Dokumentet I Pdf-Format

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Dokumentet I Pdf-Format St.meld. nr. 50 (2002–2003) Nordisk samarbeid Innhold 1 Innledning ................... 5 6.15 Forbrukerpolitikk .............. 75 6.16 Ernæring og mattrygghet ....... 77 2 Grensehindringer mellom de 6.17 Likestilling .................... 79 nordiske land ................ 7 6.18 Justissektoren ................. 83 6.19 Informasjonsteknologi .......... 88 3 Oppfølging av Nordisk Råds 6.20 Flyktninger og migrasjon ........ 88 rekommandasjoner ........... 11 6.21 Administrasjon og forvaltning .... 89 4 Det nordiske 6.22 Det utenrikspolitiske samarbeid . 90 regjeringssamarbeidet med 6.23 Utenrikshandel ................ 92 Nærområdene ................ 16 6.24 Forsvar ....................... 93 4.1 Ministerrådets 6.25 Utviklingssamarbeid ............ 93 Nærområdeprogram ............ 16 6.26 Samiske spørsmål .............. 96 4.2 Arktisk Råd ................... 17 4.3 Barentsrådet .................. 20 Vedlegg 4.4 Østersjørådet .................. 22 1 Statsminister Kjell Magne 4.5 Nærområdene i vest ............ 24 Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 54. 5 Annet tverrsektorielt sesjon 30. oktober 2002 ......... 98 samarbeid .................... 26 2 Statsminister Kjell Magne 5.1 Statsministrenes samarbeid ...... 26 Bondeviks tale ved åpningen av 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid, Nordisk Råds 54. sesjon 29. budsjett og administrasjon ....... 26 oktober 2002 .................. 100 5.3 Europeiske spørsmål ........... 28 3 Vedleggstittel kommer senere . 102 5.4 Barn og ungdom ............... 30 4 Forkortelsesregister ............ 103 5.5 Miljø ......................... 32 5 Tillegg til St.meld. nr. XX (2002– 5.6 Frivillig sektor ................. 35 2003) Rapport fra den norske delegasjon 6 Sektorsamarbeidet ............ 37 til Nordisk Råd om virksomheten i 6.1 Kultur ........................ 37 2. halvår 2002 – 1. halvår 2003 .... 105 6.2 Utdanning og forskning ......... 39 6.3 Miljø ......................... 42 Bilag 6.4 Energi ........................ 48 1 Rekommandasjoner, fremstillinger 6.5 Næring ....................... 49 og interne beslutninger vedtatt på 6.6 Regionalpolitikk ............... 51 Nordisk Råds 54. sesjon ......... 128 6.7 Fiskeri og fangst ............... 52 2 Uttalelser fra Rådet ............. 141 6.8 Jord- og skogbruk .............. 53 3 Uttalelse fra Nordisk Råds og 6.9 Økonomi- og finanspolitikk ...... 57 Baltisk forsamlings fellesmøte .... 142 6.10 Samferdsel .................... 61 4 Uttalelse fra den 5. arktiske 6.11 Bolig og bygg ................. 63 parlamentarikerkonferansen ..... 144 6.12 Narkotikasamarbeidet .......... 64 5 Resolusjon fra 11. 6.13 Sosial og helse ................. 65 parlamentarikerkonferansen i 6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø . 72 Østersjøområdet ............... 147 St.meld. nr. 50 (2002–2003) Nordisk samarbeid Tilråding fra Fiskeridepartementet av 26. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Regjeringen legger med dette fram meldingen om porten. Også det norske formannskapet i 2002 nordisk samarbeid for 2002–2003. Meldingen er fulgte opp disse spørsmålene svært aktivt, parallelt utarbeidet i samarbeid med statsministerens kon- med vårt formannskaps fokus på barn og unge, tor og alle departementene. mattrygghet og bærekraftig utvikling. Dette fokus Kapittel 1 er en generell innledning til stor- i det nordiske samarbeidet har utvilsomt tilført tingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over re- samarbeidet ny dynamikk, og bidrar til å styrke gjeringens arbeid med nordiske grensehindringer samarbeidets relevans og troverdighet blant Nor- i perioden. Kapittel 3 gir på anmodning av Stortin- dens innbyggere. get en tilbakemelding om regjeringens oppfølging De nordiske land har også vært engasjert i en av en del av rekommandasjonene fra Nordisk Råd. bredt anlagt diskusjon om det nordiske samarbei- Kapittel 4 omtaler Nærområdene, og her er det dets internasjonale aktiviteter i de baltiske land