Innst. O. Nr. 126 (2002-2003) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. O. Nr. 126 (2002-2003) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen Innst. O. nr. 126 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Generelt viser departementet til at det en tid har komiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 arbeidet med en samlet strategi for å gjøre grunnopp- nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opp- læringen bedre i stand til å møte utfordringene og be- læringa (opplæringslova). Om større lokal hand- hovet for å heve kvaliteten i norsk skole. Departe- lefridom i grunnopplæringa mentet viser i den forbindelse til undersøkelser av elevers læringsutbytte og leseferdighet, samt av pro- blematferd i grunnskolen. Et av elementene i depar- Til Odelstinget tementets strategi har vært å få fram bedre kunnskap som grunnlag for å utvikle kvaliteten i grunnopplæ- ringen. Det vises her til det nasjonale kvalitetsvurde- 1. SAMMENDRAG ringssystemet som Stortinget sluttet seg til under be- Departementet legger i proposisjonen fram for- handlingen av statsbudsjettet for 2003. Departemen- slag til endringer i opplæringslova i retning av større tet varsler i proposisjonen at det i det videre arbeid lokal handlefrihet i arbeidet med å utvikle kvaliteten med dette vil vurdere å legge fram et lovforslag med i skolen. Forslagene til lovendringer går ut på å er- sikte på å gjøre oppfølgingen av de nasjonale kvali- statte bestemmelsene om klassedeling med en be- tetsvurderingene fra skoleeierens side til gjenstand stemmelse om at elevene kan inndeles i grupper etter for tilsyn. behov. Elevgruppene skal ha en pedagogisk og Departementet ser kompetanseutvikling som en trygghetsmessig forsvarlig størrelse. Lovens krav om viktig del av strategien for å høyne kvaliteten i sko- klassestyrer bortfaller. I stedet skal hver elev være len, likeledes nasjonale prøver for å kartlegge eleve- knyttet til en kontaktlærer. Formelle kompetansekrav nes ferdigheter i basisfag. De første prøvene vil etter for rektor erstattes av realkompetansekrav. Det skal planen kunne tas i bruk våren 2004. Når det gjelder være rektor ved alle skoler, også de minste, men flere arbeidet med å opprette et nettsted med informasjon skoler kan ha samme rektor. Bestemmelsene om vi- om kvaliteten i opplæringen, vil departementet trek- deregående opplæring foreslås endret slik at yrkes- ke brukerne aktivt med i den videre prosessen og ta opplæringsnemndene kan godkjenne lærekontrakt sikte på at nettstedet gradvis kan tas i bruk våren der hele eller en større del av opplæringen finner sted 2004. Departementet vil senere komme tilbake med i bedrift. Proposisjonen inneholder også enkelte an- et lovforslag som legger det formelle grunnlaget for dre endringsforslag, blant annet i betalingsbestem- å innhente nødvendig informasjon. Forslag til bedre melsene for skolefritidsordningen. Kommunen kan organisering av den statlige utdanningsadministra- kreve utgiftene til SFO dekket gjennom foreldrenes sjonen kommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. egenbetaling og kan bruke private aktører til å ivareta En rapport om ressurssituasjonen i grunnopplærin- den lovpålagte plikten til å gi et tilbud. gen og en vurdering av finansieringsordningen for Departementet vil arbeide videre med ytterligere grunnskolen legges fram våren 2003. endringer i opplæringsloven med sikte på å utvide Når det gjelder de konkrete lovendringsforslage- handlingsfriheten lokalt. Departementet varsler nye ne i proposisjonen, foreslår departementet at dagens forslag til lovendringer våren 2004. Disse vil bli vur- detaljerte klasseordningsregler blir opphevet og er- dert blant annet i lys av forslag fra Kvalitetsutvalget. stattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert regule- 2 Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 ringsform for både grunnskolen og den videregående Departementets forslag om å åpne for at yrkes- skolen. Etter forslaget fastslår loven at elevene kan opplæringsnemnda i det enkelte tilfelle kan godkjen- deles i grupper etter behov. Men gruppene må ikke ne alternativ lærekontrakt, innebærer at videregående være større enn det som er pedagogisk forsvarlig i en opplæring også kan starte direkte i bedrift. Departe- gitt situasjon. Dette må vurderes etter skjønn og ut fra mentet vil med dette forslaget legge opp til et mer den konkrete opplæringssituasjonen. Hva som er pe- fleksibelt opplæringssystem for dem