Innst. O. nr. 126 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Ot.prp. nr. 67 (2002-2003)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Generelt viser departementet til at det en tid har komiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 arbeidet med en samlet strategi for å gjøre grunnopp- nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opp- læringen bedre i stand til å møte utfordringene og be- læringa (opplæringslova). Om større lokal hand- hovet for å heve kvaliteten i norsk skole. Departe- lefridom i grunnopplæringa mentet viser i den forbindelse til undersøkelser av elevers læringsutbytte og leseferdighet, samt av pro- blematferd i grunnskolen. Et av elementene i depar- Til Odelstinget tementets strategi har vært å få fram bedre kunnskap som grunnlag for å utvikle kvaliteten i grunnopplæ- ringen. Det vises her til det nasjonale kvalitetsvurde- 1. SAMMENDRAG ringssystemet som Stortinget sluttet seg til under be- Departementet legger i proposisjonen fram for- handlingen av statsbudsjettet for 2003. Departemen- slag til endringer i opplæringslova i retning av større tet varsler i proposisjonen at det i det videre arbeid lokal handlefrihet i arbeidet med å utvikle kvaliteten med dette vil vurdere å legge fram et lovforslag med i skolen. Forslagene til lovendringer går ut på å er- sikte på å gjøre oppfølgingen av de nasjonale kvali- statte bestemmelsene om klassedeling med en be- tetsvurderingene fra skoleeierens side til gjenstand stemmelse om at elevene kan inndeles i grupper etter for tilsyn. behov. Elevgruppene skal ha en pedagogisk og Departementet ser kompetanseutvikling som en trygghetsmessig forsvarlig størrelse. Lovens krav om viktig del av strategien for å høyne kvaliteten i sko- klassestyrer bortfaller. I stedet skal hver elev være len, likeledes nasjonale prøver for å kartlegge eleve- knyttet til en kontaktlærer. Formelle kompetansekrav nes ferdigheter i basisfag. De første prøvene vil etter for rektor erstattes av realkompetansekrav. Det skal planen kunne tas i bruk våren 2004. Når det gjelder være rektor ved alle skoler, også de minste, men flere arbeidet med å opprette et nettsted med informasjon skoler kan ha samme rektor. Bestemmelsene om vi- om kvaliteten i opplæringen, vil departementet trek- deregående opplæring foreslås endret slik at yrkes- ke brukerne aktivt med i den videre prosessen og ta opplæringsnemndene kan godkjenne lærekontrakt sikte på at nettstedet gradvis kan tas i bruk våren der hele eller en større del av opplæringen finner sted 2004. Departementet vil senere komme tilbake med i bedrift. Proposisjonen inneholder også enkelte an- et lovforslag som legger det formelle grunnlaget for dre endringsforslag, blant annet i betalingsbestem- å innhente nødvendig informasjon. Forslag til bedre melsene for skolefritidsordningen. Kommunen kan organisering av den statlige utdanningsadministra- kreve utgiftene til SFO dekket gjennom foreldrenes sjonen kommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. egenbetaling og kan bruke private aktører til å ivareta En rapport om ressurssituasjonen i grunnopplærin- den lovpålagte plikten til å gi et tilbud. gen og en vurdering av finansieringsordningen for Departementet vil arbeide videre med ytterligere grunnskolen legges fram våren 2003. endringer i opplæringsloven med sikte på å utvide Når det gjelder de konkrete lovendringsforslage- handlingsfriheten lokalt. Departementet varsler nye ne i proposisjonen, foreslår departementet at dagens forslag til lovendringer våren 2004. Disse vil bli vur- detaljerte klasseordningsregler blir opphevet og er- dert blant annet i lys av forslag fra Kvalitetsutvalget. stattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert regule- 2 Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 ringsform for både grunnskolen og den videregående Departementets forslag om å åpne for at yrkes- skolen. Etter forslaget fastslår loven at elevene kan opplæringsnemnda i det enkelte tilfelle kan godkjen- deles i grupper etter behov. Men gruppene må ikke ne alternativ lærekontrakt, innebærer at videregående være større enn det som er pedagogisk forsvarlig i en opplæring også kan starte direkte i bedrift. Departe- gitt situasjon. Dette må vurderes etter skjønn og ut fra mentet vil med dette forslaget legge opp til et mer den konkrete opplæringssituasjonen. Hva som er pe- fleksibelt opplæringssystem for dem som ikke følger dagogisk forsvarlig vil kunne avhenge av elevsam- hovedmodellen. Hele eller en større del av opplærin- mensetningen, det pedagogiske personalets antall og gen enn det som følger av læreplanen, kan etter dette forutsetninger, men også hvilket tema det gis opplæ- skje i bedrift. Opplæringen kan også veksle mellom ring i, hva slags arbeidsform som brukes og de fysis- perioder i skole og i bedrift. Forslaget gir ikke adgang ke rammevilkårene. Departementet anfører at vurde- til å avvike fra målene i læreplanen eller tiden til opp- ringene derfor vil kunne variere over tid. Departe- læring. mentet har etter høringen også lagt inn en Loven foreslås tilpasset at tilskuddet til skolefri- forutsetning om at gruppene ikke må være større enn tidsordningene blir innlemmet i rammetilskuddet til det som er trygghetsmessig forsvarlig. Dette er særlig kommunene fra 1. august 2003. Departementet fore- myntet på en del aktiviteter innenfor yrkesfagene. slår samtidig at det ikke skal legges opp til noen av- Departementet foreslår videre et lovpålagt krav om at grensning i kommunens adgang til å kreve utgiftene organiseringen av elever i grupper skal ivareta eleve- til skolefritidsordningen dekket gjennom egenbeta- nes behov for sosial tilhørighet. Kravet om at organi- ling fra foreldrene. Kommunen kan bruke andre til å seringen vanligvis ikke skal skje etter faglig