og også omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet, Øster- overfor EU/Europa. Utgangspunktet har vært det sjørådet og nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en gjeldende nordiske nærområdeprogrammet, de oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksom- baltiske lands nært forestående medlemskap i EU rådene. Kapittel 6 omtaler sektorsamarbeidet og og situasjonen i Nordvest-Russland. Nærområde- gir en oversikt over det formelle sektorsamarbei- programmet vektlegger et mer regulært og poli- det i Ministerrådet og det uformelle regjerings- tisk myndighetssamarbeid med de baltiske land samarbeidet. og en opptrapping av aktivitetene i Nordvest-Russ- Rapporten fra Den norske delegasjon til Nor- land. I forhold til EU har Ministerrådet laget et inn- disk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmel- spill til EUs utarbeidelse av en ny handlingsplan dingen. Årsrapport fra Nordisk Råd og Nordisk for Den nordlige dimensjon og blitt enig om et Ministerråd for 2002 følger som utrykt vedlegg. økende nordisk samråd om EU-spørsmål i forkant I foregående år har det nordiske samarbeidet i av EUs rådsmøter. Dessuten arbeider Ministerrå- stor grad fokusert på nedbygging av grensehin- det for å styrke samarbeid med de andre nordlige dringer mellom de nordiske land. Dette kommer i regionale rådene (Barentsrådet, Østersjørådet og kjølvannet av en prosess med Vismannsrapporten, Arktisk Råd). Ministerrådet ønsker gjennom disse det finske formannskapet i 2001 og Norrback-rap- initiativene å sørge for en kontinuerlig og dyna- 6 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid misk prosess i forhold til sine internasjonale aktivi- regional, samordnet miljøpolitikk. Strategien er teter for å bidra til at de bevarer sin relevans og presentert både for EU og på toppmøtet i Johan- den nordiske nytte. nesburg i 2002. Det videre arbeidet med strategien For øvrig viderefører Ministerrådet sin politikk fokuserer på operasjonelle indikatorer for målopp- om «Ny nordisk dagsorden – nye strategiske sat- nåelse i forhold til bærekraftig utvikling, og inklu- singer» hvor det er identifisert fem hovedpriorite- deringen av sosiale og økonomiske parametre i po- ringer for det nordiske samarbeidet: Teknologisk litikken for en bærekraftig utvikling. Strategien utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, skal for øvrig revideres innen utgangen av 2004. samarbeid med naboland og -regioner, samt miljø Et tredje eksempel kan være utarbeidelsen av og bærekraftig utvikling. en utviklingsplan med en ny felles overordnet mål- Det er mange eksempler på godt, aktuelt nor- setting for mobilitets- og støtteprogrammer innen disk samarbeid. Det arbeides blant annet for å vir- utdanningsområdet. Ambisjonen er at Norden skal keliggjøre et felles nordisk utdannings- og forsk- være en foregangsregion i utviklingen av mennes- ningsrom og utnyttelse av landenes komparative kelige ressurser. Hele ni eksisterende ordninger fortrinn gjennom etableringen av nordiske spiss- for mobilitets- og støtteordninger blir omorgani- forskningssentra. Et slikt senter består av et nett- sert til fem nye fra 1. januar 2004. Programmene verk av høykompetente forskningsgrupper eller skal administreres av profesjonelle operatører – en anerkjente forskningsenheter. Slike sentra skal til- i hvert land – som skal inngå i et nordisk nettverk. by nordiske forskere relevante fasiliteter i form av Til sist kan nevnes kjønns- og likestillingsarbei- faglig miljø, utstyr og infrastruktur. det hvor Norden fortsatt i høyeste grad er en fore- Et annet eksempel er oppfølgingen av den nor- gangsregion. Det rettes særlig oppmerksomhet diske strategien for bærekraftig utvikling. Strategi- mot handel med kvinner, noe som også innebærer ens 20-årige hovedmål og mer kortsiktige konkre- satsinger i Nærområdene i form av kampanjer, in- te resultatkrav er et fremstående eksempel på en formasjon og etablering av nettverk. 