som ikke følger dagogisk forsvarlig vil kunne avhenge av elevsam- hovedmodellen. Hele eller en større del av opplærin- mensetningen, det pedagogiske personalets antall og gen enn det som følger av læreplanen, kan etter dette forutsetninger, men også hvilket tema det gis opplæ- skje i bedrift. Opplæringen kan også veksle mellom ring i, hva slags arbeidsform som brukes og de fysis- perioder i skole og i bedrift. Forslaget gir ikke adgang ke rammevilkårene. Departementet anfører at vurde- til å avvike fra målene i læreplanen eller tiden til opp- ringene derfor vil kunne variere over tid. Departe- læring. mentet har etter høringen også lagt inn en Loven foreslås tilpasset at tilskuddet til skolefri- forutsetning om at gruppene ikke må være større enn tidsordningene blir innlemmet i rammetilskuddet til det som er trygghetsmessig forsvarlig. Dette er særlig kommunene fra 1. august 2003. Departementet fore- myntet på en del aktiviteter innenfor yrkesfagene. slår samtidig at det ikke skal legges opp til noen av- Departementet foreslår videre et lovpålagt krav om at grensning i kommunens adgang til å kreve utgiftene organiseringen av elever i grupper skal ivareta eleve- til skolefritidsordningen dekket gjennom egenbeta- nes behov for sosial tilhørighet. Kravet om at organi- ling fra foreldrene. Kommunen kan bruke andre til å seringen vanligvis ikke skal skje etter faglig nivå, oppfylle plikten til å ha et SFO-tilbud, og fører tilsyn skjønn eller etnisk tilhørighet er en videreføring av med private skolefritidsordninger. Departementet gjeldende lov. foreslår videre en lovfesting av dagens plikt til å gi et Departementet foreslår å lovfeste at hver elev tilbud til barn med særskilte behov fram til og med 7. skal være knyttet til en kontaktlærer som har særlig klassetrinn. ansvar for de praktiske, administrative og sosialpeda- Departementet kan ikke se at lovforslaget vil ha gogiske gjøremål som gjelder eleven, blant annet vesentlige økonomiske eller administrative konse- kontakten med hjemmet. Departementet understreker kvenser. at organisering i grupper, til forskjell fra dagens klas- sedelingsregler, vil virke slik at ressursomfanget i skolen i større grad kan fastsettes ut fra elevtallene og 2. KOMITEENS MERKNADER elevenes behov. Departementet peker i proposisjo- 2.1 Organisering av elever i grupper nen på vanskeligheten med å gi en rent rettledende minimumsnorm for hva man ser som forsvarlig res- Komiteen, medlemmene fra Høyre, sursbruk i skolen, og går ikke inn for dette. Under en- Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, hver omstendighet vil en slik rettledende ressurs- Raymond Robertsen og Søren Fredrik norm ikke avhenge av lov eller forskrift. Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørn- I lovforslaget er det lagt inn en ny bestemmelse stad, Eva M. Nielsen og Karita Bekke- om hhv. kommunens, fylkeskommunens og privat mellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, skoleeiers ansvar for å oppfylle kravene i loven og Ursula Evje og Arne Sortevik, fra So- forskriftene, herunder å stille til disposisjon de res- sialistisk Venstreparti, Lena Jensen og sursene som er nødvendige for å oppfylle kravene. lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Dette forslaget innebærer ikke annet enn en synlig- Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa gjøring av gjeldende bestemmelser. Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Dagens kompetansekrav til rektor foreslås erstat- Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei tet med krav om pedagogisk kompetanse og nødven- Grande, og representanten Jan Simon- dige lederegenskaper, forstått som dokumenterbar s e n , har merket seg at Regjeringens forslag om at de realkompetanse, vurdert ut fra skjønn. En dispensa- detaljerte klasseorganiseringsreglene blir erstattet av sjonshjemmel ligger fortsatt inne, men denne bør en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform ikke åpne for å kunne dispensere fra det generelle både for grunnskolen og for den videregående skole. forsvarlighetskravet til skoleledelsen. Forslagene til K o m i t e e n har merket seg at noen høringsin- ledelseskrav vil også gjelde private skoler godkjent stanser advarer mot negative virkninger av forslaget etter lovens § 2-12. Departementets forslag om at om å oppheve lovbestemmelsene om klassedelings- små skoler kan ha felles rektor, gjelder så langt dette tall, og at de høringsinstansene som har uttrykt posi- er mulig å forene med lovkravet om at rektorene skal tiv støtte til forslaget, tydelig understreker at den nye holde seg oppdatert med den daglige virksomheten i lovformuleringen ikke må medføre at sparetiltak får skolen og arbeidet for å videreutvikle denne. et hovedfokus. Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 3 K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- opplæring, og at undervisningen må tilrettelegges mene fra Arbeiderpartiet, viser til at hensikten med slik at dette blir realisert. lovendringen er å legge til rette for effektiv utnyttelse D e t t e f l e r t a l l e t viser til at en oppheving av av ressurser og at målet fortsatt er å bedre elevenes klassedelingstallet vil styrke den lokale handlingsfri- læringsutbytte. F l e r t a l l e t er kjent med at land som het og den enkelte skoles handlingsrom. D e t t e har innført et mer fleksibelt regelverk som åpner for f l e r t a l l e
Recommended publications
  • 2004 2549 Møte Onsdag Den 28. April Kl. 10 President: J Ø R G E N K O S M O D a G S O R D E N (Nr. 74): 1. Spørretime –
    2004 28. april – Muntlig spørretime 2549 Møte onsdag den 28. april kl. 10 – statsråd Einar Steensnæs – statsråd Svein Ludvigsen President: J ø r g e n K o s m o De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen. Dagsorden (nr. 74): De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- 1. Spørretime te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – – muntlig spørretime Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- – ordinær spørretime (nr. 16) tanten Jens Stoltenberg. 2. Referat Jens Stoltenberg (A) [10:04:08]: Jeg har et spørsmål Presidenten: Representanten Åsa Elvik vil framsette til finansministeren. et privat forslag. Regjeringen har lagt fram et forslag til skattereform. Det er et forslag som er dobbelt usosialt. Det er usosialt Åsa Elvik (SV) [10:01:34]: Eg vil på vegner av re- fordi det blir mindre penger til pensjoner, til eldreom- presentanten Inge Ryan og meg sjølv fremje forslag om å sorg, til skole og til andre viktige oppgaver vi bør fi- etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. nansiere i fellesskap i årene som kommer, og det er uso- sialt fordi de mest velstående får aller mest skattelettelse. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil Departementets egne tall viser at de 10 pst. rikeste får 27 framsette et privat forslag. ganger mer i lettelser i skatten enn de 10 pst. som har minst. Det er usosialt. Kenneth Svendsen (FrP) [10:02:00]: På vegne av Arbeiderpartiet mener at det er viktigere med penger Henrik Rød, Øystein Hedstrøm, Arne Sortevik, Thore A. til god pensjon, trygg eldreomsorg og god skole enn la- Nistad og meg selv legger jeg fram forslag om å be Re- vere skatt til dem som har aller mest fra før.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 51 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. O. nr. 51 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 43 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, komiteen om lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra 25 om trudomssamfunn og ymist anna Fremskrittspartiet, Arne Sortevik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande og repre- Til Odelstinget sentantene Ursula Evje og Jan Simon- s e n , merker seg at departementet, i likhet med de SAMMENDRAG fleste høringsinstansene, har vurdert det slik at for- standere/prester i trossamfunn bør bli behandlet på Kultur- og kirkedepartementet foreslår å endre samme måte som prester i Den norske kirke, og at det trossamfunnsloven, slik at fylkesmannen kan gjøre derfor bør være mulig for fylkesmannen å gjøre unn- unntak fra regelen om aldersgrenser for forstandere. Departementet vurderer det slik at forstandere/ tak fra alderskravet i særskilte tilfeller. K o m i t e e n prester i trossamfunn bør behandles på samme måten stiller seg bak dette forslaget og ser nytteverdien av som prester i Den norske kirke. Det bør derfor være at trossamfunn skal kunne benytte seg av den kunn- mulig for fylkesmannen å gjøre unntak fra alderskra- skap og den erfaring som pensjonerte ledere besitter, vet i særskilte tilfeller. Departementet mener at tros- dersom trossamfunnet mener at dette er en tjenlig samfunn f.eks. bør kunne bruke kunnskapene og er- løsning. faringene til pensjonerte ledere ved at disse tar på seg oppgaven som forstandere. Departementet understreker at hovedregelen fortsatt vil være at forstandere ikke skal være under KOMITEENS TILRÅDING 23 eller over 75 år.