nivå, oppfylle plikten til å ha et SFO-tilbud, og fører tilsyn skjønn eller etnisk tilhørighet er en videreføring av med private skolefritidsordninger. Departementet gjeldende lov. foreslår videre en lovfesting av dagens plikt til å gi et Departementet foreslår å lovfeste at hver elev tilbud til barn med særskilte behov fram til og med 7. skal være knyttet til en kontaktlærer som har særlig klassetrinn. ansvar for de praktiske, administrative og sosialpeda- Departementet kan ikke se at lovforslaget vil ha gogiske gjøremål som gjelder eleven, blant annet vesentlige økonomiske eller administrative konse- kontakten med hjemmet. Departementet understreker kvenser. at organisering i grupper, til forskjell fra dagens klas- sedelingsregler, vil virke slik at ressursomfanget i skolen i større grad kan fastsettes ut fra elevtallene og 2. KOMITEENS MERKNADER elevenes behov. Departementet peker i proposisjo- 2.1 Organisering av elever i grupper nen på vanskeligheten med å gi en rent rettledende minimumsnorm for hva man ser som forsvarlig res- Komiteen, medlemmene fra Høyre, sursbruk i skolen, og går ikke inn for dette. Under en- Ine Marie Eriksen, , hver omstendighet vil en slik rettledende ressurs- og Søren Fredrik norm ikke avhenge av lov eller forskrift. Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørn- I lovforslaget er det lagt inn en ny bestemmelse stad, Eva M. Nielsen og Karita Bekke- om hhv. kommunens, fylkeskommunens og privat mellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, skoleeiers ansvar for å oppfylle kravene i loven og og , fra So- forskriftene, herunder å stille til disposisjon de res- sialistisk Venstreparti, og sursene som er nødvendige for å oppfylle kravene. lederen , fra Kristelig Dette forslaget innebærer ikke annet enn en synlig- Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa gjøring av gjeldende bestemmelser. Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Dagens kompetansekrav til rektor foreslås erstat- Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei tet med krav om pedagogisk kompetanse og nødven- Grande, og representanten Jan Simon- dige lederegenskaper, forstått som dokumenterbar s e n , har merket seg at Regjeringens forslag om at de realkompetanse, vurdert ut fra skjønn. En dispensa- detaljerte klasseorganiseringsreglene blir erstattet av sjonshjemmel ligger fortsatt inne, men denne bør en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform ikke åpne for å kunne dispensere fra det generelle både for grunnskolen og for den videregående skole. forsvarlighetskravet til skoleledelsen. Forslagene til K o m i t e e n har merket seg at noen høringsin- ledelseskrav vil også gjelde private skoler godkjent stanser advarer mot negative virkninger av forslaget etter lovens § 2-12. Departementets forslag om at om å oppheve lovbestemmelsene om klassedelings- små skoler kan ha felles rektor, gjelder så langt dette tall, og at de høringsinstansene som har uttrykt posi- er mulig å forene med lovkravet om at rektorene skal tiv støtte til forslaget, tydelig understreker at den nye holde seg oppdatert med den daglige virksomheten i lovformuleringen ikke må medføre at sparetiltak får skolen og arbeidet for å videreutvikle denne. et hovedfokus. Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 3

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- opplæring, og at undervisningen må tilrettelegges mene fra Arbeiderpartiet, viser til at hensikten med slik at dette blir realisert. lovendringen er å legge til rette for effektiv utnyttelse D e t t e f l e r t a l l e t viser til at en oppheving av av ressurser og at målet fortsatt er å bedre elevenes klassedelingstallet vil styrke den lokale handlingsfri- læringsutbytte. F l e r t a l l e t er kjent med at land som het og den enkelte skoles handlingsrom. D e t t e har innført et mer fleksibelt regelverk som åpner for f l e r t a l l e t viser til at elevgruppene ikke må være større handlingsrom og gjør at flere spørsmål om or- større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig ganisering og arbeidsformer blir avgjort lokalt, har forsvarlig. oppnådd en bedring i elevenes læringsutbytte. F l e r - D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at fjerningen t a l l e t deler Regjeringens oppfatning om at økt læ- av klassedelingstallet ikke skal være et sparetiltak når ringsutbytte er viktigere enn å oppfylle detaljerte or- det gjelder ressurstildeling. Inntil begrepene som for- ganisatoriske bestemmelser. F l e r t a l l e t deler også utsetter stor grad av skjønn er nærmere definert, ut- den oppfatning at varierte undervisningsformer og dypet og konkretisert, må gjeldende klassedelingstall organisering kan føre til bedre utnyttelse av lærerres- legges til grunn som et minstenivå for ressurstilde- sursene og derved også til et bedre faglig arbeidsmil- ling til skolene. jø for lærerne. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at lovendrin- F l e r t a l l e t understreker at det er viktig for den gen ikke er til hinder for at de skoler som ønsker det, enkelte elev å føle sosial tilhørighet til en klart defi- kan fortsette med dagens klassedeling. nert og stabil gruppe medelever. F l e r t a l l e t forut- D e t t e f l e r t a l l e t viser også til tilsynsmyndig- setter at når klassebegrepet endres, skal den enkelte hetenes mulighet til å sikre at det ikke skjer brudd på elev tilhøre en basisgruppe. de skjønnsmessig utformede prinsippene i loven. F l e r t a l l e t er opptatt av at begrepene "pedago- Dette flertallet mener at de foreslåtte endringer gisk forsvarleg" og "tryggleiksmessig forsvarleg" får sikrer at disse prinsippene blir overholdt, samtidig et reelt faglig innhold. F l e r t a l l e t understreker at som den enkelte kommune og skole får økt frihet til