2002–2003 St.meld. nr. 50 7 Nordisk samarbeid 2 Grensehindringer mellom de nordiske land Det finske formannskapet i det nordiske regje- overskridende virksomhet. Faktum er at mye lig- ringssamarbeidet i 2001 sørget for et fornyet fokus ger til rette for problemfri virksomhet gjennom på enkeltmennesket i det nordiske regjeringssam- eksisterende nordiske avtaler og ordninger hvis arbeidet. Det folkelige fundamentet i samarbeidet man gjør de nødvendige forberedelser. Informa- ble igjen tydeliggjort gjennom et konsekvent pers- sjon er i det hele tatt trolig den viktigste enkeltfak- pektiv som satte den enkelte borgers nordiske mu- tor i forbindelse med grensehindringer, og denne ligheter og rettigheter i søkelyset. Som et ledd i erkjennelsen har gjort at Ministerrådet har lagt denne prosessen nedsatte samarbeidsministrene stor vekt på dette i oppfølgingen av Norrback-rap- et fellesnordisk utvalg under ledelse av Finlands porten. Ministerrådets fremste redskap i den for- ambassadør i Norge, Ole Norrback, for å se på be- bindelse er Hallo Norden, som ved sine fem nasjo- tydningen av grensehindringer mellom de nordis- nale kontor – og en sentral koordineringsenhet ke land. Arbeidsgruppens rapport (Norrback-rap- ved sekretariatet i København – har til oppgave å porten, «Nordboernes rettigheter») viste med all vise de nordiske innbyggerne veien til riktig kilde tydelighet at det fortsatt er betydelige hindringer for informasjon om den aktivitet de skal gjennom- for alle former for bevegelse av mennesker og føre. Hallo Norden skal ikke saksbehandle – det menneskelig aktivitet mellom de nordiske land. skal den relevante nasjonale myndighet – men vei- Norge tilla i sitt nordiske formannskap i 2002 be- lede til rette instans. De første erfaringer med
Recommended publications
  • Dokument-Nr-5-Aarsberetning-2019
    Dokument 5 (2019–2020) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2019 Dokument 5 (2019–2020) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2019 Ombudsmannsnemnda utenfor nye NATO HQ i Brussel. Ombudsmannsnemnda i kort møte med Generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg. Ombudsmannsnemnda på besøk til Norges Militære Representant ved SHAPE. 2019–2020 Dokument 5 5 Register 1. INNLEDNING . 7 2. Ombudsmannsnemndas arbeid 2019 ..........................................8 3. Hovedtemaer..............................................................8 3.1 Mobbing og seksuell trakassering MOST ....................................8 3.2 Personellet ...........................................................11 3.3 Verneplikten..........................................................12 3.4 Veteranarbeidet .......................................................14 4. Oppsummering av befaringene 2019.........................................16 5. Øvrig arbeid.............................................................17 6. Klagesaker ..............................................................17 7. Vedlegg .................................................................21 7.1 Befaringsrapporter.....................................................21 7.1.1 NMR NOR SHAPE og MMB/NOR Mil Rep / Nato HQ....................21 7.1.2 Garnisonen I Porsanger (GP) .........................................23 7.1.3 HMKG / Huseby Leir...............................................26
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 119 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 119 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:131 (2002-2003) Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- partiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Sol- tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud holm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Gaundal, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Asmund Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folke- Kristoffersen, Gunn Olsen og Reidar Sandal om en parti, Rigmor Andersen Eide og Olaf helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfor- Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger dringer Enoksen, viser til Dokument nr. 8:131 (2002-2003) om å be Regjeringa om å legge fram ei stortingsmel- ding om ein heilskapleg