St.meld. nr. 50 (2002–2003)

Nordisk samarbeid

Innhold

1 Innledning ...... 5 6.15 Forbrukerpolitikk ...... 75 6.16 Ernæring og mattrygghet ...... 77 2 Grensehindringer mellom de 6.17 Likestilling ...... 79 nordiske land ...... 7 6.18 Justissektoren ...... 83 6.19 Informasjonsteknologi ...... 88 3 Oppfølging av Nordisk Råds 6.20 Flyktninger og migrasjon ...... 88 rekommandasjoner ...... 11 6.21 Administrasjon og forvaltning .... 89 4 Det nordiske 6.22 Det utenrikspolitiske samarbeid . . 90 regjeringssamarbeidet med 6.23 Utenrikshandel ...... 92 Nærområdene ...... 16 6.24 Forsvar ...... 93 4.1 Ministerrådets 6.25 Utviklingssamarbeid ...... 93 Nærområdeprogram ...... 16 6.26 Samiske spørsmål ...... 96 4.2 Arktisk Råd ...... 17 4.3 Barentsrådet ...... 20 Vedlegg 4.4 Østersjørådet ...... 22 1 Statsminister Kjell Magne 4.5 Nærområdene i vest ...... 24 Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 54. 5 Annet tverrsektorielt sesjon 30. oktober 2002 ...... 98 samarbeid ...... 26 2 Statsminister Kjell Magne 5.1 Statsministrenes samarbeid ...... 26 Bondeviks tale ved åpningen av 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid, Nordisk Råds 54. sesjon 29. budsjett og administrasjon ...... 26 oktober 2002 ...... 100 5.3 Europeiske spørsmål ...... 28 3 Vedleggstittel kommer senere . . . 102 5.4 Barn og ungdom ...... 30 4 Forkortelsesregister ...... 103 5.5 Miljø ...... 32 5 Tillegg til St.meld. nr. XX (2002– 5.6 Frivillig sektor ...... 35 2003) Rapport fra den norske delegasjon 6 Sektorsamarbeidet ...... 37 til Nordisk Råd om virksomheten i 6.1 Kultur ...... 37 2. halvår 2002 – 1. halvår 2003 .... 105 6.2 Utdanning og forskning ...... 39 6.3 Miljø ...... 42 Bilag 6.4 Energi ...... 48 1 Rekommandasjoner, fremstillinger 6.5 Næring ...... 49 og interne beslutninger vedtatt på 6.6 Regionalpolitikk ...... 51 Nordisk Råds 54. sesjon ...... 128 6.7 Fiskeri og fangst ...... 52 2 Uttalelser fra Rådet ...... 141 6.8 Jord- og skogbruk ...... 53 3 Uttalelse fra Nordisk Råds og 6.9 Økonomi- og finanspolitikk ...... 57 Baltisk forsamlings fellesmøte .... 142 6.10 Samferdsel ...... 61 4 Uttalelse fra den 5. arktiske 6.11 Bolig og bygg ...... 63 parlamentarikerkonferansen ..... 144 6.12 Narkotikasamarbeidet ...... 64 5 Resolusjon fra 11. 6.13 Sosial og helse ...... 65 parlamentarikerkonferansen i 6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø . . 72 Østersjøområdet ...... 147

St.meld. nr. 50 (2002–2003)

Nordisk samarbeid

Tilråding fra Fiskeridepartementet av 26. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om porten. Også det norske formannskapet i 2002 nordisk samarbeid for 2002–2003. Meldingen er fulgte opp disse spørsmålene svært aktivt, parallelt utarbeidet i samarbeid med statsministerens kon- med vårt formannskaps fokus på barn og unge, tor og alle departementene. mattrygghet og bærekraftig utvikling. Dette fokus Kapittel 1 er en generell innledning til stor- i det nordiske samarbeidet har utvilsomt tilført tingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over re- samarbeidet ny dynamikk, og bidrar til å styrke gjeringens arbeid med nordiske grensehindringer samarbeidets relevans og troverdighet blant Nor- i perioden. Kapittel 3 gir på anmodning av Stortin- dens innbyggere. get en tilbakemelding om regjeringens oppfølging De nordiske land har også vært engasjert i en av en del av rekommandasjonene fra Nordisk Råd. bredt anlagt diskusjon om det nordiske samarbei- Kapittel 4 omtaler Nærområdene, og her er det dets internasjonale aktiviteter i de baltiske land og også omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet, Øster- overfor EU/Europa. Utgangspunktet har vært det sjørådet og nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en gjeldende nordiske nærområdeprogrammet, de oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksom- baltiske lands nært forestående medlemskap i EU rådene. Kapittel 6 omtaler sektorsamarbeidet og og situasjonen i Nordvest-Russland. Nærområde- gir en oversikt over det formelle sektorsamarbei- programmet vektlegger et mer regulært og poli- det i Ministerrådet og det uformelle regjerings- tisk myndighetssamarbeid med de baltiske land samarbeidet. og en opptrapping av aktivitetene i Nordvest-Russ- Rapporten fra Den norske delegasjon til Nor- land. I forhold til EU har Ministerrådet laget et inn- disk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmel- spill til EUs utarbeidelse av en ny handlingsplan dingen. Årsrapport fra Nordisk Råd og Nordisk for Den nordlige dimensjon og blitt enig om et Ministerråd for 2002 følger som utrykt vedlegg. økende nordisk samråd om EU-spørsmål i forkant I foregående år har det nordiske samarbeidet i av EUs rådsmøter. Dessuten arbeider Ministerrå- stor grad fokusert på nedbygging av grensehin- det for å styrke samarbeid med de andre nordlige dringer mellom de nordiske land. Dette kommer i regionale rådene (Barentsrådet, Østersjørådet og kjølvannet av en prosess med Vismannsrapporten, Arktisk Råd). Ministerrådet ønsker gjennom disse det finske formannskapet i 2001 og Norrback-rap- initiativene å sørge for en kontinuerlig og dyna- 6 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid misk prosess i forhold til sine internasjonale aktivi- regional, samordnet miljøpolitikk. Strategien er teter for å bidra til at de bevarer sin relevans og presentert både for EU og på toppmøtet i Johan- den nordiske nytte. nesburg i 2002. Det videre arbeidet med strategien For øvrig viderefører Ministerrådet sin politikk fokuserer på operasjonelle indikatorer for målopp- om «Ny nordisk dagsorden – nye strategiske sat- nåelse i forhold til bærekraftig utvikling, og inklu- singer» hvor det er identifisert fem hovedpriorite- deringen av sosiale og økonomiske parametre i po- ringer for det nordiske samarbeidet: Teknologisk litikken for en bærekraftig utvikling. Strategien utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, skal for øvrig revideres innen utgangen av 2004. samarbeid med naboland og -regioner, samt miljø Et tredje eksempel kan være utarbeidelsen av og bærekraftig utvikling. en utviklingsplan med en ny felles overordnet mål- Det er mange eksempler på godt, aktuelt nor- setting for mobilitets- og støtteprogrammer innen disk samarbeid. Det arbeides blant annet for å vir- utdanningsområdet. Ambisjonen er at Norden skal keliggjøre et felles nordisk utdannings- og forsk- være en foregangsregion i utviklingen av mennes- ningsrom og utnyttelse av landenes komparative kelige ressurser. Hele ni eksisterende ordninger fortrinn gjennom etableringen av nordiske spiss- for mobilitets- og støtteordninger blir omorgani- forskningssentra. Et slikt senter består av et nett- sert til fem nye fra 1. januar 2004. Programmene verk av høykompetente forskningsgrupper eller skal administreres av profesjonelle operatører – en anerkjente forskningsenheter. Slike sentra skal til- i hvert land – som skal inngå i et nordisk nettverk. by nordiske forskere relevante fasiliteter i form av Til sist kan nevnes kjønns- og likestillingsarbei- faglig miljø, utstyr og infrastruktur. det hvor Norden fortsatt i høyeste grad er en fore- Et annet eksempel er oppfølgingen av den nor- gangsregion. Det rettes særlig oppmerksomhet diske strategien for bærekraftig utvikling. Strategi- mot handel med kvinner, noe som også innebærer ens 20-årige hovedmål og mer kortsiktige konkre- satsinger i Nærområdene i form av kampanjer, in- te resultatkrav er et fremstående eksempel på en formasjon og etablering av nettverk. 2002–2003 St.meld. nr. 50 7 Nordisk samarbeid

2 Grensehindringer mellom de nordiske land

Det finske formannskapet i det nordiske regje- overskridende virksomhet. Faktum er at mye lig- ringssamarbeidet i 2001 sørget for et fornyet fokus ger til rette for problemfri virksomhet gjennom på enkeltmennesket i det nordiske regjeringssam- eksisterende nordiske avtaler og ordninger hvis arbeidet. Det folkelige fundamentet i samarbeidet man gjør de nødvendige forberedelser. Informa- ble igjen tydeliggjort gjennom et konsekvent pers- sjon er i det hele tatt trolig den viktigste enkeltfak- pektiv som satte den enkelte borgers nordiske mu- tor i forbindelse med grensehindringer, og denne ligheter og rettigheter i søkelyset. Som et ledd i erkjennelsen har gjort at Ministerrådet har lagt denne prosessen nedsatte samarbeidsministrene stor vekt på dette i oppfølgingen av Norrback-rap- et fellesnordisk utvalg under ledelse av Finlands porten. Ministerrådets fremste redskap i den for- ambassadør i Norge, Ole Norrback, for å se på be- bindelse er Hallo Norden, som ved sine fem nasjo- tydningen av grensehindringer mellom de nordis- nale kontor – og en sentral koordineringsenhet ke land. Arbeidsgruppens rapport (Norrback-rap- ved sekretariatet i København – har til oppgave å porten, «Nordboernes rettigheter») viste med all vise de nordiske innbyggerne veien til riktig kilde tydelighet at det fortsatt er betydelige hindringer for informasjon om den aktivitet de skal gjennom- for alle former for bevegelse av mennesker og føre. Hallo Norden skal ikke saksbehandle – det menneskelig aktivitet mellom de nordiske land. skal den relevante nasjonale myndighet – men vei- Norge tilla i sitt nordiske formannskap i 2002 be- lede til rette instans. De første erfaringer med Hal- handlingen av Norrback-rapporten stor vekt, og lo Norden synes å vise et stort potensiale, og Mi- årets svenske formannskap har gjort nordisk inte- nisterrådet har derfor allerede tilført tjenesten grasjon til sin hovedsak. større ressurser til bemanning og markedsføring. Grensehinderproblematikken er på ingen måte Det er også etablert kontakt med de mange andre ny i det nordiske samarbeidet. Det har vært gjort regionale og bilaterale informasjonstjenester som en rekke innsatser for å identifisere og rydde av har vokst fram slik at de kan etablere et samarbeid veien hindringer mellom landene for å forenkle hvor de kan utfylle hverandre. Dette vil også bidra hverdagslivet for de titusenvis av mennesker som til at bilaterale og fellesnordiske problemer ses i hvert år flytter, pendler, investerer, sykebehand- sammenheng og kan sørge for gjensidig læring og les, studerer osv i et annet nordisk land. Det sier erfaringsutveksling. Det blir også viktig å finne en hel del om det nordiske samarbeidets suksess i fram til ordninger som gjør at de grensehindringe- innbyggernes øyne når de blir så overrasket over ne som identifiseres gjennom henvendelser til dis- og har så liten tålmodighet med at det fortsatt fin- se informasjonstjenestene kan føres inn i nasjona- nes nordiske grensehindringer. Denne svært posi- le, bilaterale eller fellesnordiske kanaler for å finne tive grunnholdningen gjør at hindringene oppfat- sin løsning. Det er også viktig at informasjonstje- tes som unødig byråkrati og fremstilles som illu- nestene organiseres slik at også de ressurssvake strasjoner på at det nordiske samarbeidet ikke hol- har brukervennlig tilgang til informasjon. der tritt med den moderne, globaliserte hverdag Årets svenske formannskap har utnevnt den hvor særlig informasjon flyter uhindret over alle tidligere danske statsminister Poul Schlüter til grenser. Dermed kan holdningen til det nordiske særskilt representant for nedbygging av nordiske samarbeidet raskt svinge fra det positive til det ne- grensehindringer. Den såkalte Schlüter-prosessen gative, og dette viser betydningen av å gjøre fram- har utvilsomt lykkes i sin ambisjon om å få stor po- skritt i arbeidet mot grensehindringer som kan iva- litisk oppmerksomhet rundt grensehinderproble- reta det nordiske samarbeidets relevans og trover- matikken. Schlüter har besøkt de nordiske lande- dighet overfor hver og en av våre innbyggere. ne og møtt representanter for regjeringenes poli- En annen konsekvens av at Nordens innbygge- tiske ledelse og embetsverk, og han har deltatt i re tar den nordiske integrasjonen som en selvføl- svært mange nordiske sektorministermøter og ge, er at de ofte ikke selv på forhånd undersøker holdt samarbeidsministrene løpende orientert. hva som må til for å unngå problemer ved grense- Han har i stor grad klart å sørge for politisk vilje og 8 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid forankring i de nordiske lands regjeringer til å av- og til langsiktige mekanismer som kan forebygge hjelpe nordiske grensehindringer. Han besøkte nye problemer og rydde av veien de nye problemer Oslo den 8. mai, og møtte politisk ledelse fra syv som allikevel uunngåelig vil dukke opp mellom sentrale departement og representanter for Nor- fem suverene land med ulike nasjonale lover og disk Råds norske delegasjon. Når Schlüter avslut- forordninger og ulik internasjonal tilknytning. Det ter sitt oppdrag ved utgangen av året, skal det etab- er ellers slik at de nordiske lands ulike EU-tilknyt- leres en ordning som skal forene den nødvendige ning og det nordiske og det europeiske integra- institusjonalisering av grensehinderarbeidet sam- sjonsarbeidet kan gi gjensidig stimulans, læring og tidig som den høye dynamikken videreføres. Is- løsningsmodeller. land har for øvrig signalisert at deres formannskap i 2004 vil videreføre vektleggingen på grensehin- derarbeidet. Oppfølging på utvalgte områder Poul Schlüter skal rapportere om sitt arbeid un- Grensehinderproblematikken følges opp i mange der Nordisk Råds sesjon høsten 2003, og spørsmå- sektorer. let vil der bli gjort til gjenstand for debatt i all sin Arbeidsministrene vedtok på sitt årlige møte bredde. høsten 2002 å foreta en gjennomgang av de nordis- I kjølvannet av Schlüters besøk til Norge gjor- ke avtalene på arbeidsmarkedsområdet med sikte de Den norske regjeringen et bredt vedtak når det på å gjøre det mer velfungerende. I den forbindel- gjelder nordisk samarbeid som også har svært vik- se skal konsekvensene av å åpne det nordiske ar- tige elementer av betydning for nedbygging av beidsmarkedet for tredjelandsborgere med perma- nordiske grensehindringer. Det ble vedtatt at opp- nent opphold i de nordiske land vurderes. Det skal følgingen av Norrback-rapporten skal gis systema- tas høyde for EUs regler på området. Et arbeid for tisk prioritet av regjeringen. Det ble videre vedtatt å styrke det nordiske arbeidsformidlingssamarbei- at når nye lovforslag framlegges og behandles av det, innenfor rammen av EURES, er også igang- Stortinget, søkes det så langt det er relevant og satt. praktisk innarbeidet henvisning til de øvrige nor- Norrback-rapporten Nordbornas rättigheter har diske lands lovgivning på området. Det søkes opp- rettet søkelyset mot noen av de grensehindringer lyst om eventuelle konsekvenser av lovforslagene som fortsatt gjør seg gjeldende for skoleelever og for forholdet til de øvrige nordiske land. Og det ble studenter som søker utdanning i et annet nordisk minnet om at saker i regjeringen som berører nor- land, bl.a. på grunn av manglende kjennskap til og disk samarbeid skal forelegges samarbeidsminis- informasjon om det nordiske avtaleverket på områ- teren. Både Schlüters besøk og arbeid i sin almin- det. De nordiske utdanningsministre traff i 2002 nelighet, samt regjeringens nevnte vedtak, er fulgt vedtak om oppfølging av Norrback-rapporten på opp overfor hele det norske regjeringsapparatet sitt område, bl.a. ved å ta initativ til en juridisk ut- for å sørge for den nødvendige forankring og gjen- redning av de nordiske avtaler som i dag regulerer nomføring. mobilitet og elev/studentflyt mellom de nordiske Til sist kan det nevnes at samarbeidsminister- land, sett i forhold til europeiske/internasjonale en har bedt Foreningen Norden gjennomføre en avtaler på området. Norge har stått for denne ut- tverrsektoriell seminarserie med deltakelse av de redning som ble lagt fram for utdannings- og forsk- lokale og regionale myndigheter som har til opp- ningsministrene i juni 2003. Utredningen «Nordis- gave å forvalte det gjeldende nordiske avtaleverket ke utdanningsavtaler. Forholdet til EU/EØS-retten» og sørge for informasjon til våre innbyggere. I lø- slår bl.a. fast at de nordiske avtalene ikke bare er å pet av 2003 vil det bli gjennomført slike seminar i anse som «intensjonserklæringer», men at de er Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og folkerettslig forpliktende, og at det påhviler hvert Tromsø. Seminarrekken ble først forankret av enkelt land å sørge for at innbyggerne får kjenn- samarbeidsministeren i den sentrale ledelsen i de skap til og kan benytte de muligheter og rettighe- relevante etater og direktorat. Deltakelsen og in- ter som finnes. Det gjenstår likevel en del oppryd- teressen har til nå vært stor på seminarene, og det dingsarbeid for å sikre at de politiske visjoner som er grunn til å tro at dette kan være begynnelsen til er nedfelt i avtalene kan bli fulgt opp i den praktis- en betydelig styrket kompetanse hos de ansvarlige ke virkelighet. Den videre oppfølging av Norrback- myndigheter, som for øvrig har vist en svært posi- rapporten på utdanningsområdet vil særlig fokuse- tiv holdning til dette arbeidet. re på spørsmål vedrørende gjensidig godkjenning På denne måten er det regjeringens ambisjon å av deleksamener innenfor høgre utdanning, jf. bidra nasjonalt og fellesnordisk til både pragmatis- Nordisk Råds Rek. nr. 38/2002/kultur om Nordisk ke løsninger på konkrete grensehinderproblemer tentamensgyldighet for høgre utdanning, studiefi- 2002–2003 St.meld. nr. 50 9 Nordisk samarbeid nansiering i Norden (herunder reiserabattordnin- kunnskap og kompetanse, innovasjon og kapital ger for studenter) og nordisk yrkesutdannings- kan flyte fritt. samarbeid. Med hensyn til mobilitet på den videre- Selv om Norrback-rapporten i første rekke be- gående skoles nivå har utdanningsministrene be- skriver de problemer den enkelte Nordboer støter sluttet å gjennomføre en revisjon av den nordiske på når de skal flytte, ta seg arbeid, studere, sykebe- «gymnasavtalen», og samtidig bedt NSS om å utar- handles etc. vil disse problemene ha en indirekte beide en informasjonsstrategi slik at avtalen blir virkning for det nordiske næringssamarbeidet og bedre kjent, jf. Nordisk Råds Rek. nr. 37/2002/kul- for de nordiske bedriftene som har anlegg og virk- tur om Utdannelse for unge i Norden. Med hensyn somhet i flere av landene ved at det skapes unødi- til den juridiske utredningen om de nordiske ut- ge vanskeligheter ved utveksling og ansettelse av danningsavtalene vil denne bli gjenstand for hø- personer med spesiell faglig kompetanse på tvers ring med sikte på å komme fram til en omforent av landegrensene. Det er av stor viktighet at denne rettslig forståelse av avtaleverket. Det skal også fo- type «grensehindringer» fjernes slik at målsetnin- retas en kartlegging av status for implementering gen om Norden som én grenseløs og konkurranse- av de viktigste avtalene nasjonalt. Endelig skal det dyktig region kan innfris. som ledd i samarbeidet om yrkesutdanning utar- Under Ministerrådsmøtet i Göteborg i septem- beides en oversikt over lovregulerte yrker i lande- ber 2003 vil de nordiske næringsministrene be- ne. handle temaet «Fjerning av grensehindringer for å For så vidt angår avtalen om adgang til høgre styrke næringssamarbeidet mellom de nordiske utdanning, har utdanningsministrene besluttet å landene». Her vil Sverige foreslå konkrete oppfølg- forlenge denne for en ny 3-årsperiode fra 1. januar ningsinitiativer. 2004. Av særlig interesse for fremdriften av dette ar- I konsumentsektoren har man utarbeidet en ju- beidet er utviklingen av Øresund-regionen som ridisk betenkning i to deler om problemstillinger omfatter København – Malmø-området til en «fel- knyttet til kjøpsrett over landegrensene. Beten- les» arbeidsplass som vil gi viktige indikasjoner på kningen inngikk bl.a. som grunnlag for et seminar viljen og evnen på politisk hold til å fjerne unødven- om det indre marked og grenseoverskridende dige grensehindringer og dermed forsterke inte- handel. grasjonen i hele Norden. I transportsektoren har alle medlemsstatene i Grensehindringer av rettslig karakter kan opp- EU, med unntak av Sverige og Finland, tilpasset si- stå dels ved at det gjelder ulike regler i de forskjel- ne vekter og dimensjoner på vogntog til rådsdirek- lige nordiske land om samme rettsforhold, dels tiv 96/53/EU der maksimal lengde på vogntog er ved at regelverk i Norge ikke anvendes likt på 18,75 meter. Dette gjelder også i Norge. Sverige norske borgere og borgere fra andre nordiske og Finland har et unntak fra denne bestemmelsen land. som tillater vogntog på 25,25 meter. Den mer enn hundreårige tradisjonen med Norge og Danmark har ulike regler for lengde nordisk lovsamarbeid, som nå er forankret i Hel- og vekt, noe som gjør grenseoverskridende trans- singforsavtalen av 1962, har skapt en høy grad av porter dyrere og i blant langsommere ettersom rettsenhet på sentrale rettsområder. En slik retts- dette medfører ekstra omlasting. enhet medfører at det ikke foreligger rettslige Regjeringen gikk i mot å tillate vogntog på grensehindringer så langt rettsenheten strekker 25,25 meter på særskilte strekninger i Norge da seg. Det forekommer likevel at rettsutviklingen spørsmålet ble behandlet våren 2002. Begrunnel- har ført til ulikheter som kan virke som en overras- sen for ikke å tillate slike vogntog var både trafikk- kelse for nordiske borgere som blir utsatt for dem sikkerhetshensyn og behov for utbedringer av de- ved flytting over landegrensene. Det er grunn til å ler av vegnettet som ville gå på bekostning av and- forebygge slike ulikheter når lovgivningen på et re, høyere prioriterte tiltak. område blir revidert, og det er grunn til å ta opp Denne saken viser at objektive ulikheter mel- forslag om regelendringer når det viser seg i prak- lom de nordiske land gjør at det ikke alltid lar seg sis av reglene at de slår ulikt ut på en måte som blir gjøre å finne fellesnordiske løsninger. et praktisk hinder for nordisk samkvem. Fjerning av de grensehindringer som beskri- Landegrensene har større betydning som gren- ves i Norrback-rapporten er en prioritert oppgave ser for offentlig myndighetsutøving enn for privat- for Ministerrådet for Næring ( MR – N), og under personers rettsforhold. Dette betyr blant annet at det svenske formannskapet i 2003 videreføres ar- landegrenser kan skape grensehindre for effektiv beidet med å fjerne grensehindringer og å bidra til strafforfølgning. Grenseoverskridende kriminali- at Norden utvikles til en region hvor mennesker, tet gjør at det nå blir lagt større vekt enn før på å 10 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid styrke samarbeid mellom de nordiske lands politi Innen helseområdet skal en nordisk overens- og påtalemyndigheter ved regelendringer, infor- komst fra august 1977 sikre at resepter skrevet i et masjonsutveksling og praktisk samarbeid, blant nordisk land også er gyldig i et annet land. Over- annet slik at avgjørelser i ett land i større grad kan enskomsten overlapper med bestemmelser i EU. bli lagt til grunn og gjennomført uten videre i et an- Det svenske formannskapet vil avholde et møte net nordisk land. med berørte parter i september og avrapportere På det trygde- og sosialpolitiske området synes saken innen Nordisk Råds sesjon i oktober i år. problemene først og fremst å være knyttet til fami- Når det gjelder økonomi- og finanssektoren fo- lieytelser og dagpenger, men det forekommer reslås det i Norrback-rapporten bl.a. at Nordisk også klager på pensjonsområdet, særlig over lang Ministerråd ser til at grenseoverskridende betalin- saksbehandlingstid. ger ikke bare i euro, men også i de øvrige nordiske Oppfølging av Norrback-rapporten har vært valutaer skal skje til samme pris som innenlandske inngående drøftet i den nordiske sosialforsikrings- betalinger på samme tidspunkt. gruppen. Det har vært bred enighet om å øke inn- Spørsmålet ble drøftet på møtet i det nordiske satsen på kunnskaps- og informasjonsformidling, finansministermøtet i juni 2003. En arbeidsgruppe og herunder styrke utdanningen og opplæringen i har fått i oppdrag å avdekke hvilke problemer som de berørte etater med sikte på å bygge opp kompe- finnes i Norden for personer som pendler eller tansen om nordiske og internasjonale regler og av- ønsker å bosette seg i et annet nordisk land, her- taler. Det vil i denne sammenheng være viktig å under foreslå eventuelle endringer i skatteavtale- trekke inn lokale aktører og kontor i større grad, ne. Det ble videre understreket betydningen for spesielt i grensetraktene, slik det eksempelvis er små og mellomstore bedrifter av at betalingsover- gjort i Morokulien, Haparanda og Øresundsregio- føringer kan gjøres raskt, sikkert og til lavest muli- nen. ge kostnader. Dette vil bli fulgt opp nasjonalt og i En arbeidsgruppe med representanter fra de det videre nordiske samarbeidet. administrative forbindelsesorganene i de nordiske I det regionale samarbeidet vil Ministerrådet land har på oppdrag fra sosialforsikringsgruppen legge opp til at en andel av bevilgningene til gren- sett på tiltak for å fremme utdanning og samarbeid seregionene brukes til særlige satsingsområder. over landegrensene. En annen gruppe tar spesielt Nedbygging av administrative og andre barrierer for seg familieytelsesproblematikken. for praktisk samarbeid vil være et slikt satsingsom- Sosialforsikringsgruppen har også gått inn på råde i kommende periode og vil fungere som re- flere konkrete bestillinger fra NMR bl.a. om å opp- gionalsektorens bidrag til den generelle satsing på datere trygghetskonvensjonen, noe som etter pla- å fjerne grensebarrierer. nen vil skje i løpet av høsten 2003. Gruppen ser Mellom de nordiske grenseregionene er det derimot ingen grunn til å endre opptjeningskravet satt i gang et prosjekt hvor man systematisk ser på til grunnpensjon i den nordiske konvensjon, bl a erfaringer med å overvinne grensehindringer med fordi dette i seg selv ikke vil løse det konkrete til- vekt på å integrere arbeidsmarkedene bedre over fellet som er tatt opp i rapporten og som gjelder of- grensene og få fram bedre pendlingsstatistikk. Det fentlige tjenestepensjonsrettigheter. Gruppen har i har blitt etablert, etter initiativ fra den norske og denne forbindelse tilskrevet Poul Schlüter som le- finske statsministeren, et finsk-norsk prosjekt mel- der arbeidet med oppfølgingen av Norrback-rap- lom kommunene langs grensen i nord. Prosjektets porten. Norge støtter helhjertet det arbeid som er i hovedmål er å identifisere og bidra til å bygge ned gang for å bedre opplæringen og øke kompetansen strukturelle hindringer i grenseoverskridende i de ytre etater, for å utvikle samarbeidet over lan- handel, samarbeid m.v. mellom Norge og Finland. degrensene samt å forbedre informasjonen til grenseoverskridende brukergrupper. 2002–2003 St.meld. nr. 50 11 Nordisk samarbeid

3 Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner

Ansvaret for behandlingen av Nordisk Råds re- med innvandrerbakgrunn til statlig sektor er det kommandasjoner og fremstillinger fordeles på de utarbeidet en egen handlingsplan for rekruttering ulike embetsmannskomiteene umiddelbart etter at av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sek- de er vedtatt av sesjonen eller presidiet. Behandlin- tor 1998–2001. gen av rekommandasjoner rettet til regjeringene Bakgrunnen for å iverksette handlingsplanen i vil normalt bli koordinert og håndtert av formann- 1998 var at staten ikke tok godt nok i bruk den skapet. kompetanse og de ressurser som personer med Embetsmannskomiteene og formannskapet tar innvandrerbakgrunn representerte. Ved å utarbei- straks etter sesjonen fatt på rekommandasjonsbe- de en handlingsplan, ønsket regjeringen å bidra til handlingen, samtidig som behandlingen av eldre, en aktiv rekruttering av personer med innvandrer- ikke avskrevne rekommandasjoner gjenopptas. bakgrunn til statlig sektor og gi dette arbeidet Rekommandasjonene og fremstillingene vil vanlig- tyngde. Handlingsplanen er utarbeidet av AAD i vis kreve nasjonale konsultasjoner og undersøkel- samarbeid med KRD og i samråd med de departe- ser, og noen har også tverrsektorielle sider som menter og etater som var ansvarlig for hovedtiltak gjør det nødvendig å involvere flere av Ministerrå- i planen. Etter en revisjon av planen i 1990, omfat- dets sektorer. I noen tilfeller er det også aktuelt tet planen 18 tiltak. Alle departementene har vært med utredninger. ansvarlige for en aktiv oppfølging av handlingspla- Innen 1. juli hvert år avgir Ministerrådet en nen innenfor sitt departementsområde. AAD har meddelelse om alle aktuelle rekommandasjoner hatt koordineringsansvar for planen. og fremstillinger. Meddelelsene redegjør for Mi- Evalueringen av planen i 2002 har dokumentert nisterrådets standpunkt, gjennomførte tiltak eller at planen har bidratt til at det har blitt gjennomført status for arbeidet med rekommandasjonene. konferanser, seminarer og møter der rekruttering Det foreligger et betydelig antall rekommanda- til statlig sektor har stått på dagsorden. Det har sjoner angående mange og svært sammensatte også blitt gjennomført mer konkrete prosjekter områder. Ministerrådet har overfor Rådet gitt ut- som bl.a. opprettelse av opplæringsplasser for per- trykk for at dagens rekommandasjonsmengde kan soner med innvandrerbakgrunn i statlige virksom- bidra til å gjøre Nordisk Råds prioriteringer mind- heter. re tydelige. Som et resultat av forhandlinger mellom staten Den norske delegasjon til Nordisk Råd har og hovedsammenslutningene, er det satt av 3 bedt om en tilbakemelding om hva Den norske re- MNOK i henhold til Hovedtariffavtalens pkt. 5.6.b i gjering har gjort for å oppfylle visse rekommanda- perioden 2002–2004 for å stimulere til bedre nyttig- sjoner. Dette følger nedenfor. Det minnes imidler- gjøring av kompetansen til personer med innvand- tid om at Norge, sammen med de øvrige nordiske rerbakgrunn i statlig sektor. Tildeling av tariffav- land, selvsagt står tilsluttet de fellesnordiske med- satte midler til ulike virksomheter har blitt gjen- delelser om rekommandasjonene som er over- nomført i fire tariffperioder (1996–1998, 1998– sendt Nordisk Råd. 2000, 2000–2002 og 2002–2004). De tariffavsatte midlene har i hovedsak gått til prosjekter i større virksomheter hvor mulighet for spredning og erfa- Rekommandasjon 7/2002/medborger: Bekjempelse ringsoverføring har vært til stede. I disse virksom- av rasisme og fremmedfiendtlighet og fremme av hetene har det dreid seg om flerleddete prosjekter integrasjon innenfor arbeidsmarkeds- og hvor språkopplæring, informasjonstiltak og hold- utdannelsesområdet ningspåvirkende tiltak som seminarer, møter og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har kurs i forbindelse med opplæring av norske sam- som mål å stimulere til økt rekruttering av perso- funnsforhold inngår. Flere av prosjektene har vist ner med innvandrerbakgrunn til statlig sektor. For seg å være svært vellykket, bl.a. har Kriminalom- å bidra til rekruttering og integrering av personer sorgens utdanningssenter fordoblet antallet med 12 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid innvandrerbakgrunn til fengselsskolen, og Skatte- neskerettighetsundervisning og styrking av lære- direktoratet har økt antall personer med innvand- res kompetanse. rerbakgrunn til skatteetaten. Det vil i løpet av 2003 bli opprettet et nettsted AAD har også bidratt i regjeringens handlings- for menneskerettigheter på nettstedet www.Skole- plan mot rasisme og diskriminering 2002–2006 nettet.no. med tiltak på arbeidslivsområdet. Eksempler på til- Undervisning på området rasisme, interkultu- tak i handlingsplanen, er bl.a. et tiltak som henstil- rell kommunikasjon og etnisk mangfold tilbys ved ler statlige arbeidsgivere om å ta inn en mangfolds- en rekke høgskoler, bl.a. ved Høgskolen i Oslo formulering i statlige stillingsannonser som opp- som siden høsten 1997 har tilbudt videreutdanning fordrer personer med innvandrerbakgrunn om å i flerkulturell forståelse. Studiet utgjør en del av søke stillingen og et pålegg til statlige virksomhe- det faste studietilbudet ved Senter for flerkulturelt ter om å innkalle minst én person med innvandrer- og internasjonalt arbeid. Studietilbudet er utviklet bakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at for å møte behovet hos profesjonsutøvere som ar- søkeren er kvalifisert for stillingen. beidere med flerkulturelle spørsmål, og skal bidra Utdannings- og forskningsdepartementet har til å utvikle handlingsberedskap og handlingskom- utarbeidet en strategiplan for arbeidet med læ- petanse hos profesjonsutøvere som har sitt virke i rings- og oppvekstmiljøet for perioden 2002–2005. et flerkulturelt miljø. Et av tre hovedområder i planen er «Demokrati, Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) verdivalg og medvirkning som omhandler verdier i ved Universitetet i Oslo har som formål å bidra til skolehverdagen og elev- og foreldremedvirkning». realiseringen av de internasjonalt vedtatte mennes- Et av tiltakene i planen er det tre-årige prosjekt kerettighetene. Dette skal skje gjennom forskning «Verdier i skolehverdagen» som er iverksatt for å og utredning, ved undervisning, rådgivning, infor- sette et særlig fokus på verdiformidling og verdibe- masjon og dokumentasjon. Senteret har vitenska- vissthet i skolen og lærebedrifter. I tillegg har Kris- pelig ansatte fra en rekke ulike fagdisipliner. Her tent Pedagogisk Forbund fått støtte til et verdipro- jobber blant annet jurister, statsvitere, sosialantro- sjekt «Skal – skal ikke», som vil kunne bli et viktig pologer, filosofer, kriminologer og religionshistori- supplement til det helhetlige arbeidet, blant annet kere. fordi prosjektet har en lokal profil der også barne- Fra 2001 er Norsk senter for menneskerettig- hagene er trukket med. Demokrati og medvirk- heter også etablert som Nasjonal Institusjon for ning, menneskeverd, menneskerettigheter, rasis- menneskerettigheter i Norge. Dette ble vedtatt i me og diskriminering er noen stikkord for dette ar- Kongelig resolusjon 21. september 2001, som ledd beidet. i oppfølgingen av St.meld. nr. 21 (1999–2000) Regjeringen har bestemt at dagen for avslut- Handlingsplan for menneskerettigheter. ningen av Holocaust, 27. januar, skal markeres Rent generelt har høgre utdanningsinstitusjo- hvert år i skolen. I den anledning ble den såkalte ner stor grad av frihet til å fastsette sine egne un- Benjaminprisen utdelt av Statsministeren og Ut- dervisningsplaner. Dette gjelder også for journa- danning- og forskningsministeren for første gang listutdanningen som tilbys ved Høgskolen i Oslo. I på Holocaustdagen i 2003. Prisen skal deles ut høgskolens studietilbud inngår også en valgfri mo- hvert år til en skole som har markert seg i arbeidet dul/tredje studieår til bachelorgrad for journalist- mot rasisme og diskriminering. Prisen er gitt navn utdanningen innen journalistikk i et flerkulturelt etter Benjamin Hermansen, en 15 år gammel gutt samfunn. fra Oslo som mistet livet i 2001 i et rasistisk og na- zistisk motivert drap. Regjeringen har oppfordret Rekommandasjon 19/2002/medborger: alle skoler til å markere dagen, og det er utarbeidet Menneskehandel «kjøreregler» mot rasisme som skolene kan bruke i sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. «Nordiska rådet rekommanderar Nordiska Skoleåret 2002/2003 ble menneskerettigheter Ministerrådet att utbildnings/fortbildningsin- opprettet som ett av 13 nasjonale valgfag for vide- satser till polis och rättsinstanser genomförs regående opplæring. och samordnas i samtliga nordiska länder för Våren 2003 ble det igangsatt en undersøkelse i de yrkesgruupper som kommer i kontakt med 300 grunn- og videregående skoler for å kartlegge kvinnor som utsatts för trafficking.» praksis når det gjelder undervisning om mennes- Nordisk Ministerråd har svart Nordisk Råd at kerettigheter. Resultatene vil foreligge høsten de fora som er opprettet for å ivareta nordisk politi- 2003. Undersøkelsen forventes å gi informasjon samarbeid – det nordiske rikspolitisjefsamarbeidet om eventuelle behov for videre utvikling av men- og det nordiske rektorsamarbeidet – er egnet til å 2002–2003 St.meld. nr. 50 13 Nordisk samarbeid følge opp denne rekommandasjonen. Norge bidrar rents Euro-Arctic Region. Innenfor begge disse aktivt i dette samarbeidet, og finner det naturlig at fora vil ulike tiltak for å styrke koordinert innsats rekommandasjonen om å koordinere de nasjonale og samarbeid for å bekjempe menneskehandel bli utdanningene på dette området behandles innen- tatt opp, herunder trolig også rammer for utvikling for disse rammene. av praktisk kompetanse for yrkesgrupper som For øvrig understreker Regjeringens hand- kommer i kontakt med dem som utsettes for men- lingsplan mot handel med kvinner og barn som ble neskehandel. lansert i februar 2003, betydningen av internasjo- nalt samarbeid når det gjelder alle aspekter ved fo- Rekommandasjon 20/2002/medborger: rebygging og bekjempelse av menneskehandel, og Oppholdstilstand for trafficking-offer beskyttelse av dem som utsettes for denne formen for kriminalitet. Samarbeidet vil også omfatte Anbefalningen lyder: kunnskapsformidling og utdanning til bestemte yr- «Nordiska rådet rekommenderar de nordis- kesgrupper. ka ländernas regeringar att en person, som ut- Grunn- og videreutdanning ved Politihøgsko- sätts för trafficking med fara för sitt liv och häl- len omfatter i dag flere tema som berører problem- sa, skall ha möjlighet att få individuell prövning stillinger knyttet til handel med kvinner, uten at om eventuellt uppehållstillstånd på grund av det er egne kurs eller undervisningsopplegg om detta. Om denna prövning ges stöd, skall även menneskehandel. Blant annet undervises det om detta tillstånd grundas på humanitära skäl eller menneskerettigheter, utlendingsrett, kulturell for- skyddsskäl, i enlighet med FN:s konventio- ner.» ståelse, seksuelle overgrep, datakriminalitet og narkotikakriminalitet. Alle disse tema vil ha rele- I følge dagens lovgivning har allerede en utlen- vans for praktisk arbeid for å bekjempe handel ding som er utsatt for menneskehandel anledning med kvinner og barn og i møter med dem som ut- til å søke om oppholdstillatelse. Anførsler om men- settes for dette. neskehandel vil i så fall bli tatt i betraktning ved be- Det kan også nevnes at det i 1994 ble etablert et handlingen av søknaden. Forutsatt at de øvrige vil- Nordic Baltic Police Academy, som i 2003 tilbyr kårene for å bli ansett som flyktning er oppfylt, kan kursing av polititjenestemenn og -kvinner i de bal- offeret gis opphold på dette grunnlaget, jf. utlen- tiske landene knyttet til etterforskning av mennes- dingsloven § 16. Dersom vilkårene for asyl ikke er kehandel og andre relevante tema som kriminali- oppfylt, vil det bli vurdert hvorvidt utlendingen tetsforebygging, menneskerettigheter, narkotika- som følge av flyktninglignende grunner kan gis be- kriminalitet med mer. skyttelse, jf. utlendingsloven § 15. Dersom det hel- For øvrig deltar Norge i en rekke internasjona- ler ikke foreligger slike grunner, vil utlendings- le fora som har satt handel med mennesker, særlig myndighetene vurdere hvorvidt utlendingen skal kvinner og barn, høyt på dagsorden. Foruten på- gis en tillatelse på grunnlag av sterke menneske- gående samarbeid innenfor Baltic Sea Task Force lige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. ut- on Organised Crime, og innenfor rammen av sam- lendingsloven § 8 annet ledd. arbeidsavtalen med Europol, kan vi særlig frem- FNs konvensjon om flyktninger vil legges til heve Interpols arbeidsgruppe: Interpol Working grunn i vurderingen av om offeret for menneske- Group on Trafficking in Women for Sexual Exploi- handel kan anses som flyktning. For øvrig blir tation, som for tiden ledes av Norge. også de forskjellige menneskerettighetskonven- Arbeidsgruppen har utarbeidet en håndbok for sjonene tatt i betraktning i vurderingen. etterforskning av saker vedrørende handel med Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Politidirektoratet utarbeider un- kvinner og barn (2003–2005) tar sikte på å klargjø- dervisningsmateriell om håndboken på norsk, og re og bedre forholdene for dem som er utsatt for vil arrangere seminarer om temaet fra høsten menneskehandel. Det fremgår av handlingspla- 2003. Norge finansierer også oversettelse av Inter- nens tiltak 1 at vilkårene for at ofre for menneske- pols håndbok til russisk, noe som kan få stor nytte, handel kan anerkjennes som flyktning skal avkla- blant annet i det nordiske nærområdesamarbeidet. res nærmere. Tiltak 3 i handlingsplanen foreslår å Politidirektoratet har også utarbeidet veiledning legge til rette for at bortvisningsvedtak vedrørende for personell i førstelinjen som står overfor mulige ofre for menneskehandel kan stilles i bero i inntil tilfeller av menneskehandel. 45 dager (en refleksjonsperiode), med sikte på Høsten 2003 etableres en Nordisk-baltisk inn- praktisk oppfølging og hjelpetiltak overfor den en- satsgruppe mot menneskehandel og en Task For- kelte. Det er nedsatt et lovutvalg som skal utrede ce against Trafficking in Human Beings in the Ba- og utarbeide forslag til ny utlendingslov. Utlen- 14 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid dingslovutvalget er bedt om å vurdere tiltak 1 og 3 Når det gjelder spørsmålet om anvendelse av i handlingsplanen. Utlendingslovutvalget skal leve- avtalelisensmodellen tar Kultur- og kirkedeparte- re sin innstilling til ny lov innen utløpet av 2003. I mentet dette opp i de relevante fora i sitt interna- tillegg pågår det et interdepartementalt arbeid sjonale arbeid. med oppfølging av handlingsplanens tiltak. Rekommandasjon 34/2002/kultur: Kjennskap til Rekommandasjon 24/2002/velferd: Telemedisin nordisk språkfellesskap mellom de nordiske land Nordisk Råd anbefaler i denne rekommendasjo- Nordisk Råd rekommanderte Nordisk Minister- nen de nordiske lands regjeringer om råd: 1. å sikre kjennskapet til så vel de skandinaviske «att utreda och föreslå løsninger på juridis- språk som de vest-nordiske språk og finsk gjen- ka hinder för telemedicin mellan de nordiska nom skolenes læreplaner, for eksempel som en länderna». del av morsmålsundervisningen, men også gjennom undervisning i kultur, historie m.m. Nordisk Ministerråd meddeler: 2. å stille krav til et visst kjennskap til nordiske «Støtte til udvikling af sevice inden for tele- språk og kultur i lærerutdanningen medicin er en vigtig del av den udfordring som de nordiske lande står over for ikke mindst i de Landene i Norden har en felles historie og en felles mere tynt befolkede områder. Her vil et øget fo- verdi- og kulturbakgrunn. De offisielle språkene i kus og arbejdet med integrering af de teknolo- de nordiske land har, med unntak av finsk, også en giske fremskridt inden for helseområdet samt i grænseoverskridende telemedisinservice være felles opprinnelse. Formidling av kjennskap til de sentrale temaer at forholde seg til. øvrige nordiske lands historie, kultur og litteratur Nordisk Ministerråd har i tidligere år støt- har derfor tradisjonelt inngått som en naturlig del tet et prosjekt til opbygning af et nordisk tele- av undervisningen i norsk skole, i første rekke in- medicinsk selskab. Dessutden vil det senere i nenfor rammen av læreplanene for historie, sam- 2003 blive overvejet, om man yderligere skal funnskunnskap og norskfaget. Læreplanverket fra støtte prosjekter inden for telemedicinområdet. 1997 for den 10-årige grunnskolen har for eksem- Nordisk Ministerråd anser for sin del at re- pel følgende føringer når det gjelder kjennskap til kommendationen kan avskrives.» nordisk språk, under hovedmomenter for norskfa- Juridiske problemstillinger står sentralt i utvik- get i 8.klasse: «I opplæringa skal elevane få noko lingen av telemedisin i Norge. Det vil derfor være røynsle i å lytte til svensk og dansk språk.» Også oppmerksomhet rettet mot dette felt i den videre læreplanen for norsk som felles allment fag i vide- utvikling av IKT i norsk helsetjeneste som også vil regående opplæring fastslår at elevene i allmenn- ha betydning for hvordan dette skal utvikles videre faglig studieretning skal få noe kjennskap til andre på internasjonal basis. nordiske språk, og ha lest dansk og svensk og noe islandsk litteratur på originalspråket. Rammeplanen for allmennlærerutdanningen Rekommandasjon 27/2002/kultur: Nordisk gir en del generelle føringer om hvilke momenter kulturpolitikk og kulturstatistikk: og emner som skal prioriteres i lærerutdanningen, Ad forslag 1 vedrørende prinsippdiskusjon om herunder bl.a. et generelt pålegg om at høgskole- fremtidig nordisk kulturpolitikk og nasjonal og ne ved utarbeiding av fagplaner for de enkelte fag nordisk støtte til kunsten, vil vi vise til at det føres skal ta utgangspunkt i målformuleringene i lære- prinsipielle diskusjoner på bakgrunn av prosjektet planene for grunnskolen og videregående opplæ- «Nordisk kulturpolitikk i endring» blant annet i ring. Fagplanene vil derved måtte stille krav om at Nordisk kontaktgruppe for kulturpolitisk forsk- et visst kjennskap til nordisk språk og litteratur ning og den nordiske konferanseserien som tar ut- skal inngå i lærerutdanningen. gangspunkt i forskningsprosjektet. Den første konferansen i serien fant sted i Oslo, Voksenåsen 29. november – 1. desember 2002. Kulturministe- Rekommandasjon 35/2002/velferd: Elektroniske ren åpnet konferansen. fagbøker for synshemmede Ad forslag 2 om en komparativ nordisk kultur- Produksjon og utlån av bøker for synshemmede, statistikk er det foreløpig ikke blitt gjort noen kon- inklusive elektroniske bøker, ligger innenfor man- kret anmodning til Statistisk Sentralbyrå om å ut- datet til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). vikle dette. Kultur- og kirkedepartementet har gjennom- 2002–2003 St.meld. nr. 50 15 Nordisk samarbeid ført et evalueringsarbeid om NLB i år og det fore- ding av en informasjonsbrosjyre til elever i grunn- ligger en rapport pr. mars 2003. Formålet med ar- skolen. Publikasjonen vil høsten 2003 komme i ny beidet var bl.a. å «... gi departementet råd om hvor- og ajourført utgave, med elever i videregående dan det ved NLB kan legges til rette finansielle, ad- opplæring som særskilt målgruppe. Her vil det ministrative og produksjonstekniske ordninger også bli gitt informasjon om muligheter for unge i som kan gi mer effektiv drift enn i dag, samt øke og Norden til skolegang og studier i et annet nordisk forbedre tjenestetilbudet til de primære målgrup- land. pene betydelig.» Utdannings- og forskningsministrene godkjen- I denne sammenhengen er spørsmålet om pro- te på sitt møte i juni 2003 en handlingsplan for opp- duksjon og tilgjengelighet av elektroniske fagbø- følging av Norrback-rapporten som for gymnasav- ker for synshemmede studenter sentralt. talens vedkommende innebærer at styringsgrup- Departementet legger opp til en rask oppføl- pen for nordisk skolesamarbeid skal ging av rapporten og høringsuttalelsene til den. En – Foreta en kartlegging av antall elever som be- eventuell omorganisering av institusjonen vil ha nytter seg av avtalen som mål å øke litteraturproduksjonen og bredden i – Gjennomføre en undersøkelse av utdannings- tilbudet til synshemmede, inkludert elektroniske myndighetenes kunnskap om avtalen og imple- fagbøker. menteringen av denne Utdannings- og forskningsdepartementet har – Utarbeide en informasjonsstrategi der avtalen for sin del tatt initiativ til utarbeiding av en hand- synliggjøres slik at mobiliteten av elever øker lingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler for og eventuelle «grensehindre» kan ryddes av elever i grunnskolen og videregående opplæring. veien. Ansvaret for oppfølging av handlingsplanen er lagt til Læringssenteret som for tiden også arbeider med en egen utredning om offentlig lydbokpro- duksjon. Rekommandasjon 38/2002/kultur: Nordisk Læremidler til synshemmede inngår som ett av tentamensgyldighet for høyere utdannelse de høyest prioriterte områdene i handlingsplanen Avtalen om nordisk tentamensgyldighet for høye- for særskilte tilrettelagte læremidler. Ifølge Læ- re utdanning – også kjent som «Sigtuna-avtalen» – ringssenteret er tilgangen på læremidler for syns- går i korthet ut på at høyere utdanning fra de nor- hemmede stort sett tilfredsstillende i grunnskolen diske land skal godkjennes i de andre land etter og videregående opplæring. Ansvaret for utarbei- tid-for-tid-prinsippet. ding av studielitteratur for blinde og sterkt svak- Utdannings- og forskningsministrene nedsatte synte innenfor høgre utdanning er lagt til NLB. i 2000 en utredningsgruppe for å komme med for- Ifølge en utredning fra NLB er det avdekket en del slag til revisjon og modernisering av avtalen. Ut- mangler på området. Utredningen tilrår at ansva- redningsgruppens rapport om «Nordisk tentamens- ret for produksjon av studielitteratur for blinde og gyldighet i ny belysning» ble drøftet av utdannings- synshemmede overføres til UFD. ministrene på deres møte i juni 2002, og de beslut- tet da å utrede nærmere visse juridiske aspekter ved Sigtuna-avtalen – sammen med øvrige nordis- Rekommandasjon 37/2002/kultur: Utdannelse for ke avtaler på utdanningsområdet – i forhold til unge i Norden EØS-retten. Ministerrådet så det som ønskelig at Rekommendasjonen er primært stilet til Nordisk de nordiske land forholdt seg til Sigtuna-avtalen Ministerråd, men inneholder et punkt om at Minis- inntil alle de nordiske land har ratifisert Lisboa- terrådet i samarbeid med de nordiske regjeringer konvensjonen om gjensidig godkjenning av eksa- skal «informere alle videregående skoler om den mener og grader innenfor høgre utdanning. Pr. nordiske «gymnasavtalen», herunder om mulighe- mai 2003 har alle landene gjort dette. ten for å ta et nordisk utdanningsår. Informasjon De nordiske land er kjent for å ha et godt og om denne avtalen ble i utgangspunkt gitt gjennom smidig system for gjensidig godkjenning av delek- et særskilt rundskriv fra Utdannings- og forsk- samener innenfor høyere utdanning. Ingen nordis- ningsdepartementet til samtlige av landets skoler. ke land har noensinne meldt om «juridiske proble- Dette er også fulgt opp ved nettbasert informasjon mer» mellom Sigtuna-avtalen og nasjonal lovgiv- på UFDs hjemmeside på ODIN som senest er ning på utdanningsområdet. Dette gjelder også ajourført våren 2003. I regi av det nordiske skole- Norge. Det er således på det rene at norske univer- samarbeidet ble det i 2002, som ledd i Nordisk siteter og høgskoler forholder seg til denne avta- Råds 50-årsjubileum i 2002, tatt initiativ til utarbei- len. 16 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

4 Det nordiske regjeringssamarbeidet med Nærområdene

4.1 Ministerrådets ner, blant annet Nordisk Industrifond. Seminaret nærområdeprogram tok for seg nordisk forsknings- og innovasjonssam- arbeid med Litauen, og var rettet mot relevante be- Nordisk Ministerråds nærområdesamarbeid om- slutningstagere i det litauiske samfunnet. Dette er fatter de baltiske land og Nordvest-Russland, in- et av mange eksempler på bredden i det nordisk- klusive Kaliningrad. De overordnede målsettinge- baltiske samarbeidet. ne for samarbeidet med Nærområdene er å bidra Også utviklingen i Nordvest-Russland er posi- til en sikker og stabil utvikling, styrke demokrati- tiv i forhold til de mål Ministerrådet har i sitt ar- et, øke verdifellesskapet med Norden, samt med- beid, men det vil i tiden framover fortsatt være be- virke til utviklingen av en markedsøkonomi og økt hov for at de nordiske land bidrar til utvidet poli- økonomisk samarbeid i regionen. tisk, økonomisk og mellomfolkelig samarbeid. Det nordiske nærområdesamarbeidet skal i Den nordiske dialogen med russiske myndigheter størst mulig utstrekning styrke og komplettere de er styrket, og forskyvningen av det finansielle nordiske lands nasjonale innsatser. Det foregår tyngdepunktet i nærområdeinnsatsen fra Baltikum derfor en samordning av den fellesnordiske og de til Nordvest-Russland videreføres. Det er viktig å bilaterale nordiske innsatsene i området. se nærområdeprogrammet som en helhet, hvor Nærområdesamarbeidet baseres først og også de baltiske land kan bidra til det nordiske fremst på nærområdestrategien «Nærmere Nor- samarbeidet med Nordvest-Russland, kanskje sær- den» som ble vedtatt av Nordisk Råd på sesjonen i lig når det gjelder lokalt grenseregionalt samar- 2001. Strategien tar utgangspunkt i langsiktige ten- beid. Det geografiske fokus i samarbeidet med denser i området fram til da, og ligger til grunn for Nordvest-Russland ligger på de grensenære områ- et treårig rammeprogram som utløper i 2005. Det dene. Det vil i tiden framover også være en ambi- utarbeides også årlige arbeidsprogram hvor detal- sjon å sørge for en større tematisk konsentrasjon i jene i samarbeidet kommer til uttrykk og som in- samarbeidet med Nordvest-Russland. neholder spesifikke prosjektbeskrivelser. Dialo- Norden er en aktiv partner i utviklingen og gen med myndighetene i de baltiske land og Nord- gjennomføringen av EUs handlingsplan for Den vest-Russland om rammeprogrammene styrkes nordlige dimensjon, og det nordiske nærområde- stadig. Det legges ellers opp til en evaluering av samarbeidet er et bidrag til gjennomføringen av nærområdeprogrammet i løpet av 2004. Den nordlige dimensjon. EU er nå i innspurten av I Baltikum har utviklingen raskt gått i positiv utarbeidelsen av en ny handlingsplan for Den retning, og Ministerrådets aktiviteter fremstår mer nordlige dimensjon, og Nordisk Ministerråd og de og mer som et regulært myndighetssamarbeid. andre regionale rådene har vært i en aktiv dialog Dessuten er de baltiske land nå for alvor på vei mot med EU om dette hvor Ministerrådet har fått syn- EU-medlemskap, noe som også vil påvirke de re- liggjort sin kompetanse og sitt arbeid når det gjel- gionale konstellasjonene og samarbeidet med Nor- der Nordvest-Russland. Det er av stor betydning at disk Ministerråd. Det er viktig i tiden fremover å ta EU kommer ennå sterkere på banen i forhold til vare på det gode forholdet Norden har til de baltis- Russland. ke land, blant annet gjennom det mangeårige og Nordisk Ministerråd har ennå ikke fått den en- høyt verdsatte nærområdeprogrammet. For å styr- delige godkjenning fra russiske myndigheter til å ke den nordisk-baltiske politiske dialogen har det opprette et eget nordisk informasjonskontor i Kali- svenske formannskapet lagt vekt på å øke antallet ningrad. Et slikt kontor vil være svært nyttig for å nordisk-baltiske sektorministermøter, som da kunne bidra til de mange utfordringer Kaliningrad kommer i tillegg til de sedvanlige nordiske minis- står foran, og de nordiske land vil hver for seg og termøtene. samlet fortsette dialogen med Russland for å få Samarbeidsministeren deltok i juni 2003 på et etablert kontoret så raskt som mulig. Det er regje- seminar i Vilnius i regi av flere nordiske institusjo- ringens syn at et flernasjonalt samarbeid som det 2002–2003 St.meld. nr. 50 17 Nordisk samarbeid nordiske kan gi et svært konstruktivt perspektiv i ner, offentlige myndigheter og forskningsinstitu- et samarbeid med Russland i Kaliningrad. sjoner har fått støtte til prosjekter gjennom hand- Nordisk Ministerråd er langt fra alene om et lingsplanen som initierer tverrsektorielle aktivite- samarbeid med Nærområdene. Foruten en rekke ter innen helse, sosial, kultur og skole. Målgrup- frivillige organisasjoner – som Nordisk Minister- pen er utsatte barn og unge i Nærområdene, og råd bistår gjennom sin virksomhet – er flere mel- det er et spesielt fokus på prosjekter i Nordvest- lomstatlige aktører viktige deltakere. Barentsrå- Russland. I 2002 har det blitt lagt vekt på en tettere det, Østersjørådet og Arktisk Råd er tre særlig vik- tilknytning til narkotikasektoren med sikte på tige regionale organisasjoner. Nordisk Minister- gjensidig informasjon og styrket samarbeid. Disse råd legger nå stor vekt på å etablere en tettere dia- prioriteringene vil fra norsk side også følges opp i log og et større samarbeid med disse tre rådene, 2003. og er i ferd med å etablere uformelle, systematiske Nordisk Ministerråds samarbeid med Arktis rutiner for informasjonsutveksling og dialog om var tidligere organisert som en del av Nærområ- samarbeid. I et slikt samarbeid vil Ministerrådet det, men er fra og med 2003 skilt ut som et eget legge vekt på å være en proaktiv og synlig aktør i program. Formålet er å gi det arktiske samarbei- området. Ministerrådet vil også vurdere å øke sam- det større synlighet enn tidligere. De nordiske «Se- finansieringen med de andre regionale, mellom- nior Arctic Officials» (delegatene til Arktisk Råd) statlige rådene. Ministerrådet og Barentsrådet har brukes som sakkyndige ved behandling av arktis- svært sammenfallende prioriteringer og aktivite- ke spørsmål i Nordisk Ministerråd. ter, og det norske toårige formannskapet i Ba- rentsrådet fra oktober 2003 vil legge vekt på et godt samarbeid med Ministerrådet. En av Minis- 4.2 Arktisk Råd terrådets største utfordringer vil være å frigjøre midler til et konkret samarbeid med andre aktører, Arktisk Råd er eneste regionale samarbeidsorgan siden svært mye av budsjettet er bundet opp til lø- som omfatter alle de åtte arktiske land, de fem nor- pende og planlagte aktiviteter. diske, USA, Canada og Russland. Rådet har i til- I budsjettet for 2004 er det totalt planlagt å bru- legg «permanente deltakere» som representerer ke ca. 144,5 MDKK til nærområdeaktiviteter. I sel- urbefolkningene i den arktiske regionen. Seks sli- ve nærområdeprogrammet vil det bli stilt 86 ke grupperinger er med, deriblant Samerådet som MDKK til rådighet, mens resten stammer fra sek- representerer samene i Norge, Sverige, Finland og torenes egne budsjettmidler. Tallene for sektorene Russland. Ikke-arktiske land, mellomstatlige og er i noen grad en prognose slik at de endelige talle- ikke-statlige organisasjoner og parlamentarikeror- ne kan avvike noe, men nærområdeprogrammet ganisasjoner kan delta som observatører. Nordisk vil totalt være omtrent av samme størrelse som fo- Råd og Parlamentarikerkomitéen for Arktis er regående år. Sektormidlene blir benyttet til sær- blant de organisasjoner som har fast observatør- skilte sektorspesifikke aktiviteter, tiltak ved de status. Nordisk Ministerråd deltok som ad hoc-ob- nordiske institusjonene og til samfinansiering med servatør i et par år inntil det fikk fast observatørsta- midler fra nærområdeprogrammet. Virksomheten tus på ministermøtet høsten 2000. i Nærområdene er ellers organisert innen rammen Initiativet til et miljøsamarbeid i Arktis ble tatt av informasjonskontor og kontaktvirksomhet, sti- av Finland, etter den kalde krigens slutt. Dette ble pend- og utvekslingsprogram, og prosjekt innen snart formalisert i Den arktiske miljøvernstrategi- områdene demokratiutvikling og velferdspolitikk, en (AEPS), som ble vedtatt i Rovaniemi i 1991. Da kulturformidling og bærekraftig ressursutvikling. Arktisk Råd ble opprettet i 1996 etter initiativ fra Også markedsøkonomi er et prioritert tema. Canada, ble AEPS inkludert i dette. Med etablerin- Nordisk prosjekteksportfond (NOPEF) yter gen av Arktisk Råd ble samarbeidet utvidet til også betydelige tilskudd til bedrifter som er aktive, eller å omfatte bærekraftig utvikling som i prinsippet åp- ønsker å bli det, i Nærområdene, og NOPEF inn- ner for at de fleste områder av betydning for utvik- går i nærområdebudsjettet siden deres virksomhet lingen av den arktiske regionen kan innbefattes, hovedsakelig retter seg mot Nordvest-Russland. bortsett fra sikkerhets- og forsvarspolitikk. Arbeidet med Handlingsplanen for barn og un- Arktisk Råds ministermøter holdes annethvert ge i Nærområdene er et tverrsektorielt prosjekt år. Utenom ministermøtene blir arbeidet i Arktisk hvor det er lagt vekt på utvikling av et system for Råd ledet av nasjonale koordinatorer (Senior Arc- håndtering av prosjekter og konkretisering av til- tic Officials) på embetsnivå. På ministermøtet i Ina- tak. De nordiske informasjonskontorene har hatt ri i Finland 9.-10. oktober 2002, tok Island over for- en sentral rolle i arbeidet. Frivillige organisasjo- mannskapet etter Finland. Neste ministermøte 18 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid holdes på Island høsten 2004. Russland har anty- er nå vedtatt forlenget som et eget ad hoc program det at de kan være villig til å overta formannskaps- fram til 2006. Prioriterte innsatsområder er orga- vervet i Arktisk Råd for perioden 2004–2006. Sek- niske miljøgifter, tungmetaller, radioaktivitet og retariatet for Arktisk Råd følger formannskapslan- reduksjonen i ozonlaget. En del aktiviteter er det. Ministermøtet vedtar programmer og prosjek- igangsatt, som utslippsreduksjon og håndtering av ter som blir gjennomført i regi av Arktisk Råds ar- PCB-avfall i Russland, og det arbeides aktivt for å beidsgrupper. finne finansiering til flere prosjekter. Et viktig mål Under Arktisk Råd er det fem permanente ar- for handlingsplanen er å bistå Russland slik at de beidsgrupper hvorav fire er videreført fra miljø- skal kunne slutte seg til og gjennomføre interna- samarbeidet (AEPS). Den femte er arbeidsgrup- sjonale miljøavtaler av betydning for forurensing i pen for bærekraftig utvikling (SDWG). De fire opp- Nordområdene. Sekretariat og formannskap for rinnelige arbeidsgruppene dekker disse program- ACAP vil i løpet av 2003 bli overført fra Statens for- områdene: urensingstilsyn i Norge til det amerikanske miljø- – Overvåking av det arktiske miljø (AMAP). byrået (US EPA) i Washington. Alle arktiske land – Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF). samt Nederland bidrar finansielt til ACAP-arbei- – Beredskap mot akutt forurensning (EPPR). det. USA, Norge og Danmark er de største bi- – Beskyttelse av det marine miljø (PAME). dragsyterne. I regi av arbeidsgruppen PAME er det utarbei- Sekretariatet for AMAP ligger i Oslo, mens sekre- det en regional handlingsplan for beskyttelse av tariatene for CAFF og PAME er lokalisert i Akure- det arktiske marine miljø mot miljøpåvirkning fra yri. EPPR og arbeidsgruppen for bærekraftig ut- landbaserte aktiviteter (RPA). Denne planen er ba- vikling har fra 2003 sekretariater i Ottawa. sert på den globale planen med samme tittel Ett av de viktigste resultatene av det arktiske (GPA). Som en oppfølging av den regionale planen miljøsamarbeidet, er statusrapporten om det ark- har Russland utviklet sin egen nasjonale plan – tiske miljø, som AMAP la fram i 1997. Denne rap- Russian NPA-Arctic. Norge støtter målene i planen porten har vært viktig dokumentasjon for interna- gjennom vårt bilaterale miljøvernsamarbeid med sjonale miljøvernavtaler som f.eks. Aarhusproto- Russland. kollene fra 1998 under UN ECE om tungmetaller CAFF, som er biodiversitetsprogrammet under og persistente organiske forbindelser, og den glo- Arktisk Råd, la fram sin rapport «Arctic Flora and bale Stockholmskonvensjonen fra 2001 om forbud Fauna – Status and Conservation» i forbindelse og begrenset anvendelse av persistente organiske med 10-års-markeringen for miljøvernsamarbeidet forbindelser (stoffer som bl.a. PCB, dioksiner og i Finland i juni 2001. Rapporten presenterer for DDT). første gang en helhetlig oversikt over arktiske øko- En ny omfattende statusrapport ble lagt fram av systemer, habitater og arter, samt hvilke trusler og AMAP til ministermøtet i Arktisk Råd i Inari i Fin- utfordringer vi står overfor i forvaltningen av disse. land høsten 2002. Den nye rapporten bekrefter Med basis i rapporten ble det lagt fram anbefalin- funnene som ble presentert i 1997. Det er fortsatt ger om prioriterte aktiviteter på ministermøtet bekymringsfullt høye nivåer av miljøskadelige høsten 2002. Med midler fra GEF har CAFF i sam- stoffer som persistente organiske forbindelser arbeid med FNs miljøprogram (UNEP) og russis- (POP’er) og tungmetaller, i dyr og fugl øverst i næ- ke myndigheter igangsatt et stort prosjekt i rus- ringskjeden (f.eks. isbjørn, tannhval, sel og polar- sisk Arktis (ECORA-prosjektet) som skal bidra til å måke). Giftstoffer som bl.a. DDT er antagelig fort- sikre biologisk mangfold og redusere habitatfrag- satt i bruk i Barentsregionen, eventuelt lekker mentering (oppsplitting av leveområder). Norge gamle lagre. Nivået av kvikksølv øker faretruende. støtter dette prosjektet både med midler og eks- Alvorlige effekter er observert hos dyr, f.eks. svek- pertise. Flere av de andre CAFF-landene deltar ket immunsystem hos isbjørn og sel. Viktigst er li- også betydelig. Handlingsplanen for opprettelse av kevel virkningen på spesielt urbefolkning som har et sirkumpolart nettverk av verneområder (CPAN flere av disse dyrene som hoveddel av sitt kost- – Circumpolar Protected Areas Network), overvå- hold. king av biologisk mangfold, og ikke minst samar- AMAP-rapporten fra 1997 dannet også grunnla- beidet med AMAP om et omfattende klimapro- get for beslutningen om utarbeidelse av en hand- gram (ACIA – Arctic Climate Impact Assessment), lingsplan mot forurensning av Arktis. Handlings- er prioriterte innsatsområder for CAFF i inne- planen «Arctic Council Action Plan to Eliminate værende planperiode. Norge er pådriver og/eller Pollution of the Arctic» (ACAP) ble vedtatt etter sentral aktør i alle disse aktivitetene. norsk initiativ på ministermøtet i Barrow i 2000 og Norge har også engasjert seg sterkt i Arktisk 2002–2003 St.meld. nr. 50 19 Nordisk samarbeid

Råds omfattende utredning om konsekvenser av virksomheten i Arktisk Råd. Norge har i lys av det- klimaendringer for naturmiljøet i Arktis (ACIA), te tatt til orde for en spredning av ansvaret for ar- både på ekspertplan og myndighetsplan. Klimaen- beidsgruppesekretariater for å sikre en best mulig dringer i polarområdene kan bli de raskest målba- forankring i medlemslandene av Arktisk Råds ar- re og største. ACIA vil vurdere effekten av klima- beid. Dette har fått tilslutning av de andre landene. endring for miljøet og dets levende ressurser, hel- Overføringen av ACAP-sekretariatet fra Norge til se, bygninger, veier og annen infrastruktur. Man USA og opprettelsen av permanente sekretariater vil også søke å utvikle handlingsalternativer for å for EPPR og SDWG i Canada er positive ledd i den- møte disse effektene. Til ministermøtet i Arktisk ne prosessen. Råd i 2004 vil man legge fram vitenskapelig doku- En viktig dimensjon ved samarbeidet i Arktisk mentasjon og forslag om tiltak. ACIA ledes av USA Råd er urbefolkningenes status som permanente og er et samarbeidsprosjekt mellom arbeidsgrup- deltakere. Deres deltakelse bidrar til en mer hel- pene AMAP og CAFF. Norge og USA er de to hetlig forståelse av kompleksiteten i miljøproble- største bidragsyterne til arbeidet. For 2003 ble det mene og av samfunn i nord. Urfolk rammes ofte bevilget 3,3 mill. kroner over Miljøverndeparte- hardere og på en annen måte enn andre av en del mentets budsjett til prosjekter under ACIA. 5.-7. miljøproblemer. Ett eksempel er opphopningen av august 2003 ble det etter initiativ fra Norge gjen- miljøgifter i marine pattedyr som rammer urfolk nomført et ACIA-møte på Svalbard. Hensikten var mer enn andre fordi deres diett i så stor grad be- å informere forskerne om politikernes tenkemåte, står av marine pattedyr. Arktisk Råds urbefolk- og forberede politikere og embetsmenn på den de- ningssekretariat, som ligger i København, bistår batt om klimaendring i Arktis som vil komme når de permanente deltakerne i Arktisk Råd. Det er ACIA-rapportene presenteres høsten 2004. spesielt russiske urfolk som har behov for bistand Arktisk Råds program for bærekraftig utvikling til oversettelse og tolkning og annen tilretteleg- ble vedtatt på ministermøtet i Canada i 1998. In- ging. Urbefolkningssekretariatet er også et koordi- nenfor programmet pågår for tiden godkjente pro- neringsorgan for de permanente deltakerne. På sjekter innen telemedisin, barn og ungdom, kyst- UDs budsjett for 2000 ble det opprettet en egen un- fiskerier, fremme av økologisk og kulturell bære- derpost på NOK 250.000 til støtte for urfolks delta- kraftig turisme, undersøkelser av leveforhold og kelse i Arktisk Råd. Den ble i 2001 økt til NOK samfunnsutvikling i Arktis, overvåkingssystem for 400.000. smittsomme sykdommer, bærekraftig reindrift, Det er behov for et nærmere samarbeid mel- bearbeiding av reinprodukter og bærekraftig ut- lom Arktisk Råd og andre regionale samarbeids- vikling i skoggrenseområder. Reindriftsprosjektet fora som Barentsrådet og Nordisk Ministerråd. er et norsk initiativ og gjennomføres i nært samar- Ikke minst er dette viktig av koordineringshensyn. beid mellom Norge og Russland. Rapport fra første EU-kommisjonen ble invitert til ministermøtet i fase ble lagt fram på ministermøtet høsten 2002. fjor, og det er interesse både fra Arktisk Råd og EU Det ble samtidig vedatt videreføring i en fase 2 til å utvikle et samarbeid. Fra norsk side er det vik- som bl.a. vil studere forvaltning av villrein og cari- tig at det arktiske samarbeidet får en sentral plass i bou. arbeidet med EUs Nordlige dimensjon (ND), og at I august 2002 ble det i regi av Arktisk Råd ar- Arktisk Råd kan bidra med å gi innhold til det ark- rangert en bred konferanse i Finland om likestil- tiske vindu i ND. ling i Arktis («Taking Wing»). Konferansens slutt- Arktisk Råd legger stadig større vekt på å koor- erklæring ble lagt fram for ministermøtet som ved- dinere sine synspunkter i internasjonale fora som tok å anbefale videre oppfølging i konkrete pro- behandler spørsmål som er viktige for arktiske for- sjekter. Fra norsk side er dette fulgt opp med støt- hold. Finland og nå Island har som formannskaps- te over Utenriksdepartementets budsjett til et pro- land vært aktive med å koordinere felles innspill sjekt om kvinners deltagelse i beslutningsproses- fra Arktisk Råd til ulike internasjonale møter. ser vedrørende arktisk fiske. Prosjektet drives fra Norges interesser i nord ivaretas primært gjen- Kvinneuniversitetet Nord i Steigen, og har delta- nom vår nasjonale politikk og i bilaterale kontak- gelse fra flere av de arktiske land. ter. Gjennom Arktisk Råd har vi imidlertid mulig- Det er i norsk interesse å utdype og videreut- het til å supplere våre bilaterale kontakter med vikle samarbeidet i Arktisk Råd for at det skal bli et multilaterale drøftelser. Arktisk Råd er et relativt li- substansielt og politisk relevant organ for sirkum- te forum der de nordiske landene møter sine store polart samarbeid. Det har ikke vist seg mulig å naboer i øst og vest med mulighet for å trekke dis- oppnå enighet om opprettelse av et fast sekretariat se med i løsningen av felles problemer. Både Russ- eller permanente ordninger for finansieringen av lands og USAs politikk i de nordlige områder er av 20 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid stor betydning for Norge. Gjennom aktiv deltakel- gionen omfatter og en representant for urfolkene. se i Arktisk Råd har vi mulighet til å påvirke den Fram til høsten 2003 har Nordland fylkeskommu- fremtidige utviklingen i våre nordlige nærområ- ne formannskapet. Nordland leder derved også der. Den administrative regionkomité som er Regionrå- dets «embetskomité». Samer, nenetsere og vepsere regnes som ur- 4.3 Barentsrådet folk i Barentsregionen. Det er et eget handlings- program for urfolk 2000–2003. Urfolkssamarbeidet Barentssamarbeidet kom i stand på norsk initiativ i er særlig nært mellom de norske, svenske, finske 1993. Tiårsjubileet ble markert i Kirkenes i januar og russiske samene. Urfolksrepresentantene øns- 2003 blant annet med deltakelse av de nordiske ker en sterkest mulig deltakelse i Barentsrådet, i lands og Russlands statsministre. tillegg til sin deltakelse i Regionrådet. I løpet av perioden er det etablert et omfattende Det er i regionen også et omfattende samar- samarbeidssystem, hvis bærebjelker særlig er det beid mellom foreninger, lag, skoler og andre insti- nære samarbeidet mellom de deltakende fylkene, tusjoner. Dette folk-til-folk-samarbeidet har utvik- og folk-til-folkkontaktene på tvers av de tidligere let seg nokså fritt, ofte uten noen form for offisiell skillelinjene i regionen. Barentsregionen omfatter medvirkning. På sin måte virkeliggjør det samar- nå et landareal på 1.750.000 km 2 med om lag 6 mil- beidets grunnleggende idé. lioner innbyggere, hvorav nesten 4,5 millioner i Norge og de andre nordiske land tillegger Ba- Russland. Regionen er svært rik på forskjellige na- rentssamarbeidet stor betydning, først og fremst turressurser. Tretten fylker eller tilsvarende admi- som en viktig portal til samarbeid med Russland. nistrative områder deltar: Nordland, Troms, Finn- De nordiske medlemmene av EU har bidratt aktivt mark (Norge), Västerbotten, Norrbotten (Sveri- til utformingen av EU-initiativ og finansieringsord- ge), Kainuu, Norra Österbotten, Lappland (Fin- ninger (eksempelvis INTERREG) for å styrke det land), Murmansk, Karelen, Arkhangelsk, Nenets regionale samarbeidet i nord. Barentssamarbeidet og Komi (Russland). er en sentral del i samspillet for å virkeliggjøre Barentssamarbeidet har fra første stund hatt to EUs Nordlige Dimensjon og det tilhørende hand- overordnete mål. Det ene er å skape et nytt og sta- lingsprogrammet. biliserende samarbeidsmønster i forholdet mellom Erfaringene fra nordisk politisk og praktisk de nordiske land og Russland, og på den måten bi- samarbeid gjennom mange år gir gode impulser til dra til å styrke Russlands rolle i det alminnelige eu- utformingen av Barentssamarbeidet. Det land som ropeiske samarbeidet. Dette har også gitt Barents- har formannskapet i Barentsrådet har gjerne sær- samarbeidet et sikkerhetspolitisk element. Det skilte satsningsfelt for sin formannsperiode. Da andre er å fremme bærekraftig utvikling i bredeste Norge hadde formannskapet i 1999 var f.eks. hel- forstand. I praksis retter dette seg mest mot Nord- se, utdanning og atomsikkerhet framhevet. Sveri- vest-Russland, med sine store utfordringer når det ge har for den inneværende periode miljøvern, næ- gjelder økonomisk og sosial utvikling, helse, miljø- ringslivssamarbeid og styrket kontakt og utveks- vern, ressursforvaltning og behov for reform av ling som prioriterte felt. mange samfunnsinstitusjoner. Barentsrådet har på en rekke samarbeidsområ- Samarbeidet er forankret i to offisielle organer: der etablert egne arbeidsgrupper el.l. med repre- Det euro-arktiske Barentsrådet og Barents Region- sentanter for medlemsland og observatører: råd. Barentsrådet representerer samarbeidet på – Arbeidsgruppe for økonomisk samarbeid (med regjeringsnivå og har seks land – Norge, Sverige, undergrupper for toll/handelsbarrierer og Danmark, Island, Finland og Russland – og Euro- skogbruk). Leder: Sverige. pakommisjonen som medlemmer. I tillegg er ni – Arbeidsgruppe for miljøvern. Leder: Sverige. land observatører. Barentsrådet møtes annethvert – Ad hoc arbeidsgruppe for helse. Leder: Sveri- år på utenriksministernivå. Ulike fagministre har ge. også møter. Formannskapet veksler mellom Nor- – Arbeidsgruppe for ungdomspolitikk. Leder: ge, Sverige, Finland og Russland. Til oktober 2003 Sverige. er Sverige formannskapsland og leder derfor også – Arbeidsgruppe for energi. Leder: Norge. den stående embetskomitéen (Committee of Se- – Styringskomite for Barents Euro-Arctic Pan- nior Officials). Sekretariatsfunksjonene ivaretas av European Transport Area (BEATA). Leder: formannskapslandet. Norge overtar formannska- Sverige. pet i Barentsrådet etter Sverige. – Arbeidsgruppe for Den nordlige sjørute. Leder: Regionrådet består av lederne i fylkene som re- Russland/Norge. 2002–2003 St.meld. nr. 50 21 Nordisk samarbeid