den handlefrihet som innføres, må følges opp av et å disponere egne ressurser. D e t t e f l e r t a l l e t ser velfungerende tilsynsapparat, men peker på at det da det som viktig at tilsynsapparatet er tydelig og vel- fungerende, og mener derfor at begrepene "pedago- må legges inn beskrivelser av begrepene "pedagogisk gisk forsvarlig" og "trygghetsmessig forsvarlig" må forsvarlig" og "trygghetsmessig forsvarlig". F l e r - defineres, utdypes og konkretiseres. D e t t e f l e r - t a l l e t understreker at bl.a. elevsammensetning, al- t a l l e t ber departementet behandle dette i meldingen dersblanding, arbeidsform, fysiske rammebetingel- med oppfølginger av kvalitetsutvalgets innstilling. ser, antall voksne, pedagogisk kompetanse, tidsas- D e t t e f l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: pektet samt lærers skjønn er momenter som teller med i en vurdering av uttrykket "pedagogisk forsvar- "Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsord- lig". F l e r t a l l e t peker også på at lovens og forskrif- ningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir tenes krav om tilpasset opplæring og spesialunder- brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal lig- visning ikke er foreslått endret. ge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også Flertallet støtter at betegnelsen "klassestyrer" etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphe- erstattes med betegnelsen "kontaktlærer". vet. Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stor- Et annet flertall, medlemmene fra tingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets inn- Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialis- stilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling tisk Venstreparti, Senterpartiet og til skolene." V e n s t r e , mener det må stimuleres og legges til ret- te for et større mangfold i den offentlige skolen. Komiteens medlemmer fra Arbei- D e t t e f l e r t a l l e t er enig i at sentrale bestemmel- d e r p a r t i e t viser til departementets forslag til end- ser som begrenser skolenes pedagogiske eller organi- ringer i dagens regler for klasseorganisering. D i s s e satoriske frihet bør fjernes. D e t t e f l e r t a l l e t me- m e d l e m m e r støtter på nåværende grunnlag ikke ner at lover og forskrifter må gi rom for varierte un- departementets forslag om endringer i dagens regler dervisningsformer og ulike måter å organisere for klasseorganisering. D i s s e m e d l e m m e r me- grupper på. Gjeldende regler for klassedeling er både ner det er vanskelig å sikre disse pedagogiske og so- en regel om organisering av klassene og en sikker- siale formål ved å erstatte klassedelingstallene med et hetsbestemmelse for ressurstildeling. Klassedelings- generelt krav om at organiseringen skal være pedago- tallet har derfor minst to ulike funksjoner. gisk forsvarlig, og om at den skal ivareta elevenes so- D e t t e f l e r t a l l e t viser til at lov og læreplaner siale tilhørighet. D i s s e m e d l e m m e r mener at understreker at den enkelte elev har rett til tilpasset departementets forslag ikke er fullgod erstatning for 4 Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 dagens klasseorganisering. D i s s e m e d l e m m e r stenivået når det gjelder pedagogisk timebruk kan viser til at Opplæringslovutvalget framholder blant brukes på en annerledes måte. D i s s e m e d l e m - annet viktigheten av at klassen skaper gode mulighe- m e r synes at forsøksarbeid i skolen er viktig for ut- ter for trygghet og identitetsutvikling. D i s s e m e d - vikling av kvalitet, spesielt i forbindelse med nye un- l e m m e r viser til at det i dag foregår betydelig for- dervisningsmetoder. D i s s e m e d l e m m e r vil søksvirksomhet i skolen. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid understreke at departementet ikke har understreke at skolen skal ha stor frihet til å organi- noen forslag for å sikre dette, og at uttrykket pedago- sere undervisningen i store og små grupper og at da- gisk forsvarlig er for vagt definert. Disse med- gens lovgivning ikke er til hinder for dette. D i s s e l e m m e r ønsker ikke i en slik situasjon å endre klas- m e d l e m m e r merker seg også at departementet i sedelingsreglene. proposisjonen går inn for at skolen kan opprettholde Disse medlemmer ønsker ikke å avvikle dagens klasseorganisering. klassestyreren. D i s s e m e d l e m m e r mener at D i s s e m e d l e m m e r viser til at klassedelings- klassestyreren har en viktig funksjon, faglig og sosi- reglene er en ressurssikringsregel som ikke kan be- alt, både overfor elever og foreldre. D i s s e m e d - handles uavhengig av nytt finansieringssystem for l e m m e r mener videre at klassestyrerfunksjonen skolen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjerin- ikke får en god nok erstatning gjennom kontaktlærer. gen ikke har fremmet andre alternativer som kan gi Disse medlemmer er ikke enig i at ansvaret trygghet om at grunnskolen sikres tilstrekkelige res- for utarbeidelse av halvårsrapport om elevens utvik- surser. D i s s e m e d l e m m e r mener at behandlin- ling skal flyttes fra klassestyreren til skolen. D i s s e gen av eventuelle endringer i klassedelingsreglene m e d l e m m e r mener at klassestyreren best kan må utsettes til andre alternativer kan vurderes. håndtere dette ansvaret gjennom den daglige og jevn- D i s s e m e d l e m m e r mener på denne bak- lige kontakt med elever og foreldre. D i s s e m e d - grunn at endringer i klasseorganiseringen først kan l e m m e r mener samtidig at klassestyreren er et sen- vurderes når Stortinget får en stortingsmelding om tralt bindeledd mellom skole, elever og foreldre. Kvalitetsutvalgets innstilling til behandling. Fram til den tid mener disse medlemmer