kystpolitikk og kystsamfunna Til Stortinget sine utfordringar. Komiteen vil peike på dei store ressursane som ligg langs kysten vår. Komiteen vil vidare peike på SAMANDRAG kva verdiar dette vil gje til landet om ein utnyttar dei på ein fornuftig og gjennomtenkt måte. Dei ressursane Kystpolitikk er den samlende politikken overfor hele som er fornybar må ein hauste på ein berekraftig måte, kyst-Norge. Den allmenne nasjonale politikken ligger i og ein må tenkje vel igjennom korleis ein utnyttar dei bunnen og er det aller viktigste også for kystområdene. ressursane som ikkje er fornybar. En del kystområder i landet har en positiv utvikling og Komiteen vil òg vise til at kystpolitikk er noko vekst, mens situasjonen i andre av våre kystsamfunn nå mykje meir enn fiskeripolitikk. Som dokumentet nem- er vanskelig, og samfunnene står overfor mange og ner så omhandlar det mykje meir, m.a. fiskeri, havbruk, store utfordringer framover. For å utnytte kystens store landbruk, skipsfart, samferdsel i vidaste forstand, olje, potensial må det satses på det eksisterende næringsliv, gass, reiseliv, mineralutvinning, offentleg tenesteyting, og det må etableres nye bedrifter for derigjennom å øke offentleg forvaltning og struktur, landskapsvern, og verdiskapingen i våre kystsamfunn.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 226 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 226 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:55 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- byene, skal flyttes over til kollektivtransporten for å miteen om representantforslag fra stortingsrepre- møte fremtidens transportvekst. Det er innført flere sentantene Borghild Tenden, Trine Skei Grande, tiltak som skal være med og bidra til at kollektivtil- Leif Helge Kongshaug og Gunnar Kvassheim om budet blir så godt at en enda større andel av trafikan- en nasjonal ordning med elektronisk "køfri"-bil- tene har mulighet til å bruke kollektivtransport. lett på kollektivreiser K o m i t e e n vil peke på at man er enig i forslags- stillernes ønske om å innføre et system hvor man enkelt kan benytte et elektronisk billetteringssystem Til Stortinget for kollektivreiser over hele landet. K o m i t e e n viser også til statsrådens svarbrev hvor hun peker på at man fra statens side ikke vil blande seg inn i de SAMMENDRAG enkelte fylkenes tekniske løsninger. Men statsråden I dokumentet fremmes følgende forslag: peker videre på at det er lagt en del krav til de tek- niske løsningene slik at man skal kunne benytte elek- "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opp- tronisk billettering over hele landet. K o m i t e e n har rette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk registrert at det enkelte steder i landet har vært van- billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i skelig å få på plass denne typen systemer og at flere samarbeid mellom de ulike aktørene." fylkeskommuner har hatt store kostnader med å inn- føre billetteringssystemer som skal gjøre det enklere å reise kollektivt.
    [Show full text]
  • Statens Eierberetning 2014
    STATENS EIERBERETNING 2014 Statsrådens forord Innhold Monica Mælandw næringsminister Contents Innhold 2 Statsrådens forord 3 Omfang og hovedtall 5 Sentrale saker Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS 94 for staten som eier 9 Norfund 95 Norges sjømatråd AS 96 Statsrådens forord 3 Kategori 3 – Forretningsmessige Norsk Helsenett SF 97 Avkastning og finansielle verdier 13 Omfang og hovedtall 5 mål og andre spesifikt definerte mål Norsk rikskringkasting AS 98 Sentrale saker for staten som eier 9 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF 64 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS 99 Avkastning og finansielle verdier 13 Argentum Fondsinvesteringer AS 65 Norsk Tipping AS 100 Nøkkeltall Nøkkeltall økonomisk utvikling 19 Eksportfinans ASA 66 Petoro AS 101 Andre forhold 25 Electronic Chart Centre AS 67 Rogaland Teater AS 102 økonomisk utvikling 19 Omstilling: Hvorfor, hvordan og til hva? 34 GIEK Kredittforsikring AS 68 Simula Research Laboratory