– Styre i utvekslingsprogrammet for høyere ut- dat for igangsetting av forhandlinger om en avtale danning og forskning. Leder: Sverige. kalt Multilateral Nuclear Environmental Program- – Arbeidsgruppe for samarbeid mellom nød- og me in the Russian Federation (MNEPR). Avtalen redningstjenester. Leder: Sverige. ble undertegnet i mai 2003 og dette åpner nå for igangsetting av betydelige fellesprosjekter for styr- Regionrådet definerer i sitt Barentsprogram 2000– king av atomsikkerheten i nord. 2003 næringsutvikling/infrastruktur, kompetan- Barentsregionen inkluderer Europas største seutvikling/utdanning, miljø/helse, velferd/kul- og viktigste skoger og skogressurser. Disse spørs- tur og urfolk som prioriterte områder. Regionrådet målene berører både miljøarbeidsgruppen, den har egne arbeidsgrupper for urfolk (rapporterer økonomiske arbeidsgruppen og energiarbeids- også til Barentsrådet), kultur, utdanning og forsk- gruppen. Utvikling og anvendelse av bioenergi ning, kommunikasjon, informasjonsteknologi, mil- framheves, bl.a. i tilknytning til gjennomføring av jøvern og ungdomsspørsmål. forpliktelser under Kyoto-protokollen. Energisam- Sentralt i samarbeidet i regionen står utvikling arbeidet omfatter også bl.a. energieffektivisering, av et sterkere næringsliv. Bedringen i russisk øko- finansieringsspørsmål og generelt informasjonsar- nomi og endringene i den økonomiske politikken beid. Det vil i 2003 bli etablert et forsøksområde i har ført til økt interesse for handel og investerin- Østersjøregionen for de fleksible mekanismene ger. Arbeid for forenkling og harmonisering av under Kyotoprotokollen for å redusere klimagass- prosedyrene for grensepassering er prioritert. utslipp. Pilotregionen inkluderer også Russland, Kontakten er styrket mellom handelskamre, næ- og det er gjort et viktig arbeid med å trekke Nord- ringslivsorganisasjoner og andre ikke-statlige øko- vest-Russland aktivt med i dette arbeidet. nomiske aktører i regionen. Målsettingen er blant Kultursamarbeidet i Barentsregionen har bl.a. annet å bedre identifiseringen av hindre for handel som målsetning å fremme den regionale kulturelle og investeringer, og forbedre informasjonsutveks- identiteten. Dette skjer gjennom samarbeid på alle ling og kontakt med myndighetene. kultursektorens områder, blant både profesjonelle Olje, mineralutvinning, skogdrift og industri re- og amatører. På området kompetanseutvikling, ut- presenterer store økonomiske muligheter, men danning og forskning foregår det et utstrakt sam- også omfattende miljøutfordringer i regionen. Den arbeid på alle nivåer. Det har særlig blitt satset på store petroleumsaktivitet man etterhvert kan vente oppbygging av kompetanse i økonomi og admini- på russisk side vil på sin side ha betydelige ring- strasjon, språk, spesialpedagogikk, jordbruk, orga- virkninger for landbasert virksomhet og infra- nisasjonsteori, prosjektledelse, marin næringsmid- struktur. Norge ønsker å bidra til en økonomisk ut- delteknologi, IT, sosialt arbeid og internasjonal vikling som skjer innenfor miljømessige forsvarli- bankvirksomhet. I den senere tid har det også blitt ge rammer. Integrering av miljøhensyn i nærings- etablert to virtuelle universiteter i regionen; Ark- virksomhet og tettere samarbeid med miljøforvalt- tisk universitet og Barents virtuelle universitet ningen vil derfor være viktig. Økt petroleumsakti- samarbeider for å gi befolkningen i regionen til- vitet på russisk side vil også kunne føre til en ve- gang til høyere utdanning via fjernundervisnings- sentlig økning i transport langs norskekysten og teknologi. Det er etablert flere utvekslingspro- stille særlige krav til skipenes kvalitet, seilingsru- grammer, bl.a. Barentspluss junior og Barents- ter og oljevernberedskapen. Dette vil være en vik- pluss finansiert av Barentssekretariatet, samt Ut- tig utfordring framover. Miljøvernministrene i Ba- vekslingsprogrammet for høyere utdanning og rentsrådet har på sin side de siste årene gitt spe- forskning. Også ungdomspolitikk er prioritert om- siell oppmerksomhet til energi og klimaendringer, råde for Barentsrådet og Regionrådet. Det er den industriforurensning, renere produksjon, miljøle- senere tid bl.a. opprettet en koordinatorstilling i delse, naturvern og biologisk mangfold, bærekraf- Murmansk, som skal kunne gi råd og veiledning til tig skogbruk og styrket lokal miljøinnsats. I tillegg ungdomsorganisasjoner og -grupper som ønsker å er det fra norsk side gjort en innsats for å bevare gjennomføre prosjekter, utvekslinger eller andre kulturminner og tilrettelegge for økoturisme både fellestiltak i regionen. på Solovetsk-øyene og i Kenozero nasjonalpark bi- Samarbeidsprogrammet for helse har de siste lateralt og gjennom Barentssamarbeidet. Den årene vært en vellykket satsning. Prioriterte områ- nordlige dimensjons Miljøpartnerskapsfond som der er bekjempelse av smittsomme sykdommer, er opprettet vil spille en nøkkelrolle i finansierin- helsetjenester for mor og barn, livsstils-relaterte gen av store miljø- og atomsikkerhetsprosjekter i helseproblemer, helsetjenester for urfolk og kvali- Russland. teten av helsetjenester generelt. Et nytt Barents Barentsrådet ga i 1999 etter norsk initiativ man- helseprogram for 2004–2007 vil bli vedtatt, bl.a. 22 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid som del av det foreslåtte nye Nordlige dimensjon Russland og landets vestlige naboer. Vi anser at partnerskapet for helse og livskvalitet. Østersjørådet, Barentsrådet og Nordisk Minister- Transportsamarbeidet er i stor grad konsen- råd utfyller hverandre i en slik sammenheng. trert om arbeidet for et mer effektivt transportnett. Den nordiske samarbeidsmodellen har på En GIS-basert database er etablert, som i likhet mange måter vært en inspirasjon for Østersjøsam- med en rekke andre opplysninger fra Barentssam- arbeidet. Det er et mål at relasjonene mellom Øs- arbeidet er tilgjengelig på internett. De fleste gren- tersjøstatene skal forløpe på samme måte, gjen- sepasseringsstedene med Russland i nord er nå nom over tid å utvikle en like naturlig og uhindret oppgradert til internasjonal standard. måte å løse problemer på. Østersjørådet har ikke Fra regjeringens side er det lagt opp til at Nord- et eget budsjett for å sette kraft bak beslutningene. land, Troms og Finnmark fylkeskommuner kan I den grad man har satt i gang konkrete fellespro- spille en mest mulig aktiv rolle i Barentssamarbei- sjekter, har enkeltland deltatt med frivillige bidrag. det. Regjeringen bidrar blant annet gjennom årlig I noen tilfeller, spesielt innen energisamarbeidet, bevilgning til Barentssekretariatet til dette. Ba- har man etablert et vellykket samarbeid med Nor- rentssekretariatet eies av de tre fylkeskommunene disk Ministerråd. og har betydelig kompetanse på Nordvest-Russ- Etter norsk initiativ under vårt formannskap land og et omfattende kontaktnett. Barentssekreta- ble det oppnådd enighet om at alt regionalt mel- riatet yter sekretariatstjenester for de tre fylkes- lomstatlig samarbeid mellom medlemslandene et- kommunene, det er en stor regional prosjektaktør ter modell av Nordisk Ministerråd, skal omfattes og det støtter arbeidet i Regionrådet med analyser, av Østersjørådet. Fremtidige fagministermøter har dokumenter og oversikter. status som Østersjørådsmøter. Fagministrenes fa- Samlet sett framstår Barentssamarbeidet med gansvar berøres ikke. Formålet er økt koordine- betydelig bredde og dybde. Etter ti år er endringe- ring. Den nye struktur har utenriksministrene som ne i samarbeidsforholdene med Russland meget koordinator, med embetskomitéen (CSO) som ko- påtakelige og mange gode resultater er oppnådd. ordinerende organ. Barentssamarbeidet er en del av et knippe med re- Utenriksministrene har hittil møtt hverandre gionale samarbeidsformer i nord, som har tradisjo- en gang i året. En to-årig møtefrekvens er imidler- nelt nordisk samarbeid som en viktig bestanddel. tid under vurdering. Fra EU-kommisjonen møter kommissæren for utenrikspolitiske saker. Fagmi- nistrene møtes etter behov. 4.4 Østersjørådet Utenriksministermøtet i 2003 var i Bjørneborg i Finland 10. og 11. juni. Fire saksområder ble drøf- Østersjørådet ble opprettet i 1992 og har 12 med- tet i møtet: Samarbeidet i Østersjøregionen på bak- lemmer: Norge, Sverige, Finland, Danmark, Is- grunn av EU-utvidelsen, styrking av det sivile sam- land, Polen, Tyskland, Russland, Latvia, Litauen, funn, menneskehandel, og miljøspørsmål med Estland og EU-kommisjonen. Observatørland er særlig vekt på havsmiljøet i Østersjøen i lys av de Frankrike, Italia, Nederland, Slovenia, Storbritan- miljømessige utfordringer som økt oljetransport nia, Ukraina og USA. fra russiske utskipingshavner i Finskebukta med- Formannskapet skifter mellom medlemslande- fører. ne hvert år i juni/juli. Finland hadde formannska- Mellom rådsmøtene møtes Committee of Se- pet i 2002–2003. Estland har formannskapet i nior Officials (CSO) ca. én gang pr. måned under 2003–2004. 1998 ble det opprettet et lite permanent ledelse av det sittende formannskap. sekretariat for Østersjørådet. Det har sete i Stock- Under CSO er det nedsatt 3 arbeidsgrupper: holm. Arbeidsgruppe for demokratiske institusjoner, ar- Samarbeidet i Østersjørådet har stor faglig beidsgruppe for økonomisk samarbeid og arbeids- bredde. Områdene demokratiutvikling, økono- gruppe for atomsikkerhet. misk integrasjon og utvikling, utdanning, miljø- og Under fagministrene er det opprettet arbeids- energispørsmål, atomsikkerhet, trygge levevilkår, grupper for energi, miljøspørsmål, transport og for kamp mot spredning av smittsomme sykdommer barnespørsmål. og bekjempelse av organisert kriminalitet er de I 1994 ble det opprettet en stilling som «Kom- mest sentrale. missær for demokratiske institusjoner og mennes- Norges engasjement i Østersjørådet er en vik- kerettigheter, herunder minoriteters rettigheter». tig del av norsk nærområdepolitikk. Norge har lagt Mandatet ble revidert under Norges formannskap vekt på samarbeidet i Østersjøregionen bl.a som et til «Kommissær for demokratisk utvikling». Tidli- viktig forum for å fremme samarbeidet mellom gere dansk bistandsminister og bl.a. leder av OS- 2002–2003 St.meld. nr. 50 23 Nordisk samarbeid

SEs parlamentarikerforsamling Helle Degn ble til- stabile rammebetingelser for næringslivet. Økt re- satt i stillingen i 2000. Mandatet utløper ved utgan- gional handel og investeringer samt større integra- gen av 2003 og blir ikke forlenget. Oppgavene vil sjon mellom næringslivet i medlemslandene vil bi- kunne videreføres bl.a. i Østersjørådets arbeids- dra til en bærekraftig økonomisk utvikling. Han- gruppe for demokratiske institusjoner. Saksom- delsministrene vedtok en konkret handlingsplan i rådet dekkes også opp i andre regionale organisa- 2000 med konkrete mål og løsninger og oppdater- sjoner som Europarådet, i OSSE og innenfor ram- te den på et møte i Moskva i mars 2002. men av samarbeidet i EU og innenfor EU-Russ- Et viktig bidrag til Østersjørådets hovedmålset- landsdialogen. ning om å bidra til stabilitet og demokratisk utvik- Statsministrene i Østersjøregionen har hittil ling i regionen er EuroFaculty, Østersjørådets ut- møttes fire ganger. Toppmøtene er en egen pro- danningsprosjekt innen jus, økonomi og statsviten- sess som utvikler seg parallelt med Østersjørådet, skap med aktiviteter i de baltiske land og Kalinin- og til dels i samarbeid med dette. En praksis med grad. Prosjektet planlegges faset ut i sin nåværen- møter hvert annet år synes å være etablert. Det for- de form i de baltiske land i 2005, men vil forsette i rige toppmøtet fant sted i St. Petersburg i juni Kaliningrad. 2002, og det planlegges holdt nytt møte i Estland i I toppmøtet i Visby 1996 nedsatte statsministre- 2004. Fire av Østersjørådets medlemsland har søkt ne en innsatsgruppe for å bekjempe organisert kri- om EU-medlemskap. Utvidelsen ventes ikke inne- minalitet. Samarbeidet har vært nyttig og har i bære at Østersjørådet mister sin betydning som re- økende grad vist seg relevant. Mandatet ble på gionalt samarbeidsforum. Behovet er der fortsatt, toppmøtet i Kolding forlenget til utgangen av 2004. fordi rådet ansees å være en hensiktsmessig ram- Danmark leder arbeidet i gruppen. me for dialog og samhandling om regionale utford- Etter norsk initiativ vedtok statsministrene i ringer, og som ramme for grenseregionalt samar- 2000 å etablere en innsatsgruppe for bekjempelse beid mellom Russland og vestlige EU-naboer. Ut- av smittsomme sykdommer. Gruppen har under videlsen vil kunne sette den russiske regionen Ka- norsk ledelse utarbeidet en handlingsplan for be- liningrad i en spesielt vanskelig situasjon som en kjempelse av spredning av HIV/AIDS og tuberku- enklave i EU. Det er derfor viktig å få Kaliningrad lose, kamp mot økt antibiotikaresistens, styrket med i grenseregionalt samarbeid og å koordinere primærhelsetjeneste og forbedret overvåking av innsatsen der med andre engasjerte internasjonale sykdomsspredning som hovedinnsatsområder. aktører. EUs initiativ om en nordlig dimensjon for- Fremdriften i arbeidet har vært god. Bærekraft og ventes å ha en slik koordinerende effekt på samar- lokalt ansvar har vært en ledetråd. Over 100 pro- beidet i vårt nærområde. Den nordlige dimensjon sjekter er utformet og er under gjennomføring. Ar- gir mulighet til å fremme norske synspunkter på beidet blir koordinert i forhold til Nordisk Minis- utviklingen i regionen både bilateralt og gjennom terråds, EUs og WHOs helseprosjekter. I toppmø- Barents- og Østersjørådet. Østersjørådet har un- tet i St. Petersburg ble innsatsgruppens mandat der Finlands formannskap kommet med omfatten- forlenget til 2004 da den skal legge fram avslut- de og betydningsfulle innspill til ny aksjonsplan for ningsrapport. Videre samarbeid på dette området EUs Nordlige Dimensjon. vil ventelig bli som et partnerskap om helsesamar- Aktivitetene i Østersjørådet spenner som nevnt beid innenfor rammen av EUs Nordlige dimensjon over et vidt saksfelt. Et viktig felt sett fra norsk side som det er tatt initiativ til fra finsk hold. Norge har er å etablere et effektivt og bedre integrert regio- invitert til en høynivåkonferanse i oktober 2003 for nalt energisystem. Gjennom et regionalt samar- å lansere et slikt samarbeidsprogram. beid er det utarbeidet et energiarbeidsprogram Handlingsprogrammet for den regionale ver- med en felles strategi for en bærekraftig energifor- sjonen av Agenda 21 (Baltic21) fokuserer på inte- syning, med gass, elektrisitet, klima og energiøko- greringen av miljøhensyn i ulike sektorer. Viktig- nomisering som sentrale områder. I energiminis- heten av å koordinere regionale initiativer under- termøte i Vilnius i november 2002 ble man enige strekes for å sikre at hele det nordlige nærområde om å sette i gang arbeidet med en regional avtale er dekket med en sammenhengende, samarbei- med det mål at Østersjøregionen skal bli et prøve- dende, kvalifisert og effektiv miljøvernforvaltning. område for iverksettelse av Kyotoprotokollmeka- Den største miljøutfordringen i Østersjøsamarbei- nismer. Nordisk Ministerråd har finansiert oppret- det er for tiden den økende oljetransporten til sjøs telsen av et energisekretariat tilknyttet Østersjørå- fra russiske utskipingshavner i Finskebukta. dets sekretariat i Stockholm. Nettverksbygging og kompetanseutveksling En av hovedmålsetningene for Norges engasje- mellom de nordiske landene har stått sentralt i ment i Østersjørådet er å etablere forutsigbare og 2003. IT-samarbeidet «The Child Center» mellom 24 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid landene i Østersjørådet har vært et viktig grunnlag 4.5 Nærområdene i vest for samarbeid og kompetanseutvikling mellom lan- dene. Nettverket gir nye muligheter for kommuni- Det vest-nordiske samarbeidet er en integrert del kasjon, kunnskapsutveksling og informasjon og er av det nordiske samarbeidet. De helt spesielle om- et viktig bidrag i arbeidet med å bedre utsatte barn stendighetene for menneskelig aktivitet i området og unges levekår. Et vesentlig siktemål er at nett- tilsier at man i det nordiske samarbeidet har et til- verket skal bidra til å utvikle kompetanse og nye passet samarbeid i denne regionen. Havets betyd- tiltak mot seksuelt misbruk og utnyttelse av barn ning, store avstander, små og spredte bosetninger og unge. Fra 2002 ble dette IT- nettverket forank- og særpregede klimatiske betingelser er domine- ret som en del av Østersjørådets ordinære virk- rende fellestrekk som på mange vis setter denne somhet. Det barnepolitiske samarbeidet og den regionen i en særstilling blant de andre regionene i etablerte Working group for Children at Risk in det nordiske samarbeid (Kvarken, Nordkalotten the Baltic Sea Region (WGCC) i regi av Østersjørå- etc). Vest-Norden er dessuten en åpenbar berikel- det har et spesielt ansvar for arbeidet med utsatte se av Norden ved å tilføre det nordiske samarbei- barn i regionen. Barne- og familiedepartementet det helt spesiell kompetanse og særegne perspek- representerer Norge i denne gruppen. En medar- tiv. Dette vil utvilsomt også bli demonstrert når Is- beider tilknyttet Østersjørådets sekretariat har an- land i 2004 igjen skal aksle formannskapet i det svaret for det regionale samarbeidet om utsatte nordiske regjeringssamarbeidet. barn og videreutvikling av IT-samarbeidet. I de Etter initiativ fra det norske formannskapet i fleste av Østersjørådets medlemsland er det etab- 2002 og diskusjoner mellom de nordiske samar- lert en nasjonal koordinator for å ivareta og vide- beidsministrene ble det i første halvår 2003 nedsatt reutvikle samarbeidet og innhold i det regionale en fellesnordisk arbeidsgruppe under ledelse av IT-samarbeidet og følge opp nasjonale prioriterin- Fridtjov Clemet for å se på ulike muligheter for ger og nettverk. Arbeidet på området er initiert av styrket samarbeid i Vest-Norden. Formålet var å medlemslandene og det arbeides etter felles regio- belyse mulighetene for å øke den politiske rele- nale prioriteringer og på basis av årlige aktivitets- vans av det vest-nordiske samarbeid i Nordisk Mi- planer. I 2003 er aktivitetene også knyttet opp mot nisterråd og fremme nordisk nytte. Arbeidet skulle området enslige mindreårige i regionen og barn ikke i seg selv presentere konkrete budsjettiltak el- som har vært utsatt for menneskehandel. Målset- ler ta sikte på etablering av nye formaliserte samar- ningen er å etablere gode samarbeidsrelasjoner og beidsstrukturer, bl.a. på bakgrunn av at det frem- nettverk mellom landene for å bekjempe en utvik- kom i forarbeidet til etableringen av arbeidsgrup- ling med menneskehandel og gi ofre for dette et til- pen at Vest-Norden allerede mottar betydelige bud om rehabilitering og re-etablering. midler. Tiltak rettet mot gatebarn og barn som uten til- Et annet utgangspunkt for arbeidet var Minis- syn oppholder seg utenfor sine hjemland er et inn- terrådets ambisjon om å vurdere samarbeid og satsområde som vil bli gitt prioritet. konkrete prosjekter med de vestlige nabolands For at Østersjørådet skal forbli en livskraftig kystområder innen rammen av de felles nordiske struktur også i tiden fremover må tilliten fortsatt prioriteringene og begrepet om nordisk nytte. bygges opp mellom medlemslandene, ikke bare Denne ambisjonen kommer for øvrig også til ut- mellom regjeringer, men også på grasrotnivå. Det- trykk i form av en spesifikk prioritering av dette i te kan bare oppnås gjennom en langsiktig innsats. budsjettposten for Ministerrådets strategiske sats- Et bredt nettverk av samarbeidsordninger, sam- ninger som disponeres av samarbeidsministrene. handel og gjensidig avhengighet bidrar til fred og Det er åpenbart at en samhandlet innsats i en bre- sikkerhetspolitisk stabilitet i Nærområdene. Re- dere krets av nordatlantiske kyststater vil være gjeringen vil fortsatt arbeide for bedre koordine- tjenlig for Norden, for eksempel innen havmiljø, ring mellom Østersjørådet, Nordisk Ministerråds kultur og næringsvirksomhet. I denne forbindelse nærområdeprogram og andre organisasjoner for å kan det også nevnes at den norske samarbeidsmi- oppnå synergieffekter og for å oppnå flere konkre- nister og daværende formann for det nordiske te resultater som betyr noe for menneskene i re- samarbeidet deltok på et seminar med Ministerrå- gionen. det og skotske politikere og myndigheter i Edin- burgh i november 2002. Her fremkom betydelig in- teresse for et samarbeid, og Ministerrådets sekre- tariat og skotske myndigheter møttes våren 2003 i København for å fortsette dialogen og vurdere eventuelle samarbeidsområder. 2002–2003 St.meld. nr. 50 25 Nordisk samarbeid

Arbeidsgruppen avga sin rapport til samar- nalpolitisk avdeling i kommunal-og regionaldepar- beidsminstrene i mai 2003, hvorpå den ble over- tementet. Hovedsekretariatet er i Torshavn. Ho- sendt til sektorene til vurdering og til Nordisk Råd vedoppgaven er å forsterke de regionale og næ- til behandling. Rapporten utgjør således et svar til ringspolitiske båndene i Vest-Norden ved formid- Nordisk Råd på rekommandasjon 16/2002 vedrø- ling av erfaring og kunnskap gjennom konkrete rende Vest-Norden. samarbeidsprosjekter mellom minst to av landene. Rapporten består av to hoveddeler, hvor den NORA kan gi forprosjektstøtte til delfinansiering ene viser til en lang rekke mulige samarbeidsom- av pilot- og utviklingsprosjekter innen prioriterte råder hvor de felles nordiske prioriteringer og næringsområder, fortrinnsvis til private bedrifter, Vest-Nordens behov og særtrekk er sammenfal- men også til offentlig institusjoner. Prioriterte om- lende. De tematiske hovedoverskriftene er her na- råder er i dag havressurser og havmiljø, turisme, turressurser, forskning, utdanning, helse, forbru- jordbruk, transport og kommunikasjon, samt han- kerspørsmål, kultur, nettverkssamarbeid, og næ- del og industri. Den nevnte arbeidsgruppen fore- ringsvirksomhet, kommunikasjon og turisme. Det slår at NORA vurderes tillagt en utvidet rolle som vil i særlig grad være opp til sektorene i det nordis- et i noen grad koordinerende organ for Nordens ke samarbeidet å bruke dette som et utgangspunkt vest-nordiske samarbeid. for et styrket og mer fokusert samarbeid med Vest- Arbeidsgruppen går også generelt inn for å Norden. Rapportens andre hoveddel består av 6 konkretisere et samarbeid med Vest-Nordens na- konkrete anbefalinger til et styrket samarbeid om boområder. Vest-Norden. Anbefalingene omfatter områder Den norske regjering har vist et betydelig en- som havmiljø og -ressurser, transport, Vestnorden- gasjement i det vest-nordiske samarbeidet gjen- fondet, NORA, Nordens Hus i området og nettverk nom besøk av den norske samarbeidsminister til og partnerskap mellom frivillige organisasjoner. Island, Færøyene, Skottland, Orknøyene og Shet- Anbefalingene er nå til vurdering i Ministerrådet, land. Dette er også områder av tradisjonell og his- og det er bedt om en første tilbakemelding til sam- torisk norsk interesse. På Island (Akureyri) åpnet arbeidsministrene innen 1. desember 2003. En av samarbeidsministeren utstillingen «Hunters of the anbefalingene er å vurdere å tillegge Nordisk At- North», en vandreutstilling om fangskulturen i lantsamarbejde (NORA) oppgaver i større grad Vest-Norden i regi av Nordisk Ministerråd. som generelt koordinerende aktør for samarbeidet For øvrig kan nevnes at Færøyene har sendt en i Vest-Norden og med Vest-Nordens naboer. Det anmodning til den danske statsministeren om støt- kan nevnes at det er foreslått å styrke NORA i Nor- te til en søknad om fullt medlemskap i Nordisk Råd disk Ministerråds budsjettforslag for 2004. For øv- og Nordisk Ministerråd. rig er det grunn til å tro at Island vil se på rapporten I den nordiske utdannings- og forskningssekto- som et nyttig innspill i forbindelse med deres for- ren gis det støtte til elevutveksling mellom Island, mannskap i nordisk regjeringssamarbeid i 2004. Grønland, Færøyene og det øvrige Norden. Midle- NORA er et samarbeid mellom Island, Norge, ne brukes hovedsakelig til å dekke de økte reiseut- Færøyene og Grønland. Det overordnede mål er å giftene som følger med slik elevutveksling. Formå- drive regionalt samarbeid om næringsutvikling. let er å øke den nordiske kultur- og språkforståel- Politikken for samarbeidet fastlegges av Nordisk sen og kunnskapen om nordiske samfunnsforhold. Ministerråd gjennom embetsmannskomiteen for En rekke av prosjektene som tildeles midler regionalpolitikk (NERP). NORA består av inntil 12 over bevilgninger som Nordisk Ungdomskomite medlemmer, tre valgt av Grønlands landsstyre, tre forvalter, inkluderer representanter fra organisa- av Færøyenes landsstyre, og tre av hhv. den is- sjoner og institusjoner fra nærområdene i vest. Re- landske og den norske regjering. I tillegg har Nor- presentanter fra ungdomsorganisasjonene i regio- disk Ministerråds sekretariat rett til å møte som nen har dannet et nettverk for samarbeid, West observatør. Fra Norge deltar samarbeidsrådet for Nordic Youth Forum. En representant fra dette Vest- og Sørlandet (SAVOS), Landsdelsutvalget nettverket representerer Vest-Norden i Barents for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) og regio- Regional Youth Forum. 26 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

5 Annet tverrsektorielt samarbeid

5.1 Statsministrenes samarbeid fagministrene selv har tatt initiativ til, videreføres. Statsministrene er dessuten enige om at de nordis- Statsministrene har det overordnede ansvar for ke land skal vurdere hvordan det nordiske samar- samarbeidet mellom de nordiske lands regjerin- beidet om oppfølging av EU-regelverk kan forbed- ger. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordis- res. Når det gjelder de baltiske land er statsminist- ke og internasjonale spørsmål har statsministrene rene enige om at det politiske samarbeidet bør regelmessige møter. På dagsorden står både nor- styrkes. Dessuten ble finansministrene gitt i opp- diske, europeiske og andre internasjonale spørs- drag å utrede mulighetene for å utvide medlems- mål. kretsen i Den nordiske investeringsbanken (NIB) Siden siste stortingsmelding om nordisk sam- med de baltiske land. arbeid har det vært holdt to nordiske statsminister- Statsministrene blir fortløpende orientert om møter. Det første ble holdt den 29. oktober 2002 i arbeidet med de nordiske formannskapsprogram- tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Helsingfors, mene og andre aktuelle og viktige spørsmål som og det andre i Harpsund (Sverige) 29. – 30. juni står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Den 2003. Neste nordiske statsministermøte finner norske regjering legger stor vekt på samarbeidet sted i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Oslo mellom de nordiske statsministrene, og ser på 27. – 29. oktober 2003, og statsministrene skal da statsministermøtene som svært viktige for det nor- også møte sine baltiske kolleger. Statsministrene diske samarbeidet. har også møtt Nordisk Råds presidium og repre- sentanter for de selvstyrte områdene, og skal gjøre det igjen i forbindelse med Rådets sesjon i Oslo i 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid, oktober 2003. budsjett og administrasjon Statsministrene har løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker så som utvidelsen Statsråd Svein Ludvigsen ble nordisk samarbeids- av EU og EØS, EUs nordlige dimensjon og nordisk minister den 19. oktober 2001. For øvrig består EU-samråd. Statsministrene har også diskutert et samarbeidsministrene av Flemming Hansen (Dan- utvidet politisk samarbeid, forholdet til Russland mark), Jan-Erik Enestam (Finland), Siv Fridleifs- og USA og kampen mot terrorisme. De har også dottir (Island) og Berit Andnor (Sverige). Møtene tatt opp Barentssamarbeidet hvor Norge i januar ledes i år av Sverige som formannskapsland, og 2003 arrangerte toppmøte i Kirkenes, og dessuten samarbeidsministrene har hatt fem møter hvor de skal overta det toårige formannskapet i oktober har behandlet og gjort vedtak i en rekke saker. 2003. Samarbeidsministrene gjør også vedtak ved skrift- På statsministermøtet i juni 2003 ble det særlig lig prosedyre mellom møtene. diskutert hvordan det nordiske samarbeidet skal En viktig del av samarbeidsministrenes oppga- videreføres i forhold til EU og de baltiske land. ver er Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Bakgrunnen er særlig den stadig sterkere erkjen- Budsjettet for 2003 er vedtatt i dialog med Nordisk nelse blant de nordiske land av nytten av et nært Råd, med en uforandret budsjettramme i forhold til samråd i europeiske spørsmål og de baltiske lands 2002. Budsjettdirektivet for 2004 ble vedtatt i sam- nært forestående EU-medlemskap. Når det gjelder råd med Nordisk Råd, og det endelige budsjettet EU er statsministrene enige om at deres modell for vedtas under Rådets sesjon i Oslo 27. – 29. oktober uformelle samråd mellom de nordiske EU-lande- 2003. Budsjettforslaget innebærer også denne nes statsministre før EU-toppmøter også bør tas i gang en uforandret ramme. bruk av nordiske fagministre. Det ble vist spesielt Oppfølgingen av den nordiske strategien for til miljø, forbrukerspørsmål og likestilling siden bærekraftig utvikling er samarbeidsministrenes det der foreligger en sterk nordisk profil. Andre ansvar. Dette er en viktig koordineringsoppgave eksisterende samrådsformer for EU-spørsmål som hvor samarbeidsministrene spiller på den faglige 2002–2003 St.meld. nr. 50 27 Nordisk samarbeid kompetansen hos de mange berørte fagministre- Ministerrådet har på denne måten fått presentert ne. Det vurderes foreløpig som mest hensiktsmes- sin kompetanse og rolle overfor EU, men de nor- sig at samarbeidsministrene har dette ansvaret si- diske land bør fortsette sitt arbeid for å bidra til at den oppfølgingen er svært tverrsektoriell. På EU fullt ut anerkjenner betydningen av et konkret grunn av sin sammensatte karakter krever dette og operativt partnerskap med Russland og gjør de arbeidet løpende oppmerksomhet, og det legges nødvendige innsatser. nå opp til en prosess hvor oppfølgingen skal gjøres Ministrene har fått en politisk redegjørelse om noe mer fokusert slik at arbeidet blir bedre tilpas- aktuelle EU-spørsmål fra den svenske statsminis- set de nordiske lands arbeid med nasjonale strate- terens kontor, og ventes neste år å besøke Brussel gier for bærekraftig utvikling og liknende flerna- for å diskutere aktuelle EU-spørsmål. Ministrene sjonale strategier i andre multilaterale fora. Selve har ellers deltatt i Nordisk Råds sesjon og i en rek- strategien skal revideres i 2004 i samsvar med den ke andre nordiske konferanser og møter. avtalte kontinuerlige oppfølgingen av strategien. Både i forhold til Nordvest-Russland og de bal- I tråd med politikken om aktive nordiske for- tiske land er et samarbeid med de andre nordlige mannskap gjennomfører Sverige i 2003 et ambisi- regionale rådene (Barentsrådet, Østersjørådet, øst formannskapsprogram i det nordiske regje- Arktisk Råd) svært viktig, og samarbeidsministre- ringssamarbeidet. Det svenske formannskapspro- ne har gjort vedtak om at dette samarbeidet skal grammet «Integration Norden» har til ambisjon å styrkes gjennom utvidet og systematisk dialog og styrke integrasjonen internt i landene i forhold til samarbeid med disse rådene. nye medborgere, mellom de nordiske land og da Samarbeidsministrene har vedtatt at det i løpet særlig nedbygging av grensehindringer, med av 2004 skal gjennomføres en evaluering av nær- Nærområdene gjennom en styrket politisk dialog, områdeprogrammet og av Det nordiske utviklings- samt med Europa for øvrig. Programmet har fun- fondet (NDF). gert som en konstruktiv videreføring av de fore- Ministrene tillegger utarbeidelsen av Minister- gående norske og finske formannskap. Det vises rådets svar til Nordisk Råds rekommandasjoner og ellers til mer inngående beskrivelser av sentrale fremstillinger stor vekt, samtidig som de er av den deler av det svenske formannskapet andre steder i oppfatning at de politiske signalene fra Nordisk meldingen, blant annet om grensehindringer, Eu- Råd til Ministerrådet ville bli tydeliggjort ved en ropasamarbeidet og statsministrenes samarbeid. gjennomgang i Rådet av antall og fokus på disse. Samarbeidsministrene har ved flere anlednin- Samarbeidsministrene tok initiativ til at det i ger diskutert politiske føringer når det gjelder Mi- første halvår 2003 ble gjennomført en fellesnordisk nisterrådets internasjonale samarbeid i Nærområ- utredning om Nordens vest-nordiske samarbeid. dene, Europa og Vest-Nordens nabolands kystom- Dette er omtalt i et eget kapittel i meldingen. råder. I forhold til Nærområdene er Ministerrådets De nordiske samarbeidsministrene har fordelt hovedramme den gjeldende nærområdestrategi midler fra budsjettposten for strategiske initiativ som blant annet foreskriver et mer regulært myn- for 2003 i tråd med kriteriene for dette, og har dighetssamarbeid med de baltiske land og en ned- holdt Rådet løpende orientert. I fordelingen blir trapping av ressursbruken i de baltiske land til for- det lagt særlig vekt på støtte opp under det aktuelle del for aktivitetsnivået i Nordvest-Russland. Det er formannskapsprogrammet. samtidig enighet om at den nordisk-baltiske poli- Samarbeidsministrene har ansatt Per Unckel tiske dialogen skal styrkes, og at den finansielle som ny generalsekretær med virkning fra den 1. ja- nedtrappingen skal skje med hensyntagen til de nuar 2003. Søren Christensen gikk da av som plan- baltiske lands forestående medlemskap i EU. Når lagt etter 6 år i stillingen. det gjelder Nordvest-Russland skal innsatsen foku- Samarbeidsministrene har vedtatt at det arktis- seres noe mer tematisk, og det legges vekt på sam- ke samarbeidsprogrammet fra 2003 utgjør et eget arbeid i de grensenære områdene. I Europapolitik- samarbeidsprogram adskilt fra nærområdepro- ken er man enige om at den nordiske dimensjonen grammet, slik at det arktiske samarbeidet blir mer i dette arbeidet bør styrkes, og at de nordiske poli- synliggjort. tiske samråd om slike spørsmål bør utvides og sys- Ministrene har vedtatt at det i løpet av 2003 tematiseres, særlig i forkant av EU-rådsmøter. skal gjennomføres en fellesnordisk utredning ved- I denne forbindelse er EUs arbeid med en ny rørende de fremtidige muligheter for å se de nor- handlingsplan for Den nordlige dimensjon svært diske lands TV. viktig, og samarbeidsministrene har i den forbin- delse oversendt Ministerrådets prioriteringer og aktiviteter i Nærområdene til EU-kommisjonen. 28 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

5.3 Europeiske spørsmål ke dagsordenen. EU-saker er et fast og meget vik- tig agendapunkt på nordiske ministermøter. Den europeiske og internasjonale utvikling stiller Ministerrådets arbeid med Europaspørsmål store krav til Norden og det nordiske samarbeidet. konsentrerer seg om spørsmål hvor de nordiske På tross av dystre spådommer har de nordiske land har felles interesser. Det bygger også bro land konsekvent vist vilje til samarbeid selv om de mellom de nordiske EU- og EØS-medlemmer, og har valgt forskjellig når det gjelder sentrale organi- de nordiske land samarbeider aktivt om EU/EØS- sasjoner som EU og NATO. Med det svenske og saker for å ivareta fellesnordiske interesser i euro- finske EU-medlemskapet fra 1995 er den nordiske papolitikken. Samarbeidet har i stor grad karakter dimensjonen i EU blitt styrket. Det har dermed av samråd og informasjonsutveksling. Forholdet til blitt lettere å få gjennomslag for nordiske verdier Europa/EU/EØS inngår som en integrert del av og holdninger i Europa. Dette gjelder for eksempel prioriteringene på Ministerrådets mange fagsekto- med hensyn til sosiale spørsmål, likestilling, krav rer, og aktuelle EU/EØS-spørsmål står på dagsor- til arbeidsmiljø, miljøvern og åpenhet og innsyn. denen i alle møter i Nordisk Ministerråd. Det sam- Det er i felles nordisk interesse å styrke denne ut- me gjelder for embetsmannskomitéer og arbeids- viklingen ytterligere. Det nordiske samarbeidet er grupper. Slike spørsmål inngår også som en del av derfor et viktig instrument i Regjeringens europa- dagsordenen for de nordiske statsminister- og politikk. Det er en prioritert oppgave å styrke de utenriksministermøtene. kontakter og den informasjonsutveksling som På statsministermøtet i Harpsund i juni 2003 skjer gjennom det nordiske samarbeidet på et ble det blant annet diskutert hvordan det nordiske bredt spekter av saksområder i forhold til EU. Re- samarbeidet skal videreføres i forhold til EU. Bak- gjeringen vil, som det bl.a. fremgår i oppfølgingen grunnen er den stadig sterkere erkjennelse blant av europapolitisk plattform: de nordiske land av nytten av et nært samråd i EU- – bidra aktivt til et fortsatt nært og fortrolig nor- spørsmål. Statsministrene er enig om at deres mo- disk samarbeid om aktuelle europeiske spørs- dell for uformelle samråd mellom de nordiske EU- mål; lands statsministre før EU-toppmøter også bør tas i – medvirke konstruktivt i arbeidet med å utvikle bruk av nordiske fagministre. Det ble spesielt vist felles nordiske standpunkter på områder av til miljø, forbrukerspørsmål og likestilling siden særlig nordisk interesse – prioriterte områder det der foreligger en sterk nordisk profil. Andre som barn og unge, mattrygghet og bærekraftig samrådsformer for EU-spørsmål som fagministre- utvikling, samt for eksempel energi, sysselset- ne selv har tatt initiativ til, videreføres. Statsminist- ting, regionalt samarbeid og justispolitisk sam- rene er dessuten enige om at de nordiske land skal arbeid; vurdere hvordan det nordiske samarbeidet om – at bilaterale forbindelser og nettverk mellom oppfølging av EU-regelverk kan forbedres. de nordiske land også skal anvendes aktivt i re- Det tradisjonelt nære nordiske samarbeidet på gjeringens europapolitikk og i forhold til globa- det bistandsmessige og humanitære området er vi- le utfordringer og multilateralt samarbeid der dereført. De nordiske land etterstrever et nært nor- nordisk samarbeid kan bidra til økt gjennom- disk samarbeid i internasjonale organisasjoner, slag for norske holdninger og synspunkter. især innen Verdensbanken og FN-systemet. Nor- disk samråd omfatter også nordiske kandidater til De nordiske EU-land har en rekke felles interesser internasjonale verv og oppdrag. og synspunkter i forhold til debatten om Europas Vismannsgruppen gikk i sin rapport inn for at fremtid. Dette gjelder særlig ønsket om å styrke de det skulle etableres formelle ministerråd for hhv. nasjonale parlamenters rolle i EU-samarbeidet, utenriks-, forsvars- og utviklingsministrene, men øke åpenheten i Rådets lovgivende arbeid og styr- de nordiske land er samstemte i sin oppfatning om ke borgerenes rettigheter. Det er derfor positivt at at dette samarbeidets karakter egner seg best for det nordiske samarbeidet utvikles innenfor EU. en uformell struktur. Vismannsgruppen foreslo Det er etter regjeringens syn viktig at de nordiske også at de baltiske land blir fullverdige medlem- EU-medlemmene står sammen om det nordiske mer av det nordiske samarbeidet i saker der hvor verdifellesskapet. En styrket nordisk profil vil tilfø- det er relevant, men hverken de baltiske eller nor- re EU-samarbeidet viktige impulser. Norge bidrar diske land ser dette som formålstjenlig, blant an- til dette samarbeidet innenfor en nordisk ramme. I net tatt i betraktning forventningen om en østlig ut- lys av EU-utvidelsen og det stadig tettere og mer videlse av EU. omfattende samarbeidet i EU, er det naturlig at Eu- For Norge er kontakten med EUs formannskap ropa-spørsmål nå utgjør en stor del av den nordis- av stor betydning. Samarbeidet med det finske for- 2002–2003 St.meld. nr. 50 29 Nordisk samarbeid mannskapet høsten 1999, det svenske formannska- som har systematisk kontakt også med de andre pet våren 2001 og det danske formannskapet høs- nordiske EU-delegasjonene. Regjeringen legger ten 2002 var meget godt med en rekke konsultasjo- stor vekt på å videreføre denne ordningen. ner og møter. Disse formannskapene har gitt de Alle nordiske land har støttet fullt opp om utvi- nordiske land gode muligheter til å påvirke EUs delsen av EU og søkerlandenes forberedelser til agenda og skape oppmerksomhet om nordiske medlemskap. Det er særlig Estland, Latvia og Li- verdier og prioriteringer. Etter den nåværende tauen som har hatt nytte av politisk og økonomisk plan blir den neste nordiske formannskapsperio- støtte fra sine nordiske naboland. Utvidelsen vil bi- den høsten 2006 da Finland skal ha formannska- dra til økt stabilitet og velferd i hele Europa, men pet. I Konventets utkast til konstitusjonell traktat EU-medlemskap vil ikke løse alle de problemer de for EU overlevert 18. juli er det foreslått endringer nye medlemslandene står overfor. Det er derfor av av formannskapsordningen. Dette skal diskuteres stor betydning at de nordiske land viderefører det i den kommende traktatkonferansen høsten 2003. tette samarbeidet og støtter tiltredelseslandene, og Dialogen mellom de nordiske hovedstedene, særlig de baltiske land, også etter deres inntreden EU og de nordiske EU-representasjonene/delega- i EU. I forbindelse med utvidelsen er det naturlig sjonene er god. Initiativ følges særlig opp på om- at EU/EØS-saker blir en sentral del av dagsorde- råder hvor de felles nordiske interesser i forhold til nen også for det nordisk-baltiske samarbeidet. De EU er viktige, slik som miljø, energi, utdanning, nordiske land har også støttet utvidelsen av NATO sysselsetting, regionalt samarbeid, forbrukerbe- som vil bringe ytterligere stabilitet og sikkerhet til skyttelse og kultur. Nordisk Ministerråds Europa- Nordens nærområde. aktivitet innebærer også samarbeid med EU-insti- EU-utvidelsen vil rendyrke EUs nordlige di- tusjonene i Brussel, EU-representasjonene/dele- mensjon (ND) som et instrument for samarbeid gasjonene, Europarådet, EFTA-sekretariatet og en mellom EU og Russland der Norge og Island blir rekke frivillige interesseorganisasjoner. For å styr- eneste ytterligere partnerland. Norge har bidratt ke kunnskapene om EU og Brussel-miljøet er det med substansielle innspill til neste handlingsplan opprettet en hospitantordning for ansatte i Nordisk for ND (2004–06), og vil delta aktivt i implemente- Ministerråd og Nordisk Råd ved EU-representasjo- ringen. nene og delegasjonene i Brussel. Kommisjonen har hovedansvaret for oppføl- De nordiske samarbeidsministrene avholder ging av ND. Samtidig er Arktisk Råd, Barentsrå- vanligvis et årlig møte i Brussel med de nordiske det, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd viktige EU-ambassadørene. I år ble det i stedet gitt en eu- bidragsytere. De to førstnevnte vil ha en sentral ropapolitisk redegjørelse av det svenske statsmi- rolle i bestrebelsene på å gi nordområdene en stør- nisteriet på et samarbeidsministermøte. General- re oppmerksomhet under ND. Regjeringen legger sekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren vekt på at EU engasjerer seg mer i nordområdene, for Nordisk Råd deltar på de nordiske EU-ambas- bl.a. innen klimaforskning, bærekraftig utnyttelse sadørlunsjene en gang i halvåret. På disse møtene av naturressurser, miljø og atomsikkerhet samt ur- er samarbeid og informasjonsutveksling mellom folkenes situasjon. Det er også viktig at den norsk de nordiske hovedstedene, Nordisk Ministerråd i – russiske grense inkluderes i et utvidet grense- og København og de nordiske EU-representasjone- grenseregionalt samarbeid med Russland. Norge ne/delegasjonene et fast punkt på dagsordenen. overtar formannskapet i Barentsrådet etter Sveri- Informasjonsutvekslingen skjer både i forberedel- ge i oktober 2003 (for to år). sesfasen, blant annet gjennom uformelle formøter i Norge støtter etableringen av et ND partner- tilknytning til møter i EUs ministerråd, og i gjen- skapsprogram for helse og livskvalitet, som vil bli nomføringsfasen etter at de formelle vedtak er truf- lansert på en ministerkonferanse i Oslo 27. – 28. fet. I dette samarbeidet veier ikke minst hensynet oktober 2003. til nordisk rettslikhet tungt. Integreringen av Schengen-samarbeidet i EU Det såkalte tidlig varslingssystemet for konkre- har berørt de nordiske land meget sterkt. Avtalen te EU/EØS-spørsmål er av stor betydning for Nor- mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løs- ge. Hensikten er å sikre at saker til behandling i ninger for norsk og islandsk deltakelse i Schen- EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en gen-samarbeidet har muliggjort opprettholdelsen nordisk ramme på et tidlig tidspunkt. I tillegg til å av den nordiske passunion og innebærer at samtli- identifisere fellesinteresser er det viktig for å få ret- ge nordiske land inngår i et større europeisk reise- tet oppmerksomheten mot saker hvor man ikke frihetsområde. I Fellesorganet, som er opprettet i har sammenfallende interesser. Viktige medspille- henhold til avtalen, møtes Norge, Island og EUs re i denne prosessen er bl.a. fagrådene i Brussel, medlemsland for å drøfte gjennomføringen, anven- 30 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid delsen og videreutviklingen av Schengen-regelver- 5.4 Barn og ungdom ket. Alle EU-rettsakter som er relevante for Schen- gen-samarbeidet skal behandles i Fellesorganet. Barne- og ungdomspolitiske spørsmål var et av de I tillegg til samarbeidet mellom de nordiske prioriterte områdene i det norske formannskapet i stater er det grensekryssende og interregionale Nordisk Ministerråd i 2002. Det ble tatt initiativ til samarbeidet mellom nordiske regioner også me- en rekke aktiviteter og prosjekter som ble gjen- get tett. Dette kan ta form av tradisjonelle venn- nomført i det norske formannskapet. I stortings- skapsavtaler, konkret prosjektsamarbeid i INTER- meldingen om det nordiske samarbeidet i 2001/02 REG-regi eller som deltakelse i multilaterale sam- er de enkelte aktivitetene omtalt. arbeidsorganisasjoner som Østersjørådet og Ba- For å styrke det tverrsektorielle samarbeidet, rentssamarbeidet. Ofte finner samarbeidet sted in- arrangerte Norge en konferanse i august 2002 for nenfor en EU-ramme, for eksempel ved at det er statsråder fra departementer som har ansvaret for knyttet opp til EU-programmer. Slik deltakelse er ulike saker som angår barn og ungdom. Statsråde- en kilde for informasjons- og erfaringsutveksling ne diskuterte EUs arbeid på ungdomsområdet, for norske fylkeskommuner og kommuner og er barns og ungdoms deltakelse, innflytelse og med- samtidig en mulighet til å knytte kontakter med re- virkning i samfunnet, vold, mobbing, rasisme og gioner og institusjoner i EU og EUs medlemsland. intoleranse, skole og barnehage som arena for Grensekryssende samarbeid er også en priorite- tverrsektorielt samarbeid og samarbeidet med ring i EUs nye nabolandsinitiativ, som skal bidra til Nordens nærområder. I oppsummeringen konklu- å styrke båndene til EUs nye nabostater etter utvi- derte formannskapet blant annet med at delsen. – Nordisk Ministerråds sekretariat har et spe- EUs interne utvikling og kommende utvidelse sielt ansvar for oppfølgingen av handlingspla- påvirker i dag sterkt den politiske dagsorden for nen «Norden inn i et nytt årtusen» og forslag det nordiske samarbeid. At det nordiske samar- og idéer som ble fremmet på konferansen. beid i så stor grad er blitt del av et bredere euro- – Barne- og ungdomspolitisk samarbeid må byg- peisk samarbeid, medfører naturlig nok at det nor- ge på en tverrsektoriell innfallsvinkel og en bør diske samarbeidet er under stadig forandring og vurdere om det er hensiktsmessig å etablere et vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet med løpen- eget ministerråd eller andre mekanismer for å de justeringer av den nordiske dagsordenen. styrke det barne- og ungdomspolitiske samar- Som et eksempel på betydningen av et videre beidet mellom myndighetene i de nordiske internasjonalt samarbeid i nordiske sakskompleks land. kan nevnes at Ministerrådets strategi for nordisk – Nordisk Ministerråd må involvere barn og ung- utdannings- og forskningssamarbeid 2000–2004 dom som aktive deltakere i beslutningsproses- fremhever internasjonalisering som ett av flere fo- sene og sikre at barns og ungdoms synspunk- kusområder. Det gjelder både i forhold til Nærom- ter blir tatt hensyn til i alle spørsmål som angår rådene, EU og annet internasjonalt samarbeid. I dem. tråd med dette inngår regelmessig drøfting av rele- – Nordisk Ministerråd bør i større utstrekning vante EU-spørsmål som et fast punkt på dagsorde- benytte de nasjonale ungdomsrådene som hø- nen for møtene i Ministerrådet og underliggende ringsinstanser i barne- og ungdomspolitiske organer. Disse drøftingene finner sted i erkjennel- spørsmål. sen av at de nordiske land i utgangspunktet har forskjellige posisjoner i forhold til samarbeidet i EU og for å kunne påvirke det europeiske samar- Nordisk Ungdomskomité (NUK) beidet med synspunkter av nordisk enighet. Dette Implementering av handlingsplanen «Norden inn i gjelder også i forhold til OECD der de nordiske et nytt årtusen 2001–2005» er for tiden hovedut- land har sammenfallende synspunkter. Ulempen gangspunkt for arbeidet i Nordisk Ungdomskomi- med denne mer hektiske internasjonale dagsorde- té. Det overordnede målet er å styrke det tverrsek- nen er et stadig sterkere press på ministrenes torielle barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i timeplaner som bidrar til at det til tider er vanske- årene framover. Nordisk Ungdomskomité (NUK) lig å samle utdannings- og forskningsministrene til er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordine- nordiske møter. rende organ i nordiske og internasjonale barne- og ungdomspolitiske spørsmål og er underlagt kul- turministrene og Embetsmannskomiteen-kultur. Barnepolitiske spørsmål er underlagt sosialminist- rene og Embetsmannskomiteen-sosial (EK-S). 2002–2003 St.meld. nr. 50 31 Nordisk samarbeid

Den tverrsektorielle handlingsplanen er byg- at de lever og bor i Norden, med andre ord å bidra get opp omkring seks felles overgripende mål: til utviklingen av en nordisk identitet. barn og ungdoms deltakelse og innflytelse, barn De nordiske mobilitets- og støtteprogrammene og ungdoms egne kulturuttrykk og styrking av i NORDPLUS-familien er viktige instrumenter i nordisk identitet, ungdoms rett til kvalifisering, li- dette arbeidet. Som ledd i oppfølgingen av et mi- kestilling mellom generasjoner, kjønn og regioner nisterrådsforslag fremmet på Nordisk Råds sesjon i Norden, toleranse og etnisk mangfold og sikring høsten 2002 vil disse mobilitetsprogrammene fra av en bærekraftig utvikling samt fokus på særlig og med 2004 bli organisert i 5 programmer, bl.a. utsatte barn og ungdommer. NORDPLUS junior med skoleelever som målgrup- Et viktig grunnlag for utvikling av barne- og pe og NORDPLUS med studenter som målgruppe. ungdomspolitikken og satsing på enkelte områder, NORDPLUS-programmene bidrar til å etablere er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. nordiske møtesteder for barn og unge, møtesteder Ungdomskomitéen har siden 1992 stimulert sam- der de kan knytte kontakt og vennskap på tvers av arbeidet om ungdomsforskning i Norden. En landegrensene, og få praktisk og jordnær hjelp til forskningskoordinator har, med bistand fra en re- nabospråkforståelse. feransegruppe, hatt som oppgave å bidra til å sti- Gjennom særskilte nordiske avtaler er det lagt mulere nordisk ungdomsforskning og å bidra til til rette for at elever og studenter i Norden kan ta utvikling av ungdomspolitikken i Norden. I løpet hele eller deler av sin utdanning i et annet nordisk av 2003 vil NUK vurdere om koordinering av bar- land. Norrback-rapporten Nordbornas rättigheter ne- og ungdomsforskning og innhenting av kunn- har bidratt til å avdekke at det i praksis fortsatt kan skap på aktuelle barne- og ungdomspolitiske om- forekomme hindringer for nordisk mobilitet bl.a. råder fortsatt skal skje gjennom ordningen med en på utdanningsområdet. Innenfor rammen av ut- forskningskoordinator. danningssamarbeidet er det tatt initiativ til en juri- Styrking av ungdoms deltakelse og innflytelse i disk utredning om de nordiske avtalene på utdan- samfunnsutviklingen og fremming av barne- og ningsområdet, bl.a. i lys av EØS-avtalen. ungdomskulturarbeidet med vekt på flerkulturelle I anledning Nordisk Råds 50. årsjubileum ble aspekter er prioriterte innsatsområder i 2002 og det i 2002 gjennomført en serie konferanser om 2003. Kulturmønstringen i Oslo høsten 2002 følges «demokrati og verdier i skolens hverdag». Norge opp av en konferanse under det svenske formann- var vertskap for én av disse konferansene høsten skapet hvor ulike temaer knyttet til integrering og 2002. I tilknytning til disse konferansene ble det innflytelse skal diskuteres. også tatt initiativ til en rapport om tiltak mot mob- bing og vold i skolen. Dette er fulgt opp under det svenske formannskapet i 2003, med særskilt fokus på hvordan man i våre skoler best kan møte beho- Samarbeid i Norden vene hos elever med innvandrerbakgrunn. Sko- Vektlegging av nordisk nytte innen Nordisk ung- lens rolle i arbeidet for økt integrasjon kommer til domskomites virksomhet kommer tydelig fram i å bli behandlet på en tverrkulturell konferanse om retningslinjene for tildeling av midler til prosjekter «Unges innflytelse i et flerkulturelt Norden – integra- og støtte til organisasjoner. Komiteen har arbeidet sjon og deltaking i samfunnslivet». for å få større bredde blant søkerne til prosjekter og for at nye grupper av ungdom skal bli kjent med tilskuddsordningene. Deltakelse fra ungdoms- Barnekultur grupper i Vest-Norden er økende. Det er også en Det nordiske kultursamarbeidet for barn og unge positiv utvikling å se med hensyn til deltakelse fra under Nordisk Ministerråd koordineres av Sty- grupper med ulik etnisk bakgrunn. ringsgruppen for barne- og ungdomskultur Barn og ungdom er en viktig målgruppe for det (BUK). Gruppen har medlemmer fra alle de nor- nordiske utdanningssamarbeidet. Dette samarbei- diske landene og selvstyreområdene. Den ble opp- det omfatter barn og ungdom i vid forstand, i prak- rettet i 1996 i forbindelse med handlingsplanen for sis hele årsspennet fra 5 til 25. Det samlede antall nordisk barne- og ungdomssamarbeid 1996–2000: elever og studenter i Norden utgjør grovt regnet «Et kommende Norden». mellom 5 og 6 millioner barn og unge. En viktig Nordisk Ministerråd ønsker å gi barn og unge i målsetting for det nordiske samarbeidet består i å Norden kjennskap til og interesse for nordiske kul- legge til rette for at flest mulig av alle disse barn og turer, basert på demokrati og andre felles verdier, unge gjennom dialog, felles opplevelser, samar- og dermed også styrke de unges mulighet for å beid og utveksling av erfaringer kan bli seg bevisst delta aktivt i utviklingen av samfunnet. Dette mål 32 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid understrekes i den tverrsektorielle handlingspla- tig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert nen for samarbeidet om barn og unge 2001–2005, gjennom en felles styringsgruppe mellom de to «Norden inn i et nytt årtusen», som Nordisk Minis- sektorene med et eget budsjett finansiert av de to terråd vedtok sommeren 2001. Den tverrsektoriel- sektorene. le handlingsplanen danner en overordnet ramme Det er utarbeidet en miljøstrategi for gruppens for diverse sektorspesifikke handlingsplaner. arbeid for perioden 2001–2004 som har ligget til BUKs handlingsplan for perioden 2002–2006, «Det grunn for gruppens arbeid og prioriteringer i unge Norden – fellesskap og mangfoldighet», ble 2002–2003. Strategien tar sikte på å følge opp anbe- godkjent av Nordisk Ministerråd i 2002. BUK har i falingene i den nordiske bærekraftsstrategien, 2002 bidratt i arbeidet med en tverrsektoriell mi- handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssek- nisterkonferanse om barn og unge i Oslo i august, toren og det nye nordiske miljøhandlingsprogram- og sammen med Nordisk ungdomskomité arran- met. Strategien har følgende prioriterte innsatsom- gert en nordisk flerkulturell mønstring i Oslo i sep- råder: Forbedret ressursutnyttelse, biologisk tember 2002. mangfold, jorderosjon, reindrift, alternative pro- BUKs nye handlingsplan konkretiserer grup- duksjonsmetoder, kulturmiljø og kulturlandskap pens fokuspunkter. Det blir skissert fire hovedsat- og internasjonalt samarbeid. singsområder; det flerkulturelle samfunn i Nor- Det er i alt 10 løpende og nye prosjekter som fi- den, lek og leketradisjoner, nye medier og nye ut- nansieres over gruppens budsjett innen 5 av inn- trykksformer blant barn og unge samt viten og er- satsområdene. Som eksempel kan nevnes at en un- faringer. Fra medio 2003 blir også styringsgrup- der innsatsområdet biologisk mangfold finansierer pens arbeidsform endret fra behandling av søkna- det nordiske Genressursrådets sekretariat med til- der om støtte til egeninitiering av større prosjekter hørende prosjekter, videre støtter en et prosjekt i samarbeid med organisasjoner i de nordiske lan- om truede og sårbare arter i jord og skogbruks- dene og selvstyreområdene. Prosjektene skal ut- landskapet, samt et prosjekt som ser på nye meto- vikles med basis i handlingsplanens satsingsområ- der og innfallsvinkler for bevaring av skog. Med ut- der. Det ble arrangert et seminar i august 2003 gangspunkt i den nordiske bærekraftstrategien ble hvor BUK, representanter fra sentrale institusjo- det på norsk initiativ bevilget midler til et prosjekt ner i alle landene og selvstyreområdene samt nor- om de nordiske lands handlingsplaner for redusert diske organisasjoner deltok. Målet var å informere bruk av pesticider. På norsk initiativ er det også om endringene i BUK, og se hvordan samarbeidet kommet i gang et prosjekt som omhandler jord- best kan foregå. brukets kulturlandskap. Prosjektet arrangerte en Som et ledd i arbeidet med integrasjon og nordisk kulturlandskapskonferanse i Bergen i juni mangfold vil det i 2003 bli arrangert en konferanse 2003 der det fra norsk side ble signalisert behov om unges innflytelse i et flerkulturelt Norden. Mål- for en felles nordisk kulturlandskapsstrategi. settingen er å stimulere og fremme barns og unges kunnskap og interesse for andre kulturer i Norden og at barn og unge med ulik kulturbakgrunn mø- Nordisk Genressursråd tes. Nordisk Genressursråd ble etablert våren 2001. Utvikling og drift av internettsiden Valhalla, Den overordnede målsettingen er å utgjøre et fo- hvor også de baltiske landene er trukket inn, har rum for strategisk diskusjon i spørsmål knyttet til stått sentralt i BUKs arbeid. Dette ble også reflek- genressurser. Genressursrådet består av repre- tert av arbeidet under det norske formannskapet i sentanter fra landbruks- og miljøsiden. Rådet har 2002, i tillegg til tverrsektorielle spørsmål. Det ar- en tverrsektoriell tilnærming hvilket i utgangs- beides nå med å utvikle et annen generasjons Val- punktet betyr at alle genressurser skal dekkes. Av halla, bl.a. i et teknisk samarbeid med det nordiske arbeidsoppgavene kan nevnes oppfølging av Stra- skolenettverket Odin. tegien for et bærekraftig Norden, spørsmål knyttet til tilgang og rettigheter til genressurser, indikato- rer for bærekraftig bruk og vern av genetiske res- 5.5 Miljø surser, kommunikasjon og informasjon. I det norske formannskapsprogrammet ble im- plementeringen av relevante bestemmelser i FNs Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og Konvensjon om biologisk mangfold nevnt som en skogbruk prioritert oppgave. Dette er et høyst relevant I de siste årene har det vært et nært samarbeid spørsmål sett i lyset av at partsmøtet nå har vedtatt mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraf- internasjonale retningslinjer under konvensjonen 2002–2003 St.meld. nr. 50 33 Nordisk samarbeid

(«Bonn Guidelines») som regulerer tilgang til gen- På bakgrunn av evalueringen og oppdrag fra ressurser og en rettferdig fordeling av verdiene Nordisk Ministerråds embetsmannskomitéer for som følger fra bruken av genressurser. henholdsvis miljø og fiskeri, utarbeidet styrings- Det er nedsatt en prosjektgruppe under Rådet gruppen under det norske formannskapet i 2002 et som skal foreslå løsninger for å regulere tilgang til forslag til videreført miljø- og fiskerisamarbeid for genmaterialet i de Nordiske genbankene og ville perioden 2003–2004. Styringsgruppen har på bak- genressurser i naturen. Utfordringen for fremtiden grunn av forslaget fått i oppdrag fra embetsmanns- er å bevare de nordiske genressursene og gjøre komitéene å utarbeide et endelig arbeidsprogram dem fortsatt tilgjengelige på rimelige vilkår bl.a. til for 2003–2004. Miljø- og fiskerisamarbeidet vil foredlingsvirksomhet. Det er også viktig at Nor- med dette bli mer fokusert og resultatrettet. Ho- den implementerer Konvensjonens retningslinjer. vedsatsingsområdene vil være bærekraftig fiskeri Dette er et felles startpunkt hvor man kunne bli og akvakultur, forvaltning av vannområder og enige om nordiske løsninger slik at utviklingen i akvatisk biologisk mangfold. Under dette er det Norden støtter opp om Konvensjonen om biolo- identifisert konkrete innsatsområder, herunder: gisk mangfold og viser gode eksempler til omver- – Identifisering og koordinering av nordiske mil- denen. Prosjektgruppen har nå ferdigstilt en rap- jøinteresser i regional og internasjonal fiskeri- port med forslag til tiltak i de nordiske land. og akvakulturpolitikk For Norges del er det satt igang et lovutvalgsar- – Tiltak for mer bærekraftig fiskeri og akvakultur beid (Biomangfoldlovutvalget) som skal lede fram – EUs rammedirektiv for vann – med hovedvekt til lovforslag om tilgang til genressurser. Det er på kystsonen og problemstillinger av relevans viktig at prosessene i de nordiske land så langt det for fiskeri og akvakultur er mulig støtter opp om hverandre – vi har tildels – Bruk og vern av vannområder (kyst og hav) ganske lik natur. Regulering av tilgang til genres- – Restaurering av bentiske habitater surser er et godt eksempel på et spørsmål der nor- – Fremmede arter disk samarbeid er velkomment. De nordiske land kan på denne måten også bidra med innspill til EU. Miljø- og økonomigruppen Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområ- Nordisk miljø- og fiskeristrategi det ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomis- Det nordiske miljø- og fiskerisamarbeidet foregår i ke spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe un- regi av en egen tverrsektoriell styringsgruppe og der EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen iverksetter innenfor rammene av den nordiske miljø- og fiske- på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Minis- ristrategien. Strategiens intensjon er at miljø- og terråd utredninger i skjæringsflaten mellom miljø fiskerisamarbeidet skal bidra til utvikling i politis- og økonomi. Det legges spesiell vekt på økonomis- ke prosesser og gi øvrige resultater i skjæringsfel- ke virkemidler og kostnadseffektive løsninger på tet mellom miljø og fiskeri regionalt og internasjo- internasjonale miljøproblemer. Gruppens prosjek- nalt. Siktemålet er å øke integreringen av miljø- ter skal forankres i sentrale styringsdokumenter i hensyn i fiskerisektoren og å bidra til å sikre Nordisk Ministerråd, herunder det nordiske miljø- grunnlag for bærekraftig fiske, fangst og havbruk. handlingsprogrammet 2001–2004, økonomi- og fi- Hovedfokus i prosjektene finansiert under den nanssektorens årlige arbeidsprogram, den nordis- nordiske miljø- og fiskeristrategi for perioden ke strategien for en bærekraftig utvikling 2001– 1999–2002 har vært miljøintegrering i EUs felles 2004, samt gjeldende formannskapsprogram. fiskeripolitikk, integrert kystsoneforvaltning, Gruppen har to prosjekter som pågår, et om øko- spredning av fremmede organismer via ballast- nomiske virkemidler for å frakoble miljøbelastning vann, livsløpsanalyser av fiskeprodukter og pro- og økonomisk vekst, og et om virkemidler for å blemstillinger knyttet opp til forvaltning av sjøpat- forvalte det biologiske mangfoldet i skog og våt- tedyr. mark i Norden. Den utgir også med to-tre års mel- Styringsgruppen fikk i 2002 gjennomført en lomrom en rapport om bruken av økonomiske vir- ekstern evaluering av aktiviteten i perioden 1999– kemidler i de nordiske landene. 2001. Generelt ble det konkludert at prosjektaktivi- Gruppen fungerer som et nettverk for miljø- teten under miljø- og fiskeristrategien i stor grad økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt har hatt relevans i forhold til strategiens målsetnin- på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken ger, bidratt med politikkskapende virksomhet og av økonomiske virkemidler. Gruppen er et forum vært effektiv i forhold til de begrensede midlene for faglige diskusjoner, og gir i noen grad mulighet som har vært til rådighet (2 MDKK pr. år). for de nordiske landene til å koordinere forbere- 34 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid delser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø- sende spørsmål i OECD og WTO. Gruppen koordi- økonomigruppe (ENVECO). nerer fire temagrupper innen områdene miljøinfor- masjon til forbrukere, miljøinformasjon til profesjo- nelle, offentlige grønne innkjøp og standardise- Energi og miljø ring. Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. I den tverrsektorielle klimagruppen under embeds- Kulturminneforvaltningen mannskomitéene for energi og miljø (EK-E og EK- I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nor- M) har samarbeidet blitt utviklet mellom energi- diske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltnin- og miljøsektoren for å utnytte synergiene som lig- gen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fag- ger i samspillet mellom globale klimapolitiske ut- myndighetene på direktoratsnivå i de fem nordis- fordringer og energipolitiske utfordringer. Den ke landene og er ikke organisert under Nordisk nordiske klimagruppen skal arbeide med policyre- Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et levante klimaspørsmål, særskilt fleksible mekanis- etablert nettverk av faste samarbeidskoordinato- mer. Fokus i 2002 har spesielt vært på etablering rer, og det gjennomføres årlige møter mellom de av et forsøksområde (Testing Ground) i Østersjø- nordiske etatslederne. Denne arbeidsformen gir regionen for de fleksible mekanismene, som en nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske tidlig oppfølging av Kyotoprotokollen. En ramme- lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den avtale om Testing Ground forutsettes å komme på gir muligheter til konkret samarbeid om beslekte- plass i løpet av 2003 og OED har for 2003 bevilget de problemer. 8,3 MNOK til et felles nordisk investeringsfond for klimatiltak i Østersjøregionen. Ved siden av Øster- sjøen som forsøksområde for de fleksible mekanis- Kulturminneforvaltningen under mene har klimagruppen i 2002 bl.a. arbeidet med Embetsmannskomitéen for miljø hva forslaget til et handelssystem for utslippsret- Fagfeltet er innarbeidet i Det nordiske miljøhand- tigheter innenfor EU kan bety for de nordiske lan- lingsprogram 2001–2004 og i Strategien for bære- dene og med grønne sertifikater. Innenfor ram- kraftig utvikling – En ny kurs for norden. Det er en men av miljøhandlingsprogrammet er det også et utfordring for kulturminneforvaltningen å få kul- mål for det nordiske samarbeidet at man i de inter- turminner og kulturmiljø innarbeidet som tema på nasjonale klimaforhandlingene i god tid utarbeider linje med de øvrige miljøtemaene ved revisjon av langsiktige mål for perioden etter 2012. I kapittel strategier og handlingsprogram. 6.4 gis det en bredere omtale av arbeidet i klima- Den største satsingen hittil er initiering og ut- gruppen. arbeiding av Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet. Målet er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Gjennom- Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og føringen startet i 1997 og er knyttet til åtte ulike næringssektoren om integrert produktpolitikk, IPP innsatsområder og der fire områder er blitt priori- En tverrsektoriell arbeidsgruppe for integrert pro- tert og fulgt opp med prosjekter: Den nordiske duktpolitikk, NMR IPP ble etablert i 2002 og be- kystkulturs særart og livskraft, jordbrukslandska- står av medlemmer fra de tre sektorene miljø, for- pets kulturverdier, som gjennomføres sammen bruker og næringsliv. Gruppens formål er å arbei- med jordbrukssamarbeidet, metoder for miljøkon- de for utvikling og koordinering av en tverrsektori- sekvensvurderinger og nordisk videreutdanning ell produktorientert miljøstrategi. Dette innebærer av kulturmiljøforvaltere, hvor det første kursopp- å vurdere produktenes samlete miljøbelastning legg ble gjennomført i 1998–99. gjennom hele produktets livssyklus fra råvare, de- Det ble høsten 2001 gjennomført et seminar sign, produksjon, distribusjon, forbruk og til det om «Jordbrukslandskapets kulturverdier – utford- ender som avfall. Samtidig skal gruppen fokusere ringer i et tverrsektorielt samarbeid». Seminaret på hvordan dette kan bidra til næringsutvikling i ble støttet økonomisk av Miljøstrategigruppen for de nordiske landene og til at forbrukerne får økt jord og skog og NFK-gruppen. Seminaret munnet valgmulighet til å velge mer miljøvennlige varer. I ut i en rekke anbefalinger til et videre nordisk den forbindelse gjennomføres en rekke prosjekter. tverrsektorielt samarbeid. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid I anledning det norske formannskapet i Nor- og håndtering av relevante spørsmål som kommer disk Ministerråd i 2002 ble det fra norsk side tatt opp i tilknytning til IPP-arbeidet i EU, samt tilgren- initiativ til en nordisk konferanse om bærekraftig 2002–2003 St.meld. nr. 50 35 Nordisk samarbeid havmiljøforvaltning og kystkultur. Konferansen transport og miljø, turisme, biologisk mangfold og ble avholdt i Tromsø i september 2002 og samlet interregional planlegging. Medbestemmelse og deltakere fra alle de nordiske land. Disse kom fra demokrati i beslutningsprosessene er sentrale te- fiskeri- og kulturminnesektoren, forskningsmiljø- maer for planlegging i et bærekraftperspektiv, er, fiskerinæringen og fra frivillige lag og organisa- med mange fellesnordiske utfordringer. I alle nor- sjoner. Konferansen var et vellykket startskudd for diske land arbeides det fortløpende med utvikling et videre nordisk samarbeid om kystkultur. og anvendelse av planleggingsinstrumentene. Det er behov for at en i dette arbeidet også fokuserer på løsninger for felles nordiske utviklingsområder. Kulturminneforvaltningen under Med utgangspunkt i hva som anses å gi størst Embetsmannskomitéen for kultur nordisk nytte utpeker handlingsprogrammet føl- Under EK-kultur har Museumskomitéen ansvar gende fire innsatsområder: for kulturarvspørsmål. Museumskomitéens treåri- – Ny kurs for Norden – planlegging og bærekraf- ge prosjektperiode utløp i 1997, men er senere blitt tig utvikling forlenget. – Bypolitikk – bærekraftig utvikling av byer Ansvaret for «att förstärka nordiska insatser – Grenseområder – utvikling av planleggings- inom kulturmiljövård» utgjør ett av komitéens fem samarbeidet i Nordens grenseområder mandatpunkt. Museumskomitéen har behandlet – Metodeutvikling og forskning – planlegging temaet nordisk kulturminneforvaltning, og det er for bærekraftig utvikling. enighet om at det er viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighets- For hvert område er det fastsatt mål for innsatsen, nivå. Bl.a. anbefaler man at «samarbetsformerna forslag til aktiviteter og forventet resultat. Hvert mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir innsatsområde har hånd om finansieringen indivi- formaliserat», dvs. en oppfølging av det samarbeid duelt. Det er utpekt et land med ansvaret for gjen- som er omtalt under kulturminneforvaltning. nomføringen av aktivitetene innenfor hvert av de fi- re innsatsområdene. Norge har ansvaret for bypo- litikk. Planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling i Gjennomføringen av handlingsprogrammet føl- Norden ges opp av embetsmannsforumet «Nordisk plan- Den nordiske strategien for bærekraftig utvikling myndighetsmøte» som rapporterer til planminis- omhandler ikke planleggingsdimensjonen og tar termøtet. Det stimuleres til samarbeid med Nor- derfor ikke opp planleggingens muligheter til å dregio og for noen prosjekt kan det søkes om fi- fremme en bærekraftig utvikling på tvers av sek- nansiering fra Nordisk Ministerråd og EUs Inter- torgrensene. Særlig den fysisk-funksjonelle plan- reg III-program. leggingen er et viktig samordnende verktøy for Handlingsprogrammet har en tidshorisont på 4 integrering av miljømessige, økonomiske og sosia- år og skal avsluttes i 2004. le hensyn i sektorpolitikken, og dermed for en mer bærekraftig samfunnsutvikling. På grunnlag av vedtak på det nordiske møtet 5.6 Frivillig sektor for planministere høsten 2000 er det utarbeidet et notat om planleggingens betydning for en bære- Samarbeid for å trekke inn den frivillige sektor er kraftig utvikling, og et nordisk handlingsprogram en klar prioritet i det nordiske samarbeidet, og for utvikling av planlegging som verktøy for bære- kommer blant annet til uttrykk i samarbeidsminist- kraftig utvikling. Utredningen og handlingspro- renes beslutning om «Ny nordisk dagsorden – nye grammet fungerer som selvstendige tilleggsdoku- strategiske satsninger». Her fremheves det at sam- ment til den nordiske strategien for bærekraftig ut- arbeid mellom myndigheter og frivillige organisa- vikling. sjoner er viktig for å fremme de nordiske lands so- Handlingsprogrammet ble godkjent av planmi- siale integrasjon og stabilitet. Den demokratiske nistrene høsten 2001 og har tittelen «Planläggning samfunnsdialogen skal omfatte alle berørte parter, som instrument för hållbar utveckling i Norden – f.eks. regjeringer, politiske partier, frivillige orga- handlingsprogram 2001–2004.» Handlingspro- nisasjoner, næringsliv, faglige sammenslutninger grammet beskriver betydningen av fysisk-funksjo- osv. nell planlegging i arbeidet for en mer bærekraftig Man samarbeider fellesnordisk med de frivilli- utvikling. Viktige områder er regional planlegging ge organisasjonene i forbindelse med både sektor- og næringsutvikling, bærekraftig byutvikling, arbeidet og formannskapsprogrammene. Dess- 36 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid uten trekkes organisasjonene aktivt med nasjonalt utstrakt interesse i denne delen av den frivillige i en rekke sektorer. Organisasjonene deltar også i sektor for større nordisk samarbeid i form av ufor- Ministerrådets organisasjoner, institusjoner og melle nettverk. frittstående rådgivende organ. Ministerrådet legger vekt på informasjon i for- På sekretariatsnivå trekkes den frivillige sektor bindelse med de forskjellige samnordiske støtte- særlig inn i forbindelse med utarbeidelsen av stra- ordningene overfor de frivillige organisasjonene i tegier og handlingsprogrammer, og i noen grad i Norden og Nærområdene. I den forbindelse er forbindelse med prosjektvirksomhet. De deltar særlig Foreningen Norden, Norden i Fokus, de ofte i arbeidsgrupper eller organer under Minister- nordiske husene og informasjonskontorene i Balti- rådet, eller ved å bli hørt ved oppnevning av med- kum og i Nordvest-Russland viktige. lemmer til styringsgrupper eller arbeidsgrupper. For å fremme samarbeidet med de frivillige or- Dette gjelder særlig innen barne- og ungdomsom- ganisasjonene i Norden ble det i 1999 opprettet en rådet, idrett og kultur. særskilt budsjettpost for å gjøre det lettere å møtes Innen det ungdomspolitiske området er Nor- gjennom en reisestøtteordning. Det ble også opp- disk Ungdomskomite sammensatt av representan- rettet en tolkestøtteordning, og det har vært avsatt ter fra nasjonale myndigheter og fra de medlems- midler til prosjektsamarbeid for den frivillige sek- baserte frivillige barne- og ungdomsorganisasjone- tor. ne i Norden. Dette samstyre-prinsippet – hvor fri- Ministerrådets samarbeid med den frivillige villig sektor og myndighetene har delt ansvar i be- sektor er basert på at det ikke foreligger entydige slutningsprosessen – er en modell for andre regio- formelle krav eller kriterier for å omfattes av be- ner og institusjoner i Europa. De frivillige barne- grepet frivillig sektor. Dette gjelder spesielt i for- og ungdomsorganisasjonene bidrar sterkt til de- hold til hva som er en frivillig organisasjon, som da mokratibyggingen og styrkingen av frivillig sektor kan omfatte enkeltpersoner, ikke-formaliserte i Nordens nærområder. grupper og formelle frivillige organisasjoner. Det Som et ledd i det norske formannskapet i nor- sentrale er om mottakerne er offentlige eller priva- disk samarbeid i 2002 ble det arrangert en tverr- te virksomheter. sektoriell ministerkonferanse for ungdomspolitis- Også årets økonomiske redegjørelse over Mi- ke spørsmål i Oslo i august samme år. På konferan- nisterrådets samarbeid med frivillige organisasjo- sen ble det blant annet konkludert med at Nordisk ner er delt opp i tre undergrupper med utgangs- Ministerråd i sterkere grad må involvere barn og punkt i samarbeidets innhold: ungdom aktivt i beslutningsprosessene og sikre at – Budsjettmidler til direkte drift av frivillige orga- deres synspunkter blir tatt hensyn til i alle spørs- nisasjoners virksomhet mål som angår dem. Ministerrådet ble oppfordret – Budsjettmidler hvor frivillige organisasjoner til i større grad å benytte de nasjonale ungdomsrå- utfører oppdrag for Ministerrådet dene som høringsinstanser i barne- og ungdoms- – Støtteordninger/stipendieordninger åpne for politiske spørsmål. frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og Utdannelses- og forskningssektoren har et ikke-formaliserte grupper. godt samarbeide med brukermiljøene, blant annet studieforbund og folkehøyskoleforeninger. Dess- uten arbeider flere av denne sektorens institusjo- Basert på en skjønnsmessig vurdering kan man ner med kompetanseutvikling i den frivillige sek- forvente at totalt ca. 84,5 MDKK vil bli brukt til tor. samarbeid med den frivillige sektor i 2004, noe I november 2002 ble det i samsvar med det som er tilnærmelsesvis det samme som i 2002 og norske formannskapsprogrammet arrangert en 2003. Av dette forventes ca. 16,9 MDKK disponert konferanse om erfaringsoppsamling og -spredning til direkte drift, 15 MDKK til oppdrag for Minister- i den frivillige sektoren og integrasjon av innvand- rådet og 52,8 MDKK til støtteordninger/stipend- rere og flyktninger i Norden. Konferansen viste en ordninger. 2002–2003 St.meld. nr. 50 37 Nordisk samarbeid