at dagens be- Komiteens medlemmer fra Frem- stemmelse om klasseorganisering må opprettholdes. skrittspartiet og representanten Si- Disse medlemmer fremmer derfor følgende for- m o n s e n deler Regjeringens ønske om å innføre et slag: mer fleksibelt regelverk som gir større muligheter til å utnytte ressursene mer fleksibelt for å øke elevenes "Opplæringsloven § 2-5, § 5-5, § 8-2, § 8-3, § 8- læringsutbytte. Disse medlemmer har også 4, § 9-1, § 11-3, § 11-12, § 13-7 opprettholdes inntil oppfattet ønsket fra Regjeringen om å få en avklaren- Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) de behandling av saken før sommeren 2003 slik at Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., skoleeierne får en avklaring mht. organisering og res- Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets inn- sursbruk for skoleåret 2003/2004. D i s s e m e d - stilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle l e m m e r viser til at det finnes handlingsrom for sko- grunnskoler og videregående skoler." leeier innenfor dagens lovgivning og i tillegg gjen- nom adgang til forsøksvirksomhet. Disse medlemmer mener subsidiært at når Disse medlemmer har merket seg at Regje- et flertall vil fjerne dagens regel om klasseorganise- ringen foreløpig ikke vil gi en rettledende norm for ring, er det viktig å beholde denne som en ressurssik- hva som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvar- ringsgaranti inntil Stortinget har fått behandlet opp- lig, og heller ikke på andre måter gir omtale som kan følgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling. gi signaler til tilsynsmyndighet. Disse medlemmer reagerer på at det frem- Likevel mener d i s s e m e d l e m m e r det er vik- mes forslag om endringer i regelverk og styringssy- tig med en utdypning og konkretisering av de to ut- stemer for grunnopplæringa, uten at de ulike tiltake- trykkene som foreslås som sikringsbegrep for organi- ne vurderes i sammenheng. D i s s e m e d l e m m e r sering av elever. En slik utdypning og konkretisering mener at endringer i skolen bør behandles under ett vil etter d i s s e m e d l e m m e r s mening være avgjø- av Stortinget, spesielt som en oppfølging av arbeidet rende for et velfungerende tilsyn som skal sikre kva- i Kvalitetsutvalget. D i s s e m e d l e m m e r deler be- litet i pedagogisk og sikkerhetsmessig opplegg og i kymringen til en rekke høringsinstanser om at dette læringsutbytte. En utdypning og konkretisering vil kan medføre en mulighet til innsparing på skolens også sikre at foreldre får reelt innsyn og derved reell bekostning. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i mulighet til å ivareta elevenes interesser. dag foregår mye forsøksarbeid i skolen og at det i dag Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å foreta forsøk på linje med det departemen- skal være et aktivt tilsyn med skoleeiere som oppnår tet foreslår. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at min- dårligere resultat i kvalitetsvurdering og som ikke Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 5 hurtig setter i gang tilfredsstillende tiltak for å bedre til Regjeringens omtale av godkjennings- og tilsyns- kvaliteten. D i sse medlemmer er enig i at til- organ i RS2003 samt til Regjeringens henvisninger synsmyndighetene normalt ikke legger føringer på til kommende innstilling fra Kvalitetsutvalget. hvilke tiltak som skal settes i verk. D i s s e m e d l e m m e r legger avgjørende vekt I situasjoner der krav og rettigheter ikke blir inn- på at tilsyn funderes og organiseres på en måte som fridd etter at tilsynsmyndighetene har vært i dialog sikrer elevenes og foreldrenes interesser. D i s s e med skoleeier, må tilsynsmyndighet etter d i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: m e d l e m m e r s oppfatning om nødvendig også vise hvilke tiltak som er relevante. "Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak Disse medlemmer peker på at det også må om organisering av godkjenning og tilsyn med alle etableres sanksjonsmidler som en viktig del av et vel- grunnskoler og videregående skoler." fungerende tilsyn. Endelig understreker d i s s e m e d l e m m e r at lovendringen ikke er til hinder for D i s s e m e d l e m m e r understreker at med inn- at de skoler som ønsker det, kan fortsette med dagens føring av mer fleksible regler for organisering av ele- klasseinndeling. ver i grupper legges til grunn at undervisning også Disse medlemmer understreker imidlertid kan foregå i grupper organisert etter faglig nivå. at det viktigste poenget i en sak som gjelder organi- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at lov- sering av elever i grupper - et av de sentrale forhold endring der § 8-2 t.o.m. § 8-4 erstattes av ny § 8-2 som påvirker den enkelte elevs læringsresultat - er om organisering av elever i grupper først trer i kraft god sikring av elevens interesser. Det betyr også at når spørsmål om tilsyn og sikring av elevers og for- foreldre og foresattes interesser må sikres. Etter d i s - eldres rettigheter er tilfredsstillende avklart og ut- s e m e d l e m m e r s syn kan derfor ønsket om avkla- trykkene pedagogisk forsvarlig og sikkerhetsmessig ring ikke medføre at hensyn til elevers og foreldres forsvarlig er utdypet og konkretisert. interesser settes til side eller svekkes. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- Disse medlemmer peker på at dagens be- slag: stemmelser i opplæringslovens kapittel 8 virker som en regel om ressursbruk pr. elev. D i s s e m e d l e m - "Ikrafttredelse av endring i § 2-5 fjerde ledd, § 2- m e r deler fullt ut det syn at det ikke synes å være en 12 tredje ledd, § 5-5 andre ledd, ny § 8-2, oppheving klar sammenheng mellom ressursbruk og læringsre- av §§ 8-3 og 8-4, endring i § 11-2 og oppheving av sultat hos den enkelte elev. D i s s e m e d l e m m e r § 11-3 avgjøres ved behandling av ny lovproposisjon deler også fullt ut det syn at regler om klassestørrelse og etter at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 ikke automatisk sikrer kvalitet i undervisningen. Li- (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplærin- kevel er dagens regler i opplæringslovens kapittel 8 gen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsut- de eneste klare ressursstyrende regler elever og forel- valgets innstilling og egen sak om godkjenning og dre har. Et bytte til en ressursstyring basert på uttryk- tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler." ket "pedagogisk forsvarlig" uten nærmere beskrivel- se åpner for like mange fortolkninger som landet har 2.2 Andre endringer kommuner og skoleeiere. Ivaretakelse av elevers og K o m i t e e n har merket seg at endringen av reg- foreldres interesser med en ressursnormering om ler for klassedeling medfører behov for justering av "pedagogisk forsvarlighet" krever etter d i s s e de regler ellers i loven som bygger på klassebegrepet. m e d l e m m e r s syn et velfungerende tilsynsappa- K o m i t e e n har i denne forbindelse merket seg at rat. En hovedforutsetning for et velfungerende til- rettigheter for mindretall om bruk av målform er vi- synsapparat er at tilsynet har entydige og avklarte ret- dereført med den endring at uttrykket "klasse" er er- ningslinjer som beskriver uttrykket "pedagogisk for- stattet av "elevgruppe". svarlig". Også for å sikre foreldre og foresattes mulighet til å følge opp skoletilbudet til sine barn er Komiteens flertall, alle unntatt medlem- det viktig at begrepet beskrives. mene fra Arbeiderpartiet, er også enig i at dette ikke Disse medlemmer har merket seg Regjerin- er til hinder for at elever med ulike hovedmål får opp- gens synspunkter om bedre tilsyn og at skoleeiers læring sammen når dette ikke bryter med formålet oppfølgning av et nasjonalt system for kvalitetsvur- knyttet til målform. dering gjennom lovbestemmelser også vil bli gjort til gjenstand for tilsyn. Komiteens medlemmer fra Arbei- Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening er både d e r p a r t i e t viser til departementets forslag om å grunnlaget for tilsyn og organisering av tilsyn uav- modifisere retten til opplæring i et annet mål enn det klart. D i s s e m e d l e m m e r viser til flertallsvedtak kommunen har vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r støt- i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) om frittstående skoler, ter derimot dagens ordning, at dersom minst ti elever 6 Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 i ett av klassetrinnene i 1-7 i en kommune ønsker m o n s e n ønsker sterkere brukermedvirkning i sko- skriftlig opplæring i et annet hovedmål enn kommu- len. Når det gjelder videregående skole, viser d i s s e nen, har de rett til egen klasse. m e d l e m m e r til eget forslag i Dokument nr. 8:111 (2002-2003) som nylig er fremmet i Stortinget. K o m i t e e n har videre merket seg at Regjerin- Disse medlemmer mener en sterk bruker- gen foreslår å fjerne ordningen med klasseråd, og at medvirkning også bør medføre at samarbeidsutvalget Regjeringen viser til at elevdemokrati skal ivaretas i grunnskolen får flere foreldrerepresentanter og at gjennom forskrift samt at spørsmål knyttet til elevde- skolens ledelse pålegges rapporteringsplikt om res- mokrati også vil bli vurdert av Kvalitetsutvalget. surssituasjonen og læringsresultatet ved skolen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende Komiteens flertall, medlemmene fra forslag: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti- "§ 11-1 første ledd første punktum skal lyde: et og representanten Simonsen, understre- Ved kvar grunnskole skal det vere eit samar- ker at elevdemokratiet må sikres og videreføres gjen- beidsutval med to representantar for undervisnings- nom bestemmelser i lovteksten, og slutter seg derfor personalet, ein for andre tilsette, seks for foreldrerå- ikke til Regjeringens forslag til løsning. det, to for elevane og to for kommunen. F l e r t a l l e t peker på at det i dagens grunnskole brukes klassekontakter uten at en slik ordning er Annet ledd nytt annet punktum skal lyde: hjemlet i loven. F l e r t a l l e t understreker at bruk av Samarbeidsutvalet skal behandle halvårlege rap- klassekontakter er viktig for å sikre en plattform for portar frå skoleleiinga om ressurssituasjonen, kvali- felles foreldremedvirkning. Flertallet mener den- teten i undervisninga og læringsresultata ved sko- ne ordningen må videreføres og vil sikre ordningen len." gjennom omtale i loven. F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: 2.3 Skoleledelse K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen etter "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med høringsrunden har justert forslaget om krav til kom- lovforslag om elevdemokrati og foreldremedvirk- petanse for rektorer. K o m i t e e n har spesielt merket ning og forutsetter at intensjon og bestemmelser i da- seg at når det blir tillatt for skoler å ha felles rektor, gens kapittel 11 i opplæringslova videreføres inntil er det innført krav om at rektor skal holde seg fortro- videre." lig med den daglige virksomheten, og at Regjeringen har lagt inn en dispensasjonsadgang som tenkes brukt Komiteens medlemmer fra Høyre, i særlige tilfelle dersom loven på dette punkt kan føre Kristelig Folkeparti og Venstre under- til et resultat som oppfattes som lite heldig. streker viktigheten av at elevdemokratiet sikres og finner at det gjøres gjennom de foreslåtte endringer. Komiteens flertall, medlemmene fra Disse medlemmer vil peke på at elevrådene sik- Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk res som et representativt organ uten at antall medlem- Venstreparti, Kristelig Folkeparti, mer er nedfelt i loven. D i s s e m e d l e m m e r finner Senterpartiet og Venstre, mener at med de det naturlig at antall medlemmer kan fastsettes lokalt utfordringer skolen står overfor, er det viktig at sko- og viser for øvrig til at det tas sikte på å endre for- lene rekrutterer skoleledere med solid utdanningsfag- skriftene slik at kravene til elevdemokrati i lærepla- lig og pedagogisk kompetanse. nen ikke på noen avgjørende måte blir påvirket av F l e r t a l l e t vil dessuten understreke at ved til- endring i klasseorganiseringsreglene. D i s s e m e d - setting i lederstillinger må skolelederutdanning vekt- lemmer viser også til at Kvalitetsutvalget vil vur- legges. dere aktuelle sider ved elevdemokratiet. Et annet flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Arbei- Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kris- d e r p a r t i e t mener at dagens elevdemokrati er en telig Folkeparti og Venstre, mener at for- styrke i forhold til å utvikle demokratiforståelse og mell pedagogisk kompetanse for rektorer er viktig, ikke minst innflytelse på utformingen av egen skole- men det åpnes for at personer som mangler godkjent hverdag. Disse medlemmer mener at strukturen utdanning for tilsetting i undervisningsstilling, jf. på dagens elevdemokrati skal opprettholdes. § 10-1 i opplæringslova, kan tilsettes som rektor. Ar- beidserfaring fra utdanningsvirksomhet som har gitt Komiteens medlemmer fra Frem- god kjennskap til utdanningssektoren, kan erstatte skrittspartiet og representanten Si- formell pedagogisk utdanning. Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 7

Komiteens medlemmer fra Arbei- evalueringen av Reform 94 ble drøftet i Innst. S. nr. d e r p a r t i e t er enig i å videreføre dagens regler om 246 (1998-1999) om St.meld. nr. 32 (1998-1999) og at alle skoler skal ha en forsvarlig, faglig, pedagogisk vedtak fra Stortinget 29. april 2002 om å øke yrkes- administrativ ledelse, men ønsker ikke å oppheve de rettingen i fagopplæringen med tilbud om alternative generelle kompetansekrav til rektor. D i sse med- opplæringsløp frem til praksis/lærekandidat. l e m m e r deler oppfatningen om at realkompetanse K o m i t e e n er tilfreds med at den nye bestem- bør vurderes på lik linje med annen kompetanse, men melsen i § 3-3 åpner for at større deler av opplærin- vil presisere at behovet for sterk og tydelig pedago- gen kan gjennomføres i bedrift i stedet for skole, og gisk ledelse er stor i skolen. D i s s e m e d l e m m e r at opplæringen kan veksle mellom perioder i skole og vil understreke at dette er viktig siden rektor er tett i bedrift. knyttet til arbeidet med kvalitet i opplæringen, utvik- K o m i t e e n viser til Dokument nr. 8:72 (2001- lingsarbeid og faglig veiledning, og dette gjør at fag- 2002), jf. Innst. S. nr. 139 (2001-2002) om alternati- lig og pedagogisk kompetanse hos den øverste leder ve veier fram til fagbrev. Stortinget sluttet seg til for- er nødvendig. slagene i dokumentet. K o m i t e e n støtter forlaget om å lovfeste retten til å ta hele eller større del av Komiteens medlemmer fra Frem- opplæringen i bedrift. skrittspartiet og representanten Si- K o m i t e e n mener at lærlingen, fylkeskommu- m o n s e n støtter Regjeringens opprinnelige hørings- nen og bedriften i samarbeid må lage opplæringsløp forslag om å oppheve de formelle kompetansekrave- som tilpasses den enkelte lærling. K o m i t e e n vil ne som i dag må være oppfylt for å kunne være minne om at kandidater som trenger alternative løp i rektor. D i s s e m e d l e m m e r mener at spørsmålet forhold til hovedmodellen, ofte vil ha problemer med om hvilken kompetanse det er behov for hos lederen å fungere i en tradisjonell skolesituasjon. Det er der- ved den enkelte skole må vurderes konkret i det en- for viktig at det blir lagt til rette for ulike læringsare- kelte tilfelle. D i s s e m e d l e m m e r mener at sko- naer også for denne delen av opplæringen. K o m i - lens eier bør kunne foreta denne vurderingen inntil t e e n mener at opplæringen i størst mulig grad bør det er etablert en fast ordning med egne driftsstyrer legges til bedriften om har tegnet lærekontrakten. med administrative, økonomiske og pedagogiske Med en slik tilrettelegging vil lærlingen lettere se fullmakter for alle skoler eiet av det offentlige. sammenhengen mellom praksis og teori. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet og representanten Si- "§ 9-1 skal lyde: monsen, vil understreke at læreplanenes faglige krav Kvar skole skal ha ein forsvarleg fagleg, pedago- også gjelder for kandidater som velger andre løp enn gisk og administrativ leiing. Fleire skolar kan ha fel- hovedmodellen 2+2. Det er fylkeskommunen som les leiing." har det faglige ansvaret for den del av opplæringen som omfatter Grunnkurs og VKI. Dette ansvaret kan Komiteens medlem fra Senterpartiet ikke overlates bedrifter som tegner kontrakt for hele mener rektor som øverste ansvarlig for det pedago- eller større deler av utdanningsløpet. giske utviklingsarbeidet ved skolen bør ha formell pedagogisk kompetanse. Selv om rektor skal fylle Et annet flertall, medlemmene fra ulike funksjoner som krever tilleggskompetanse som Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kris- leder, er skolen først og fremst en utdanningsinstitu- telig Folkeparti, Senterpartiet og Ven- sjon der øverste leder bør inneha spesifikk fagkom- s t r e , mener det blir for detaljstyrende å legge god- petanse. Ut fra denne vurderingen mener d e t t e kjenningsretten til fylkeskommunen ved yrkesopp- m e d l e m det er naturlig at hver skole har sin egen læringsnemnda. Fylkeskommunen må få stå fritt til å rektor, men med mulighet for å søke