AS 103 Verdiskapende styrearbeid 37 Investinor AS 69 Siva - Selskapet for Industrivekst SF 104 Kommunalbanken AS 70 Space Norway AS 105 Andre forhold 25 NSB AS 71 Statnett SF 106 Posten Norge AS 72 Statskog SF 107 Omstilling: Statkraft SF 73 Staur gård AS 108 Kategori 1 – Forretningsmessige mål Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 74 Trøndelag Teater AS 109 Ambita AS 44 UNINETT AS 110 Hvorfor, hvordan og til hva? 34 Baneservice AS 45 Universitetssenteret på Svalbard AS 111 Entra ASA 46 AS Vinmonopolet 112 Verdiskapende styrearbeid 37 Flytoget AS 47 Mesta AS 48 Kategori 4 – Sektorpolitiske
    [Show full text]
  • Annaul Report
    1 Annual Report 2007 National Commission on the Status of Women 2 NCSW Annual Report 2007 is also available on the website www.ncsw.gov.pk For any further Information please contact: National Commission on the Status of Women House#39, Street# 56, Sector F-6/4, Islamabad, Pakistan Phone:+92-51-9224875 Fax:+92-51-9224877 Email: [email protected] 3 Contents Foreword About this report International Women’s Day Commemoration Discourses Launching of Research Reports Initiatives Visits of Foreign Delegates Commission’s Meetings Executive Committee’s Meetings Engagements of the Chair Media Coverage 4 5 Foreword Life is a blessing if it is afforded with equity and dignity. A life spent in anguish of inequity and indignity becomes a burden. Women continue to live a life full of strife, exploitation and inequity. This burden weighs over their aspirations. Women of Pakistan enjoy the equal status and a right to a life of dignity according to the Constitution and Islam. Contrarily, these two guarantee nothing much to the female citizens of Pakistan when it comes to equal rights. The majority of women still wait to be recognized as equal partners in life despite of all guarantees, and the responsibilities that they are entrusted with. Women suffer the vagaries of life more than men, and the society continues to treat them with indifference. National Commission on the Status of Women has an ambitious mandate to act as the conscience of the government by reviewing policies and laws and making recommendations thereof. Its most difficult task is to combat the indifference prevalent in the society at every level.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Og En Bedre Sykehusøkonomi
    2007 17. jan. – Muntlig spørretime 1715 Møte onsdag den 17. januar 2007 kl. 10 ligheter innenfor sykehussektoren, noe som anslaget på 600–900 mill. kr i innsparing ved en sammenslåing av President: C a r l I . H a g e n Helse Øst og Helse Sør synliggjør. I en tid hvor sykehuse- nes økonomi er sterkt presset, vil det være liten tvil om at Dagsorden (nr. 41): den type innsparinger vil medføre økt pasientbehandling 1. Spørretime og en bedre sykehusøkonomi. – muntlig spørretime Fremskrittspartiet ser på helseministerens signaler som meget positive. Mitt spørsmål til statsministeren blir Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil derfor: Deler statsministeren helseminister Sylvia Bru- fremsette et representantforslag. stads oppfatning om at en sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør vil medføre store økonomiske innsparinger og Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:01:34]: På vegne av derav igjen et mye bedre pasienttilbud? representantene Ketil Solvik-Olsen, Per Sandberg, Øyvind Vaksdal, Solveig Horne og meg selv ønsker jeg å Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:41]: La meg fremme forslag om å klargjøre at foreldelse ikke skal kun- først takke representanten Sandberg for nyttårshilsenen. ne påberopes av statlige myndigheter i saker der staten Jeg benytter anledningen til å ønske representanten Sand- selv kan mistenkes for å ha bidratt til å holde vesentlige berg et godt nytt år. opplysninger tilbake. Så er jeg glad for at han stiller et veldig viktig spørs- mål, nemlig om hvordan vi organiserer sykehusvesenet på Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- en best mulig måte. Det er bra at Stortinget er opptatt av mentsmessig måte.