6 Sektorsamarbeidet

6.1 Kultur handlingsplan for kultursamarbeidet. Nordisk Råd har gitt uttrykk for behovet for en gjennomgripen- Samarbeidet på kulturområdet er i 2002–2003 blitt de vurdering av det nordiske kultursamarbeidet. videreført og forsøkt utviklet innenfor etablerte Ministerrådet er blitt oppfordret til å se nærmere rammer og strukturer. Kulturdelen av budsjettet på prinsippene for en fremtidig nordisk kulturpoli- (det nordiske budsjettet) er i 2003 på 151,4 MDKK, tikk. En gjennomgang og analyse av det nordiske tilsvarende omlag 19 % av det totale nordiske bud- kultursamarbeidet er igangsatt som et første skritt sjettet. i arbeidet med en ny handlingsplan for kultur. Sa- Det norske formannskapet har lagt vekt på å vi- ken skal drøftes med Nordisk Råd i oktober 2003. dereføre og utvikle samarbeidet på kulturområdet. De «strategiske kultursatsninger», som skal bidra Fra norsk side ser vi det som særdeles viktig å ar- til større politisk aktualitet og fornyelse i kultur- beide for at kulturens sentrale plass i Ministerrå- samarbeidet, har i 2002 og 2003 fokus på det fler- dets samlede virksomhet opprettholdes. Generelt kulturelle samfunn og prosjekter som fremmer for gjennomføringen av vårt formannskapspro- nordisk digital innholdsproduksjon. Det arbeides gram gjelder at etablert virksomhet er opprett- videre med å opprette et nordisk mediefond. holdt stort sett på uendret nivå og innenfor tidlige- re samarbeidsstrukturer. Utover dette har man for- søkt innenfor gitte rammebetingelser å fornye og Det allmennkulturelle samarbeidet aktualisere samarbeidet. I den sammenheng har Det allmennkulturelle samarbeidet omfatter de man vært opptatt av å utvide kultursamarbeidet til i sentrale kunst- og kulturområder. Prosjekt- og sterkere grad å omfatte den aktuelle kulturpolitis- sakssamarbeidet i regi av de nordiske kunstkomi- ke utvikling og debatt i Norden. Dette har skjedd teene og de nordiske kulturhusene, er videreført gjennom satsninger og initiativ når det gjelder kul- så bredt og ekspansivt som de økonomiske ram- turelt mangfold, digital kultur, etablering av et nor- mebetingelsene tillater. Fra norsk side vil det være disk multimediefond, fokusering på nordisk film, viktig å sikre gode samarbeidsstrukturer på det all- temadiskusjoner i Ministerrådet som finansierin- mennkulturelle området, og skape forutsetninger gen av kultur og Europa- og EU-spørsmål. Den for en sterkere politisk styring av virksomheten. norske formannskapskonferansen om kunstens De faglige komiteene – kunstkomiteene – har en rolle i byutviklingen hadde også som intensjon å sentral plassering som rådgivende, idéskapende fokusere på kunstens oppgaver i en større og ak- og utøvende instanser i forhold til den politiske be- tuell samfunnsmessig sammenheng. En generell slutningsprosessen, dvs. de nordiske kulturmini- erfaring er at det politiske samarbeidet vil bli en strene. Fra norsk side vil vi arbeide for at bredde stadig viktigere forutsetning for en styrking av kul- og mangfold i kultursamarbeidet opprettholdes in- turen i det nordiske samarbeidet. Det gjelder både nenfor et samarbeidsmønster og administrative for utviklingen av nordisk kultur som en verdi i seg former som sikrer faglig forankring og politisk sty- selv og nordisk kultur som et bredere samfunnsre- ring. latert anliggende. En ny nordisk filmpris ble opprettet og finansi- Det norske formannskapet la vekt på det brede ert som et engangstiltak i forbindelse med Nordisk politiske samarbeidet, hvor både forholdet til and- Råds jubileumssesjon. Et samarbeid innen arkiv-, re ministerråd og Nordisk Råd er sentralt, med sik- bibliotek- og museumssamarbeidet (ABM-områ- te på å styrke rammebetingelsene for kultursamar- det) er blitt nærmere vurdert. Det er avklart så beidet. Et særskilt møte mellom kulturministrene langt at det ikke synes være behov for et eget nor- og Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg ble disk organ på dette området. Det vil bli undersøkt avholdt i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i nærmere hvordan et eventuelt samarbeid på ABM- Helsingfors. Sentrale temaer var de framtidige området kan gjennomføres. strategiske kulturpolitiske satsningene og en ny Det ble i 2002 gjennomført en formannskaps- 38 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid konferanse med kunstens rolle i byutviklingen lesnordiske standpunkter i internasjonale idretts- som tema. Konferansen ble finansiert av Nordisk spørsmål. Ministerråd med bidrag fra Kultur- og kirkedepar- Det legges vekt på å styrke og utvikle den nor- tementet. Konferansen samlet nesten 300 deltake- diske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i denne re fra hele Norden. sammenheng er idrett for alle, vektlegging av etis- ke grunnprinsipper og retten til å delta utfra hvert enkelt individs forutsetninger. Mediesamarbeidet Norge og Danmark inngikk våren 2002 en bila- KM-gruppen (styringsgruppen for nordisk kultur- teral avtale innenfor idrettsområdet. I denne avta- og massemediesamarbeid) er Ministerrådets råd- len inngår følgende samarbeidsområder: antido- givende instans for kultur- og mediepolitiske sa- pingvirksomhet, anleggsutvikling, idrettsforsk- ker. Gruppens hovedoppgave er å følge utviklin- ning og idrettspolitiske drøftelser. gen på feltet såvel i Norden som internasjonalt. Det Ministerrådets bevilgning til det nordiske id- er også en hovedoppgave å søke å stimulere til økt rettssamarbeidet er i 2003 på 1,2 MDKK. Hoved- samarbeid mellom de nordiske land på de felt som formålet med bevilgningen er å støtte idrettssam- sorterer under gruppen. Dessuten skal gruppen arbeidet mellom Grønland, Island og Færøyene, aktivt informere om mediepolitiske spørsmål og samt mellom de vestnordiske land og det øvrige om medieutviklingen i Norden. Prioriterte områ- Norden ved å lette barn og unges deltakelse i id- der er nordisk allmennkringkasting, nabolands- rettsstevner og -arrangementer. Nordisk skoleid- TV, digitalisering og konvergens, multi/interakti- rett og samisk idrettssamarbeid blir også tilgode- ve og nye medier, digital innholdsproduksjon og sett innenfor disse midlene. opphavsrettsspørsmål i forhold til nye medier. KM-gruppen er i ferd med å utrede ulike formål med og modeller for et fond for digital innholds- Nærområdene/Europa produksjon. Intensjonen er at et slikt fond skal Kulturministrene disponerer ikke særskilte midler fremme prosjekter innenfor multi- og interaktive til samarbeidet med Nærområdene. Samarbeidet medier, både økonomisk og ved informasjons- og foregår i all hovedsak innenfor rammen av de nor- rådgivningsvirksomhet. Et analysearbeid pågår i diske samarbeidsorganene på kulturområdet, som regi av KM-gruppen. To utredninger er bestilt, den en integrert del av kultursamarbeidet. De nordiske ene om ulike investeringsformer i multimediepro- nærområdesatsingene har bidratt til nærmere duksjon, den andre om problematikken omkring bånd med Baltikum og nordvestlige Russland. Fra innhold, produksjon og distribusjon. Norge vil norsk side har man vært opptatt av å flytte fokus sammen med KM-gruppen arrangere en konferan- fra Baltikum til Nordvest-Russland. Kultursekto- se om «allmennkringkasting i den digitale tidsal- ren har avsatt ca. 12 MDKK til nærområdesamar- der». I tilknytning til Ny Nordisk Dagsorden har beid i 2003. Prioriterte områder er barn og unge, KM-gruppen besluttet å foreta en sammenstilling film og media, kunstsamarbeid, kulturprosjekt i av de enkelte lands konvergensutredninger med forbindelse med St. Petersburgs 300-års jubileum. sikte på en statusrapport og en kort analyse av Det avsettes noen midler til kultur i nærområde- framtidige tendenser. programmet. Disse er i 2003 2,8 MDKK og dispo- neres av samarbeidsministrene. Prioriterte pro- sjekter er St. Petersburgs 300-års jubileum i 2003, Idrett utvikling av kulturens infrastrukturer og kultu- Det nordiske idrettssamarbeidet er et sentralt rekspertisen i Baltikum, og mellomfolkelig samar- samarbeidsområde innenfor den frivillige sektor i beid. Den norske kulturministeren deltok i egen- Norden. I 1994 inngikk de nordiske ministrene skap av formann i MR-K i Barentsrådets kulturmi- med ansvar for idrett en idrettsavtale. Denne avta- nistermøte i Finland høsten 2002. Med bakgrunn i len blir revidert i 2003. dette møtet ble spørsmålet om kultursamarbeid i Nordiske embetsmenn i departementene med Barentsregionen tatt opp på MR-Ks møte i okto- ansvar for idrett har et nært samarbeid. I dette ber. Viktige spørsmål som urbefolkningenes kul- samarbeidet inngår et fellesnordisk møte hvert tur og samarbeidsformer og den nordlige dimen- halvår. De nordiske idrettsorganisasjonene deltar sjonen i EU-samarbeidet ble reist. Det er fattet be- på disse møtene som observatører. Det interdepar- slutning om å inkludere kulturen i den nye hand- tementale samarbeidet innbefatter primært gjensi- lingsplanen for den nordlige dimensjonen i EU, og dig orientering og utveksling av informasjon, men dermed kan Norden få en sterkere rolle som bro- også drøfting av konkrete saker med sikte på fel- bygger på kulturområdet. Kulturministrene skal 2002–2003 St.meld. nr. 50 39 Nordisk samarbeid drøfte hvordan dette samarbeidet skal utvikles og språkråd og resultatene forventes å foreligge i innrettes. Det nordiske kultursamarbeidet med et 2004. I tilknytning til dette prosjektet blir det gjen- omfattende nettverk er en partner for kultursamar- nomført konferanser for unge nordiske studenter/ beidet innenfor den nordlige dimensjon. forskere. Kulturfondet har fra og med 2003 innført Når det gjelder Europa/EU, har samarbeidet endringer i søknadsfristen og elektroniske søkna- vært begrenset til drøftelser i Ministerrådet og der via Internett. slikt sett hatt en sterk politisk karakter. På MR-Ks Nordisk kulturfond ble i 2002 gjennom end- møte høsten 2002 ble EU satt på dagsorden som et ringsavtale gjort til selvstendig rettssubjekt. Den særkilt diskusjonstema. reviderte avtalen regulerer imidlertid ikke immu- Styringsgruppen for Nordiske kulturprosjekter i nitet og privilegier for Kulturfondet og dets ansat- utlandet driver prosjektvirksomhet i Europa og te. Nordisk kulturfond og dets ansatte beholder den øvrige verden. Denne virksomheten foregår i den samme immunitet og de privilegier som de tid- henhold til en ny prosjektplan for perioden 2001– ligere hadde gjennom Rettsstillingsavtalen, ved en 2004. Hovedsatsingen i 2003 vil være en stor nor- endring av Rettsstillingsavtalen som skal godkjen- disk designutstilling som skal åpnes i Berlin, og nes i 2003. deretter vises i et antall andre europeiske storbyer fram til og med 2005. I mai 2003 avsluttes den nordamerikanske turneen med vikingutstillingen i 6.2 Utdanning og forskning Minneapolis. Utstillingen er vist i syv byer i USA og Canada. Network North, som først og fremst Utdannings- og forskningsministrenes strategi for innretter seg på de britisk øyer, ble innledet som- perioden 2000–2004 «Norden som foregangsregion meren 2001 og løp fram til årsskiftet 2002/2003. for utvikling av menneskelige ressurser» utgjør fun- Prosjektet omfatter musikk, litteratur, film, billed- damentet for samarbeidet om utdanning og forsk- kunst og nordiske innslag på festivaler. ning. I henhold til denne strategi skal det arbeides for at Norden kan fremstå som et interessant ut- dannings- og forskningsområde for både Europa Nordisk kulturfond og resten av verden. Det nordiske samarbeidet Nordisk kulturfond ble opprettet i 1966 etter en skal utgjøre en aktiv plattform for politisk behand- særskilt avtale mellom de nordiske land. Fondet ling av aktuelle spørsmål av felles interesse, erfa- har en autonom rolle i den nordiske samarbeids- ringsutveksling og utvikling av innovative nordis- strukturen og har som formål å støtte nordisk virk- ke initiativ på utdannings- og forskningsområdet. somhet innenfor områdene allmennkultur, kunst, For å aktualisere og styrke den politiske forankrin- utdanning og forskning. Det finansieres over Nor- gen i samarbeidet har utdanningsministrene i disk Ministerråds budsjett og har i 2003 en bevilg- 2002/2003 gjennomført temadiskusjoner om bl.a. ning på 29.1 MDKK. Prioriterte områder er bl.a. flg. spørsmål: Skolens innhold og læringsmiljø, prosjekter for og med barn og unge, nordisk språk- nordisk oppfølging av Bologna-prosessen innenfor forståelse, prosjekt som fremmer bruk av nye me- høgre utdanning og godskriving av realkompetan- dier samt prosjekt som tar sikte på å minske frem- se. medhat og rasisme. Videre prioriteres prosjekter Utdannings- og forskningsministrenes strategi som initieres av den frivillige sektor, tverrsektori- er retningsgivende for underordnete strategier og elle prosjekter og prosjekter som blir gjennomført handlingsplaner utarbeidet av Ministerrådets råd- utenfor hovedstadsområdene. givende organer (Styringsgruppen for skolesamar- Nordisk kulturfond har sammen med de nor- beidet/NSS, styringsgruppen for samarbeid om diske kulturdepartementer/kulturmyndigheter voksenopplæring og folkeopplysning/FOVU, sty- bevilget bidrag til en omfattende studie om «Nor- ringsgruppen for høgre utdanning/HØGUT samt disk kulturpolitikk i endring». Studien ble lagt for Nordisk forskningspolitisk råds/FPR). fram i 2002. I tilknytning til studien finansierer Utdannings- og forskningsministrene la til Nor- Nordisk kulturfond en konferanseserie i 2002/ disk Råds sesjon høsten 2002 fram to ministerråds- 2003 i de nordiske hovedsteder om nordisk kultur- forslag: «Utviklingsplan for Nordisk Ministerråds politikk. Økt innsats i forhold til den nordiske mobilitets- og støtteprogrammer på utdanningsområ- språkforståelsen er en av Nordisk Råds særskilte det» og «Utbygging av Norden til en internasjonalt le- prioriteringer for 2003. På denne bakgrunn har dende forsknings- og næringsregion». Gjennom ut- Kulturfondet tatt initiativ til et stort forskningspro- viklingsplanen slås det fast at mobilitets- og støtte- sjekt om den faktiske språkforståelsen blant folk i ordningene skal bestå som ett av hovedinstrumen- Norden. Prosjektet skal gjennomføres av Nordisk tene for utvikling av et felles nordisk utviklings- 40 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid rom. I årenes løp har det vokst fram 10 slike mobi- gere i de nordiske land, integrasjon mellom de nor- litetsprogrammer, og det har derfor fremstått som diske land, integrasjon med nærområdene og inte- ønskelig å foreta en gjennomgang av disse pro- grasjon med EU. grammer med sikte på rasjonalisering og forenk- For utdannings- og forskningssamarbeidet in- ling. Utviklingsplanen innebærer at mobilitetspro- nebærer dette bl.a. at det som ledd i arbeidet med grammene i Nordplus-familien fra og med 1. ja- å integrere nye medborgere legges vekt på erfa- nuar 2004 vil bli organisert i 5 programmer: Nord- ringsutveksling om verdispørsmål og kamp mot plus junior, Nordplus, Nordplus voksen, Nordplus fremmedfrykt i skolen, jf. Nordisk Råds Rek. nr. 7/ språk og Nordplus nabo. Operatøransvaret for pro- 2002/medborger om bekjempelse av rasisme og grammene ble våren 2003 lagt ut på anbud, basert fremmedfiendtlighet. Stikkordet integrasjon inne- på en forutsetning om at hvert land skal ha ansvar bærer også en klar prioritering av arbeidet med for ett program. I oppfølgingen av dette er Norges oppfølging av Norrback-rapporten. I forhold til forskningsråd blitt tildelt det administrative ansvar Nærområdene er det i 2003 utarbeidet en ny hand- for Nordplus Nabo. lingsplan for utdannings- og forskningssamarbei- Ministerrådsforslaget om Utbygging av Norden det med de baltiske land og Nordvest-Russland. til en internasjonalt ledende forsknings- og nærings- Handlingsplanen legger til grunn at tyngdepunktet regioner fulgt opp gjennom en hvitbok om det i samarbeidet i tiden framover vil være Nordvest- framtidige nordiske forskningssamarbeidet. Arbei- Russland, som følge av at de baltiske land fra og det med hvitboken ledes av rektor Gustav Bjørk- med 1. januar 2004 går inn i EU, og derved endrer strand, tidligere finsk undervisningsminister, og status fra å være bistandsmottakere til å bli likever- ventes ferdigstilt høsten 2003. dige partnere. Forholdet til EU inngår fortsatt som Prosessen med sikte på omlegging og gradvis et fast punkt på dagsorden for utdannings- og nasjonal overtakelse av Nordisk Ministerråds insti- forskningsministrenes møter, og dette gir anled- tusjoner på utdannings- og forskningsområdet har ning til nyttig informasjons- og erfaringsutveksling vært videreført også i 2003. Man har for dette for- om pågående prosesser på sektoren i EU. mål engasjert en sjefsforhandler som på Nordisk Andre viktige initiativ i det svenske formann- Ministerråds vegne har fått i oppdrag å fremskaffe skapsprogrammet er et nordisk temaseminar om et beslutningsgrunnlag om vilkår og muligheter utdanning for bærekraftig utvikling i juni 2003 og for nasjonal overtakelse av kontraktansvaret for de et oppfølgingsseminar om samarbeidet vedrøren- nordiske institusjonene. Sjefsforhandleren har i de den globale prosessen Education for All, bl.a. 2002/2003 gjennomført en besøksrunde til samtli- med tanke på eventuell utforming av felles nordis- ge berørte institusjoner og myndigheter, og vil av- ke posisjoner på UNESCOs generalkonferanse gi sin endelige rapport til Ministerrådet høsten høsten 2003, jf. temakonferansen Nordisk solidari- 2003. En overordnet målsetting for denne prosess tet om utdanningens rolle i utviklingspolitikken un- er at grunnbevilgningen til institusjonene fra Mi- der det norske formannskapet i 2002. nisterrådets budsjett i framtida skal begrenses til Styringsgruppene har i 2002/2003 innenfor høyst 50 % av institusjonenes totale driftsbudsjett. rammen av sine løpende handlingsplaner hatt flg. For Norges vedkommende vil dette berøre Nor- hovedprioriteringer for sitt arbeid på de respektive disk samisk institutt og Nordisk institutt for sjø- områder: rett. Handlingsplanen til styringsgruppen for skole- Overordnet tema for det norske formannskap i samarbeidet (NSS) for perioden 2000–2004 priori- 2002 var Morgendagens Norden, med fokus på bl.a. terer verdier, livslang læring, kvalitet og synliggjø- barn og unge. Temaet og fokusområdet barn og ring på skoleområdet. unge samsvarte godt med viktige målsettinger for Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet for å for- samarbeidet om utdanning og forskning. Målet for midle demokratiske verdier til barn og unge. Mob- all utdanning er å forberede barn og ungdom for bing, vold, rasisme og diskriminering represente- morgendagens samfunn. Sektorprogrammet for rer viktige utfordringer for skolen, og disse spørs- utdanning og forskning i 2002 bygget derfor på en mål har i 2002 blitt løftet fram gjennom en serie overbevisning om at fortsatt langsiktig og strate- konferanser om «demokrati og verdier i skolens gisk satsing på utdanning og forskning vil være av- hverdag», bl.a. i Norge, og med en oppsummeren- gjørende for kunnskaps- og velferdssammfunnet i de konferanse i tilknytning til Nordisk Råds 50. års Morgendagens Norden. jubileum 2002. NSS har i den forbindelse også tatt Sverige har på sin side valgt integrasjon som et initiativ til en kartlegging av nasjonale tiltak mot overordnet tema for sitt formannskap i 2003, med mobbing og relevante forskningsresultater på om- fokus på 4 dimensjoner: Integrasjon av nye medbor- rådet. Kartleggingen er publisert i TemaNord-seri- 2002–2003 St.meld. nr. 50 41 Nordisk samarbeid en. Arbeidet på dette området vil bli fulgt opp med Som ledd i arbeidet knyttet til en nordisk forsk- en konferanse om forskning vedrørende mobbing ningsregion vedtok Nordisk Ministerråd i 2002 å få samt ved en tverrsektoriell konferanse i Stock- utarbeidet en «hvitbok» om det framtidige samar- holm om «De unges innflytelse i et flerkulturelt beidet med det mål å gjøre Norden til en interna- Norden – integrering og deltaking i samfunnet». sjonalt ledende region for forskning og innovasjon Styringsgruppen for samarbeid om høgre utdan- mot 2010. Utgangspunktet for dette arbeidet har ning (HØGUT) har i perioden 2002–2003 bestre- vært et ønske om å se det nordiske samarbeidet i bet seg på å videreføre igangsatte aktiviteter og til et bredt internasjonalt og langsiktig perspektiv, å gi innhold til de fire bærende elementer som lig- med særlig vekt på sammenheng med EUs arbeid ger i styringsgruppens handlingsplan for perioden for et europeisk forskningsområde (European Re- 2002–2004, nemlig Norden som foregangsregion search Area – ERA). Det blir nødvendig å samord- for økt kompetanse og livslang læring, styrket kva- ne forskningsaktiviteter i regionen bedre enn i litet i høgre utdanning, økte muligheter gjennom dag, bl.a. for å sikre bedre utnyttelse av det poten- IKT og internasjonalisering og mobilitetsfrem- sial som fins, utvikle kvalitet og synliggjøre Nor- mende tiltak. Som et ledd i dette er det bl.a. lagt den som en åpen region med vekt på kvalitet i frem en juridisk analyse av de nordiske avtalene på forskningen. Styrking av menneskelige ressurser utdanningsområdet og en rapport om studiestøtte gjennom felles initiativ for forskerutdanning og fors- og nordisk mobilitet. En nordisk database med kermobilitet står sentralt sammen med utvikling av ordbøker for området høgre utdanning (Nord- Nordiske sentre for fremragende forskning. Som del list.net) er etablert og i drift. Videre vil det, i regi av av et pilotprosjekt ble fire «Nordic Centres of Ex- HØGUT og det nordiske universitetssamarbeidet cellence» (NCoE) på området klimaendring og (NUS), bli arrangert en nordisk konferanse i Karl- økosystemer lansert i 2002, og FPR har i 2003 fore- stad om kvalitetssikring i høgre utdanning. slått for Ministerrådet at det etableres et program Mye av det nordiske samarbeidet på voksen- for NCoE. opplæringsfeltet er koordinert gjennom styrings- For å sette det nordiske regionale forsknings- gruppen for voksenopplæring og folkeopplysning samarbeidet inn i europeisk sammenheng og pro- (FOVU). I så å si alle initiativ som tas i nordisk filere nordiske tiltak lanserte Norge i 2002 planer samarbeid er det åpnet for bred deltakelse både fra for et seminar i Brussel om et nordisk forsknings- offentlig sektor, arbeidslivets parter, næringsliv og område. Seminaret ble realisert våren 2003 under frivillige voksenopplæringsorganisasjoner og -in- det svenske formannskapet. stitusjoner. Aktivitetene er i stor grad knyttet opp FPR har i inneværende periode overordnet an- mot voksnes lærings- og kompetansemuligheter – svar for de tidsavgrensede nordiske forsknings- herunder dokumentasjon og verdsetting av real- programmer hhv om kjønn og vold, språkteknolo- kompetanse som er ervervet på ulike læringsare- gi, sikkerhetspolitikk, velferdsforskning, longitu- naer og som har gyldighet og legitimitet både i ar- dinell epidemiologi, vestnordisk havklimaforsk- beidslivet og i utdanningssystemet. En særskilt ning og et arktisk forskningsprogram. Videre del- rapport om «Validering av realkompetanse» ble tar FPR i planlegging av et eventuelt nytt stipend- lagt fram våren 2003, og temaet har deretter vært program for Nærområdene innenfor høgre utdan- gjenstand for diskusjon på MR-Us junimøte 2003. ning og forskning med sikte på å videreføre nåvæ- Under det norske formannskapet ble det arran- rende stipendprogram etter 2003. gert en konferanse med titelen «Livslang læring – Utdannings- og forskningsministrenes IT poli- Norden i et internasjonalt perspektiv», Lillehammer, cy-gruppe har i 2002 utarbeidet forslag til et nytt 5.-6. desember 2002, der en søkte å sette interna- nordisk program for avansert internettforskning – sjonale prosjekt, fra OECD til EU, i sammenheng Nordunet3 (A Nordic eScience Area). Det er truf- med initiativ som gjennomføres i de nordiske land fet prinsippbeslutning om videreføring av prosjek- og på nordisk plan. tet, men spørsmålet om finansiering vil måtte utre- Med hensyn til forskningsområdet har Norge des nærmere. Forslaget må ses i sammenheng under sitt formannskap videreført hovedlinjene fra med hvitbok-prosjektet. det finske formannskapet med vekt på konsolide- Det nordiske språksamarbeidet finner sted in- ring av igangsatte aktiviteter og oppfølging av nenfor rammen av Nordmål-programmet. Den tra- overordnete strategiplaner, bl.a. Vismannsrappor- disjonelle Nordmålforum-konferansen fant sted i ten og oppfølging av Nordisk Råds forslag basert november 2002 over temaet «Språkpolitikk i et fler- på rapport fra Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) kulturelt Norden». Det er også tatt initiativ til utgi- om å utvikle Norden til en ledende forskningsre- velse av publikasjonen «Engelska språket som hot gion. och tillgång i Norden». 42 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

6.3 Miljø Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001–2004 NEFCO er etablert med formål å fremme miljøin- vesteringer i Nordens nærområder. Det primære Det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001– området er Nordvest-Russland med hovedvekt på 2004, som ble godkjent av de nordiske miljøvern- russisk del av Barentsregionen og Østersjøregio- ministrene i november 2000, fokuserer på en rek- nen (Murmansk, Arkhangelsk, Komi, Karelen, Ka- ke innsatsområder innen prioriterte miljøvernom- liningrad og Leningrad) samt Østersjøens tilren- råder, tverrsektorielle samarbeidsområder og and- ningsområder (Estland, Latvia, Litauen og Polen re sektorovergripende områder. Et viktig element samt deler av Tsjekkia, Hviterussland og Ukraina). i handlingsprogrammet er å ivareta koblingen til NEFCO har foreløpig ikke prosjekter i Komi, Hvi- den sektorovergripende strategien for et bærekraf- terussland eller Ukraina. På basis av prosjektenes tig Norden. Som en oppfølging av miljøhandlings- miljømessige relevans kan også NEFCO delta i programmet er det også utarbeidet en egen infor- prosjekter i de sentraleuropeiske områdene særlig masjonsstrategi som har som formål å synliggjøre i prosjekter som bidrar til reduksjon av langtrans- og formidle det nordiske samarbeidet på miljøsek- porterte luftforurensninger. toren. I løpet av det siste året er det blitt igangsatt NEFCO kan medvirke med enten egenkapital, en evaluering av handlingsprogrammet som skal lån eller garantier eller en kombinasjon av disse. danne grunnlag for det neste handlingsprogram- Det er økning i antall investeringsprosjekter i met. Russland. Den evalueringen som ble lagt fram for miljø- Norden og EU/EØS vernministrene på ministermøtet i februar 2001 viste at NEFCO på en effektiv måte oppfyller måle- I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nor- ne både finansielt og miljømessig. Det er beregnet disk Ministerråd er EU-spørsmål et sentralt punkt at en innsats fra NEFCO på i gjennomsnitt 6 mill. på dagsordenen i alle fora. EUR per år har gitt investeringer på 67 mill. EUR Dagsordenen for forestående EU miljørådsmø- per år. Tilsvarende investeringer for å oppnå sam- ter diskuteres på de nordiske miljøvernministre- me utslippsreduksjoner er beregnet å koste 570 nes møter og på møter i Embetsmannskomitéen mill EUR per år. Miljøvernministrene besluttet i for miljø (EK-M). Man går også nærmere inn på november 2002 å forlenge innbetaling av grunnka- problemstillinger og posisjoner i forhold til enkelt- pitalen i 2002 og 2003. En eventuell beslutning om saker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i å fortsette frem til 2007, noe som er i samsvar med EU, og hvor de nordiske landene har sammenfal- ministrenes tidligere prinsippbeslutning, skal et- lende interesser og synspunkter. Oppfølging av terfølges av en diskusjon om NEFCOs geografiske EUs strategi for bærekraftig utvikling og det 6. mil- virksomhetsområde. Herunder vil også hastighe- jøhandlingsprogrammet, klimapolitikk, EUs kje- ten for utfasing av virksomheten i østeuropeiske mikaliestrategi, nytt forslag til kvikksølvstrategi, land som integreres eller blir medlemmer i EU bli genmodifiserte organismer, direktiv om miljøan- vurdert. svar, EUs østutvidelse og Den nordlige dimensjo- Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene nen har vært sentrale tema det siste året. (MR-M), opprettet i 1996 nordisk miljøutviklings- I de nordiske miljøarbeidsgruppene står også fond for finansiering av miljøvernprosjekter i Ba- EU/EØS-spørsmål i fokus, både når det gjelder re- rents- og Østersjøregionen. Fondet administreres gelutvikling og -implementering. av NEFCO og skal i første omgang være virksomt Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har fram til utgangen av 2003 og spørsmål om videre- miljøvernministrene i alle de nordiske landene i en føring blir diskutert på MR-M før årsskiftet. Nor- årrekke møtt hverandre i frokostmøter forut for ges andel er omlag 7 MNOK i året som bevilges fra EUs miljørådsmøter. På de nordiske formøtene Regjeringens bevilgning til prosjektsamarbeid gjennomgås posisjoner for de viktigste sakene. med Russland. Av fondets totale ramme på 290 Det gjennomføres også jevnlig bilaterale uformelle MDKK er 224 MDKK bundet i avtalte og godkjen- kontaktmøter på embetsmannsnivå hvor EUs prio- te prosjekter. Gjennom dette fondet har NEFCO riteringer står sentralt på dagsordenen i tillegg til mulighet til å bidra med kontant-, drifts- og kreditt- andre internasjonale saker. subsidier, og det virker således støttende for andre økonomiske virkemidler som NEFCO og andre in- ternasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Fondet bidrar til gjennomføring av miljøprosjekter 2002–2003 St.meld. nr. 50 43 Nordisk samarbeid til en verdi av 2 mrd. DKK hvor fondets andel i gjennomsnitt er 11%. Miljøutviklingsfondet har vist Natur-, friluftsliv og kulturmiljøgruppen (NFK) seg å være særlig effektivt når det gjelder å utløse På slutten av 2000 besluttet EK-M at kulturmiljø- prosjekter i Nordvest-Russland. Det er avsatt 50 området skulle føres tilbake til det daværende MDKK av fondet til tiltak i bedrifter som har gjen- NFG (Natur- og friluftslivsgruppen) og utvide nomgått Program for Renere Produksjon, og den- gruppen med kompetanse innenfor kulturmiljøom- ne ordningen har vakt internasjonal oppsikt. Vide- rådet. Den nedlagte Kulturmiljøgruppens forslag re er det i tillegg gitt bidrag til enkeltprosjekter, så til fortsettelse av handlingsplanen ble innarbeidet i som etablering av selskap for innsamling og de- NFGs arbeidsområde. I 2001 ble mandatet revidert struksjon av PCB i Nordvest-Russland. og kulturmiljø ble integrert i gruppens arbeid og mandat. I tråd med dette endret gruppen navn til Natur-, friluftsliv- og kulturmiljø-gruppen (NFK). Arbeidsgruppen har utarbeidet et arbeidspro- Arbeidsgruppene gram for 2001–2004 med utgangspunkt i Den nor- Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spek- diske miljøhandlingsplanen 2001–2004 og bære- ter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert kraftstrategien. Dette arbeidsprogrammet utgjør både mot tradisjonelt nordisk samarbeid og samar- en ledesnor i prioriteringer av prosjekter og tiltak i beid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nær- nevnte periode. områder. Med utgangspunkt i det nye miljøhand- Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen er lingsprogrammet og i strategien for et bærekraftig biologisk mangfold og genetiske ressurser, fri- Norden er miljøsamarbeidet omorganisert. I 2002 luftsliv, landskap og kulturmiljø. Prosjekter med rettet man særlig oppmerksomhet mot behovet for friluftsliv er i mindretall. Det ble derfor i 2002 tatt å utvikle samarbeidet mellom de ulike arbeids- initiativ til et nærmere samarbeid med de frivillige gruppene, inklusive de tverrsektorielle gruppene. nordiske friluftslivsorganisasjonene for å få en høyere aktivitet på dette feltet. På sikt er det ønskelig å integrere NFK-grup- pens ulike temaer slik at det kun unntaksvis blir Nordisk gruppe for produkter og avfall (PA- aktiviteter eller prosjekter som berører kun et av gruppen) gruppens hovedområder. Det pågår om lag 30 pro- PA-gruppens arbeid tar utgangspunkt i det Nordis- sjekter og der åtte av disse ligger innenfor den ark- ke miljøhandlingsprogrammet for 2001–2004. Sen- tiske styregruppen (se under). NFK er tverrsekto- trale elementer i programmet er å bidra til at av- riell og har samarbeid om flere prosjekter med en- fallsmengdene og innholdet av helse- og miljøfarli- kelte andre nordiske arbeidsgrupper, særlig Miljø, ge kjemikalier i avfall reduseres, samtidig som res- Jord og Skogbruk (MJS), Miljø og Fisk (MIFI) og sursene i avfallet utnyttes bedre. Gruppens arbeid Miljøovervåking og Data (NMD). NFK tar sikte på kan i hovedsak relateres til områdene produkter, å vektlegge samordning med andre arbeidsgrup- avfall og miljøvennlig teknologi. per, både for å unngå dobbeltarbeid men også for å Gruppen jobber bl.a. for å fremme nordisk sam- utveksle erfaring og kunnskap fra andre fag og arbeid, med fokus på sammenfallende politikk- og sektorer. NFK har fokusert på å ha høyere aktivitet strategiutvikling, kunnskapsutvikling og miljøøko- i forhold til å ta initiativ til og gjennomføre prosjek- nomiske og tekniske prosjekter med felles nytte ter med politisk betydning for Ministerrådet. I til- og informasjonsverdi. Det legges stor vekt på ko- legg til sektorsamarbeidet har prosjekter med rele- ordinering og utarbeidelse av nordiske synspunk- vans i forhold til EU/EØS og Nordområdene/Ark- ter og innspill i forhold til pågående arbeider innen tis (se nedenfor) vært prioritert. Prosjekter innen EU/EØS og internasjonale organisasjoner. Sen- Norden har bygd nettverk mellom personer innen tralt i denne sammenhengen kommer bl.a. arbei- forvaltningene og vært av nytte nasjonalt i de en- det med EUs direktiver om deponering, forbren- kelte land. Arbeidsgruppen startet i 1999 arbeidet ning og bilvrak, revidering av emballasje- og slam- med et større verk om Nordens natur og naturbes- direktivene, kommende direktiver om kompost og kyttelse på 1900-tallet der Nordens natur sees i et EE-avfall, innspill til EUs pågående arbeid innen europisk perspektiv. Verket ble ferdig i år. området integrert produktpolitikk, samt bidrag til Det er en stor spennvidde mellom de ulike pro- kommende BAT-notes («Best-available-technolo- sjektene og de favner prosjekter over tema som for gy»). eksempel nordisk våtmarksvern, ferskvannsfisk, Virksomheten utføres i stor grad via PA-grup- erosjon og overbeite, naturvern i skogen, biologisk pens 13 nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper. mangfold og geologisk diversitet. Innen landskap 44 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid pågår det et samarbeidsprosjekt med Nærområde- ne om tradisjonelle jordbrukslandskap. Forpro- Hav- og luftforurensningsgruppen sjektet for oppfølging av Landskapskonvensjonen Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftfor- ble sluttført og trykt brosjyre og rapport forelå i urensningsgruppen er først og fremst rettet inn 2003. Prosjektet og temaet ble behandlet av de nor- mot arbeid i EU, regionale konvensjoner og hand- diske miljøvernministrene i februar 2003 og der vi- lingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtil- dere samarbeid om Landskapskonvensjonen ble stand på hav- og luftområdet i Norden og dets nær- understreket. Forprosjektet har også blitt presen- områder. Arbeidet sammenfaller med den over- tert på Konvensjonsmøte i Strasbourg og det føl- ordnede strategiske satsingen innen Nordisk Mi- ges med stor interesse av Europarådet. Under kul- nisterråd med å rette blikket mot Europa og å støt- turmiljø pågår det prosjekter i forhold til kystkul- te utviklingen i Nordens nærområder. tur og kulturturisme. Videre har Sverige tatt initia- Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vi- tiv til et seminar der natur- og kulturminneforvalt- tenskapelig basert underlagsmateriale for Nor- ningen skulle drøfte samhandling og aktuelle sam- dens opptreden i de ulike internasjonale organene. arbeidsflater med tanke på nye tverrfaglige og Arbeidet i gruppen baserer seg på det nordiske tverrsektorielle prosjekter og erfaringsutveksling. miljøhandlingsprogrammet. Det legges stor vekt NFK bidrar med tilskudd til å finansiere etter- og på at prosjektene det gis støtte til er rettet inn mot videreutdanning i regi av Nordregio der natur og programmets overgripende mål. Gruppen avsetter kultur integreres. I 2003 ble imidlertid kurset av- også årlig et beløp for mer direkte å kunne sette ut lyst pga. manglende deltakelse. Innen friluftslivste- utredningsoppdrag eller arrangere seminarer i til- maet pågår det prosjekter om bærekraftig frilufts- knytning til aktuelle internasjonale forhandlinger. liv og miljøhensyn i turistsektoren. Gruppens hovedsatsingsområder er forsuring, Som et ledd i oppfølgingen av det norske for- overgjødsling og bakkenært ozon, eutrofiering i mannskapsprogrammet i 1997 satte Natur- og fri- marine miljøer, samt en begrenset aktivitet knyttet luftslivsgruppen i gang et prosjektarbeid for å utar- til organiske miljøgifter og tungmetaller. I priorite- beide en nordisk handlingsplan for natur- og kul- ringen av prosjekter blir det tatt hensyn til at gra- turmiljøbeskyttelse på Grønland, Island og Sval- den av modenhet er forskjellig for de ulike miljø- bard (fram til 2005). Målet var å utarbeide en hand- områdene, både mht. kunnskap om miljøproble- lingsplan basert på en helhetlig analyse av aktuelle met og hvor langt en har kommet med internasjo- behov innen NFKs og NMDs mandatområder nale reguleringer. Samtidig legges det vekt på å ut- samt å foreslå samarbeidsområder med konkrete nytte og overføre kunnskap mellom de ulike sats- prosjekter. ningsområdene. Gruppen samarbeider også med Handlingsplanen dekker feltene: andre grupper under Nordisk Ministerråd, særlig – Biologisk mangfold inkludert biotopbeskyttel- Kjemikaliegruppen og Miljøovervåknings- og data- se, artsbeskyttelse, jakt og fangst gruppen, for å utvikle en mer helhetlig innfallsvin- – Landskapsbeskyttelse, inkludert kulturland- kel til miljøproblemene. skap- og bygningsmiljøbevaring På området forsuring, overgjødsling og bakke- – Friluftsliv inkludert økoturisme nært ozon har gruppens arbeid kommet inn i en ny – Miljødata/overvåkning. fase etter at Gøteborgprotokollen under Konven- sjonen om langtransportert grenseoverskridende Handlingsplanen inneholder forslag om 14 pro- luftforurensning (LRTAP) ble vedtatt i 1999 og EU- sjekter og 5 tiltak innen oppfølgingsperioden, og direktiv om nasjonale utslippstak ble vedtatt i EU berører flere av de ulike nordiske organer. Pro- høsten 2001. Direktivets forhold til EØS-avtalen er sjektsamarbeidet er forutsatt ikke å konkurrere nå til vurdering i EFTA-landene. med de øvrige pågående prosessene i Arktis. Stra- Selv om en gjennom Gøteborgprotokollen og tegien er dels å bygge opp under og styrke de sam- EUs direktiv er kommet svært langt i det interna- arbeidsformer som fungerer godt, og dels å foku- sjonale arbeidet for å motvirke forsuring, over- sere på de områder hvor det i dag ikke foregår et gjødsling og bakkenært ozon, vil det fremdeles samarbeid. Handlingsplanen ble godkjent av de være et betydelig forsuringsproblem i Norge og nordiske miljøvernministrene i 1999, og oppfølgin- Sverige, selv etter at disse avtalene er gjennomført. gen pågår løpende. Arbeidet med å utvikle det faglige grunnlaget for revisjon av avtalene om langtransportert luftfor- urensning både under LRTAP-konvensjonen og i EU har allerede startet. Dette arbeidet vil ha stor betydning for Hav- og luftforurensningsgruppens 2002–2003 St.meld. nr. 50 45 Nordisk samarbeid videre prioriteringer innen dette området. Grup- i Nærområdene har NKG økt innsatsen i de baltis- pen vil legge vekt på å vurdere konsekvensene av ke land noe de senere år. Dette skjer i hovedsak de avtaler som har vært inngått, bl.a. for å forbere- gjennom støtte til utvikling og oppbygging av kom- de underlaget for nye forhandlinger. Ved revisjon petanse og infrastruktur. av avtalene skal det også vurderes å regulere lan- Ved å benytte det nordiske samarbeidet unn- denes bidrag til grenseoverskridende partikkelfor- går landene unødvendig dobbeltarbeid og drar nyt- urensning. Som en følge av dette gjennomfører te av hverandres ekspertise og kunnskaper på de Hav- og luftforurensningsgruppen prosjekter for å aktuelle områdene. Det nordiske samarbeidet i kartlegge dette problemets omfang og karakter. NKGs prosjektgrupper gir dessuten anledning til Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at arbeidsdeling og koordinering av det pågående ar- den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler beidet innen EU. Dette gjelder spesielt i forhold til om reduksjon i luftforurensninger har overførings- klassifisering og merking av kjemikalier og arbei- verdi til havforurensningsområdet. Gruppen har det med risikovurdering og risikoreduksjon innen- lagt opp til å bruke en betydelig andel av sine res- for flere direktiver og forordninger. surser de kommende årene på å utvikle grunnlaget De viktigste konkrete områdene for NKG fram- for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler over vil være: til kystnære havområder. Som ledd i dette har – Påvirkning av EUs kjemikaliepolicy i tråd med gruppen lagt opp til en langsiktig satsing på utvik- nordisk strategi. Bidra inn i EUs nye kjemika- ling av modeller for å beregne eutrofieringsvirk- lieregelverk (REACH) ning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter. – Påvirkning for en fortsatt heving i beskyttelses- Dette arbeidet retter seg primært mot Helsinki- nivået i den løpende lovgivningsprosessen in- konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i nen EU Østersjøen (HELCOM) og Konvensjonen om be- – Påvirke UNEP/POPs konvensjonsarbeid i tråd skyttelse av det marine miljø i det nordøstlige At- med nordiske interesser lanterhav (OSPAR). – Følge «emerging issues» som oppstår nasjonalt som blant annet «nye» problemstoffer (f.eks. brommerte flammehemmere) og «nye» effek- Nordisk kjemikaliegruppe (NKG) ter (hormonhermende effekter) Arbeidet i Nordisk kjemikaliegruppe (NKG) tar ut- – Videreutvikle informasjonsflyten mellom lan- gangspunkt i gruppens mandat og i det nye hand- dene, blant annet gjennom nordisk produktre- lingsprogrammet for det nordiske miljøsamarbei- gistersamarbeid. det. En stor del av den nasjonale kjemikalieregule- ringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjo- nale forhandlinger og avtaler. Det er derfor en vik- Gruppen for miljøovervåking og data (NMD) tig oppgave for NKG å styrke den nordiske innsat- Gruppens overordnede målsettinger er å: sen på kjemikalieområdet i europeiske og andre in- – Bidra til et bedre grunnlag for vurdering av ef- ternasjonale fora. Kjemikaliegruppen fokuserer på fektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk – Fremskaffe beskrivelser og vurderinger av mil- eller nytt regelverk. Mesteparten av NKGs arbeid jøtilstand, belastninger og utviklingstendenser er innrettet mot et høynet ambisjonsnivå i EU/ – Bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i EØS-arbeidet. Det har i 2002 vært holdt et møte i Norden regi av NKG for å koordinere nordiske synspunk- – Identifisere og vurdere ulike miljøtrusler ter på EUs nye kjemikaliepolitikk og det kommen- – Bidra til bedre forståelse av effektene av men- de regelverket i EØS-området. De fleste av gruppe- neskelig påvirkning. ne under NKG arbeider direkte inn i pågående pro- sesser, spesielt innenfor EU. For Norges del er De nordiske landene deltar også i EUs miljøbyrå dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot (European Environment Agency – EEA) og rele- EUs ulike arbeidsgrupper. Erfaringene viser at vante arbeidsgrupper i OECD. Dette påvirker ar- muligheten til å oppnå resultater internasjonalt beidsoppgaver og prioriteringer gjennom at grup- bedres når det fremmes koordinert og godt faglig pen unngår dobbeltarbeid gjennom å løse oppga- begrunnede felles nordiske synspunkter. Et eks- vene innenfor EEA, der det er mest hensiktsmes- empel på dette er at det nordiske arbeidet med ut- sig. vikling og utprøving av kriterier for identifisering Gruppen arbeider med utvikling av metoder og av stoffer har vært avgjørende for den første utvel- prinsipper for overvåking og håndtering av miljø- gelsen av stoffer i OSPAR. Med hensyn til arbeidet data, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og 46 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbei- spesielt fokusere på den sektorovergripende og re- det langsiktig og gir resultater i form av strategis- gionale tilnærmingen til konsekvensutredninger, ke virkemidler til bruk i de enkelte land. De priori- samt forholdet mellom konsekvensutredninger og teringene som kommer til uttrykk i gruppens ar- arealplanlegging. Dette er interessant også sett i beidsprogram reflekterer de norske prioriteringe- lys av utvikling av lovgivning innenfor EU og i Nor- ne godt. ge. Rapportering av miljøtilstanden har vært et vik- Nettverkets hovedformål er å bidra til at konse- tig innsatsområde for gruppen, der formålet er å kvensutredninger utvikles som instrument for ana- bidra til relevant og pålitelig rapportering om mil- lyse, planlegging og beslutningstagning i nordisk jøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nett- Norden og som danner grunnlag for internasjonale verket gi en nordisk basis for informasjons- og er- forhandlinger. faringsutveksling mellom forvaltere, brukere og Arbeidet med en omfattende rapport om biolo- forskere, og for forsknings- og utviklingsprosjek- gisk mangfold, Nature in Northern-Europe, ble av- ter. Nettverket skal også bidra til å formidle nordis- sluttet i 2001, men rapporten, som er utgitt på en- ke erfaringer i internasjonale sammenhenger. gelsk, finsk, russisk, latvisk og estisk og med sam- For å nå disse målene koordinerer og tilbyr det mendrag på de enkelte språk ble ferdigstilt i 2002. nordiske nettverket for MKB et elektronisk ny- I tillegg ble det i 2002 utgitt 6 andre sluttrappor- hetsbrev, seminarer og konferanser, samt forsk- ter. nings- og utviklingsprosjekter. Gruppens arbeid med utvikling av miljøovervå- Det arrangeres jevnlig (hvert tredje/fjerde år) kingsmetodikk for Nordens arktiske områder ko- en nordisk konferanse om konsekvensutrednin- ordineres under NMRs handlingsprogram for Ark- ger. En slik konferanse ble arrangert på Island i au- tis og omfatter aktiviteter på Grønland, Island og gust 2003. Tittelen på konferansen var «Planning Svalbard. for sustainable development: the practice and po- Aktiviteter knyttet til Nordens nærområder ut- tential for environmental assessment». gjør en betydelig del av gruppens arbeid. Utenom Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet både tilstandsrapporten om biologisk mangfold, har det i den nordiske miljøstrategien for 1996–2000 og i vært 4 prosjekter i Nærområdene. det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet for Åtte prosjekter ble avsluttet, og rapporter for 2001–2004 (jfr. kap. 5.5). Fra norsk side er det lagt disse vil foreligge i 2003. vekt på styrking og videreutvikling av det tverrsek- Gruppen ble i 2002 ledet av Sverige, med sekre- torielle samarbeidet. tariatet i Finland. Fra 2003 har gruppen fått ny or- ganisering som skal sikre bedre samarbeid med andre grupper i det nordisk samarbeidet. Arbeids- Atomsikkerhet og radioaktivt avfall områdene blir i hovedsak de samme som tidligere, I Nordens nærområder finnes en rekke atominstal- men alle prosjekter skal ha deltakelse fra en eller lasjoner og store mengder radioaktivt avfall som flere av de øvrige arbeidsgruppene. dels er en kontinuerlig kilde til radioaktiv forurens- ning, og dels representerer en fare for ulykker og andre hendelser som kan føre til alvorlig radioak- Arbeid med miljøkonsekvensbeskrivelser tiv forurensning av nordiske områder. Den største For å følge opp nordisk samarbeid på området er forurensningsfaren er knyttet til høyrisikoreakto- det opprettet et nettverk for konsekvensutredning rer ved atomkraftverk som er i drift på Kola, ved St. (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) Petersburg, i Litauen, i Tsjernobyl og andre steder, og regional utvikling, «Nordisk nätverk för miljö- samt til de store lagrene av høyaktivt atomavfall konsekvensbeskrivning (MKB) och regional ut- ved reprosesseringsanleggene for brukt atom- veckling». Nettverkets administrasjon ligger ved brensel i Sellafield og La Hague. Reaktorer om- Nordic Centre for Spatial Development (Nordre- bord på atomdrevne fartøy representerer også en gio). forurensningsrisiko, noe ikke minst ulykken med Konsekvensutredninger er et internasjonalt atomubåten Kursk er en påminnelse om. De store anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner mengdene brukt kjernebrensel og atomavfall som om bærekraftig utvikling og det fokus som for eks- hoper seg opp i Nordvest-Russland representerer empel EU nå gir regionalt balansert samfunnsut- også en betydelig forurensningsfare. Åpning for vikling, har aktualisert behovet for integrering av import av brukt kjernebrensel til Russland, og sjø- miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkom- transport av kjernebrensel og høyaktivt avfall mel- råder. Nettverket vil i den kommende perioden lom atomkraftverk i Japan og de vesteuropeiske re- 2002–2003 St.meld. nr. 50 47 Nordisk samarbeid prosesseringsanleggene i Sellafield og La Hague det gjelder atomavfall og kjernesikkerhet er ho- via den Nordlige Sjøruten, kan også gi opphav til vedsakelig organisert bilateralt, og særlig Norge, miljøfarlige transporter gjennom nordiske farvann. Sverige og Finland er involvert i en rekke bi- og Dagens forurensningsnivå for de nordiske multilaterale prosjekter med Russland og de baltis- landområdene skyldes primært nedfall etter at- ke statene. mosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, Under sin 6. ekstrasesjon i Kungälv den 26. juni og radioaktivt nedfall fra Tsjernobylulykken våren 2001, anbefalte Nordisk Råd at Nordisk Minister- 1986. I det marine miljø er det også historiske ut- råd inkluderer kjernesikkerhet som et innsatsom- slipp som har bidratt mest til forurensningen, råde i det nordiske miljøhandlingsprogrammet for mens de vesteuropeiske reprosesseringsanlegge- 2001–2004. Rådet anbefalte også at Ministerrådet i ne for brukt kjernebrensel, og da særlig anlegget i 2002 prioriterer arbeidet med å stanse radioaktive Sellafield, frem til i dag har vært den viktigste ut- utslipp fra Sellafield og liknende anlegg. På bak- slippskilden til det marine miljøet. De samlede ra- grunn av den russiske statsdumaens vedtak om å dioaktive utslippene fra reprosesseringsanleggene tillate import av brukt kjernebrensel, ba Rådet er redusert betydelig siden slutten av 70-tallet. Ut- også om at tiltak for å stanse lekkasjer til miljøet slippene av det radioaktive stoffet technetium-99 fra brukt kjernebrensel prioriteres. fra Sellafield økte kraftig på 90-tallet, etter at et nytt Samarbeid på ministernivå og koordinering av behandlingsanlegg for flytende avfall ble satt i drift nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora i 1994. Dette har ført til økte nivåer av techne- har stor betydning for arbeidet med å få redusert tium-99 i marine organismer som tang og hummer utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesse- i nordiske kystfarvann. Utslippene er nå midlerti- ringsanlegg i Nordens nærområder. Det er gjort dig stanset, og registrerte nivåer i tang og tare flere felles henvendelser fra de nordiske miljøvern- langs Norskekysten har stabilisert seg eller gått ministrene vedrørende utslippene av techne- noe ned. Fortsatt er uroen stor blant næringsdri- tium-99 fra Sellafield, og det ble høsten 2001 også vende langs kysten, for at det forhøyede nivået av avholdt felles møte mellom de nordiske miljøvern- technetium kan få økonomiske konsekvenser. ministrene og den ansvarlige britiske minister Av de nordiske landene er det bare Sverige og Margaret Beckett om denne saken. Slik samord- Finland som produserer atomkraft. Norge har to net innsats og koordinering av de nordiske posisjo- mindre forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. nene når det gjelder radioaktive utslipp i fora som Utslippene fra atominstallasjoner innenfor Nor- f.eks. Oslo- og Pariskonvensjonen (OSPAR), vil bli dens grenser er i dag meget små. Sikkerhetsnivået videreført. Ministermøtet under OSPAR i Bremen er også høyt, slik at faren for alvorlige ulykker og 2003 satte et betydelig press på britene. Dette re- større utslipp fra nordiske atominstallasjoner er li- sulterte i en midlertidig stans av technetiumutslip- ten. pene. Norge er pådriver for at det nå skal bli en va- Det er i dag ikke noe formalisert samarbeid un- rig stans av disse utslippene. der Nordisk Ministerråd når det gjelder arbeid Et initiativ for å styrke det nordiske samarbei- med kjernesikkerhet og atomavfall i Norden. Un- det når det gjelder tiltak rettet mot russiske anlegg der Nordisk Kjernesikkerhets Forskning (NKS) for lagring og behandling av brukt kjernebrensel finnes det flere programmer som fokuserer på vil bli vurdert når en multilateral avtale som sikrer kjernesikkerhet og håndtering av atomavfall i Nor- en løsning på bl.a. ansvars- og skattespørsmål i for- den, men dette samarbeidet ligger ikke under bindelse med atomsikkerhetsprosjekter i Russ- NMR. land (MNEPR-avtalen) er på plass. MNEPR-for- Det foregår også et visst samarbeid mellom de handlingene («Multilateral Nuclear Environmen- nordiske landene på prosjektnivå, særlig når det tal Programme in the Russian Federation») ble gjelder tiltak rettet mot risikoreaktorer i Nordens innledet i 1999. Sammen med en rekke andre vest- nærområder. Det er en regelmessig møtevirksom- lige land, forhandler Norge med Russland om en het mellom nordiske aktører, deriblant halvårige ny multinasjonal rammeavtale som skal løse juri- møter i «Nordic Nuclear Coordination Group» diske spørsmål knyttet spesielt til skatter/avgifter (NNCG) som ledes av utenriksdepartementet fra og kjernefysisk ansvar i forbindelse med gjennom- norsk side. Når det gjelder atomavfallsproblemene føringen av atomsikkerhetsprosjekter i Russland. i Nordvest-Russland, koordineres den vestlige hjel- En sluttføring av MNEPR-avtalen vil være viktig pen til Russland i en viss grad gjennom den såkalte for økt internasjonal innsats i opprydningen av ra- Contact Expert Group (CEG) under IAEA, der de dioaktivt avfall i Russland. nordiske landene har en sentral rolle. Samarbeidet mellom de ulike nordiske landene og Russland når 48 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

6.4 Energi mål både i det nordiske samarbeidet og i tilknyt- ning til Østersjøsamarbeidet. Samarbeidet mellom Det nordiske energisamarbeidet er konsentrert energi- og miljøsektoren har blant annet blitt utvik- om tre kjerneområder: let i den tverrsektorielle klimagruppen under Em- – Det åpne elektrisitetsmarkedet betsmannskomiteene for energi- og miljø (EK-E og – Klimapolitiske spørsmål EK-M) med sikte på å utnytte synergiene som lig- – Regionalt samarbeid i Østersjøregionen og ger i samspillet mellom globale klimapolitiske ut- Nordens nærområder. fordringer og energipolitiske utfordringer. De nordiske energiministrene deltar i Baltic I tillegg til arbeidet innenfor kjerneområdene skal Sea Region Energy Cooperations (BASREC) ar- man utveksle informasjon og erfaringer og gjen- beid med å etablere et forsøksområde (Testing nomføre enkeltprosjekt innenfor områder som Ground) for de fleksible mekanismene i Østersjø- gass, energieffektivisering og fornybar energi og regionen som en tidlig oppfølging av Kyotoproto- energiforsyning i tynt befolkede områder. Energi- kollen, og har blitt enige om å etablere et felles in- samarbeidets virksomhet i Nærområdene gjelder vesteringsfond under NEFCOs ledelse for klima- hovedsakelig oppfølging av Østersjøsamarbeidet relaterte tiltak i Østersjøen. Midlene skal investe- og prosjektsamarbeid med de baltiske statene og res i prosjekter i energisektoren som genererer ut- Nordvest-Russland. Det vil også være aktuelt med slippsreduksjoner. Dette er et viktig steg mot gjen- samarbeid med andre sektorer som transport og nomføringen av Østersjøregionen som et testom- jord- og skogbruk i tillegg til miljø. råde for utprøving av Kyotomekanismene. En ram- Den 29.–30. september 2003 vil det bli avholdt meavtale mellom de land som er interessert i å nordisk energiminstermøte i Göteborg. delta i samarbeidet forutsettes å være på plass i lø- pet av 2003. Det arbeides videre med en generell kompetanseoppbygging i Østersjøregionen for å Elektrisitetsmarkedet understøtte Testing Ground-samarbeidet. I denne Den anstrengte kraftsituasjonen vinteren 2002/ sammenheng har det vært gjennomført analyser 2003 har på ny vist hvor gjensidig avhengig de nor- og simuleringer av utslippsmessige virkninger av diske landene er av hverandres kraftsystemer. Vik- kvotehandel og virkninger på kraftbalansen i re- tigheten av å ha en felles nordisk tilnærming i gionen. spørsmål knyttet til forsyningssikkerhet vil derfor Videre har gruppen arbeidet med hva forslaget bli et sentralt tema på energiministermøtet i Göte- til et kvotesystem for klimagasser i EU vil bety for borg samt i det videre arbeidet under Nordisk Mi- de nordiske landene og med grønne sertifikater. nisterråd i tiden framover. Som ledd i dette arbei- Innenfor rammen av miljøhandlingsprogrammet det vil det bli satt ytterligere fokus på å videreutvik- er det også et mål for det nordiske miljøsamarbei- le samarbeidet både mellom og på tvers av de ulike det at man i de internasjonale klimaforhandlingene nordiske myndighetsorgan. Videre vil spørsmål i god tid utarbeider langsiktige mål for perioden et- knyttet til håndtering av knapphet på effekt og be- ter 2012. grensninger i overføringsnettet, EUs forordning om grensehandel med elektrisitet samt felles nor- diske investeringer i overføringsnettet være priori- Regionalt samarbeid med Østersjøregionen og terte oppgaver fremover. Nordens Nærområder Det nordiske el-samarbeidet vil i tillegg støtte I regionen er det innenfor energisektoren identifi- opp under utviklingen av et felles baltisk elektrisi- sert behov for samarbeid for å forberede fremtiden tetssamarbeid og øvrige spørsmål knyttet til Øster- hvor hensyn tas til miljøspørsmål og en bærekraf- sjøregionen. tig utvikling, energiforsyningssikkerhet og fortsatt Samarbeidet innenfor elektrisitetsområdet er økonomisk utvikling. Norge har vært og er sentral med på å sikre en mer effektiv, konkurransedyktig i etableringen og oppfølgingen av samarbeidet i re- og miljømessig utnyttelse av de samlede kraftres- gionen, fra de nordiske statsministrene i Bergen i sursene innenfor Norden. 1997 ble enige om en deklarasjon vedrørende bæ- rekraftig energiforsyning rundt Østersjøen, Stats- minister Bondeviks initiativ i Riga 1998, og frem til Klimapolitiske spørsmål i dag. Østersjøsamarbeidet på energiområdet lig- Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge ger i dag innenfor Østersjørådets samarbeidsram- vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd, og mer. energiministrene legger stor vekt på klimaspørs- Ved energiministermøtet (Østersjørådet) 19.– 2002–2003 St.meld. nr. 50 49 Nordisk samarbeid