dispensasjon. legge godkjenningsmyndigheten til det organ som ut Etter d e t t e m e d l e m s vurdering vil en ordning fra lokale forhold er mest egnet. D e t t e f l e r t a l l e t med en rektor på flere skoler ikke være vesentlig mer forutsetter medvirkning fra partene i arbeidslivet i or- kostnadskrevende da den enkelte skole vil måtte ha ganet. Dette flertallet foreslår: en mellomleder som stedfortreder med dertil økte lønnskostnader. "§ 3-3 tredje ledd annet punktum skal lyde: Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet god- 2.4 Organisering av opplæringen i yrkesfaglige kjenne lærekontrakt/opplæringskontrakt som fastset studieretninger at heile opplæringa, eller ein større del av opplæringa K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen på enn det som følgjer av læreplanen, skal skje i be- dette punktet følger opp merknader fra komiteen da drift." 8 Innst. O. nr. 126 – 2002-2003

Komiteens medlemmer fra Arbei- bør opprettholdes som øremerket tilskudd, og går d e r p a r t i e t støtter Regjeringens forslag. som en følge av dette imot Regjeringens forslag til ny § 13-7 i opplæringslova. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og representanten Si- Komiteens medlemmer fra Frem- m o n s e n viser til at partiet primært ønsker fylkes- skrittspartiet og representanten Si- kommunen nedlagt, at yrkesopplæringsnemnda bør m o n s e n er fornøyd med forslaget om at kommunen organiseres under NOKUT og at lærlingetilskuddet kan bruke andre til å oppfylle plikten til å gi tilbud bør baseres på statlige tilskudd som betales direkte til om skolefritidsordning og at statstilskuddet til skole- den bedriften som lærlingen har kontrakt med. D i s - fritidsordningen som nå innlemmes i rammetilskud- s e m e d l e m m e r konstaterer at det foreløpig ikke det til kommunene også omfatter tilskudd til private er flertall for en slik løsning. skolefritidsordninger og til skolefritidsordninger ved Innenfor en ordning med yrkesopplæringsnemnd frittstående skoler, drevet av slike skoler. D i s s e lagt til fylkeskommunen understreker d i s s e m e d - m e d l e m m e r peker på at dette bl.a. gir foreldre og/ l e m m e r at næringsliv bør være godt representert eller foreldreutvalg muligheten til å drive skolefri- for å sikre praktisk yrkesretting. tidsordning. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at en egen sak om tilsyn også avklarer tilsynsordningen for 2.5 Skolefritidsordningen skolefritidsordning som etter d i s s e m e d l e m - K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen nå m e r s syn ikke bør plasseres hos kommunen. følger opp vedtak i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) som Disse medlemmer støtter derfor Regjerin- er basert på Kommuneøkonomiproposisjonen for gens forslag til ny § 13-7. 2003 (St.prp. nr. 64 (2001-2002)) og som medfører at statlig tilskudd til skolefritidsordning innlemmes i 2.6 Økonomiske og administrative følger av det ordinære rammetilskuddet. K o m i t e e n har mer- lovforslaget ket seg at Regjeringen ikke foreslår noen grense for K o m i t e e n har merket seg Regjeringens rede- hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke gjørelse om at lovforslaget ikke medfører økonomis- de utgiftene kommunen har til skolefritidsordning, ke konsekvenser for kommuner eller fylkeskommu- og videre at Regjeringen foreslår at kommunen kan ner. benytte andre til å oppfylle kommunens plikt til å gi tilbud om skolefritidsordning. K o m i t e e n legger til grunn at også frittstående 3. FORSLAG FRA MINDRETALL skoler som oppfyller kravene til slik virksomhet, må Forslag fra Arbeiderpartiet: kunne drive skolefritidsordning og at disse får et til- Forslag 1 skudd pr. barn som tilsvarer gjennomsnittet av kom- munens egne utgifter til skolefritidsordning. Opplæringsloven § 2-5, § 5-5, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 9-1, § 11-3, § 11-12, § 13-7 opprettholdes inntil Komiteens medlemmer fra Arbei- Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., S e n t e r p a r t i e t viser til at stortingsflertallet først Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets inn- vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen stilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle (SFO) til det halve, for deretter å innlemme det i ram- grunnskoler og videregående skoler. metilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunenes Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad Simonsen: av SFO-tilbud vil føre til en svekkelse av skolefri- Forslag 2 tidsordningen. Regningen vil komme i form av flere kutt i tilbudet og økte egenandeler, noe som vil ram- § 9-1 skal lyde: me fattige barnefamilier og familier med funksjons- Kvar skole skal ha ein forsvarleg fagleg, pedago- hemmede barn særlig hardt. Disse medlemmer gisk og administrativ leiing. Fleire skolar kan ha fel- ønsker en utbygging, og ikke nedbygging, av dette les leiing. viktige velferdstilbudet, og mener skolefritidsordnin- gen må styrkes og foreldrebetalingen reduseres. Forslag 3