    [Show full text]
  • Strukturert 159.Fm
    Innst. S. nr. 159 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:31 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- Forslagsstillerne ber derfor om at Stortinget anmoder sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Regjeringen om å fremme forslag om hvordan omleg- Thommessen og Trine Skei Grande om omlegging ging av lisensinnbetalingen kan skje slik at hensynet til av lisensinnbetaling til Norsk rikskringkasting lisensbetalerne ivaretas og forholdene rundt lisensinn- (NRK) betalingen klargjøres. Forslagsstillerne ber om at føl- gende premisser legges til grunn ved utarbeidelsen av forslaget: Til Stortinget – Lisensbetaler skal ikke bli påført økte omkostnin- ger eller få svekket sine rettigheter. SAMMENDRAG – Omleggingen må være i tråd med god regnskaps- skikk og i overensstemmelse med berørte lover og Som en følge av at kringkastingsavgiften ble pålagt forskrifter. merverdiavgift, ble Norsk rikskringkasting (NRK) av – Lisensavgiften skal være i tråd med det beløp og ha Stortinget i budsjettproposisjonen for 2005-2006 bedt gyldighet for den periode som til enhver tid fastset- om å sørge for at periodene for innbetalingene skulle tes av Stortinget. følge kalenderåret. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til oppføl- Forslagsstillerne forutsetter at Regjeringen i sin saks- gingen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007). I fremstilling gir fyllestgjørende opplysninger om øko- den relevante merknaden i inneværende års budsjett- nomiske, administrative og formelle konsekvenser
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Fullmaktskomiteen Om Fullmaktene
    Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen om fullmaktene Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene – en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stem- metall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2), Til Stortinget – et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (ved- legg 1.3), – en fylkesvis oversikt over valgte representanter Innledning og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes Den forberedende fullmaktskomité som det 153. og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om full- – en statistisk oversikt over avgitte og forkastede maktene for stortingsrepresentantene og deres vara- stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra representanter på det 154., 155., 156. og 157. stor- fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5). ting, la fram sin innstilling 29. september 2009. Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2009, ble Komiteens merknader følgende representanter valgt til medlemmer av full- K o m i t e e n viser til det som er uttalt i innstillin- maktskomiteen: Anders Anundsen, Bendiks H. gen fra den forberedende komité, og slutter seg til Arnesen, Elisabeth Aspaker, Peter Skovholt Gitmark, dens merknader. Trine Skei Grande, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Line Henriette Komiteens tilråding Holten Hjemdal, Morten Høglund, Gerd Janne Kris- toffersen, Ulf Leirstein, Marit Nybakk, Dag Ole Tei- K o m i t e e n viser til det som er uttalt foran og til gen, Anne Tingelstad Wøien og Marianne Aasen. innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité Komiteen valgte samme dag Bendiks H. Arnesen og rår Stortinget til å gjøre slikt som leder, Anders Anundsen som 1. nestleder og Eli- sabeth Aspaker som 2. nestleder. vedtak: Stortinget oversendte i sitt møte 1.
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Strukturert 11
    Innst. S. nr. 11. (1998-99) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om svar på private forslag fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen 1. juli 1997 - 30. juni 1998. St.meld. nr. 54 (1997-98). Til Stortinget. SAMMENDRAG 4. Dokument nr. 8:20 (1997-98) - forslag fra repre- sentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og St.meld. nr. 54 (1997-98) fremmes under henvisning Trond Helleland behandlet i Stortinget 19. desem- til Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 ber 1997 (Innst. S. nr. 53 20 (1997-98)) - bokstav g, som lyder: «Stortinget ber Regjeringen om innføring av Bingo- "(Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stor- Lotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturar- tinget om ...) beid». g) regjeringens årlige melding om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til 5. Dokument nr. 8:41 (1997-98) - forslag fra repre- utredning og uttalelse." sentanten Anne Helen Rui behandlet i Stortinget I meldingen gis opplysninger om behandling av 5 28. april 1998 (Innst. S. nr. 142 (1997-98)) - forslag: 1. Dokument nr. 8:52 (1997-98) - forslag fra repre- «Stortinget ber Regjeringen om forbud mot varer og sentantene Grethe G. Fossum og Liv Marit Moland reklame som relaterer seg til narkotika.» behandlet i Stortinget 23. april 1998 (Innst. S. nr. 147 (1997-98), - «Stortinget ber Regjeringen om at angrefristloven KOMITEENS MERKNADER også skal gjelde kjøp og salg via Internett eller andre former for elektronisk handel.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, 2. Dokument nr. 8:33 (1997-98) - forslag fra repre- lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, sentantene Liv Marit Moland, Jon Olav Alstad og Karita Bekkemellem Orheim behandlet i Stortin- fra Fremskrittspartiet, Carl I.
    [Show full text]