a Peace Nation”
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
[Show full text]
0824 Bok.Indb
Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT Shapes personlighetstest og ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS 12 evne- og ferdighetstester ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS 20. JUNI 2008 NR. 24 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 INTEGRER NYANSATTE Byrådsleder Erling Lae: MED OVERGANGSRITER BROBYGGEREN SIDE 22 SIDE 26 STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: SCANPIX Martin Andresens unike lederutfordring: Verdensbanken snur: Fra eksport til lokalt SIDE 34 Kombinerer fi re FOTO: ERIK VEIGÅRD/SCANPIX ERIK FOTO: lederjobber Vålerenga har satset alt på ett kort: Martin Andresen. Han er manager, Per Arne Watle: trener og kaptein både på klubblaget Ny direktør med og landslaget. Eksperter mener Andresen er den eneste fotballspilleren i verden gammel utfordring SIDE 4 som kombinerer så mange roller. De er ikke overbevist om han makter MER ENN JOBBEN den krevende lederutfordringen. «La oss ta en liten SIDE 16-19 gjennomgang av det som karakteriserer generasjon Y.» SIDE 32 LEDERVERKTØY: SLIK SKAPER DU EN VINNERKULTUR SIDE 28 På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift. Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of Norway, markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no. Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat.
[Show full text]
Hvem Skal Eie Vannkrafta?
Hvem skal eie vannkrafta? En organisasjonsteoretisk analyse av norske myndigheters behandling av hjemfallssaken Marit Finnland Trøite Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Hvem skal eie vannkrafta? En organisasjonsteoretisk analyse av norske myndigheters behandling av hjemfallssaken III © Marit Finnland Trøite År: 2014 Tittel: Hvem skal eie vannkrafta? En organisasjonsteoretisk analyse av norske myndigheters behandling av hjemfallssaken Navn: Marit Finnland Trøite http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Vannkraft er en fundamental del av Norges energiforsyning, og som en evigvarende kilde til energi blir det ofte omtalt som vårt arvesølv. Eierskapet til norske vannkraftressurser har tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da den første lovgivningen ble utformet og hjemfallsretten innført. I 2000 startet ESA (EFTAs overvåkningsorgan) etterforskningen av ordningen med hjemfall av vannkraftressurser til staten. De mente at forskjellen i regulering for offentlig og private eiere av vannkraft utgjorde en diskriminerende restriksjon på EØS- reglene om fri etablering og kapitalflyt. Denne oppgavens siktemål har vært å forstå beslutningsprosessen hos norske myndigheter hvor man skulle tilpasse konsesjonslovgivningen for vannkraftressurser slik at det ble i samsvar med EØS-lovgivningen. Tidsperioden som har blitt studert har vært fra ESA tok den første uformelle kontakten med norske myndigheter om hjemfallsretten i 2000, og fram til 2008 da Stortinget
[Show full text]
Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Fullmaktskomiteen Om Fullmaktene
Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen om fullmaktene Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene – en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stem- metall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2), Til Stortinget – et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (ved- legg 1.3), – en fylkesvis oversikt over valgte representanter Innledning og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes Den forberedende fullmaktskomité som det 153. og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om full- – en statistisk oversikt over avgitte og forkastede maktene for stortingsrepresentantene og deres vara- stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra representanter på det 154., 155., 156. og 157. stor- fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5). ting, la fram sin innstilling 29. september 2009. Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2009, ble Komiteens merknader følgende representanter valgt til medlemmer av full- K o m i t e e n viser til det som er uttalt i innstillin- maktskomiteen: Anders Anundsen, Bendiks H. gen fra den forberedende komité, og slutter seg til Arnesen, Elisabeth Aspaker, Peter Skovholt Gitmark, dens merknader. Trine Skei Grande, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Line Henriette Komiteens tilråding Holten Hjemdal, Morten Høglund, Gerd Janne Kris- toffersen, Ulf Leirstein, Marit Nybakk, Dag Ole Tei- K o m i t e e n viser til det som er uttalt foran og til gen, Anne Tingelstad Wøien og Marianne Aasen. innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité Komiteen valgte samme dag Bendiks H. Arnesen og rår Stortinget til å gjøre slikt som leder, Anders Anundsen som 1. nestleder og Eli- sabeth Aspaker som 2. nestleder. vedtak: Stortinget oversendte i sitt møte 1.