    [Show full text]
  • UNNTAK for TROSSAMFUNN? Politikkutforming I Spenningsfeltet Mellom Statlige Likestillingsambisjoner Og Religiøs Autonomi 1974 - 2014
    Unntak for trossamfunn? Politikkutforming i spenningsfeltet mellom statlige likestillingsambisjoner og religiøs autonomi 1974 - 2014 Stina Hansteen Solhøy Avhandling for graden PhD Institutt for statsvitenskap. Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 2016 6WLQD+DQVWHHQ6ROK¡\6 Doktoravhandlinger forsvart ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. No. 563 ,661 'HWPnLNNHNRSLHUHVIUDGHQQHERNDLVWULGPHGnQGVYHUNORYHQHOOHUPHGDYWDOHU RPNRSLHULQJLQQJnWWPHG.RSLQRULQWHUHVVHRUJDQIRUUHWWLJKHWVKDYHUHWLOnQGVYHUN 2PVODJ+DQQH%DDGVJDDUG8WLJDUG *UDILVNSURGXNVMRQ-RKQ*ULHJ$6%HUJHQ 3URGXVHUWLVDPDUEHLGPHG$NDGHPLNDIRUODJ2VOR $YKDQGOLQJHQEOLUNXQSURGXVHUWDY$NDGHPLNDIRUODJLIRUELQGHOVHPHGGLVSXWDV $OOHKHQYHQGHOVHUYHGU¡UHQGHDYKDQGOLQJHQVNDOUHWWHVWLOUHWWLJKHWVKDYHU HOOHUHQKHWHQGHUGRNWRUJUDGHUIRUVYDUW Avhandlingens tema er det potensielle spenningsforholdet mellom religiøse gruppers rett til selvstyre og den individuelle retten til å bli vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. I avhandlingen forfølges dette som empiriske spørsmål om hvordan norske myndigheter har løst dette spenningsforholdet og hvilke vurderinger og hensyn som ligger under. Hva gjør norske myndigheter, kjent som «verdensmestere i likestilling», når trossamfunn krever særunntak fra likestillingslovgivningen ved ansettelser med feste i tro og religiøs tilhørighet? Avhandlingen analyserer politiske prosesser knyttet til unntak for trossamfunn i likestillingsloven og spenner over et tidsrom på 40 år, fra 1974
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 93 S 2001-2002 2002 1373 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 93 2002 30. jan. – Muntlig spørretime 1373 Møte onsdag den 30. januar kl. 10 om en endring av erstatningsreglene for vern i nasjonal- parker og for landskapsvernområder. President: Inge Lønning Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil Dagsorden (nr. 43): fremsette et privat forslag. 1. Spørretime – muntlig spørretime Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg vil på vegne av Thore – ordinær spørretime ( nr. 7) A. Nistad, Kenneth Svendsen, Per Ove Width og meg 2. Referat selv fremsette et forslag om å gi frikort til beboere i nær- heten av bompengestasjoner på parallellveier langs riks- Presidenten: Representantene André Kvakkestad, veier, som et ledd i å rydde av veien utvekster og urett- Olav Akselsen, Tor-Arne Strøm, Haakon Blankenborg, ferdighet ved bompengeinnkrevingen. Bent Høie, Jorunn Ringstad, Øystein Djupedal, Elsa Skarbøvik, Per Erik Monsen og Martin Engeset, som har Presidenten: Representanten Jan Simonsen vil frem- vært permittert, har igjen tatt sete. sette fire private forslag. Det foreligger tre permisjonssøknader: – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon Jan Simonsen (uav): Jeg vil fremsette fire forslag: for representanten Per Ove Width i tiden fra og med – et forslag om tiltak for å bekjempe seksuell misbruk 30. januar til og med 1. februar for å delta i NATO- av barn parlamentarikerforsamlingens møte i USA – et forslag om strengere kontroll med asylsøkere – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon – et forslag om å endre valgloven slik at velgerne får for representanten Morten Lund fra og med større innflytelse over valg av personer til Stortinget 31. januar og inntil videre – et forslag om tiltak for å begrense bruk av kniv til å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- skade andre mennesker misjon for representanten Ivar Østberg fra og med 31.