20. november 2002 i Vilnius ble det bl.a. besluttet å – Energieffektivitet fortsette Østersjøsamarbeidet på energiområdet – Hydrogensamfunnet (BASREC) i en ny 3-års periode (2003–2005) på – Konsekvenser av klimaendringer på energiom- områdene el- og gassmarkeder, klimaspørsmål, rådet. energi effektivitet og fornybare energikilder, samt – så tidlig som mulig i 2003 – å etablere Østersjøre- gionen som utprøvingsområde for Kyotoprotokol- Norden og EØS lens fleksible mekanismer. BASREC er et viktig Aktuelle energisaker innenfor EØS-samarbeidet «energiprosjekt» i relasjon til EUs tiltaksplan for står på dagsorden for de nordiske møtene på em- nordlig dimensjon. bets- og ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU Innenfor rammen av BASREC er det etablert har det vært vanlig med en uformell meningsut- en embetsgruppe, med et medlem fra hver av med- veksling på ministernivå. Sentrale områder for dis- lemsstatene i Østersjørådet, samt EU-Kommisjo- kusjonene i 2002 og 2003 har vært forslaget til end- nen. Ledelsen av gruppen følger formannskapet i ringer i elektrisitets- og gassdirektivene, samt for- Østersjørådet. I tillegg er det opprettet et sekretari- slaget til forordning om vilkår for grensehandel at for energisamarbeidet i tilknytning til Østersjø- med elektrisitet m.v. I tillegg kommer blant annet rådet. Nordisk Ministerråd (energiministrene) har forslagene til forsynings-sikkerhetsdirektiv for olje bevilget midler til sekretariatsfunksjonen for 3-års- og gass, forslaget til kraftvarmedirektivet (CHP-di- perioden 2003–2006. rektivet), Johannesburgprosessen og oppfølgin- I tillegg til BASREC-aktiviteter, har de nordiske gen av EUs Nordlige Dimensjon. landene direkte samarbeid med de tre baltiske sta- tene. Bl.a. er det etablert en stipendieordning for å utvikle energisamarbeidet mellom landene. Det er 6.5 Næring også kontakter/dialog med de sentrale energi- myndighetene i Russland. I den nye organisasjonsstrukturen for Nordisk Råd som er presentert i rapporten «Ny Nordisk Dags- orden» vedtatt på Nordisk Råds sesjon i Køben- Nordisk energiforskning havn høsten 2001 er det formulert 5 satsningsom- Nordisk energiforskning (NEFP) skal langsiktig råder hvor Ministerrådet for Næring (MR-Næ- bidra til kunnskapsbaserte forutsetninger for en ring) har det overordnede ansvaret for satsnings- kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og området «Det indre markedet i Norden inkl. sam- utvikling av nye fornybare energikilder og miljø- arbeidet for å fjerne grensehindringer». vennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å Målsetningen for arbeidet i MR-Næring er å styrke grunnkompetansen ved universitet og høy- etablere Norden som én næringsregion og der- skoler og andre forskningsinstitusjoner, samt gjen- igjennom styrke det nordiske næringslivs konkur- nom å skape velfungerende forskernettverk mel- ransedyktighet i global sammenheng. Den økende lom de nordiske landene, mellom forskning og næ- interessen innen næringslivet for mer aktivt å ut- ringsliv og med ulike aktører i Norden og Nærom- nytte Norden som en resurssterk hjemmebase for rådene. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til å øke mulighetene for sine virksomheter i det in- forskerstipendiatene og forskere står sentralt i pro- ternasjonale markedet vil stille nye krav til den po- grammet. Programmet samfinansieres av de nor- litiske delen av det nordiske samarbeidet. De nor- diske landene med 27,5 MNOK årlig. diske næringsministrene tok i 2001 initiativ til ut- NEFP skal bidra til å støtte og utvikle grunnleg- arbeidelse av et «Nordisk Næringspolitisk Samar- gende, anvendt forskning og utvikling innenfor beidsprogram 2002–2005». sentrale energifaglige temaer. For programperio- Programmet skal medvirke til at Norden skal den 2003–2006 skal de tematiske forskningsaktivi- fungere som et internt grenseløst område for næ- tetene støtte opp under kjerneområdene som er ut- ringsutvikling. Gjennomføring av harmoniserings- pekt av energiministrene som hovedsatsingene i tiltak og forenkling av regelverket og prosedyrer i det nordiske energisamarbeidet, nemlig det nor- de nordiske landene er i betydelig grad bestem- diske el-samarbeidet, klimaspørsmål og regionalt mende for viljen, ikke minst blant små og mellom- samarbeid. Ut i fra dette er det blitt valgt ut fem store bedrifter, til å utvikle et nærmere samarbeid innsatsområder der ulike problemorienterte forsk- over landegrensene. ningsprosjekter inngår: I samarbeid med NHD arrangerte Nordisk In- – Integrasjon av energimarkedet dustrifond en konferanse om «Små innovative fore- – Fornybare energikilder tak og entreprenørskap i Norden» i oktober 2002 50 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid som samlet 230 deltagere. Under denne konferan- «arbeidsplass» hvor mennesker, kapital, tjenester, sen ble det informert om de nordiske næringsmi- forskning og utdannelse flyter fritt. Dette vil gi vik- nistrenes vedtagelse av et «Nordisk Charter for tige indikasjoner på viljen og evnen på politisk hold små innovative virksomheter, entreprenører og til å fjerne unødvendige grensehindringer og der- selvstendige oppfinnere». med forsterke integrasjonen i hele Norden. Charteret inneholder forpliktelser for de nor- Under det norske formannskapet ble det frem- diske regjeringer til å arbeide for å bedre vilkårene lagt en undersøkelse og vurdering av de admi- for målgruppen gjennom forenklede administrati- nistrative og juridiske barrierer nordiske bedrifter ve og forvaltningsmessige prosedyrer, vurdering møter i forbindelse med fusjoner og sammenslåing av skattereglene for nyetablering, vurdering av av bedrifter på tvers av landegrensene i Norden. I konkurslovgivningen og patentlovgivningen med rapporten «Over grænsen efter konkurrenceevne» sikte på å unngå for sterkt belastende prosedyrer utarbeidet av det danske konsulentfirmaet Oxford som kan hindre innovasjon og kreativitet hos de Research pekes det på at bedrifter med dattersel- små bedriftene. skaper i de øvrige nordiske landene må etablere Sverige vil under sitt formannskap i 2003 vide- egne aksjeselskaper i hvert av landene med krav til reføre arbeidet med å vektlegge og stimulere viljen regnskapsføring, revisjon osv. For fullt ut å kunne til innovasjon og kreativitet blant de nordiske be- utnytte stordriftsfordeler vil en sammenslåing av driftene som kan bidra til økt verdiskapning i re- bedriftene til en juridisk enhet – dvs. et eget «nor- gionen. Gjennom 2003 vil det arrangeres en rekke disk selskap» som omfattet samtlige bedrifter i konferanser, seminarer, workshops etc. innen den- konsernet gi betydelige fordeler og ytterligere for- ne sektoren. sterke integrasjonen innen næringssektoren. Temaet for det svenske formannskapet er Et eventuelt forslag om å etablere et «nordisk «Integrasjon – Norden». Det vil bli satt fokus på å selskap» må ses i lys av det arbeid som pågår i EU videreføre arbeidet med å fjerne grensehindringer med sikte på etablering av «det europeiske sel- og å bidra til at Norden utvikles til en region hvor skap» som forventes realisert høsten 2004. mennesker, kunnskap og kompetanse, innovasjon Under Ministerrådsmøtet på Svalbard i april og kapital kan flyte fritt. 2002 ble de nordiske næringsministrene orientert Nedbygging av grensehindringer mellom de om planene for en sammenslåing av de to institu- nordiske land vil også skje gjennom oppfølgning sjonene Nordisk Industrifond og Nordtest. Bud- av den nordiske rapporten om Nordboernes rettig- sjettmessig ligger disse organisasjonene under heter – Norrback-rapporten – som ble avgitt i 2002. MR-Næring. Denne rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Bakgrunnen for planene om sammenslåing var samarbeidsministrene, og beskriver mange av de anbefalingen fra Nordisk Råd i 2001 om at Nordisk hindringer Nordens innbyggere støter på når de Ministerråd, som en oppfølgning av tiltakene i bud- skal flytte, studere, arbeide, sykebehandles osv. sjettanalysen for 2002, tok initiativ til å klarlegge Regjeringen mener det er viktig at rapporten de administrative, økonomiske og faglige gevins- følges opp på fra norsk side. ter ved fusjon, samdrift, samlokalisering av enkelte Selv om denne rapporten i første rekke beskri- institusjoner. ver de problemer den enkelte nordboer støter på Planene om sammenslåing med virkning fra vil disse problemene ha en indirekte virkning for medio 2004 ble godkjent på ministerrådsmøtet i det nordiske næringssamarbeidet ved at de skaper Göteborg i september. unødige vanskeligheter ved ansettelser av perso- Nordisk Industrifond og Nordtest ble etablert ner med spesiell faglig kompetanse på tvers av lan- for ca. 30 år siden. Nordisk Industrifond initierer degrensene. Det er av stor viktighet for det nordis- og finansierer grenseoverskridende utviklingspro- ke samarbeidet at denne type «grensehindringer» sjekter og aktiviteter rettet mot det nordiske inno- fjernes slik at målsetningen om Norden som én vasjonssystem. Prosjektene skal bidra til det nor- grenseløs og konkurransedyktig region kan inn- diske næringslivs konkurranseevne, styrke den fris. nordiske næringskultur samt bidra til en bæredyk- Under Ministerrådsmøtet i Göteborg i septem- tig samfunnsutvikling. ber 2003 vil de nordiske næringsministrene be- Nordtests virksomhet er fokusert på arbeidet handle temaet «fjerning av grensehindringer» med «Conformity Assessment» (overensstemmel- hvor Sverige vil legge fram konkrete forslag. sesvurdering) som bidrar til å fjerne tekniske han- Av særlig interesse for fremdriften av dette ar- delshindringer som virker konkurranseforvriden- beidet er utviklingen av Øresund-regionen som de. Målsetningen er å komme fram til ensartede omfatter København – Malmø-området til én felles standarder, tekniske spesifikasjoner, myndighets- 2002–2003 St.meld. nr. 50 51 Nordisk samarbeid krav, dokumentasjon osv. under prinsippet «appro- EUs regionalpolitikk og statsstøtte i ønsket ret- ved once – accepted everywhere». ning. Man har i denne forbindelse igangsatt en ut- redning om «tilgjengelighet og periferialitet». EU- kommisjonen (DG Regio) har vært tilstede på dis- 6.6 Regionalpolitikk se møtene og man har også hatt et møte med DG Konkurranse. Utvidelsen av EU til også omfatte de Mål om en balansert og bærekraftig utvikling som baltiske statene og Polen har også vært et viktig te- tar i bruk næringspotensialet og sikrer livsgrunn- ma. I forhold til det nordiske nærområdesamarbei- lag og velferd for befolkningen i alle regioner er det er det viktig bl.a. å kunne bistå de tre baltiske høyt prioritert i alle de nordiske land. Regionalpoli- statene i prosessen fram mot medlemskap og de tisk samarbeid har en sentral plass innen det nor- første årene etter medlemskap. Dette gjelder spe- diske samarbeidet. Det regionalpolitiske samar- sielt i forhold til utvikling og implementering av beidet engasjerer og involverer både på sentralt og strukturfondsprogrammene. regionalt nivå. På sentralt nivå bidrar samarbeidet Gjennom en målrettet erfaringsutveksling skal gjennom erfaringsutveksling, diskusjoner med det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bidra nordiske kolleger og felles innsats innen kunn- til en bedre regionalpolitikk i Norden. Det er fra skapsutvikling til at beslutningstakere får et bedre 2001 satt i gang et eget prosjekt med systematisk grunnlag for politikkutvikling. Regionalt og lokalt erfaringsutveksling og politikkdiskusjoner på de er politikere, offentlig administrasjon, næringsliv viktigste områdene. Arbeidet har vært så vellykket og befolkning for øvrig engasjert i praktisk nordisk at det følges opp med et toårig program med korte samarbeid med andre regioner i Norden. Dette kurs og seminarer på Nordregio for yngre tjeneste- samarbeidet har særlig stort omfang i grenseregio- menn på særlig viktige fagfelt. Felles innsats in- nene. nenfor kunnskapsutvikling er et viktig element i Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet må det regionalpolitiske samarbeidet. Gjennom felles finne sin plass i forhold til den regionalpolitiske nordiske miljøer har man fått et høyt kvalitetsnivå innsatsen i hvert enkelt land på den ene siden, og både på forskning, produksjon og bearbeiding av EUs felles regionalpolitikk på den andre. Dette er regionale data og videreutdanning. Gjennom den hovedbildet selv om deler av Norden er utenfor nye institusjonen Nordregio har vi fått et redskap EU. De grunnleggende utfordringene som Nor- til å videreføre denne felles satsingen på et høyt in- dens regioner står overfor, kan ikke løses gjennom ternasjonalt nivå. Ministerrådet har tatt initiativ til det nordiske regionalpolitiske samarbeidet alene. I et forskningsprogram om fremtidige utfordringer forhold til nasjonal regionalpolitisk innsats kan det og institusjonelle forutsetninger for regional utvik- nordiske samarbeidet bidra ved at løsninger og er- lingspolitikk. I avslutningsfasen av forskningspro- faringer fra et land gjøres bedre tilgjengelig for de grammet har man fokusert på tre områder: innova- andre landene. Innsatser som gjøres bedre i felles- sjon, demografi og bærekraftighet. skap fordi man da kan trekke på felles erfaringer Det er sluttført en større studie av flyttemotiv i og felles faglige ressurser bør derfor prioriteres in- de nordiske landene i samarbeid med jordbruks- nenfor det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. sektoren. Det viste bl.a. at sysselsettingsmotivet er Samarbeidet må også finne sin plass i forhold til mindre direkte motiverende for flyttingen enn tid- EUs regionalpolitikk. Gjennom strukturfondene ligere antatt. En komparativ studie av opplæring i kanaliseres betydelige midler til regionale utvik- entreprenørskap i de ulike nordiske landene ble lingsprogrammer i de tre medlemslandene, men ferdigstilt i 2002 og viste interessante forskjeller også til regionalt samarbeid innen Norden og mel- mellom landene i innretning og begrepsbruk. Det lom Norden og Nordens naboland. er igangsatt et større prosjekt vedrørende utford- Det er en stadig utfordring å skape forståelse i ringene og muligheter knyttet til bredbånd i sam- EU for de særlige regionalpolitiske utfordringene arbeid med IT-sektoren. Det er også tatt initiativ man står overfor i Norden som lav befolkningstett- vedrørende bærekraftig utvikling på miljøsiden og het, lange transportavstander og et kaldt klima. byutvikling på plansiden. I forhold til ESDP er det Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å følge opp ak- tatt initiativ overfor ESPON. tuelle regionalpolitiske problemstillinger mellom Ministerrådet vil fortsatt prioritere samarbeid Norden og Europa. Særlig kritisk er dette nå foran mellom regioner. De nordiske grenseregionene forestående revisjonen av strukturfondspolitikken har vært gjennom en etablerings- og oppbyggings- i EU og utvidelsen av EU. Gruppen har vært meget fase og har betydelig erfaring og resultater som aktiv i 2002 med sikte på at en gjennom en felles grunnlag for videre handling. Ministerrådet vil stil- nordisk forståelse og innspill kan søke og påvirke le større krav til grenseregionene mht. vektleg- 52 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid ging av konkrete resultater ved tildeling av midler i melse med de overordnede krav til nordisk samar- programperioden. Det har vært en positiv utvikling beid, og skal bidra til å fremme landenes fiskeripo- med en betydelig økt satsing på grenseregionalt litiske målsettinger. samarbeid gjennom EUs Interreg-program. Disse Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning programmene vil utgjøre det viktigste fundamen- (NAF) har en rådgivende rolle for NEF i forsk- tet for det grenseregionale samarbeidet innen Nor- nings- og utviklingsrelaterte emner, og skal initie- den og i forhold til våre Nærområder. Det vil bli en re nye innsatsområder innen forskning og utvik- sterkere samordning mellom nordiske midler og ling. NAF skal også foreta vitenskapelig vurdering EU-midler i de regioner som helt eller delvis om- av prosjektsøknader. I 2003 er det besluttet at NAF fattes av Interreg. De forskjellene som i dag er i skal inngå et samarbeid med Nordic Marine Aca- geografi mellom de nordiske grenseregionene og demy om opprettelsen av en nordisk forskerskole. Interreg vil bli vurdert. Dette som et ledd i å øke kunnskapsnivået og ut- Mellom de nordiske grenseregionene er det danningen innen den marine sektor. også satt i gang et prosjekt hvor man systematisk Nordisk Miljø- og Fiskeristrategi (MIFI) er en ser på erfaringer med å overvinne grensehindrin- satsing mellom Ministerrådets miljø- og fiskerisek- ger med vekt på å integrere arbeidsmarkedene tor. Det overordnede formålet med strategien er å bedre over grensene og få fram bedre pendlings- øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren statistikk. i Norden, samt å sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og dermed et bære- kraftig fiskeri-, fangst- og akvakulturerverv. MIFI 6.7 Fiskeri og fangst har i 2002 foretatt en evaluering av sitt arbeid, og har som en oppfølging av dette utarbeidet en hand- Den overordnede målsetting for det nordiske fis- lingsplan som vil gjelde ut 2004. Handlingsplanen kerisamarbeidet er å virke for en bærekraftig ut- er utarbeidet med utgangspunkt i de foreliggende vikling i de nordiske landenes fiskerisektorer, og overgripende nordiske strategier og vil erstatte for et godt havmiljø som en basis for dette. Herved MIFIs strategi som utløp i 2002. Handlingsplanen sikres konsumentenes mulighet for å velge sunn er konkret utformet og legger opp til en mer foku- og trygg mat av god kvalitet. Denne målsettingen sert virksomhet enn tidligere. NEF har vedtatt å innebærer at en bærekraftig utnyttelse av havets støtte en videreføring av MIFI og har i all hoved- levende ressurser og beskyttelsen av de nordiske sak godkjent MIFIs forslag til handlingsplan. landenes marine økosystemer, utgjør et grunnleg- Fiskerisamarbeidets budsjett for 2003 er på 7,1 gende element i det nordiske fiskerisamarbeidet. MDKK. Dette var tilsvarende det beløp som ble be- Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskeri- vilget i 2002. I budsjettforslaget for 2004 har det fel- samarbeidet å iverksette aktiviteter som har rele- les minsterråd for fiskeri, jord- og skogbruk og næ- vans for de mest fiskeriavhengige områder. Det ringsmidler samlet et budsjett på 37.2 MDKK. Av nordiske fiskerisamarbeidet skal bygge på de en- disse midlene er 5.3 MDKK avsatt til felles prosjek- kelte landenes fiskeripolitikk, og bidra til å finne ter. Midlene skal anvendes til tverrsektorielle sats- frem til felles løsninger på områder hvor samarbei- ninger. Av disse midlene vil ca. 4 MDKK anvendes det gir bedre resultater enn nasjonale. til tverrsektorielle aktiviteter utenfor Ministerrå- De nordiske landenes fiskeriministre (tidligere dets regi, mens de resterende midler vil bli an- MR-Fisk) har det overordnede ansvar for det nor- vendt til politiske satsningsområder innenfor Mi- diske fiskerisamarbeidet. MR-fisk ble i 2001 slått nisterrådets ansvarsområde. I 2004 vil prosjekter sammen med MR-Jord/skog til et nytt matminis- relatert til mattrygghet bli prioritert. NEFs bevilg- terråd (MR-Mat). Nordisk Embetsmannskomité ning til MIFI og støtten til opprettelsen av et fors- for Fiskerispørsmål (NEF) og Ministerrådets sek- kersamarbeid med Nordic Marine Academy er in- retariat forbereder og initierer virksomheten. Sam- kludert i fellespotten, og fiskerisamarbeidet vil et- arbeidet er styrt av 4-årige samarbeidsprogram- ter dette ha 4.9 MDKK til disposisjon i 2004. mer. Den någjeldende strategien for det nordiske Sverige har formannskapet i 2003. Sveriges fiskerisamarbeidet 2001–2004 omfatter alle aspek- overordnede program har vært innrettet mot de fi- ter av matvarer med opprinnelse i fiskeri og akva- re I’er, som i Integrasjon i de nordiske landene, kultur. Integrasjon mellom de nordiske landene, Integra- Strategien tar videre utgangspunkt i internasjo- sjon med EU og Integrasjon med Nærområdene. nale prosesser av betydning for fiskeri og havbruk Videre har en oppfølgning av den nordiske bære- og i statsministrenes deklarasjon om «Et bærekraf- kraftighetsstrategien stått sterkt i samarbeidet tig Norden». Programmet må være i overensstem- også i 2003. Internasjonalt samarbeid er nødvendig 2002–2003 St.meld. nr. 50 53 Nordisk samarbeid for å kunne oppfylle de mål som inngår i strategi- vil i denne forbindelse arbeides for å få etablert et en. Av særlig interesse er å redusere fiskeriets mil- system for varsling ved for høyt innhold av uønske- jøeffekter, samt en økt integrering av miljøhensyn de stoffer i sjømat til konsum. og bærekraftig utvikling i fiskeripolitikken i de nordiske landene. Mattrygghet har også vært høyt prioritert, og konsumenters rett til sunn og trygg Hvalfangst mat samt informasjon om opprinnelse, produk- Alle de nordiske land er medlem av Den Interna- sjon, næringsinnhold og kvalitet har inngått i ar- sjonale Hvalfangstkommisjonen som er opprettet beidet. NEF har deltatt aktivt i de prosjekter som på basis av Den Internasjonale Hvalfangstkonven- har blitt igangsatt som en oppfølging av Grøn- sjonen av 1946. Konvensjonens målsetting er for- landsdeklarasjonen og handlingsplanen for økt valtning av de store hvalarter basert på vitenskape- mattrygghet i Norden. Sverige har spesielt frem- lig tilråding fra Kommisjonens vitenskapskomité. met problemstillingen om dioksin og dioksinlig- Kommisjonen er preget av sterke motsetninger. nende PCB’er i næringsmidler, særlig i fisk. I sam- Dette gjelder også for de nordiske land. arbeid med sektorene for jord- og skogbruk og fø- Island meldte seg ut av Kommisjonen i protest devarer har det i 2003 blitt gjennomført et forpro- mot moratoriet på hvalfangst som ble vedtatt i 1982 sjekt knyttet til dioksin og dioksinliknende PCB’er og det grunnlag dette ble fattet på, men meldte seg i næringsmidler. Forprosjekter vil bli videreført i et inn igjen i 2001 med tilsvarende reservasjon som eget prosjekt og vil bli finansiert av de tre sektorer Norge. En rekke land forsøkte å hindre en slik is- i fellesskap, samtidig som det er søkt om ytterlige- landsk innmelding, bl.a. Sverige og Finland. Island re medfinansiering fra Nordisk Ministerråd. I det ønsker å starte et forskningsprogram for å kartleg- videre arbeid med dette og andre mattrygghetsre- ge ressursene i sine farvann. En slik forsknings- laterte prosjekter initiert av de tre sektorene i fel- fangst vil etter Konvensjonen ikke rammes av mo- lesskap, vil det også være naturlig å trekke inn mil- ratoriet mot hvalfangst. jøsektoren, da en rekke mattrygghetsspørsmål Danmark har under utformingen av sin hval- kan relateres til havmiljøet. fangstpolitikk tatt hensyn til Færøyenes og Grøn- Island har formannsskapet i 2004. Island øns- lands interesser i Kommisjonen. Grønland driver ker i formannskapsperioden å fremheve «Nordens omfattende hvalfangst på en rekke arter, men gjør ressurser», og da vil havet og dets ressurser være dette under en spesialforordning som Kommisjo- et naturlig fokus. Et prioritert område er å kople nen har etablert for å unngå at urfolk rammes av havets klima sammen med forvaltning og progno- moratoriets forbud mot fangst. ser. Det vil også bli rettet spesielt fokus mot fremti- Sverige og Finland har ingen fangst eller res- dens forvaltning av de menneskelige aktiviteter på sursinteresser i hvalfangst og har markert seg som havet. Økt forståelse og dialog mellom aktører sterke motstandere av all hvalfangst. som høster og forvalter ressursene i havet vil bli Hvalfangstspørsmål har tidvis vært drøftet på vektlagt, slik at man fortsatt skal ha et lønnsomt og høyt politisk plan i nordiske sammenhenger uten bærekraftig fiskeri. For å bidra til dette vil det bli at det har lykkes de nordiske land å komme nær- rettet fokus mot bruk av redskaper som er skån- mere en felles forståelse i synet på hvalfangst. somme mot havmiljøet og som bidrar til å redusere bifangst, øke kunnskapen om artenes samspill i det marine økosystem, bidra til at fiskeriøkonomi 6.8 Jord- og skogbruk blir en del av forvaltningen, samt styrke kunnska- pen om havet gjennom økt rekruttering til forsk- De faglige og organisatoriske forhold for jord- og ning og utdanning. Det vil imidlertid også være skogbrukssektoren har i de siste årene vært under viktig å rekruttere unge til fiskeryrket gjennom å sterk utvikling. Dette gjelder både for interne for- sikre lønnsomhet i fiskeriene, og legge til rette for hold i sektoren og for samarbeidet med andre sek- at unge får mulighet til å etablere seg som ervervs- torer, særlig med næringsmiddel- og fiskerisekto- fiskere. Videre vil det bli støttet opp om internasjo- ren. nale prosesser, samt bidratt med nordisk viten Det er lagt stor vekt på å vitalisere minister- med sikte på å oppnå politiske endringer som har rådsmøtene ved å prioritere saker med høy poli- betydning for fremtidens forvaltning av havet. tisk relevans. Dette har skjedd med bakgrunn i Et annet prioritert område i 2004 er å styrke det evalueringen av handlingsprogrammet for jord- og nordiske samarbeidet knyttet til overvåkningen av skogbruk for perioden 1996–2000, som konkluder- kontaminanter i fisk og skalldyr og fokusere på de te med at de politiske diskusjonene i Ministerrådet ernæringsmessige sunne aspekter ved sjømat. Det burde styrkes. Erfaringene fra de tre avholdte mi- 54 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid nisterrådsmøtene for sektorene jord- og skogbruk, nering i forhold til næringsmiddelsektorens sam- fiskeri og næringsmidler er at en i stor grad har arbeid med Baltikum vedrørende mattrygghet. lykkes med å vitalisere den politiske diskusjonen Det skal holdes et nytt nordisk-baltisk ministermø- mellom ministrene. Dette har resultert i flere de- te 7.- 8. november 2003. klarasjoner og føringer som legger grunnlag for en Sektorens budsjett for 2003 er på 23,4 MDKK. samordnet og effektiv oppfølging av mål, strategier Av dette går 18,5 MDKK (79%) til sektorens nor- og internasjonale forpliktelser. diske institusjoner og permanente samarbeidsor- Ministerdeklarasjonene fra ministerrådsmøtet ganer, som er henholdsvis Nordisk genbank på Grønland høsten 2002 gir viktige prinsipielle og (NGB), SamNordisk Skogforskning (SNS), Nor- konkrete føringer for å følge opp målsetningene i disk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kon- Strategien for et bærekraftig Norden og i sekto- taktorgan for jordbruksforskning (NKJ). De reste- rens egen handlingsplan for 2001–2004. Etablerin- rende midlene går til prosjektvirksomhet der sam- gen av det nye Ministerrådet høsten 2001 for jord- arbeidsprosjekter med andre sektorer er priori- og skogbruk-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren tert. har videre lagt et bedre organisatorisk grunnlag Jord- og skogbrukssektoren er tungt inne i to for samarbeid mellom sektorene. av de tre overordnede målsetningene som ble ut- Ministerrådsmøte i Kalmar i juni 2003 besluttet formet under det norske formannskapet i 2002 og å etablere en koordineringsgruppe på høyt nivå for som blir videreført under det svenske formannska- å styrke og påskynde samordningsprosessene pet i 2003, dvs. mattrygghet og bærekraftig utvik- mellom jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmid- ling. Målsetningene om bærekraftig utvikling gir ler slik at synergieffekter kan oppnås raskt. Sekto- grunnlaget for en omfattende felles nordisk sat- renes ansvars- og arbeidsfordeling er utredet og vil sing på genressurser, skogbruk og en rekke tema bli lagt til grunn for videre behandling i koordine- innen jordbruk. ringsgruppa. Forskningssamarbeidet innen jord- og skog- bruk har lange tradisjoner og er betydelig. Som et Mattrygghet ledd i en videreutvikling av samarbeidet for forsk- Statusrapporten for oppfølging av Grønnlandsde- ning og utdannelse innen Norden, er saken til ut- klarasjonen (2002) om økt mattrygghet i Norden redning og ble drøftet på ministerrådsmøtene i ble behandlet på ministerrådsmøtet i Kalmar i juni 2002 og 2003. Utredningsarbeidet er utvidet til å 2003. Ministerrådets Grønlandsdeklarasjon fra au- omfatte fiskeri- og næringsmiddelsektoren, skal gust 2002 er blitt fulgt opp av mange omfattende ferdigstilles i 2004 og skal etter planen drøftes på aktiviteter både i regi av aktiviteter under Nordisk det neste ministerrådsmøtet. Utredningsarbeidet Ministerråd og nasjonalt i de nordiske landene. Te- skal bygge på hvitboken om nordisk forskning og maet står også sentralt i det svenske formann- utdanning og ende opp i et forslag til rammepro- skapsprogrammet i 2003. Det er lagt til rette for å gram som skal dekke alle aspekter for Ministerrå- sikre en videre oppfølging med ytterligere resulta- dets virkefelt. ter. Mulighetene for å utvide samarbeidet om mat- Jord- og skogbruksnæringen betyr mye for ut- trygghet med de baltiske land, planlegges tatt opp viklingen i Nærområdene. De naturgitte forholde- på nordisk-baltiske ministermøte seinere i år. Mi- ne i disse områdene er mye de samme som i Nor- nisterrådsmøtet i 2003 støttet en fortsatt oppføl- den slik at det ligger godt til rette for et samarbeid ging av deklarasjonens målsetninger og oppford- mellom de to regionene innen landbruksområdet. ret til samarbeid og felles opptreden om kandida- Det politiske samarbeidet fikk et gjennom- ter til internasjonale fora. En mer utførlig omtale av brudd i 2000 ved at det ble holdt et felles minister- samarbeidet om mattrygghet er tatt inn i pkt. 6.16. møte mellom de nordiske og baltiske landbruksmi- nistre. På møtet ble det vedtatt å institusjonalisere samarbeidet på ministernivå, etablere en konsulta- Bærekraftig utvikling sjonskomité for jord- og skogbruksektoren med re- Jord- og skogbrukssektoren har hel- eller delan- presentanter fra de nordiske og baltiske land, og svar for å følge opp en tredjedel av målsettingene i det ble utpekt aktuelle samarbeidsområder innen- strategien for et bærekraftig Norden. Det er lagt til for et bærekraftig jord- og skogbruk. Det siste året rette for et tett samarbeid over sektorgrensene i ar- er det satt fokus på utvidelsesforhandlingene med beidet med oppfølgingen av bærekraftstrategien EU, og samarbeidet om bevaring og bruk av gen- og handlingsprogrammet for jord- og skogbruks- ressurser er videreutviklet. I 2002 er det ellers tatt sektoren. Ministerdeklarasjoner om rettigheter til initiativ til å vurdere ulike løsninger for en koordi- genetiske ressurser og om internasjonal skogpoli- 2002–2003 St.meld. nr. 50 55 Nordisk samarbeid tikk som ble vedtatt på ministerrådsmøtet på Grøn- området i verden, og strategien vektlegger fortsatt land 2002, gir viktige føringer for oppfølgingsarbei- et høyt engasjement i internasjonale spørsmål og det. internasjonale organisasjoner. Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid Strategien innebærer et styrket samarbeid mel- mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraf- lom de ulike nordiske samarbeidsorganene for tig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert henholdsvis plante-, husdyr-, og skogsgenetiske gjennom felles embetsmannsmøter og en felles ressurser og en bedre koordinering i forhold til na- styringsgruppe med budsjett finansiert av de to sjonale aktiviteter på området. Strategien vektleg- sektorene. Strategien for landbruksmiljøsamarbei- ger også kompetanseoppbygging og -spredning det for perioden 2001- 2004 er utformet for å opera- gjennom bl.a. opprettelsen av en tverrgående infor- sjonalisere målsettingene i bærekraftstrategien masjonstjeneste. Den skal sikre kommunikasjo- som berører sektoren. Som et ledd i dette er det nen mellom politikk, administrasjon, forskning, igangsatt prosjekter for å utarbeide en nordisk næringslivet og allmennheten. For også å sikre en plan for redusert bruk av pesticider, utvikle nett- tverrsektoriell koordinering er det etablert et Nor- verk for arbeidet med økologisk jordbruk, utarbei- disk Genressursråd som består av representanter de en handlingsplan for jordbrukets kulturland- fra landbruks- og miljøsektoren. En viktig oppgave skap, utredninger om rettigheter til genressurser, for Genressursrådet er å fungere som et rådgiven- naturvern i skog og utslipp av klimagasser fra jord- de organ for Ministerrådet. bruket. Prosjektene og utredningsarbeidene fer- Som et initiativ under det norske formannska- digstilles i 2003. pet er det utarbeidet et program bestående av fire delprosjekter som spenner fra utarbeiding av en bred informasjonsstrategi til utviklingstiltak når Genressurser det gjelder både bevaring og bruk av plantegene- Det felles ministerrådsmøtet for sektorene jord- og tiske, husdyrgenetiske og skogsgenetiske ressur- skogbruk, fiskeri og næringsmidler, som ble av- ser. Programmet vil bli delfinansiert over posten holdt på Grønland i august 2002 drøftet spørsmål for strategiske initiativ for 2002 og igangsatt ved vedrørende rettigheter til genetiske ressurser og årsskiftet 2002/2003. vedtok en deklarasjon for prinsipper og metoder Nordisk Genbank (NGB) er en felles nordisk for hvorledes de nordiske landene skal behandle institusjon som skal bevare plantegenetisk ressur- saker mht. adgang og rettigheter til genetiske res- ser og dokumentere den genetisk variasjon av surser. Det ble også satt fokus på den konkrete jord- og hagebruksvekster og deres ville slektnin- oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mang- ger i Norden. NBG har utviklet seg til en interna- fold. Deklarasjonen er også vedtatt av minister- sjonalt kjent institusjon med meget stor samar- rådsmøtet for miljø. Ministerrådsmøtet i Kalmar i beidsflate med mange organisasjoner og land. 2003 vedtok deklarasjonen om adgang og rettighe- NGBs strategi for perioden 2001–2004 understre- ter til genetiske ressurser. De politiske anbefalin- ker NGBs rolle som et ledende regionalt kompe- ger er betydelige og omfatter genetisk materiale i tansesenter for de plantegenetiske ressurser. NGB Nordisk Genbank samt de genetiske ressurser for har utvidet mandatartene til også å omfatte kryd- ville og domifiserte arter av planter, husdyr, skog der-, medisinal-, pryd- og landskapsvekster og å og fisk. Deklarasjonen legger til rette for en effek- styrke NGBs rolle i bærekraftig bruk av de plante- tiv forvaltning både nasjonalt og i nordisk regi og genetiske ressursene. Når det gjelder krydder- og vil også være et viktig grunnlag for framtidig verdi- medisinalvekster er det igangsatt aktiviteter i 2002. skapning basert på de genetiske ressurser. Det er også et mål å styrke NGBs rolle i undervis- Samarbeidet om bevaring og bruk av genetiske ningen ved universitetene og i det regionale og in- ressurser er svært høyt prioritert innen det nordis- ternasjonale arbeidet. I stigende grad blir også ke jord- og skogbrukssamarbeidet. Om lag halv- NGBs personale sett på som en ressurs i utdan- parten av sektorens midler går til dette området. ningssammenheng nasjonalt og nordisk ved at de Den nordiske genressursstrategien for perioden får undervisnings- og ekspertoppdrag. 2001–2004 gir retningslinjer for innhold, økono- I 2002 har arbeidet med innsamling og doku- miske rammer, organisatorisk struktur for det nor- mentasjon av plantegenetiske ressurser i Norden diske samarbeidet – koblet til det nasjonale gen- fortsatt. Samarbeidet med Baltikum og Russland ressursarbeidet – og for samarbeidet i internasjo- er ført videre ved felles prosjektvirksomhet og ved nale fora. Det sterke nordiske samarbeidet om ge- deltagelse fra Baltikum og Russland i arbeidsgrup- netiske ressurser har medført at Norden har fun- per om vekstslag. NGB deltar i seks EU-prosjekter gert som en modell for regionalt samarbeid innen både innenfor direktivet for vekstgenetiske ressur- 56 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid ser og innenfor EUs femte rammeprogram for bærekraftig skogbruk. SNS er også rådgiver for forskning. Det har videre vært deltagelse i arbeids- Ministerrådet i skogpolitiske forskningsspørsmål. grupper under European Cooperative Programme SNS arbeider for å fremme forskning og nettverks- for Plant Genetic Resources. bygging både innen Norden, EU og i Nærområde- Nordisk genbank for husdyr (NGH) har ansva- ne. Fra 2001 endret SNS status fra å være en nor- ret for samarbeidet i Norden om de husdyrgenetis- disk institusjon til å bli et permanent samarbeids- ke ressursene. NGHs strategi for perioden 2001– organ. 2004 representerer en forsterket innsats for dette Strategien for SNS for perioden 2001–2003, har arbeidet. NGHs rolle er å være et kompetansesen- som mål at SNS skal virke som en initierende kraft ter og en pådriver for bevaring og bærekraftig ut- innen nordisk skogforskning, og at den rådgiven- nytting av genressursene. NGH skal arbeide gjen- de rollen overfor NMR styrkes. Strategien konsen- nom kunnskapsformidling og informasjon, nett- trerer forskningen til de følgende områder: verksarbeid, forskning og teknologiutvikling. An- – Genetiske ressurser og biodiversitet svaret for det praktiske arbeidet ligger imidlertid – Natur- og miljøvennlige skjøtselsformer hos de nasjonale genressursutvalgene og avlsorga- – Skogsektorens betydning i klimasammenheng nisasjonene. – Skogens sosiale funksjoner, for eksempel som Nordisk Genbank Husdyr har hatt sitt mest ak- rekreasjonskilde tive år i 2002 siden starten i 1984. Informasjons- – Økt verdiskapning av miljøvennlige skogspro- spredning, nettverkssamarbeid og igangsetting av dukter forsknings- og utredningsprosjekter har vært ho- – Utnytting av skogressursene til bioenergipro- vedsatsingene. Oppfølging av Ministerrådets stra- duksjon tegier for bærekraftig ressursbruk, har vært det – Økonomiske forhold vedrørende familieskog- bærende grunnlaget for arbeidet. I denne forbin- bruket. delse er det en viktig utfordring å få fokus på end- ringer i politikk og praktisk forvaltning av husdyr- I 2002 har SNS støttet 9 forskningsprosjekter og 18 genetiske ressurser som er nødvendig for å oppnå nettverksaktiviteter med en samlet nasjonal medfi- bærekraftighet. Det er videre satt i gang syv utred- nansiering på 61%, tilsvarende 6 MDKK. Ellers har ningsprosjekter som vil bli ferdigstillet i løpet av SNS blant annet utredet hvordan de kan fremme 2003 og som gir økt felles nordisk kompetanse. økt samarbeid om skogforskning mellom Norden, NGH fungerer også som kontaktorgan mot FAOs de baltiske land og Russland, og muligheten til økt avdeling for husdyrgenetiske ressurser. Dette nordisk samarbeid om forskerutdanning. De har samarbeidet vil øke i 2003 da NGH skal aktivere de også kartlagt skogforskningen innen EUs femte nordiske landene i arbeidet med å evaluere FAOs rammeprogram, og funnet nordisk deltakelse i 68% globale strategi og revidere denne til en global av de bevilgede prosjektene. strategi for forvaltning av husdyrgenetiske ressur- Ministerrådet har på ulike plan vært aktiv for å ser. følge opp internasjonale prosesser om skogpoli- Nordisk skogbruks- frø- og planteråd (NSFP) tikk. Ved opprettelsen av det mellomstatlige skog- har som ledd i oppfølging av den nordiske genres- panelet under FN var det enighet mellom de nor- sursstrategien, innledet et samarbeid med SNS (se diske skogansvarlige ministre om at det var hen- nedenfor) for å utvikle et rasjonelt og effektivt nett- siktsmessig med et samarbeid mellom de nordiske verk mellom NSFP og SNS vedrørende skogsge- landene i arbeidet under Skogpanelet. Nordisk netiske ressurser. Arbeidet med skogsgenetiske kontaktgruppe for internasjonal skogpolitikk un- ressurser er også i ferd med å bli koblet sterkere til der NEJS er tillagt ansvaret for nordisk samord- arbeidet med plante- og husdyrgenetiske ressur- ning foran sesjonene i United Nations Forum on ser. NSFP har fått tilført ekstra midler for å vide- Forest (UNFF) – etterfølgeren etter Skogpanelet reutvikle dette nettverket. og Skogforumet – ministerkonferansene for be- skyttelse av europeiske skoger og å forberede Mi- nisterrådets behandling av disse spørsmålene. Skogbruk Kontaktgruppen har fått fram felles synspunkter Forskningssamarbeidet innen skogsektoren i Nor- som har hatt betydning for landene i disse proses- den er organisert i SamNordisk Skogforskning sene. Den fjerde ministerkonferansen for beskyt- (SNS). Målsettingen til SNS er å arbeide for økt telse av Europas skoger, våren 2003 i Wien, er samarbeid og synergieffekter innen den nordiske fulgt opp på det fellesnordiske grunnlaget som er skogforskningen, først og fremst når det gjelder utformet i deklarasjonen fra ministerrådsmøtet på forskning om skogens mangesidige funksjoner og Grønland. Ministerrådsmøtet i Kalmar 2003 ved- 2002–2003 St.meld. nr. 50 57 Nordisk samarbeid tok en deklarasjon om skogbruk som gir grunnlag Det nordiske budsjettet for NKJ var i 2001 på i for en videre utvikling av nærområdesamarbeidet overkant av 1 MDKK, som utløste totalt omlag 18 om skogspørsmål mellom Norden, den baltiske re- MNOK i nasjonal medfinansiering for til sammen gion og med Russland. Et sterkt samarbeid er nød- 14 nordiske forskningsprosjekter. vendig i arbeidet med bærekraftig skogbruk. Det- Nordisk Organ for Reindriftsforskning (NOR) er te vil omfatte økologiske, økonomiske, sosiale og et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforsknin- kulturelle forhold i området og blant annet spørs- gen i Norden. NOR finansieres av landbruksdepar- mål og problemer knyttet til handel med skogsvir- tementene i Norge, Sverige og Finland. Sekretaria- ke, herunder illegal handel. Dette må løses på en tet ligger i Tromsø. Nye vedtekter er gjort gjelden- omforent måte i Østersjøområdet. de fra 1.1.2003 og innebærer et utvidet arbeidsom- råde for NOR da både natur- og samfunnsviten- skaplige oppgaver skal ivaretas. Hovedoppgaven Landbrukets kulturlandskap er å fremme forskning og forskningssamarbeid til Det er økende interesse knyttet til jordbrukets kul- nytte for reindriftsnæringen i de nordiske landene. turlandskap i Norden. Det gjennomføres nå pro- Det arrangeres konferanser og seminarer der næ- sjekter i Sverige om landbrukets fremtidige roller ring, forvaltning og forskningsmiljøene møtes til og Norge arrangerte en nordisk kulturlandskaps- kompetanseutvikling og informasjonsutveksling. konferanse i juni i 2003 som et ledd i et utrednings- Tidsskriftet Rangifer kommer ut 2 ganger i året og arbeid om det framtidige nordiske arbeidet med dekker både grunnforskning og anvendt forsk- dette. Konferansen var meget nyttig for erfarings- ning. Den nordiske forskningskonferansen om utveksling, nettverksbygging og utveksling av nye rein og reindrift med hovedtema «Renbete och idéer mellom de nordiske landene. På minister- betemarkens utnytjande» ble arrangert i Kiruna rådsmøtet i Kalmar i 2003 var det enighet om å ta 11.–13. mars 2002 med 200 deltagere. opp arbeidet med en nordisk strategi for kultur- NOR vil bidra til å sette reindriftsrelaterte pro- landskapet. blemstillinger på den internasjonale agendaen Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning gjennom sitt arbeid. En synliggjøring av urfolks (NKJ) fremmer og støtter forskning som skal bi- kultur, utfordringer og problemer vil kunne gi dem dra til bærekraftig jordbruk i Norden. NKJ er et økt status og bedrede fremtidsutsikter i de sirkum- kontaktorgan mellom de nasjonale forskningsrå- polare områdene. dene og koordinerer en omfattende forskningsak- Norge vil fremheve NORs viktige rolle som tivitet som finansieres nasjonalt. NKJ fungerer samarbeidsorgan innen forskning og kunnskaps- også som rådgiver for Ministerrådet i forsknings- formidling, og vil prioritere dette arbeidet fremo- politiske saker innen jordbrukssektoren. Norge ver. NOR har en sentral rolle å spille i forhold til overtok ledelsen av NKJ 1. april 2001. samarbeidet mellom de nordiske landene og som Strategiplanen for NKJ for perioden 2001–2004 bidragsyter til departementenes rein- og reindrifts- vektlegger forskning for bærekraftig jordbruks- forvaltning. produksjon, mattrygghet og distriktsutvikling. Den strategiske hovedmålsetning er å sikre en best mulig samordning av nordisk aktivitet innen 6.9 Økonomi- og finanspolitikk jordbruksforskningen gjennom kontaktskapende virksomhet, informasjonsutveksling, felles utred- ningsarbeid , nettverksbygging og samarbeid om Den økonomiske situasjonen i de nordiske landene konkrete forskningsprosjekter og -programmer. De nordiske landene har klart seg relativt bra i Samarbeidet foregår innen områder som er i sam- nedgangskonjunkturen som startet i 2001. Den svar med medlemslandenes nasjonale prioriterin- gjennomsnittlige økonomiske veksten i Norden ger samtidig som den nordiske «Nordiske nytte» har riktignok vært lavere enn i USA og Storbritan- er en viktig premiss. nia, men en god del høyere enn i euroområdet. Det I 2002 er 14 forskningsprosjekter i gang i NKJs vedvarende økonomiske tilbakeslaget internasjo- regi og 6 prosjekter er ferdigstillet. Øvrig aktivitet nalt tynger imidlertid i stadig større grad utviklin- er knyttet til nettverksbygging, utredninger og gen, og spesielt i de skandinaviske landene begyn- støtte til arbeidsgrupper og symposier. Det nordis- te veksten å avta i andre halvår i fjor. Avdempingen ke budsjettet for NKJ var i 2001 på vel 1 MDKK og skyldes svak utvikling i eksport og investeringer, var for øvrig basert på totalt omlag 18 MNOK i na- og arbeidsledigheten har begynt å øke i alle de sjonal medfinansiering til de nordiske forsknings- nordiske landene. prosjekter. Som mange andre økonomiske regioner opple- 58 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Tabell 6.1 Anslag for den økonomiske utviklingen i Norden. Prosentvis endring fra året før.

BNP-vekst Inflasjon Arbeidsledighet1 2002 2003 2004 2002 2003 2004 2002 2003 2004 Danmark 1,6 1,6 2,4 2,4 2,3 1,9 5,2 5,6 5,3 Finland 1,6 1,2 2,4 1,6 1,2 0,7 9,1 9,3 9,1 Island –0,6 2,8 3,8 5,2 2,0 2,5 3,1 3,0 2,0 Norge2 1,0 1,1 2,0 1,3 2,8 1,5 4,0 4,4 4,5 Sverige 1,9 1,4 2,4 2,2 2,4 1,8 4,0 4,5 4,3 Norden 1,5 1,4 2,4 2,0 2,2 1,6 5,2 5,6 5,4

Memo3: Euroområdet 0,8 0,7 1,8 2,3 1,9 1,5 8,3 8,9 8,8 USA 2,4 2,3 3,6 1,6 2,3 1,9 5,8 6,0 5,8

1 I prosent av arbeidsstyrken. 2 Inklusive petroleumssektoren. 3 Consensus Forecasts, juni 2003. Kilde: Anslag fra de respektive finansdepartement. ver Norden for tredje år på rad at den økonomiske det ved folkeavstemming hvorvidt Sverige også veksten ligger godt under den langsiktige trenden. skal delta i ØMU. De fleste analysene legger nå til grunn at veksttak- Rentene har falt i alle landene den siste tiden ten i verdensøkonomien vil ta seg opp i andre halv- som følge av den svake økonomiske utviklingen. år i år, ledet av den amerikanske økonomien. På Generelt er rentenivået for tiden meget lavt. De grunnlag av anslagene til de enkelte lands finans- langsiktige rentene er også lave, selv om de har departementer legges det til grunn en moderat økt de siste månedene. Aksjemarkedene har økt BNP-vekst i Norden på 1,5 pst. i 2003, om lag det kraftig siden mars i år. Pengepolitikken i flere av samme som i fjor. Forutsatt at etterspørselen hos landene har likevel vært stram gjennom en styr- de viktigste handelspartnere øker neste år, anslås king av valutakursen. Siden nyttår har imidlertid BNP-veksten i Norden å komme opp mot den lang- norske kroner svekket seg ganske betydelig mot siktige trenden i 2004. euro, mens svenske kroner har vært stabil. Den relativt lave kapasitetsutnyttelsen i pro- gnoseperioden tilsier lav prisstigning. Konsum- prisveksten kan imidlertid bli forbigående relativt høy i 2003, først og fremst i Norge og Sverige, som Nedbygging av grensehindringer mellom de følge av høye elektrisitetspriser. Arbeidsledighe- nordiske land ten forventes å falle i løpet av 2004. Nedbygging av grensehindringer mellom de nor- Det har vært en viss svekkelse i offentlige fi- diske land er et hovedtema i det svenske formann- nanser i de nordiske landene de siste årene, særlig skapet i det nordiske regjeringssamarbeidet, blant som følge av lav vekst i økonomien. Sammenlignet annet ved å følge opp den nordiske rapporten om med bl.a. OECD-området samlet er imidlertid Nordboernes rettigheter – Norrback-rapporten – situasjonen fortsatt meget god. På lengre sikt står som ble avgitt i fjor. Denne uavhengige rapporten, finanspolitikken i Norden, sammen med de fleste som ble bestilt av samarbeidsministrene, tar for vestlige land, overfor betydelige utfordringer som seg mange av de hindringer Nordens innbyggere følge av fremtidige pensjonsforpliktelser. støter på når de skal flytte, studere, reise, arbeide, Alle de nordiske landene, bortsett fra Dan- sykebehandles osv. i et annet nordisk land. I rap- mark, som følger en fastkurspolitikk mot euro, har porten foreslås bl.a. at Nordisk Ministerråd ser til i dag et eksplisitt mål om stabil inflasjon i utøvelsen at grenseoverskridende betalinger ikke bare i eu- av pengepolitikken. Finland deltar i Den økono- ro, men også i de øvrige nordiske valutaer, skal miske og monetære union (ØMU) som har som skje til samme pris som innenlandske betalinger mål å holde inflasjonen innenfor intervallet 0–2 pst. på samme tidspunkt. Det svenske formannskapet I de øvrige landene er inflasjonsmålene 2 pst. i Sve- har oppnevnt tidligere dansk statsminister Poul rige og 2,5 pst. i Norge og Island, med svingnings- Schlüter som særskilt representant for å følge opp marginer i forhold til dette. 14. september avgjøres anbefalingene i Norrback-rapporten. Spørsmålet ble drøftet på det nordiske finans- 2002–2003 St.meld. nr. 50 59 Nordisk samarbeid ministermøtet (MR-Finans) i juni d.å. der også Rapporten konkluderer med at det ikke er sto- Poul Schlüter var til stede. En arbeidsgruppe har re divergenser i vurderingen av de positive økono- fått i oppdrag å avdekke hvilke problemer som fin- miske effektene på sysselsettingen av regionalt dif- nes i Norden for personer som pendler eller øns- ferensierte avgifter. En slik ordning stimulerer sys- ker å bosette seg i et annet nordisk land, herunder selsetting uten å føre til uønskede effekter på kon- foreslå eventuelle endringer i skatteavtalene. Det kurransen og den øvrige ressursbruken. Skatte- ble videre understreket betydningen for små og ordningen er dessuten ubyråkratisk og enkel å ad- mellomstore bedrifter av at betalingsoverføringer ministrere i forhold til selektive støtteordninger. kan gjøres raskt, sikkert og til lavest mulige kost- Rapporten anbefaler at de nasjonale myndigheter nader. Dette vil bli fulgt opp nasjonalt og i det vi- fra de tre landene ut fra sine nasjonale prioriterin- dere nordiske samarbeidet. ger tar tilbørlig hensyn til konklusjonene i rappor- ten ved den forestående gjennomgangen av Kom- Skadelig skattekonkurranse misjonens retningslinjer for regional støtte. MR-finans konkluderte med at rapporten er et Nordisk Råds Europautvalg nedsatte primo 2001 verdifullt bidrag til forestående drøftinger med en arbeidsgruppe med det formål å undersøke ka- Kommisjonen og at EUs retningslinjer for regional rakteren og graden av skadelig skattekonkurranse støtte må gjøres mer fleksible uten at utgiftsram- i Norden. Rapporten ble offentliggjort under Nor- mene økes. disk Råds sesjon i Helsingfors 28.-31. oktober 2002. Rapporten ble behandlet av MR-Finans un- der møtet i Stockholm 11. juni d.å. Finansministre- Miljø og økonomi ne sluttet seg til konklusjonen i rapporten om at Den nordiske miljø- og økonomigruppen, som har det for tiden ikke finnes noen vesentlig eller alar- deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans- merende problem hva gjelder skadelig skattekon- og økonomidepartementene, har som hovedmål å kurranse i Norden. Bl.a. uttalte ministrene at: gjennomføre analyser i skjæringsflaten mellom «Skattefrågor diskuteras regelmässigt i miljø og økonomi på fellesnordiske interesseområ- Nordiska Ministerrådet. Dessutom diskuteras der. Gruppen gjennomfører blant annet analyser politiska förutsättningar för samordning och av økonomiske virkemidler som kan bidra til kost- gemensamma initiativ på skatteområdet. Bland nadseffektive løsninger på nasjonale, regionale og annat behandlas EU:s och OECD:s initiativ för globale miljøutfordringer. Miljø- og økonomigrup- åtgärder mot skadlig skattekonkurrens på fi- pen er også en nyttig kanal for utveksling av infor- nansministrarnas möten, och en nordisk koor- masjon mellom landene på miljø- og økonomiom- dinering äger rum där så bedöms lämpligt. Nordiska Ministerrådet (finansministrarna) rådet. fastställde den 1 juni 2001 en nordisk informa- Miljø- og økonomigruppen har valgt å vri pro- tionsordning om skattefrågor. Syftet med öve- sjektporteføljen i retning av større prosjekter som renskommelsen är bl.a. att information om fö- går over flere år. Det vil i sterkere grad kunne sik- restående skatteändringar förmedlas till kon- re gode bidrag fra gruppen til å oppfylle blant an- taktpersoner på hög nivå i de övriga nordiska net mål i det nordiske miljøhandlingsprogrammet länderna så tidigt som möjligt.» og strategien for et bærekraftig Norden. Det pågår for tiden to utredninger i regi av miljø- og økonomi- gruppen: Reduserte sosiale avgifter som regionalpolitiske – «Virkemidler i forvaltningen av biologisk virkemidler mangfold i skog og våtmarker.» Prosjektet føl- På oppdrag av MR-Finans la en nordisk ekspert- ger opp gruppens prosjekt om biologisk mang- gruppe med representanter fra de nordiske finans- fold i skog som ble avsluttet i 2000. Målet for ut- departementene høsten 2002 fram rapporten «Re- redningen er å bidra til å legge grunnlaget for gionalstøtte i form av lettelser i sosiale avgifter i et at de nordiske virkemidlene for å forvalte det EU-perspektiv» lagt fram høsten 2002 av. Denne biologiske mangfoldet i skog og våtmark skal ble fulgt opp av en rapport utarbeidet våren 2003 av styrkes og samordnes. Prosjektet vil blant an- en arbeidsgruppe med deltakere fra Norge, Fin- net vurdere i hvilken grad ulike typer virkemid- land og Sverige. Rapporten som har tittelen «Re- ler kan bidra til å nå mål for forvaltningen på en gional Reduction in Social Contributions and the kostnadseffektiv måte. Det tas sikte på å pre- Future Review of the European Commission’s Gui- sentere forslag til endringer i bruken av virke- delines on National Regional Aid», ble behandlet midler. Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2004. av MR-Finans i juni d.å. – «Economic Instruments for Decoupling Envi- 60 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

ronmental Pressure from Economic Growth.» det er attraktivt og konkurransedyktig og lever Dette prosjektet tar sikte på å identifisere og opp til internasjonale standarder. evaluere forskjellige typer virkemidler for å re- En nordisk styringsgruppe samt undergrupper dusere miljøbelastningen knyttet til økonomisk ble etablert for å utføre arbeidet. Antallet under- vekst. Fokus vil være på de fellesnordiske ut- grupper varierer avhengig av hvilke oppgaver som fordringene på klimaområdet (oppfylling av behandles. Mandatet for styringsgruppen er revi- Kyoto-protokollen) og i forhold til grenseover- dert. Gruppens navn ble samtidig endret til «Nor- skridende luftforurensninger (oppfylling av disk Ministerråds arbeidsgruppe for økt nordisk Gøteborg-protokollen). Det vil bli gjennomført samarbeid på verdipapirmarkedsområdet». Grup- kvantitative analyser med utgangspunkt i histo- pen skal i henhold til det reviderte mandatet utre- riske data. Blant annet vil prosjektet foreta en de særskilte konkrete nordiske behov med hensyn komparativ studie av resultatene av tiltak for å til lovgivningen på verdipapirområdet. Dette gjel- redusere utslippene av klimagasser i noen ut- der både med hensyn til nasjonal lovgivning og valgte industribransjer i de nordiske landene. EU/EØS-regelverk. Videre skal gruppen søke å bi- Utredningen skal avsluttes høsten 2005. dra til å fremme effektiviteten i de nordiske og bal- tiske verdipapirmarkedene. Fokus skal være på sa- Ved årskiftet 2002/2003 ble følgende prosjekter/ ker hvor gruppen kan tilføre en merverdi utover rapporter fullført: eksisterende samarbeidsformer, for eksempel i – «The Use of Economic Instruments in Nordic EU/EØS-sammenheng. Environmental Policy.» Denne rapporten opp- Gruppen har nylig gjennomført en utredning dateres og utgis av miljø- og økonomigruppen om oppgjør og registrering ved grensekryssende hvert andre eller tredje år. Rapporten gir blant handel i verdipapirer. Et seminar om dette ble av- annet en oversikt over ulike typer økonomiske holdt i september 2002. Seminaret drøftet også virkemidler i de nordiske landene som benyt- problemstillinger rundt det nylig vedtatte direkti- tes i miljøpolitikken, proveny fra miljøavgifter vet om finansiell sikkerhetsstillelse. m.m., samt referanser til sentral EU-lovgivning på miljøområdet. Rapporten ble lagt fram på ny- Den nordiske investeringsbankens virksomhet i året 2003, jf. TemaNord 2002: 581. 2002 – «Omsettelige gjenvinningsbevis for batterier.» I denne utredningen gis det en oversikt over og Den nordiske investeringsbanken (NIB) ble opp- vurdering av de nordiske landenes ordninger rettet i 1975 etter avtale mellom regjeringene i de for innsamling av batterier. Det er også utviklet fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og et EDB-program som demonstrerer hvordan stille garantier på bankmessige vilkår til finansie- en markedsplass for gjenvinningsbevis kan set- ring av investeringsprosjekter av nordisk interesse tes opp på Internett. Ved å åpne for omsetning i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter in- av slike gjenvinningsbevis kan kostnadene ved vesteringslån til samarbeidsprosjekter mellom å samle inn batteriene reduseres. En rapport virksomheter i to eller flere nordiske land, finan- fra prosjektet er tilgjengelig på miljø- og økono- siering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån migruppens hjemmeside http://odin.dep.no/ til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære fin/nordiskministerrad/. investeringslån utenfor Norden, prosjektinveste- ringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa, samt baltiske investerings- lån. Utvidet nordisk-baltisk børssamarbeid Banken hadde et overskudd på 142 mill. euro På bakgrunn av den økende integrasjon av verdipa- eller 1.154 mill. kroner for regnskapsåret 2002, pirmarkedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å mot 131 mill. euro i 2001. Resultatforbedringen har sette i gang en nordisk utredning om forutsetnin- i hovedsak sammenheng med avkastning på finan- gene for økt samarbeid mellom de nordiske børse- sielle transaksjoner. Rentenettoen, dvs. differan- ne, eventuelt mellom de nordiske og baltiske bør- sen mellom renteinntekter og rentekostnader, øk- sene. Formålet er at lovgivningen på det finansielle te til 150 mill. euro i 2002 fra 147 mill. euro i 2001. området både skal sikre en høy standard og reflek- Det er i 2003 utbetalt motverdien av 40,3 mill. euro tere de behov som markedet måtte ha. Det nordis- til eierne av overskuddet for regnskapsåret 2002, ke markedet er en del av det globale markedet og noe som er det samme som for 2001. Forvaltnings- skal fremstå som lett tilgjengelig og effektivt for kapitalen var 15.948 mill. euro pr. 31.desember omverdenen. Det er viktig at det nordiske marke- 2002 sammenlignet med 15.024 mill. euro ved ut- 2002–2003 St.meld. nr. 50 61 Nordisk samarbeid gangen av 2001. Bankens egenkapital var ved siste Det har derfor vært en prioritert oppgave å videre- årsskifte 1.540 mill. euro mot 1.440 mill. euro i føre planlagte og igangsatte prosjekter innenfor de 2000. etablerte temaområdene. De nordiske transport- I 2002 beløp utbetalingene og utstedte garanti- ministrene har besluttet å ta nye initiativ for å har- er i Norden seg til 1.268 mill. euro, tilsvarende ca. monisere de nordiske utdanningene for lokomotiv- 10,3 mrd. kroner mot 1.179 mill. euro i 2001. Ute- førere og flygeledere. En arbeidsgruppe ledet av stående nordiske lån og garantier tilsvarte 7.919 Statens Jernbanetilsyn arbeider med å utforme mill. euro, eller nærmere 64 milliarder kroner, ved mandat for arbeidet, med siktemål å harmonisere utgangen av 2001. Sveriges andel av utestående kompetansekravene for lokførerutdanningen i Sve- lån utgjør 35 pst., mens Finlands andel er 30 pst., rige, Norge og Danmark. Arbeidet sluttføres i lø- Danmarks 13 pst., Norges 14 pst. og Islands 7 pst. pet av høsten 2003. Bankens utlån til prosjekter utenfor Norden be- løp seg til 3.055 mill. euro eller ca. 28 pst. av ban- kens samlede utlån. Bankens utlån utenfor Norden Handlingsplan 2001–2003 og 2004–2006 domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for En ytterligere konkretisering av innholdet i trans- prosjekter av nordisk interesse i fremvoksende portsamarbeidet ligger i handlingsplanen for det økonomier og transformasjonsland. Bankens in- nordiske samarbeidet på transport-, trafikk- og ternasjonale lån går hovedsakelig til infrastruktur- kommunikasjonsområdet for perioden 2001–2003. investeringer, i første rekke til energi- og trans- Sammen med strategien for et bærekraftig Norden portsektoren. Den største andelen (68 pst.) av in- legger handlingsplanen hovedpremissene og ternasjonale lån var direkte til stater eller gitt mot grunnlaget for aktivitetene. I perioden 2001–2003 statsgaranti. De internasjonale utlånene er fortsatt er følgende temaområder prioritert: dominert av aktiviteter i Asia med 34 pst. av ute- – Trafikksikkerhet i Norden stående PIL-lån. Andre viktige områder er Balti- – Bærekraftig mobilitet kum og Polen (23 pst.), Latin-Amerika (19 pst.), – Intelligente transportsystem Afrika og Midtøsten (15 pst.) og Sentral- og Øst- – Samarbeid i Østersjøregionen Europa (8 pst.). NIB deltar i miljøfinansiering. Ved utgangen av For hvert temaområde er det etablert egne tema- 2002 beløp bankens utestående miljølån seg til 1,5 grupper som rapporterer til nordisk embets- milliarder NOK, som utgjør 14 pst. av bankens to- mannskomité for transport (NET). tale utlån. NIB har utestående miljølån i alle geo- Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utar- grafiske områder der banken er virksom. 80 pst. av beide et nytt handlingsprogram for perioden 2004– samlede miljølån er gått til nordiske prosjekter og 2006. De samme temaområdene vil bli prioritert, resten til prosjekter utenfor Norden. Av bankens men en målsetting for transportsamarbeidet i kom- utestående miljølån er energisektoren størst med mende periode er å sette ytterligere fokus på 29 pst. spørsmål og prosjekter som har en tydelig politisk relevans, slik at dette kan danne et grunnlag for konstruktive politiske diskusjoner på ministermø- 6.10 Samferdsel tene. EU-utvidelsen i denne perioden vil også øke de Det overordnede målet for det nordiske regje- nordiske landenes behov for samarbeid om EU- ringssamarbeidet på transportsektoren er å frem- spørsmål. Den nye handlingsplanen skal behand- me en effektiv, konkurransekraftig, sikker og mil- les på transportministermøtet i Sverige 9.–10. sep- jøvennlig transport og trafikk i Norden og Nærom- tember 2003. Det vil i denne forbindelse også bli rådene. Transportsamarbeidet skal fokusere på avholdt et eget møte mellom de nordiske og baltis- områder der landene har felles problemstillinger, ke transportministrene. men der en konkret merverdi kan oppnås gjennom nordisk samarbeid. Samarbeidet skal også bidra til implementeringen av «Strategien for et bærekraf- Trafikksikkerhet i Norden tig Norden» og Ministerrådets strategi for samar- Trafikksikkerhetsspørsmål er høyt prioritert og beid med Nordens nærområder, «Nærmere Nor- det er en god og tett dialog mellom de nordiske den». myndighetene på dette området. Under Norges formannskap i 2002 har det vært Rusmidler er et problem i trafikken, og det er lagt vekt på å sikre kontinuiteten i det nordiske igangsatt et prosjekt for å undersøke forekomsten transport-, trafikk- og kommunikasjonsarbeidet. av alkohol og andre rusmidler blant trafikkdrepte 62 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid bilførere i de nordiske landene. Det er opprettet en omfatte bl.a. de baltiske landene og Polen forster- prosjektgruppe med representanter fra hvert av de ker betydningen av et intensivert og utvidet samar- nordiske rettstoksiologiske institutter ledet av Fol- beid med disse landene. kehelseinstituttet i Oslo. Studien vil omfatte alle Den etablerte temagruppen som skal arbeide trafikkdrepte bilførere innen de enkelte nordiske med spørsmål knyttet til samarbeid i Østersjøre- land som er obdusert i perioden 2000 og 2001. Pro- gionen skal være et transportpolitisk informasjons- sjektet er noe forsinket, men en rapport forventes å forum for de nordiske landene i forhold til andre foreligge i slutten av 2003 eller begynnelsen av internasjonale fora som arbeider med Østersjø- 2004. spørsmål. Bl.a. har gruppen hatt en del fokus på spørsmål knyttet til EUs Nordlige Dimensjon etter- som dette var et prioritert område under det dans- Bærekraftig mobilitet ke EU-formannskapet. I november 2002 ble det av- Arbeidet innen temaområdet bærekraftig mobilitet holdt et seminar i Billund i Danmark under tittelen fokuserer bl.a. på oppfølgingen av strategien for en «Towards an integrated transport market in the bærekraftig utvikling i Norden og Nærområdene, Northern Dimension area by 2010». oppfølging av Kyotoprotokollen, pågående proses- Ferjeforbindelsen mellom Umeå og Vasa ser i EU og økt samarbeid i Østersjøområdet. Det (Kvarkenforbindelsen) utgjør en viktig forbindelse tverrsektorielle samarbeidet med miljøsektoren vil i en Midtnordisk transportkorridor. På minister- fortsette. Et seminar om vegprising med fokus på møtet i Lofoten juni 2002 ble det besluttet å vurde- muligheter og barrierer for å få tatt dette virkemid- re nærmere hvordan denne forbindelsen i framti- let i bruk, ble arrangert i Oslo høsten 2002. To pro- den bør ses som en del av et større trafikk- og sjekter («Urban form, transportation and green- transportnettverk i en Midtnordisk transportkorri- house gas emissions» og «Luftfartens utslipp av dor, fra Norskekysten til Sverige-Finland via Kvar- drivhusgasser – nordiske perspektiver») er påbe- ken og videre til Nordvest-Russland. En arbeids- gynt. Et seminar om infrastrukturavgifter ble ar- gruppe med representanter fra Norge, Sverige og rangert utenfor Stockholm 10.-11. juni 2003. Finland er etablert for å bl.a. å vurdere den fram- tidige person- og godstransportutviklingen i korri- doren. Intelligente transportsystem (ITS) Sentrale arbeidsområder innenfor området infor- masjons- og kommunikasjonsteknologi er bruk av EU/EØS-spørsmål nettverk for utveksling av kunnskap om transport- Informasjonsutveksling og problemstillinger knyt- telematikk, både mellom landene og mellom de tet til EU/EØS-spørsmål står alltid på dagsorden ulike transportformene. Et nordisk seminar med for de nordiske møtene på embets- og ministerni- tittelen «Samordning av ITS: Systemarktitektur, vå. Det legges opp til å identifisere EU/EØS-spørs- personvern, integrert reiseplanlegging, multimo- mål innen transport og kommunikasjon der nor- dal godstransport og nasjonale ITS-organ» skal ar- disk samarbeid kan ha positive følger for alle de rangeres i Oslo i september 2003. nordiske landene. På transportministermøtet i Lo- I 2002 ble det gjennomført et utredningspro- foten i juni 2002 var det enighet om å styrke det sjekt om hvordan transporttelematikk påvirker nordiske samarbeid om EU/EØS-spørsmål innen borgerne i Norden som individer og hvordan den transport og kommunikasjon. personlige integritet kan sikres. Rapporten ble pre- EU/EØS-spørsmål vil få økt aktualitet ved ut- sentert i februar 2003. En sluttrapport om «Nor- formingen av transportpolitikken i Norden og disk miljøriktig multimodalt reiseplanleggingssys- Nærområdene når de baltiske landene og Polen tem for persontransporter» ble presentert i 2002. om kort tid blir EU-medlemmer. På transportmi- Det arbeides med å utarbeide forslag til nordis- nistermøtet i august 2001 ble det derfor også av- ke retningslinjer i tilknytning til transporttelema- holdt et eget møte med de baltiske transportmi- tikk og personvern. nistrene, der ett av hovedtemaene var utviklingen og framtidige hovedutfordringer for vegtranspor- ten sett i lys av EUs utvidelse. Et nytt NB 8-møte vil Samarbeid i Østersjøregionen bli avholdt i forbindelse med transportministermø- Østersjøregionen er en transport- og trafikkpoli- tet i Sverige i september i år. tisk region i utvikling. Samarbeidet med regionen Sentrale spørsmål som har vært diskutert i er viktig og et prioritert område i Ministerrådets både MR-transport og NET har bl.a. vært knyttet arbeid. Den forestående utvidelsen av EU til også å til infrastrukturavgifter, innføring av konkurranse 2002–2003 St.meld. nr. 50 63 Nordisk samarbeid ved drift av jernbanetransport og omdanning av nistermøte i oktober 2002, med statsråd Erna Sol- statlige samferdselsetater til egne selskaper. berg som vert. På møtet ble disse temaene disku- tert: Boliger for unge, innvandrere og andre i etab- leringsfasen, boligsituasjonen og økt boligbygging 6.11 Bolig og bygg i vekstområder, by- og boligpolitikkens rolle i vel- ferdsstaten under forandring, byggekostnader og Den overordnede rammen for samarbeidet er Nor- andre aktuelle bygge- og boligpolitiske spørsmål. disk samarbeidsprogram for bolig- og byggesekto- Behovet for det videre samarbeid på sektoren ble ren 2002–2005. Programmet ble godkjent av bolig- også diskutert. Boligministrene besluttet å fortset- ministrene i 2001 og behandlet av Nordenutvalget te det nordiske samarbeidet innenfor bygge- og og på Nordisk Råds sesjon samme år. Programmet boligsektoren på ministernivå, og at det skal hol- angir tre prioriterte felt for sektoren: des årlige ministermøter. Embetsmannskomite- – Det boligsosiale området ens arbeid planlegges for å legge til rette for årlige – Bærekraftig utvikling av bolig- og byggesekto- ministermøter. ren Embetsmannskomiteen avholdt fire møter i – Bypolitikk 2002. Temaer som ble drøftet på møtene var bl. a: Integrasjon av vanskeligstilte grupper i forhold til En ledetråd for samarbeidet er felles nordisk nytte. bolig, generell bypolitikk, problemer knyttet til al- De utvalgte områdene gjenspeiler politiske priori- mennyttige boliger som står tomme, boligmangel, teringer i de enkelte nordiske land hvor det vil bostedsløse, og virkemidler til fremme av tilgjen- være mulig å hente synergieffekter av samarbeid. gelighet i eksisterende bygg og anlegg i Norden. På det boligsosiale området er siktemålet å bi- dra til en utvikling av et moderne, sosialt balansert boligmarked. Et viktig del av dette er å finne løs- Fagseminarer, konferanser og prosjekter som er ninger som gagner de svakeste gruppene på bolig- gjennomført eller igangsatt i 2002: markedet. – Diskusjonsseminar med de baltiske landene Bæredyktighet er viktig på alle samfunnsfelt. ble avholdt i Tallinn. På seminaret ble de baltis- Bolig- og byggsektoren forbruker en stor andel av ke lands problem omkring brukereide boliger samfunnets samlede ressurser. Bruk av økologis- og vedlikehold av boligmassen diskutert. ke byggematerialer og etablering av miljøvennlige – Nordisk konferanse om bostedløshet ble av- boliger er i fokus i alle nordiske land. Bypolitikk holdt i Oslo. Konferansen var et forum for er- ble introdusert som et nytt område i det nordiske faringsutveksling, som basis for videreutvik- samarbeidet i denne planperioden. Byenes fysiske ling av politikk og praksis på området. rammer innvirker på livskvalitet. Landene bør – Prosjektet «Virkemidler til fremme av tilgjen- samarbeide om erfaringsutveksling om utvikling gelighet» ble startet opp i 2001, og midler til fa- av sunne, attraktive og spennende byer, som kan se II ble bevilget i 2002. Målsettingen er å kart- tilby trygge rammer for borgernes liv. Bærekraftig legge hvilke incitamenter som brukes i Norden utvikling er viktig også i denne sammenheng. for å etablere tilgjengelighet til eksisterende I tillegg til de prioriterte samarbeidsområdene bygg og anlegg. Resultatene fra prosjektet er vektlegges også samarbeidet med Nordens nær- publisert i TemaNord-rapport 2003:511 «Et områder, Baltikum og Nordvest-Russland. Norden for alle». Sektorbevilgningen for 2002 var på 0.8 MDKK. – Det ble bevilget midler til prosjektet «Sammen- Inklusiv overførte og tilbakeførte midler var det ligning av Nordisk bygningslovgivning». Pro- samlet til rådighet et budsjett på 1.3 MDKK i 2002. sjektets mål er å beskrive modeller for praktisk Budsjettet ble fulldisponert. Norge var formann- byggesaksbehandling etter plan- og bygnings- skapsland i 2002. Prioriteringer på bolig- og bygg- lovgivningen i de nordiske land, og belyse hvil- sektoren tok utgangspunkt i samarbeidsprogram- ken rolle det offentlige har i byggesaksproses- met, og la opp til samarbeid om by- og boligpoli- sen. tikk, bæredyktig utvikling av bygge- og boligsekto- – Midler ble bevilget til gjennomføring av et mi- ren og aktiviteter i Nærområdene innenfor temae- niseminar til forberedelse av et prosjekt om ne vedlikehold, virkninger av privatiseringen, leie- ønskemål og kartlegging av statistikkproduk- boliger og betalingsevne. Under den norske for- sjon for bygg- og boligsektoren i Norden. mannskapsperioden er det foretatt oppfølging på – Prosjektet «Erfaringer med implementering av alle de satsingsområder hvor vi hadde planlagt ak- bypolitikk i de nordiske land» ble startet opp. tiviteter i 2002. Det ble avholdt et nordisk boligmi- Det ble bevilget midler til forprosjekt og hoved- 64 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

prosjekt i 2002. Formålet er å kartlegge, sam- Baltic Countries» og til «Baltic Housing Confe- menligne og analysere erfaringer fra imple- rence» som fant sted i mai 2003. menteringen av statlige bypolitiske initiativ i Norden. – Utstillingen «Nordic Architecture as a Resour- Budsjett og planer for 2003 ce» deltok i forbindelse med den Internasjonale Sektorbevilgningen for 2003 er økt med 13,7% fra Arkitektforenings XXI verdenskongress, med 2002 til 873.000 DKK. støtte fra EK-bygg og bolig. Utstillingen fant Sverige er formannskapsland i 2003, og vekt- sted i de nordiske lands felles ambassadebyg- legger temaet integrasjon under sin formannskaps- ning i Berlin. periode. Det omfatter integrasjon internt i Norden, integrasjon mellom de nordiske landene, integra- sjon med Nærområdene og integrasjon i det euro- Rapporter ferdigstilt i 2002: peiske samarbeidet. Innvandrernes deltagelse i samfunnet vil være et gjennomgående tema, og det – «Nordens bostadskonsumenter och det uthålli- vil spesielt fokuseres på innvandrerkvinnenes rol- ge boendet» (TemaNord 2002:523) er en gjen- le. En konferanse om integrasjon planlegges, og nomgang av hva de nordiske husholdninger temaet «mangfold» vil bli satt på dagsorden i det vi- kan gjøre for å minske miljøbelastningen fra dere arbeid. Alle de tre prioriteringene i samar- boligene. beidsprogrammet skal følges opp. Med utgangs- – «Utgifter och kostnader för boendet i Norden» punkt i integrasjon vil sektoren jobbe med pro- (TemaNord 2002:501). I rapporten foreslåes en blemstillinger og løsningsforslag i relasjon til sam- definisjon av begrepet «bostadsutgift» versus funnets svakeste grupper, herunder svake eldre, «brukarkostnad». Videre belyses kort noen mennesker med handikap, utstøtte og bostedslø- tendenser i de nordiske land angående boligpo- se, flyktninger, innvandrere og etniske minorite- litikk, makroøkonomisk utvikling, utvikling av ter. I overensstemmelse med målsettingene i sam- byggevirksomhet og utvikling av leieutgifter. arbeidsprogrammet vil det bli lagt vekt på byutvik- – «Bostadslöshet som problem och politik» (Te- ling og bypolitikk. Samarbeidet har til formål å ut- maNord 2002:558). Rapporten gir et innblikk i veksle erfaringer og iverksette initiativer for en den aktuelle nordiske forskning på området, og samordnet politikk, som skal sikre sammenhen- behandler møtet mellom de bostedsløse som gen mellom de forskjellige interessene i byene og individ eller som samfunnsproblem og de insti- legge rammer for en bærekraftig utvikling – øko- tusjoner som har en rolle i å motvirke bosteds- nomisk, forretningsmessig, sosialt og miljømessig. løshet. Det avholdes et nordisk-baltisk ministermøte i – «Apartment Ownership and Mortgage Finance Gøteborg den 17.-18. september 2003. Temaet for in Lithuania» (TemaNord 2002:579), innehol- møtet er byggekostnader. Det svenske vertskapet der en gjennomgang av lovgivning og praksis peker på at høye byggekostnader er et problem i omkring boliglån i Litauen sammenlignet med mange land, ikke bare i de nordiske. de nordiske land. – «Housing Law Conference» (TemaNord 2002:507), er en rapport fra konferansen om te- maet i Riga i desember 2001, hvor man under- 6.12 Narkotikasamarbeidet søkte mulighetene for å iverksette et prosjekt Nordisk samarbeid om narkotikaproblemene har om boliglovgivning i de baltiske land. helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske landenes regjeringer. Fra 1. januar Særskilt om aktivitetene i forhold til Nærområdene: 1997 er samarbeidet videreført i et eget Minister- På seminaret med de baltiske land i Tallinn ble det råd (MR-Nark), sammensatt av ministre med ho- foretatt en bred drøftelse av behov og muligheter vedansvar for narkotikabekjempelse. Det er etab- for et utbygget samarbeid mellom de nordiske og lert en tverrsektoriell embetsmannskomite (EK- de baltiske land. Seminaret bekreftet den gjensidi- Narko), direkte underlagt Ministerrådet. Komite- ge interessen for et fortsatt og utbygget samarbeid ens mandat er politisk og praktisk samråd, infor- innen bolig- og byggeområdet. Nordisk Minister- masjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mu- råd har som direkte følge av seminaret bevilget til- lig utstrekning koordinering av landenes syns- skudd til programmet «Developing Professiona- punkter og innsatser i det internasjonale narkoti- lism for Housing Maintenance Management in the kasamarbeidet. Det kan gis tilskudd til prosjekter 2002–2003 St.meld. nr. 50 65 Nordisk samarbeid av fellesnordisk betydning. Det er vedtatt et over- ordnet samarbeidsprogram for 2001–2005, som Fattigdom og sosial utstøtning bl.a. vektlegger samarbeidsinitiativ i forhold til Under Nordisk Ministerrådsmøte i Svolvær 13. – Nærområdene og felles innsats i internasjonale 14. juni 2002 ble det innledet et tettere samarbeid fora. Det legges også stor vekt på kontakt og sam- mellom de nordiske landene for å forebygge fattig- arbeid med politi- og tollsamarbeidet i Norden dom og sosial utstøtning. Som en forberedelse til (PTN) og med Nordisk nemnd for alkohol- og nar- Ministerrådsmøtet og i anledning sitt formann- kotikaforskning (NAD), se kapittel 6.13, Sosial og skap i Nordisk Ministerråd inviterte Norge de nor- helse. diske sosial- og helseministerier til en ekspertkon- Det norske formannskapsprogrammet for 2002 feranse om temaet 3. – 4. juni s.å. På konferansen la, innenfor rammene av det overordnete samar- ble det enkelte lands handlingsplan mot fattigdom beidsprogrammet, særlig vekt på følgende tre kon- og sosial utstøtning presentert, det ble holdt fors- krete områder: kerinnlegg og deltakerne drøftet videre samarbeid – Gjøre opp kunnskapsstatus for nye misbruks- på feltet i regi av Nordisk Ministerråd. Blant annet mønstre blant unge, og tiltak for å møte disse ble det fremmet forslag om en årlig ekspertkonfe- – Erfaringsutveksling og samarbeid om helsetje- ranse der de nordiske landene utveksler erfaringer nester til de tyngst problembelastede misbru- og lærer av hverandre i forhold til forskning, plan- kerne legging, tiltak og virkemidler. Sverige har under – Arbeid for i større grad å trekke Nærområdene sin formannskapsperiode arrangert et nordisk eks- med i narkotikasamarbeidet. pertseminar om kunnskapsbasert sosialt arbeid som et ledd i arbeidet mot fattigdom og sosial ut- støtning (14. – 15. mai 2003). Det nordiske samar- Det ble holdt fellesnordiske ekspertkonferanser beidet støtter opp om landenes deltakelse i EUs (Gardermoen og Bergen) om de nye misbruks- rammeprogram for bekjempelse av fattigdom og mønstrene og om helsetjenester til de tyngste mis- sosial utstøtning, og gjennomføringen av den na- brukerne. Materialet, som ble lagt frem i konferan- sjonale tiltaksplanen mot fattigdom, jf. St.meld. nr. sene, er publisert. Ministermøtet (MR-Nark) holdt 6 (2002–2003). i Oslo 19. november 2002, vedtok en strategi for å Et prioritert innsatsområde i Regjeringens til- styrke samarbeidet med Nærområdene. Strategi- taksplan mot fattigdom er å utvikle og styrke bolig- en følges opp av det svenske formannskapet, bl. a. løsninger tilknyttet oppfølgingstjenester for bo- med et nordisk-baltisk ministermøte i 2003. stedsløse. Dette er også et arbeid som pågår i de andre nordiske landene. En nordisk konferanse om bostedsløshet ble arrangert i Oslo 14. – 15. no- 6.13 Sosial og helse vember 2002.

Personer med nedsatt funksjonsevne Brukermedvirkning i sosiale tjenester Ministerrådets institusjon for nordisk samarbeid Norge vil delta i et nordisk samarbeid om bruk av på funksjonshemmede-området, Nordisk Samar- IKT som verktøy for økt brukermedvirkning i so- beidsorgan for Handikapfrågor (NSH), har i 2002 siale tjenester, som Nordisk utdanningsprogram satt økt fokus på tiltak som fremmer like mulighe- for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) vil ta ini- ter for mennesker med nedsatt funksjonsevne bl.a. tiativ til i 2003. gjennom bruken av strategier for universell de- sign. Norge har gjennom NSH satt fokus på sektor- ansvarsprinsippet. Formålet har både vært å syn- Samarbeid på trygdeområdet liggjøre NSHs primære oppgaver innenfor helse- Den nordisk konvensjon om trygd av 15. juni 1992 (i og sosialområdet, samt å bidra til at ulike deler av kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak regle- Nordisk Ministerråd i større grad inntar en mer ne i EØS-avtalen, men supplerer den for så vidt aktiv rolle når det gjelder situasjonen for personer gjelder enkelte persongrupper og forhold. Reglene med nedsatt funksjonsevne. tar primært sikte på å koordinere trygderettighete- Samordning av nordiske standpunkter til saker ne for personer som arbeider og/eller oppholder som behandles i EU ser ut til å kunne bli en viktig seg i forskjellige avtaleland over livsløpet. Nærme- del av det nordiske samarbeidet. Sverige legger re informasjon er gitt i brosjyren «De nordiske so- vekt på dette i sitt program for formannskapet i sialkonvensjoner – en kort orientering», utgitt av Nordisk Råd i 2003. Nordisk Ministerråd. 66 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Nordisk sosialpolitisk komite besluttet i 2000 å nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er opprette en særskilt arbeidsgruppe for å se på be- det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial hovet for endringer og oppdatering av Den nordisk trygghet i de nordiske land». Sammenlignbar sta- konvensjon om trygd. Arbeidsgruppen hadde som tistikk og utgiftsdata for året 2001 vil foreligge høs- mandat å foreta en gjennomgang av konvensjonen ten 2003. Fra og med 1999 har NOSOSKO lagt opp på bakgrunn av endringer i nasjonal og internasjo- til å presentere særskilte tema i publikasjonen. Te- nal lovgivning. Dette omfatter bl.a. endringer av maet for 2002-utgaven var finansiering av sosial- og pensjonslovgivningen i Sverige og Finland og ut- helseutgifter i de nordiske landene på 1990-tallet. viklingen av forordning nr. 1408/71. Temaet for 2003-utgaven er levekår for enslige for- Arbeidsgruppen avholdt sitt første møte i de- sørgere. sember 2000 og hadde i alt fem møter i løpet av 2001. Formann for gruppen var Poul Vorre (Social- ministeriet i Danmark) og Håkan Martin Rahm Institusjoner (tidligere Socialdepartementet i Sverige) var sek- Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosia- retær. Gruppen avga sin rapport til Nordisk Minis- le tjenester (NOPUS) er en institusjon under Nor- terråd 27. november 2001 med forslag om en ny disk Ministerråd for etter- og videreutdanning av nordisk konvensjon om trygd, som i enda større personell innen sosialtjenesten. grad knytter seg opp til forordning nr. 1408/71 og I årene 1998/1999 ble virksomheten evaluert, klarere viser forholdet mellom de to regelsysteme- og en nordisk arbeidsgruppe fikk i oppdrag å fore- ne. Hovedbegrunnelsen er ønsket om at konven- slå innhold og form for et sosialfaglig videreutdan- sjonen i fremtiden ikke skal komme i konflikt med ningstilbud på nordisk nivå. På denne bakgrunn forordningens regler. I tillegg kan det nevnes at bi- har institusjonen gjennomgått en omorganisering, dragsforskudd, som i Norden har vært koordinert og er nå under oppbygging etter den nye organisa- gjennom den nordiske konvensjon om sosial bi- sjonsmodellen. stand og sosiale tjenester, etter EF-retten nå er klassifisert som en familieytelse (jf. sakene C-85/ 99 Offermanns og C- 255/99 Humer). Samarbeid på sosialtjenesteområdet Arbeidsgruppen sto samlet bak forslaget til en En ny nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosia- ny nordisk konvensjon om trygd. Forslaget omfat- le tjenester trådte i kraft 1. oktober 1996. Konven- ter ikke lovvalgsregler for studenter, men arbeids- sjonen omfatter bestemmelsene om sosialhjelp/ gruppen gjorde oppmerksom på at det synes å sosiale tjenester og bidragsforskott fra den nordis- være behov for en slik regulering, bl a fordi forord- ke konvensjonen om trygd fra 1981, samt visse ning nr. 1408/71 mangler slike regler. Det konsta- andre bestemmelser. Konvensjonens siktemål er å teres likevel at det i arbeidsgruppen ikke har vært sidestille nordiske borgeres rett til sosiale tjenes- mulig å samle seg om hvilke regler som bør gjelde ter m.v. ved opphold i et nordisk land. for denne gruppen. Nordisk sosialpolitisk komite (EK-S) har i 2001 Forslaget til ny konvensjon ble behandlet av oppnevnt en nordisk arbeidsgruppe med mandat å Nordisk sosialpolitisk komite (EK-S) i april 2002, overvåke iverksettingen av konvensjonen, samt å og deretter sendt på høring til berørte instanser i være rådgivende organ overfor landene. Arbeids- de enkelte land. Under høringsrunden fremkom at gruppen som har en representant fra hvert av de det også vil være behov for å ta hensyn til den nye nordiske land skal også løpende vurdere behov for EF-forordningen om å utvide bestemmelsene i for- endringer i konvensjonen som følge av endringer i ordning nr. 1408/71 til tredjelandsborgere som nasjonal lovgivning. man har kommet til enighet om i EU, men som fo- Arbeidsgruppen har i 2002 utarbeidet en revi- reløpig ikke vil gjelde for Danmark eller EØS-lan- dert utgave av kommentarene til konvensjonen. dene. Det tas sikte på ny behandling i EK-S i løpet av våren 2003 og endelig behandling i Nordisk Mi- nisterråd med undertegning av de nordiske lands Nordisk prosjekt om demens sosialministre høsten 2003. Grunnleggende for prosjektet er å oppnå bedre kvalitet i tjenestetilbudet til personer med demens. Norge ved Sosial- og helsedirektoratet leder pro- Permanente komiteer sjektet med faglig bistand fra Nasjonalt kompetan- Nordisk sosialstatistisk komite (NOSOSKO) har sesenter for aldersdemens. Det er oppnevnt en sty- som formål å legge et grunnlag for en best mulig ringsgruppe bestående av Helseministeriene i Sve- sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de rige, Danmark, Åland og Finland. 2002–2003 St.meld. nr. 50 67 Nordisk samarbeid

Det er avholdt et nordisk seminar på Voksenå- pen. I de neste to årene skal Aksjonsgruppen arbei- sen i Oslo 6.–7. februar med til sammen 45 delta- de for å begrense og forebygge spredning av tu- kere fra de nordiske land (Sverige, Danmark, Fin- berkulose, HIV/AIDS, antibiotikaresistente bakte- land, Åland, Færøyene og Norge). Seminaret foku- rier og for å redusere risikoen for sykehusinfeksjo- serte på at de dementes rettigheter er ivaretatt i de ner, utvikling av folkehelseutdanning og bedring nordiske land, lov og regelverk og tiltak som kan av helseforholdene i fengsler. redusere bruken av tvang og rettighetsbegrensin- Bakgrunnen for initiativet er at det i løpet av de ger. Videre ble det prioritert følgende områder siste årene har kommet sterkt urovekkende rap- som bør satses på i den videre utviklingen av pro- porter om helsesituasjonen i Russland, Estland, sjektet: Latvia og Litauen. De helsemessige og sosiale for- – Opplæring overfor personer med minoritets- skjellene mellom nabolandene i øst og vest er ikke bakgrunn akseptable. – Nettbasert opplæring spesielt rettet mot tiltak I den østlige del av regionen har det vært en som kan redusere bruken av tvang og rettig- sterk økning i antall tilfeller av tuberkulose. Syk- hetsbegrensninger dommen sprer seg særlig raskt når levekårene er – Opplæring innenfor målgruppen yngre perso- dårlige, folk bor trangt, tilgangen på mat er be- ner med demens. grenset og hygienen mangelfull. Særlig innsatte i fengsler har vært hardt rammet. Tuberkulose som Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har er motstandsdyktig mot antibiotika er en særskilt innhentet informasjon fra alle de nordiske land om stor utfordring. De tre baltiske land har verdens tjenestetilbudet og utarbeidet en rapport som viser høyeste forekomst av slik multiresistent tuberku- status. Prosjektet vil videre få oversikt over forsk- lose. ning innen demensområdet som er foretatt i de en- HIV-epidemien er i ferd med å eksplodere i sto- kelte land, innhente erfaringer fra gode tiltak og til- re deler av Østersjøregionen. bud og bearbeide dette slik at det enkelte land kan Det er ingen fyllestgjørende oversikt over fore- nyttiggjøre seg dette i planarbeid og opplæringstil- komsten av antibiotikaresistens og sykehusinfek- tak. Prosjektet skal også etablere en nettbasert fel- sjoner i Østersjøregionen. Det man imidlertid vet les nordisk opplæringsmodul for å effektivisere og er at dette er problemer vi sliter med både i den utnyttet de tilgjengelige faglige og økonomiske østlige og vestlige del av regionen. ressurser i prosjektet best mulig. I dette arbeidet Smittsomme sykdommer bidrar til frykt. Situa- vil Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø ha en sjonen når det gjelder infeksjonssykdommer kan viktig rolle. Hjemmesiden vil bli opprett høsten bli et hinder for økt samhandel og samkvem rundt 2003 og den nettbaserte opplæringen vil bli iverk- Østersjøen. Det er et klart politisk mål at folk skal satt våren 2004. kunne reise fritt mellom landene, søke arbeid og Nordisk Ministerråd har bevilget 360 000 DKK handle med hverandre. til prosjektet for 2003. Det er videre planlagt søk- På toppmøtet 10. juni 2002 i Østersjøsammen- nad om midler for 2004 med 300 000 DKK og for heng møttes statsministrene igjen, bekreftet man- 2005 med samme sum. I søknaden er det antydet datet for Aksjonsgruppen for to år videre, og uttal- nasjonale midler og egenfinansiering fra de delta- te sterk støtte for en intensivering av innsatsen. kende land i størrelsesorden 430 000 DKK pr. år i Norge har satt av 18 millioner på årets statsbud- 2003, 2004 og 2005. Norge har allerede bevilget sjett. 300 000 NOK for 2003. Prosjektet søker nasjonale Aksjonsgruppens tiltaksplan og rapporter fin- midler fra de deltakende land etter samme forde- nes på www.baltichealth.org, sammen med en da- lingsnøkkel som ellers i NMR. tabase over prosjekter. Barentsrådet vedtok i 1999 et samarbeidspro- gram for helse i Barentsregionen. I 2002 ble det ut- Helsesamarbeid med nærområdene betalt 15 millioner kroner til helseprosjekter rettet På norsk initiativ besluttet de elleve statsministre- mot smittsomme sykdommer, mor-barn helse, ne i Østersjøregionen og Europakommisjonen på livsstilsproblemer, tiltak for urfolk og kvalitetshe- Østersjørådets toppmøte i april 2000 å samarbeide ving av helsetjenester. En evaluering utført av for å bekjempe spredningen av smittsomme syk- Fridtjof Nansens institutt konkluderte med at sat- dommer. De opprettet en aksjonsgruppe for smit- singen har vært vellykket og har ført til forbedrin- tevern i Østersjøregionen, bestående av personlige ger i Russisk helsevesen. I programperioden er representanter for statsministrene. Statssekretær i det hittil tildelt nærmere 50 millioner kroner, og Helsedepartementet Kristin Ravnanger leder grup- over 60 samarbeidsprosjekter mellom norske og 68 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid russiske partnere er igangsatt. Aktørene er helse- grammet i EU. Under det någjeldende delpro- insititusjoner, universiteter, frivillige organisasjo- grammet om kreft ble det imidlertid etablert et ner og lokale/regionale forvaltninger. Høsten 2002 kontaktforum mellom de nordiske land når det vil ble det besluttet en videreføring av programmet gjelder tobakksforebygging generelt og i arbeidet i 2003. Et nytt Barents samarbeidsprogram for hel- med WHOs tobakkskonvensjon spesielt. se og relaterte sosiale spørsmål 2004–2007 forven- tes vedtatt av Barentsrådet 3. oktober 2003. I 2002 ble det også igangsatt et arbeid for å Norsk formannskap etablere et «Partnerskap for helse og livskvalitet» Det norske formannskapet i 2002 la vekt på å utnyt- innenfor rammen av EUs nordlige dimensjon. Det- te potensialet for oppbygging av kompetansenett- te forventes lansert på en konferanse på minister- verk innenfor høyspesialisert medisin, samarbeid nivå i Oslo 27. oktober 2003. Det videre helsesam- om analyse av det nordiske arbeidsmarkedet for arbeidet under Barents- og Østersjørådet vil sees i helsepersonell og en samlet videreutvikling av de sammenheng med ND-partnerskapet. nordiske systemene for overvåking av antibiotika- resistens. Forslaget fra Nordisk Råd om en felles nordisk satsing på demens ble fulgt opp. Også al- Handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene koholpolitikken og samarbeidet om problemstillin- Arbeidet med handlingsplanen er et tverrsektorielt ger knyttet til pleie- og omsorgssektoren ble priori- prosjekt mellom Nærområdegruppen under EK-S, tert. Det nordiske samarbeidsprogrammet for so- Gruppen for barne- og ungdomskultur i Norden sial- og helsesektoren 2001–2005 legger grunnla- (BUK) og Nordisk Skolesamarbeid (NSS). get for arbeidet innenfor sektoren og står sentralt i Det har vært lagt vekt på utvikling av et system arbeidet. for håndtering av prosjekter og konkretisering av tiltak og de nordiske informasjonskontorene i Nærområdene har hatt en sentral rolle i dette ar- Samarbeidet i Norden beidet. Både frivillige organisasjoner, offentlige Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor myndigheter (fylker og kommuner) og forsknings- sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt institusjoner har fått støtte til prosjekter gjennom fra forskning og utdanning til informasjons- og er- handlingsplanen. Arbeidet følges opp gjennom år- faringsutveksling og tilrettelegging for samkvem lige aksjonsplaner og gruppen rapporterer til EK- mellom landene gjennom konvensjoner og over- S. Handlingsplanen initierer prosjekter av tverr- enskomster. sektoriell karakter på helse-, sosial-, kultur- og sko- På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker leområdet. Målgruppen er utsatte barn og unge i på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I Nærområdene og Norge har i sitt formannskap tillegg til disse møtene arrangeres det temakonfe- spesielt fokusert på prosjekter i Nordvest-Russ- ranser i tilknytning til møtene. land i tråd med nærområdestrategien. Det har i I forbindelse med de ordinære møtene i Nor- særlig grad vært aktuelt å prioritere prosjekter disk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår som har som formål å bygge opp kompetanse på al- og høst drøfter og utveksler landene informasjon ternative måter å utøve omsorg for utsatte barn og om viktige utviklingstrekk, nye lover, lovforslag og unge på. Andre områder som spesielt skal priori- viktige utredninger. teres fremover er forebyggende arbeid mot rus, særlig gjennom holdningsarbeid i skoler og fritids- tilbud. Norden og Europa Ved alle nordiske møter på minister- eller embets- nivå er det åpnet for informasjon og drøfting av Omorganiseringen av folkehelseprogrammene i EU EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også EU-programmet for folkehelse (2003–2008) ble konsultasjoner før rådsmøter i EU. formelt vedtatt i EU i september 2002. Dette nye programmet samler EUs eksisterende handlings- program for folkehelse i ett program, samtidig Norden og Nærområdene som virkeområdet for programmet blir utvidet. Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- EFTA-landene tiltrådte dette samarbeidet somme- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sek- ren 2003. torens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankrin- Det er så langt ikke utviklet noe omfattende gen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes nordisk samarbeid rundt det nye folkehelsepro- kvalitet. 2002–2003 St.meld. nr. 50 69 Nordisk samarbeid