[Show full text]
45612267.Pdf (588.9Kb)
Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren - en studie av de folkevalgtes forståelse for markedskreftene Masteroppgave i historie Kristian Osland Universitetet i Bergen Mai 2008 ii Forord: Jeg vil gjerne takke min veileder, professor Tore Grønlie, for all hjelp og veiledning frem mot innleveringen av denne oppgaven. Tilbakemeldingene har alltid vært like fokuserte og konstruktive. Jeg vil også takke medstudentene mine, både på seminaret ”Politikk og samfunn” og på lesesalen, for å ha bidratt til en veldig bra sosial ramme rundt masterstudiet. Til slutt vil jeg også få takke min farfar, Erling Osland, for korrekturlesing. Bergen, mai 2008 Kristian Osland iii iv KAPITEL 1, INNLEDNING 1 DE LEDENDE HISTORIKERNE PÅ FELTET 3 PROSESSEN FREM MOT MARKEDSREFORMEN 4 FORSKNINGEN OG DE FOLKEVALGTE 7 ÅPNING I FORSKNINGSFELTET 9 PRESISERING OG OPERASJONALISERING 10 KILDER OG KILDEKRITIKK 12 KAPITEL 2, ENERGILOVEN 15 KUNNSKAPSGRUNNLAGET OG DE FOLKEVALGTE 17 OPERASJONALISERING OG PROBLEMSTILLING 19 FLERTALLET OG MARKEDSKREFTENE 20 EKSPORT 22 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 24 ENERGIØKONOMISERING 26 MINDRETALLSGRUPPERINGEN OG MARKEDSKREFTENE 28 SYSTEMFORSTÅELSE 29 EKSPORT 31 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 32 ENERGIØKONOMISERING 33 MARKEDSKREFTENE, VENN ELLER FIENDE? 35 KAPITEL 3, OMORGANISERINGEN AV STATKRAFT 37 MARKEDET BLIR TIL 38 HØNA ELLER EGGET? STATKRAFT ELLER ENERGILOVEN? 40 STATUS FOR UTVIKLINGEN 41 PARTIENE OG STATLIG STYRING 43 STATKRAFT SOM STATSFORETAK 43 EN FRIERE STILLING FOR STATKRAFT 46 STATKRAFT SOM FORVALTNINGSBEDRIFT 49 DE FOLKEVALGTE OG STATNETT
[Show full text]
Strukturert 11
Innst. S. nr. 11. (1998-99) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om svar på private forslag fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen 1. juli 1997 - 30. juni 1998. St.meld. nr. 54 (1997-98). Til Stortinget. SAMMENDRAG 4. Dokument nr. 8:20 (1997-98) - forslag fra repre- sentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og St.meld. nr. 54 (1997-98) fremmes under henvisning Trond Helleland behandlet i Stortinget 19. desem- til Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 ber 1997 (Innst. S. nr. 53 20 (1997-98)) - bokstav g, som lyder: «Stortinget ber Regjeringen om innføring av Bingo- "(Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stor- Lotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturar- tinget om ...) beid». g) regjeringens årlige melding om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til 5. Dokument nr. 8:41 (1997-98) - forslag fra repre- utredning og uttalelse." sentanten Anne Helen Rui behandlet i Stortinget I meldingen gis opplysninger om behandling av 5 28. april 1998 (Innst. S. nr. 142 (1997-98)) - forslag: 1. Dokument nr. 8:52 (1997-98) - forslag fra repre- «Stortinget ber Regjeringen om forbud mot varer og sentantene Grethe G. Fossum og Liv Marit Moland reklame som relaterer seg til narkotika.» behandlet i Stortinget 23. april 1998 (Innst. S. nr. 147 (1997-98), - «Stortinget ber Regjeringen om at angrefristloven KOMITEENS MERKNADER også skal gjelde kjøp og salg via Internett eller andre former for elektronisk handel.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, 2. Dokument nr. 8:33 (1997-98) - forslag fra repre- lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, sentantene Liv Marit Moland, Jon Olav Alstad og Karita Bekkemellem Orheim behandlet i Stortin- fra Fremskrittspartiet, Carl I.