    [Show full text]
  • 2000 22 Møte Tirsdag Den 10. Oktober Kl. 10 President
    22 10. oktober – Trontaledebatt 2000 Møte tirsdag den 10. oktober kl. 10 For Rogaland fylke: Helga Rullestad For Sogn og Fjordane fylke: Reidar Sandal President: Kirsti Kolle Grø ndahl For Sør-Trøndelag fylke: Michael Momyr og Øyvind Håbrekke Dagsorden (nr. 2): For Østfold fylke: Ole Kristian Kjølholdt 1. Hans Majestet Kongens tale til det 145. Storting ved 3. Terje Stenseng og Kjell Ivar Fossnes innvelges i Lag- dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og tinget for den tid de møter for representantene Marit styring Tingelstad og Torstein Rudihagen. 2. Referat Presidenten: Åge Tovan, Helge Bjørnsen, Hanne Dy- Presidenten: Representantene Erik Dalheim, Grethe veke Søttar Hagen, Terje Stenseng, Kjell Ivar Fossnes, G. Fossum, Bjørn Hernæs, Lodve Solholm, Inge Lønning, Helga Rullestad, Reidar Sandal, Øyvind Håbrekke og Ole Ingvald Godal, Tor Nymo og Arne Lyngstad, som har Kristian Kjølholdt er til stede og vil ta sete. vært permittert, har igjen tatt sete. Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: Valg av settepresidenter For Akershus fylke: Rikke Lind For Oslo: Anders C. Sjaastad og Dagny Gärtner Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to Hovig settepresidenter for Stortingets møter i dag og i morgen – For Nord-Trøndelag fylke: Robert Eriksson og anser det som vedtatt. For Vestfold fylke: Trond Mathisen og Harald Sol- Presidenten ber om forslag på settepresidenter. berg Det foreligger en rekke permisjonssøknader: Hill-Marta Solberg (A): Jeg foreslår Aud Blattmann – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- og Kjell Engebretsen. sjon for representanten Anneliese Dørum fra og med 10. oktober og inntil videre Presidenten: Aud Blattmann og Kjell Engebretsen er – fra Den norske gruppe av Den Interparlamentariske foreslått som settepresidenter.
    [Show full text]
  • 1. Forslag Fra Storti
    2001 5. april – Forslag fra repr. Lyngstad, Lønning, Evje, Tingelstad 2559 og Dørum vedr. godkjenning av Oasen barneskole Møte torsdag den 5. april kl. 10 Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Vest- Agder fylke, Sigmund Kroslid, har tatt sete. President: Gunnar Breimo Representanten Odd Holten vil framsette et privat for- slag. Dagsorden (nr. 73): 1. Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Lyngstad, Odd Holten (KrF): På vegne av representanten Ivar Inge Lønning, Ursula Evje, Marit Tingelstad og Odd Østberg og meg selv vil jeg framsette et forslag om at Einar Dørum om godkjenning av Oasen barneskole arbeidsmarkedstiltak «Varig skjermet sysselsetting» skal ved en eventuell ny søknad etter privatskoleloven § 3 a organiseres som aksjeselskap og motta driftstilskudd fra (Dokument nr. 8:75 (2000-2001)) både stat og kommune. 2. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Presidenten: Representanten Terje Johansen vil fram- Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Kenneth sette et privat forslag. Svendsen om å redusere skjemaveldet i norsk forvalt- ning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd Terje Johansen (V): På vegne av stortingsrepresen- personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som tant Leif Helge Kongshaug og meg selv vil jeg legge skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal fram forslag om samkjøring av ressurser til styrking av foretas utredning av nye skjemas økonomiske konse- norsk matvaresikkerhet og utvikling av norske konkur- kvenser for næringslivet ransedyktige landbruksprodukter av høy kvalitet. (Innst. S. nr. 165 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:87 (1999-2000)) Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- 3. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- mentsmessig måte.