Sosial- og helsesektorens budsjettramme for svenske Smittskyddsinstitutet i Stockholm om prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i bruk av laboratoriet med høyeste smitteklassifise- 2002 på 4,3 MDKK. Det er særlig områdene be- ring (P4). Det er utarbeidet et utkast til nordisk kjempelse av smittsomme sykdommer og hand- plan for håndtering av et utbrudd av kopper. Helse- lingsplanen for barn og unge i Nærområdene som ministrene ga under Nordisk Ministerråds møte i blir økonomisk prioritert i 2001. Karlskrona i august 2003 sin tilslutning til en de- klarasjon om samarbeid om håndtering av kopper. Sektorsamarbeidet Norden utgjør et felles arbeidsmarked for helseper- Arbeid med utvikling av indikatorer innenfor sonell. Norge har nytt godt av import av helseper- forebyggende helsearbeid sonell fra andre nordiske land, særlig fra Sverige Det er i løpet av 2002 arbeidet med en nærmere og Danmark. Det har tidligere vært gjort forsøk på konkretisering av dette punktet i programmet til i å få fram sammenlignbar statistikk for helseperso- første omgang å gjelde indikatorer for barns psy- nell i Norden. Forventning om framtidig mangel på kiske helse. Dette vil bli fremmet som et konkret helsepersonell også i de andre nordiske landene forslag gjennom Norges deltakelse i NOMESKO- gjør at det nå har blitt større interesse for slike samarbeidet. framskrivninger. I tråd med formannskapspro- Det er tatt initiativ til å vurdere felles nordiske grammet har Norge arbeidet for å få bedre over- utfordringer og behov for samarbeid innen barn og sikt over personellsituasjonen i Norden. Det er in- unges psykiske helse. teresse for et videre samarbeid mellom Danmark, Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med Sverige og Norge om statistikk og framskrivninger Sosial- og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge for helsepersonell, først og fremst for leger og opp og vurdere etablering av lignende nettverk for sykepleiere. OECD arbeider for tiden med tilsva- forskning på forebygging av psykiske lidelser hos rende prosjekter som det nordiske arbeidet vil bli barn og unge, som vi i dag har på behandlings- sett i sammenheng med. forskning. De nordiske land har over flere år samarbeidet Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 etablert om helseberedskap. Etter 11. september 2001 er det- et samarbeid med Sverige i forbindelse med utred- te samarbeidet utvidet og forsterket. Det har vært ning av tilbudet innen ADHD i Norge. Det nordis- flere møter mellom de nordiske helseministrene. ke samarbeidet og felles møte med alle nordiske På et møte i Stockholm 28. november 2001 beslut- land vil bli fulgt opp i 2003. tet ministrene at de nordiske land innenfor helse- Samarbeidet mellom de nordiske land angåen- beredskapsområdet med umiddelbar virkning de antibiotikaresistens skjer fortrinnsvis mellom skulle hjelpe hverandre dersom et av landene ble smitteverninstituttene i de nordiske land. Disse in- rammet av en krise eller katastrofe. Bistanden skal stituttene har årlige samarbeidsmøter, hvor bl.a. ytes etter anmodning og i den utstrekning det en- antibiotikaspørsmål er på dagsorden. Også de bal- kelte land har mulighet for det. tiske land er trukket inn i dette samarbeidet. I tillegg ønsket ministrene en rask forbedring Etter nedlegging av Nordisk legemiddelnemnd av status. En arbeidsgruppe fikk i oppdrag å kom- (NLN) legges det opp til at legemiddelsamarbeidet me med forslag til strakstiltak, og til mer langsikti- skjer på ad-hoc basis ut fra et behov for erfarings- ge tiltak for å bedre den samlede nordiske helse- utveksling, overvåking av utvalgte problemstillin- beredskapen. Det ble satt fokus på beredskap mot ger og eventuelle behov for felles utredninger. I terroristanslag med nukleære, biologiske og kje- november 2002 ble det avholdt et uformelt ekspert- miske stoffer (ABC). Arbeidsgruppen fremmet på møte i Norge om håndteringen av regelverket for dette grunnlag en rekke forslag til tiltak. Tiltakene legemiddelreklame og de utfordringene som de omfatter bl. a. arbeid med å inngå en nordisk hel- nordiske landene står overfor på dette feltet. Alle seberedskapsavtale, beredskap mot hendelser de nordiske landene var representert. Det er også med bruk av atom/nukleære, biologiske og kje- avholdt et felles nordisk møte om utvalgte lege- miske midler og vurdering av samarbeid om inn- middelspørsmål i København i 2003. kjøp og logistikk. Helseministermøtet i Oslo 5. Når det gjelder markedsføring av reseptbelagte mars 2002 sluttet seg til at det skulle arbeides vi- legemidler (EU-direktivforslag) ble det arrangert et dere i tråd med forslagene. uformelt ekspertmøte om dette spørsmålet i Norge Under MR-S møtet i Svolvær 14. juni 2002 ble 20. november 2002. Nordisk helseberedskapsavtale undertegnet. Samtlige nordiske land har inngått avtale med det 70 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

get for NIOMs bidrag i internasjonalt standardise- Institusjoner ringsarbeid, materialprøving og informasjonsvirk- Nordiska hälsovårdshögskolan (NHV) er en institu- somhet. Nordiske gjesteforskere bidrar til et bredt sjon som skal ivareta høyere utdanning og forsk- faglig nettverk. ning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV NIOM Cert er teknisk kontrollorgan for Norge gir ulike grupper helsepersonell forskjellige for- under EØS-avtalens direktiv nr. 93/42/EØF om mer for folkehelseutdanning. NHV utgir publika- medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er sjoner, lager utredninger og arrangerer konferan- NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av ser. medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å ut- Kurstilbudet har økt og blitt endret i forhold til stede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer tidligere år. Kursplassene fordeles mellom de nor- som skal markedsføres innen EØS-området. Virk- diske land. somheten til NIOM Cert forutsettes å være selvfi- Finansieringsordningen for Nordiska Hälso- nansierende. vårdshøgskolan (NHV) har vært slik at det har NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal vært uforutsigbart hvor mye hvert land må bidra anerkjennelse innen forskning og laboratoriekunn- med. En nordisk arbeidsgruppe la våren 2002 fram skap har bl.a. resultert i at medarbeidere på NIOM forslag til en ny finansieringsmodell for skolen. har fått sentrale verv i internasjonale standardise- Dette forslaget ble drøftet på sosial- og helseminis- ringskomitéer og i arbeidsgrupper eller komitéer termøtet i Svolvær juni 2002. Det ble der ikke opp- innen EØS-området for medisinsk utstyr og teknis- nådd enighet om en ny modell for finansieringen ke kontrollorgan. EØS-direktivet om medisinsk ut- av skolen. Ministerrådssekretariatet fikk i oppgave styr innebærer at Norge ikke lenger kan stille sam- i samarbeid med Danmark og NHVs styre og for- me kvalitetskrav til tannbehandlingsmaterialer. En mannskapet å søke å komme fram til et forslag til utfordring for NIOM er at institusjonens renommé finansieringsmodell med utgangspunkt i drøftelse- og internasjonale posisjon kan bidra til at interna- ne. Under EK-S møte på Island i april i år ble det sjonale produsenter etterspør og bruker NIOM enighet om en ny finansieringsmodell som gir stør- Cert til sertifisering og NIOM Lab til materialprø- re forutsigbarhet for medlemslandenes budsjetter. ving. Formell godkjenning av skolens eksamener Under det nordiske helse- og sosialminister- har lenge vært et problem. Hvert enkelt nordisk møtet på Åland i august 2001 ble det besluttet at land har sine egne lover og regler for universiteter NIOMs sertifiseringsvirksomhet skulle utskilles og høyskoler. NHV er en nordisk skole og har der- juridisk og økonomisk fra NIOMs laboratorievirk- for ingen egen lov for sin virksomhet. Studenter somhet og opprettes som en uavhengig stiftelse som har eksamen/tentamen fra NHV må derfor med økonomisk garanti fra Norge. Styrets sam- søke om å få godkjent slike eksamener på indivi- mensetning med nordisk representasjon m.m. duell basis, dersom de fortsetter på nasjonalt uni- skulle reguleres i stiftelsens vedtekter. I statsbud- versitet eller høyskole. Det aktuelle nasjonale uni- sjettet for 2002 ble det under kap. 701.21 på Helse- versitet eller høyskole vil derfor i hvert enkelt til- departementets budsjett avsatt inntil 1 MNOK til felle ta standpunkt til om den aksepterer den ak- stiftelseskapital for den nye stiftelsen. Arbeidet tuelle eksamen/tentamen i en større fagkrets. Vi- med etableringen av stiftelsen er iverksatt og for- dere oppfølging av dette spørsmålet skjer i forbin- ventes avklart i løpet av 3. kvartal 2002. delse med oppfølgingen av Lisboa-erklæringen og Videre har Ministerrådet besluttet at NIOMs Sigtuna-overenskomsten. Spørsmålet er tatt opp laboratorievirksomhet fortsatt skal være en nor- med utdanningsdepartementet i Sverige, som vur- disk institusjon med finansiering over det nordiske derer å ta opp NHV i den svenske høgskoleordnin- budsjettet og med en endret virksomhetsinnret- gen. Dette vil bety at en tilpasning vil bli mulig ning der det skal legges større vekt på nordisk også i de øvrige nordiske land. nettverkssamarbeid med andre nordiske forsk- Nordisk institutt for odontologisk materialprø- ningsinstitusjoner. NIOM har behov for nyinveste- ving (NIOM) består av NIOM Laboratorium ringer i utstyr for å kunne ivareta sin internasjona- (NIOM Lab) og NIOM Certifisering (NIOM Cert). le rolle framover. Nordisk Ministerråd arbeider nå NIOM Lab er et kompetansesenter og rådgivende med å finansiere den strategiske investeringsplan organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhel- for perioden 2002–2004. setjenesten i Norden og for publikum. Kjernevirk- Under ministermøtet på Åland i 2001 ble be- somheten er knyttet til forskning på tannbehand- sluttet at NIOMs laboratorievirksomhet fortsatt lingsmaterialer og materialenes egenskaper og bi- skal være en nordisk institusjon med finansiering virkninger. Forskning utgjør kunnskapsgrunnla- over det nordiske budsjettet og med en endret 2002–2003 St.meld. nr. 50 71 Nordisk samarbeid virksomhetsinnretning der det skal legges større Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av vekt på nordisk nettverkssamarbeid med andre sykdommer er finansiert av de nasjonale helsemyn- nordiske forskningsinstitusjoner. I 2002 har det digheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Sente- vært arbeidet med å legge om driften i samsvar ret arbeider nært sammen med NOMESKO og har med retningslinjene, og det er utarbeidet en plan i de senere år fått stadig større betydning som et for investeringer i nytt utstyr for at NIOM skal nordisk koordinerende senter for koder og klassi- kunne ivareta sin internasjonale rolle framover. fikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk EK-S har i 2002 besluttet å delta i finansieringen av utvides behovet for kodeverk for medisinske og ki- investeringsplanen under visse betingelser. Det ar- rurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv. beides nå med oppfølging av planen. En sentral oppgave for senteret er å vedlikehol- de og oppdatere den 10. revisjon av WHOs syk- domsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon Permanente komitéer for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO) ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssys- har som formål å lage et grunnlag for sammenlign- temet for funksjonssvikt, funksjonshemming og bar helsestatistikk for de nordiske land og å følge handikapp (ICIDH). Senteret vil også videreføre opp og overvåke den internasjonale utviklingen på det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagno- området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av serelaterte grupper) og anvende klassifikasjons- kode- og klassifikasjonssystemer. programmet i nordiske sammenligninger av syke- NOMESKO er et viktig forum for nordisk og husenes produksjon, liggetider, behandlingsmeto- annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder der m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pa- dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med sientsammenheng. den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og syk- Strålevernsamarbeidet domsklassifisering. Strålevern-, atomsikkerhet- og atomulykkebered- For å få bedre oversikt over tilgangen på leger skapsmyndighetene i de nordiske landene har og sykepleiere i de nordiske land, har NOMESKO samarbeidet nært gjennom en årrekke. I Norge er tatt initiativ til en arbeidsgruppe som har utredet det Statens Strålevern som har disse tre rollene. landenes muligheter for å bidra med statistikk om Det avholdes årlige nordiske sjefsmøter der det utenlandsk – i første rekke nordisk – personell legges føringer for konkret prosjektsamarbeid. som oppholder seg og arbeider i de respektive Det fokuseres særlig på områder hvor nordisk fel- land. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i februar lesinnsats kan bidra til optimal ressursbruk i arbei- 2000 med tittelen «Nordiske læger og sygepleier- det med å etablere nye normer og retningslinjer. sker med autorisation i et andet nordisk land». Nordisk utviklet samsyn kan bidra konstruktivt til Gruppen konkluderer med at det er relativt mange utvikling av normer og retningslinjer innenfor FN- leger og sykepleiere som benytter seg av mulighe- organisasjoner (først og fremst Det internasjonale ten til å arbeide i et annet nordisk land og at en del atomenergibyrå, IAEA) og innenfor OECD. Også av disse arbeider der i lengre tid. På 90-tallet har in- når det gjelder Euratom, hvor Sverige, Danmark teressen vært særlig vendt mot Norge. Arbeids- og Finland er tilsluttet, kan Norge bidra til utvik- gruppen anbefaler at man fortsetter bestrebelsene lingen gjennom det nordiske samarbeidet. Sjefs- på å få sammenlignbare tall for nordiske leger og møtet behandler rapporter og innspill fra arbeids- sykepleiere som arbeider i et annet nordisk land. grupper som også forestår løpende informasjons- NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics utveksling. Sjefsmøtet fungerer som en embets- in the Nordic Countries». Det spesielle temaet for mannskomité, selv om dette samarbeidet ikke er 2001 er medisinforbruk. I 2000-utgaven var spesial- koplet til Nordisk Ministerråd. temaet validitet og sammenlignbarhet i nordisk pa- De ovennevnte myndighetene i Norden finansi- sientstatistikk. erer i tillegg et omfattende FoU-program, Nordisk I 2000 begynte NOMESKO arbeidet med 2. ut- kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet gave av Nordic/Baltic health statistics som skal in- som nå løper har to hoveddeler, en reaktordel som neholde data for 1999. Publikasjonen ble utgitt i omhandler sikkerhet ved atomanlegg og en bered- 2001. skapsdel som omhandler atomberedskap inklusive Det er inngått et samarbeid med NOSOSKO utslippsprognoser og radioøkologiske problemstil- om utvikling av en sosial- og medisinalstatistisk in- linger. De årlige budsjetter er på ca. 10 MDKK dikatordatabase. hvorav Statens strålevern bidrar med ca. 1 MDKK. 72 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Programmet gir konkrete faglige resultater, bi- på å gjøre arbeidsmarkedet mer velfungerende. I drar til nordisk samsyn og sikrer et bredt og vel- forbindelse med gjennomgangen av overenskoms- fungerende kontaktnett. Dette nettverket er særlig ten om et felles nordisk arbeidsmarked skal det viktig for Norge og Island, som ikke er tilknyttet vurderes om nordboere med permanent oppholds- EU. NKS har for tiden norsk formann. og arbeidstillatelse i et nordisk land skal inklude- Norge samordner sin bilaterale innsats på res. Det er også satt ned en nordisk arbeidsgruppe atomsikkerhetsområdet i de baltiske land og Russ- som skal finne måter å styrke den nordiske ar- land med de øvrige nordiske landene. Flere kon- beidsformidling innenfor rammen av EURES-sam- krete atomsikkerhetsprosjekter i Russland og Bal- arbeidet. De to siste tiltakene er ledd i oppfølgin- tikum utføres i samarbeid mellom Norge og ett el- gen av rapporten om nordboernes rettigheter. ler flere av de andre nordiske landene. Likeledes Det svenske formannskapet har i sitt program foregår det nordisk samarbeid også innenfor multi- for 2003 fortsatt fokuset for å bryte ned grensehin- laterale arenaer som for eksempel Østersjørådet dringer, jf. gjennomgangen av de nordiske avtaler og Barentsrådet. som nevnt over. Videre legger de vekt på en fort- satt dialog om hvordan en kan øke tilbudet av ar- beidskraft blant innvandrere, eldre, funksjonshem- 6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø mede og delvis arbeidsledige. Det gjennomføres en sammenlignende analyse av innvandrernes Full sysselsetting og det gode arbeid er to viktige integrasjon på de nordiske arbeidsmarkeder samt hovedmål for Nordisk Ministerråds samarbeid på en vurdering av effekten av EUs utvidelse på ar- arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet for beidskrafttilbudet i Norden. Sverige har også satt 2001–2004. seg som mål å få til en erfaringsutveksling om ar- Norge hadde «Et inkluderende arbeidsliv» som beidsmiljøspørsmål knyttet til organisatoriske og gjennomgående tema for arbeidsmarkeds- og ar- sosiale faktorer samt samarbeid for å finne fram til beidsmiljøsektoren under sitt formannskap i 2002. indikatorer som kan vurdere utviklingen i arbeids- Vi fokuserte på innsatsen for å sikre høy sysselset- miljø («Quality of Work»). ting gjennom å mobilisere innenlandske arbeids- kraftressurser og motvirke utstøting og avgang fra arbeidslivet. En forskningsrapport kartla hvordan de nordis- Organisering av samarbeidet og arbeid i enkelte ke land har organisert arbeidet på feltet og hvilke utvalg strategier og virkemidler som brukes eller vurde- Embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og res. Rapporten «Inkluderende arbeidsliv i Norden» arbeidsmiljøspørsmål (EK-A) har det overordnede dannet utgangspunkt for nyttige diskusjoner i flere ansvar for iverksetting av de vedtak som treffes av fora på nordisk plan. arbeidsministrene (MR-A). Videre kan EK-A in- Drøftingene bekreftet at vi står overfor samme nenfor rammen av samarbeidsordningen på selv- langsiktige hovedutfordringer i de nordiske land: stendig grunnlag initiere tiltak på feltet. EK-A skal mangel på arbeidskraft. Landene synes også enige også føre kontroll med virksomheten i underlagte om de grunnleggende prioriteringer. Alle legger til utvalg, grupper, prosjekter m.v. grunn arbeidslinjen og er opptatt av å utforme ram- En egen EU-koordineringsgruppe behandler mebetingelser og virkemidler slik at de stimulerer spørsmål knyttet både til arbeidsmarked og ar- til arbeid. Når det gjelder virkemidler, har drøftin- beidsmiljøfeltet. Gruppen holder møter i forkant av gene vist at landene velger noe forskjellig. Det gir EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. den nordiske erfaringsutveksling ekstra nyttever- Formålet med gruppen er å bidra til å koordinere di, ettersom det enkelte land kan bygge på en bre- landenes holdninger til temaer som tas opp på dere erfaringsbase. rådsmøtene, og diskutere emnene ut fra en nor- I den norske formannskapsperioden ble det disk synsvinkel. I tillegg tar den opp problemstil- også gjennomført et prosjekt om omstillinger i den linger som kan være felles for de nordiske lande- offentlige arbeidsformidling i Norden, og det har ne, som regelverksutforming og «den nordiske vært foretatt en utredning av spørsmål knyttet til modellen» i forhold til arbeidslivets parter. Grup- medarbeiderrepresentasjon i styrene i nordiske pen gir norske myndigheter nyttig informasjon om virksomheter. aktuelle saker som behandles i EU, herunder sa- Arbeidsministrene besluttet på sitt årlige møte ker som er EØS-relevante. høsten 2002 å foreta en gjennomgang av de nordis- En informasjonsgruppe for arbeidslivsspørs- ke avtaler på arbeidsmarkedsområdet med sikte mål under EK-A er redaksjonsråd for tidsskriftet 2002–2003 St.meld. nr. 50 73 Nordisk samarbeid

Arbeidsliv i Norden/Tidsskrift for arbeidsmarked og gi vitenskapelig støtte til samarbeidsprosjekter. og arbeidsmiljø. Forskningsutvalget bidrar til å koordinere de na- På arbeidsmarkedsfeltet er det to utvalg under sjonale institutters forskning og til å iverksette pro- EK-A. Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram sjekter med nordisk nytte gjennom utredninger, på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 2001– felles metodeutvikling, felles databaseanvendelse 2004 og de årlige formannskapsprogram danner og felles utarbeidelse av verktøy (spørreskjemaer grunnlaget for utvalgenes arbeid. Nordisk Ar- mm). beidsmarkedsutvalg har ansvaret for det operative Arbeidsmiljøutvalget og Arbeidsmiljøforsk- samarbeidet og skal videreutvikle arbeidsmar- ningsutvalget har felles prosjektmidler og skal i kedspolitikken i de nordiske land. Det skjer blant fellesskap utveksle informasjon og gjennomføre annet gjennom prosjekter og konferanser på områ- prosjekter. det. Nordisk Migrasjonsutvalg er nedsatt for å ut- Forskningsutvalget og NIVAs styre holder sine veksle informasjon om spørsmål knyttet til migra- møter i umiddelbar forlengelse av hverandre for sjonsområdet. Utvalget skal også diskutere nye ini- best mulig å sikre at ny viten overføres effektivt til tiativ til integrasjon av innvandrere og flyktninger, praksis via nordiske forskningspublikasjoner og spesielt i relasjon til arbeidsmarkedet via NIVAs kursvirksomhet. På arbeidsmiljøfeltet er det tre utvalg. Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg Nordisk arbeidsmiljøutvalg skal styrke og ut- (NAU) skal ivareta samarbeidet om arbeidsliv og vikle det nordiske samarbeidet for bedre arbeids- arbeidsrett. Utvalget er særlig opptatt av den øken- miljø i landene. Det skjer gjennom informasjons- de internasjonaliseringens betydning for arbeidsli- og erfaringsutveksling om mål og metoder samt vet og arbeidsretten i Norden. NAUs område er initiering og oppfølging av felles prosjekter. Utval- bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett, medinnfly- get har medlemmer fra berørte departementer og telse, arbeidets organisering i virksomhetene, ar- tilsynsmyndigheter i landene. Utvalget drøfter lø- beidstid, samt likebehandling i arbeidslivet i for- pende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, hold til kjønn, rase, etnisk, religiøs og regional til- herunder regelverksutvikling og tilsynsmetoder. hørighet m.v. NAUs formål er i første rekke å ut- Samarbeidsprogrammet på arbeidsmarkeds- veksle informasjon om spørsmål på arbeidslivs- og og arbeidsmiljøområdet 2001–2004 danner grunn- arbeidsrettsområdet i relasjon til den nordiske mo- laget også for dette utvalgets arbeid. Viktige del- dell på arbeidsmarkedsområdet og samarbeid om mål er: implementeringen av EU-direktiver. NAU initierer – Utvikling av en dypere forståelse for nye ar- møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid beidstidsordninger, økt omstilling og nye orga- innenfor områder av felles nordisk interesse. Dette nisasjonsformer i arbeidslivet gjelder for eksempel nye ansettelsesformer, ar- – Forebygging av slitasjelidelser, tidlig utstøting beidstidsordninger og organisasjonsformer i ar- og tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet, herun- beidslivet. NAU samarbeider med arbeidslivets der tverrsektorielle strategier som bygger på parter i Norden, bl.a. ved å invitere dem til å drøfte samarbeid mellom arbeidsmiljø- og helsemyn- utvalgte temaer med utvalget. dighetene NIVA – nordisk arbeidsmiljøutdannelse er en – Samarbeid om arbeidsmiljøforskning og kurs separat institusjon under EK-A. NIVA organiserer på områder som bl.a. arbeidsliv, sikkerhet, psy- videreutdannelse av eksperter på arbeidsmiljø i kososiale spørsmål og arbeidsorganisering. Norden. Gjennom kurs og seminarer bidrar NIVA også til å forsterke det nordiske nettverket og til å Utvalget prioriterer i 2003 å påvirke virksomhete- knytte kontakter til eksperter utenfor Norden. NI- nes arbeidsmiljøarbeid i en positiv retning ved VA har egne «Baltikum-kurs» og gir stipend til del- blant annet å videreutvikle tilsynsmetoder, gjen- takere fra de baltiske landene. nomføre FOU-prosjekter og konferanser om fore- På attføringsfeltet er det egne samarbeidsorgan byggende arbeid. Utvalget vil også sikre løpende i tillegg til samarbeidet som skjer innenfor Em- informasjon og meningsutveksling om EU-aktivite- betsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og ar- ter, påvirke det europeiske standardiseringsarbei- beidsmiljøspørsmål ( EK-A). Nordisk handikappo- det på arbeidsmiljøområdet og videreutvikle sam- litisk råd, som er et rådgivende og policy-skapende arbeidet med Nordens nærområder. organ for Nordisk Ministerråd, har som hovedopp- Nordisk Arbeidsmiljøforskningsutvalg har som gave å sørge for at hensynet til funksjonshemmede oppgave å utvikle det nordiske samarbeidet på ar- blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er beidsmiljøforskningens område. Målet er å få frem tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor fin- bedre forskning gjennom å utnytte felles ressurser nes et nordisk sektornettverk med representanter 74 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid fra de respektive fagdepartementene. Sektornett- (NSS), hvor Norge også har hatt sekretariatet si- verket for arbeidsmarkedsspørsmål tar opp tema- den 1990. er knyttet til funksjonshemmedes situasjon på ar- Formålet med samarbeidet er: beidsmarkedet og dermed attføring. – Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet På brann-, eksplosjons- og elektrisitetssikkerhets- og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordis- området er det en rekke nordiske samarbeidsorga- ke land ner, hvor Direktoratet for brann- og elsikkerhet – Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tje- (DBE) står sentralt i samarbeidet. nester innen el-sikkerhetsområdet På det brannforebyggende området samarbei- – Harmonisere tekniske krav og sikkerhetsfor- der direktoratet med de andre sentrale nordiske skrifter i Norden brannvernmyndigheter, og deltar på nordisk fore- – Samarbeid om forberedende arbeid til EUs di- byggende møte. Direktoratet deltar også på felles rektivkomitéer nordiske samarbeidsmøter om utdanning for per- – Utvikling av informasjon om sikkerhetskam- sonell i brannvesen og sivilforsvar. panjer og farlige elektriske produkter. NSS har De øvrige nordiske land har for øvrig i stor bl.a. særlig konsentrert seg om spørsmål knyt- grad en samordnet nasjonal fredstids- og krigstids- tet til de nordiske lands autorisasjonsordnin- beredskap, og har felles nordiske møter på brann- ger, landenes internkontrollsystemer, analyser og sivilforsvarsområdet, hvor også DBE deltar. av brann- og ulykkesstatistikkene, samordning Sentrale temaer i dette arbeidet er nordiske inter- av markedskontrollen og samarbeid med and- esser i EØS-samarbeidet, innsats i utlandet og in- re tilsynsmyndigheter. nen Partnerskap for fred. Det er også et nordisk samarbeid i forbindelse med EU-program på Civil På produktsiden har tidligere «Nordisk samar- Protection-området. beidsforum for produktsikkerhet» og «Konsumen- Oppfølgning av Nordisk redningsavtale og ten i standardisering» blitt slått sammen til ett fora, gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en hvor direktoratet deltar. Møter avholdes etter be- egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjeneste- hov. konferanse arrangeres annet hvert år. Direktoratet deltar i NORDEX, som er et sam- arbeidsorgan for de nordiske tilsynsorganene på Oljedirektoratets nordiske samarbeid på området brannfarlige og eksplosive varer. Arbei- sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet det her er konsentrert rundt standardisering på Oljedirektoratet har årlige samarbeidsmøter med eksplosiv-området, implementeringen av EUs nye den danske Energistyrelsen, hvor erfaringer ut- storulykkesdirektiv (Seveso II), flere produktdi- veksles om forhold av betydning for regulering av rektiver samt nordisk harmonisering av kravene til sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomhe- fyrverkeri. ten. Hensikten med samarbeidet er å bidra til å Med det formål å bekjempe kjemikalieulykker opprettholde og videreutvikle sikkerhet og ar- deltar direktoratet i Nordisk kontaktgruppe for beidsmiljø i virksomheten gjennom mest mulig kjemikalieulykker, som ble opprettet etter avvik- ensartede regler og praktisering av disse på de to lingen av Nordisk Ministerråds styringsgruppe for lands kontinentalsokler. FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kje- Arbeids- og administrasjonsdepartementet og mikalieulykker. Oljedirektoratet deltar også i North Sea Offshore Direktoratet deltar også i arbeidet i SAMGAS, Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nord- som er et nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyn- sjølands myndigheter med tilsynsansvar for petro- digheter og testlaboratorier på gassområdet, og i leumsvirksomheten til havs er representert. De den nordiske gruppen for landtransport av farlig nordiske landene er representert ved Danmark og gods. Norge i to arbeidsgrupper som er nedsatt under På trykkbeholder-området er det en egen nor- dette forumet. Den ene arbeidsgruppen arbeider disk gruppe, som samordner de nordiske holdnin- for å oppnå størst mulig grad av gjensidig aner- ger til det omfattende standardiseringsarbeidet kjennelse av sikkerhetsopplæringen i de forskjelli- som pågår på dette området, samt om nasjonal ge landene. Den andre arbeidsgruppen arbeider gjennomføring av EU-direktivet om trykkpåkjent for å komme fram til ordninger som kan gjøre det utstyr. enklere å forflytte flyttbare innretninger over sok- På el-siden deltar DBE i Nordisk komité for kelgrensene i Nordsjøen. Man har kommet fram til samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål en ordning som gjør at kontrollarbeid utført av et lands myndighet innenfor gitte begrensninger kan 2002–2003 St.meld. nr. 50 75 Nordisk samarbeid inngå som dokumentasjon av samsvar med regel- For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbru- verkskrav i de andre landene. Arbeidsgruppen har kerpolitiske samarbeidet være rettet mot å: samarbeidet med IADC (International Association – Delta i og påvirke den europeiske utvikling på of Drilling Contractors) om utarbeidelse av et søk- forbrukerområdet nadsgrunnlag (retningslinje) som kan brukes i for- – Utvikle forbrukerpolitikken som et instrument hold til alle nordvesteuropeiske land. Dette repre- i velferdssamfunnet senterer en betydelig rasjonaliseringsmulighet, – Innarbeide forbrukerpolitikken som en del av både for industri og myndigheter. Det er opp til in- næringsutviklingen og -politikken dustrien å ta retningslinjen i bruk. Dette vil bidra til – Innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken kostnadseffektivitet både for myndighetene og for – Arbeide for å sikre de grunnleggende forbru- eierne av innretningene, noe som igjen innebærer kerrettigheter i Nordens nærområder at ressursene kan settes inn mest mulig hensikts- – Utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i messig for å ivareta felles interesser med hensyn Norden og internasjonalt. til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier. Fra 1982 har Oljedirektoratet hatt observatør- Forbrukerøkonomi og – informasjon status for Norge innenfor EUs arbeid med sikker- Det ble i 2002 startet et arbeid for å kartlegge for- het og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten til hold i kredittmarkedet som begrenser priskonkur- havs. Dette arbeidet er underlagt EUs kommisjon ranse og «mobilitet» på kundesiden. En annen un- «Safety and Health Commission for the Mining dersøkelse fokuserte på forbrukernes oppfatning and other Estractive Industries» (SHCMOEI). Ar- om etiske aspekter knyttet til produksjonsforhold, beidet blir gjennomført av en arbeidsgruppe og deres holdning til temaet «bedriftenes sam- «Committee on Borehole Operations» – borehulls- funnsansvar». Videre ble det foretatt en kartleg- komitéen. ging av hva som foreligger på Internett av forbru- kerrettet informasjon om miljøaspekter ved varer og tjenester. I prosjektet ble også muligheten utre- 6.15 Forbrukerpolitikk det for et nærmere samarbeid mellom organisasjo- ner og myndigheter i Norden når det gjelder for- Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er brukerinformasjon på nettet om miljø, produkter «Handlingsprogram for det nordiske konsument- og testresultater. Det mangeårige nordiske samar- samarbeidet til år 2004». beidet for å styrke undervisningen i forbrukerem- ner i skolen ble videreført i 2002. Status Forbrukersektoren kjennetegnes av et bredt nor- Forbrukerrett disk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerin- Gjennom styringsgruppen for juridiske spørsmål stitusjoner, interesseorganisasjoner og forsknings- koordineres arbeidet med å påvirke utviklingen av miljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste for- regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i brukerpolitiske områder. Overordnede linjer for EU. Det har bl.a. vært et nordisk diskusjonsmøte i det nordiske arbeidet trekkes opp av embets- forbindelse med EUs grønnbok om markedsfø- mannskomitéen, og følges opp under de tilknytte- ringsretten. En rapport som analyserer hvordan en de styringsgruppene, i form av utredninger, semi- best kan harmonisere markedsføringsretten i EU narer og nettverk. Resultatene utnyttes på nasjo- er også utarbeidet og vil fra nordisk side bli benyt- nalt plan i forbrukermyndighetenes- og organisa- tet i debatten om grønnboken. Samarbeidet om sjonenes daglige arbeid. gjennomføringen av allerede vedtatte direktiver tar sikte på å få til en felles tolkning og forståelse av direktivene. Dette samarbeidet har vist seg å være Prioriteringer nyttig fordi det også utveksles bakgrunnsinforma- De overordnede mål i handlingsprogrammet er å sjon om direktivene som ikke er tilgjengelig for styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stil- EFTA-landene som ikke har vært med i vedtaks- ling, fremme deres rett til informasjon og undervis- prosessen. Videre gir samarbeid om gjennomfø- ning og til å organisere seg for å beskytte sine in- ring av direktiver mulighet for felles regler med teresser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor høyere nivå av forbrukerbeskyttelse enn direktive- et økonomisk system som bygger på bærekraftig ne legger opp til hvis landene ønsker dette. I inne- utvikling. værende år har det for eksempel vært et nordisk 76 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid møte om implementeringen av e-handelsdirekti- lisenser for Svanemerket. Nordisk Miljømerking vet. har som mål å tildele 200 nye lisenser for Svane- Av forbrukerrettslige spørsmål har det videre merket i 2003. Stiftelsen Miljømerking i Norge har vært prosjekter om reklamens bindende virkning, ambisjoner om at 85 pst. av befolkningen i Norge flypassasjerers rettigheter ved forsinkelse og kan- skal ha kjennskap til Svanemerket. I 2003 er store sellering, pasientrettigheter, utenomrettslig tviste- deler av markedsføringsinnsatsen gått med til å løsning og om finansielle tjenester. Det har i tillegg øke oppmerksomheten rundt småbarnsfamilier og vært avholdt et klagesaksseminar, som bl.a. har miljø, med fokus på både Svanemerket, EUs miljø- satt fokus på ny teknologi og internasjonalisering. blomst og Debio-merket.

Bærekraftig forbruk En produktorientert miljøstrategi ble vedtatt av de Forbrukersikkerhet nordiske miljø-, nærings- og konsumentministrene Arbeidet i den nordiske styringsgruppen for pro- i 2001. Strategien beskriver et sett av virkemidler duktspørsmål ble videreført i 2002. Produktsikker- som skal bidra til å minimalisere produktenes sam- hetsforumet under styringsgruppen utarbeidet i lede miljøbelastning i et livssyklusperspektiv, og 2002 en rapport om leketøy til salgs på Internett. inngår som ledd i den overordnede strategi for et Rapporten dokumenterer den fellesnordiske mar- bærekraftig Norden. For å følge opp strategien ble kedskontrollen som ble gjennomført i 2001, og gir en tverrsektoriell arbeidsgruppe for integrert pro- forslag til retningslinjer på området. duktpolitikk (NMRIPP) etablert i 2002. Gruppen En felles nordisk strategi for forbrukerinnfly- har sitt utspring i POMS-gruppen (produktorien- telse i internasjonalt standardiseringsarbeid ble tert miljøstrategi) fra 1998 og den tverrsektorielle vedtatt av konsumentministrene i 2002. Standardi- gruppen mellom EK-miljø og EK-konsument. seringsforumet under styringsgruppen for pro- NMRIPP-gruppen legger stor vekt på å følge og på- duktspørsmål utarbeidet etter dette en arbeidsplan virke arbeidet med IPP (Integrated Product Poli- for oppfølgingspunkter i strategien som kan utfø- cy) i EU. res av forumet. Ved utgangen av 2002 hadde NMRIPP-grup- Våren 2003 besluttet styringsgruppen for pro- pen etablert fire undergrupper som skal fokusere duktspørsmål å slå sammen forumet for produkt- på spesifikke temaer innen gruppens ansvarsområ- sikkerhet og forumet for standardisering. Det nye de. Undergruppene styrer prosjekter og fremmer «Nordisk Samarbeidsforum for Produktsikkerhet informasjonsutveksling mellom nordiske eksper- og Konsumentinnflytelse på Standardisering» ar- ter og myndigheter. En av undergruppene arbei- rangerte i 2003 et seminar om forslaget til revidert der med miljøinformasjon til konsumenter. Denne EU-direktiv om sikkerhet ved leketøy. gruppen følger blant annet opp forstudien «Mil- En prosjektgruppe har utarbeidet en nordisk jöinformation som drivkraft för att skapa beteende- handlingsplan for økt mattrygghet i Norden, Styr- förändringar» fra 2002. Med forstudien som grunn- king av forbrukerinnflytelsen på matområdet. Pro- lag planlegges en nordisk og europeisk konferan- sjektet er ledd i prioriteringene under det norske se om informasjon som verktøy for å påvirke for- formannskapsprogrammet for 2002. Det nordiske brukeratferd. Konferansen forventes gjennomført samarbeidet på dette området er en oppfølging av sent i 2003 eller tidlig i 2004. Undergruppen har i FAOs toppmøte om mattrygghet i Roma i 1996. 2003 dessuten satt i gang et forprosjekt om miljøin- Forslaget til en nordisk handlingsplan ble til på formasjon i bruksanvisninger for produkter. bakgrunn av de nordiske lands felles vilje til å ana- lysere industrilandenes ansvar for sitt eget jord- bruk, og uttrykker en felles holdning til arbeidet Nordisk miljømerking for global mattrygghet. Den nordiske miljømerkeordningen Svanen hadde De nordiske ministrene som er ansvarlige for ved utgangen av 2002, gyldige kriterier for 54 pro- matpolitikken i Danmark, Finland, Island, Norge duktgrupper. Nordisk Miljømerking arbeider kon- og Sverige samt politisk ansvarlige for matpolitik- tinuerlig med å effektivisere kriterieutviklingen og ken på Færøyene, Grønland og Åland godkjente beslutningssystemet. Det ble i løpet av 2002 ut- forslaget til handlingsplan under sitt møte på Grøn- stedt 132 nye lisenser. 277 lisenser utløp eller ble land i august 2002 (Grønlandsdeklarasjonen) og sagt opp. I all hovedsak var dette lisenser som ut- vedtok at de nordiske land skal arbeide videre med løp som følge av reviderte kriterier for produkt- sikte på realisering av forslagene i handlingspla- grupper. Ved utgangen av året var det 839 gyldige nen. 2002–2003 St.meld. nr. 50 77 Nordisk samarbeid

der for det norske formannskapet i 2002. Som ledd Nærområdene i oppfølgingen av dette ble det høsten 2001 igang- I tråd med den reviderte strategien for det nordis- satt et tverrsektorielt prosjekt for utarbeiding av et ke nærområdesamarbeidet forutses en fortsatt om- nordisk handlingsprogram for mattrygghet («Økt legging med en økt innsats i Russland, mens den mattrygghet i Norden»), med deltakelse fra NEF, rene bistandsaktiviteten overfor Baltikum trappes EK-Livs, NEJS, EK-Konsument og EK-Miljø. Re- ned. Særlig med de baltiske statenes tilslutning til sultatet av prosjektet ble framlagt på ministermøtet EU vil samarbeidet med disse etter hvert få karak- for fiskeri-, jord- og skogbruks- og næringsmiddel- ter av ordinært myndighetssamarbeid. EK-Konsu- ministrene på Grønland i august 2002. Med basis i ment hadde et første møte med sine baltiske kolle- resultatene av prosjektet vedtok ministrene en de- ger i mai 2003 for å legge grunnlaget for den frem- klarasjon for økt mattrygghet i Norden («Grøn- tidige kontakten på embetsmannsnivå og disku- lands-deklarasjonen») som for det første viser at de tere øvrige former for erfaringsutveksling og sam- nordiske land er enige om å arbeide sammen for å arbeid, særlig med EU/EØS-orienterte aktiviteter. øke sin innflytelse i internasjonale organisasjoner I Russland vil samarbeidet bli utvidet til regionene og prosesser. For det andre er landene enige om å Pskov og Novgorod også på forbrukersektoren. sikre en effektiv forbrukerinnflytelse i beslutnings- Det er i 2003 holdt seminar for de russiske regio- prosesser ved utvikling av regler og kontroll av nene om produktsikkerhet. Det er også avholdt et matvarer. Med dette er det gitt sterke politiske fø- pilotprosjekt for én region (Kaliningrad) om for- ringer for det fremtidige nordiske næringsmiddel- brukerpolitikk og forbrukerinnflytelse på det re- samarbeidet. gionale planet. De internasjonale prosesser det her er snakk om, omfatter blant annet EU/EØS, FAO, WHO, Codex Alimentarus og FN-systemet. Ministrene 6.16 Ernæring og mattrygghet ble også enige om samarbeidsmåter for å oppnå den ønskede nordiske samordningen, og ga em- Det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområ- betsmannskomitéene på matområdet ansvaret for det ledes av Embedsmannskomitéen for nærings- løpende å vurdere og velge ut tema hvor Norden midler (EK-Livs). EK-Livs arbeider med prinsipiel- bør øke sin innflytelse. I første omgang vil dette le næringsmiddelspørsmål og fungerer som et være innenfor områdene sporbarhet, zoonoser, kontaktnett for å innhente informasjon, samordne modernisering av den offentlige kjøttkontrollen og forvaltningen og koordinere innspill i internasjona- akrylamid. På EK-Livs-møte 3. – 4. april 2003 iden- le fora. EK-Livs’ aktiviteter er fastsatt i nærings- tifiserte man flere nye satsingsområder, bl.a. EU- middelområdets samarbeidsprogram fra 1993 og i regulering av pesticider, merking og Codex-samar- de tverrsektorielle handlingsplaner. beid. De siste årene har det vært en økende politisk Arbeidet med å øke forbrukernes innflytelse er prioritering av næringsmiddelspørsmål i de nor- utformet som et forbrukerpolitisk handlingspro- diske landene, og samarbeidet på området er blitt gram som ministrene vedtok iverksatt. Handlings- vesentlig styrket. For det første gjennom minister- programmet har følgende delmål: møtet om mat i København i juni 2000. Dernest – Øke kompetansen hos nordiske forbrukere in- gjennom etableringen av et nytt Ministerråd for nen matområdet jord- og skogbruks-, fiskeri- og næringsmiddelsek- – Bidra til tilstrekkelig med ressurser til forbru- toren høsten 2001. Videre ved at mattrygghet har kerinvolvering fått en sentral plass i den nordiske bærekraftstrate- – Skape møteplasser for dialog og reell medvirk- gien. Det nordiske samarbeidet om mattrygghet ning mellom forbrukerinteresser og myndighe- bygger på verdikjede-prinsippet fra jord/fjord til ter bord. Det vil si et helhetsperspektiv som forutset- – Legge til rette for gjensidig åpenhet mellom ter samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser. myndigheter og forbrukere. Også Nordisk Råd har de siste årene flere gan- ger pekt på behovet for å prioritere mattrygghet, og viktigheten av at Nordisk Ministerråd (NMR) Ernæring bevilger tilstrekkelige midler til dette formålet – Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernærings- både i forbindelse med forskning (rek. 19/2000) spørsmål (NKE) ivaretar det nordiske samarbeidet og Ministerrådsforslaget om økt mattrygghet (rek. om ernæring, kosthold og helse. NKE legger vekt 11/2002). på å arbeide med de kostbestanddeler og de virke- Mattrygghet var ett av tre hovedsatsingsområ- midler som man til enhver tid mener kan ha betyd- 78 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid ning for helsen i de nordiske land. Arbeidet med sluttet og endelig rapport foreligger. Prosjektet revisjon av «Nordiska näringsrekommendationer» ble fulgt opp med en ministerrådsdeklarasjon utgitt i 1996 startet i 2000, og man vurderer også å under ministrenes sommermøte i juni 2003. ta inn anbefalinger for mosjon i disse. Neste utgave Her ble også en rapport med anbefalinger om forventes å være ferdig sommeren 2004. en felles nordisk politikk vedrørende adgang Stadig raskere forandringer i produksjonstek- og rettigheter til genetiske ressurser drøftet. nologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av Rapporten er utarbeidet av en nordisk prosjekt- matvarer øker behovet for at en i Norden styrker gruppe oppnevnt av Nordisk Genressursråd. kunnskapen om forandringer i kostholds- og ernæ- – Prosjektet om indikatorer for bærekraftig ut- ringssituasjonen og matvarenes sammensetning, vikling ble startet i februar 2003 og har som samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte hel- mål å identifisere et omfattende sett av relevan- seproblemer og risikogrupper. Opplysning er et te, gode og målbare indikatorer som kan bru- viktig virkemiddel og man vil prioritere prosjekt kes som instrument for rapportering av frem- som gjelder evaluering og utvikling av opplys- skritt og varsling av farer vedrørende nærings- ningsmetoder. Det skal arbeides for forandringer i midler. Prosjektgruppen arrangerer en nordisk befolkningens kosthold, som å minske inntaket av workshop i juni 2003 hvor tema blir nye mål- og mettet fett og salt, samt økt inntak av frukt og innsatsområder for bærekraftig utvikling i pe- grønnsaker. Videre arbeides det for å sikre et godt rioden 2005–2008 og indikatorer for disse måle- kosthold for sped- og småbarn, bl.a. ved å stimule- ne. re til amming. Det anses viktig å styrke innsatsen – Forprosjektet «Kunnskap om mat i skolen», som på områdene: ble avsluttet i 2002, har ført til et større hoved- – Matvarenes sammensetning prosjekt. – Utviklingen av kosthold og ernæringssituasjon – Prosjektet om «Risikokommunikasjon» har til i befolkningen generelt og i ulike grupper formål å etablere et nordisk samarbeid for å ut- – Kostholdsmessige konsekvenser av innføring vikle og gjennomføre et nordisk kurs. av nye produkter i kostholdet – Prosjektet «Utvikling av en risikoanalysemodell – Ernæringsmessige aspekter av merking og for infeksjoner med resistente salmonellabakteri- markedsføring. er i Norden» ble fortsatt i 2002 og avsluttes i 2003.

Det tverrsektorielle samarbeidet I relasjon til Nærområdene samarbeides det innen Samarbeidet mellom fiskeri-, jord- og skogbruks- særlige prosjektgrupper, Nordic Baltic Project og næringsmiddelsektoren er blitt vesentlig utvik- Group on Food Control og Nordic Baltic Project let i løpet av 2002, både ved samling og styrking av Group on Food Nutrition. NordBalt-samarbeidet sekretariatet i NMR og gjennom en rekke felles vurderes som meget betydningsfullt for alle parter, prosjekter og andre aktiviteter. Samarbeidet vil bli og arbeidet bidrar til å fremme forbrukersikkerhe- ytterligere utviklet i 2003 med fokus på å skape sy- ten for næringsmidler i forbindelse med handelen nergier og å sikre effektive samarbeidsformer. mellom de nordiske og baltiske landene. De baltis- En rekke tverrsektorielle prosjekter er gjen- ke land samarbeidet i 2000–2002 med EK-Livs og nomført: WHOs Europakontor for å utvikle nasjonal ernæ- – Prosjektet om «Økt mattrygghet» resulterte i ringspolitikk i de baltiske land. I 2002 er samarbei- Ministerdeklarasjonen for økt mattrygghet i Nor- det formalisert ved at «Nordic-Baltic Network on den (Grønlandsdeklarasjonen) og Handlings- Public Health Nutrition» er etablert. Dessuten er planen for økt forbrukerinnflytelse. Begge er pu- det gjennomført et prosjekt for å kartlegge forbru- blisert. ket av frukt og grønnsaker i Norden, Baltikum og – Som oppfølging av Grønlandsdeklarasjonen Vest-Norden. ble det i siste halvår 2002 igangsatt prosjekter Den tverrsektorielle arbeidsgruppen med EK- innen følgende temaer: Sporbarhet, moderni- Livs og EK-Konsument fortsatte i 2002 implemen- sering av kjøttkontrollen, akrylamid og et for- teringen av «Tverrsektoriell handlingsplan for for- prosjekt om dioksin. brukeraspekter i næringsmiddelspørsmål», og hadde – «TværMærk»-prosjektet ferdigstilte i 2002 en fokus på to hovedprosjekter: «Genteknologi og mat- rapport om felles nordisk politikk ved merking varer – forbrukerinnflytelse og forbrukerpolitikk i en av fødevarer. Rapporten vil bli brukt i interna- nordisk sammenheng» og «Oppfølging og avprøving sjonale forhandlinger om merking. av modeller for næringsdeklarasjon». Gruppen ar- – Prosjektet «Etisk merking av fødevarer» er av- rangerte et nordisk seminar våren 2002, der man 2002–2003 St.meld. nr. 50 79 Nordisk samarbeid presenterte resultatene av de gjennomførte pro- aktivitetene ble finansiert gjennom Nordisk Minis- sjekter. I tillegg evaluerte eksterne konsulenter terråds årlige budsjett for nærområdesamarbeid. gruppens arbeid i forbindelse med seminaret. På For 2002 ble det besluttet å satse på integrering bakgrunn av evalueringen er gruppens mandat for- av likestilling i samtlige nordisk-baltiske samar- lenget til utgangen av 2003. I forbindelse med EK- beidsprogram og i finanspolitikken generelt. Dess- Livs prosjekt om optimering av arbeidsgruppene uten er kvinner og entreprenørskap, vold mot kvin- vil det fremtidige samarbeidet med forbrukersek- ner, handel med kvinner, menn og likestilling, og toren vurderes nærmere. ungdom og likestilling satt på dagsorden. Det norske formannskapet arrangerte våren Det ble holdt et seminar om strategier for like- 2002 en temadiskusjon i EK-Livs om fremtidens stilling i Latvia våren 2002 som tok opp både teo- matvarekontroll. Dette førte til den første nordiske retiske og praktiske aspekter ved strategier for tilsynskonferansen «Fremtidens næringsmiddeltil- integrering av likestilling i de baltiske landene. syn» i januar 2003. Den overordnede målsetningen Det ble gjennomført to seminarer om vold mot for konferansen var å skape et nordisk forum for kvinner som bygget på erfaringer og anbefalinger faglig diskusjon om utviklingen av næringsmiddel- fra EU-konferansen om vold mot kvinner i Spania i tilsynet og et nettverk blant det utøvende tilsyns- februar 2002. Seminarene har blant annet lagt personellet. Konferansen kan bli starten på en rek- grunnlag for utarbeidelse av nasjonale handlings- ke av årlige konferanser. planer. Det er også avholdt et FoU-seminar 24. – 25. Når det gjelder forskning ble det gjennomført et mars 2003 i EK-Livs regi. Målet var å finne felles te- studiebesøksprogram for forskere og forsknings- ma for det nordiske samarbeidet vedrørende for- forvaltere i september 2002. Et oppfølgingssemi- valtningsrettet forskning og utdanning, hvilke mu- nar vil bli gjennomført i Latvia neste år. ligheter og barrierer som finnes og hvordan sam- Ungdom og likestilling er et tema hvor pro- arbeidet kan utvikles. Anbefalinger fra denne sam- grammet ønsker å styrke kompetansen blant dem lingen følges opp videre i 2003. som arbeider med barn og unge, og at det skal gis støtte til nettverksbygging og erfaringsdeling mel- lom ungdomsorganisasjoner som har likestiling på 6.17 Likestilling dagsorden. For øvrig kan det vises til Nordisk Minister- Det nordiske samarbeidet på likestillingsområdet råds tverrsektorielle handlingsplan for barne- og ledes av embetsmannskomiteen for likestilling. ungdomspolitisk samarbeid 2001–2005, som også Det er redegjort for utfordringer og utviklings- omfatter samarbeid med Nærområdene og Arktis. trekk i heftet «Nordisk likestillingssamarbeid for De overordnede målsettingene er å fremme sik- 2001–2005», ANP 2001:753 – ISBN 92–893–0745–5. kerhet og bidra til en trygg og stabil utvikling, Grunnbevilgning gis av komiteen til Nordisk samt økt felles verdigrunnlag og økonomisk sam- institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), og arbeid. I planen heter det at: komiteen er ansvarlig for oppnevning av styremed- «relativt høy grad av likestilling mellom kjønne- lemmer til instituttet. NIKK er lokalisert i Norge ne kan forstås som en viktig felles identitet for ved Universitetet i Oslo. Instituttet er samarbeids- Nordens barn og unge, ikke minst i det inter- organ for feministisk-, kvinne-, manns-, kjønns- og nasjonale samarbeidet. Særlig viktig er det å likestillingsforskning i Norden, og koordinerer og fremheve likestilling som en positiv identitet informerer om kvinne- og kjønnsforskning samt som kan bidra til å fremme likestilling mellom driver, fremmer og initierer forskning, primært in- kjønnene i oppfølgingen av Handlingsplanen nen Norden. om barn og unge i Nærområdene, der selve li- kestillingsbegrepet har kommet i miskreditt et- ter de gamle kommunistregimenes fall». Det nordisk-baltiske samarbeidsprogrammet for likestilling 2001–2003 Hensikten med programmet som ble avsluttet i Nordisk-baltisk samarbeid mot handel med 2002 var å støtte integrasjon av likestilling i politis- kvinner ke beslutningsprosesser på lokalt, regionalt og na- En kampanje som tok sikte på å bevisstgjøre all- sjonalt nivå og bidra til å utvikle likestillingslovgiv- mennheten om denne formen for kriminalitet og ning og opprettelse av nasjonale institusjoner og den vanskelige situasjonen ofrene er i, ble lansert i organisasjoner som kan fremme likestilling i sam- 2002. funnet. Programmet bygget på gjensidig dialog, og Det ble lansert egne kampanjer i alle landene 80 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid med utgangspunkt i den lokale situasjonen. Det utnyttelse som bidrar til å skape og opprettholde ble i 2002 foretatt et skifte i den norske koordine- markedet for handel med kvinner og unge jenter. ringen ved at Justisdepartementet tok over etter Kampanjen ble sett i sammenheng med og knyttet Barne- og Familiedepartementet. En nordisk/bal- an til Regjeringens arbeid mot kommersiell seksu- tisk planleggingskomité med representanter fra ell utnyttelse av barn («Children at Risk»). justis- og likestillingsdepartementene i de deltagen- Høsten 2002 la Justisdepartementet, etter for- de landene utarbeidet en plan for kampanjen. Det arbeid av et statssekretærutvalg sammensatt av ble ansatt en svensk koordinator for den felles statssekretærene i BFD, KRD, SOS, UD og JD, kampanjen som også fungerte som sekretær for ar- fram Regjeringens toårige handlingsplan mot han- beidsgruppen. Anbefalinger i protokollen for å fo- del med kvinner og barn med ikrafttreden fra 2003. rebygge, bekjempe og straffe handel med mennes- ker, særlig kvinner og barn, til FN konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, Tiltak mot vold lå til grunn for utforming av aktiviteter i kampanje- Barne- og familiedepartementet inviterte i novem- perioden. ber 2002 de øvrige nordiske landene til et dagsmø- De avsatte kampanjeressursene på NMRs bud- te der arbeidet mot vold sto på dagsorden. Målet sjett ble nyttet i de baltiske landene og til fellestil- med møtet var gjensidig informasjon om voldsar- tak, blant annet opplysningsmateriell rettet mot beidet i de nordiske landene og utveksling av er- ulike målgrupper. En felles web-side for kampan- faringer med gjennomføringen av de nasjonale jen ble utformet og vedlikeholdt av Estland. handlingsplanene mot vold. Møtet konkluderte Den nordisk-baltiske kampanjen ble lansert i med at tilsvarende møter ble holdt årlig, i regi av Tallin, Estland med et seminar i mai 2002. Et semi- Nordisk Ministerråd, med formannskapslandet nar om bistand og støtte til ofre for handel med som initiativtaker. kvinner ble arrangert i Vilnius medio oktober. Planlegging og gjennomføring av seminaret skjed- de i samarbeid med myndigheter og frivillige orga- nisasjoner i de nordiske og baltiske landene. Nordisk Råds rekommandasjoner til Nordisk Kampanjen ble formelt avsluttet med et semi- Ministerråd. Utvalgsforslaget om kvinne og nar i Riga i slutten av november 2002. barnehandel (A1258/NORD) Her ble det satt fokus på hvordan landene kan Det foregår både på justis- og likestillingsområdet oppfylle kravene om at statspartene skal vedta el- et aktivt og kontinuerlig samarbeid mellom de nor- ler styrke lovgivningsmessige eller andre tiltak, for diske landene og mellom de nordiske landene og eksempel utdanningstiltak, sosiale tiltak eller kul- Nærområdene for å forebygge og bekjempe kvin- turelle tiltak, blant annet gjennom bilateralt eller ne- og barnehandel. multilateralt samarbeid, for å motvirke etterspørse- Nordisk Råd har disse anbefalinger til de nor- len som fremmer alle former for utnytting av perso- diske regjeringene som angår likestilling: ner, særlig kvinner og barn, som igjen fører til han- 1. Om å i fellesskap å følge opp nåværende lov- del med mennesker. stiftning mot kvinne- og barnehandel, og i den sam- Med midler fra Barne- og familiedepartementet menhengen vurdere behovet for eventuelle lovendrin- arrangerte Likestillingssenteret en norsk konfe- ger eller tiltak. ranse om menn og prostitusjon høsten 2002 som et Arbeidet med å innarbeide FNs kvinnekon- oppspill til å utvikle det faglige innholdet i avslut- vensjon (CEDAW) i norsk rett ble startet. I artik- ningskonferansen i Riga. kel 6 heter det at konvensjonspartene skal treffe al- Man tok sikte på at kampanjeperioden skulle le tjenlige tiltak, herunder tiltak i lovs form for å munne ut i en felles tverrpolitisk nordisk-baltisk gjøre ende på enhver form for handel med kvinner plattform for samarbeid i årene som kommer, der og utnyttelse av kvinneprostitusjon. man også tok sikte på at samarbeidet etterhvert FNs konvensjon mot grenseoverskridende or- skulle inkludere Nordvest-Russland. Dette ble ganisert kriminalitet (CATOC), med protokoll for gjort i februar 2003 der ministre fra de åtte nordis- å forebygge, bekjempe og straffe handel med men- ke og baltiske landene møttes. nesker, særlig kvinner og barn, er et viktig grunn- Kampanjen i Norge ble utformet som et opplys- lag for det nasjonale og det internasjonale samar- nings- og mobiliseringsarbeid rettet til allmennhe- beidet på området. Konvensjonen med protokoller ten, men også til fagfolk som er berørt av problem- ble signert i Palermo i desember 2000 av Norge og stillingene i sitt arbeid. Dessuten ble det satt fokus de øvrige nordiske landene. Arbeidet med å forbe- på etterspørselsiden for prostitusjon og seksuell rede ratifikasjon startet opp i løpet av 2002 og skal 2002–2003 St.meld. nr. 50 81 Nordisk samarbeid ferdigstilles 2003. I denne forbindelse vil lovend- representert med representanter fra likestillings- ringer bli vurdert. og arbeidsmarkedsfeltet. 2. Om å i europeisk og i internasjonalt samar- Gruppen fikk i mandat å gi en oversikt over ut- beid intensivere arbeidet mot handel med kvinner. viklingen innen likelønn mellom kvinner og menn Norge deltar i et bredt europeisk samarbeid og utarbeide et prosjektforslag til et felles nordisk mot handel med kvinner gjennom Europarådet (Li- prosjekt. Prosjektforslaget ble ferdigstilt i 2003 og kestillingskomiteen). Europarådet utarbeidet i fokuserer på bedre nordisk likelønnsstatistikk og 1999 en rekommandasjon mot «Trafficking». Det kunnskapsanalyser som skal identifisere hva som er også utarbeidet en lovoversikt (1998) på områ- påvirker lønnsforskjellene mellom kvinner og det for Europarådets medlemsland. Temaet står menn. fortsatt høyt på dagsorden. Prosjektet er todelt: Likestillingsministeren tok i 2001 initiativet til å – Bedre likelønnsstatistikk. Det er behov for sam- få utarbeidet etiske retningslinjer for statsansatte menlignbar og oversiktlig nordisk statistikk på mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester. Regje- området likelønn og det kjønnsdelte arbeids- ringen støttet saken, og i november 2002 ble rund- markedet som kan publiseres i Yearbook of skriv om retningslinjene sendt statsforvaltningen Nordic statistics. fra AAD som forvalter av Tjenestemannsloven der – Kunnskapsprosjekt som utvikler ny kunnskap, retningslinjene er tillagt som et supplement. informerer og utvikler aktiviteter i arbeidslivet. Likestillingsminister Dåvøy sendte i desember Prosjektet vil ta utgangspunkt i utviklingen på 2002 brev til samarbeidsministeren der hun ba om 90-tallet og gi en analyse av krefter som virker at de nordiske samarbeidsministrene vurderte å for og imot likelønn. innføre tilsvarende regler for alle tjenestemenn i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Aktuelle tema i prosjektet er kjønnssegregering i Samarbeidsministrene behandlet saken i sitt arbeidsmarkedet, privatisering, individualisering møte samme måned, og støttet det norske initiati- og internasjonalisering, og hvilken betydning dis- vet. Slike retningslinjer er nå utarbeidet, og vil tre i se faktorene har for lønnsgapet mellom kvinner og kraft i løpet av 2003. menn. De nordiske landene er kjent for meget li- Norge har fra sommeren 2001 inngått en avtale ten lønnsspredning og hittil med en begrenset in- med politienheten i EU, Europol. Europols mandat dividuell lønnsfastsettelse. Spørsmålet er om disse er å styrke og effektivisere den samlede bekjem- faktorene påvirker lønnsforskjellene positivt eller pelse av alvorlig organisert kriminalitet, hvor han- negativt. del med mennesker inngår. Det betyr at norsk po- Interaksjonen mellom det kjønnsdelte arbeids- liti kan drive informasjonsutveksling med kolleger markedet og sammenhengen mellom arbeidsliv i EU-land. og familieliv er en annen viktig faktor for fastsettel- Innenfor Østersjøsamarbeidet er en ekspert- sen av menns og kvinners lønn. Kollektivavtaler i gruppe om handel med kvinner nedsatt under et kjønnssegregert arbeidsmarked avspeiler kvin- «Baltic Sea Task Force on Organized Crime» og ners og menns preferanser og det får betydning for har fått permanent status. Gruppen består av eks- lønnsforskjellene. perter innenfor justis- og politisektoren, samt In- På grunnlag av analysen – og dagens situasjon terpol og Europol. – skal verktøy og politikkutforming vurderes. 3. Om å medvirke til informasjon og kunnskaps- spredning angående kvinne- og barnehandel. I 2002 ble det som tidligere omtalt gjennomført Arbeidsseminar en nordisk-baltisk kampanje mot handel med kvin- Arbeidsgruppen arrangerte et arbeidsseminar for ner i de nordiske og baltiske landene. partene i arbeidslivet og representanter for lande- nes statistiske byrå, i Oslo i oktober 2002 der en diskuterte valg av tema for prosjektet, etablerte Planer for nordisk likelønnsprosjekt kontakter og forankret fremtidig samarbeid. I alle de nordiske land pågår det nasjonalt arbeid Fristen for gruppens arbeid var satt til 30. juni med å minske og endelig fjerne lønnsforskjellen 2002, men på grunn av forsinkelser i startfasen og mellom menn og kvinner. De nordiske arbeids- og behovet for å drøfte gruppens forslag med arbeids- likestillingsministrene besluttet i 2001 å innlede et livets parter, ble gruppens arbeid forlenget. Pro- samarbeid for å utrede og finne felles løsninger for sjektforslaget vil bli drøftet i embetsmannskomite- hvordan oppnå lik lønn for kvinner og menn i Nor- ene for arbeidsliv og likestilling våren 2003. På det den. Det ble opprettet en nordisk arbeidsgruppe grunnlag er det utarbeidet en prosjektsøknad for 82 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid et treårig prosjekt med total ramme på 3 MDKK. Prosjektsøknaden vil bli behandlet i embets- Handlingsplanen for menn og likestilling 1997– mannskomiteene for arbeidsliv og likestilling høs- 2000, forlenget til 2002 ten 2003. For arbeidet med oppfølging av handlingsplanen ble det i 1998 oppnevnt en arbeidsgruppe som har bestått av en deltaker fra hvert av de nordiske lan- Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i dene. Gruppen ble videreført med funksjonstid til nordisk økonomisk politikk 30. juni 2002. Høsten 2002 ble det framlagt og ved- Integrering av kjønnsperspektiv i økonomisk poli- tatt at arbeidsgruppen skal fortsette også i 2003, ut tikk og budsjettarbeid er en hovedsatsing for det fra at Nordisk Ministerråd har vedtatt at det ene av nordiske likestillingssamarbeidet. De nordiske i alt tre prioriterte innsatsområder i arbeidsperio- økonomi- og finansministrene besluttet 1. juni den 2001–2005 skal være menn og likestilling. 2001 å innlede et tverrsektorielt samarbeid med li- Gruppen har gjennomført eller tatt initiativ til å kestillingssektoren. En nordisk arbeidsgruppe få gjennomført samtlige tiltakspunkter i handlings- startet i januar 2002 arbeidet med å utarbeide et planen, med ett unntak, punkt 15 – Prosjekter knyt- forslag til samarbeidsprosjekt om integrering av li- tet til menn i militæret. Det er utarbeidet statusrap- kestilling i nordisk økonomisk politikk og budsjett- port for handlingsplanen som kan hentes på nett- arbeid. Arbeidsgruppen har bestått av represen- stedsadressen http://www.nikk.uio.no/mans- tanter fra de nordiske landenes finansdepartemen- forskning/status.html Det er imidlertid noen av ter og likestillingsapparat. Arbeidsgruppen la i sep- punktene som er foreslått tatt med i forbindelse tember 2002 fram for embetsmannskomiteene på med det nordiske forskningsprogrammet om de to sektorene sitt forslag til samarbeidsprosjekt. menn – se nedenfor. Målet er at nordisk økonomisk politikk, herunder Det ble søkt om og bevilget penger fra Samar- statsbudsjettene, skal bidra til det overordnete må- beidsministrenes strategiske satsinger til en nor- let om et samfunn basert på full likestilling mellom disk konferanse om kjønnssosialisering i det of- kjønnene. Innenfor rammen av handlingsprogram- fentlige rom som ble holdt i Norge i desember perioden 2001–2005 er målet å utvikle metoder og 2002. Konferansen samlet 180 deltakere fra Nor- modeller for integrering av kjønnsperspektiv og li- den og ble et viktig bidrag til arbeidet med et idé- kestilling i nordisk økonomisk politikk, herunder hefte om samme emne, begrenset til barnehage og statsbudsjettene. Bakgrunnen for arbeidet er bl.a. skole – jf. Handlingsplanens pkt. 14. Boken vil bli at de nordiske landene har gitt sin tilsutning til utgitt i samarbeid med forlaget Cappelen høsten Handlingsplanen fra den 4. verdenskvinnekonfe- 2003. ransen i Beijing i 1995 og derigjennom forpliktet Som oppfølging til det norske formannskapet, seg til å innarbeide et kjønnsperspektiv i alle ve- lanserte Barne- og familieminister Laila Dåvøy på sentlige politiske beslutninger («Gender Main- et møte med de nordiske likestillingsministrene i streaming»). Dette omfatter de nasjonale statsbud- Helsingfors i november 2001 idéen om å utvikle et sjettene, som spiller en nøkkelrolle i landenes poli- nordisk forskningsprogram om den nordiske man- tiske prioriteringer. Ifølge mandatet skal prosjekt- nen. Forarbeidet med programmet startet opp vå- forslaget inneholde konkrete forslag med anvis- ren 2002, og ble finansiert av norske midler. Saken ning av metoder og tiltak på de ulike budsjettom- ble vedtatt av de nordiske likestillingsministrene rådene. etter sitt møte i Oslo i oktober 2002. Målet er å få MR-likestilling godkjente prosjektforslaget på fram ny kunnskap om menn og maskulinitet i et sitt møte i oktober 2002. Statsråd Dåvøy la under nordisk perspektiv, for bedre å kunne løse konkre- de nordiske finansministrenes møte i Helsingfors te utfordringer de nordiske landene står overfor i senere i oktober 2002 fram forslaget til drøfting. forhold til utvikling av likestilling og demokrati. Også Finansministrene vedtok samarbeid om pro- Innsatsområder vil være: sjektet. Prosjektet starter 2003 og skal gå i to år, og – Kulturelle og historiske likheter og forskjeller består av to deler – et felles nordisk og nasjonale mellom menn i Norden delprosjekter. En startkonferanse vil finne sted i – Menn og maskulinitet i familie, arbeidsliv og 2003. økonomi, herunder menns bruk av vold i fami- lien – Farskap, vennskap, kjærlighet – menns nære relasjoner – Oppvekst og maskulinitetsutforming – Motstanden mot likestilling. 2002–2003 St.meld. nr. 50 83 Nordisk samarbeid

ning, særlig av privatrettslig art, har den tilknyt- Kjønnsperspektiv på minoritetspolitikk ning til justissektoren at tvister løses og håndhe- I forbindelse med likestillingsministermøtet i Oslo ving av regelverket skjer ved domstolene. Det tra- i oktober 2002 ble det holdt en konferanse om disjonelle nordiske lovsamarbeidet knytter seg til kjønnsperspektiv på minoritetspolitikk, der repre- slik lovgivning. Andre sider av samarbeidet i justis- sentanter for ulike organisasjoner for innvandrer- sektoren er knyttet sterkere opp mot de enkelte in- kvinner i samarbeid med likestillingsmyndighete- stitusjoner i justissektoren og skjer dels på institu- ne i de nordiske landene møttes til drøfting av fel- sjonsnivå, dels på departements- og regjerings- les utfordringer og problemer. En viktig utfordring nivå. også her vil være å trekke med innvandrermenn i arbeidet i årene framover. Sverige fulgte dette opp i sin formannskapspe- Lovsamarbeid riode med et større arrangement for samme mål- Det nordiske lovsamarbeidet har på grunnlag av grupper i Malmø i mai 2003. Helsingforsavtalen av 1962 som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning for de nordiske land. Det pågår kontinuerlig arbeid med å tilpasse og revide- Pornofisering av det offentlige rom og re lovgivning med dette for øye. Regjeringen har i oppfatninger om kjønnsroller 2003 gitt direktiv om at man i alt regelverksarbeid Under det nordiske likestillingsministermøtet i skal ha konsekvensene for nordisk rettsenhet for Oslo i oktober 2002 ble den danske likestillingsmi- øye. Innenfor justissektoren skjer arbeidet i stor nisterens forslag om å se nærmere på hvordan por- grad i direkte kontakt mellom departementene i de nografiske uttrykk i det offentlige rom påvirker nordiske land, og det blir fortløpende utvekslet in- oppfatningen av kjønnsroller vedtatt. På grunnlag formasjon mellom landene om planlagte lovgiv- av en dansk undersøkelse viser det seg at kunn- ningsprosjekter. skapene om dette er svært mangelfulle. Ministre- Lovgivningen i de nordiske land er i stigende ne ga NIKK i oppdrag å presentere en prosjektbe- grad en refleks av EUs regelverk og internasjonale skrivelse i 2003, der en vil forsøke å kartlegge konvensjoner. Arbeidet med ny konstitusjon for hvordan utbredelsen av pornografiske uttrykk på- EU, som vil danne grunnlaget for utviklingen av virker oppfatninger om kvinner og menn. NMR og fremtidig regelverk i EU, blir derfor fulgt av en landene oppfordres til å støtte undersøkelsen øko- nordisk departemental arbeidsgruppe for gjensi- nomisk. dig informasjon og konsultasjon. Som en oppfølging av vedtaket ledet statsråd Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre nor- Dåvøy i februar 2003 på en konferanse i Estland disk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk om «Women and Democracy» en work-shop om i nasjonal lovgivning. Det tilstrebes også å sikre «pornofisering» av det offentlige rom – hvordan nordisk samarbeid ved forberedelsen av nytt EU- pornografiens estetikk og uttrykk stadig blir van- regelverk. Det legges vekt på å utforme nye be- ligere i det offentlige rom gjennom ulike bildeme- stemmelser i samsvar med nordiske lovgivnings- dier, motebransjen og reklame. tradisjoner, bl.a. med sikte på et mest mulig over- siktlig lovverk. Lovgivningspolitikk i de nordiske land var em- Informasjonstiltak net for et nordisk seminar i Borgå høsten 2002. Det Informasjonsmedarbeidere i de nordiske land har i tas sikte på å følge opp seminaret med en evalue- samarbeid med en norsk prosjektleder drøftet en ring av erfaringene med OECDs landrapporter om felles informasjonsstrategi for likestillingsarbeidet regelreform, som har vært gjennomført i Dan- i Norden, og herunder utviklet en hjemmeside for mark, Finland og Norge. likestillingssektoren. Denne ble lansert av likestil- De nordiske justisministrene fikk på sitt årlige lingsministrene i Norge, Danmark og Finland un- møte i juni 2003 overlevert de to første bind av en der Nordisk Råds sesjon i Helsingfors ultimo okto- større sammenlignende analyse av familie- og ar- ber – jf. http://gender.norden.org velovgivning i Norden. Arbeidet har pågått i flere år under ledelse av professorene Anders Agell (Uppsala) og Peter Lødrup (Oslo). Den avslutten- 6.18 Justissektoren de del om barn og foreldre vil foreligge i 2004. Ana- lysen tar sikte på å avdekke forskjeller i lovgivnin- Justissektoren spenner over forskjellige livsfor- gen som kan skape vansker eller overraskelser i hold og virksomheter. Den alminnelige lovgiv- nordisk samkvem og å gi grunnlag for å utvikle en 84 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid nordisk modell i familie- og arvelovgivning i møtet Det avholdes også en rekke møter på forskjellig ni- med Europa. Det vil nå bli tatt stilling til hvordan vå, blant annet på kriminalteknisk nivå, på det ut- dette arbeidet bør følges opp med lovendringspro- dannelsesmessige området og på operativt og stra- sjekter i nordisk samarbeid. tegisk plan mellom de nordiske land. Under det norske formannskapet har det vært Den nye politisamarbeidsavtalen av 2002 byg- avholdt et nordisk seminar om ytringsfriheten, ger på 1972-avtalen. Avtalen omfatter ved siden av særlig i konstitusjonelt perspektiv, i Oslo. Ansattes å regulere samarbeidet på de kriminalitetsbekjem- ytringsfrihet, ytringsfriheten på internett og poli- pende og kriminalitetsforebyggende områder, tisk reklame var blant de temaer som ble tatt opp. også informasjonsutveksling i politiets forvalt- Det arbeides på fellesnordisk basis med å utvikle ningssaker. Den nye avtalen muliggjør også til en et nytt regelverk for offentlighet i Nordisk Minis- viss grad en fordypning av samarbeidet. Avtalen terråd. oppfordrer blant annet til at det avholdes regionale En egen strafferettsgruppe som består av em- møter over grensene for å fordype samarbeidet. betsmenn fra de nordiske justisdepartementene, I tillegg til de ovenfor nevnte møter, pågår det har et særlig ansvar for nordisk samarbeid innen- et arbeid i regi av en nordisk arbeidsgruppe som for områdene strafferett og straffeprosess. Det er skal komme med forslag til ytterligere utbygging holdt et nordisk seminar i Oslo om fornærmedes og fordypning av det nordiske politisamarbeidet. (kriminalitetsofres) straffeprosessuelle stilling. En Arbeidsgruppen ledes av en representant for Politi- egen arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere innfø- direktoratet. ringen av regler mot terrorisme også i lys av retts- Samarbeidet mellom de nordiske land skjer sikkerhetshensyn og menneskerettighetene. En også gjennom det internasjonale politisamarbeidet annen ekspertgruppe har avgitt en rapport om det innen Schengen-, Europol- og Interpolsamarbei- nordiske samarbeid mot kriminalitet med nazistis- det. ke eller rasistiske motiver. Gruppen konstaterer at det i hovedsak fungerer meget bra, men har også Politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) enkelte forslag til forbedring av det praktiske sam- arbeidet. Det er satt i gang arbeid med å revidere Samarbeidet som nå er av generell kriminalitetsbe- de nordiske utleveringslover i lys av EUs ramme- kjempende karakter, er av vesentlig betydning for beslutning. Det er videre i gang et prosjekt for å det arbeid som drives fra Norden for å bekjempe kartlegge likheter og forskjeller i straffutmålings- grenseoverskridende, organisert kriminalitet. nivå for utvalgte forbrytelser i de nordiske land. Samarbeidet er av dynamisk karakter, og samar- Også arbeidet mot menneskehandel og seksuelle beidet justeres etter hvert som utviklingen i det in- overgrep mot barn er prioriterte områder for det ternasjonale kriminalitetsbildet gjør det nødven- nordiske strafferettslige samarbeidet. dig, for eksempel evalueres hver enkelt utplasse- ring av sambandsmenn hvert år.