[Show full text]
Innst. S. Nr. 69 (2005-2006) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
Innst. S. nr. 69 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 23 (2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra garanti for kontinuitet og folkelig innflytelse overfor Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår de nordiske regjeringer, vil være Nordisk Råd. 2004-1. halvår 2005 En etablert samarbeidsstruktur kan alltid forbedres. Så også med det nordiske samarbeid som gjennom årene har vist stor tilpasningsdyktighet med justeringer Til Stortinget av organisasjon og arbeidsområder. Dette er et kontinu- erlig arbeid om økt konsentrasjon og bedre prioriterin- ger i arbeidet. Nordisk Råds presidium leder dette arbeidet, og som utenrikskomiteen ga sin støtte til i sin SAMMENDRAG innstilling i 2004. Likeledes reises spørsmålet om Nor- Resultatene av det nordiske samarbeidet er etter dele- disk Råd kan utnyttes på en bedre måte for å øke de gasjonens oppfatning mange og gode. Nordisk Råds nordiske lands innflytelse i Nord- Europa og skape fagutvalg arbeider opp mot de forskjellige fagminister- større oppmerksomhet om denne regionen innen EU/ råd, både ved å kommentere og supplere Nordisk EØS-området. Stikkord her er EUs etablerte samar- Ministerråds egne forslag til programmer, prosjekter beidsmønster i Middelhavsområdet som får oppmerk- eller retningslinjer. Utvalgene fremmer dessuten egne somhet, mens EUs nordlige dimensjon kan vise til initiativer som Nordisk Ministerråd må ta stilling til. beskjedne resultater. Nordisk Råds presidium ønsker at Ofte vil de endelige resultatene skyldes en pågående Nordisk Råd skal være en pådriver for samarbeidet i prosess mellom regjeringssiden og parlamentarikersi- Nord-Europa og ha som mål at Rådet skal være en den. Samarbeidet i Nordisk Råd og Nordisk Minister- effektiv organisasjon.
[Show full text]
1. Spørretime Hold Til Reformer I Utdanningssystemet I Norge
2000 12. april – Muntlig spørretime 2737 Møte onsdag den 12. april kl. 10 Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor denne passive hold- ningen til reformer innen utdanningssektoren? President: Kirsti Kolle Grø ndahl Statsråd Trond Giske: Jeg takker for spørsmålet. Dagsorden (nr. 69): Det er ingen passivitet i den sittende regjering i for- 1. Spørretime hold til reformer i utdanningssystemet i Norge. Tvert - muntlig spørretime imot har Arbeiderpartiet vært en av pådriverne for at ut- - ordinær spørretime (nr. 18) danningssystemet vårt skal tilpasse seg de enorme om- 2. Referat legginger som kommer til å bli krevd av etter- og videre- utdanningsreformen. Vi kommer til å gå inn i et samfunn Presidenten: Representanten Inge Myrvoll, som har hvor folk går på skole og arbeider hele livet, og det må vært permittert, har igjen tatt sete. utdanningssystemet tilpasse seg. Representanten Thore Aksel Nistad vil fremsette et Det er nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte Mjøs-ut- privat forslag. valget, som fremmer sin innstilling i mai. Det skal gå gjennom hele utdanningssystemet når det gjelder høyere Thore Aksel Nistad (Frp): På vegne av Christopher utdanning: organisering av universitetene, organisering Stensaker, Lodve Solholm, Per Roar Bredvold og meg av høyskolene, organisering av gradsstrukturen, se på fi- selv vil jeg legge fram et Dokument nr. 8-forslag om å nansieringen osv. Når det utvalget har framlagt sin inn- opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulyk- stilling, vil innstillingen på vanlig måte bli sendt til hø- ker innen transportsektoren. ring og ende opp i en stortingsmelding som går gjennom hele universitets- og høyskolesektoren. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Jeg tror den runden kommer til å bli en av de største mentsmessig måte.