    [Show full text]
  • Forskerforum TIDSSKRIFT for NORSK FORSKERFORBUND
    ÅRGANG 36 NUMMER 2 2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Nytt nederlag for Clemet Universitets- og høgskoleloven ser ikke ut til å gjennom i Stortinget. Ap, SV og Frp går mot regjeringens forslag om ekstern styreleder og enhetlig ledelse. Selv i regjeringspar- tiene er mange skeptiske til endringene i styringsstruktur. – Vi er fornøyde med den styringsmodellen vi har, sier KrFs Arne Lyngstad. Side 6 INNHOLD Forskerforum 2/2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Nr. 2/2005 – 37. årgang Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. aktuelt Redaksjonen avsluttet 26. januar 2005. 6 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLELOV Regjeringens forslag om ekstern styreleder og enhetlig le- delse blir trolig nedstemt i Stortinget. Fremskrittspartiet har REDAKSJON tonet flagg mot lovforslaget, og selv i regjeringspartiene er REDAKTØR: Kjetil A. Brottveit (vikar) mange skeptiske til endringene i styringsstruktur. REDAKTØR: Ingar Myking (permisjon) BLADBUNAD: Ragnhild Gram 8 LØNNSPOLITIKK Forskerforbundet er i åpen konflikt med hovedorganisasjo- nen Akademikerne. Akademikerne Stat vil helst forhandle all REDAKSJONSRÅD lønn lokalt, en uspiselig politikk for Forskerforbundet. Leder Martin Eide, professor UiB Kolbjørn Hagen lar tilknytningen til Akademikerne være opp Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø til medlemmene. Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda 10 KARAKTERPRESS ADRESSE 71 prosent av studentene fikk karakteren A på en eksamen Forskerforum, Tollbugt. 35, 0157 Oslo ved Universitetet i Tromsø. Rektor Jarle Aarbakke mener at «xxxx» Telefon: 21 02 34 00 påvirkning fra utlandet kan presse karakterene oppover. Telefaks: 21 02 34 01 E-post redaksjon: [email protected] 12 LOKALISERING AV NTNU Trondheim: Skal universitetet samles i sentrum? Det betente Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS spørsmålet avgjøres på NTNUs styremøte 8.
    [Show full text]
  • Dokumentet I Pdf-Format
    St.meld. nr. 50 (2002–2003) Nordisk samarbeid Innhold 1 Innledning ................... 5 6.15 Forbrukerpolitikk .............. 75 6.16 Ernæring og mattrygghet ....... 77 2 Grensehindringer mellom de 6.17 Likestilling .................... 79 nordiske land ................ 7 6.18 Justissektoren ................. 83 6.19 Informasjonsteknologi .......... 88 3 Oppfølging av Nordisk Råds 6.20 Flyktninger og migrasjon ........ 88 rekommandasjoner ........... 11 6.21 Administrasjon og forvaltning .... 89 4 Det nordiske 6.22 Det utenrikspolitiske samarbeid . 90 regjeringssamarbeidet med 6.23 Utenrikshandel ................ 92 Nærområdene ................ 16 6.24 Forsvar ....................... 93 4.1 Ministerrådets 6.25 Utviklingssamarbeid ............ 93 Nærområdeprogram ............ 16 6.26 Samiske spørsmål .............. 96 4.2 Arktisk Råd ................... 17 4.3 Barentsrådet .................. 20 Vedlegg 4.4 Østersjørådet .................. 22 1 Statsminister Kjell Magne 4.5 Nærområdene i vest ............ 24 Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 54. 5 Annet tverrsektorielt sesjon 30. oktober 2002 ......... 98 samarbeid .................... 26 2 Statsminister Kjell Magne 5.1 Statsministrenes samarbeid ...... 26 Bondeviks tale ved åpningen av 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid, Nordisk Råds 54. sesjon 29. budsjett og administrasjon ....... 26 oktober 2002 .................. 100 5.3 Europeiske spørsmål ........... 28 3 Vedleggstittel kommer senere . 102 5.4 Barn og ungdom ............... 30 4 Forkortelsesregister ............ 103
    [Show full text]
  • P 2008 3 Lenkesamling[1]
    Trude Langvasbråten i samarbeid med Hege Skjeie og Mari Teigen Likestilling, mangfoldspolitikk og religiøs pluralisme En lenkesamling til regjerings- og stortingsdokumenter 1997-2007 Institutt for samfunnsforskning Oslo 2008 © ISF 2008 ISF Notat 2008:3 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no Innhold Forord ................................................................................................ 5 Innledning.......................................................................................... 7 Del 1: Regjeringsinitierte dokumenter............................................... 9 Integrering og mangfold ......................................................................... 9 Mangfoldsmeldinga....................................................................... 9 Introduksjonsordningen............................................................... 10 Lov om statsborgerskap............................................................... 12 Utlendingsloven .......................................................................... 13 Handlingsplaner .......................................................................... 14 Spesielt om tvangsekteskap......................................................... 15 Spesielt om kjønnslemlestelse..................................................... 20 Spesielt om barn i utlandet .......................................................... 21 Religiøs pluralisme ..............................................................................