Politisamarbeidet generelt Politisambandsmenn Samarbeidet mellom de nordiske lands politimyn- I samarbeid med de andre nordiske land er det ut- digheter er forankret i avtaler og enkelte uniforme plassert politisambandsmenn i en rekke land. Ho- lover (blant annet nordisk lov om utlevering). Sen- vedoppgaven med ordningen er å skape et kon- tralt i denne forbindelse står den nordiske politi- taktledd med landenes myndigheter. Hovedoppga- samarbeidsavtalen fra 2002 som nå har avløst den ven er å lette samarbeidet mellom landene og for- tidligere politisamarbeidsavtalen fra 1972. Det nor- midle informasjon innen kriminalitetsbekjempel- diske politisamarbeidet karakteriseres ved at lokal se. Det er også utplassert politisambandsmenn politimyndighet stort sett kan forholde seg direkte med særskilte oppgaver innen utlendingsfeltet. til lokal politimyndighet i annet nordisk land uten å måtte gå via sentrale myndigheter. Et annet karak- teristisk trekk er den mange steder nære regionale Nordisk materiellsamarbeid kontakten mellom politidistriktene på begge sider Utveksling av informasjon om politimateriell og av grensene og regelmessige møter der strategier spesifisering av dette sammen med andre nordiske for bekjempelse av grenseoverskridende krimina- politimyndigheter har vært et satsingsområde i fle- litet avtales. re år. Dette er de senere år ytterligere forsterket De nordiske rikspolitisjefer møtes en gang i ved at samarbeidet er utvidet til også å omfatte fel- året. Dette møtet er både av orienterende art og les utlysning av materiellanskaffelser og felles kon- initierer en felles nordisk kamp mot kriminalitet. traktsforhandlinger. 2002–2003 St.meld. nr. 50 85 Nordisk samarbeid

Felles nordiske kontrakter gir større volum av beidet i området. Når det gjelder stjålne kjøretøy, materiell og derved muligheter for gunstige priser. har man fra norsk side arrangert flere ekspertmø- Samarbeidet medfører også at de nordiske politi- ter med sikte på å kartlegge problemer ved samar- myndighetene kan utnytte hverandres kapasitet beidet om stjålne biler og søke å forbedre de gene- og kompetanse mht. testing og evaluering av pro- relle betingelser for samarbeid på dette området. dukter. Det er gjennomført en rekke kontrollaksjoner, dels i fellesskap mellom alle deltakerlandene og dels bilateralt/nasjonalt. Østersjøsamarbeidet Østersjøregionen er i dag et prioritert samarbeids- område for Norge og de øvrige nordiske land. Øs- Samarbeidet mellom de nordiske riksadvokater tersjøen fungerer som en felles grense for en rek- Det er en nær kontakt og godt samarbeid mellom ke land med forskjellige samfunnssystemer og his- de nordiske riksadvokater. Årlig avholdes møter torie. Som et ledd i samarbeidet med de baltiske for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige te- landene har Norge sammen med de øvrige nordis- maer som kriminalitetsutvikling, lovspørsmål, me- ke land, tatt del i forskjellige tiltak innenfor justis- todespørsmål, innsats mot særskilte kriminalitets- området. Norsk justissamarbeid med de baltiske former mv. Det foregår også et nært samarbeid land omfatter politisamarbeid og kriminalitetsbe- mellom riksadvokatene både på det generelle plan kjempelse, utlendingsspørsmål, fengselssamar- og i forbindelse med enkeltsaker. beid, rettslige spørsmål og grensekontroll. Politi- Som ledd i den strategiske bekjempelsen av or- samarbeidet foregår særlig gjennom Baltic Sea ganisert kriminalitet i Østersjø-området er det Task Force on Organized Crime (BSTF). etablert et samarbeid mellom riksadvokatene i re- I tillegg til BSTF hvor statsministrenes person- gionen, blant annet gjennom det årlige Baltic-Sea- lige representanter møter med rådgivere, er det møtet. Dette holdes høsten 2003 i Norge med Riks- opprettet en operativ komite, OPC. Her deltar tje- advokaten som arrangør og programansvarlig. I til- nestemenn på operativt nivå fra politi, påtalemyn- legg til å rette søkelyset på aktuelle kriminalpolitis- dighet, toll og i noen tilfeller kystvakt og grense- ke felt arbeides det også for å finne praktiske løs- styrker. OPC følger opp og iverksetter samar- ninger på felles problemer og å forbedre og effekti- beidstiltak etter signaler fra BSTF. EU ved for- visere kommunikasjonen mellom påtalemyndighe- mannskapet og rådssekretariatet deltar som obser- tene i landene. vatør i BSTF. I tillegg deltar Interpol og Europol samt i spesielle sammenhenger også andre lov- håndhevende, internasjonale fora. Forholdet til EU Et sentralt siktemål for BSTF er at samarbeidet Norges posisjon som ikke-medlem i EU gjør det skal utvikle konkrete, operative tiltak. Det vektleg- påkrevet med blant annet nære bilaterale forbin- ges at samarbeidet skal være så uformelt og fleksi- delser til EU-landene. Det er en viktig strategi for belt som mulig og at eksisterende strukturer og Norge først og fremst å samarbeide med de øvrige samarbeid skal nyttes så langt som mulig. Videre nordiske land som er medlemmer av EU for å kun- er økt deltakelse fra EUs side gjennom bistands- ne få anledning til å fremme våre interesser over- programmene ønskelig. for EU og for å innhente ønsket informasjon om de Arbeidet i BSTF er organisert slik at de ulike pågående justispolitiske prosesser i unionen. Kon- deltakerlandene har hovedansvaret for å utvikle taktene med de andre nordiske land skjer som samarbeidet innenfor de åtte, prioriterte område- oftest uformelt utenfor de etablerte strukturer, og ne: må sies å være generelt sett meget godt og av stor – Narkotika (Polen) verdi for oss. – Stjålne kjøretøy (Norge og Russland) – Illegal immigrasjon (Tyskland) – Hvitvasking (Finland) Miljøkriminalitet – Avgiftspliktige varer (Litauen) I april 1999 besluttet riksadvokatene i Østersjølan- – Kvinnehandel (Sverige) dene å nedsette en ekspertgruppe som skulle fore- – Utenlandske gjenger (Danmark) ta undersøkelser omkring internasjonal miljøkri- – Miljøkriminalitet (Norge). minalitet i Østersjølandene. Gruppen avholdt mø- ter i København i april 2000, 2001 og 2002. Grup- En rekke felles aksjoner er gjennomført og det har pen har utarbeidet to rapporter om bekjempelse av blitt en vesentlig utvidelse av det praktiske samar- forurensing fra skip i Østersjøområdet. I tillegg 86 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid har det foregått et uformelt samarbeid mellom på- fengselsbygg og når det gjelder innholdet i straffe- talemyndighetene i de nordiske land. Det er blant gjennomføringen. De ansvarlige på sikkerhetsom- annet avholdt to konferanser i Malmø om miljøkri- rådet i de nordiske land har jevnlige kontaktmøter minalitet. I 2002 ble ekspertgruppen slått sammen for å utveksle erfaringer. Når det gjelder innholdet med en gruppe representanter fra påtalemyndig- i straffegjennomføringen avholdes det årlige møter heten og politiet under Baltic Task Force. Den nye om arbeidsdriften og fengselsundervisningen. Ar- gruppen skal i særlig grad ha fokus på oljefor- beidsdrift og undervisning har stor betydning for urensning og grensekryssende transport av farlig innholdet i fengselsstraffen, og representerer fort- avfall, og arbeider med å utarbeide felles etterfors- satt de viktigste tiltak på innholdssiden i fengsel. kingsmanualer. Norge har pt. formannsvervet i Programvirksomhet og liknende tiltak blir en sta- gruppen som har avholdt en konferanse og vil av- dig viktigere del av innholdet både når det gjelder holde en ny konferanse høsten 2003. gjennomføring av fengselsstraff og samfunnsstraf- fer. Det er tatt initiativ til et felles nordisk program- forum for å kunne utveksle kunnskap og erfarin- Etterutdanning av nordiske dommere ger om denne virksomheten. Det tas sikte på at Gjennom SEND (Samarbetsorganet för Efterutbil- programforumet skal være formelt etablert i løpet ding av Nordens Domare) er det etablert et verdi- av høsten 2003. For å kunne dra nytte av nordiske fullt, forpliktende samarbeid med finske, svenske erfaringer når det gjelder utviklingen av friomsor- og danske dommerkollegaer om etterutdannings- gen, er det etablert en årlig møtearena for friom- spørsmål. Årlig avholdes dommerseminarer for er- sorgsledere. Denne møtearenaen har vært særde- faringsutveksling og diskusjon av faglige temaer. les viktig de senere år i forbindelse med utviklin- gen av samfunnsstraffen. Likeledes er det et nært samarbeid mellom Kriminalomsorgens Utdan- Samarbeid mellom de nordiske ningssenter og de tilsvarende institusjoner i de domstoladministrasjoner andre nordiske land. Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske domstoladministrasjoner. Årlig avholdes det møte for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som budsjettspørsmål, IKT, dom- Fengselsprosjektenes forankring i Norden merrekruttering osv. Åtte norske fengsler er med i en fadderordning med fem latviske fengsler (Nord-Balt Prison Pro- ject) og syv russiske fengsler (Twin Prison Pro- Nordisk samarbeidsråd for kriminologi ject). Fengselssamarbeidet med Latvia forvaltes i Nordisk samarbeidsråd for kriminologi arbeider tett samarbeid med de andre nordiske land. Fin- for felles forskning på det kriminalpolitiske områ- land, Danmark og Sverige har liknende samar- det. Det arrangeres forskerseminarer, utdeles sti- beidsavtaler med enkelte fengsler og utdannings- pender til forskning, og kriminologiske og krimi- institusjoner i hele Baltikum. Under Europarådets nalpolitiske nyheter distribueres i de nordiske lan- ledelse møtes de nordiske prosjektansvarlige til et dene. styremøte hvert år. Fengselssamarbeidet med Russland skaper uli- ke berøringspunkter med nordiske og russiske Nordisk samarbeid om kriminalomsorg samarbeidspartnere. Fem av fengslene ligger i De nordiske land har et tett samarbeid på kriminal- Murmansk fylke. Disse faller inn i det geografiske omsorgens område. Det er på mange viktige om- området som dekkes av Barentssamarbeidet, hvor råder etablert faste samarbeidsfora. For å disku- det nylig er etablert nærmere kontakt. tere felles utfordringer når det gjelder organise- I 2002 ble det startet et arbeid med å kartlegge ring av straffegjennomføringen og faglige spørs- varetektspraksis i Østersjøområdet i samarbeid mål på et overordnet plan, møtes ledelsen for de med Østersjørådet. Samarbeidet har foreløpig le- nordiske lands kriminalomsorger til et årlig møte det frem til en undersøkelse om varetektspraksis i (Generaldirektørmøtet). Generaldirektørmøtet er hele regionen som ble diskutert på et møte i St.Pe- en viktig arena for diskusjon av felles nordiske ut- tersburg i februar 2003. Eksperter og praktikere fordringer og en overordnet strategi for kriminal- fra Norden, Baltikum, Polen og Nordvest-Russland omsorgen. møttes på seminaret som munnet ut i et sett med Det er etablert faste samarbeidsfora på sentrale anbefalinger, den såkalte «Pushkin Recommenda- områder som sikkerhetsspørsmål, utvikling av tion on Pre-Trial Detention in the Baltic Sea Area.» 2002–2003 St.meld. nr. 50 87 Nordisk samarbeid

Redningstjenestesamarbeid Samarbeid om samfunnssikkerhet Det nordiske redningstjenestesamarbeidet Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de NORDRED bygger på en rammeavtale mellom nordiske landene om samfunnssikkerhetsarbeid. Danmark, Finland, Norge og Sverige om samar- Justisdepartementet har jevnlig kontakt med beid over territorialgrensene for å hindre eller be- svenske og danske kolleger. Det avholdes jevnlige grense skader på mennesker, eiendom eller miljø- informasjonsmøter mellom Generaldirektørene og et ved ulykkeshendelser. Island deltok under en på mellomledernivå. Direktoratet for sivilt bered- nordisk redningstjenestekonferanse i Malmø 9.- skap har en aktiv dialog med ulike svenske myn- 11. mai 2000 og tiltrådte nevnte avtale den 5. april digheter knyttet til utveksling av kunnskap og er- 2001. De baltiske statene var også invitert og del- faringer innen blant annet temaene informasjons- tok med observatører på konferansen. beredskap, geografiske informasjonssystemer Avtalen forutsettes å komplettere andre nordis- (GIS), og ivaretakelse av beredskapsmessige hen- ke multilaterale eller bilaterale overenskomster på syn i samfunnsplanleggingen (BIS), risiko- og sår- området. Overordnede mål er å utveksle informa- barhetsanalyser og generell forskning innen tema- sjon, bringe mennesker sammen og bryte ned fag- et samfunnssikkerhet. grenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2–4 For å støtte opp om FNs rolle i humanitære ganger i året, og konferanser har hittil vært gjen- hjelpeoperasjoner har OCHA (Office for the Coor- nomført annet hvert år. dination of Humanitarian Affairs) avtaler med alle Det er utarbeidet en nordisk redningstjeneste- de nordiske landene, samt med Storbritannia og håndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret Nederland om deltakelse i UNDAC-systemet (Uni- til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Etter- ted Nations Disaster Assessment and Coordina- som Norges samarbeidspartnere i NORDRED er tion). Disse landene samarbeider innenfor nettver- EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ket International Humanitarian Partnership (IHP) ha betydning også for Norge og samarbeidet mel- om å gi ressurser til FN i praktisk nødhjelpsarbeid. lom NORDRED-landene. I dette nettverket arrangeres det fellesøvelser for I Barentssamarbeidet (Barents Euro-Arctic internasjonale innsatsstyrker. Direktoratet for si- Council) mellom Norge, Sverige, Finland og Russ- vilt beredskap deltar i planlegging og gjennomfø- land er det opprettet en arbeidsgruppe som skal ring av Triplex-øvelsene og Norge har påtatt seg å vurdere felles avtaler, øvelser og utdanning innen avholde neste Triplex-øvelse høsten 2004. rednings- og beredskapsarbeid i regionen, herun- Alle de nordiske landene deltar i EUs hand- der skal det høsten 2005 avholdes en felles øvelse lingsprogram for sivil beredskap. Formålet med med Norge i lederstolen (Øvelse Barents Rescue). handlingsprogrammet et å støtte opp om og utfylle Det er undertegnet en redningsavtale mellom virksomheten til lokale, regionale og sentrale sty- Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelse- resmakter innen det sivile beredskapsområdet. ne i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 Fra norsk side er det innledet samarbeid med de om sjøredning. Det gjennomføres årlig rednings- andre nordiske landenes myndigheter ut fra kon- øvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i krete prosjekter. Som en videreføring av Hand- Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med lingsprogrammet har EU opprettet en felles Sam- sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landred- ordningsmekanisme for sivil krisehåndtering. Me- ning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samar- kanismen gjør EU mer operativ og legger til rette beid om bekjempelse av forurensning, herunder for mobilisering av intervensjonsteam, eksperter atomnedfall etc. Norge tar sikte på å inngå en sjø- og andre ressurser til et kriseområde i eller uten- redningsavtale med Sverige i løpet av inneværende for EU. Norge og Island har deltatt i mekanismen år. fra 1. januar 2003 og har utviklet et godt samarbeid Norsk redningstjeneste v/Hovedredningssen- med de andre nordiske land når det gjelder sivile tralene, Kystradioen og Sjøfartsdirektoratet har år- beredskapssaker i EU. lige faste møter med nord-europeiske land for å Alle de nordiske landene deltar videre i NATOs bedre kommunikasjonen til sjøs over det interna- samarbeid om sivil beredskap, innen rammen av sjonale satelittsystemet Global Maritime Distress Partnerskap for Fred (PfP). Her er Sverige et av de and Safety System (GMDSS). mest aktive partnerlandene. Fra norsk side er det lagt stor vekt på å styrke partnersamarbeidet i NA- TO. Et godt eksempel på konkret samarbeid innen NATO er det felles nordiske prosjektet om utvik- 88 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid lingen av generelle retningslinjer for beskyttelse Island, 12,5 pst. for Finland, 17,8 pst. for Sverige og av sivilbefolkningen mot CBRN-angrep. Som en 10,4 pst. for Norge. Utviklingen går raskt, og for- følge av et økt fokus på beredskap mot hendelser ventet dekning og penetrasjon i desember for Nor- med bruk av kjemiske, biologiske, radiologiske ge er hhv 65 pst. og 19,8 pst. (CBRN) våpen i NATO ble det fra norsk side tatt Det er i samarbeid med regionalsektoren i Nor- initiativ for å utarbeide et grunnlagsdokument med disk Ministerråd iverksatt en IT infrastruktur-stu- generelle retningslinjer innen utstyr, opplæring og die som skal fokusere på de nordiske landenes prosedyrer. Prosjektet har vært utført i samarbeid bredbåndspolitikk, digitalt innhold og sammen- med svenske og finske myndigheter, og har blitt heng med regionalpolitikken. Utredningen gjen- koordinert av Direktoratet for sivilt beredskap. nomføres eksternt og var ferdig 1. august 2003. Prosjektet har som siktemål å øke landenes evne Ministerrådet for IT har sett på mulighetene til beskyttelse av sivilbefolkningen gjennom økt for å følge opp Nordisk Råds rekommandasjon om evne til samhandling innen NATO. Gruppens ar- å stimulere utvikling av IT basert oversettelsestek- beid ble presentert for NATOs komité for sivilt be- nikk til bruk mellom de nordiske språk og utvalgte redskap i april 2003. Det tas sikte på sluttbehand- verdensspråk. Det er i samarbeid med utdannings- ling av dokumentet i løpet av våren. sektoren i Nordisk Ministerråd utarbeidet en rap- port som konkluderer med en anbefaling om å samle det begrensede materialet som er tilgjenge- 6.19 Informasjonsteknologi lig som ordbøker. Utvikling av andre tjenester vil kunne ta utgangspunkt i dette. Målsettingen med det nordiske samarbeidet på Under det finske formannskapet i 2001 beslut- området er å videreutvikle de muligheter som lig- tet MR-IT å iverksette prosjektet «Nordic coopera- ger i den sterke utbredelsen og bruk av informa- tion concerning Society statistics». Prosjektet er sjonsteknologi som er i regionen. Siktemålet med gjennomført av de fem nordiske statistikkbyråer. et eget ministerråd er å styrke det nordiske IT- Publikasjonen har en generell del som fokuserer samarbeidet, både gjennom egne initiativ og gjen- på IT samfunnet generelt, samt en spesifikk del nom samarbeid med andre fagsektorer. som fokuserer på den digitale todelingen. Publika- Dokumentet «Strategi og handlingsplan på IT- sjonen ble lagt frem i desember 2002. området for 2002–2004» bygger bl a videre på Nor- Sverige fokuserer i sin formannskapsperiode i disk Ministerråds og Nordisk Råds strategidoku- 2003, på IT-sikkerhet og tillit. Arbeidet startet i ment Ny Nordisk Dagsorden samt en rekke rekom- 2002, bl.a. med utformingen av samarbeidspro- mendasjoner fra Nordisk Råd. Strategien ble be- sjekt mellom de nordiske land, Østersjørådet handlet av Nordisk Råd høsten 2002, og har følgen- (Northern eDimension Action Plan) og EU med tit- de fokusområder: Bredbånd og digitalt innhold, telen «Digital Signature Interoperability». Digital forvaltning, IT-sikkerhet og tillit, Et kunn- skapssamfunn for alle samt Indikatorer for og benchmarking av kunnskapssamfunnet. 6.20 Flyktninger og migrasjon Norge valgte i sin formannskapsperiode å foku- sere på bredbånd og digitalt innhold. Det ble av- holdt IT-ministermøte i Oslo 10. oktober 2002. Te- Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for maet for møtet var «Bredbånd og digitalt innhold i flyktningspørsmål et nordisk perspektiv». Fire ministre, samt en re- Det nordiske samarbeidet på asyl- og migrasjons- presentant for et av de selvstyrte områdene møtte. området, finner i stor grad sted innenfor rammene I tilknytning til møtet ble det avholdt et lukket se- av Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flykt- minar med til sammen 35 representanter for offent- ningspørsmål (NSHF). Gruppen drøfter aktuelle lig og privat sektor fra de andre nordiske landene. flyktning- og migrasjonspolitiske spørsmål, og må- Bredbåndsutbyggingen i de nordiske landene let er å legge et grunnlag for utviklingen av felles- har kommet langt, men det er betydelige indivi- nordiske holdninger og ordninger på området. duelle forskjeller i tempoet i utbyggingen. Dan- Formannskapet roterer mellom landene og utøves mark og Island hadde i desember 2002 begge en for ett år av gangen. Danmark innehar for tiden for- dekning på anslagsvis 95 pst., mens Finland, Sveri- mannskapet, og Norge overtok formannskapet fra ge og Norge hadde en dekning på henholdsvis 75, juli 2003. 72 og 60 pst. Dekning er her målt som andel pri- Det avholdes to møter i året på embetsnivå. I vate hjem som har et tilbud. Penetrasjonen var i tilknytning til det ene embetsmannsmøtet, avhol- samme periode 19,5 pst. for Danmark, 29 pst. for des det et årlig ministermøte. Dersom det er behov 2002–2003 St.meld. nr. 50 89 Nordisk samarbeid for å gå mer i dybden med utvalgte emner, kan det somhet har vært i tråd med hva som ble skissert i innkalles til ad-hoc møter. St.meld. nr. 30 (1999–2000). Det er besluttet at NSHF kan etter behov nedsette arbeidsgrup- virksomheten fremover skal dreies mer over på per for mer inngående drøfting av enkelte temaer. formidling i form av konferanser. Det vil fortsatt bli For tiden eksisterer følgende arbeidsgrupper: EU/ igangsatt prosjekter, om enn i mindre omfang enn Schengen, Baltikum, Gjenbosetting, Tilbakeven- tidligere. Norge hadde formannskapet i 2002. Ut- ding og Arbeidsinnvandring. valget innførte i 2002 en mer standardisert landrap- portering, slik at det skal bli lettere å sammenligne opplysninger om de forskjellige nordiske landene. Nordisk utlendingsutvalg I oktober 2002 ble det arrangert en nordisk konfe- Dette er et utvalg som har som mandat å samordne ranse i Sverige om «Den kulturella och etniska kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske mångfalden i arbetslivet i Norden», og i november land, og for øvrig drøfte saker av betydning for det ble det arrangert en konferanse i Danmark med tit- felles passkontrollområdet. De nordiske land gikk telen «Overgangen fra skole til erhverv – hvordan inn i det praktiske Schengen-samarbeidet 25. mars sikrer vi, at unge med anden etnisk baggrund får 2001, og det er stort behov for et forum hvor man en erhvervskompetencegivende uddannelse?» kan drøfte praktiske Schengen-relaterte spørsmål, Den planlagte konferansen i Norge om innvand- og samordne nordiske synspunkter. Også spørs- rerkvinners tilpassing til arbeidsmarkedet, ble av- mål knyttet til anvendelsen av Dublinkonvensjo- holdt i februar 2003. nen om hvilket land som har plikt til å behandle en søknad om asyl, drøftes i dette forum. Arbeidet i utvalget vil bli tillagt vekt de kommende år 6.21 Administrasjon og forvaltning

De sentrale statlige arbeidsgiverorganene i de nor- Nordisk migrasjonsutvalg diske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannsko- Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonfe- miteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpoli- ranse for alle nordiske land som arrangeres annet- tikk (EK-A). Utvalget er tverrsektorielt sammen- hvert år. Høsten 2002 ble konferansen arrangert i satt med representanter fra de berørte departe- Norge. Samarbeidet skjer også gjennom arbeid i ment i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Is- grupper som er etablert på forskjellige personalpo- land. Formannskapet er fra 2002 ettårig og ambu- litiske områder. Årlig arrangeres en nordisk pen- lerende, mens utvalgets sekretær fungerer i perio- sjonskonferanse der representanter for de statlige der på 2–3 år for å sikre kontinuitet. tjenestepensjonsordninger møtes. Det er enighet Migrasjonsutvalget er nedsatt for å utveksle in- om at konferansen i 2003 utsettes til 2004, med Fin- formasjon om spørsmål på migrasjonsområdet, land som vertskap. herunder informasjon om lovgivende og admi- Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk nistrative tiltak, samt statistikk på utlendingsområ- lønns- og personalutvalg, som består av ledende det. Migrasjonsutvalget skal også diskutere nye representanter for den statlige arbeidsgiversiden i initiativ til integrasjon av innvandrere og flyktnin- Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. ger i samfunnet generelt og på arbeidsmarkedet Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ spesielt. Utvalgets oppgave er å forberede embets- for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) mannskomiteens møter innenfor utvalgets faglige og Nordisk Råds Presidium i lønns- og personal- arbeidsområde, herunder årsrapporter, virksom- spørsmål. hetsplaner og øvrig materiale til bruk for EK-As ar- I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en ut- beid. Videre fordeler utvalget sine prosjektmidler vekslingsordning for statsansatte i de nordiske innen aktuelle politiske områder. Prosjektene for- land. Nordisk tjenesteutveksling omfatter alle ankres i de ulike land avhengig av tilgjengelig grupper statsansatte i de nordiske land, og har til kompetanse, og blir fulgt opp underveis og vurdert formål å styrke samarbeidet mellom de nordiske før trykking i TemaNords rapportserie. Migra- statsetater og gi impulser til nytenkning når det sjonsutvalget skal også bidra til formidling av gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevil- forskningsresultater og informasjon om migrasjo- ger hvert år penger til stipendmidler for tjeneste- nen i nordisk sammenheng. Den løpende koordi- utvekslingen. neringen under EK-As fellesnordiske aktiviteter er I de 25 år Nordisk tjenesteutveksling har eksi- også en oppgave for Migrasjonsutvalget. stert er det et stort antall nordiske statsansatte Oppfølgingen av arbeidet med prosjektvirk- som har benyttet seg av ordningen. Tilbakemeldin- 90 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid ger fra norske stipendiater etter endt utvekslings- felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. opphold, gir uttrykk for verdifull læring og nye inn- Dette interessefellesskap, sammen med vårt felles fallsvinkler til egne arbeidsoppgaver. Oppholdet kultur- og verdigrunnlag, bidrar til at vi kan utnytte har også gitt et faglig kontaktnett for stipendiatene ulik tilknytning til internasjonale organisasjoner til og deres virksomheter. Interessen for nordisk tje- felles initiativ og tiltak. nesteutveksling er stadig stor i alle de nordiske Imidlertid har samarbeidet i de internasjonale land. Det er ikke mulig å tildele stipend til alle organisasjonene endret karakter etter at Danmark, gode søkere, og de stipendier som tildeles blir ofte Finland og Sverige ble medlemmer av EU. Tidlige- nedkortet i tid i forhold til søknaden. re var det nordiske samarbeidet tettere og mer for- Det Globale Norden er et nettverk som består melt. Dette manifesterte seg bl.a. i et betydelig an- av representanter for arbeidsgivere i den statlige tall felles nordiske innlegg, kommunikeer og pres- forvaltningen i Sverige, Danmark og Norge. Nett- seuttalelser. Enkelte slike innlegg og uttalelser verket har eksistert siden 1997. Formålet er å finne holdes fortsatt, men det er likevel en utfordring å felles arenaer for erfaringsutveksling når det gjel- opprettholde den nordiske profilen i samarbeidet der mangfoldsproblematikk. Det er spesielt inte- samtidig som de nordiske EU-land må avstemme grering av personer med innvandrerbakgrunn i ar- sin politikk med de øvrige EU-land. Fra norsk side beidslivet som er hovedfokus i nettverkssamarbei- er man derfor opptatt av å bidra aktivt til et fortsatt det. nært og fortrolig samarbeid om aktuelle utenriks- politiske spørsmål. Det utenrikspolitiske samarbeidet er de siste Konkurransepolitisk samarbeid årene i økende grad utvidet til å inkludere også de De nordiske konkurransemyndighetene har et baltiske land i det såkalte NB 8- samarbeidet. De nært samarbeid i form av regelmessige møter, nordiske og baltiske utenriksministre møtes nå år- gjennom daglig arbeid både med nasjonale saker lig i tilknytning til det nordiske utenriksminister- og utvikling av konkurranseregler i EU og EØS, møtet i august. I tillegg avholdes halvårlige nordis- samt gjennom nordiske prosjekter. ke statssekretærmøter og regelmessige nordisk- Det er to typer regelmessige møter: Nordisk baltiske polsjefmøter. Til polsjefmøtene inviterer plenumsmøte og ledelsesmøte (generaldirektør- man tidvis også representanter fra andre naboland møte). Nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i i regionen, og også USA, som har uttrykt ønske om september. Det har rundt seksti deltakere fra Nor- et tettere kontakt med det nordisk-baltiske samar- ge, Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige beidet. De baltiske land oppfatter seg langt på vei og Grønland. I 2002 ble møtet arrangert av islands- som «nordiske», og deres kommende medlem- ke konkurransemyndigheter. Emnet for møtet på skap i både NATO og EU vil trolig medføre økt in- Island var blant annet det nordiske kraftmarkedet, teresse for det nordisk-balitiske utenrikspolitiske byggemarkedet i Norden, regler om offentlighet samarbeidet i tiden som kommer. og innsyn, og den nye prosessuelle reformen av Norge har særlig stor nytte av samrådet med konkurransereglene i EU. Plenumsmøtet i septem- de øvrige nordiske land om spørsmål som gjelder ber 2003 skal holdes i Stockholm. utviklingen innenfor EU, EØS og Schengen-samar- Ledelsesmøtene finner sted hver vår. Fra Kon- beidet, samarbeidet med våre nærområder og i de kurransetilsynet deltar regelmessig konkurranse- regionale samarbeidsfora, og knyttet til samarbei- direktøren og nordisk kontaktperson. På ledelses- det om de konfliktforebyggende og fredsbevaren- møtene blir linjene for nordisk samarbeid trukket de oppgaver som de nordiske land er involvert i. opp. Foruten faglige spørsmål tas det opp ledelses- Nordisk samarbeid i EU-relaterte saker gir an- spørsmål og andre temaer av felles interesse. ledning til å gjøre norske synspunkter og interes- ser kjent blant EU-landene. Danmarks, Finlands og Sveriges EU-medlemskap har satt et sterkere 6.22 Det utenrikspolitiske samarbeid nordisk preg på EU. Dette har bidratt til at åpenhet og innsyn, miljøpolitikk, arbeidsmiljø og sysselset- Det er lang tradisjon for et nært utenrikspolitisk ting, sosiale spørsmål og likestilling, forbruker- samarbeid mellom de fem nordiske land. På tross vern og mattrygghet nå står mer sentralt på EUs av ulik forankring i forhold til EU og NATO, fun- dagsorden enn før EU-utvidelsen i 1995. Det er i gerer det utenrikspolitiske samarbeidet nært og felles nordisk interesse å styrke denne utviklingen godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den ytterligere. I lys av EUs fortsatt dynamiske utvik- endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebæ- ling er det naturlig at Europaspørsmål nå utgjør en rer at Norden i dag i stadig større utstrekning har stor del av den nordiske dagsordenen og at EU-sa- 2002–2003 St.meld. nr. 50 91 Nordisk samarbeid ker er et fast og viktig innslag på nordiske minis- for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Rwanda termøter. Ordningen med tidlig varsling av rele- (ICTR). vante EU-saker innenfor kretsen av nordiske land OSSE er den internasjonale organisasjon hvor er av stor betydning for Norge. EU-landene har etablert det tetteste utenrikspoli- Alle de nordiske land har støttet fullt opp om ut- tiske samarbeidet. Felles nordiske innspill er her i videlsen av EU og tiltredelseslandenes forberedel- praksis blitt en umulighet etter at Finland og Sveri- ser til medlemskap. Det har vært lagt særlig vekt ge ble EU-medlemmer. Imidlertid fortsetter det på å støtte de baltiske lands integrasjonsprosess i ukentlige nordiske samråd mellom OSSE-delega- EU, også gjennom Ministerrådets nærområdepro- sjonene, og de halvårlige nordiske og årlige nor- gram (se for øvrig kapittel 4.1). Det er viktig at de disk-baltiske OSSE-konsultasjonene på hoved- nordiske land viderefører dette samarbeidet og stadsnivå. støtter særlig de baltiske land, også etter deres Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er inntreden i EU. Landene er enige om betydningen de siste årene tilført som en ny og viktig dimensjon av styrket satsing og behovet for økt samråd når i det nordiske samarbeidet. Landenes ulike sikker- det gjelder utformingen av de respektive lands po- hetspolitiske orientering er ikke til hinder for jevn- litikk i forhold til de nordiske nærområdene. lige konsultasjoner, et nært praktisk samarbeid og Selv om rommet for nordiske samarbeid i FN felles innsats. er blitt mindre som følge av Danmarks, Sveriges De nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske og Finlands EU-medlemskap, er det like fullt lø- forankring begrenser det formelle samarbeidet. pende kontakt og tett samarbeid med utveksling Samtidig er det uformelle samarbeidet verdifullt. av synspunkter og informasjon innen den nordiske Gjennom åpne informasjonskanaler på politisk så- krets. Ved FN-delegasjonene i New York møtes vel som embetsnivå, har de nordiske land en gjen- bl.a. de nordiske ambassadørene ukentlig og det sidig interesse i et nært samarbeid på det forsvars- er jevnlige FN-konsultasjoner på embetsnivå i de og sikkerhetspolitiske området. Det samarbeides nordiske hovedsteder. For Norge er det viktig å få også tett på arbeidsnivå. informasjon om EUs arbeid på aktuelle områder, De nordiske land har etablert et godt uformelt samtidig som vi fra norsk side kan bidra med infor- samarbeid om sivil krisehåndtering. (Se for øvrig masjon fra kontakter med likesinnede land som også kapittel 6.24) ikke er medlemmer av EU. Dette gjelder bl.a. in- Gjennom det norsk-initierte NORDCAPS (Nor- formasjon fra samarbeidet i JUSCANNZ (en for- dic Coordinated Arrangement for Military Peace kortelse for landene som deltar, dvs Japan, USA, Support) samarbeider de nordiske land i forhold til Canada, Australia, Norge, New Zealand og Sveits). fredsoperasjoner i FN-regi, bl.a. gjennom opplæ- De nordiske land samarbeider også nært i kan- ring av såvel nordisk som internasjonalt personell. didaturspørsmål. Det er etablert en intern nordisk De nordiske land samarbeider også innen den så- rotasjonsordning for kandidatur til FNs Sikker- kalte SHIRBRIG-rammen, som til sammen teller hetsråd. Norge fikk god og aktiv støtte fra de øvri- 12 fulle medlemmer, hovedsakelig europeiske ge nordiske land for plassen i FNs Sikkerhetsråd land. SHIRBRIG (Multinational Stand-by High Re- for perioden 2001–2002. Danmarks forventede adiness Brigade) er etablert for å styrke FNs evne kandidatur til Sikkerhetsrådet i perioden 2005– til rask utplassering av hovedkvarter og styrker, og 2006 vil få tilsvarende nordisk støtte. Innen grup- kan også bidra i planleggingsfasen av nye opera- pen av vestlige land (WEOG) har det over tid vært sjoner. en forståelse for at de nordiske land i en rekke De nordiske land og Tyskland har siden høsten valgsammenhenger i realiteten utgjør en egen «un- 2000 hatt et uformelt samarbeid om sivil krise- dergruppe». Dette gjelder i stor grad på det økono- håndtering, et samarbeid som senere er utvidet til miske og sosiale området, hvor de nordiske land å gjelde også Polen og de baltiske land. Innenfor samlet er blant de største bidragsytere. Men også denne rammen drøftes samarbeid om sivilt politi i når det gjelder kampen for demokrati og mennes- internasjonale fredsoperasjoner og sivile innsats- kerettigheter er det tradisjon for at de nordiske styrker i fredsoperasjoner. Det eksisterer for øvrig land står sammen. MR-spørsmål er blitt et viktig te- et godt nordisk samarbeid innen utdanning og ma for drøftelser og samordning på nordisk nivå. kursing av politiinstruktører. Internasjonal strafferettspleie er også et tema for Det nordiske militære samarbeidet på Balkan nordisk samarbeid, hvor det fremmes kandidater har vist at Norden samlet effektivt kan bidra til kri- fra den nordiske krets til stillinger i den internasjo- sehåndtering. Regjeringens mål er at de praktiske nale straffedomstol (ICC) og til straffedomstolene erfaringer vi har fått på Balkan skal reflekteres i tett kontakt mellom disse land innenfor rammene 92 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitiske sam- forslag som nå er til behandling i NATOs organer. arbeid (ESDP). Regjeringen arbeider også aktivt Det er første gang i NATO-sammenheng at det er for å trekke Sverige og Finland så tett som mulig utarbeidet forslag til felles standarder for sivile na- inn mot NATOs arbeid med fredsoperasjoner og sjonale kapasiteter. krisehåndtering, de såkalte ikke-Artikkel 5 opera- Det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet sjonene. Dette omfatter jevnlige konsultasjoner omfatter for øvrig også administrative spørsmål om NATO-ledede fredsoperasjoner der disse lan- knyttet til de nordiske lands utenrikstjenester. I dene deltar. kjølvannet av etableringen av ambassadefellesska- Norge tok i 2002 på seg ledelsen av observatø- pet i Berlin blir nå ytterligere nordiske samlokal- roppgaver i forbindelse med fredsprosesser i Sri iseringsprosjekter vurdert, om enn mindre omfat- Lanka og Sudan. På bakgrunn av felles erfaring og tende enn i Berlin. I forlengelsen av diskusjonene tilnærming er det lagt stor vekt på å få med de nor- om samlokalisering drøfter man også en mulig vi- diske landene. dereutvikling av det nordiske konsulære samarbei- I fredsforhandlingene for Sudan i regi av den det på utenriksstasjonene. regionale organisasjonen Intergovernmental Aut- hority on Development (IGAD) har særlig Norge samarbeidet nært med andre land og organisasjo- 6.23 Utenrikshandel ner som følger forhandlingene. Det nordiske enga- sjementet har vært sterkt i den humanitære innsat- Det utenrikshandelspolitiske samarbeidet mellom sen og i deltakelsen i Joint Military Commission Norge og de nordiske naboland er i all hovedsak (JMC) som har ansvaret for overvåking av våpen- konstruktivt og nært. De nordiske utenrikshan- hvileavtalen for Nuba-fjellene i Sudan. De nordiske delsministre møtes årlig til uformelt samråd om land har vært aktivt med i drøftelser om organise- aktuelle handelspolitiske saker. Erfaringene fra de ring av humanitær bistand og i forberedelsene av siste åtte årene, med tre av de nordiske landene in- bistand ved en fredsavtale i Sudan. nenfor EU og to utenfor, viser at samarbeidet om Overvåkningen av våpenhvilen i Sri Lanka er Europaspørsmål har fått større betydning i det nor- utelukkende et nordisk prosjekt foreløpig, med diske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. Like- deltakelse fra alle de fem nordiske landene. Parte- ledes har samarbeidet med Nordens nærområder ne i fredsprosessen ønsker å bruke nordiske moni- på det økonomiske og handelspolitiske området torer så langt som mulig av politiske grunner og et- blitt viktigere. ter god erfaring med observatørgruppen. De uformelle informasjons- og konsultasjons- De nordiske land deltar fremdeles aktivt i kam- ordningene er styrket de senere år, både mellom pen mot internasjonal terrorisme, blant annet gjen- de nordiske hovedstedene, mellom delegasjone- nom bidrag til de militære operasjonene i Afghani- ne/representasjonene i Brussel og Genève, mel- stan. Kampen mot terrorisme fordrer nødvendig- lom de nordiske ambassadene og mellom EU-dele- vis fokus på de grunnleggende årsaker til terroris- gasjonene og Nordisk Ministerråds sekretariat. I me. Av denne grunn har de nordiske land med sitt mange spørsmål som det arbeides med i EU og sterke engasjement for bekjempelse av fattigdom som kommer til behandling i EØS, er det forut for og fremme av demokrati og menneskerettigheter, møter i EU, nær kontakt mellom de nordiske ho- også bidratt til den langsiktige forebyggingen av vedsteder. I tillegg vil Nordisk Ministerråd være terrorisme. en kanal for regelmessig nordisk samråd om ak- Det har i de senere år vært tett nordisk samråd tuelle EU/EØS-spørsmål. Et «tidlig varslingssys- i EAPC (Det euro-atlantiske partnerskapsråd). Det tem» er etablert, slik at vi i den nordiske krets på et militære samarbeidet i Partnerskap for fred (PfP) tidlig stadium kan identifisere og drøfte EU/EØS- gir også god mulighet til å videreutvikle det regio- saker med sikte på å identifisere felles interesser nale samarbeidet om fredsbevaring i Norden. mellom de nordiske land. Fra norsk side legger vi Norge, sammen med Sverige og Finland, har stor vekt på at dette samarbeidet gir anledning til å tatt ansvaret for å utvikle retningslinjer for minste- gjøre norske synspunkter kjent i saker på den eu- standarder i EAPC-land for å beskytte sivilbefolk- ropeiske dagsorden og der Norge har viktige inter- ningen mot masseødeleggelsesvåpen. Dette arbei- esser. Dette er blant annet et av de prioriterte sats- det finner sted innen rammen av NATOs høynivå- ningsområdene i Regjeringens Europapolitiske gruppe for sivil beredskapsplanlegging (SCEPC) plattform. og omfatter standarder for opplæring, utstyr og Norge deltar for øvrig i en uformell nordisk prosedyrer. En prosjektgruppe under ledelse av samrådsgruppe for indre markedsspørsmål. Hen- Direktoratet for Sivilt Beredskap har utarbeidet et sikten med samrådsgruppen er å utveksle informa- 2002–2003 St.meld. nr. 50 93 Nordisk samarbeid sjon om aktuelle saker knyttet til utviklingen av det samarbeidet har siden etableringen i 1994 gitt be- indre marked, og om mulig koordinere nasjonale tydelige besparelser. Det pågår i dag mer enn 30 posisjoner. Gruppen arbeider med å styrke utvik- ulike prosjekt- og samarbeidsgrupper. lingen av det indre marked i Norden, herunder Etableringen av Nordic Co-ordinated Arrange- fjerne gjenstående handels- og grensehindringer ment for Military Peace Support (NORDCAPS) i og andre tiltak som kan styrke det økonomiske 1998 representerte en ytterligere forsterkning av samarbeidet mellom de nordiske land. Samråds- dette samarbeidet. NORDCAPS skal i første rekke gruppen rapporterer til utenrikshandelsministre- kunne stille en fellesnordisk styrke opp til brigade- ne. Gruppen har bl.a. arbeidet med gjensidig aner- størrelse i operasjoner ledet av FN, OSSE, EU eller kjennelse av kompetansebevis og sakkyndig kon- NATO. En ikke-permanent nukleus brigadestab troll for mobile bygg- og anleggsmaskiner. Tilsyns- ble opprettet i 2002. Vertskapet for brigadestaben myndigheter i hvert land har drøftet mulige løsnin- roterer mellom de nordiske land på toårs basis ger. Regelverk og praksis er svært ulik i de nordis- hvor nå Finland har ansvaret frem til 2004. Island ke landene. Arbeidet er derfor tidkrevende, og lan- vil fra og med høsten 2003 delta i NORDCAPS- dene har ennå ikke kommet til enighet. samarbeidet. NORDCAPS-samarbeidet har fra 1. I forbindelse med den forestående utvidelse av juli 2003 gjort det mulig å generere en styrke opp EU og EØS, har Sverige som formannskapsland i til brigadestørrelse for innsettelse i fredsstøttende det nordiske regjeringssamarbeidet i 2003 tatt ini- operasjoner. NORDCAPS illustrerer godt hvorle- tiativ til et samarbeid med de baltiske landene og des NATO og partnerland, EU og ikke-EU land, Polen om indre markedssaker. Samarbeidet vil kan operere sammen i fredsstøttende operasjoner. konkret bli knyttet til administrative rutiner. De nordiske land har lenge samarbeidet om fel- Det tidligere formelle samarbeidet mellom nor- lesnordiske avdelinger i internasjonale operasjo- diske land om felles posisjoner i GATT/WTO er ner. Fra 1. mai 2003 overtok Finland, med norsk og falt bort som følge av Danmarks, Sveriges og Fin- svensk støtte, ledelsen av en av fire brigader i den lands EU- medlemskap, ettersom EUs ytre han- NATO-ledete fredstøttende operasjonen Kosovo delspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. De Force (KFOR). Det arbeides for et styrket nordisk nordiske land har imidlertid god uformell kontakt samarbeid i KFOR. På sikt kan dette bli den første om WTO-spørsmål via møter mellom de nordiske avdelingen i en større internasjonal fredsoperasjon delegasjonene i Genève og med nordiske deltake- som er organisert under NORDCAPS-samarbei- re på møter i OECDs handelskomite. På hoved- det. stadsnivå avholdes det nordiske handelssjefsmø- De nordiske land har gjennom flere år samar- ter der man bl.a. tar opp spørsmål knyttet til den beidet med de baltiske land, og Norge tok i 2002 pågående forhandlingsrunden i WTO. Videre hol- initiativ til å inkludere de baltiske land tettere i det des det nordiske møter om handel og miljø. nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samar- Den uformelle nordiske kontakten gir Norge beid. Som første steg i et tettere samarbeid vil de innblikk i EUs drøftelser, samtidig som de øvrige baltiske forsvarsministrene fra høsten 2003 delta nordiske land kan dra nytte av at Norge deltar i på de årlige nordiske høstmøtene. grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen. 6.25 Utviklingssamarbeid

6.24 Forsvar De nordiske land har på svært mange områder sammenfallende syn knyttet til utviklingssaker. Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske sam- Dette fører til samarbeid på mange plan; gjennom arbeidet er omfattende, og prioriteres høyt på alle policy-dialog både på politisk og embetsnivå, koor- nivå, både politisk, administrativt og fagmilitært. dinering av synspunkter og posisjoner i forhold til De nordiske forsvarsministermøtene, som avhol- FN, Verdensbanken og internasjonale organisasjo- des hver vår og høst, er et viktig forum der minist- ner samt praktisk samarbeid på landnivå. I dette rene diskuterer substansielle politiske spørsmål av kapitlet vil det bli gitt eksempler på alle disse. felles interesse, herunder forsvarsreformer og in- Når det gjelder den politiske dialogen er det ternasjonal krisehåndtering. vanlig at de nordiske ministre med ansvar for ut- Det nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet, viklingssamarbeidet møtes en gang i året for å dis- Nordic Defence Armament Co-operation, (NOR- kutere aktuelle saker av felles interesse, og hvor- DAC) arbeider for å fremme utvikling av kostnads- dan disse best kan følges opp. Årets møte vil finne effektivt samarbeid for innkjøp og vedlikehold, og sted i Stockholm i løpet av høsten 2003. Den sam- 94 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid me rutinen gjelder for de respektive statssekretæ- lige Afrika møtes nå hver 18. måned for å diskutere rer. I april møttes statssekretærene i København, hvordan samarbeidet dem imellom kan styrkes. I hvor de blant annet diskuterte aktuelle landsitua- det østlige/vestlige Afrika har det foreløpig vært sjoner som Irak, Sri Lanka og Zimbabwe. I tillegg ett slikt møte. Møtene bekrefter at det er et betyde- ble det diskutert hvordan etablerte givere bør for- lig samarbeid på landnivå, ikke minst omkring in- holde seg til at utvidelsen av EU fører til at det vil formasjonsinnhenting som forskningsrapporter, komme ti nye givere uten særlig bistandserfaring. gjennomganger og evalueringer. I to av landene I tillegg til de politiske møtene har man regel- har man også klart å etablere konkrete samar- messige konsultasjoner på embetsnivå knyttet til beidsprosjekt: forskjellige bistandsområdene. De nordisk utvik- I 2001 inngikk Sverige og Norge en samar- lingsdirektorater konsulterer om bilaterale bi- beidsavtale om delegert samarbeid omkring bi- standssaker, mens det i tilknytning til humanitære standen til Malawi. Sverige har ikke representa- spørsmål gjennomføres konsultasjoner to ganger sjon i landet, og den norske ambassaden i Lilong- årlig. I tillegg kommer kontinuerlig dialog mellom we forvalter svensk støtte til godt styresett, helse de nordiske lands ambassader, samt løpende ufor- og hiv/aids. Disse områdene er også de sentrale mell dialog knyttet til enkeltsaker av felles interes- områdene for Norges utviklingssamarbeid med se. Malawi. Sverige og Norge skyter hver inn 50 pro- sent av dette programmet, som i 2002 var på 90 MNOK. I 2003 er dette planlagt økt til 100 MNOK. Nordisk samarbeid vedrørende bilateral bistand Tilsvarende har Norge delegert forvaltningsansva- I mars 2003 ble det inngått en avtale mellom de ret for støtten til helsesektoren i Uganda til Sveri- nordiske landene Finland, Sverige, Danmark og ge. Norges bidrag til dette programmet var 30 Norge, samt Nederland og Storbritannia på den MNOK i 2001, 20 MNOK i 2002 og er planlagt økt ene siden og zambiske myndigheter på den andre. igjen til 30 MNOK i 2003. Avtalen knyttes an til harmonisering av bistanden I tillegg til at det norsk/svenske samarbeidet – det såkalte Harmonisering i Praksis-initiativet har en verdi og en effektiviseringsgevinst i seg (HIP). Partene forplikter seg til å støtte opp om selv, vil det også gi konkret erfaring som vil ha stor viktige reformer i den zambiske forvaltningen, verdi i det videre arbeidet med å utvikle modeller samt å kanalisere bistanden gjennom sektorpro- for harmonisering og innordning mellom flere gi- gram og muligens også budsjettstøtte. Støtten skal vere og i flere land. baseres på Zambias strategi for fattigdomsreduk- Andre former for samarbeid på landnivå kan sjon (PRSP). Giverene forplikter seg ikke bare til å eksemplifiseres ved at den norske ambassaden i koordinere sine krav og rutiner for oppfølging av Nicaragua har vært koordinator for en rapport ved- bistanden (harmonisering), men også å basere rørende implementeringen av Nicaraguas PRSP- denne oppfølgingen på Zambias nasjonale system prosess, og vurderingen av Verdensbankens og og prioriteringer (innordning). Dette innebærer IMFs (Det internasjonale Valutafond) rolle i dette en betydelig administrativ lettelse for Zambias for- (se nedenfor). valtningsapparat. Arbeidet med harmonisering og innordning av bistanden har høy prioritet innenfor OECD/DAC Nordisk felles opptreden vedrørende multilateral (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og ut- bistand vikling/Utviklingskomiteen). Allerede i 1999 tok Det finner sted et nært samarbeid mellom de nor- de nordiske land et viktig initiativ gjennom den så- diske land i forhold til de multilaterale utviklings- kalte «the Stockholm Workshop», et høynivå-møte organer, både gjennom formelle og uformelle kon- for de nordiske land, EU, FN-organisasjoner, utvik- takter. I forberedelsene til styremøter i FNs fond lingsbankene og et utvalg samarbeidsland. Høyni- og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, vå-møtet utarbeidet sentrale anbefalinger for styr- FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsfond ket samarbeid på landnivå. De nordiske landene UNPFA, FNs miljøprogram UNEP, Verdens mat- fortsetter å være en drivkraft for dette arbeidet i vareprogram WFP, m.v.) holder regelmessige nor- OECD/DAC-sammenheng. I mai 2003 var jurister diske møter for å samordne de nordiske lands fra HIP-gruppen samlet i Oslo for å bli enige om et holdninger, og det samordnes også nært under felles avtaleverk til bruk i giversamarbeid. styremøtene. Det er god kontakt og nært samar- I Afrika er det foreløpig samarbeidet mellom beid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik Norge og Sverige som har gitt flest konkrete resul- som Verdens helseorganisasjon WHO, Den inter- tater. Norske og svenske ambassadører i det sør- nasjonale arbeidsorganisasjon ILO, FNs organisa- 2002–2003 St.meld. nr. 50 95 Nordisk samarbeid sjon for utdanning, vitenskap og kultur UNESCO at strategiene skal utgjøre et best mulig grunnlag og FNs organisasjon for ernæring og landbruk for langsiktig, fattigdomsbekjempende politikk. FAO. Samarbeidet med Verdensbanken og de re- Det er bred enighet vedrørende de nordiske lands gionale utviklingsbankene er formalisert gjennom holdning om at PRSP må danne grunnlaget for en omfattende nordisk koordineringsprosess og samtlige giveres engasjement i de aktuelle land. en rotasjonsordning for representasjon i de styren- PRSP innebærer et styrket fokus på fattigdom i de organer. I det internasjonale fond for jordbruks- Verdensbanken og IMF. Spørsmålet om hvordan utvikling IFAD har man nordisk koordinering på man skal bistå land som ikke når en håndterbar hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige banke- gjeldssituasjon etter å ha fått HIPC-behandling, er ne. en stor utfordring som nå er satt på dagsorden i det De nordiske land legger i sitt løpende arbeid nordiske samarbeidet. vekt på å sikre at den overordnede målsetting om I september 2000 ble den syvende påfyllingen fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen av Det asiatiske utviklingsfondet (Asiafondet) av- og gjennomføringen av virksomheten i Verdens- sluttet, med samlet påfylling av nye konsesjonelle banken og de regionale utviklingsbankene. De utlånsmidler på USD 5,6 milliarder. De nordiske nordiske land er i ferd med å gjennomføre et pilot- land hadde tett koordinering i hele forhandlings- prosjekt for i fellesskap å se nærmere på Verdens- prosessen. Midtveisgjennomgangen av den syven- bankens og IMFs rolle i PRSP-prosessen i en rek- de Asiafondspåfyllingen (ADF VIII) (2001–2004) ke land (Bolivia, Mosambik, Nicaragua, Tanzania, fant sted i april 2003 og viste at bankens arbeid Uganda, Vietnam og Zambia). Blant annet vil man med fattigdomsorientering, integrering av tverr- vurdere om prosessen skjer i henhold til hva man sektorielle hensyn slik som miljø og likestilling og er blitt enige om i politiske fora, og om banken kla- godt styresett er styrket sammenlignet med tidli- rer å ta et skritt tilbake og la landene selv bygge gere perioder. De nordiske har koordinert sine opp eierskap. Gjennom dette ønsker man å kunne innspill i denne prosessen og lagt særlig vekt på føre en informert dialog med banken om videreut- ovennevnte forhold i tillegg til økt samarbeid og viklingen og gjennomføringen av strategiene for harmonisering på landnivå. Forhandlinger om nytt fattigdomsbekjempelse. Rapporten fra pilotpro- påfyll (ADF IX) forventes å komme i gang høsten sjektet skal foreligge til Verdensbankens og IMFs 2003 og også her vil de nordiske samarbeide tett. årsmøter høsten 2003. Den niende påfylling av Det afrikanske utvik- De nordiske land har engasjert seg sterkt i ut- lingsfondet ble ferdigforhandlet i Oslo i 2002 med formingen og iverksettelsen av Verdensbankens en økning i andelen av midlene som skal gis på ga- og Det internasjonale valutafondets (IMF) gjelds- vevilkår. Den nordiske koordinering gjennom for- letteordning for de fattigste utviklingslandene, den handlingene har vært tett. Det ble i 2002 ellers un- såkalte HIPC-ordningen. Etter vedvarende politisk dertegnet en avtale mellom de nordiske land og press fra de nordiske landene ble det i juni 2000 be- Afrikabanken om opprettelse av et Trust Fund som sluttet at det skulle iverksettes periodiske drøftel- banken kan benytte i sitt arbeid med godt styre- ser av finansieringsbehovet i HIPC Trust Fund. sett. Øvrige tverrsektorielle prioriteringer er fort- Dette skal skje i tilknytning til, men separat i for- satt høyt prioritert av de nordiske land. hold til påfyllingsforhandlingene i IDA. Slike drøf- Grunnet urolighetene som brøt ut i Elfenbens- telser ble avholdt i.f.m. IDA 13-forhandlingene i kysten høsten 2002 flyttet Afrikabankgruppen i 2001 og skal videreføres under IDA 14-forhandlin- februar 2003 hovedkvarteret til Tunis. Flyttingen gene som starter i 2004. Fra nordisk side arbeider har forstyrret bankens virksomhet, men også satt i man aktivt for å få på plass et formelt forhandlings- gang en prosess for forsterket desentralisering, opplegg for å sørge for at denne prosessen videre- noe de nordiske land har argumentert for i lengre føres med jevnlige møter gjennom HIPC-ordnin- tid. gens levetid, også i årene mellom IDA-forhandlin- ger. Dette er særlig viktig for å sikre at det blir mo- bilisert midler til å dekke Verdensbankens store Nordisk samarbeid om FN-reform gjeldslettekostnader slik at dens evne til å bistå de De nordiske land har gjennom flere år samarbei- fattigste landene ikke blir svekket. det for å styrke og effektivisere FN på det økono- Til sammen 26 land drar nå nytte av gjeldslette miske og sosiale området. Rapporten fra det andre etter å ha nådd «Decision Point» under HIPC-ord- nordiske FN-prosjektet, «The United Nations in ningen og ha utarbeidet helhetlige utviklingsstra- Development: Strengthening the UN Through tegier. I tråd med nordiske synspunkter er nå fo- Change, Fulfilling its Economic and Social Manda- kus dreid fra hurtighet til kvalitet, med det for øye te», har vært et viktig innspill i reformprosessen i 96 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

FN. Mange av forslagene ble reflektert i General- 6.26 Samiske spørsmål sekretærens reformprogram som ble lagt fram i 1997, og flere av de administrative endringer som Samene er urfolk og lever i fire land: Norge, Sveri- er foretatt er i tråd med intensjonen i det nordiske ge, Finland og Russland. I utviklingen av en helhet- FN-prosjektet. lig samepolitikk er det viktig å se samiske spørs- Generalsekretær Kofi Annan la i 2002 fram en mål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og ny reformpakke med vekt på administrative effek- etablering av samarbeid på tvers av landegrense- tiviseringer. De nordiske land samarbeider nært ne. for å opprettholde fremdriften i prosessen, både når det gjelder å sikre gjennomføring av allerede vedtatte reformer og for å vinne tilslutning til de Nordisk samarbeid om samiske spørsmål nye reformtiltakene. Det er i 2000 etablert et fast samarbeid mellom mi- nistrene ansvarlig for samiske saker og sametings- presidentene i Finland, Sverige og Norge for regel- messig orientering, drøfting og behandling av Nordisk Utviklingsfond samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Develop- med samarbeidet er å styrke og utvikle det samis- ment Fund – NDF) er en samnordisk bistandsor- ke folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. ganisasjon som finansieres over de nordiske lands Samarbeidet har uformell, men nær, tilknytning til bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på my- Nordisk Ministerråd. ke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års av- Ministrene og presidentene har i perioden dragsfrihet, og med en administrasjonsavgift på drøftet igangsetting av arbeidet med en samekon- 0,75% pr. år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattig- vensjon, planene om bygging av skoltesamisk mu- ste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte seum i Neiden i Sør-Varanger og kulturhus i Sevet- prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjekte- tijärvi i Finland, initiering av arbeidet med en nor- ne skal være av nordisk interesse. Den største del disk fellesløsning for støtte av samiske tegn i data- av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveran- systemer, høyere samisk utdanning, herunder ser av varer og tjenester fra de nordiske land. NDF kunstutdanning og økonomiske forutsetninger for samfinansierer med andre multilaterale institusjo- arbeidet til FNs permanente forum for urfolks- ner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale spørsmål og sametingenes fellsorgan, Samisk par- utviklingsbankene og Den nordiske investerings- lamentarisk råd. Det arbeides også med spørsmål bank (NIB). som informasjonssatsning om samer og samiske De nordiske utviklingsmyndigheter avsluttet i forhold, samisk forskning, bruken av det samiske 2000 en forhandlingsrunde om en ny kapitalutvi- flagget og Samefolkets dag som offisiell flaggdag. delse av fondet (NDF IV). Resultatet av forhandlin- Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas gene ble lagt fram i St.prp. nr. 83 (1999–2000). De av Embetsmannsorganet for samiske spørsmål. nordiske utviklingsmyndighetene har i sluttrap- Dette organet erstatter Nordisk samarbeidsorgan porten fra forhandlingene slått fast at NDF fortsatt for same- og reindriftsspørsmål som ble opprettet skal legge en fattigdomsrettet utlånsstrategi til ved Kgl. res. av 26. juni 1964 på grunnlag av Nor- grunn som det overordnede mål for virksomheten. disk Råds Rek. Nr. 13/1962 for behandling av fel- I tillegg bør NDF bidra til å: les same- og reindriftsspørsmål. For å sikre og iva- – Fremme hensyntagen til miljø og en bærekraf- reta samarbeidsformene med fellesmøter mellom tig utvikling ministrene og sametingspresidentene, ble embets- – Fremme likestilling mellom menn og kvinner mannsorganet utvidet med representasjon fra – Fremme en utviklingspolitikk som involverer sametingene i Finland, Sverige og Norge. Nordisk det sivile samfunn i samarbeidslandene og som Ministerråds sekretariat blir orientert om saker tar hensyn til menneskerettighetene som drøftes og behandles. Sverige overtar ansva- – Forebygge korrupsjon og fremme godt styre- ret for formannskapsfunksjonen i 2004 fra Norge sett på sine virksomhetsområder. som har hatt denne i 2003.

Utvidelsen av NDFs grunnkapital ble fastsatt til Nordisk samekonvensjon EURO 330 mill. Kapitalutvidelsen dekker NDFs ut- Ministrene og sametingspresidentene besluttet i lån for perioden 2001–2005. Norges andel av påfyl- 2001 å opprette en ekspertgruppe med represen- lingen utgjør 22,5%. tanter fra Finland, Sverige og Norge til å utarbeide 2002–2003 St.meld. nr. 50 97 Nordisk samarbeid utkast til en nordisk samekonvensjon. Ekspert- presentanter med personlige vararepresentanter gruppen består av to medlemmer fra hvert land, til rådet. Sekretariatsfunksjonen følger det same- hvorav statene og sametingene har utnevnt hvert ting som har presidentvervet. sitt medlem. Arbeidet startet i januar 2003 og ven- Sametingenes formål med samarbeidet er å tes avsluttet om 3 år. legge forholdene til rette for at samene skal kunne Ekspertgruppen skal avklare hvorvidt det er en bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt sam- rammekonvensjon, eller en konvensjon som mer funnsliv innenfor den enkelte nasjonalstat, samt at detaljert angir rettigheter og plikter for staten og samene som ett folk i flere stater skal kunne beva- samene, som skal utarbeides. Det skal ses nærme- re og utvikle disse forholdene uten hinder av stats- re på om bestemte temaer og/eller saksområder grensene. Rådet er et sentralt organ i det nye nor- bør og kan reguleres i en konvensjon. Temaer som diske samarbeidet om samiske spørsmål, og same- kan være aktuelt å vurdere, er samenes status, de- tingene tar sikte på at rådet har en aktiv rolle i det finisjon av samebegrepet, selvbestemmelse, sam- internasjonale arbeidet, i bl.a. FN-erklæring om ur- arbeid mellom statene og sametingene, språk, kul- folks rettigheter, urfolksspørsmål i Barentssamar- tur, utdanning, miljø, kulturminnevern, helse, beidet, FNs permanente forum for urfolksspørs- forskning, samarbeid med tiltak for barn og unge, mål og i arbeidet overfor Arktisk råd. og samiske næringer. Konvensjonsteksten skal ut- Regjeringen anser opprettelsen av Samisk par- arbeides på bakgrunn av de internasjonale instru- lamentarisk råd som et positivt tiltak. Rådet vil menter som de respektive land er bundet av, samt være et viktig organ for det nordiske samarbeidet sedvanerett. Ekspertgruppen skal også ta stilling framover, og vil også kunne ha betydning i en in- til, og eventuelt fremme forslag om, klagemulighe- ternasjonal sammenheng. Regjeringen legger vekt tene på etterlevelsen av konvensjonen og behovet på at rådet skal gis gode samarbeidsvilkår og utvik- for overvåkingsorgan. lingsmuligheter.

Samisk parlamentarisk råd Fiskeridepartementet Sametingenes samarbeidsorgan, Samisk parla- mentarisk råd, ble vedtatt opprettet av sametinge- t i l r å r : ne i Finland, Sverige og Norge i 1996. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i Tilråding fra Fiskeridepartementet av 26. sep- saker som berører samer i flere stater eller samene tember 2003 om nordisk samarbeid blir sendt Stor- som ett folk. Hvert sameting velger 7 sametingsre- tinget. 98 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 1

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 54. sesjon 30. oktober 2002

President, kolleger, kjære nordiske venner, norske barne- og familieministeren vil redegjøre Vi opplever nå økende terrorisme i nye og rys- for vårt arbeid for barn og unge under sesjonen. tende former. FNs sikkerhetsråd drøfter spørsmål For det andre: Matvaretrygghet. Vi har nådd som angår vår alles fremtid, også FNs. Fattigdom, nordisk enighet om en felles handlingsplan for økt overgrep og urettferdighet preger alt for mange matvaretrygghet. Norden samler sine krefter. Slik land. får vi gjennomslag i internasjonale fora. Slik blir vi I denne tid fremstår nordisk samarbeid på nytt bedre i stand til å ta vare på forbrukernes interes- som et godt eksempel. Vi i Norden oppnår gode re- ser. Den norske samarbeidsministeren vil gjøre re- sultater gjennom mange, kanskje små, men kon- de for et eget ministerrådsforslag om matvare- krete skritt. Vårt tempo og våre planer må være trygghet. realistiske. I vårt samkvem må vi ikke snuble over For det tredje: Vi følger opp den felles nordiske en stein fordi vi løper etter stjernene. 20-årsstrategien for bærekraftig utvikling. Det Men det nordiske samarbeidet må ha visjoner norske formannskapet i Ministerrådet har fordelt og planer dersom det skal ha bærekraft. midler til konkrete aktiviteter. Vi har sammen mar- Jeg setter det nordiske samarbeidet høyt. Selv kert arbeidet overfor EU og globalt på FN-toppmø- har jeg hatt gleden av å delta i Nordisk Råd og Mi- tet i Johannesburg. Den nordiske strategien er et nisterråd i mange år og i ulike kapasiteter. nybrottsarbeid. De nordiske landene har definitivt et spesielt I tillegg har Norrback-rapporten om nordboer- og nært fellesskap. Det forplikter. Og forpliktelsen nes rettigheter i andre nordiske land og nordiske hilser jeg med glede. grensehindringer hatt vår systematiske støtte. Derfor har det vært en plikt og en glede å lede Dette er praktisk nordisk virke på sitt beste. Regje- det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet ringene og parlamentarikerne må se sine mulighe- i år. Vi har søkt å bringe fellesskapet videre, bygge ter og sitt ansvar. Regjeringen og parlamentariker- på det og forsterke det gjennom et aktivt formann- ne må samvirke hvis vi skal oppnå resultater. Jeg skap. hilser velkommen at min gode kollega Göran Pers- Vi har søkt et nært forhold til Nordisk Råd. Mi- son har valgt integrasjon som hovedtema for det nisterrådet og Rådet er to sider av samme sak – svenske formannskapet. Det borger for videre opp- kulturfellesskapet som grunnlag for felles hand- følging av Norrback-rapporten. ling. Vi trenger hverandre for å skape politisk dy- Jeg kan konstatere, og takke nordiske regje- namikk, for å drive fram gode saker. ringskolleger og parlamentarikere for, at hovedsa- President, kene i det norske formannskapsprogrammet har Norge kaller sitt formannskap «Morgendagens fått bred politisk, finansiell og administrativ tilslut- Norden». ning. Fremtiden har vært stikkordet for den norske President, ledelsen i regjeringssamarbeidet. Det nordiske samarbeidet er også en plattform Derfor satte vi barn og unge øverst på dagsor- for å ivareta felles nordiske interesser overfor EU. den, fulgt av ny innsats for nordisk matvaretrygghet Vår nordiske samhørighet er fornyet når vi har og oppfølgingen av vårt felles arbeid for bærekraf- åpnet oss mot våre naboer sørover og østover. Bal- tig utvikling. tikum er vårt nye, gamle nærområde. For det første: 13 regjeringsmedlemmer fra de De nordiske statsministrene har fordypet sine nordiske landene og de selvstyrte områdene møt- drøftelser om EU-spørsmål. tes i Oslo i august. Ministermøtet ga fokus til det Med et nordisk perspektiv følger vi prosessene videre nordiske samarbeidet om barn og unge, og som former EUs utvidelse og debatten om EUs vårt arbeid overfor Nærområdene og EU. Den fremtid. Vi har valgt forskjellige tilknytningsfor- 2002–2003 St.meld. nr. 50 99 Nordisk samarbeid mer til EU. Men både et medlemskap og en EØS- President, løsning gir tette, om enn ulike bånd. Sammen kan vi fortsette å bygge vår nordiske Denne utvidede rammen er blitt en ryggrad i velferd. nordisk samkvem. I januar neste år er Barentssam- I dette ønsker vi hverandre lykke til. Og i den- arbeidet ti år. Derfor inviterer jeg mine nordiske ne ånd ønsker jeg Sverige velkommen som påtrop- kolleger til Kirkenes i Nord-Norge. Sammen skal pende formannskap i det nordiske regjeringssam- vi, og representanter for Russland og EU, drøfte arbeidet. det nordligste Europas fremtid. 100 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 2

Statsminister Kjell Magne Bondeviks tale ved åpningen av Nordisk Råds 54. sesjon 29. oktober 2002

Deres majesteter, ærede presidenter, kjære nor- det politiske og parlamentariske. Husk at 700 frivil- diske kolleger og venner, lige organisasjoner i våre land har nordisk samar- Diktet «Nordens svaner» ble skrevet til Nor- beid som en viktig del av sin virksomhet. Over dens dag i 1936. Hans Hartvig Seedorf gir en tref- 1000 kommuner i Norden har vennskapskommu- fende beskrivelse av det nordiske fellesskapet, det ner i andre nordiske land, vennskapskommuner fellesskapet som siden ga grunnlaget for opprettel- som møtes årlig for å knytte kontakt og utveksle sen av Nordisk Råd: erfaringer til gjensidig glede. Under siste krig ble Fem hvide svaner følgende hver sin bane, men det knyttet sterke bånd mellom de nordiske land. i fuldendt indbyrdes balance, symbolet på de fem Stor betydning har Foreningene Norden hatt. I nordiske lande, brødrefolk af samme stamme. sin bok Nordisk Råd 1952–1978 sier Franz Wendt Felles historie, felles kulturarv, felles demokra- at Norden-foreningenes virke «har en meget stor tiske tradisjoner og en langt på vei likeartet sam- del av æren for at det nordiske samarbeidet møter funnsstruktur er fundamentet for at de fem nordis- så bred tilslutning i befolkningen». ke land – og de selvstyrte områdene – har etablert Frivillighetssektoren ble trukket med i det for- et formalisert samarbeid. At de nordiske land fra maliserte samarbeidet i siste halvdel av 1990-åre- tid til annen har fulgt hver sin bane, har ikke vært til ne. Intet er mer naturlig. I demokrati- og nettverks- hinder for en fuldendt indbyrdes balance som har bygging i de baltiske land spiller de frivillige orga- vist at vi er brødrefolk af samme stamme, for å holde nisasjonene førstefiolin. oss til den danske dikterens ord. Det er ingen til- Den store jubileumsboken om Nordisk Råds feldighet at det er de nordiske svaner som preger første 50 år kan fortelle om epokegjørende resulta- Nordisk Råds logo. ter, men også om skuffelser. Gjennomføringen av Våre land har sine særtrekk i språk, tradisjon, passfriheten mellom de nordiske land, felles ar- økonomi og væremåte. Men dette nordiske mang- beidsmarked og felles sosiale rettigheter var bane- foldet har vært en berikelse for det 50-årige samar- brytende reformer som ble gjennomført i Rådets beidet. Dette mangfoldet har vært en gjensidig in- startfase, reformer som ga nordiske borgere mål- spirasjonskilde, en spore og oppmuntring til ny- bare bevis på at Nordisk Råd var liv laga. tenkning og økt innsats. Det har vært en veiviser til Disse fyrtårnene vil stå som milepæler i nor- større forståelse for de andre nordiske lands sjar- disk samarbeid. Men de står ikke alene. Det er en merende egenart. rekke store og mindre saker som har funnet sin Vi er venner i Norden, men samtidig konkur- praktiske og fornuftige løsning gjennom nordisk renter. I økonomi, kunst og kultur, og på ulike id- samarbeid. Som i enhver organisasjon har Nordisk rettsarenaer, kommer konkurranseinstinktet til Råd måttet tåle tilbakeslag, som planene for Nor- overflaten – for en stund. Å være «best i Norden» døk og Nordsat. Men slik er det der politiske og er et kvalitetsstempel. Når Norge spiller fotball- nasjonale meninger skal brytes mot hverandre. kamp mot Danmark, er den nordiske samhørighe- Og nå har mye av intensjonene bak disse plane- ten og det nære vennskapet ikke spesielt påtren- ne senere blitt realisert gjennom den bredere EU- gende. og EØS-løsningen, og ved moderne medieteknolo- Men når kampen er over, samler vi oss på ny. gi. Det nordiske samarbeidet har folkelig forank- Nordisk Investeringsbank er en institusjon for ring i hele Norden. Da Nordisk Råd ble opprettet, den nye tid, også for å befeste nærområdenes plass var det i realiteten allerede etablert forlengst. Selv i vårt økonomiske fellesskap. Nordisk Råds littera- om det i første rekke er markeringen av det forma- tur- og musikkpriser og øvrige priser følges med liserte samarbeidet vi markerer her i Helsingfors, den største interesse. Rettsfellesskapet er trygt favner det nordiske samarbeidet langt videre enn fundert. Det nordiske samarbeidets struktur er et 2002–2003 St.meld. nr. 50 101 Nordisk samarbeid forbilde for andre regionale samarbeid. Norden vie vår oppmerksomhet, bekrefter våre borgeres alene er ikke en tilstrekkelig ambisjon for nordisk forventninger. samkvem. For de baltiske republikkene er nordis- I en annen rapport, Öppet för världens vindar, il- ke kontakter en port til det europeiske fellesska- lustrerte et vismannspanel, ja, de er vise, hvor pet. sterkt de nordiske land påvirkes av internasjonale Norge har formannskapet i Nordisk Minister- trender, og at det nordiske samarbeidet må evne å råd i jubileumsåret 2002. gå inn i sin tid. Vi må innse at folk i Norden har forventninger Det gjelder fremfor noe åpningen for et nærme- til praktiske resultater. re samarbeid med de baltiske land og nærområde- Dette er vi oss bevisst, slik Sverige vil være det ne for øvrig. Og det gjelder tilpasningen til de nor- når Ministerrådets formannskap overtas av Göran diske lands økte engasjement, men ulike tilknyt- Persson ved nyttår. ningsform, i forholdet til EU. En kjerne er at nordboernes rettigheter i Nor- Under rådssesjonen i fjor ble struktur og ar- den blir ivaretatt. beidsform endret i vismannspanelets ånd. Men vi Derfor ble Finlands ambassadør i Norge, Ole tok vare på positive elementer fra tidligere refor- Norrback, en god nordist, bedt om å klargjøre hva mer, slik som det partipolitiske arbeidet i Nordisk som stadig står i veien for et grenseløst samarbeid Råd. i Norden, et samarbeid som skal være tettere og På vegne av regjeringene i de nordiske land mer grenseløst enn mellom noen land i EU. gratulerer jeg 50-årsjubilanten med dagen. Også vi Hans rapport har identifisert et titalls eksemp- forventer at Nordisk Råd fortsatt skal være møte- ler på rettslige og forvaltningsmessige skranker, i stedet for nordiske parlamentarikere og regje- utdanning, sosiale rettigheter og arbeidsliv. Rap- ringsrepresentanter. For, som den islandske litte- porten Nordbornas rättigheter er tankevekkende. raturprisvinneren Einar Már Guðmundsson sa da Den bekrefter kravene til oss, bekrefter hva vi skal han fikk prisen i 1995, Norden er i orden. 102 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 3

Nordisk Ministerråds budsjett 2003 og forslag til budsjett 2004

2004 2003 Differanse % TDKK TDKK TDKK Kultur, utdanning, forskning og IT 356.692 356.342 350 0,1% Kultursamarbeidet 151.397 151.397 0 0% Utdanning og forskning 204.238 204.238 0 0% IT-samarbeidet 1.057 707 350 49,5% Miljø-, ressurspolitikk og Nærområdene 197.494 198.994 -1.500 -0,8% Miljø 37.469 39.469 -2.000 -5,1% Regionalpolitikk 28.712 29.212 -500 -1,7% Energi 7.160 6.160 1.000 16,2% Jord- og skogbruk, fiskeri, næringsmidler 37.159 37.159 0 0% Transport 1.043 1.043 0 0% Nærområdene 85.951 85.951 0 0% Velferds- og næringspolitikk 146.388 149.639 -3.251 -2,2% Sosial og helse 41.422 41.422 0 0% Forbrukerpolitikk 8.415 8.915 -500 -5,6% Narkotikasamarbeid 1.500 1.431 69 4,8% Lovgivning 1.497 1.247 250 20,0% Arbeidsmarked og -miljø 12.966 12.966 0 0% Likestilling 8.427 8.427 0 0% Bygg og bolig 873 873 0 0% Næring 69.653 72.723 -3.070 -4,2% Økonomi 1.635 1.635 0 0% Øvrig virksomhet 110.689 106.288 4.401 4,1% Totalt 811.263 811.263 0 0,0%

Budsjettet for 2004 blir endelig vedtatt i november/desember etter at Nordisk Råd har behandlet det. Det vil samtidig bli justert for prisstigning. 2002–2003 St.meld. nr. 50 103 Nordisk samarbeid

Vedlegg 4

Forkortelsesregister

ÄK-JÄM Nordiska ämbetsmannakommittén för jämställdhet ÄK-Livs Nordiska ämbetsmannakommittén för livsmedelsfrågor BUK Ledningsgruppen för nordisk barn- och ungdomskultur EK-A Nordisk Embedsmandskomité for arbejdsmarkeds- og arbejdsmiljøpolitik EK-BYGG Nordisk Embedsmandskomité for bygge- og boligsamarbejde EK-ENERGI Nordisk Embedsmandskomité for energipolitik EK-FINANS Nordisk Embedsmandskomité for økonomi og finanspolitik EK-IT Nordisk Embedsmandskommité for IT-politik EK-K Nordisk Embedsmandskomité for nordisk kulturelt samarbejde EK-KONS Nordisk Embedsmandskomité for konsumentspørgsmål EK-LOV Nordisk Embedsmandskomité for lovsamarbejde EK-M Nordisk Embedsmandskomité for miljøspørgsmål EK-N Nordisk Embedsmandskomité for næringspolitik EK-Narko Nordisk Embedsmandskomite for narkotikaspørgsmål EK-S Nordisk socialpolitiske Embedsmandskomité EK-U Nordisk Embedsmandskomité for uddannelse og forskning FNF Foreningarna Nordens Förbund FOVU Nordisk folkeoplysnings- og voksenundervisningssamarbejde FPR Nordiska forskningspolitiska rådet HØGUT Ledningsgruppen för nordiskt samarbete inom högre utbildning LOP Lønns- og personalutvalget MR-U Den språkpolitiska referensgruppen MR-U IT-Policygruppen AB Nordiska rådgivande nämnden för energiinformation NAD Nordiska nämnden för alkohol- och drogforskning NAF Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriforskning NAI Nordiska Afrikainstitutet NAPA Nordens institut i Grønland NAR Nordisk amatørteaterråd NÄRP Nordiska ämbetsmannakommittén för regionalpolitik NÄT Nordiska ëmbetsmannakommittén för transportfrågor NBIC Nordic Baltic Investment Committee NDF Nordiska Utvecklingsfonden NEF Nordisk Embedsmandskomité for fiskerispørgsmål NEFCO Nordiska miljöfinansieringsbolaget NEFP Nordisk Energiforskning NEJS Nordisk Embedsmandskomité for jord- og skovbrugsspørgsmål NFA Nordens folkliga akademi NFS Nordens Fackliga Samorganisation NGB Nordiska Genbanken NGH Nordisk Genbank for husdyr NHV Nordiska hälsovårdshögskolan NI Nordisk Industrifond NIAS Nordisk Institut for Asienstudier NIB Nordiska Investeringsbanken NIFCA Nordisk institut för samtidskonst NIFIN Nordens Institut i Finland 104 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

NIFS Nordisk institutt for sjørett NIKK Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning NIOM Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning NIVA Nordiska institutionen för vidareutbildning inom arbetsmiljöområdet NKB Nordisk kommitté för bioetik NKF Nordiska Konstförbundet NKJ Nordiskt Kontaktorgan för Jordbruksforskning NKR Nordkalottrådet NKS Nordisk kontakt om statsbyggeri NKU Nordisk Konsumentudvalg NKV Nordisk kollegium for viltforskning NMKL Nordisk metodikkomité for næringsmidler NMR Nordisk Ministerråd NOMESKO Nordisk medicinalstatistikkomite NOMUS Nordiska Musikkommittén NOPEF Nordiska Projektexportfonden NOP-H Nordiska publiceringsnämnden för humanistiska tidskrifter NOP-S Nordiska publiceringsnämnden för samhällsvetenskapliga tidskrifter NOPUS Nordiska utbildningsprogrammet för utveckling av social service NOR Nordisk organ for reinforskning NORA Nordisk atlantsamarbejde NORDA Nordiskt samarbete om teknisk ackreditering NORDBOK Nordiska litteratur- och bibliotekskommittén NORDEX Nordisk samarbeidskomite for offentlig tilsyn med brannfarlige og eksplosive varer NORDICOM Nordiskt informationscenter för medie- och kommunikationsforskning NORDINFO Nordiska samarbetsorganet för vetenskaplig information NORDITA Nordisk institut for teoretisk fysik NORDVULK Nordisk vulkanologisk institut NorFA Nordisk Forskerutdanningsakademi NORMET Samarbetsforum för nordisk metrologi (mätteknik) NOS-H Nordiska samarbetsnämnden för humanistisk forskning NOS-M Nordiska samarbetsnämnden för medicinsk forskning NOS-N Nordisk samarbeidsnemnd for naturvitenskap NOSOSKO Nordisk socialstatistikkomité NOS-S Nordiska samarbetsnämnden för samhällsforskning NR Nordiska rådet NSfK Nordisk samarbejdsråd for Kriminologi NSFP Nordisk Skovbrugs Frø- og Planteråd NSH Nordiska samarbetsorganet för handikappfrågor NSHF Nordisk samrådsgruppe på højt niveau for flygtningespørgsmål NSI Nordisk samisk institutt NSK Nordiska samarbetskommittén NSS Nordisk samarbejde inden for skoleområdet NSS Nordiska kommittén för samordning av elektriska säkerhetsfrågor NSU Nordisk Sommeruniversitet NTR Nordiska träskyddsrådet NTR Nordiska tulladministrativa rådet NUD Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale NUK Nordiska ungdomskommittén ODIN Nordisk skolenet SLEIPNIR Rejsestipendieordning for unge kunstnere i Norden under 36 år SNEIL Sekretariatet för de nordiska energiinformationsbiblioteken SNS SamNordisk Skogsforskning VALHALLA Nordisk netværk for børne- og ungdomskultur 2002–2003 St.meld. nr. 50 105 Nordisk samarbeid

Vedlegg 5

Tillegg til St.meld. nr. 50 (2002–2003) Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 2002 – 1. halvår 2003

1 Innledning sentlig at dette arbeidet fortsetter i årene fremover slik at den nordiske kompetanse i forvaltningen På Nordisk Råds 50-års jubileumssesjon i Helsing- kan øke, og at vedtak som gjøres i EU og EØS får fors i oktober 2002 ble det nordiske samarbeidets en likeartet tilpasning i de nordiske lands regel- folkelige forankring fremhevet av flere talere. En verk. rekke frivillige organisasjoner i de nordiske land Delegasjonen har derfor med utgangspunkt i et har nordisk samarbeid som en viktig del av sin vedtak på sesjonen i Helsingfors, bedt regjeringen virksomhet. Svært mange kommuner i Norden har om å innarbeide henvisning til de øvrige nordiske vennskapskommuner i andre nordiske land, som landenes lovgivning for området, når forslag til nye årlig knytter kontakter og utveksler erfaringer. lover fremlegges og behandles i Stortinget samt å Det nordiske samarbeidets folkelige forankring er opplyse om eventuelle konsekvenser i forhold til rådets styrke og den fremste garanti for det fremti- de øvrige nordiske land. Delegasjonen konstaterer dige nordiske samarbeidet. med tilfredshet at regjeringen har opplyst at den Det er derfor ingen tilfeldighet at det viktigste vil gjennomføre dette så langt det er relevant og arbeidet som nå gjøres både i Nordisk Råd og i praktisk mulig. Det er dessuten opplyst at den nor- Nordisk Ministerråd er å få fjernet mange av de diske samarbeidsminister vil holde regjeringen problemer som folk i Norden møter i sin hverdag orientert om status i oppfølgingsarbeidet av Norr- når de for eksempel arbeider i et nordisk land og back-rapporten og om nordiske grensehindringer i bor i et annet. I den rapport som ambassadør Ole sin alminnelighet. Delegasjonen vil følge dette ar- Norrback la frem til sesjonen, ble det presentert en beidet nøye og vil for sin del orientere Stortingets rekke eksempler på rettslige og forvaltningsmessi- komiteer og presidentskap om arbeidet med å fjer- ge hindringer i utdanning, sosiale rettigheter og ne nordiske grensehindringer. arbeidsliv. På sesjonen fremkom det at kanskje får I stigende grad er landenes innenrikspolitikk problemene omkring nordiske avtaler for liten påvirket og utformet i lys av internasjonale hand- oppmerksomhet fordi forvaltningene bare fokuse- linger og internasjonalt samarbeid. Den samme ut- rer på å tilpasse nasjonale regelverk til EUs direk- vikling har også vært tydelig for det nordiske sam- tiv. Eller med andre ord, sentralforvaltningene ser arbeidet som har vært nødt til å tilpasse seg til in- ingen problem med de nordiske avtaler, og de de- ternasjonalt regelverk. Samtidig ønsker Nordisk ler av forvaltningen som skal tillempe avtalene har Råd å påvirke denne utviklingen ved å være aktiv i for liten kunnskap. Delegasjonen finner det glede- internasjonalt samarbeid. Utvidelsen av EU med ti lig at ministerrådet har iverksatt opplæringstiltak nye medlemsland, deriblant de tre baltiske stater, for å bøte på disse manglene. vil påvirke samarbeidet mellom Nordisk Råd og Nordisk Råds presidium har nedsatt en sær- Baltisk parlamentarisk forsamling. Dette samar- skilt referansegruppe som skal følge opp arbeidet i beidet utvikler seg nå til et samarbeid mellom åtte rådet og i ministerrådet med å fjerne grensehin- likeverdige partnere, selv om det på det økonomis- dringer. Den svenske samarbeidsminister Berit ke plan er store forskjeller. Det er nå etablert et Andnor som leder det nordiske samarbeidet i fast samarbeid, og i april 2003 ble det fjerde felles- 2003, har engasjert tidligere statsminister Poul møte mellom Nordisk Råd og Baltisk parlamenta- Schlüter som særskilt representant med oppgave å risk forsamling holdt i Lund. få fart på regjeringenes arbeid med å avskaffe hind- I årene som kommer vil Nordisk Råd og Nor- ringene. Delegasjonen forventer at ministerrådet disk Ministerråd bli mer aktiv i forhold til Nord- og regjeringene kan fremlegge konkrete resultat vest-Russland. For rådets del vil dette innebære på sesjonen i Oslo i 2003. Det er imidlertid også ve- nærmere samarbeid med Det russiske parlament, 106 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid men det vil også være nødvendig med tettere kon- behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjett takter med de lokale parlament i regionene i Nord- og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene vest-Russland. Rådet skal i april 2004 arrangere et for behandling. Presidiet kan agere på vegne av temamøte i Helsingfors om «Den nordlige dimen- plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan ven- sjon med fokus på Nordvest-Russland». te til neste sesjon for å fatte en beslutning. Nordisk Råd anser at fortsettelsen og utviklin- gen av EUs Nordlige dimensjon er svært viktig for Nord-Europa. I den kommende aksjonsplan er det Utvalgene nå bl.a. inkludert et s.k. arktisk vindu samt de so- Rådet har fem fagutvalg, Kultur-og utdanningsut- siale aspekt. Dette siste elementet har delegasjo- valget (15 medlemmer), Medborger- og forbruker- nen prioritert sterkt i sin deltakelse i Østersjøsam- utvalget (15 medlemmer), Miljø- og naturressur- arbeidet. Delegasjonen vil arbeide for at dette tema sutvalget(15 medlemmer), Velferdsutvalget (14 skal bli et av hovedtemaene ved neste parlamenta- medlemmer) og Næringsutvalget (14 medlem- riske østersjøkonferanse som skal finne sted i Ber- mer). Utvalgene forbereder sakene innen det tas gen i august 2004. beslutninger i plenum eller i presidiet. De behand- ler medlems-, regjerings- og ministerforslag, beret- Delegasjonsrapporten avgitt 30. juni 2003 ninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og and- Arne Lyngstad re gjøremål. delegasjonsleder Kontrollkomiteen 2 Rådets organisasjon Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nor- Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordis- diske budsjett, samt for saker som berører tolknin- ke landenes parlament og regjeringer. Samarbei- gen av Helsingforsavtalen og andre nordiske sam- det bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med se- arbeidsavtaler. Kontrollkomiteen har 7 medlem- nere endringer, samt rådets arbeidsordning. mer. Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfø- rer rekommandasjoner vedtatt av rådet, og frem- Valgkomiteen mer forslag til beslutninger for rådet. Ministerrå- Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som det fremlegger hvert år en årsberetning og virk- besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle somhetsplan for det kommende året. suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlin- gens vegne. Valgkomiteen har syv medlemmer. Plenarforsamlingen Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte Delegasjonene medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer møtes til sesjon en gang om året til høsten. og regjeringsrepresentantene utgjør landets dele- Plenarforsamlingen er rådets høyeste beslut- gasjon i rådet. Den norske delegasjonen består av tende organ, og vedtar bl.a. rådets rekommanda- 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av re- sjoner og uttalelser, og interne beslutninger. Stem- gjeringen utpekte representanter. merett har bare de valgte medlemmene, dvs. parla- Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, mentarikerne. nestleder og ytterligere seks medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjo- nen har ansvar for sine egne utgifter innen den Presidiet budsjettramme som Stortinget vedtar. Rådets presidium består av en president og tolv øv- rige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlin- gen. Alle landenes delegasjoner skal være repre- Partigruppene sentert i presidiet. Presidiet har ansvaret for rådets Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I parlamentene med hensyn til partienes styrkefor- tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av hold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, samt sosialdemokratiske partigruppe, Midtengruppen, 2002–2003 St.meld. nr. 50 107 Nordisk samarbeid