[Show full text]
Forhandlinger I Stortinget Nr. 55 S 2004–2005 2004 791 Møte
Forhandlinger i Stortinget nr. 55 2004 6. des. – Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om å oppheve 791 markedsreguleringen av egg og fjørfe Møte mandag den 6. desember kl. 12 8. Referat President: J ø r g e n K o s m o Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om sykepermisjon for representanten Dagsorden (nr. 24): Sylvia Brustad fra og med 6. desember og inntil videre. 1. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor- tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Solholm om å oppheve markedsreguleringen av egg 1. Søknaden behandles straks og innvilges. og fjørfe 2. Vararepresentanten for Hedmark fylke, Grethe G. Fos- (Innst. S. nr. 29 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:3 sum, innkalles for å møte i permisjonstiden. (2004-2005)) 2. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til Presidenten: Grethe G. Fossum er til stede og vil ta moderniseringsministeren: sete. «Etter at Samarbeidsregjeringen fjernet flypassasjer- avgiften og inngikk en toårig storkundeavtale med flyselskapet Norwegian, og konkurransemyndighete- Valg av settepresident ne forbød opptjening av bonuspoeng innenlands, er Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en det etablert konkurranse i luftfarten innenriks. Dette settepresident for Stortingets møter i inneværende uke – har ført til lavere priser og større fleksibilitet til glede og anser det som vedtatt. for innbyggerne og næringslivet. Utfordringen blir nå Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. – Andre å sikre likeverdige konkurransevilkår, hindre mis- forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en- bruk av dominerende markedsstilling og hindre kon- stemmig valgt som settepresident for Stortingets møter i kurranseskadelig prisdumping på enkeltstrekninger. inneværende uke.
[Show full text]
2004 2549 Møte Onsdag Den 28. April Kl. 10 President: J Ø R G E N K O S M O D a G S O R D E N (Nr. 74): 1. Spørretime –
2004 28. april – Muntlig spørretime 2549 Møte onsdag den 28. april kl. 10 – statsråd Einar Steensnæs – statsråd Svein Ludvigsen President: J ø r g e n K o s m o De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen. Dagsorden (nr. 74): De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- 1. Spørretime te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – – muntlig spørretime Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- – ordinær spørretime (nr. 16) tanten Jens Stoltenberg. 2. Referat Jens Stoltenberg (A) [10:04:08]: Jeg har et spørsmål Presidenten: Representanten Åsa Elvik vil framsette til finansministeren. et privat forslag. Regjeringen har lagt fram et forslag til skattereform. Det er et forslag som er dobbelt usosialt. Det er usosialt Åsa Elvik (SV) [10:01:34]: Eg vil på vegner av re- fordi det blir mindre penger til pensjoner, til eldreom- presentanten Inge Ryan og meg sjølv fremje forslag om å sorg, til skole og til andre viktige oppgaver vi bør fi- etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. nansiere i fellesskap i årene som kommer, og det er uso- sialt fordi de mest velstående får aller mest skattelettelse. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil Departementets egne tall viser at de 10 pst. rikeste får 27 framsette et privat forslag. ganger mer i lettelser i skatten enn de 10 pst. som har minst. Det er usosialt. Kenneth Svendsen (FrP) [10:02:00]: På vegne av Arbeiderpartiet mener at det er viktigere med penger Henrik Rød, Øystein Hedstrøm, Arne Sortevik, Thore A. til god pensjon, trygg eldreomsorg og god skole enn la- Nistad og meg selv legger jeg fram forslag om å be Re- vere skatt til dem som har aller mest fra før.
[Show full text]