    [Show full text]
  • 2551 S 2004–2005 2005 Møte Torsdag Den 2. Juni Kl. 10 President
    Forhandlinger i Stortinget nr. 172 2005 2. juni – Redegjørelse av forsvarsministeren vedr. EUs innsatsstyrker, 2551 forhåndslagring og den videre innsats i Afghanistan Møte torsdag den 2. juni kl. 10 7. Interpellasjon fra representanten Rolf Reikvam til ut- dannings- og forskningsministeren: President: J ø r g e n K o s m o «Det er departementet som fastsetter læreplanene. I Innst. S. nr. 268 (2003-2004) om kultur for læring Dagsorden (nr. 88): uttalte komiteen blant annet: «Læreplanene må ha 1. Redegjørelse av forsvarsministeren vedrørende EUs mål som omfatter faktakunnskaper og ferdigheter innsatsstyrker, forhåndslagring og den videre innsats samt mål for utvikling av analytisk evne og evne til i Afghanistan selvstendig refleksjon.» Den foreløpige og ikke god- 2. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor- kjente planen har en språklig form der målene er ut- tingsrepresentantene Marit Nybakk, Bendiks H. Arne- formet som imperativer: «Elevene skal kunne.» Læ- sen, Grethe Fossli, Kjetil Bjørklund, Marit Arnstad, ring og utvikling er en sammensatt prosess og forlø- Per Ove Width og Øyvind Korsberg om fortsatt stasjo- per ulikt for elever. Læreplanmål som er utformet nering av Forsvarets 337 skvadron – Kystvakthelikop- som imperativer, kan lett bli instrumentalistiske. Fa- terskvadronen – med skvadronledelse på Bardufoss ren er også at de ikke klarer å fange opp skolens mål også etter innfasing av de nye NH90-helikoptrene om å utvikle elevenes analytiske evne og evne til re- (Innst. S. nr. 194 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:69 fleksjon, altså skolens dannelsesmål. Basisferdighe- (2004-2005)) tene skal være gjennomgående og kunne gjenkjennes 3. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor- i alle læreplaner på alle nivåer.
    [Show full text]
  • Strukturert 2.Fm
    Innst. S. nr. 2 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer May Hansen, Lena Jensen, May-Helen Molvær Grim- og varamedlemmer til Nordisk Råd stad, Jan Sahl, Arne Lyngstad, Odd Roger Enoksen Varamedlemmer: For 1-5: 1. Bendiks H. Arnesen. 2. Signe Øye. 3. Anne Helen Rui. 4. Sigrun Eng. 5. Leif Til Stortinget Lund. For 6-10: 1. Inge Lønning. 2. Elisabeth Røbekk Nørve. 3. Bent Høie. 4. Kari Lise Holmberg. 5. Sverre BAKGRUNN J. Hoddevik. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 For 11-13: 1. Christopher Stensaker. 2. Karin S. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige Woldseth. 3. Henrik Rød. lyder: For 14-16: 1. Geir-Ketil Hansen. 2. Ingvild Vaggen Malvik. 3. Sigbjørn Molvik. "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjerings- For 17-19: 1. Jon Lilletun. 2. Anita Apelthun Sæle. representanter og representanter for Færøyenes og 3. Åse Gunhild Woie Duesund. Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. For 20: Ola D. Gløtvold. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- KOMITEENS TILRÅDING lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Under henvisning til foranstående innstiller valg- Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger komiteen til Stortinget å gjøre følgende hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og vedtak: gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- skjellige politiske meningsretninger gis representasjon Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har velges for ett år: foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i rådet.
    [Show full text]