Den konservative partigruppe og Den venstresosi- ble stortingsrepresentant Arne Lyngstad og Odel- alistiske grønne partigruppe. Fordelingen av tillits- tingets visepresident Berit Brørby valgt til hhv de- poster og ulike spørsmål drøftes og forberedes i legasjonens leder og nestleder, med funksjonstid gruppene før man tar beslutning i rådets organer. frem til oktober 2003. Partigruppene får økonomisk støtte og hver grup- Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg pe har ansatt sin partigruppesekretær. valgt: Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen Stortingsrepresentant Trond Helleland Statsministrene Stortingets visepresident Inge Lønning Statsministrene har en ledende rolle og det over- Stortingsrepresentant John I. Alvheim gripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, Stortingsrepresentant Inge Ryan og møtes regelmessig 3–4 ganger årlig. Formann- Stortingsrepresentant Rune J. Skjælaaen skapslandet har ansvar for møtene. Valg foretatt på Nordisk Råds 54. sesjon På rådets 54. sesjon i Helsingfors ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer som følger: Samarbeidsministrene Samarbeidsministrene har ansvaret for samord- Presidiet (13 medlemmer) ningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjerin- gen og er ansvarlig for behandlingen av det nordis- Nordisk Råds president i 2003, Inge Lønning (H) ke samarbeidsbudsjettet. Statsråd Svein Ludvig- Berit Brørby (A) sen er norsk samarbeidsminister. Den norske de- Jan Sahl (KrF) legasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsmi- nisteren og hans sekretariat. Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer) Internettadressen til de nordiske hjemmesider: Britt Hildeng (A) www.norden.org Trond Helleland (H) E-postadressen til delegasjonen: Lena Jensen (SV) [email protected]

Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer) 3 Delegasjonens sammensetning Jens Stoltenberg (A) Arne Lyngstad (KrF), leder Stortinget valgte den 17. oktober 2002 følgende de- May-Helen Molvær Grimstad (KrF) legasjon til Nordisk Råd: Anne Berit Andersen (H) Odelstingets visepresident Berit Brørby Stortingsrepresentant Jens Stoltenberg Miljø- og naturressursutvalget (16 medlemmer) Stortingsrepresentant Aud Gaundal Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen Asmund Kristoffersen (A), leder Stortingsrepresentant Britt Hildeng Inge Ryan (SV) Stortingsrepresentant Anne Berit Andersen Øyvind Korsberg (FrP) Stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Stortingsrepresentant Trond Helleland Velferdsutvalget (15 medlemmer) Stortingets visepresident Inge Lønning Aud Gaundal (A) Stortingsrepresentant Raymond Robertsen Elisabeth Røbekk Nørve (H) Stortingsrepresentant John I. Alvheim May Hansen (SV) Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg John I. Alvheim (FrP) Stortingsrepresentant Thore A. Nistad Stortingsrepresentant Inge Ryan Stortingsrepresentant May Hansen Næringsutvalget (14 medlemmer) Stortingsrepresentant Lena Jensen Rune J. Skjælaaen (Sp) Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grim- Raymond Robertsen (H) stad Thore A. Nistad (FrP) Stortingsrepresentant Jan Sahl Stortingsrepresentant Arne Lyngstad Stortingsrepresentant Rune J. Skjælaaen Kontrollkomiteen (7 medlemmer) Ved delegasjonens konstituering 22. oktober Aud Gaundal (A) 108 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Raymond Robertsen (H) svært irriterende for folk som flytter eller pendler over de nordiske grensene. Det tredje nivået er integrasjon med Nordens nærområder, og det fjer- Valgkomiteen (7 medlemmer) de er integrasjonen mellom Norden og Europa, og Berit Brørby (A) fullt ut å utvikle de muligheter som utvidelsen av Stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve EU innebærer. ble valgt norsk medlem av Nordisk Handikappoli- I sitt innlegg tok statsminister Kjell Magne Bon- tisk Råd for perioden 1. januar 2003 – 31. desember devik utgangspunkt i den økende terrorisme og på- 2005. pekte at de nordiske land må fortsette å kjempe for Stortingsrepresentant Trond Helleland ble inn- en multilateral tilnærming i arbeidet for fred, men- valgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomité neskerettigheter og utvikling. Han redegjorde vi- for perioden 1. mai 2003 – 30. april 2005. dere for den norske ledelsen av det nordiske regje- Stortingsrepresentant Arne Lyngstad ble inn- ringssamarbeidet i 2002. Norge hadde latt fremti- valgt i styret for Nordisk Kulturfond med stortings- den være stikkordet for prioriteringene og hadde representant Trond Helleland som suppleant for satt barn og unge øverst på dagsordenen, fulgt av årene 2003 og 2004. ny innsats for nordisk matvaretrygghet og oppføl- På grunn av forfall til delegasjonen til Nordisk gingen av den nordiske strategi for bærekraftig ut- Råds 54. sesjon møtte varamedlemmene vikling. Bendiks H. Arnesen (A), Åse Gunhild Woie I tillegg har oppfølgingen av Norrback-rappor- Duesund (KrF) og Anne Helen Rui (A) ten om nordboernes rettigheter i andre nordiske land og nordiske grensehindringer hatt Norges systematiske støtte. Dette er praktisk nordisk vir- 4 Nordisk Råds 54. sesjon ke på sitt beste. Regjeringene og parlamentariker- ne må se sine muligheter og sitt ansvar, uttalte 50-årsjubileum Bondevik. Sesjonen ble, ikke minst i media, preget av Nor- Bondevik kom også inn på europasamarbeidet disk Råds 50-årsjubileum. Den ble innledet med et og sa at de nordiske statsministrene har fordypet høytidlig åpningsmøte den 29. oktober i nærvær av sine drøftelser om EU-spørsmål, og med et nordisk de nordiske statsoverhodene, de nordiske parla- perspektiv følger prosessen som former EUs utvi- mentspresidentene og tidligere presidenter i Nor- delse og debatten om EUs fremtid. De nordiske disk Råd. Gratulasjoner og hilsningstaler ble frem- land har valgt forskjellige tilknytningsformer til ført av bl.a. Finlands og Danmarks parlamentspre- EU. Men både et medlemskap og en EØS-løsning sidenter, Europarådets president, Norges statsmi- gir tette, om enn ulike bånd. nister og EUs miljøkommisær. Samme kveld del- I sitt innlegg uttrykte samarbeidsminister tok samtlige ved en festforestilling i Finlands na- Svein Ludvigsen tilfredshet med at de tre hovedom- sjonalopera, der også Nordisk Råds priser ble ut- rådene i formannskapsprogrammet: barn og ung- delt. dom, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling hadde – ikke minst takket være god støtte fra de øvrige nordiske land – fått bred politisk og forvalt- 4.1 Statsministrenes redegjørelse og ningsmessig oppmerksomhet og styrket finansie- generaldebatt ring i det nordiske samarbeidet dette året. Den svenske statsminister Gøran Persson innledet Statsråd Laila Dåvøy viste til at det norske for- med å presentere Sveriges formannskapsprogram mannskapet i 2002 har arbeidet for å styrke det for det kommende år. Programmet har overskrif- tverrsektorielle barne- og ungdomspolitiske sam- ten «Integrasjon Norden» og gjelder integrasjon på arbeidet, og at man så vidt hun visste inviterte til fire nivåer. Først og fremst en integrasjon innen de historiens første nordiske tverrsektorielle minis- nordiske land, dvs. de som kommer til de nordiske terkonferanse om barne- og ungdomspolitisk sam- land som flyktninger og innvandrere må fullt ut arbeid. Tretten ministrer og statssekretærer disku- integreres, slik at de får større muligheter til å del- terte hvordan man kan styrke det tverrsektorielle ta i arbeidslivet, tilegner seg våre språk og at de be- samarbeidet om barn og ungdom. skyttes mot diskriminering og andre overgrep. Det Asmund Kristoffersen mente i sitt innlegg at det andre nivået for integrasjon gjelder mellom de nor- er særdeles viktig å komme i gang med testingen diske landene, der det ennå finnes gjenstående av Kyoto-mekanismen i Østersjøregionen. Bare problem f.eks. innen sosialforsikringer/trygdeord- ved å sette dette systemet ut i livet har vi en sjanse ninger og skattespørsmål, som oppleves som til å få med den største forurenseren – USA. Vi i 2002–2003 St.meld. nr. 50 109 Nordisk samarbeid

Norden må bruke Nordisk Råd som en plattform for samarbeid og en pådriver internasjonalt for å 4.3 EUs regionalpolitikk redusere utslipp av klimagasser. Grunnlaget for diskusjonen om EUs regionalpoli- Trond Helleland pekte i sitt innlegg bl.a. på det tikk (fremstilling 2/2002) under sesjonen var Eu- nordiske samarbeidet mot organisert kriminalitet ropautvalgets (nå Næringsutvalget) rapport om te- og samarbeidet på utdanningsområdet. Han min- maet. I korte trekk går rekommandasjonen ut på at net om at det brede folkelige engasjementet for det de nordiske landene formulerer et felles stand- nordiske er språklig og kulturelt betinget, og det punkt i forhandlinger om EUs regionalpolitikk, er de frivillige organisasjonene som bærer dette hvor de arktiske deler av Norden særlig framhe- engasjementet fram. ves. Videre anbefales det at de nordiske lands re- Jan Sahl viste til det nordiske prosjektet «Ver- gjeringer samarbeider om å gi EUs Nordlige Di- dier i skolen» og var blitt imponert av barn og unge mensjon et innhold, samarbeider innenfor EU for som var sterkt engasjert i sin egen framtid. Det gir en friere nasjonal regionalpolitikk, og samarbeider grunn til optimisme i en tid med sterkt økende for at EUs strukturfondsprogram muliggjør støtte samlivsproblemer at ungdommen kommer til Nor- til utbygging av infrastruktur i utkantstrøk. disk Råd og vil snakke om samliv. Hans erfaring Under debatten redegjorde statsråd Erna Sol- var at de unge er opptatt av omsorg og ønsker seg berg for ministrenes syn på rapporten, hvor det er en framtid med stabile samlivs- og familiemønstre. en viss uenighet mellom landene i forhold til de fø- ringer og anbefalinger som ligger i den. Hun un- derstreket at årsaken til at ministrene ikke har 4.2 Spørretime med samarbeidsministrene kommet til enighet, ligger i ulike nasjonale beslut- Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på ningsprosesser når det gjelder samarbeid i forhold direkte spørsmål fra parlamentarikerne. til EUs videre arbeid. Det betyr ikke at det er en re- Arne Lyngstad spurte den nye svenske samar- ell uenighet som kommer til å bestå fremover. beidsministeren Berit Andnor hvordan det svens- I debatten som fulgte ble det lagt vekt på at ke formannskapet vil ta med Nordisk Råd i den po- EUs utvidelse vil føre til store endringer i EUs re- litiske dialogen om en nordisk samekonvensjon. gionalpolitikk. Det ble av flere representanter lagt Marianne Jelved fra Danmark spurte den norske vekt på at problemer i Nordens perifere områder samarbeidsminister, Svein Ludvigsen, hva han ville per i dag ikke blir løst av EUs regelverk. Inge Ryan gjøre for å sikre, at det er utdanningsplasser nok i la i sitt innlegg vekt på at det må være en vilje til- Norge, især for medisinstudenter. Joannes Eides- stede hvis en skal snu fraflyttingstrenden fra peri- gård fra Færøyene spurte Svein Ludvigsen om man ferien, og at Norden trenger en selvstendig regio- kan tenke sig å ta et initiativ for få harmonisert de nalpolitikk som ikke er koplet mot EU. I flere av regler som gjelder for skipsinspeksjon i de nordis- innleggene kom det klart frem at regionalpolitikk ke land. Thore A. Nistad stilte spørsmål til den er et tema som kommer til å stå høyt på Nordisk norske samarbeideministeren om det er mulig å Råds agenda også i fremtiden. gjøre Nordisk Råd til et organ som fatter vedtak På bakgrunn av uenighet om anbefalingene i som er bindende for de nordiske regjeringene. rapporten ble det ikke fattet vedtak om EUs regio- Den norske samarbeidsministeren fikk også nalpolitikk ved sesjonen. Saken behandles videre i spørsmål om grensetrafikken mellom Norge og Næringsutvalget. Sverige og TV-samarbeidet mellom de to landene. Berit Brørby utfordret de tre samarbeidsministrene fra Finland, Sverige og Norge og spurte hvilken 4.4 Nordboernes rettigheter og mulighet de så for å samordne et stort nordisk hverdagsintegrasjon energiselskap, hvor Vattenfall, Fortum og Statkraft inngår, for å møte konkurransen fra de store tyske Et grenseløst Norden og franske selskapene. Jens Christian Larsen fra Debatten om arbeidet med å fjerne byråkratiske Danmark rettet følgende spørsmål til Svein Lud- og juridiske grensehindre mellom de nordiske lan- vigsen: Når kan man i Danmark regne med, at fisk dene baserte seg på B 215 «Ministerrådsforslaget som man importerer fra Norge, er norsk fisk og om oppfølging av «Norboernes rettigheter» (Norr- ikke russisk? back-rapporten)», B 214 «Ministerrådsforslaget om oppfølging av rapporten» «Fri rörlighet för alla – gränshinder för funktionhindrades rörlighet i Norden», Fremstilling 1/2002 Overføring av pen- ger mellom de nordiske landene, og A 1265 «Med- 110 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid lemsforslag om innførsel av hunder og katter til met. Han kom avslutningsvis inn på forslaget om å Sverige og Norge». opprette en nordisk kunnskapsbase på Internet, Nordisk samarbeidsminister Svein Ludvigsen hvor blant annet gode eksempler innen arbeidet presenterte ministerrådsforslag B 215, hvor man med integrasjon er samlet. kan dele tiltakene inn i tre hovedkategorier: kunn- Statsråd Kristin Clemet redegjorde for arbeidet skapsspredning og informasjonstiltak, styrking og med fremstilling 1/2001 om rasisme og nynazisme forenkling av de nordiske avtalene, og nordisk lov- i Norden. Clemet pekte på de tiltakene som er satt i harmonisering. Arbeidet gjennom sørvistelefonen verk for å fremme integrasjonen innenfor kultur- «Hallo Norden» ble særlig vektlagt. sektoren, som musikk og kunst, og oppbygging av Ole Stavad, presidets talsmann, pekte på at ar- nettverk mellom innvandrerorganisasjoner i Nor- beidet med dette området er en troverdighetstest den. Hun redegjorde videre for tiltak innenfor ar- for det nordiske samarbeidet. Dersom dette arbei- beidsmarkedet, boligpolitikk, og sosial- og helse- det ikke gir resultater vil mange spørre om beretti- området. Endelig kom hun inn på det forsterkede gelsen av det nordiske samarbeidet. Han mente vi- samarbeidet mellom justismyndighetene i Norden dere at forslagene fremsatt av ministerrådet på fel- for å bekjempe kriminalitet, rasistiske eller nyna- tet var for lite konkrete. zistiske motiver. Arne Lyngstad var medborger- og forbrukerut- Statsråd Ingjerd Schou orienterte om den nors- valgets talsmann vedrørende dette forslaget. Lyng- ke regjeringens innsats for å bekjempe rasisme og stad fokuserte på situasjonen for tredjelandsborge- fremme integrasjon med særlig vekt på regjerin- re med oppholdstillatelse i et nordisk land. Disse gens handlingsplan mot diskriminering og rasis- menneskene er ikke omfattet av de nordiske avta- me(2002–2006). lene da disse baserer seg på statsborgerskap. Arne Lyngstad kommenterte senere i debatten Lyngstad pekte spesielt på muligheten for deltakel- utvalgets forslag i relasjon til medias rolle, ansvar se på det felles nordiske arbeidsmarkedet. for å komme med korrekt informasjon og belyse Sosialminister Ingjerd Schou var ministerrå- saker fra flere sider. dets talsmann for ministerrådsforslag B 214 «Fri rörlighet för alla – gränshinder för funktionhindra- des rörlighet i Norden». Forslaget bygger på en 4.6 Arbeidsmarked – skattekonkurranse – rapport laget av «Det nordiske samarbeidsorganet finans for handikapspørsmål (NSH). Forslaget må ses i Til behandling under temaene arbeidsmarked, sammenheng med B 215, og tar for seg grensehin- skattekonkurranse og finans forelå følgende doku- dringer i Norden generelt og de spesielle grense- menter: Sosial dumping i EU/EØS (rek. 15/2000), hindringer funksjonshemmede møter når de flyt- Medlemsforslag om utvikling av nordisk – baltisk ter fra et nordisk land til et annet. arbeidsmarkedssamarbeid (A 1284/næring), Britt Hildeng pekte på viktigheten av å kunne Medlemsforslag om faglig informasjonsformidling gjøre seg forstått på sitt eget språk, og ba på vegne ved flytting av næringsvirksomhet (A 1288/næ- av den sosialdemokratiske gruppen Nordisk Mi- ring), Utvalgsforslag om skadelig skattekonkur- nisterråd forta en kartlegging av hva som skal til ranse i nordisk perspektiv (A 1300/næring) og for å innlemme de døves tegnspråk i den nordiske Medlemsforslag om igangsetting av en utredning språkkonvensjonen. om følgene en mangel på en felles valuta forårsa- ker i det nordiske samarbeidet (A 1273/næring). Statsråd Victor D. Norman innledet med å leg- 4.5 Rasisme og integrasjon ge frem Nordisk arbeidsmarkedsrelatert temarap- Til grunn for behandlingen av dette punkt lå ut- port for 2002. Han la vekt på at det inkluderende ar- valgsforslag A 1299 fra Medborger- og Forbruker- beidsliv var et tema for ministerrådet i 2002. Han utvalget om «bekjempelse av rasisme og fremmed- refererte til en forskningsrapport ministerrådet fientlighet samt fremme av integrasjon», og frem- fikk laget om det inkluderende arbeidsliv i Nor- stilling 1/2001 om «rasisme og nynazisme i Nor- den. I korte trekk konkluderer denne rapporten den». Utvalgets talsmann i saken var Arne Lyng- med viktigheten av å redusere sykefraværet, for- stad. Lyngstad pekte innledningsvis på sammen- hindre utstøting og å inkludere flere arbeidstakere hengen mellom en vellykket integrasjonspolitikk i arbeidsmarkedet. Næringsutvalgets talsmann og bekjempelsen av rasisme og fremmedfrykt. Ole Vagn Christensen var glad for rapporten og Deretter redegjorde han nærmere for hovedtrek- oppfordret ministerrådets til å følge opp emnet, kene i forslaget som er rettet mot å bedre innvand- med særlig vekt på at arbeidsplassdemokratiet kan reres deltakelse i yrkeslivet og utdanningssyste- få en større plass i det fremtidige arbeidet. Ole 2002–2003 St.meld. nr. 50 111 Nordisk samarbeid

Vagn Christensen var også Næringsutvalgets tals- serte fagbøker, og oppfordret de nordiske land til å mann for sosial dumping i EU/EØS, og understre- bidra for å bedre forholdene for denne gruppen. ket at sosial dumping er et reelt problem i Europa, Britt Hildeng (Den sosialdemokratiske gruppe) og at rekommandasjonen ikke kan avskrives. tok til orde for at også tegnspråk blir omfattet av Statsråd Norman svarte med at dette er et pro- den nordiske språkkonvensjonen, og la til at den blem, men ikke så stort at eksisterende kontrollap- sosialdemokratiske gruppe i Nordisk Råd vil ta opp parat ikke kan håndtere dette. dette spørsmålet i form av et medlemsforslag. Medlemsforslag om utvikling av nordisk – bal- Under temaet mobilitet, ble Ministerrådsfor- tisk arbeidsmarkedssamarbeid (A 1284/næring) slag A 211/k om utviklingsplan for Nordisk Minis- og Medlemsforslag om faglig informasjonsformid- terråds mobilitets og støtteprogrammer innenfor ling ved flytting av næringsvirksomhet (A 1288/ utdanningsområdet behandlet. Utdannings- og næring) ble besluttet sendt tilbake til Næringsut- forskningsminister Kristin Clemet holdt hovedinn- valget da det var intern uenighet i utvalget om sa- legget på vegne av ministerrådet. Medlemsforslag kene. A 1289/k om informasjon om unges muligheter for Næringsutvalgets talsmann for Utvalgsforslag utdannelse i hele Norden, herunder muligheten om skadelig skattekonkurranse i nordisk perspek- for et nordisk utdanningsår, samt utvalgsforslag A tiv (A 1300/næring) Per Erik Granström, redegjor- 1305/k om informasjon om unges muligheter på de for det arbeidet som er gjort i arbeidsgruppen. området høyere utdannelse ble også behandlet un- Gruppen har sett på bedriftsbeskatning som bare der dette temaet. Under debatten om A 1289/k ga utgjør 6 – 7% av skatteinntektene i Norden. For øv- Lena Jensen (Den venstresosialistiske grønne rig har arbeidsgruppen funnet at det ikke forekom- gruppe) uttrykk for at avtaleverket for utdanning mer særlig skadelig skattekonkurranse i Norden, og utvekslingsopphold i andre nordiske land må men det er et behov for kommunikasjon på lovgiv- bli bedre kjent både blant studerende og på de ningssiden for å unngå problemer i fremtiden. Det høyere utdanningsinstitusjonene. fulgte ingen debatt. Lena Jensen var talskvinne for ministerrådsfor- Medlemsforslag om igangsetting av en utred- slag B 211/ k og la frem utvalgets merknader til ning om følgene en mangel på en felles valuta for- forslaget. Under temaet forskning ble Minister- årsaker i det nordiske samarbeidet (A 1273/næ- rådsforslag B 212/k om utbygging av Norden til en ring) gikk til votering hvor forslaget ble vedtatt internasjonal ledende region for forskning og inno- med 40 mot 18 stemmer. vasjon behandlet. Utdannings- og forskningsminis- ter Kristin Clemet holdt hovedinnlegget også un- der dette temaet. 4.7 Kultur, kommunikasjon, mobilitet og forskning Under temaet kultur ble det behandlet to utvalgs- 4.8 Bærekraftig utvikling – En ny kurs for forslag og et medlemsforslag. Norden Utvalgsforslag A 1304/k om den nordiske kul- Midtveisrapporten om strategien for bærekraftig turpolitikken, A 1306/k om evaluering av Nordisk utvikling og indikatorsettet var utgangspunktet for Ministerråds strategi for samarbeid med frivillig- diskusjonen om miljøsaker. Videre var også «Bæ- sektoren, samt A 1280/k medlemsforslag om felles rekraftig utvikling – en ny kurs for Norden» (rek. innsatser for nordisk formgivning og design. Un- 9/2001), Ministerrådsforslag om økt matvare- der temaet kommunikasjon ble det behandlet tre trygghet – styrket gjennomslag i internasjonale medlemsforslag, A 1280/kultur om Nordisk TV- fora og styrket forbrukerinnflytelse (B 216/medb), samarbeid, A 1279/k om vern av det nordiske Medlemsforslag om EUs beslutning om dioksin (A språkfellesskap, A 1292 /v om felles nordiske tiltak 1287/miljø) og Utvalgsforslag om nordisk innsats for å sikre tilgang til elektroniske fagbøker for for å styrke gjennomslag av forskerrådgivning i synshemmede. Ministerrådsforslag om strategi og forbindelse med beslutninger om fiskekvoter m.m. handlingsplan for ministerrådet for informasjons- (A 1301/miljø) var også oppe til diskusjon. teknologi (MR-IT) 2002–2004 ble også behandlet. Miljøminister Siv Friðleifsdóttir, ministerrådets I forbindelse med A 1292 /v viste May Hansen talskvinne for miljø informerte om arbeidet med (Venstresosialistiske grønne gruppe) til at flere ut- midtveisrapporten om strategien «Bærekraftig ut- redninger har avdekket håpløse forhold når det vikling – En ny kurs for Norden», og indikatorset- gjelder tilgang til litteratur for syns- og lesehem- tet. Sistnevnte er utviklet for å kunne vise utviklin- mede akademikere. Det er ifølge Hansen i dag mu- gen i forhold til målsetningene. Videre informerte lig å gi synshemmede lesbare utgaver av nyprodu- hun om det videre arbeidet med oppfølging av stra- 112 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid tegien for neste virkeperiode som er 2005–2008. sjon, hvor Asmund Kristoffersen tok til orde for at Dette arbeidet er i gang og det er lagt vekt på å hovedintensjonen i forslaget var å styrke forsk- trekke inn forskjellige fag- og interessemiljøer. ningsgrunnlaget i fastsettelse av kvoter. Det ble Friðleifsdóttir så for seg at det foreløpige utkast til vedtatt at forslaget skulle sendes tilbake til utval- oppdatert strategi kan presenteres på sesjonen i get for å utarbeide en tekst alle kunne enes om. 2003, mens det endelige forslage vil presenteres et år senere. Marianne Jelved, som var Miljø- og naturressur- 4.9 Utenriks- og forsvarsministrenes sutvalgets talskvinne for strategien «Bærekraftig redegjørelser og debatt utvikling – En ny kurs for Norden» understreket at Utenriksminister Jan Petersen viste til at vi i dag ser det er et viktig arbeid som er satt i gang. Ambi- konturene av et EU med 28 medlemsland og at sjonsnivået i den nordiske strategien kunne vært samarbeidet innad i EU utvides både i dybden og høyere, men en nordisk konsensus er en god be- bredden. Samtidig utvides NATO med sju nye eu- gynnelse mente hun. Det er viktig å huske at stra- ropeiske land. På denne bakgrunn er det naturlig tegien går frem til 2020 og at det vil være en løpen- at Europa-spørsmålene nå utgjør en stor del av den de rapportering og oppfølging av strategien. Jelved nordiske dagsorden. De nordiske land som er lovet at parlamentarikerne vil følge arbeidet med å medlemmer av EU, har allerede satt et sterkere implementere strategien nøye, både nasjonalt og nordisk preg på EU, f.eks. i sosiale spørsmål, ar- nordisk. Hun la til at både strategien og indikator- beidsmiljø og miljøpolitikk. Han viste også til at de settet er svake på den sosiale og økonomiske di- nordiske land har mange felles interesser og syns- mensjonen av bærekraftig utvikling og oppfordret punkter i forhold til EUs fremtidsdebatt. De nor- alle Nordisk Råds utvalg til å interessere seg for diske land støtter helhjertet den forestående utvi- prosessen og for å påvirke den. delse av EU, en utvidelse som vil endre det politis- Ministerrådsforslag om økt matvaretrygghet – ke landskap omkring Norden. Fortsatt vil det være styrket gjennomslag i internasjonale fora og styr- naturlig å støtte de baltiske land i den første fasen ket forbrukerinnflytelse (B 216/medb) ble presen- etter deres inntreden i EU. EUs nordlige dimen- tert av statsråd Svein Ludvigsen. I korte trekk går sjon er et viktig instrument i å bringe Russland tet- forslaget ut på at Norden skal være en pådriver for tere inn i de europeiske samarbeidsstrukturer. De å sikre trygge matvarer av høy kvalitet gjennom en nordiske land er aktive i utformingen av den nord- sunn produksjon. Dette skal gjøres ved å: lige dimensjons neste handlingsplan. Petersen – etablere en nordisk plattform for matvaretrygg- pekte på at Kaliningrad-problematikken må løses het for å styrke den nordiske innflytelsen i in- innenfor eksisterende Schengen-regelverk. Minis- ternasjonale forhandlinger og prosesser terrådet arbeider for å etablere et nordisk informa- – iverksette en handlingsplan for å involvere for- sjonskontor i Kaliningrad. brukerne i større grad i beslutningsprosessen. Petersen berørte også spørsmålet om den ra- dioaktive forurensning i nordområdene og pekte Ministerrådet har utarbeidet en strategi for å opp- på at det kreves en internasjonal innsats for opp- nå målene, og ansvaret for iverksettelsen ligger i rydding. Viktige bidrag til å redusere forurensnin- de enkelte landene med støtte fra ministerrådet. gen vil være miljøfondet innenfor den nordlige di- Marianne Carlström, kommenterte presentasjonen mensjon og Avtalen for det multilaterale atompro- som talskvinne for Medborger- og forbrukerutval- gram for Russland. get, og kunne berette at utvalget støttet forslaget. Petersen fant at Nordisk Råds anbefaling om å Sinikka Bohlin presenterte Medlemsforslag styrke det nordiske samarbeidet om sivil krise- om EUs beslutning om dioksin (A 1287/miljø) håndtering og konfliktforebygging er i tråd med samt Utvalgsforslag om nordisk innsats for å styr- de nordiske lands felles nasjonale prioriteringer. ke gjennomslag av forskerrådgivning i forbindelse Eksempler på dette er de nordiske lands samar- med beslutninger om fiskekvoter m.m. (A 1301/ beid om utdanning av politistyrker, aktiv deltakel- miljø). Hun så en klar sammenheng mellom dette se i fredsprosessen i Sri Lanka og Sudan og delta- og forslaget om matvaretrygghet. Videre under- kelse gjennom NATOs fredsoperasjoner på Bal- streket hun behovet for å verne om marine ressur- kan. Petersen fremholdt at de nordiske land legger ser i denne sammenhengen. Når det gjelder beho- vekt på å utvikle en selvstendig europeisk krise- vet for å styrke gjennomslagskraften for forskning håndteringsevne og har erklært seg rede til å bidra i fastsettelse av fiskekvoter, refererer utvalgsfor- konkret til krisehåndtering i EU-regi på det sivile slaget til havforskningsrådet ICES, og at deres an- område, Norge, Sverige og Finland også på det mi- befalinger skal følges. Dette vakte en del disku- litære. 2002–2003 St.meld. nr. 50 113 Nordisk samarbeid

Petersen nevnte at det nordiske samarbeid er ytere i den institusjonelle utvikling innenfor EU og fortsatt en viktig del av de nordiske lands FN-poli- NATO. Devold viste til at utviklingen i Baltikum er tikk, f.eks. i arbeidet for effektivisering og nyska- av stor betydning for den nordiske dagsorden. De ping av FN. De nordiske land har også en tradisjon nordiske land har bidratt aktivt til de baltiske sta- for felles nordiske kandidaturer til valg i FN og har ters integrering i de euro-atlantiske sikkerhets- en egen rotasjonsordning for medlemskap i Sik- strukturer i form av bilateral støtte og multilateralt kerhetsrådet. De nordiske lands ulike tilknytning gjennom Baltic Security Assistance. til EU, legger imidlertid føringer for samarbeidet i Devold pekte på at de nordiske lands fredsstøt- FN. tende innsats verden over har vist styrken ved det I forbindelse med Nordisk Råds anbefaling om nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet. Dette å styrke det nordiske administrative samarbeidet vil fortsette, men utfordringene blir også større. på utenriksområdet, viste Petersen til det felles De nordiske land har vist stor evne og vilje til å bi- nordiske ambassadekompleks i Berlin som et godt dra til FN- og NATO-styrte operasjoner på Balkan. eksempel. Ytterligere samlokalisering av utenriks- Ny utfordring blir å nedjustere brigadestrukturen i stasjoner blir vurdert. KFOR. Hun anså også at den nordiske krisehånd- Petersen la vekt på at de nordiske land støtter teringsstyrken NORDCAPS (Nordic Coordinated utvidelsen av NATO, og til tross av ulik forankring Arrangement for Military Peace Support) som ble i forhold til NATO og EU fungerer det nordiske etablert i 1998, har skapt en troverdig nordisk ka- utenrikspolitiske samarbeidet godt. Den interna- pasitet for å kunne operere sammen i regi av FN, sjonale utvikling innebærer at Norden i større ut- NATO og OSSE. Samarbeidet blir nå utvidet med strekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitis- Storbritannia. NORDCAPS-samarbeidet resulterte ke interesser. Dette gjelder f.eks. synet på interna- også i at et koordineringssenter for lufttransport i sjonal terrorisme og spredning av masseødeleg- Sverige, Finland og Norge til den internasjonale gelsesvåpen. Situasjonen i Irak er en trussel mot sikkerhetsstyrken i Afganistan, ble etablert på Gar- internasjonal fred og stabilitet. Samtidig illustrerer dermoen. Avslutningsvis fremholdt Devold at de også usikkerheten i Midtøsten behovet for interna- nordiske lands internasjonale forpliktelser aldri sjonalt samarbeid. Petersen anførte at de nordiske har vært større. Med begrensede ressurser må det land tar sterk avstand fra israelske militære angrep nordiske forsvarspolitiske samarbeidet derfor i palestinske byer og flyktningleire samt fra de pa- først og fremst være et virkemiddel for å optimali- lestinske selvmordsaksjoner. sere ressursbruken, ikke å legge stein til byrden. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold pekte I den etterfølgende debatt deltok fra norsk side på at trusselbildet nå har endret seg. Krigstid og Lena Jensen, Inge Lønning og Arne Lyngstad. fredstid glir over i hverandre og viste til flere ter- roraksjoner og engasjementet i Afganistan. Stilt overfor disse utfordringene, har det nordiske for- 4.10 Nærområdene svarspolitiske samarbeidet styrket sin relevans. Debatten om nærområdene tok utgangspunkt i to Endrede trusselbilder, internasjonale forpliktelser forslag, A 1307 «presidieforslag om støtte til demo- og stramme budsjetter krever omstilling, spesiali- kratiutviklingen i Kaliningrad», og A 1293/miljø sering og internasjonalisering av forsvaret. Verne- «om nordiske tiltak for bedre vann og helse i den plikten er et kjerneprinsipp i de nordiske lands for- Karelske republikken». svar og må utvikles i takt med endringene: Den Presidiets talsmann for forslag A 1307, Eero som ikke er i utvikling, er under avvikling. Devold Akaan-Penttilä, pekte på forskjellen i utvikling viste til det materiellteknologiske gapet mellom mellom Kaliningrad og nabolandene som snart vil Europa og USA, nye trusselbilder og utviklingen bli medlemmer av EU. Han kom videre inn på de av NATOs og EUs forsvarskapasiteter, og frem- problemene som Kaliningrad sliter med innenfor holdt at de nordiske land må foreta betydelige in- områder som kriminalitet og helse. Han argumen- vesteringer. I denne prosess er det nordiske for- terte for en form for bistandskonferanse for bedre svarsmateriellsamarbeid som ble inngått i 1994, å koordinere tiltakene i Kaliningrad og øket parla- viktig. mentarisk samarbeid mellom nordiske parlamen- Terroranslaget 11. september 2001 skapte en tarikere og parlamentarikere fra Kaliningrad. helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. NATO gjen- Miljø- og naturressursutvalgets talskvinne, nomgår en grunnleggende organisatorisk omstil- Paula Lehtomäki, redegjorde for utvalgsforslag A ling med formålet større fleksibilitet. Samtidig vil 1293 og tiltakene for å bedre vannforsyningen og utvidelsen av NATO gi økt sikkerhetspolitisk stabi- helsen i Karelen. Hun pekte på at dårlig drikke- litet i Europa. De nordiske land er viktige bidrags- vannskvalitet var den viktigste kilden til dårlig hel- 114 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid se hos den karelske befolkning. Tiltakene i forsla- dergraving av demokratiet og velferdssamfunnet. get retter seg mot investeringer i vannrensingsan- Avslutningsvis pekte han på nødvendigheten av in- legg, for eksempel gjennom Nefco, (Nordic Envi- ternasjonalt samarbeid for å bekjempe den organi- ronment Finance Corporation) og en styrking av serte kriminaliteten. innsatsene i Karelen gjennom nærområdepro- Medborger- og forbrukerutvalgets talsmann i grammet i Nordisk Ministerråd og den nordlige di- forbindelse med rekommandasjon 23/2001 om til- mensjon i EU. tak mot tvangsekteskap, Bendiks Harald Arnesen, fremhevet verdier som likeverd og likestilling. Han etterlyste en større nordisk samordning på 4.11 Menneskehandel og kriminalitet området, og vil avventer ny meddelelse om dette Til behandling under dette temaet forelå følgende fra ministerrådet neste år. dokumenter: Justisminister Odd Einar Dørum redegjorde Ministerrådsforslag B 217 om program og prin- for arbeidet med rekommandasjon 20/2001 om be- sipper for det nordiske lovsamarbeidet 2002–2005, skyttelse av vitner og andre involverte i straffesa- og handlingsplan med prioriteringer for det nor- ker. Han fortalte at arbeidet var i gang og at saken diske lovsamarbeidet i justissektoren 2002–2003. hadde høy prioritet fra hans side. Utvalgsforslagene A 1302 om tiltak for bekjempel- Barne- og familieminister Laila Dåvøy redegjor- se av menneskehandel (trafficking) og om Nor- de for arbeidet mot tvangsekteskap. Hun fremla til- dens ansvar for ofre for trafficking, A 1310 om fel- tak fra den norske regjeringen på dette feltet og sa les tiltak i Norden for bekjempelse av korrupsjon, seg enig med Medborger- og forbrukerutvalgets herunder forbindelsen til organisert kriminalitet talsmann i saken (Arnesen) at det var behov for og hvitvasking av penger, A 1311 om politiet i et større nordisk samordning av tiltakene. nordisk perspektiv. Medlemsforslag A 1271 om en Velferdsutvalgets talsmann for rekommanda- nordisk kampanje om verdien av åpne samfunn. sjon 30/2000 og fremstilling 4/2001 vedrørende Rek. 20/2001 beskyttelse av vitner og involverte i bekjempelse av narkotika, Jan Sahl, pekte på de straffesaker mod vold, trusler og represalier, rek. prioriteringene på dette området i det norske for- 23/2001 tiltak mod tvangsekteskap, rek. 30/2000 mannskapsprogrammet for ministerrådet og de narkotikabekjempning. Fremstilling. 4/2001 nar- øvrige fellesnordiske innsatser. Han konstaterte at kotikahandelen. samarbeidet mellom forskjellige nordiske instan- Justisminister Odd Einar Dørum redegjorde ser fungerer godt og at innsatsene er omfattende. for ministerrådsforslag B 217. Samarbeidspro- Han gikk inn for å avskrive rek. 30/2000 og fremst. grammet fastlegger de overordnede prioriteringe- 4/2001. ne og de administrative rammene for det nordiske lovgivningssamarbeidet. De konkrete politiske prioriteringer og mål for sektoren ble inntatt i 4.12 Pasientrettigheter – tiltak for barn. handlingsplanen. Blant prioriteringene er over- Medlemsforslag A 1278/ v om små diagnosegrup- grep mot barn og barnepornografi på Internett, og pers pasientforeningers muligheter for å muliggjø- videre bekjempelse av nazistisk og rasistisk moti- re å bedrive virksomhet på nordisk basis ble be- vert kriminalitet. handlet under sesjonen. Likeledes ble medlems- Lennart Gustavsson var Medborger- og forbru- forslag A 1283/v om samordning av regelverk i kerutvalgets talsmann for utvalgsforslag A 1302 Norden for å muliggjøre bruk av telemedisin mel- hvor han redegjorde for de tiltakene utvalget øns- lom de nordiske land behandlet. Utvalgsforslag A ket for å bekjempe handel med kvinner. Midten- 1308/v om å garantere helseomsorgsystemet i gruppens talsmann for forslaget, Arne Lyngstad, Norden, og medlemsforslag A 1285/v om hjelp til fremhevet i sitt innlegg betydningen av å etablere barn og unge som har vokst opp i isolerte trossam- opplæringsprogrammer for næringsutvikling for funn ble også behandlet under denne delen av se- kvinner i form av låneordninger eller mikrokredit- sjonen. Med bakgrunn i sistnevnte forslag viste tordninger. Han løftet også frem viktigheten av å gi Anne Helen Rui (Den sosialdemokratiske gruppe) de kvinner som er utsatt for trafficking den beskyt- til at Redd Barna i Norge, og en svensk utredning telse de har krav på, enten på humanitært grunn- foretatt av sosialmyndighetene, har avdekket lag eller etter internasjonale konvensjoner. skremmende forhold for barn og unge som vokser Som Midtengruppens talsmann for utvalgsfor- opp i deler av isolerte trossamfunn. Gjennom for- slag A 1310 om bekjempelse av hvitvasking og kor- slaget ber utvalget om at Nordisk Ministerråd sam- rupsjon, fremhevet Arne Lyngstad de negative ef- ordner og sprer kunnskap om hjelpebehov for fektene korrupsjon har på et samfunn i form av un- barn og unge i disse utsatte trossamfunn. May 2002–2003 St.meld. nr. 50 115 Nordisk samarbeid

Hansen (Den venstresosialistiske grønne grup- senest i september 2002. Nordisk Råds filmpris for pen) deltok også i debatten om isolerte trossam- 2002 ble tildelt den finske spillefilmen «Mannen funn, og poengterte at hele utvalget står samlet uten minne». Aki Kaurismäki er både instruktør, bak forslaget. manusforfatter og produsent. Det er ennå ikke be- stemt om filmprisen blir en permanent ordning. Norske medlemmer av filmprisens jury var filmkri- 4.13 Budsjett og planer for det nordiske tiker Finn Skårderud og kulturjournalist Astrid Kol- samarbeidet bjørnsen. Varamedlem var kulturjournalist Anne Formannen for samarbeidsministrene, Svein Lud- Hoff. vigsen, la fram ministerrådets forslag til planer og Nordisk Råds Natur- og Miljøpris ble opprettet i budsjett for 2003. Han opplyste at forslaget innebar 1994. I følge statuttene kan prisen gis til en person en videreføring av aktivitetsrammen fra 2002 og som har gjort en spesiell innsats for natur og miljø- omfattet til sammen 787,2 mill. danske kroner. vern i Norden, eller til en gruppe, en organisasjon, Med forslaget til budsjett for 2003 er oppfølgingen et medium, en bedrift eller institusjon som i sin av «Budsjettanalyse 2000 – Det nordiske budsjett» virksomhet spesielt har lykkes med å integrere sluttført i budsjettsammenheng. Budsjettanalysen hensynet til naturen på en spesiell god måte. Årets inneholdt også en del om de nordiske institusjone- natur- og miljøpris skulle gå til en som i særlig ne, og han gjorde oppmerksom på at de forskjelli- grad har utviklet og utbredt tanker som ved det ge fagministerråd og institusjonsstyrer ville vurde- 21.århundrets begynnelse kritisk reflekterer det re mulighetene for eventuelle omlegginger innen- moderne menneskets vilkår og samfunnets for- for institusjonsområdene som fremmer fleksibili- hold til naturen. Nordisk Råds Natur- og miljøpris tet, effektivitet, faglig innhold og nordisk nytte. for 2002 gikk til Professor Arne Næss. Norske med- Berit Brørby – Presidiets talskvinne – takket lemmer av juryen var styreleder i den Norske Tu- først for den gode dialogen som har vært mellom ristforening Øystein Dahle, og stortingsrepresen- budsjettgruppen og samarbeidsministeren, og vis- tant Gunn Karin Gjul. te til at alle partigruppene slutter opp om det fore- Nordisk Råds musikkpris ble første gang delt ut liggende forslag. Hun opplyste at budsjettgruppen i 1965, og deretter hvert annet år. Siden 1990 deles har bedt ministerrådet om en oversikt over de 800 den ut hvert år, hvert annet år for det skapende prosjektene som man nå finansierer over det nor- musikkområdet til et verk av en nålevende nordisk diske budsjettet. komponist, og hvert annet år til en utøver på mu- Hun henledet videre oppmerksomheten på sikkområdet. Tema for årets musikkpris var «ver- presidiets betenkning side 2, hvor det også er an- densmusikk», og gikk til Mari Boine. Juryens be- gitt hvilke ønsker man har for 2004. Hun presiserte grunnelse var at Boine i et kvart århundre har vært at skal vi bli tydeligere i det nordiske budsjettet, en av Nordens fremste utøvere innenfor etnisk mu- flinkere til å prioritere, flinkere til å konsentrere, sikk. Hennes virksomhet er preget av høy kunst- må vi få en bedre oversikt over prosjektene slik at nerisk kvalitet og har satt den samiske musikkul- vi vet når de starter, når de slutter og om de har tur på den nasjonale, nordiske og internasjonale oppfylt de mål som rådet og ministerrådet har hatt. musikalske agenda. Prisen deles ut ved Nordisk Råds 55.sesjon i Oslo den 28.oktober i år. Norske medlemmer av juryen er professor Bjørn Kruse, og 5 Nordisk Råds priser varamedlem fløytist Gro Sandvik. Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, Nordisk Råd delte i 2002 ut fire priser, en litteratur- men først utdelt i 1962. Prisen for 2003 gikk til for- pris, en musikkpris, en natur- og miljøpris og en fatteren Eva Ström for diktsamlingen «Revbenstä- filmpris. Prisen for hver kategori er på kr. 350.000 derna». Prisen deles ut ved Nordisk Råds 55. se- danske kroner. sjon den 28. oktober 2003. Norske medlemmer i Nordisk Råds Filmpris ble utdelt for første gang bedømmelseskomiteen er professor Hans H. Skei, i år 2002, i forbindelse med rådets 50-års jubileum. forfatter Oskar Stein Bjørlykke. Varamedlem er bib- Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige kun- liotekar Aud Nordgarden Grimstad. ne nominere to filmer hver, samt eventuelt film på samisk, grønlandsk eller færøysk. Dette skulle være aktuelle filmer som er kunstnerisk verdifulle og ha en spilletid på minst 72 minutter. Det kunne enten være en spillefilm eller en dokumentar. For å kunne være kandidat, skulle filmen ha premiere 116 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

6 Nordisk Råds virksomhet 2. halvår I første halvår 2003 har presidiet holdt fire mø- 2002 – 1. halvår 2003 ter. I forbindelse med rådets møter i Stockholm 3.–4. februar, hadde presidiet møte med Inger Se- 6.1 Presidiet gelström, leder for EU-nämnden i Sveriges Riksdag om de nasjonale parlamenters innflytelse i EU. Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom Presidiet hadde også møte med samarbeidsminis- de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samti- ter Berit Andnor og hennes særskilte representant, dig som at alle land er representert. Norge har i tidligere statsminister Poul Schlüter, som skal ar- 2002 vært representert ved Berit Brørby. President beide med å få fjernet hindringer mellom de nor- for 2002 var Outi Ojala (Den venstresosialistiske diske land. Ved dette møtet utså presidiet Jens grønne gruppe), Finland. Christian Larsen, Danmark som rapportør for den Ved rådets sesjon i oktober 2002 ble Inge Løn- nordlige dimensjon. Presidiet vedtok en uttalelse ning (Den konservative gruppe), Norge valgt som om at «Oljekatastrofe truer Østersjøen». På et fel- president for 2003. Norge er i 2003 representert i lesmøte for alle rådsmedlemmer presenterte det presidiet ved Inge Lønning, Berit Brørby og Jan svenske formannskapet sitt program for minister- Sahl. rådets arbeid i 2003. Temaet er integrasjon. Møtet I andre halvår 2002 har presidiet holdt fire mø- ble ledet av Inge Lønning og innledere var samar- ter. I tilknytning til sesjonen i Helsingfors i oktober beidsminister Berit Andnor, biträdande finansmi- hadde presidiet et møte med de nordiske statsmi- nister Gunnar Lund, miljøminister Lena Sommer- nistre. Hovedsakene ved møtet var oppfølging av stad og statssekretær Lise Bergh. Norrback-rapporten, EUs utvidelse samt et utvidet Presidiet hadde 18. mars møte i Brussel. Ved nordisk samarbeide: Vestnordens naboområder, dette møtet vedtok presidiet en uttalelse til støtte Arktis og Barents. Presidiet hadde også et møte for Nordisk Ministerråds notat om den nordlige di- med utenriksministrene hvor temaene var den mensjon som var oversendt til EUs kommisjon. nordlige dimensjon, Kaliningradområdet. Konflikt- Presidiet hadde i denne sammenheng et møte med forebygging og sivil krisehåndtering ble også be- nordiske medlemmer av konventet. Ved presidiets rørt. møte 28. april i Lund ble gjennomføringen av fel- På presidiets møte 31. oktober vedtok presidiet lesmøtet med Baltisk Forsamling drøftet. en uttalelse som støtter de demokratiske rettighe- I forbindelse med rådets møter i Villmanstrand, ter i anledning av Russlands protest mot en privat Finland 24.–25. juni, hadde presidiet møte med konferanse om forholdene i Tsjetsjenia. (bilag 2) samarbeidsminister Berit Andnor og generalsekre- I forbindelse med rådets møter i Stockholm tær Per Unckel om aktuelle nordiske spørsmål som 23.–24. september, hadde presidiet møte med le- ministerrådets budsjettforslag for 2004 og den der for Østersjørådets sekretariat, ambassadør nordlige dimensjon. Presidiet hadde også møte Hannu Halinen og dennes medhjelper ambassadør med Helle Degn, kommissær for menneskelige og Alar Olljum. Presidiet hadde også møte med sen- demokratiske rettigheter i Østersjøregionen, om tralstyremedlem Knut Edmund Berthelsen, UNR demokratiutviklingen i Kaliningrad. Det ble også om UNRs fremtid og en mulig utvidet finansiering holdt et fellesmøte for rådsmedlemmene. Møtet av dets virksomhet. I forbindelse med Stockholms- ble ledet av Inge Lønning. Temaet var nærområde- møtene ble det arrangert et seminar for rådets samarbeidet, den nordlige dimensjons partner- medlemmer om grensehindringer i Norden med skap for miljø samt situasjonen i Nordvest-Russ- tre arbeidsgrupper. Den første gruppen drøftet land. De ulike aspekt ble presentert av samarbeids- spørsmål om langtidssykeskrivning, rehabilitering minister Berit Andnor, Nordisk investeringsbanks og fortidspensjonering. Den andre tok opp den direktør Jon Sigurðsson, generalsekretær Per Unc- nordiske språkkonvensjon og den tredje, som ble kel og direktør for Nordisk miljøfinansieringssel- ledet av Asmund Kristoffersen, drøftet spørsmål om skap Harro Pitkänen. pensjoner. Presidiet drøftet ministerrådets bud- Nordisk Råds fellesbudsjett i 2003 er på 30 mill. sjettforslag for 2003 på møte 9. oktober i Helsing- DKK. Landenes betalingsandel bestemmes etter fors. en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på På presidiets møte 9. desember på Jevnaker ble landenes andel av den samlede nordiske bruttona- det konstatert at UNR er kommet igang med mer sjonalinntekt. Norges andel i 2003 er på 23,4 %. Rå- formalisert arbeid med representanter for alle par- dets felles sekretariat er i København, og har for ti- tier og det ble besluttet å innlede et mer aktivt sam- den om lag 20 ansatte. Direktør for sekretariatet er arbeid med UNR samt bevilge en betydelig økning Frida Nokken. i støtten for 2003. 2002–2003 St.meld. nr. 50 117 Nordisk samarbeid

representanter for det russiske parlament og for Presidiets arbeidsgrupper representantene for Baltisk Forsamling. Presidiet har ansvaret for samordningen av rådets Rådet var representert ved påtroppende presi- behandling av Nordisk Ministerråds budsjett og pla- dent Inge Lønning ved nordisk seminar i Edin- ner for det nordiske samarbeidet. Presidiet nedsatte burgh 19. november. en arbeidsgruppe med ett medlem fra hver av rå- Rådet var representert ved Asmund Kristoffer- dets fire nordiske partigrupper. Leder er Berit sen ved sesjonen til Britisk-irsk parlamentarikeror- Brørby, sosialdemokratiske gruppe med bl.a. Inge ganisasjon (British-Irish Inter-Parliametnary Bo- Ryan som representant for den Venstresosialistis- dy) 24.–26. november i Manchester. ke-grønne gruppe. Rådet var representert ved den påtroppende Vedrørende arbeidet med å følge opp ambassa- president Inge Lønning ved det 20. møte i Den in- dør Norrbacks rapport om «Nordbornas rättighe- terparlamentariske forsamling i Samveldet av uav- ter» har presidiet nedsatt en referansegruppe. Hver hengige stater (SUS) 6.–7. desember i St. Peters- av de fire nordiske partigrupper har en represen- burg. tant i gruppen som ledes av Ole Stavad. Fra norsk Rådet var representert ved en delegasjon under side deltar Arne Lyngstad. ledelse av rådspresident Outi Ojala på møtet i Bal- Presidiet har utpekt Jens Christian Larsen som tisk Forsamling i Riga 12.–14. desember. Delega- rapportør til å følge arbeidet med den nordlige di- sjonen hadde møte med presidiet i Baltisk Forsam- mensjon. ling. Fra norsk side deltok Berit Brørby, Inge Løn- Presidiet har nedsatt en oppfølgingsgruppe for ning, Arne Lyngstad og Asmund Kristoffersen. arbeidet med konfliktforebyggende tiltak og sivil kri- Nordisk Råd, Føderasjonsrådet og Statsduma- sehåndtering. I gruppen på fem medlemmer er de en arrangerte 16. desember i Moskva en workshop fire partigrupper og de fem nordiske land repre- om den nordlige dimensjon. Fra rådets side ble sentert. Gruppen ledes av Inge Lønning. den ledet av rådspresident Outi Ojala. Fra norsk Presidiet har nedsatt en informasjonsgruppe på side deltok Inge Lønning. fem medlemmer slik at alle land og partigrupper er Rådet var representert ved rådspresident Inge representert. Fra norsk side deltar Lena Jensen. Lønning ved minnemøte i Litauens parlament 13. Presidiet har vedtatt å nedsette en arbeidsgrup- januar 2003. pe som i forbindelse med forslaget om å opprette Rådet var representert på konferanse om en nordisk filmpris, skal foreta en samlet oversikt «Murmansk og nye muligheter i Barentsregionen» over de nordiske priser. i Murmansk 24.–25. januar ved Jens Christian Lar- Presidiet har utsett en rapportør for den nord- sen. lige dimensjon, Jens Christian Larsen som skal føl- Rådets president Inge Lønning orienterte 6. ge utviklingen på dette området. februar det diplomatiske korps i Stockholm om det aktuelle nordiske samarbeid. Rådets president Inge Lønning deltok på den 4. Presidiets internasjonale kontakter årlige konferanse for Verdensbankens parlamenta- Rådet var representert på 11. parlamentariske Øster- riske nettverk, 9.–10. mars i Aten. sjøkonferanse, 30. september – 1. oktober 2002 i St. Rådet var representert ved Inge Lønning ved Petersburg. I den faste parlamentarikerkomite er rå- møtet i Benelux konsultative råd 14.–15. mars i det representert ved Outi Ojala og Kent Olsson. Bruxelles. Presidiet besluttet 4. februar at rådet Rådet er representert i Den faste parlamentari- skulle være vertskap for et felles seminar i 2004 kerkomite for det arktiske samarbeid som obser- mellom Nordisk Råd, Baltisk Forsamling og Bene- vatør ved Rannveig Gudmundsdottir. Komiteen lux for å følge opp tilsvarende seminar i 2001 og har siden august 2002 hatt møter i Tromsø, Otta- 2002. wa, København og Stockholm. Rådet var represen- Rådet tok i mot i juni i København en parlamen- tert på den 5. arktiske parlamentarikerkonferanse, tarikerdelegasjon fra East Africa Legislative As- Tromsø 11–13 ved rådspresident Outi Ojala og sembly. Rannveig Gudmundsdottir. Rådet var representert ved Outi Ojala ved Øs- Rådet var representert ved IPUs konferanse i tersjørådets (utenriksministrenes) møte 10.–11. Geneve i oktober 2002 ved stortingsrepresentant juni i Bjørneborg, Finland. Thore Nistad. Han representerte også rådet på Rådets president Inge Lønning deltok 11. juni i IPUs konferanse i Santiago, Chile i april 2003. Stockholm i en paneldebatt arrangert av «The Eco- I forbindelse med rådets sesjon i Helsingfors nomist» i forbindelse med et spesialnummer om hadde presidiet separate møter med henholdsvis Norden. 118 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Rådets president Inge Lønning var med å åpne april hadde utvalget, i tillegg til ordinært møte, fel- den internasjonale konferanse «Kvinners deltakel- les møte med Baltisk Forsamlings Finans-, kom- se for fred i Midtøsten» i Oslo 12. juni. munikasjon- og informasjonskomitee. I Villman- Rådet var representert ved en delegasjon under strand den 25. juni avholdt utvalget et seminar ledelse av rådets president Inge Lønning på en Open Source. Seminariet hadde til hensikt å gi ut- konferanse om forutsetninger for økonomisk sam- valget informasjon om potensialet og omfanget av arbeid mellom Europa og Russland arrangert av Open Source-anvendelse i privat og offentlige sek- parlamentarikerforsamlingen for Samveldet av tor. Raymond Robertsen er med i referansegruppen uavhengige stater (SUS), Europaparlamentet og som forankrer Open source-diskusjonen politisk. Europarådet i St. Petersburg 17. juni. I denne for- Det årlige sommermøtet ble i 2003 lagt til Lofo- bindelse hadde Lønning møter med henholdsvis ten. Her hadde utvalgets medlemmer møter med Føderasjonsrådets president Sergey Mironov og ordførere og lokalpolitikere for å orientere seg om Statsdumaens president Gennadij Seleznev. næringslivet i de kommuner som ble besøkt. Del- Rådet var representert ved rådets president i takerne hadde også et besøk på Gravdal sykehus St. Petersburgs Økonomisk Forum, St. Petersburg og fikk demonstrert hvordan sykehuset benytter 18.–19. juni. telemedisin. Rådet var representert ved Berit Brørby ved Utvalget har i perioden hatt en arbeidsgruppe Latvias parlaments 10 års minne for gjenetablering om Baltisk-Nordisk arbeidsmarked. Denne vil av- 7. juli. levere sin rapport til utvalget høsten 2003. Rådet var representert ved Inge Lønning på OSCE-PAs konferanse i Rotterdam i juli 2003. 6.3 Miljø- og naturresursutvalget Miljø- og naturressursutvalget har hatt fem møter i 6.2 Næringsutvalget løpet av høsten 2002 og våren 2003. Medlemmene i Næringsutvalget har hatt fem møter i løpet av høs- utvalget har i perioden vært Øyvind Korsberg, Inge ten 2002 og våren 2003. De norske medlemmene Ryan og Asmund Kristoffersen (leder). har i denne perioden vært Odd Roger Enoksen, Thore A. Nistad og Raymond Robertsen. Fra 1. ja- nuar 2003 gikk Rune Skjælaaen inn i Odd Roger Utvalgets møter Enoksens sted. Utvalget har i all hovedsak konsentrert sitt arbeid i Utvalget har i denne perioden fokusert mye av perioden om følgende saker; rovdyrforvaltning, sitt arbeid på skattepolitikk, vilkår for innovasjon forvaltning av havpattedyr og problematikken for- og små- og mellomstore bedrifter, EUs regionalpo- bundet med utslipp fra atomgjenvinningsanlegget i litikk, samt såkalte «business angels». Sellafield i England. I tillegg har utvalget arbeidet På møtet i Stockholm den 24. september 2002 med to medlemsforslag som berører skipstrafikk sluttbehandlet utvalget en rekke medlemsforslag og forurensing i Østersjøen. for fremlegging på sesjonen i oktober. Den 15. og I forbindelse med utvalgsmøtet i Stockholm 16. oktober var utvalget representert ved en kon- den 4. september 2002 arrangerte utvalget en hø- feranse arrangert av Nordisk Industrifond i Oslo. ring om forvaltning av rovdyr i Norden, med ut- Tema for konferansen var «Små innovative foretak gangspunkt i Nordisk Råds rekommandasjon om og entreprenørskap i Norden». rovdyrforvaltning. Det var bred deltakelse fra alle Den 28. oktober, på Næringsutvalgets møte i berørte parter, inkludert bondeorganisasjonene og forbindelse med sesjonen, var et av temaene gren- dyrevernsinteresser. Under sesjonen i oktober ble sehindringer i den nordiske innovasjonspolitikken, det avholdt ordinære møter. I tillegg hadde Miljø- og oppfølging av konferansen tidligere i måneden. og naturressursutvalget et møte med samarbeids- 30. oktober under sesjonen hadde Næringsutvalget ministrene hvor midtveisrapporten og indikator- møtet med ministrene ansvarlig for regionalpoli- settet til strategien «Bærekraftig utvikling – en ny tikk. Hensikten med møtet var å å diskutere rappor- kurs for Norden» ble diskutert. Medborgerutval- ten EUs regionalpolitikk med ministrene. get deltok også på møtet. Når utvalget møttes igjen 4.februar 2003 i Når utvalget møttes i Stockholm den 4. februar Stockholm var det i all hovedsak små og innovative 2003 avholdt Miljø- og naturressursutvalget en hø- foretak som var tema, og Kjetil Storvik fra Nordisk ring om fangst av hval og sel. Her var igjen de for- Industrifond var til stede og diskuterte mulighete- skjellige interesser representert i form av miljø- ne for et nordisk nettverk av «Business Angels». vernsorganisasjoner, forvaltningsmyndigheter og Under temamøtet i Lund, Sverige den 28. og 29. fangstinteresser. Konklusjonen fra begge semina- 2002–2003 St.meld. nr. 50 119 Nordisk samarbeid rene var entydig i retning av at det er behov for en eld. Ved begge anledninger ga Kristoffersen ut- møteplass for de forskjellige interessene i denne trykk for Nordisk Råds standpunkt at utslippene type spørsmål. fra Sellafield-anlegget må stoppes. I forbindelse med Nordisk Råds møter i Vill- Asmund Kristoffersen var til stede på Nordisk manstrand, Finland i juni 2003, hadde Miljø- og na- Ministerråds seminar om bærekraftig utvikling i turressursutvalget et felles møte med Velferdsut- København i januar 2003. Formålet med seminaret valget og Medborger- og forbrukerutvalget om var å få innspill til handlingsplanen «Bæredyktig situasjonen i Murmansk. Diskusjonen tok ut- utvikling – En ny kurs for Norden» 2005–2008. I gangspunkt i et medlemsforslag fra den Venstreso- sitt innlegg på seminaret la Kristoffersen vekt på be- sialistiske Grønne gruppe. hovet for å fokusere arbeidet på områder hvor en Miljø- og naturressursutvalgets sommermøte kan oppnå resultater. Han understreket også beho- gikk i juni 2003 til Estland. Her så utvalget på mil- vet for et bredt samarbeid mellom interesseorgani- jøproblemer knyttet til energiproduksjon basert på sasjoner, offentlig forvaltning og forskningsmiljøer oljeskifer, samt et gjenvinningsanlegg for farlig av- for å sikre så godt miljøvern som mulig. fall. 6.4 Kultur- og utdanningsutvalget Samarbeid med Baltikum og øvrige Østersjøland Kultur- og utdanningsutvalget ledes av det svenske Utvalget har hatt samarbeid med Baltisk forsam- riksdagsmedlem Lars Wegendal. Norske medlem- lings Energi- og Miljøutvalg. Det har vært flere mø- mer i utvalget er Britt Hildeng (A), Lena Jensen ter i løpet av perioden, og den 23. mai 2003 ble en (SV), og Trond Helleland (H). Utvalget har i perio- samarbeidsavtale underskrevet i Tallin av lederne den september 2002 til juli 2003 hatt 6 utvalgsmø- for utvalgene. Samarbeidsavtalen omfatter blant ter. annet forvaltning av Østersjøen og energispørs- I forbindelse med den 54. sesjon i Helsingfors i mål. Håpet er at i løpet av høsten 2003/våren 2004 oktober 2002, hadde utvalget møter med represen- vil det bli formulert en felles rekommandasjon fra tanter fra Norvisjonen. Fra Norge deltok NV-sek- de nordiske og baltiske miljøutvalgene. retær Steffen Johansen. Temaer som ble tatt opp Den 19. november 2002 var utvalget represen- var Public-service i den digitale, multimediale, in- tert ved en parlamentarisk minikonferanse innen- teraktive audiovisuelle fremtiden, Nordisk nabo- for BASREC (Baltic Sea Region Energy Co-opera- lands-TV, TV-selskapenes tilgang til egne arkiv, tion) samarbeidet. Til stede var parlamentarikere Nordisk Tekst-tv, EUs mediepolitikk og sportsret- fra landene som grenser til Østersjøen. Også re- tigheter og tilgang til andre store begivenheter. Ut- presentanter fra Stortingets energi- og miljøkomité valget deltok den 29. oktober i et seminar hvor te- var til stede. maet var «Demokrati i skolens hverdag – verdier i skolen». Den 30. oktober hadde utvalget møte med de nordiske kultur- og utdanningsministrene. Te- Formannens deltakelse på øvrige møter maet var Nordiske kultursatsninger, og presenta- Miljø- og naturressursutvalget var representert sjon av utvalgsforslaget om den nordiske kulturpo- ved formannen på FNs verdenstoppmøte om bære- litikken. Kulturminister Valgerd Svarstad Haug- kraftig utvikling i Johannesburg, Sør Afrika i sep- land deltok fra Norge. tember 2002. Her deltok han blant annet på et nor- Utvalget hadde møte den 4. februar 2003 med disk møte hvor strategien «Bæredyktig utvikling – den fungerende svenske utdanningsministeren Le- En ny kurs for Norden» ble presentert. Nordisk na Hallengren som orienterte om det svenske for- Råds president Outi Ojala og den tidligere finske mannskapsprogrammet. Andre temaer som ble presidenten Martti Ahtisaari deltok sammen med tatt opp var Nordisk språkforståelse og kunnskap de nordiske miljøministrene i et panel som disku- om nordiske språk i nordiske læreplaner, innsat- terte synspunkter rundt strategien. ser for å fremme samarbeid og gjensidig respekt i Asmund Kristoffersen har ved to anledninger re- utdanningssektoren, unges utdannings- og mobili- presentert utvalget i sammenheng med arbeidet tetsmuligheter innen Norden herunder rådets re- for å stoppe utslippene fra Sellafield. I november kommandasjon om et nordisk utdanningsår. Nor- 2002 var Kristoffersen invitert av British – Irish In- disk tentamensgyldighet innen høyere utdanning, ter-Parliamentary Body (BIIPB) til deres årsmøte i forskningsområdets prioriteringer og den globale Manchester, England, hvor Sellafield var en av ho- prosessen angående «Education for all» ble også vedsakene. I april 2003 deltok Kristoffersen på et tatt opp. møte i Sellafield arrangert av Lofoten mot Sellafi- På utvalgets møte i Lund den 28. april 2003 had- 120 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid de utvalget møte med Baltisk Råds utdannings, seminar om «Demokrati i skolen – verdispørsmål i forsknings- og kulturkomité. På møtet ble det ved- Norden sett fra et barne- og ungdomsperspektiv». tatt å sette ned arbeidsgrupper i hvert utvalg, som På utvalgsmøtet i Stockholm den 4. februar skal komme med forslag til samarbeid på området fikk medlemmene en orientering om det svenske høyere utdanning og forskning. Forslagene vil bli formannskapsprogrammet innen helse- og sosial- presentert på Nordisk Råds 55. sesjon i Oslo i okto- sektoren av Departementsråd Carl Älfvåg, leder av ber 2003. Lena Jensen (SV) er norsk medlem i den Nordisk sosialpolitisk komite (ÄK-S). Utvalget fikk nordiske arbeidsgruppen. Utvalget hadde møte også en orientering om narkotikabekjempingens med den svenske undervisningsminister Thomas ulike målsettinger og aspekter i Sverige av den na- Östros som orienterte om arbeidet med en nordisk sjonale sambandsmannen Björn Fries. Arbeids- hvitbok og tankene omkring et nordisk forsknings- gruppen for barn og unge hadde møter den 4. feb- rom. Östros orinterte også utvalget om prosessen ruar med det svenske barneombudet Lena Nyberg, med evalueringen av ministerrådets institusjoner departementssekretær Tarja Birkoff, barnekon- for forskning, utdannelse og IKT. Utvalget fikk i vensjonssamordningen i det svenske sosialdepar- Lund en nærmere redegjørelse for Nordisk Minis- tementet, generalsekretær Göran Harnesk og pres- terråds samarbeid med nærområdene på utdan- sesjef Gunnar Sandelin i BRIS, og Börje Svensson i nings- og forskningsområdet av rådgiver Alf Ras- Rädda Barnen. mussen, og en orientering av Nordisk Ministerråds I Lund den 29.april 2003 hadde velferdsutvalget samarbeid med nærområdet på kulturområdet av fellesmøte med baltisk forsamlings sosialutvalg og rådgiver Martin Sundin. På utvalgets møter i Vill- lovutvalg. Tema for dette møtet var det fremtidige manstrand den 25. juni 2003 fikk utvalget en orien- samarbeidet mellom de to utvalgene, blant annet tering av professor Dan Brändström om arbeidet håndtering av narkotikapolitikk. med evalueringen av Nordisk Ministerråds institu- På møtet i Villmanstrand den 25. juni hadde ut- sjoners rolle for nordisk samarbeid på området ut- valget en høring om diabetesproblematikken i Nor- danning, forskning og IKT. Britt Hildeng og Lena den, der medlemmene fikk en orientering av profes- Jensen besøkte nordisk Samisk Institutt og Samisk sor Leif Groop fra Lunds universitetssykehus, samt Høyskole den 16. juni 2003, og Nordisk Institutt for av viseordfører Marjatta Stenius-Kaukonen, fra Dia- Sjørett den 19. juni, i forbindelse med evalueringen betesforbundet i Finland. Velferdsutvalget deltok av Nordisk Ministerråds institusjoner. Kultur- og også på et fellesmøte med Medborgerutvalget og utdanningsutvalget holdt sitt sommermøte på Fær- Miljø- og naturressursutvalget, hvor rådgiver øyene den 30.juli-2.august 2003. Astrid Nærum fra Nordisk Ministerråd ga en orien- tering om ministerrådets innsatser i Baltikum og Nordvest-Russland. Bakgrunnen for møtet var inn- 6.5 Velferdsutvalget henting av informasjon i forbindelse med behand- Velferdsutvalget ledes av det finske riksdagsmed- lingen av medlemsforslag A 1313 om miljø og livs- lem Pehr Löv. Norske medlemmer av utvalget er kvalitet i Murmansk, Russland. John Alvheim, Aud Gaundal, May Hansen og Elisa- Utvalget holdt sitt sommermøte i Vyborg, Russ- beth Røbekk Nørve. Jan Sahl var medlem av utval- land den 25–26. juni, hvor medlemmene besøkte en get frem til den 54.sesjon, for så å gå over til Presi- sommerferiekoloni for barnehjemsbarn, EGOS – et diet. Utvalget hadde seks møter i perioden septem- mottakingssenter for gatebarn, barnehjemmet Kali- ber til juli 2003. nino, og et barnesykehus i Vyborg. I forlengelsen av På møte i Stockholm den 24. september 2002 utvalgets møter i Vyborg, reiste arbeidsgruppen for fikk utvalget en orientering om velferdsforsknings- barn og unge til Tallin, hvor gruppen besøkte ung- programmet av forskningskoordinator Steinar domsfengslet Maardu utenfor Tallin. Medlemmene Kristiansen. Norges forskningsråd er tildelt sekre- hadde også møter med estiske politikere og repre- tariat for programmet som går fra 2001–2005, og sentanter for frivillige organisasjoner som arbeider har en samlet budsjettramme på 35 millioner dans- med barn og unge. Arbeidsgruppen reiste til Grøn- ke kroner. land i midten av august 2003 for å se på situasjonen Utvalget nedsatte på samme møte en arbeids- for barn og unge der. gruppe som skal følge opp det nordiske samarbei- det for barn og unge både i Norden og i våre nær- områder. May Hansen er norsk medlem i arbeids- 6.6 Medborger- og Forbrukerutvalget gruppen. Norske medlemmer av Medborger- og forbruker- I forbindelse med Nordisk Råds 54. sesjon i utvalget i perioden 1. juli 2002 til 30. juni 2003 var; Helsingfors i oktober 2002, deltok utvalget på et Arne Lyngstad, Anne Berit Andersen, May-Helen 2002–2003 St.meld. nr. 50 121 Nordisk samarbeid