Komiteens medlemmer fra Arbei- § 11-1 første ledd første punktum skal lyde: derpartiet og Sosialistisk Venstreparti Ved kvar grunnskole skal det vere eit samar- mener at tilskuddet til skolefritidsordningen fortsatt beidsutval med to representantar for undervisnings- Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 9 personalet, ein for andre tilsette, seks for foreldrerå- § 2-12 tredje ledd skal lyde: det, to for elevane og to for kommunen. For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5 første, andre, tredje og sjette ledd, 2-9, 2-10, 2-11, 8- Annet ledd nytt annet punktum skal lyde: 2, 9-1, 9-2, 9-3, 9-4, 9-5, kapittel 9a, §§ 10-1, 10-6, Samarbeidsutvalet skal behandle halvårlege rap- 10-9, 11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7, 11-10, 13-10, 14- portar frå skoleleiinga om ressurssituasjonen, kvali- 1, 15-3 og 15-4. teten i undervisninga og læringsresultata ved skolen. § 3-3 tredje ledd skal lyde: Forslag 4 Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring Ikrafttredelse av endring i § 2-5 fjerde ledd, § 2- i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring 12 tredje ledd, § 5-5 andre ledd, ny § 8-2, oppheving i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, av §§ 8-3 og 8-4, endring i § 11-2 og oppheving av kan opplæringa strekkje seg over to år. Fylkeskom- § 11-3 avgjøres ved behandling av ny lovproposisjon munen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekon- og etter at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 trakt/opplæringskontrakt som fastset at heile opplæ- (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplærin- ringa, eller ein større del av opplæringa enn det som gen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsut- følgjer av læreplanen, skal skje i bedrift. valgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler. § 4A-4 første ledd skal lyde: For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13-1 Forslag 5 til 13-3a og 13-10. Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om organisering av godkjenning og tilsyn med alle § 5-5 andre ledd skal lyde: grunnskoler og videregående skoler. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg over- sikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurde- ring av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta 4. KOMITEENS TILRÅDING og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- til kommunen eller fylkeskommunen. ser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre føl- gende § 8-2 skal lyde: § 8-2. Organisering av elevane i grupper vedtak: Elevane kan delast i grupper etter behov. Grup- A. pene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal Vedtak til lov vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om eller etnisk tilhør. grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontakt- (opplæringslova) lærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, ad- ministrative og sosialpedagogiske gjeremåla som I gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) blir det §§ 8-3 og 8-4 blir oppheva. gjort følgjande endringar: § 9-1 skal lyde: § 2-5 fjerde ledd skal lyde: § 9-1. Leiing Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedago- kommune ønskjer skriftleg oppæring på eit anna ho- gisk og administrativ leiing. vudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rek- til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge torane skal halde seg fortrulege med den daglege det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, ved- verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha tek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet pedagogisk kompetanse og nødvendige leiarei- skal givast ved. genskapar. 10 Innst. O. nr. 126 – 2002-2003

Departementet kan etter søknad gjere unntak frå Regelen i § 10-9 første og tredje ledd gjeld for til- reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å or- setjing i skolefritidsordninga. ganisere leiinga på. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei el- § 10-2 blir oppheva. les oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. § 11-2 første ledd skal lyde: Departementet kan gi nærmare forskrifter om Ved kvar grunnskole skal det for klassetrinna 5-7 skolefritidsordninga. og for klassetrinna 8-10 vere eit elevråd med repre- sentantar for elevane. Kommunen fastset talet på Ny § 13-10 skal lyde: elevrepresentantar. Representantane skal veljast § 13-10. Ansvarsomfang seinast tre veker etter at skolen har teke til om haus- ten. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i § 11-3 blir oppheva. opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som § 13-7 skal lyde: er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. § 13-7. Skolefritidsordninga II Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsord- ning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn, og for Lovendringane trer i kraft på det tidspunkt Kon- barn med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn. gen fastset. Dei enkelte føresegnene kan setjast i verk Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, til ulik tid. kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritids- B. ordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjons- Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsord- hemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Area- ningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir la, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal lig- Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om ge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også a. eigarforhold etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphe- b. kven som er opptaksmyndigheit vet. c. opptakskriterium Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stor- d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplas- tingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets inn- sen stilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling e. foreldrebetaling til skolene. f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing C. Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere lovforslag om elevdemokrati og foreldremedvirk- unntak frå kravet. ning og forutsetter at intensjon og bestemmelser i da- Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritids- gens kapittel 11 i opplæringsloven videreføres inntil ordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. videre.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. juni 2003

Rolf Reikvam Arne Sortevik leder ordfører