Molvær Grimstad og Jens Stoltenberg. Bendiks Ha- med sikte på å få til et møte hvor man drøfter mu- rald Arnesen har imidlertid møtt fast for Jens Stol- lighetene for et samarbeid på feltet. tenberg, og Anita Apelthun Sæle har vært suppleant Utvalget holdt møte i Finnmark den 2.–5. april for May-Helen Molvær Grimstad. Utvalget har i he- og hadde samenes livssituasjon som hovedtema. le perioden vært ledet av Arne Lyngstad. Utvalget hadde møter med sametingspresident og Utvalget har i perioden avholdt fem utvalgsmø- president i Samisk parlamentarisk råd (SPR), ter og ett sommermøte. På utvalgets møte den 24. Sven-Roald Nystø, og visepresident i sametinget, september 2002 i Stockholm hadde de møte med Ragnhild Lydia Nystad. Her ble særlig det fremtidi- den svenske likestillingsminister Margareta Win- ge samarbeidet mellom SPR og Nordisk Råd drøf- berg hvor handel med kvinner og andre likestil- tet. Videre hadde utvalget møter med representan- lingsspørsmål ble drøftet. Handel med kvinner og ter fra Nordisk Samisk Institutt (NSI) og Samisk barn (trafficking) og bekjempelse av annen organi- Høgskole. Utvalget hadde også et møte med presi- sert kriminalitet som hvitvasking av penger og kor- denten for FNs urfolksforum, Ole Henrik Magga, rupsjon, var en viktig del av utvalgets arbeid i 2002, som gav en oppdatering på det internasjonale ar- og førte til vedtakelse av flere rekommandasjoner beidet med urfolksspørsmål. på feltet under sesjonen i Helsingfors 28.–30. okto- På møtet den 4. februar nedsatte utvalget en ar- ber 2002. beidsgruppe for forbrukerspørsmål som særlig På utvalgets møte under sesjonen i Helsingfors har i oppgave å føre en dialog med ministerrådet i var «Samenes livssituasjon» på dagsordenen, hvor forbindelse med utforming av et nytt handlingspro- Sven-Roald Nystø, norsk sametingspresident og gram for forbrukersektoren gjeldende fra 2005– president i Samisk parlamentarisk råd (SPR) inn- 2008. Norske medlemmer i denne arbeidsgruppen ledet. er Arne Lyngstad og Anne Berit Andersen. Arbeids- På utvalgets møte under sesjonen sluttførte man gruppen hadde møte med forskningssjef Eivind videre arbeidet til arbeidsgruppen i utvalget, hvor Stø fra Statens institutt for forbruksforskning (Si- blant andre Arne Lyngstad var medlem, som hadde fo) den 13. mars og med representanter fra EU- fremmet flere forslag vedrørende bekjempelse av kommisjonen, Europaparlamentet og BEUC den rasisme og fremme av integrasjon i Norden. 21. mai i Brussel. På utvalgsmøtet den 4. februar var forbruker- Den 25. januar innledet Arne Lyngstad på nor- spørsmål satt i fokus. Utvalget arrangerte et semi- disk skolekongress på Lysebu om nordisk samar- nar om temaet hvor blant andre statsråd Ann- beid. Christin Nykvist var innleder. Utvalget besluttet å sette ned en arbeidsgruppe som skulle arbeide vi- dere med forbrukerspørsmål (se nedenfor). 6.7 Kontrollkomiteen Utvalget holdt også møte i forbindelse med Kontrollkomiteens hovedsakelige oppgaver er å Nordisk Råds fellesmøte med Baltisk forsamling i utøve den parlamentariske kontrollen over den Lund den 27. april. Til et kort møte, hvor også med- virksomheten som finansieres over Nordisk Minis- lemmer fra Baltisk forsamlings Legal Committee terråds budsjett, inklusive de nordiske institusjo- deltok, var Bjørn Janson invitert for å orientere om nene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrolle- arbeidet mot korrupsjon i regi av Greco. re og godkjenne årsberetninger og revisjonsberet- Det siste utvalgsmøtet i perioden fant sted i ninger innen ministerrådets virksomhetsområde, Villmanstrand den 25. juni. På dette møtet var det samt granske rådets årsberetning og revisjonsbe- særlig fokus på utviklingen av demokratiet. Kom- retning. Aud Gaundal har vært medlem av komite- missær for demokrati og menneskelige rettigheter en hele perioden, mens Raymond Robertsen ble i Østersjørådet, Helle Degn, innledet om temaet. valgt inn fra 1. januar 2003. Det andre temaet som ble særskilt drøftet var ut- Kontrollkomiteen har i løpet av perioden av- viklingen av en ny asylpolitikk i EU. Endelig hadde holdt 6 møter. Komiteens sommermøte fant sted i utvalget et fellesmøte med Velferdsutvalget og Na- Vasa den 28.–30. august hvor man fikk en innfø- tur- og miljøressursutvalget hvor rådgiver i Nor- ring i «Kvarkensamarbeidet». disk Ministerråd Astrid Nærum orienterte om pla- Høsten 2001 og våren 2002 tok oppfølgingen av ner og aktiviteter i Nordvest-Russland. På møtet i rapporten fra NIFU (Norsk institutt for studier av Villmanstrand ble det også vedtatt at utvalget skul- forskning og utdanning) om bruk av nordiske le sende et brev til komiteen i Europaparlamentet forskningsmidler mye av kontrollkomiteens opp- som arbeider med likestillingsspørsmål (Commit- merksomhet. Dette resulterte i vedtakelse av re- tee on Women’s Rights and Equal Opportunities), kommandasjon 41/2002 på sesjonen som retter oppmerksomheten mot økt parlamentarisk styring 122 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid av forskningsmidlene og etterlyser økt nordisk sy- ring og fordypningen av integrasjonen i Europa vil nergieffekt av de anvendte midler. øke behovet for en nordisk samordning for å for- I løpet av perioden har kontrollkomiteen også sterke Nordens innflytelse og for å fremme nordis- hatt tett kontakt med rapportørene professor ke verdier og interesser. Saksordfører understre- Bengt Sundelius og fil. cand. Claes Wiklund som ket at det nordiske samarbeidet er en viktig kanal har hatt oppdraget å evaluere Nordisk Råds nye ut- for å gjøre nordiske synspunkter kjent og for å valgsstruktur som startet 1. januar 2002. Rappor- fremme nordiske interesser med henblikk på vik- ten fra Sundelius og Wiklund ble overlevert kon- tige prosesser i EU. Komiteen mener det er viktig trollkomiteen på møtet den 24. juni 2003. å styrke de kontakter, den informasjonsutvikling På samme møte den 24. juni ble også rapporten og de påvirkningsmuligheter i forhold til EU som om informasjonen om det offisielle nordiske sam- skjer gjennom det nordiske samarbeidet. Haga arbeidet overlevert til komiteen. Rapporten er pekte på at det er viktig at det økende internasjona- skrevet av Lars Häggmark fra KPMG i Stockholm. le element i det nordiske samarbeid ikke fører til at Oppdraget ble gitt av kontrollkomiteen på møtet det tradisjonelle samarbeidet nedprioriteres. Hun den 4. februar 2003 og bunnet i et ønske om å få en uttrykte bekymring for kulturbudsjettet og under- evaluering av hvordan informasjonsavdelingen i strekte viktigheten av kulturens sentrale plass i det Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd fungerer, og nordiske samarbeid. hvordan informasjonen når ut til de forskjellige in- Komiteens saksordfører viste til at utvidelsen av teressegruppene. EU og de baltiske lands forventede inntreden i unio- nen vil endre innholdet i nærområdepolitikken. Hun pekte på at det utenrikspolitiske samarbeidet i 6.8 Fellesmøte Baltisk forsamling – Nordisk de seneste år er utvidet til å omfatte nordisk-baltisk Råd samarbeid i det såkalte 8-lands samarbeidet. Dette Det 4. fellesmøte mellom Nordisk Råd og Baltisk samarbeidet har også omfattet forsvars- og sikker- forsamling fant sted i Lund, Sverige 28.–29. april hetspolitikk. Haga trakk fram samarbeidet i Arktisk 2003. På møtet ble det drøftet tre hovedtema: Råd, Barentsrådet og Østersjørådet i sitt innlegg og Kamp mot organisert kriminalitet, inklusiv narkoti- fremholdt betydningen av at arbeidet i de ulike re- ka samt tiltak mot korrupsjon, sivil sikkerhet og si- gionale fora samordnes. Hun anså også at EUs ar- vil krisehåndtering samt utvikling av regionalpoli- beid med den nordlige dimensjon bør bygge på og tikken innenfor EU, inkludert den nordlige dimen- utnytte den aktivitet som finner sted i de regionale sjon og EU-konventet. samarbeidsorganisasjoner i nord. Samarbeidet i De to organisasjoners presidier vedtok en fel- Arktisk Råd bør videreutvikles og Barentssamarbei- les uttalelse hvor det også er inntatt et avsnitt om det bør styrkes gjennom økt prosjektsamarbeid prioriterte områder som Nordisk Råd og Baltisk både sentralt og på regionalt nivå. forsamling skal samarbeide om i perioden 2003– Haga pekte på at oppfølgingsarbeidet med am- 2005 (Bilag 4). bassadør Norrbacks rapport «Nordboernes rettig- heter» må få stor oppmerksomhet. Regjeringen må arbeide aktivt videre med å fjerne grensehin- 7 Nordiske saker i Stortinget dringer mellom innbyggerne i Norden. I denne sammenheng er det viktig å fornye avtaleverket på 7.1 Debatt om St.meld. nr. 5 (2003–2003) utdanningsområdet. Regjeringen oppfordres også Om nordisk samarbeid til å vurdere å videreutvikle det felles nordiske ar- Den 24. oktober 2002 diskuterte Stortinget innstil- beidsmarkedet slik at det omfatter alle som bor i lingen fra Utenrikskomiteen om nordisk samar- Norden, ikke bare landenes egne statsborgere. beid (Innst.S. nr. 7 (2002–2003), jf. St.meld. nr. 5 Hun viste til at Nordisk Ministerråd har vedtatt (2002–2003). Saksordfører var Åslaug Haga. «Ny nordisk dagsorden – nye strategiske satsin- Debatten viste at det var bred enighet om ho- ger» med fem prioriterte områder: teknologisk ut- vedlinjene i det nordiske samarbeidet. Flere debat- vikling, velferd, det indre nordiske marked, samar- tanter viste til at det nordiske samarbeidet primært beid med naboland og regioner samt miljø og bæ- dreier seg om hverdagslivet for hverdagsmennes- rekraftig utvikling. Denne strategien skal bidra til ker i Norden. Saksordfører Haga viste til at Nor- større politisk forankring for nordiske saker i de disk Råd som nå markerte sitt 50 års arbeid, har nasjonale parlamentene. Komiteen mener at de vist vilje og evne til å omstille seg til de betydelige fem prioriteringer gir et godt utgangspunkt for det endringer som har skjedd i Norden og i dets nær- videre samarbeid i Norden og i nærområdene. Ha- områder. Hun viste til at effekten av økt globalise- ga kom inn på samarbeidet med samiske organer 2002–2003 St.meld. nr. 50 123 Nordisk samarbeid og opplyste at ministrene som er ansvarlige for en strammere prioritering og en mer fokusert dia- samiske saker, vil, sammen med sametingspresi- log mellom ministerrådet og Nordisk Råd. dentene i Norge, Sverige og Finland, utarbeide et Andre deltakere i debatten var Gunhild Øyan- utkast til en nordisk samekonvensjon. Arbeidet gen, Inge Lønning, Christopher Stensaker, Bjørn skal påbegynnes i 2003 og være avsluttet i 2004. Jacobsen, Lars Rise, Steinar Bastesen, Berit Brørby, Samarbeidsminister Svein Ludvigsen viste til at Anne Berit Andersen, Jan Sahl, Arne Lyngstad, og regjeringen hadde vært svært aktivt i 2002, da Nor- Trine Skei Grande. Komiteens innstilling bifaltes ge hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd, enstemmig. med programmet «Morgendagens Norden». De tre hovedområdene hadde vært: barn og ungdom, 7.2 Spørsmål matvaretrygghet og bærekraftig utvikling. Vedrø- rende barn og unge hadde det vært holdt et minis- Spørsmål fra Lena Jensen til den danske regjering termøte med stor deltakelse og hvor hovedtemae- om tilgangen til rabatterte billetter for norske stu- ne var bekjempelse av vold og mobbing samt tiltak denter i Danmark (E45) mot rasisme og intoleranse. På matvareområdet er Spørsmål med skriftlig besvarelse fra Lena Jen- det vedtatt en felles nordisk handlingsplan for økt sen til utdannings- og forskningsminister Kristin matvaretrygghet i Norden. Oppfølgingen av den Clemet, om hva statsråden vil gjøre for at elever nordiske strategi for bærekraftig utvikling var ve- som tar et folkehøyskoleår i et annet nordisk land sentlig i formannskapsprogrammet, og erfaringe- skal få tilsvarende tilleggspoeng som norske ele- ne fra dette arbeidet ble også presentert på FNs ver ved norske folkehøyskoler får. toppmøte i Johannesburg. Ludvigsen fremholdt Spørsmål med skriftlig besvarelse fra Lena Jen- også at det norske formannskapet har sørget for at sen til utdannings- og forskningsminister Kristin ministerrådets samarbeid i Vest-Norden og med Clemet, om hva statsråden vil gjøre for at Nordisk Vest-Nordens naboland og regioner skal evalue- samisk institutt skal ha en sterk nordisk forank- res, primært for å gi dette samarbeidet et politisk ring og sikres økonomisk støtte fra Nordisk Minis- løft. terråd. Ludvigsen viste til at Nordens omgivelser er i Spørsmål fra Berit Brørby til finansministeren stadig og ofte dramatisk endring og pekte på at det om den store forskjell i bankgebyrer for utenlands- nordiske samarbeid i denne sammenheng har vik- ke og innenlandske bankoverføringer. tige funksjoner. Nordiske samarbeidsmodeller og Spørsmål fra Raymond Robertsen til utdannings- verdier har overføringsverdi til andre regioner i og forskningsminister Kristin Clemet om for- Europa, f.eks. Balkan. Ludvigsen var enig med ko- skjellsbehandling av norske studenter i Danmark. miteen i viktigheten av å få Kaliningrad i større grad med i nærområdesamarbeidet. 8 Delegasjonens arbeid for øvrig Ludvigsen opplyste at både ministerrådet og regjeringen legger stor vekt på å følge opp de pro- blemstillinger som er nevnt i Norrback-rapporten 8.1 Møter i delegasjonen bl.a. ved kunnskapsspredning og informasjon, I 2. halvår av 2002 – 1. halvår av 2003 har delegasjo- styrking og forenkling av nordiske avtaler og nor- nen avholdt fem møter, herav et delegasjonsmøte disk lovharmonisering. Et konkret eksempel på og fire arbeidsutvalgsmøter. Delegasjonen var i pe- oppfølging er styrking av tjenesten «Hallo Nor- rioden frem til valget ledet av May-Helen Molvær den» som også er et eksempel på nytten av samar- Grimstad, med Berit Brørby som nestleder. Arne beidet mellom myndigheter og frivillige organisa- Lyngstad tok over som delegasjonsleder etter val- sjoner. Vedrørende komiteens merknader om å get, Berit Brørby fortsatte som nestleder. fornye nordiske avtaler på utdannelseområdet, På delegasjonsmøtet den 22. oktober redegjor- opplyste Ludvigsen at dette arbeidet er i gang. Mi- de rådgiver Bjørn Andreassen, ved Nordisk sekre- nisterrådet fremlegger også konkrete forslag til til- tariat i Utenriksdepartementet, for ministerrådets tak for å forbedre funksjonshemmedes forhold ved saker som skulle til behandling på sesjonen, der- reiser og flytting innen Norden. iblant oppfølgingen av Norrbackrapporten. Ludvigsen pekte på at regjeringen legger vekt På arbeidsutvalgets møte den 20. februar, del- på en god dialog med parlamentarikerne i Nordisk tok styreleder i Foreningen Nordens Forbund, Råd og at dette er viktig for å skape en politisk dy- Grete Øverlier og direktør i Foreningen Norden, namikk som kan drive frem gode saker. En god Berit Griebenow, der de ga en orientering om virk- dialog kan bedre det substansielle innholdet i sam- somheten i forbundet og foreningen. arbeidet, og han sluttet seg til komiteens ønske om Delegasjonen sendte den 31.januar d.å. brev til 124 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Regjeringen ved nordisk samarbeidsminister hetsbrevet Norden i veckan som distribueres elek- Svein Ludvigsen, med ønske om en nærmere rede- tronisk hver uke og hjemmesiden på Internett gjørelse for regjeringens oppfølging av rekomman- www.norden.org med informasjon om det offisielle dasjon 18/2002 ang. konsekvensopplysninger og samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe utkom henvisning til de nordiske lands lovgivning, i det seks ganger. Det trykkes på engelsk, tysk, fransk, nasjonale lovgivningsarbeidet. Brevet ble besvart latvisk, litauisk, estlandsk og russisk. den 4.juni.d.å. Nordisk Råd og Nordisk Ministerråds felles in- Den 27.februar d.å. sendte delegasjonen et formasjonsavdeling i København består av et antall brev til Regjeringen ved nordisk samarbeidsminis- informatører, en redaktør, tolker, oversettere og ter Svein Ludvigsen, vedrørende oppfølgingen av en publikasjonsenhet. enkelte rekommandasjoner vedtatt på Nordisk Den norske delegasjonen bedrev også egen in- Råds 54.sesjon i Helsingfors. formasjonsvirksomhet. I forbindelse med 100-årsmarkeringen av union- Det er i løpet av det siste året sendt ut en rekke soppløsningen med Sverige i år 2005, er det beslut- pressemeldinger, formidlet publikasjoner og infor- tet at Nordisk Råds norske og svenske delegasjo- masjonsmateriell, samt besvart muntlige og skrift- nen skal holde et fellesmøte. Delegasjonen arbeider lige forespørsler. med den videre planleggingen av markeringen. En vesentlig del av den utadvendte virksomhe- ten har vært rettet mot barn- og ungdom. Stortingsrepresentant og medlem av delegasjo- 8.2 Møte med frivillige organisasjoner nen Britt Hildeng representerte den norske delega- Delegasjonen inviterte den 7. mai 2003 represen- sjonen i forbindelse med et arrangement på Bæ- tanter fra frivillige organisasjoner til et møte. rum Bibliotek den 25. januar 2003, hvor de nomi- Delegasjonens leder, Arne Lyngstad kunne øns- nerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds littera- ke 36 representanter fra 22 organisasjoner velkom- turpris, Liv Køltzow og Jørgen Norheim ble presen- men til møtet. Rådets president, Inge Lønning ori- tert. enterte om aktuelle saker i Nordisk Råd. Knud Ed- Delegasjonen har et godt samarbeid om infor- mund Berthelsen ga en orientering om arbeidet i masjonsspørsmål med Foreningen Norden og Ungdommens Nordiske Råd. Norden i Fokus. Som tema for møtet med organisasjonene had- Delegasjonen er representert i styrene for Nor- de delegasjonen valgt å sette fokus på barn og un- disk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved hen- ges hverdag, bl.a. i forhold til kommersialisering, holdsvis Raymond Robertsen og Anne Berit Ander- seksualitet, kroppsfokus og sex-press. Statssekre- sen. tær Odd Anders With i Barne- og familiedeparte- Den norske delegasjonen, Norden i Fokus, mentet holdt innlegg om barn og unge – nye ut- Foreningen Norden og Norli Bokhandel arranger- fordringer og tiltak. Barneombudet var represen- te Nordiske dager i Oslo 17.–20. oktober 2002. Stor- tert ved nestleder Knut Haanes, som bl.a. trakk tingsrepresentant og leder av delegasjonen Arne fram erfaringer fra de nordiske barneombudsmø- Lyngstad stod for den høytidelige åpningen av ar- tene. Leder i LNU Alise Narjord holdt også innlegg rangementet. og viste til et prosjekt som har fokus på organisa- I forbindelse med rådets 50-årsjubileum utar- sjonene og hvordan ledere skal forebygge seksuel- beidet delegasjonen et skrift, «Den nordiske ambi- le overgrep og grenseoverskridende atferd. sjon», Stortingets debatt om nordisk økonomisk Fra delegasjonens side ble det videre opplyst at samarbeid i perioden 1952–2002. nordiske politikere har nedsatt en arbeidsgruppe Skriftet har også bidrag fra tidligere medlem- for barn og unge under Nordisk Råds velferdsut- mer av delegasjonen. valg. Arbeidsgruppens mandat er bl.a. å rapportere For å markere Nordisk Råds 50-årsjubileum og til utvalget om barn og unges situasjon i de nordis- Nordisk Råds litteraturpris 40 år inviterte den ke land, i Baltikum og Nordvest-Russland. Arbei- norske delegasjonen i samarbeid med Norden i det skal munne ut i en rapport til velferdsutvalget Fokus, tidligere vinnere av Nordisk Råds litteratur- juni 2004. pris til festforestilling på Det Norske Teateret den 19. oktober 2002. Følgende litteraturprisvinnere var til stede: 8.3 Informasjonsarbeid Bo Carpelan, Finland Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som ko- Antti Tuuri, Finland ordineres av sekretariatet i København, bygger på Herbjørg Wassmo, Norge tre hovedpunkter: magasinet Politikk i Norden, ny- Dag Solstad, Norge 2002–2003 St.meld. nr. 50 125 Nordisk samarbeid

Peer Hultberg, Danmark kvinne-, familie- og ungdomsspørsmål (Russlands Kerstin Ekman, Sverige parlament). Einar Mar Gudmundsson, Island Den 7. april hadde Arne Lyngstad et møte på Pia Tafdrup, Danmark Stortinget med en gruppe latviske parlamentarike- Jan Kjærstad, Norge re ledet av parlamentets visepresident Eriks Jekab- Lars Saabye Christensen, Norge sons. På møtet ble det utvekslet synspunkter på Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journa- fremtidig samarbeid mellom de nordiske og baltis- lister i hvert av de nordiske land. Summen som for- ke land. deles blant norske journalister for år 2003 var DKK Nordisk Råds delegasjon var i mai vertskap for 90.000,-. Følgende journalister mottok stipend for i en parlamentarikerdelegasjon fra Øst-Afrika. Euro- år: pean Parliamentarians for Africa (AWEPA) sto for Eldri H. Fagerlund DKK 45000,- og Torill Svaar mye av kontakten mellom Nordisk Råd og East DKK 45000,- African Legislative Assembly (EALA) i forberedel- sen av besøket. Syv representanter fra EALA (Uganda, Tanzania og Kenya) samt en fra AWEPA 8.4 Delegasjonens internasjonale kontakter kom til Oslo for et todagers arbeidsbesøk. Hensik- I begynnelsen av oktober 2002 var delegasjonen ten med besøket var å lære om det nordiske samar- sammen med Medborger- og forbrukerutvalget beidet. Delegasjonen hadde også hatt en dag ved medarrangør av et seminar i Petrozavodsk, Russ- Nordisk Råds sekretariat i København. Under sitt land for unge politikere i Barentsregionen. Dette besøk hadde delegasjonen møter med Berit Brør- var en oppfølging av tilsvarende arrangement i by, som informerte om arbeidet i Nordisk Råds pre- Tromsø i mai 2001. De russiske arrangører var det sidium, Trond Helleland og andre medlemmer av regionale parlament i Karelen og Russlands parla- Justiskomiteen som snakket om nasjonal forank- ment. Fra delegasjonen deltok Arne Lyngstad og ring og arbeidet i komiteen. Helleland var også Raymond Robertsen. vert for en arbeidslunsj. Asmund Kristoffersen, Jan Etter vedtak i Stortingets presidentskap fikk Sahl og Thore Nistad møtte delegasjonen og infor- Nordisk Råds delegasjon i oppdrag å peke ut inntil merte om arbeidet i Nordisk Råds utvalg. Britt Hil- tre representanter for deltakelse på hvert av de tre deng var vert for en middag gitt av den norske de- seminarene om «Good Governance»- godt styre- legasjonen til Nordisk Råd. sett. Seminarene ble arrangert av Kommissæren Delegasjonen var representert på en likestil- for demokrati og menneskerettigheter i østersjøre- lingskonferanse arrangert av Samisk parlamenta- gionen, Helle Degn, og fant sted i henholdsvis risk råd (SPR) i Kiruna 5.–6. mai, og som observatør Brussel, Stockholm og København. På det første på plenumsmøte i SPR den 6.–7. mai samme sted. seminaret i Europaparlamentet i Brussel den 14.– Delegasjonen var representert på en konferan- 15. november 2002 deltok Britt Hildeng(A) og se arrangert av Nordisk Ministerråd om den nord- Bjørn Hernæs(H) fra Stortinget. Overskriften for lige dimensjon i Petrozavodsk, Russland 26.–28. dette seminaret var «transparency»- åpenhet. mai. Det neste seminaret som fant sted i Sveriges Delegasjonen var videre representert på en Riksdag i Stockholm den 10.–11. februar 2003 had- konferanse arrangert av Europarådet i Vilnius den de «accountability»- ansvarliggjøring- som en rød 10.–11. juni, hvor man ønsket å få til en koordine- tråd. Fra Stortinget deltok Bjørgulv Froyn (A) og ring av tiltakene som regionale organisasjoner gjør Bjørn Hernæs (H). Arne Lyngstad (KrF) represen- for å bekjempe organisert kriminalitet, da særlig terte delegasjonen på dette seminaret. korrupsjon. Det siste seminaret om godt styresett fant sted Videre var delegasjonen representert på et se- i det danske folketinget i København 24.–25. mars minar den 12. juni i Vilnius hvor temaet var samar- 2003, hvor Britt Hildeng(A) og Bjørn Hernæs (H) beid mellom Litauen og Norden, i regi av Nordisk representerte Stortinget. Temaet for dette semina- informasjonskontor i Vilnius. ret var «participation»-deltakelse. Jan Sahl representerte delegasjonen på en kon- feranse om «Murmansk og nye muligheter i Ba- 8.5 Stipendprogram for parlamentarikere rentsregionen», Murmansk 24.–25. januar 2003. Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarike- Representanter for delegasjonen hadde i mars re har som overordnet formål å fremme demokra- møte med Føderasjonsrådets komite for naturres- tiutbygging og knytte kontakter mellom Norden surser og miljøvern (Russlands parlament) og i og nærområdene. samme måned møte med Statsdumaens komite for Delegasjonen var den 10.–13. november 2002 126 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid vertskap for en gruppe på syv baltiske og russiske og politikere. For første gang var Den amerikan- parlamentarikere, henholdsvis fire fra Litauen og ske kongress representert på politisk nivå på en tre fra de regionale parlamentene i Nordvest-Russ- arktisk parlamentarikerkonferanse. land. Gruppen reiste videre til Danmark hvor de Fra regjeringen deltok utenriksminister Jan Pe- var frem til 15. november. tersen og fiskeriminister Svein Ludvigsen. Temaet for årets program var EUs nordlige di- Konferansen hadde tre hovedtema: Arktisk mensjon. Gruppen hadde møter med parlamentari- Råds arbeid, Arktiske spørsmål i forbindelse med kere, eksperter på helsespørsmål, var på Fridtjof toppmøtet om bærekraftig utvikling, og Levevilkår Nansens institutt, diskuterte samarbeidet i Ba- og utvikling i det arktiske området. Hvert hoved- rentsregionen, og var på besøk hos Kommunenes tema ble innledet med praktisk presentasjon av Sentralforbund. bruk av datateknologi. Utenriksminister Petersen presenterte norsk politikk i forhold til de arktiske områder og tok også opp samarbeidet på Kola- 8.6 Samarbeid med Vestnordisk Råd halvøya mellom USA, Russland og Norge om å Island, Færøyene og Grønland har siden 1985 hatt rydde opp i radioaktivt militært avfall. Ivar Kris- et særskilt samarbeid: Vestnordens parlamentaris- tiansen la vekt på nødvendigheten av å rydde opp i ke samarbeidsråd. I 1997 ble navnet endret til Vest- det radioaktive avfall på Kola-halvøya og nevnte nordisk Råd. Nordisk Råd har i flere år vært invi- AMEC (Arctic Military Environmental Coopera- tert til Vestnordisk Råds årsmøter og temamøter. I tion). Bjørn Hernæs berørte kampen mot interna- mai 2002 debatterte Stortinget et forslag om en sjonal terrorisme. Sylvia Brustad fremholdt at Nor- eventuell søknad om norsk medlemskap i Vestnor- ge har som mål at innen 2005 skal det på norsk disk Råd. Forslaget om medlemskap fikk ikke til- sektor være en olje- og gassproduksjon som ikke slutning, men i innstillingen fra Utenrikskomiteen slipper ut skadelige utslipp til sjøs. Ivar Østberg ut- ble det anbefalt at Stortinget søker et tettere sam- talte at forholdene må legges til rette slik at unge arbeid med Vestnordisk Råd. I forlengelsen av det- kan leve og arbeide i de nordlige områder. Den te har presidentskapet i Vestnordisk Råd åpnet for varslede kartlegging av livsforholdene i arktiske observatørskap eller gjestestatus for Stortinget i strøk under ett, vil danne et godt grunnlag for ut- rådet, og i juni 2003 deltok Asmund Kristoffersen på forming av en politikk på dette området. rådets temakonferanse om Helse i Vestnorden i I sluttdokumentet henstilles regjeringene i den Ilulissat, Grønland. Her holdt han et innlegg om arktiske region og institusjoner i EU om å styrke blant annet erfaringer fra sykehusreformen i Nor- og klarlegge nasjonal politikk i arktiske regioner ge. I august 2003 deltok stortingspresident Jørgen og med full deltakelse i denne prosessen av urbe- Kosmo på Vestnordisk Råds årsmøte på Fær- folkningen. Videre at de skal vedta en Aksjonsplan øyene. for perioden 2004–2006 for Den nordlige dimen- sjon politikk i EU. Arktisk Råd bør dessuten instru- eres i å utarbeide en Arctic Human Development 8.7 Arktisk samarbeid Report til neste konferanse i 2004 og at Arktisk Råd Den femte konferanse for parlamentarikere fra den instrueres i å utvikle en plan om bærekraftige arktiske region ble holdt i Tromsø 11.–13. august transportsystemer i sirkumpolare Arktis. Samt 2002. Konferansen ble arrangert av Stortinget, fortsatt lette samarbeidet mellom Arktisk Råd og men den var forberedt av Den arktiske parlamen- Barents Euro-Arktisk Råd og foreta periodisk gjen- tariske komite. Konferansen ble ledet av Hill-Mar- nomgang av mandatene, arbeidet og effektiviteten ta Solberg som er Stortingets representant i komi- til begge rådene, med diskusjon i parlamentene. teen. Konferansen ble åpnet av stortingspresident I sluttdokumentet uttales også at Den arktiske Jørgen Kosmo og av sametingspresident Sven- parlamentariske komite i kommende to-års perio- Roald Nystø. de bl.a. skal arbeide med bruk og utvikling av IT i Fra Stortinget deltok forøvrig stortingsrepre- den arktiske region, oppfordre og støtte regjerin- sentantene Sylvia Brustad, Ola Gløtvold, Lena Jen- gene i arbeidet med å lage en rapport om levevil- sen, Ivar Kristiansen, Siri A. Meling og Ivar Østberg. kårene i den arktiske region samt følge opp kon- Dessuten deltok Bjørn Hernæs for OSCE-PA og As- klusjoner og rekommandasjoner fra toppmøtet i mund Kristoffersen for Nordisk Råd. Fra Sametin- Johannesburg. get deltok forøvrig representantene Jon Erland Den neste konferanse finner sted i Nuuk, Grøn- Balto, Berit Oskal Eira, Ragnhild Nystø, Steinar Pe- land 4.–7. september 2004. Sluttdokumentet fra dersen og Ann-Mari Thomassen. Konferansen sam- Tromsø er vedlagt (Bilag 4). let i alt 200 deltakere hvorav 70 parlamentarikere I forkant av konferansen ble det holdt 3 møter 2002–2003 St.meld. nr. 50 127 Nordisk samarbeid om det radioaktive militære avfall på Kola-halvøya 8.8 Østersjøsamarbeidet mellom den amerikanske delegasjon, og Den ark- Den 11. parlamentariske østersjøkonferansen ble tiske parlamentariske komite ved Clifford Lincoln, holdt 29. september – 1. oktober 2002 i St. Peters- stortingsrepresentanter og russiske parlamentari- burg. Fra Stortinget deltok stortingsrepresentante- kere. ne Rolf Klungland, Øyvind Halleraker, Øyvind Kors- Den arktiske parlamentariske samarbeidskomite berg, Bjørg Tørresdal og May Hansen. Dessuten har fortsatt sitt arbeid i 2002 og 2003. Komiteens inngikk i Nordisk Råds delegasjon Berit Brørby, As- arbeid har vært å følge opp resultatene fra konfe- mund Kristoffersen, Arne Lyngstad, Sigbjørn Molvik ransen i 2002 i Tromsø. Komiteen består av repre- og Thore A. Nistad. I forkant av møtet ble det holdt sentanter for de nordiske lands parlamenter, samt et nordisk koordineringsmøte, der man gjennom- fra parlamentene i Canada, Russland og USA og fra gikk utkast til konferansens sluttdokument og end- Europaparlamentet. Urbefolkningen i de arktiske ring av vedtektene for Den faste parlamentariker- områder er også representert i komiteen, og re- komité. På initiativ fra norsk side ble et avsnitt om flekterer den deltakelse som urbefolkningen har i helsesituasjonen i Østersjøområdet bygget ut. Det- regjeringenes samarbeidsorgan, Arctic Council. I te ble også akseptert i plenum. Vedtektsendringen alt seks urbefolkningsorganisasjoner deltar i arbei- gjaldt at Nordisk Råd og Russland hver skulle få to det. Nordisk Råd og Vestnordisk Råd har observa- medlemmer i Den faste parlamentarikerkomité. tørstatus i komiteen. Konferansen hadde fire hovedtema: (1) Samar- Stortinget er representert ved stortingsrepre- beid i Østersjøregionen, (2) Den nordlige dimen- sentant Hill-Marta Solberg som medlem, og med sjon – en felles forpliktelse for partnerskap og re- stortingsrepresentant Ivar Kristiansen som supple- gional utvikling, (3) Økologiske og miljømessige ant. Komiteens leder er Clifford Lincoln, Canada. utfordringer i Østersjøregionen og (4) Konsekven- På FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Jo- ser for Kaliningrad ved EUs utvidelse. Under tema hannesburg i august 2002 representerte Ivar Kris- 3 deltok statssekretær Kristin Ravnanger, Helsede- tiansen komiteen. Han representerte også komite- partementet som foredragsholder. Ravnanger er en på møtet til Arktisk Råd i Saariselkä, Finland 9.– leder for Østersjørådets Innsatsgruppe mot smitt- 10. oktober. Kristiansen representerte komiteen på somme infeksjonssykdommer i østersjøregionen en konferanse om «Murmansk og nye muligheter i og tok i sitt innlegg opp helsesituasjonen i Øster- Barentsregionen», Murmansk 24.–25. januar 2003. sjøområdet og nevnte spesielt de smittsomme in- I forkant av konferansen i Murmansk hadde Kris- feksjonssykdommer. tiansen et møte med en delegasjon fra US Con- Nordisk Råds president Outi Ojala la i sitt inn- gress hvor han fremførte komiteens syn på miljø- legg vekt på utfordringene for den regionale utvik- arbeidet i Arktis. ling i Nord-Europa mens formannen for Den faste Komiteen har i andre halvår 2002 holdt møte parlamentarikerkomité, Nikolay Tulaev, ga en rap- 19. november i Ottawa hvor Kristiansen deltok. port over komiteens arbeid siden forrige konferan- Viktige temaer var IT i arktiske områder og se i Greifswald. Den finske nordiske samarbeids- oppfølging av Tromsøkonferansen. Stortinget var minister Jan-Erik Enestam talte på vegne av Øster- representert på det andre møtet til Northern Rese- sjørådets formannskapsland. Helle Degn, Østers- arch Forum som ble holdt i Novgorod, september sjørådets kommisjonær for demokratisk utvikling, 2002. tok for seg de demokratiske aspekter ved EUs ut- Komiteen har første halvår 2003 holdt to møter, videlse. i København i mars hvor Solberg deltok og i Stock- Konferansen vedtok et sluttdokument (bilag holm i juni hvor Kristiansen deltok. Viktige temaer 5). Sluttdokumentet ble delt i to deler: En generell for møtene har vært Universitetet i Arktis, miljøtil- del og en del som konsentrerte seg om sjøsikker- standen i Arktis, IT samt levevilkårene i Arktis. het. Denne delen var blitt forberedt av en arbeids- I samarbeid med Den norske ambassade i gruppe som ble nedsatt av konferansen i 2001. Fra Washington holdt en undergruppe fra komiteen norsk side har stortingsrepresentant Grethe Fossli den 5.–7. februar 2003 i Washington en rekke mø- deltatt i det arbeidet. ter med representanter for US Congress. Fra ko- miteens side ble møtene ledet av Solberg. Kristiansen deltok i konferanse for unge russis- ke ledere, arrangert av KS og NHO i Arkhangelsk 24.–27. juni 2003. 128 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 1

Rekommandasjoner, fremstillinger og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 54. sesjon

i de nordiska glesbygdsområdena i syfte att Fremstillinger vedtatt av Presidiet jan – april därmed minska klyftorna mellan tätort och 2002 landsbygd; Fremst. 1/20021 Överföring av pengar mellan de – att de nordiska länderna gemensamt agerar för nordiska länderna (A 1282/presidiet) att EU också i ett regionalpolitisk perspektiv Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd understöder utvecklingen i gräns- och närom- – å gjennomgå betalingsformidlingssystemet rådena till Ryssland och Baltikum; mellom de nordiske land. En slik gjennomgang – att de nordiska länderna gemensamt överen- må ha som mål at det treffes beslutninger som skommer om en nordisk modell där staten tar vil gjøre det billigere for privatkunder, gi kun- huvudansvaret för en utbyggnad av infrastruk- dene bedre informasjon og redusere tiden slike turen för ny teknologi så att en jämlik tillgång betalingsoppdrag tar. den nya teknologin garanteras alla nordiska in- vånare, – att de nordiska länderna fortsatt skall koordine- Fremst. 2/20022 EU:s regionalpolitik (A 1277/ ra och utveckla sitt regionalpolitiska samarbete næring) genom att stöda regionalpolitisk forskning och Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län- utveckling, bl.a. genom att stöda och utveckla dernas regeringar Nordregios verksamhet. – att de nordiska länderna formulerar en gemen- sam ståndpunkt inför förhandlingarna om EU:s Rekommandasjoner vedtatt av Nordisk Råd kommande programperiod för regionalpoliti- under den 54. sesjonen ken enligt vilken det slås fast att de nordiska Rek 3/2002 Nordbornas rättigheter (B 215/ länderna har Europas arktiska delar och att presidiet) detta kräver särskilda åtgärder för att de regio- nala utvecklingsnivåerna skall bibehållas, Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- – att de nordiska länderna gemensamt agerar för terrådet en ändring av EU:s konkurrenslagstiftning så – att en konkret tidsplan och implementerings- att mer utrymme ges för en effektiv och friare plan sätts för var och en av de 23 åtgärderna nationell regionalpolitikk och att nya insatsom- som framgår av bilaga 1 till ministerrådsförsla- råden intas i strukturfondsprogrammen som get att lämnas till Nordiska rådet senast den 15 passar de perifera områdena i Norden, januari 2003. Tids- och implementeringsplanen – att de nordiska länderna företar en inventering ska omfatta analys av problemställningar, nöd- av innehållet i Den nordliga dimensionen och vändiga politiska beslut, ändringar i regelverk, gemensamt stöder och driver på utvecklandet statusbeskrivning och uppföljning; av EU:s strukturfondsprogram så att åtgärder – att modernisera de nordiska avtalen på arbets- inkluderas som innebär att EU:s handlingspro- marknadsområdet, och lägga till grund att icke- gram för Den nordliga dimensionen förverkli- nordisk medborgare med permanent uppehåll- gas, stillstånd i ett nordisk land får samma rättighe- – att de nordiska länderna gemensamt agerar för ter som nordisk medborgare vad gäller möjlig- att EU:s kommande strukturfondsprogram heten att arbeta i Norden samt att innan våren möjliggör stöd för uppbyggnad av infrastruktur 2003 anmäla vilka åtgärder som verkställts för att uppnå denna målsättning; 1 Vedtatt av Presidiet 29. januar 2002 i Oslo – att Nordiska ministerrådet i de framtida bud- 2 Vedtatt av Presidiet 15. april 2002 i Reykjavík getförslagen avsätter tillräckliga resurser till 2002–2003 St.meld. nr. 50 129 Nordisk samarbeid

Hallo Norden, för att Hallo Norden kan med- ning av rapporten «Fri rörlighet för alla – gräns- verka till att bistå de Nordbor som råkar ut för hinder för funktionshindrades rörlighet i Nor- hinder vid flyttning/pendling eller studier den» B 214/velferd med beaktande av de syn- inom Norden samt för att Hallo Norden årligen punkter som framförts av att de föreslagna in- kan avge rapportering om omfattningen och formationsåtgärderna också åtföljs av konkreta karaktären av befintliga gränshinder; utbildningsinsatser för berrod personal i rele- – att ministerrrådet i sin planering och priorite- vanta kommunala och statliga myndigheter. ring av insatser mot gränshinder också indrar relevanta myndigheter, organisationer och in- stitutioner, härunder Föreningarna Norden, de Rek 6/2002 Införsel av hund och katt mellan de åtta nordiska gränsregionerna, branchorgani- nordiska länderna (A 1265/miljö) sationer, konsumentorganisa-tioner etc.; Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län- – att arbeta för en lagstiftning om gränsöverskri- dernas regeringar dande betalningar inom Norden i syfte att ni- – att utreda behovet av en harmonisering av de vån på avgifterna ska vara den samma som in- nordiska ländernas nationella bestämmelser hemska betalningar; ministerrådet rekommen- om införsel av hund och katt för att underlätta deras att ta utgångspunkt i den modell som an- rörelsefrihet i Norden. tagits av Europaparlamentet och Europeiska rådet (förordningen (EG) nummer 2560/ 2001)); Rek 7/2002 Bekæmpelse af racisme og – att i övrigt genomföra de föreslagna åtgärderna fremmedfjendtlighed og fremme af integration i ministerrådsförslag om uppföljning av Nord- indenfor arbejdsmarkeds- og uddannelsesområdet bornas rättigheter (B 215/presidiet), med be- (A 1299/medborger) aktande av de synpunkter som framgår av pre- Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes sidiets betänkande över ministerrådsförslaget. regeringer – at tage initiativ til at området racisme og etnisk mangfoldighed bliver en obligatorisk del i ud- Rek 4/2002 Redogörelse till Nordiska rådets dannelserne hos dem som skal arbejde i uddan- nationella delegationer om uppföljning av rådets nelses- og socialsektorerne, retssystemet og rekommendationer (B 215/presidiet) andre relevante erhvervsfag og tilbydes som ef- Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län- teruddannelse. Målsætningen skal være omfat- dernas regeringar tende nok til at skabe interkulturel kompetence – att till Nordiska rådets nationella delegationer blandt disse faggrupper. årligen lämna en redogörelse för vad man na- – at der i hvert af de nordiske lande findes mulig- tionellt har gjort med anledning av de rekom- hed for som hovedfag at studere området racis- mendationer som antagits på föregående ses- me, interkulturel kommunikation og etnisk sion. mangfoldighed ved en højere uddannelsesinsti- tution. Som en synnerligen viktig del av uppföljningen av – at stimulere rekruttering af lærere af etniske ministerrådsförslaget om uppföljningen av Nord- minoriteter til de respektive landes uddannel- bornas rättigheter understryker Nordiska rådet sesinstitutioner og børnehaver. betydelsen av rådets rekommendation till de nor- – at sørge for, at skolen opfylder sin rolle hvad diska ländernas regeringar om att regering, vid angår oplæring af børn og unge i menneskeret- framläggning av lagförslag i parlamentet, upplyser tighedernes og demokratiets principper. om eventuella konsekvenser i förhållande till de – at opfordre og støtte folkehøjskoler og studie- övriga nordiska länderna.3 forbund (folkbildning/folkoplysning) til at sæt- te spørgsmålene omkring etnisk mangfoldig- Rek 5/2002 Fri rörlighet för alla (B 214/velferd) hed og bekæmpelse af racisme på dagsorde- nen samt at opfodre dem til at motivere folk af Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- etniske minoriteter til at deltage i kursusaktivi- terrådet teterne. – att fastställa ministerrådsforslag om oppfølg- – at den offentlige sektor indtager en førende rol- le hvad angår rekruttering af folk af etniske mi- 3 (se MFu:s betänkande om ministerrådsforslag om program og prinsipper for det nordiske lovsamarbeidet 2002–2005 (B noriteter til de offentlige arbejdspladser. Dette 217/medborger). kræver bl.a. efteruddannelse af personalet på 130 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

de offentlige arbejdspladser, ledere, mellemle- nordiske forskningsprojekter vedrørende ra- dere og personalechefer samt arbejdsformid- cisme, fremmedfjendtlighed, racediskrimina- lingerne for herved at sikre en optimal forståel- tion og spørgsmål vedrørende integration og se for de etniske minoriteters kvalifikationer og mangfoldighed som øger kundskaben af områ- kompetencer samt betydningen af mangfoldig- det og eventuelt kan danne grundlag for fælles hedsledelse. Regeringerne skal endvidere se nordiske tiltag på området. til, at der oprettes kvalifikationsvurderingscen- – at arrangere et fælles nordisk seminar, hvor tre som etniske minoriteter kan henvende sig hovedopgaven er udveksling af gode erfaringer til. med arbejdet med etnisk mangfoldighed og in- – at tage initiativ til 3-parts forhandlinger med tegration i skolen. På seminaret skal deltage re- deltagelse af arbejdsmarkedets parter og rege- præsentanter fra enkelte skoler, skolemyndig- ring, med henblik på at opstille klare målsæt- heder, forældreforbund, indvandrerorganisa- ninger for etnisk mangfoldighed på arbejds- tioner samt eksperter, parlamentarikere og re- markedet og at der stilles de nødvendige red- geringsrepræsentanter m.m. Resultaterne, do- skaber til rådighed (konsulenter, erfarings- kumentation af gode eksempler, skal publice- udveksling mm.). res – at sikre, at public service media, er førende i at – at arrangere et fælles nordisk seminar om skabe gode eksempler hvad angår bekæmpel- mangfoldighedsledelse (diversity manage- se af racisme og i at fremme kulturel mangfol- ment), hvor hovedopgaven er spørgsmålet om, dighed. Dette kræver anerkendelse af behovet hvad mangfoldighedsledelse kan bidrage til i for multikulturel medier og indebærer bl.a. ef- virksomhederne og udveksling af gode erfarin- teruddannelse og træning af journalisterne, an- ger med arbejdet med etnisk mangfoldighed på sættelse af journalister af etniske minoriteter, arbejdspladserne. På seminaret skal deltage re- journalisternes faglig dialog med indvandreror- præsentanter fra arbejdsmarkedets parter, fri- ganisationer og en større plads til etniske mino- villige organisationer, parlamentarikere og re- riteters stemmer i nyheds- og programspro- geringsrepræsentanter samt relevante eksper- duktioner. ter på området mm. Resultaterne, dokumenta- – at se til, at relevante myndigheder gennemgår tion af gode eksempler, skal publiceres. indeholdet i de journalistiske uddannelser med – at tage initiativ til oprettelse af en nordisk Sta- henblik på at sikre, at det faglige indhold styr- fet-ordning indenfor området antidiskrimina- kes i retning mod større fokus på oplæring i in- tion og etnisk mangfoldighed. Ordningen skal terkulturel kommunikation og etnisk mangfol- køre på tværs af de nordiske landegrænser, dighed og fremstilling af nuanceret billede af men i øvrigt køre som den Stafet-ordning som etniske minoriteter. Nævnet for Etnisk Ligestilling er ansvarlig for i Danmark, herunder afholdelse af de årlige Sta- fet-konferencer med omfattende deltagelse af Rek 8/2002 Strategi for bekæmpelse af racisme og frivillige organisationer. fremmedfjendtlighed og fremme af integration (A – at opfodre Nordisk Journalistcenter (NJC) til at 1299/medborger) regelmæssigt arrangere kurser hvor temaet Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd drejer sig om mediernes rolle og ansvar i opi- – at se til, at der på nordisk niveau bliver udarbej- nionsdannelse omkring racisme, fremmed- det fælles definitioner over begreber som er af fjendtlighed og etnisk mangfoldighed. NJC betydning i diskussionen vedrørende racisme, skal også opfordres og støttes til at udføre fremmedfjendtlighed, racediskrimination og forskning på området. spørgsmål vedrørende integration. – at oprette en fælles nordisk kundskabsbase over spørgsmål vedrørende racisme, fremmed- fjendtlighed, racediskrimination, integration Rek 9/2002 Skadelig skattekonkurrence (A 1300/ og mangfoldighed, herunder pålidelig databa- næring) se over gode eksempler på området, forskning, Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd lovgivning, klageorganer, institutioner, organi- – at det på et tidligt tidspunkt i lovgivningspro- sationer, internationale forhold, m.m. Ansvarli- cessen af skatteforslag, sikres at embedsmænd ge for kundskabsbasen skal have det til opgave informeres om tiltag i de øvrige nordiske lande; at indsamle, registrere og analysere data. – at Nordisk Ministerråd sikrer, at der i forhold – at tage initiativ til og yde øget støtte til fælles til EU’s og OECD’s initiativer til bekæmpelse af 2002–2003 St.meld. nr. 50 131 Nordisk samarbeid

skadelig skattekonkurrence, finder en koordi- – supplerende samnordisk forskning om risi- nering sted af den nordiske deltagelse; kovurdering og toxicitet styrkes. – at Nordisk Ministerråd (MR-Finans) på årlig basis giver en kortfattet status til Nærings- udvalget over hvilke initiativer eller spørgsmål Rek 13/2002 Stöd av demokratiutvecklingen i som har været drøftet i det forløbne år vedrø- Kaliningrad (A 1307/presidiet) rende bekæmpelse af skadelig skattekonkur- Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- rence. terrådet – att ta initiativ till någon form av givar- eller bi- Rek 10/2002 Tiltag mod skadelig ståndskonferens för att prioritera och samord- skattekonkurrence (A 1300/næring) na de många projekt och förslag som finns för att stöda Kaliningrad, samt; Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes – att fortsatt verka för att ett nordiskt informa- regeringer tionskontor kan öppnas i Kaliningrad. – at alle de nordiske lande efterstræber at opfyl- de målsætninger og krav i EU’s Adfærdsko- deks for erhvervsbeskatning og OECD’s Me- morandum om eliminering af skadelig skatte- Rek 14/2002 Vattenvård och hälsa i Karelska konkurrence; republiken (A 1293/miljö) – at der ved fremlæggelse af lovforslag skal rede- Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- gøres for om disse potentielt kan indebære ska- terrådet delig skattekonkurrence. – att verka för att det inom ramen för EU:s Nord- liga dimension tas konkreta miljöinitiativ i Ka- relska republiken samt att samarbetet med Ka- Rek 11/2002 Økt mattrygghet i Norden (B 216/ relska republiken som ett målområde inom den medborger) Nordliga dimensionen fördjupas och intensifie- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd ras. – at vedtage ministerrådsforslag om økt mat- – att i sitt närområdessamarbete fördjupa samar- trygghet i Norden – styrket gjennomslag i in- betet med Karelska republiken och som led i ternasjonale fora og styrket forbrukerinnflytel- detta arbete: se, og inddrage Medborger- og Forbrugerud- – främja samordning av i Karelska republiken valgets kommentarer som de fremgår af udval- förekommande internationella aktiviteter gets betænkning. för att åstadkomma en mera effektiv verk- samhet – främja och samordna det samarbete som Rek 12/2002 EU:s beslut om dioxin (A 1287/miljö) bedrivs mellan inom området verkande nät- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd verk, såsom vänortsnätverket och medbor- – at – på baggrund af en afklaring af status for al- garorganisationerna lerede pågående nationale og internationale ini- – göra ett nordiskt program för insatserna i tiativer – udarbejde retningslinjer for et nor- Karelska republiken och därvid uppmärk- disk samarbejde om dioxin og dioxinlignende samma finansiella insatser från övriga inter- PCB i fødevarer gennem følgende initiativer: nationella organisationer och regeringar – samarbejde mellem landbrugs-, fiske- og fø- – använda NEFCO och övriga nordiska finan- devareområdet med inddragelse af øvrige sieringsinstrument inom det karelska om- relevante sektorer, herunder miljøsekto- rådet ren, med henblik på at opnå et helhedsper- – genomföra småskaliga projekt i Karelska spektiv på spørgsmålet republiken. – samarbejde med myndighederne i Østersø- – att samarbeta med lokala hälsovårdsmyndighe- landene ter i Karelska republiken för att åstadkomma – samnordiske kontrol- og overvågningspro- en förbättring av folkhälsan, bl.a. genom att grammer udformes – på grundval av gjorda utredningar kartläg- – prøveudtagningsmetodik og analysevirk- ga användningen av ytligt grundvatten som somhed belyses dricksvattenkälla – nordiske retningslinjer for dataopbevaring – söka åstadkomma en förbättring av hante- af prøveresultater udarbejdes ringen av dricksvatten 132 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

– främja användning av grundvatten som vat- – at indarbejde en henvisning til de øvrige nor- tenkälla för bosättningscentra diske landes lovgivning for området, når for- – främja distributionen av rent dricksvatten slag til nye love fremlægges og behandles i de till speciella förbrukare som t.ex. barnsjuk- nationale parlamenter samt oplyser om even- hus tuelle konsekvenser i forhold til de øvrige nor- – bland annat baserat på gjorda utredningar, diske lande. skapa ett informationsprogram om sjukdo- mar orsakade av dricksvattnet Rek 19/2002 Människohandel (trafficking) (A 1302/ – ansvara för informationsprogrammets ge- medborger) nomförande – finna metoder för tryggande av den karel- Nordiska rådet rekommendar Nordiska minister- ska befolkningens jod- och fluorintag. rådet – att utbildnings/fortbildningsinsatser till polis och rättsinstanser genomförs och samordnas i Rek 15/2002 Finsk projektering i Karelska samtliga nordiska länder för de yrkesgrupper republiken (A 1293/miljö) som kommer i kontakt med kvinnor som ut- Nordiska rådet rekommenderar Finlands regering satts för trafficking; – att Finlands regering ensam eller i samarbete – att ta initiativ till nordiskt stöd och åtgärder för med övriga nordiska regeringar söker slutföra näringsutveckling och utbildningskurser riktat ofullbordade projekt som finansierats av rege- till kvinnor i Ryssland och i de baltiska staterna. ringen. Rek 20/2002 Uppehållstillstånd för trafficking-offer Rek 16/2002 Västnorden i det nordiska samarbetet (A 1302/medborger) (A 1275/presidiet) Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län- Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- dernas regeringar terrådet – att en person, som utsätts för trafficking med – att genomföra en systematisk kartläggning av fara för sitt liv och hälsa, skall ha möjlighet att aktuella frågeställningar inom ramen för «Väst- få individuell prövning om eventuellt uppehåll- norden i det nordiska samarbetet» i syfte att stillstånd på grund av detta. Om denna pröv- etablera ett underlag för en dialog mellan Nor- ning ges stöd, skall även detta tillstånd grundas diska rådet och Nordiska ministerrådet, med på humanitära skäl eller skyddsskäl, i enlighet början år 2003, kring samarbetets framtida in- med FN:s konventioner. riktning och prioriteringar och i arbetet beakta de synpunkter som framförs i presidiets betän- Rek 21/2002 Bekjempelse av korrupsjon og kande över medlemsförslag om «ett handslag hvitvasking av penger (A 1310/medborger) till Västnorden» (A 1275/presidiet). Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – å arbeide for felles tiltak for bekjempelse av Rek 17/2002 Nordisk lovsamarbejde (B 217/ korrupsjon og hvitvasking av penger i Norden. medborger) Følgende tiltak utredes Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – felles nordisk utdannelse for å utdanne spe- – at vedtage Nordisk Ministerråds Program og sialister på feltet hvitvasking av penger og principper for det nordiske lovsamarbejde korrupsjon, herunder felles nordisk politiut- 2002–2005 samt Handlingsplan med priorite- dannelse på nevnte områder, ringer for det nordiske lovsamarbejde på jus- – de nordiske lands regjeringer utvikler na- titssektoren 2002–2003 og inddrage Medbor- sjonale tiltak for å registrere personer og ger- og Forbrugerudvalgets kommentarer som selskaper som har vært involvert i kortups- de fremgår af udvalgets betænkning. jon, og med mulighet for å utveksle infor- masjon mellom de nordiske land. – å rapportere tilbake til Rådet innen utgangen Rek 18/2002 Konsekvensoplysninger og henvisning av 2003, om hvilke tiltak landenes regjeringer til de nordiske landes lovgivning i det nationale har iverksatt, lovgivningsarbejde (B 217/medborger) – å skape en nordisk front i det internasjonale Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes samarbeidet for bekjempelse av korrupsjon, og regeringer skatteparadisene 2002–2003 St.meld. nr. 50 133 Nordisk samarbeid

Rek 22/2002 Polisens roll och specialutbiling av Rek 27/2002 Nordisk kulturpolitik og kulturstatistik polis (1311/medborger) (A 1304/kultur) Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd terådet – at Nordisk Ministerråd (kulturministrene) fø- – att utforma en gemensam nordisk definition af rer en diskussion om principperne for den polisrollen fremtidige nordiske kulturpolitik og om natio- – at indlede samarbejde om fælles uddannelse af nal og fællesnordisk støtte til kunsten som ind- specialister i politiet, herunder på områder som drager synspunkterne i dette forslag og at Nor- trafficking, narkotika, hvidvasking af penge disk Ministerråd (kulturministrene) dermed giver et grundlag for diskussion med Nordisk Råd (Kultur- og Uddannelsesudvalget) i forbin- Rek 23/2002 Små diagnosgruppers delse med møde ved Nordisk Råds session i patientföreningar (A 1278/välfärd) 2003. Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- – at anmode de statistiske bureauer om at udvik- terrådet le en komparativ nordisk kulturstatistik, som – att utreda hur stödet till små patient- och handi- kan offentliggøres. kapporganisationer i Norden kan utformas för att ge bättre stöd till deras nordiska samarbete. Rek 28/2002 International tilpasning af aftalelicens-modellen indenfor kulturområdet (A Rek 24/2002 Telemedisin mellan de nordiska 1304/kultur) länderna (A 1283/velferd) Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- regeringer terrådet – at arbejde for at aftalelicens-modellen anven- – att utreda och förslå lösninger på juridiska hin- des i EU og at EU kræver at denne model an- der för telemedicin mellän de nordiska länder- vendes internationalt i WTO og WIPO. na.

Rek 25/2002 Hälsovårdssystem i Norden (A 1308/ Rek 29/2002 Evaluering af Nordisk Ministerråds välfärd) strategi for samarbejde med frivilligsektoren (A 1306/kultur) Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- terrådet Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd at – att utreda hur de vårdgarantisystem som an- – evaluere strategi for samarbejde med frivil- vänds i de nordiska länderna ser ut och hur de ligsektoren i overensstemmelse med syns- fungerar i praktiken, punkterne i dette forslag at – att utreda vilka andra medel som kan användas – gennemføre et forskningsprogram hvor man för att garantera medborgarna att de likvärdigt analyserer den historiske betydning af den fri- säkerställs en tillräcklig snabb vård, villige sektors arbejde for de nordiske vel- – att utreda möjligheten att inrätta samnordiska færdssamfund og analyserer hvordan de nor- specialsjukvårdscentran för små diagnosgrup- diske samfund er i forandring og hvilken rolle per. den frivillige sektor kan spille i fremtiden.

Rek 26/2002 Hjelp til barn og unge som har vokst Rek 30/2002 Nordisk formgivning och design (A opp i isolerte trossamfunn (A 1285/velferd) 1280/kultur) Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – å iverksette tiltak for å kartlegge omfang og – at udforme en strategi for, hvordan der kan hvilke typer isolerte trossamfunn som eksiste- skabes netværk mellem de eksisterende nor- rer i de nordiske land, og diske støtteordninger og udstillingstiltag og – å sørge for å samordne og spre kunnskap om områdets institutioner, således at man kan hjelpebehov til barn og unge som har vokst opp fremme markedsføring af nordisk formgivning i isolerte trossamfunn. og design. 134 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

og NordtermBanken) bliver samlet i en elek- Rek 31/2002 Strategi og handlingsplan for tronisk ordbog, som gøres tilgængelig på inter- ministerrådet for informationsteknologi (MR-IT) nettet, 2002–2004 (B 218/næring) – at udvide samarbejdet om udvikling af andre Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd sprogteknologiske redskaber (oversættelses- – at Nordisk Minsterråd gennemfører Minister- programmer, skrivestøtte- og sprogkontrolpro- rådsforslag B 218/næring og i den forbindelse grammer, store talog tekstdatabanker m.m.). inddrager Næringsudvalgets synspunkter i im- plementeringen af IT Strategi og Handlingspla- nen 2002–2004, særligt med hensyn til rekom- mandationerne 11/2000/næring Nordisk IT-in- Rek 34/2002 Kendskab til nordisk sprogfællesskab frastrukturstudie, E-handel (digitale signature) (A 1279/kultur) og regelsæt for kryptering og 13/2000 næring Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes IT-redskaber og deltagerdemokratiet i Norden. regeringer – at sikre kendskabet til såvel de skandinaviske Rek 32/2002 Public Service TV och digitalisering (A som de vestnordiske sprog og finsk gennem 1244/kultur) skolernes læseplaner. Det kan ske f.eks. som en del af modersmålsundervisningen, men Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes også gennem undervisning i kultur, historie og regeringer ved udøvelse af diverse kulturaktiviteter, samt – at virke for at finde løsninger inden for ram- ved at anvende undervisningsmateriale på and- merne af det nordiske samarbejde og i landene re af de nordiske sprog, som bidrager til at offentligheden i de nordiske – at stille krav til et vist kendskab til nordiske lande i øget grad får muligheder for at modtage sprog og kultur i læreruddannelserne. de øvrige nordiske landes public service kana- ler – at, i god tid inden de analoge sendinger ophø- rer, føre forhandlinger som bidrager til en løs- Rek 35/2002 Elektroniske fagbøker for ning af spørgsmålet om ophavsret og som sik- synshemmede (A 1292/velferd) rer at alle aftaler om ophavsret og teknik på området skal være færdige senest to år før de Nordisk Råd rekommanderer de nordiske lande- analoge sendinger ophører. nes regjeringer – å gjennomgå lovverk i de nordiske landene og de selvstyrte områder og foreslå nødvendige Rek 33/2002 Nordisk språkgemenskap (A 1279/ endringer for at synshemmede sikres samma kultur) tilgang som almennheten til åndsverkene i les- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd bare medier, dvs. i elektronisk form. – at skabe et overordnet organ med ansvar for – å bidra til at kryptering på elektroniske bøker det nordiske sprogfællesskab og sikre, at dette som i dag produseres av spesialbibliotek fjer- organ udarbejder et handlingsprogram for, nes, slik at synshemmede får tilgang til elektro- hvordan det nordiske sprogfællesskab kan niske bøker på tvers av landgrensene. værnes og udvikles i fremtiden, – å bidra til at det oprettes eller utvikles en nasjo- – at overveje former for finansiering af nordiske nal standard for tilretteleggning av elektronis- lektorater ved højere læreanstalter i Norden, ke bøker i komersielle formater. – at udarbejde en sprog- og kulturportal med skolen som hovedmodtager, hvor nordiske in- teressenter kan finde links til sprog, kultur og undervisningsrelevante internetsteder for at Rek 36/2002 Mobilitets- og støtteprogrammer skabe en nordisk dimension i undervisningen, inden for uddannelsesområdet (B 211/kultur) – at fortsætte og udbygge finansieringen af Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd udviklingen af læremidler, som den for tiden – at iværksætte udviklingsplan for Nordisk Mi- sker inden for Nordmål, f.eks. ved oprettelse af nisterråds mobilitets- og støtteprogrammer in- en sproglæremiddelfond (evt. på nettet), den for uddannelsesområdet under hensynta- – at sikre at de fragmenterede resultater af nor- gen til udvalgets bemærkninger i denne be- diske ordbogsprojekter (f.eks. NordtermNet tænkning. 2002–2003 St.meld. nr. 50 135 Nordisk samarbeid

Rek 37/2002 Uddannelse for unge i Norden (A Rek 40/2002 Nordiska samarbetets budget för 1289/kultur) 2003 (B 213/p; C 2) Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- – at Nordisk Ministerråd i samarbejde med de terrådet nordiske regeringer informerer alle skoler for – att följa upp arbetet med den nya budgetpro- ungdomsuddannelse om den nordiske over- cessen i enlighet med det som Nordiska rådet enskomst om gensidig anerkendelse af gymna- vid sessionen 2001 anfört gällande minister- siale uddannelser – herunder om muligheden rådsförslaget B 204/p om budgetanalysen; for at tage et nordisk uddannelsesår – så den – att beslut över disponering av medel, såväl bliver velkendt af såvel studievejledere og an- inom ramen för budgetposterna 1-2203-2 för svarlige for godkendelse af eksamener taget i Strategiska och kulturpolitiska insatser, som andre nordiske lande på de enkelte uddannel- gällande 4-0445-2 Ministerrådets strategiska sessteder; initiativ sker i enlighet med Nordiska rådets re- – at der udformes en informationskampagne der kommendationer, politiska prioriteringar och sigter på unge i Norden om muligheden for et synpunkter som kommer till uttryck i dialogen nordisk uddannelsesår; och samrådet om budgetdirektiven mellan – att Nordiska ministerrådet utreder de ekono- Nordiska rådet och ministerrådet; miska förutsättningarna för ungdomarna att i – att ministerrådet såväl inom ramen för budget- högre grad kunna utnyttja möjligheterna till ett posten 1-2203-2 för Strategiska kultursatsnin- nordiskt studieår, gar som inom budgetposten 4-0445-1 Minister- – at Nordisk Ministerråd senest ved Nordisk rådets strategiska initiativ prioriterar insatser Råds session 2003 redegør for tiltag som er sat för att främja samarbete och ömsesidig respekt i værk for at følge op vedtagelsen. mellan olika kulturer och för fortsatta insatser mot främlingsfientlighet och rasism i Norden; – att Ministerrådet i sitt kommande budgetarbe- Rek 38/2002 Nordisk tentamensgyldighed for te fortsätter den positiva utvecklingen genom højere uddannelser (A 1305/kultur) att konkretisera innehållet i de enskilda bud- getposterna i syfte att reducera andelen odispo- Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes nerade medel för projekt och stödordningar; regeringer – att ministerrådet inom budgeten för ministerrå- – at forny Sigtunaaftalen fremfor at erstatte den dets strategiska initiativ och innom budgetra- med en deklaration og vedtage en ny beslut- men för berörda verksamhetssektorer priorite- ning om «nordisk tentamensgiltighet»; aner- rar åtgärder för att eliminera gränshinder i en- kendelse af eksamener, en ny aftale som erstat- lighet med Nordiska rådets betänkande över ter ministerrådets beslutning fra 1975 og i sin ministerrådsförslaget B 215/ppresidiet om politiske intension går videre end den nuvæ- uppföljningen av Nordbornas rättigheter; rende Sigtunaaftale, som ikke omfatter alle hø- – att ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2004 jere uddannelser fortsatt uppmärksammar prioriteringarna i – at i dette arbejde inddrage forslagene fra rap- strategidokumentet Ny nordisk dagsorden: porten «Tentamensgiltighet (Sigtunaavtalet – teknologisk utveckling, särskilt informa- 1975)», ANP 2001:723 tionssamhällets frågor samt nordisk spets- – at vidta ökade informationsåtgärder gällande forskning den nordiska tentamensgiltighetenen, dels till – välfärd inklusive nordbors rättigheter och de studerande, dels till dem som administrerar möjligheter att leva, arbeta, studera i ett an- och godkänner examina och merithandlingar nat nordiskt land samt demografi- och mi- grationsfrågor – den inre marknaden i Norden inklusive Rek 39/2002 Hvidbog om udbygning af Norden til samarbete för att avlägsna gränshinder en international ledende region for forskning og – samarbetet med grannländer och -regioner innovation (B 212/kultur) – miljö och hållbar utveckling Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – att ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2004 – at udarbejde «hvidbog» om udbygning af Nor- uppmärksammar budgetkonsekvenser av rå- den til en internationalt ledende forsknings- og dets rekommendationer och de aktuella strate- erhvervsregion. gierna och handlingsprogrammen i enlighet 136 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

med ministerrådets redogörelse för planerna för det nordiska samarbetet 2003 (C 2) samt Rek 41/2002 Nordisk forskningsstøtte og Nordisk – att i budgeten för år 2004 i enlighet med presi- Råds interne budgetprocedure (A 1303/kk) diets budgetkommentarer ge hög prioritet för Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd följande verksamhetsområden: – at overveje metoder til, hvordan relevante orga- ner i Nordisk Råd kan inddrages i overordnede 1. Den nordiska språkförståelsen och kultursam- politiske overvejelser om satsningsområder for hörigheten, därunder insatser för barn och unga nordisk forskningsstøtte, 2. Samnordiskt agerande inom EU:s nordliga – at inddrage de forslag til forbedringer af evalu- dimension samt ökade insatser innom samarbetet ering, rapportering og beslutningstagelse som med Nordens närområden fremkommer af NIFU’s rapport i det fortsatte 3. Samnordiska personalutbildningsinsatser i nordiske forskningssamarbejde, civil krishantering – at Nordisk Ministerråd, herunder Nordisk 4. Fortsatta åtgärder för att avskaffa gränshin- Forskningspolitisk Råd, overvejer, hvorledes der inom Norden man, f.eks. ved ændrede beslutningsprocesser 5. Ökade insatser mot drogmissbruk i Norden jvf. NIFU’s rapport som omtales i komiteforsla- och dess närområden (såväl alkohol som narkoti- get, kan opnås en bedre synergieffekt med de ka) Presidiet föreslår plenarförsamlingen att beslu- nationale forskningsprogrammer og dermed ta om följande ändringar i budgeten för år 2003, en bedre kobling til og udnyttelse af de nordis- jämfört med ministerrådets förslag ke forskningsmidler.

Ökning (iTDKK) av anslagen till Ytring 2-2540-1 Nordisk språkråd 82 Ytring 1/2002 Rigsrevisionens beretning til Nordisk 2-2542-1 Nordiske kurser i språk og litteratur 100 Råd og Nordisk Ministerråd om revisionen af 2-2543-1 Språklig samarbeid i Norden 550 Nordisk Kulturfonds virksomhed 2001, incl. 2-2532-2 Nordplus 500 beretning fra Nordisk Kulturfond (C 5/kk) 2-2522-2 Støtteordningen for nordisk folkeopplys- Nordisk Råd ytrer til Nordisk Ministerråd ning og voksenopplæring (FOVU) 390 – at Fondssekretariatet gennemfører de af revi- 3-6110-1 Prosjektmidler – regionalsamarbeid 400 sorerne foreslåede ændringer. 4-4110-1 Prosjektmidler – arbeidsmarked og miljø 250 4-4510-1 Projektmidler – narkotikasamarbeid 225 Interne vedtak 5-1030-1 Hallå Norden 500 Internt vedtak 1/2002 Globale aktører (A 1248/ euro) Summa ökningar 2.997 Nordisk Råd beslutter Minskning (i TDKK) av anslagen till – at Nordisk Råd så vidt muligt afskriver rekom- mandationer om Nordisk Ministerråds planer/ 5-0445-1 Ministerrådets strategiska initiativ 2.997 programmer, når disse er iværksat. Dette set i lyset af ønsket om årlige rapporter om fremdrif- ten i vedtagne planer; Summa minskningar 2.997 – at Nordisk Råd tilrettelægger sit arbejde såle- Öronmärkning (i TDKK) av anslagen inom des, at Nordisk Råds organer kan indgå i dialog 3-0830-1 Demokrati och medborgarpolitik. Be- med de modsvarende ministerråd om planer/ kämpning av smittsamma könssjukdo- programmer og årlige rapporter om disse. mar, HIV/AIDS 1000 5-445-1 Ministerrådets strategiska initiativ Insat- ser mot främlingsfientlighet och rasism Internt vedtak 2/2002 Tema for Nordisk Råds 1000 Journaliststipendium 2003 (A 1299/medborger) 1-2203-2 Strategiska kultursatsningar Insatser för Nordisk Råd beslutter ökat samarbete och ömsesidig respekt – at Nordisk Råds Journaliststipendium i år 2003 mellan olika kulturer och för fortsatta in- som tema har bekæmpelsen af racisme og satser mot främlingsfientlig-het och ra- fremmedfjendtlighed samt integration og et- sism 1000 nisk mangfoldighed og at kvalificerede ansøg- 2002–2003 St.meld. nr. 50 137 Nordisk samarbeid

ninger på området prioriteres ved valg af sti- som avsaknaden av en gemensam valuta orsakar pendiater. for det nordiska samarbetet (A 1273/næring) 6 Nordisk kampanj om värdet av öppna samhäl- len (A 1271/medborger) Internt vedtak 3/2002 Demokratiutvikling i Vedtak om å ikke foreta seg noe i anledning av Kaliningrad (A 1307/presidiet) medlemsforslag som er omgjort til utvalgsforslag Nordiska rådet beslutar A 1274/medborger – att ta upp frågan angående medborgarorgani- Medlemsförslag om människohandel (traffic- sationernas möjlighet till samarbete med Ös- king) (Se A 1302/medborger) tersjörådets kommissionär för demokratisk ut- A 1286/medborger veckling; Medlemsförslag om Nordens ansvar för utsatta – att uppmana den parlamentariska Östersjökon- kvinnor (Se A 1302/medborger) ferensens permanenta kommitté att verka för A 1291/medborger medborgarorganisationernas samarbetsmöjlig- Medlemsförslag om polisen i ett nordiskt pers- heter; pektiv (Se A 1311/medborger) – att ta initiativet till att verka för ett vidgat parla- A 1296/medborger mentariskt samarbete kring frågor om «good Medlemsforslag om felles tiltak i Norden for governance» vad gäller en effektiv administra- bekjempelse av korrupsjon, herunder forbindelsen tion, väl fungerande institutioner och lagtil- til organisert kriminalitet og hvitvasking av penger lämpning samt reformer på områden så som rättssäkerhet, stabilitet i skattelagstiftningen och fastighetsrätt; – att Nordiska rådets representanter i den Per- Andre vedtak manenta kommittén presenterar detta betän- 1 Nordiska rådet bör inrätta ett nordiskt filmpris (A kande i kommittén för att diskutera vilken roll 1276/presidiet) kommittén önskar att ha i det fortsatta arbetet. Presidiet inställer om att ett nordiskt filmpris utde- las i anslutning till Nordiska rådets session 2002 Internt vedtak 4/2002 Budgetprocessen (A 1303/ och att ministerrådet underrättas snarast härom i kk) en skrivelse. Presidiet avger i detta skede ett delbetänkande Kontrolkomiteen foreslår endvidere, Nordisk Råd om medlemsförslag om att Nordiska rådet bör up- – at overveje, hvorledes det interne arbejde med prätta ett nordiskt filmpris (A 1276/presidiet). Pre- budgetprocessen kan forbedres, således at sidiet avger sitt betänkande om medlemsförslaget Nordisk Råds fremadrettede ønsker baserer med förslag till beslut i rådet när en ny samlad stra- sig på politiske vurderinger. tegi för rådets priser utarbetats och erfarenheter av filmprisutdelningen år 2002 föreligger. Vedtak om ikke å foreta seg noe 1 Medlemsförslag om nordisk rapportering om globaliseringsutvecklingen (A 1248/euro) Vedtak om tilbakesending til utvalg og 2 Medlemsförslag om övergång till euro som presidium nordisk budgetvaluta (A 1281/presidiet) 1 Utskottsförslag om nordiska insatser för att 3 Medlemsforslag om udvikling af nordisk-bal- styrka genomslaget av forskarrådgivning vid tisk arbejdsmarkedssamarbejde (A 1284/næring) beslut om fiskerikvoter m.m. (A 1301/miljö) 4 Medlemsforslag om faglig informationsfor- midling ved flytning af næringsvirksomhed (A 2 Medlemsförslag om öppenhet och ökat 1288/næring) parlamentariskt inflytande i vapenexportpolitiken 5 Igångsättandet av en utredning om de följder (A 1295/presidiet) 138 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Liste over saker i kronologisk nummerrekkefølge A 1244/kultur Medlemsförslag om nordiskt TV-samarbete (väckt av Elver Jonsson (fp) m.fl.) Rek 32/2002 A 1248/euro Medlemsförslag om nordisk rapportering om globali- seringsutvecklingen. Ingen åtgärd Internt vedtak 1/2002 A 1265/miljö Medlemsförslag om införsel av hundar och katter till Sverige och Norge (väckt av Pehr Löv m.fl.) Rek 6/2002 A 1271/medborger Medlemsförslag om nordisk kampanj om värdet av öppna samhällen (väckt av den konservativa gruppen i Nordiska rådet) Ingen åtgärd A 1273/näring Medlemsförslag om igångsättandet av en utredning om de följder som avsaknaden av en gemensam valuta orsakar for det nordiska samarbetet (väckt av den kon- servativa gruppen i Nordiska rådet) Ingen åtgärd A 1274/medborger Medlemsförslag om människohandel (trafficking) (väckt av mittengruppen i Nordiska rådet) Ingen åtgärd A 1275/presidiet Medlemsförslag om «Ett handslag till Västnorden» (väckt av mittengruppen i Nordiska rådet) Rek 16/2002 A 1276/presidiet Medlemsförslag om att Nordiska rådet bör inrätta ett nordiskt filmpris (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet) Andre vedtak 1 A 1277/næring Udvalgsforslag om EU’s regionalpolitik (fremlagt af Europaudvalget) Fremst 2/2002 A 1278/välfärd Medlemsförslag om små diagnosgruppers patient- föreningars möjligheter att bedriva verksamhet på nor- disk bas Rek 23/2002 A 1279/kultur Medlemsförslag om värn av den nordiska språkgemen- skapen (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet) Rek 33/2002 Rek 34/2002 A 1280/kultur Medlemsförslag om gemensamma insatser för nordisk formgivning och design (väckt av den socialdemokra- tiska gruppen i Nordiska rådet) Rek 30/2002 A 1281/presidiet Medlemsförslag om övergång till euro som nordisk budgetvaluta (väckt av Pehr Löv) Ingen åtgärd A 1282/presidiet Presidieforslag om billigere betalingsformidling for privatpersoner over Nordens grenser Fremst. 1/2002 A 1283/velferd Medlemsforslag om samordning av regelverk i Norden for å muliggjøre bruk av telemedisin mellom de nordis- ke landene (framlagt av midtengruppen i Nordisk Råd) Rek 24/2002 A 1284/næring Medlemsforslag om udvikling af nordisk-baltisk ar- bejdsmarkedssamarbejde (fremlagt av den venstreso- cialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd) Ingen åtgärd A 1285/velferd Medlemsforslag om hjelp til barn og unge som har vokst opp i isolerte trossamfunn (framlagt av den so- sialdemokratiske gruppen i Nordisk Råd) Rek 26/2002 A 1286/medborger Medlemsförslag om Nordens ansvar för utsatta kvin- nor Ingen åtgärd A 1287/miljö Medlemsförslag om EU:s beslut om dioxin (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet) Rek 12/2002 A 1288/næring Medlemsforslag om faglig informationsformidling ved flytning af næringsvirksomhed (fremlagt af den venst- resocialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd) Ingen åtgärd 2002–2003 St.meld. nr. 50 139 Nordisk samarbeid

A 1289/kultur Medlemsforslag om information om unges muligheder for uddannelse i hele Norden, herunder muligheden for et «nordisk uddannelsesår» (fremlagt af den venst- resocialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd) Rek 37/2002 A 1291/medborger Medlemsförslag om polisen i ett nordiskt perspektiv Ingen åtgärd A 1292/velferd Medlemsforslag om felles nordiske tiltak for å sikre til- gang til elektroniske fagbøker for synshemmede (fremlagt av den venstresocialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd) Rek 35/2002 A 1293/miljö Utskottsförslag om nordiska insatser för vattenvård och hälsa i Karelska republiken (framlagt av Miljöoch naturresursutskottet i Nordiska rådet) Rek 14/2002 Rek 15/2002 A 1296/medborger Medlemsforslag om felles tiltak i Norden for bekjem- pelse av korrupsjon, herunder forbindelsen til organi- sert kriminalitet og hvitvasking av penger Ingen åtgärd A 1295/presidiet Medlemsförslag om öppenhet och ökat parlamentarisk inflytande i vapenexportpolitiken (väckt av den vän- stersocialistiska gröna gruppen i Nordiska rådet) Vedtak om tilbakesend- ning A 1299/medborger Udvalgsforslag om tiltag til bekæmpelse af racisme og fremmedfjendtlighed samt til at fremme integration (udarbejdet af arbejdsgruppen vedrørende racisme, fremmedfjendtlighed og integration) Rek 7/2002 Rek 8/2002 Internt vedtak 2/2002 A 1300/næring Udvalgsforslag om skadelig skattekonkurrence i nor- disk perspektiv Rek 9/2002 Rek 10/2002 A 1301/miljö Utskottsförslag om nordiska insatser för att styrka ge- nomslaget av forskarrådgivning vid beslut om fiske- rikvoter m.m. Vedtak om tilbakesend- ning A 1302/medborger Udvalgsforslag om tiltag til bekæmpelse af menneske- handel (trafficking) og om Nordens ansvar for ofre for trafficking Rek 19/2002 Rek 20/2002 A 1303/kk Komiteforslag om beslutningsprocessen om nordisk forskningsstøtte og om Nordisk Råds interne bud- getprocedure Rek 41/2002 Internt vedtak 4/2002 A 1304/kultur Udvalgsforslag om den nordiske kulturpolitikk Rek 27/2002 Rek 28/2002 A 1305/kultur Udvalgsforslag om studentermobilitet på området hø- jere uddannelse Rek 38/2002 A 1306/kultur Udvalgsforslag om evaluering af Nordisk Ministerråds strategi for samarbejde med frivilligsektoren Rek 29/2002 A 1307/presidiet Presidieförslag om att stöda demokratiutvecklingen i Kaliningrad Rek 13/2002 Internt vedtak 3/2002 A 1308/välfärd Utskottsförslag om att garantera hälsovårdssystemen i Norden Rek 25/2002 A 1310/medborger Udvalgsforslag om felles tiltak i Norden for bekjempel- se av korrupsjon, herunder forbindelsen til organisert kriminalitet og hvitvasking av penger Rek 21/2002 140 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

A 1311/medborger Utskottsförslag om polisen i ett nordiskt perspektiv Rek 22/2002 B 211/kultur Ministerrådsforslag om udviklingsplan for Nordisk Mi- nisterråds mobilitets- og støtteprogrammer inden for uddannelsesområdet Rek 36/2002 B 212/kultur Ministerrådsforslag om udbygning af Norden til en in- ternational ledende region for forskning og innovation Rek 39/2002 B 213/presidiet; Ministerrådsförslag om nordiska samarbetets budget för 2003 samt redogörelse för planerna för det nordis- ka samarbetet Rek 40/2002 B 214/velferd Ministerrådsforslag om oppfølgning av rapporten «Fri rörlighet för alla – gränshinder för funktionshindrades rörlighet i Norden» Rek 5/2002 B 215/presidiet Ministerrådsforslag om oppfølgning av «Nordbornas rättigheter» Rek 3/2002 Rek 4/2002 B 216/medborger Ministerrådsforslag om økt mattrygghet i Norden – styrket gjennomslag i internasjonale fora og styrket forbrukerinnflytelse» Rek 11/2002 B 217/medborger Ministerrådsforslag om program og prinsipper for det nordiske lovsamarbeidet 2002–2005 og handlingplan med prioriteringer for det nordiske lovsamarbeidet i justissektoren 2002–2003 Rek 17/2002 Rek 18/2002 B 218/næring Ministerrådsforslag om strategi og handlingsplan for ministerrådet for informationsteknologi (MRIT) 2002– 2004 Rek 31/2002 C 1 Nordisk årsredovisning 2001 C 2; B 213/presidiet Ministerrådsförslag om nordiska samarbetets budget för 2003 samt redogörelse för planerna för det nordis- ka samarbetet C 3/kk Rigsrevisionens beretning til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om revisionen af Nordisk Ministerråds virksomhed 2001 C 4/kk Rigsrevisionens beretning til Nordisk Råd om revisio- nen af Nordisk Råds regnskab for 2001 C 5/kk Rigsrevisionens beretning til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om revisionen af Nordisk Kulturfonds virksomhed 2001, incl. beretning fra Nordisk Kultur- fond Ytring 1/2002 2002–2003 St.meld. nr. 50 141 Nordisk samarbeid

Bilag 2

Uttalelser fra Rådet

Præsidiets møde den 31. oktober 2002 i Helsings- Nordiska rådet fors: – Konstaterar, att mötesfrihet och yttrandefrihet Nordiska rådet stöder demokratiska rättighe- är grundläggande rättigheter i ett demokratiskt ter. samhälle; «Nordiska rådet fördömer det avskyvärda ter- – Fastslår, att ingen nordisk eller annan demo- rordådet i Moskva förra veckan och uttrycker sitt kratisk regering kan åsidosätta dessa grund- djupaste deltagande till alla dem som drabbats av lagssäkrade rättigheter för att hindra arrange- denna illgärning. Nordiska rådet konstaterar med randet av ett lagligt möte; stor tillfredsställelse att alla de nordiska länderna – Understryker, att dessa grundläggande rättig- sluter upp bakom FN:s säkerhetsråds resolution heter inte får användas i antidemokratiskt eller 1373, och att alla de nordiska regeringarna ger terrorbefrämjande syfte; högsta prioritet åt kampen mot terrorismen och – Konstaterar, att den danska regeringens hand- dess orsaker. lande är i enlighet med dessa principer; I terrordådets efterdyningar har det från ryskt – Framhåller, att de nordiska ländernas beslut- håll uttalats protester angående genomförandet av samhet att bekämpa terrorismen i alla dess for- en privat konferens om Tjetjenien i Köpenhamn. mer står fast.» 142 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 3

Uttalelse fra Nordisk Råds og Baltisk forsamlings fellesmøte

Joint statement by the Presidium of the Nordic – Baltic cooperation. Implementing Agen- Nordic Council and the Presidium of the da 21 is vital. Protecting the sensitive marine envi- Baltic Assembly ronment of the Baltic Sea region from all kinds of man-made hazards is crucial for the survival and Nordic Council and the Baltic Assembly held their sustainable reproduction of natural resources, as fourth joint meeting on April 27–29, 2003, in Lund, well as for biodiversity and the recreational poten- Sweden. More than 100 Baltic and Nordic parlia- tial of the Baltic Sea region. mentarians as well as ministers and experts gathe- Civil security should be strengthened by joint red in the old university town to address a wide efforts to augment the capacity for preventing and range of topical issues, such as the fight against or- managing natural and technological disasters. Civil ganized crime, civil security, and the Northern Di- security rests upon a credible ability to handle a mension of the EU. range of threats against society and its citizens, The Lund meeting constituted a reaffirmation which is bolstered by international cooperation. of the close and fruitful Nordic – Baltic parliamen- Northern Dimension holds a natural and signifi- tary cooperation dating back to the early 1990’s. It cant position in the Nordic – Baltic parliamentary also pointed the way towards an even closer rela- cooperation. Increased weight should be placed on tionship and cooperation in the years to come. measures that yield practical results for the citizens Estonia, Latvia and Lithuania are on the thres- of the region. Cooperation between the EU- and hold of EU membership. The enlargement of the non-EU- members of the Northern Dimension Union will bring about new conditions and oppor- should be intensified, and the promising initiatives tunities for cooperation in Europe. of various parliamentary and governmental organi- Nordic – Baltic cooperation has a central role in zations in the region should be supported. promoting regional cooperation, in addressing the Having evaluated the influence of the EU enlar- political challenges of northern Europe, and in gement on the regional development, Northern strengthening the position and voice of the small and Baltic countries highly support the processes states in the Union. of cross-border co-operation of their countries, and The close cooperation on a wide range of socie- seek balanced development of all the regions of an tal areas – such as infrastructure, health, IT deve- enlarged Europe. For this purpose, it is necessary lopment, research and education – and on an eve- to successfully make use of EU financial assistan- ryday and equal basis is an integral and mutually ce, including INTERREG, and to promote coopera- beneficial element of the Baltic – Nordic relations. tion in all countries of the Region, taking into ac- The Presidium of the Baltic Assembly and the count emerging priorities and seeking sufficient Presidium of the Nordic Council have agreed on national financing of these processes. the following priorities: EU enlargement will open a new chapter in Nor- Combating organized crime is a fundamental dic – Baltic parliamentary cooperation. The growth prerequisite for securing democracy, for the safety of the Union underlines the need for enhanced re- of the citizens, and for the growth and just distribu- gional cooperation, which draws attention to the tion of welfare. Corruption is an insidious obstacle particular challenges of Northern Europe, jointly for political, economic and social progress. Urgent addresses these challenges, and yet contributes to and concerted action must be taken to stop the de- the overall development and objectives of the testable trafficking in human beings. Society can Union. Joint steps should be taken to ensure that not accept the suffering nor afford the waste of hu- the influence of small states in the Union is safegu- man resources caused by the trade in and use of arded. narcotic drugs. The Baltic Assembly and the Nordic Council Environmental protection is a prime objective of welcome the enhanced cooperation of the Nordic 2002–2003 St.meld. nr. 50 143 Nordisk samarbeid

Council of Ministers and the Baltic Council of Mi- IT development, research and education, and civil nisters, and encourage them to apply it to all fields security; Combating organized crime, with empha- of activities, by involving sectoral ministries and sis on drug issues, trafficking, and corruption, Pro- holding regular meetings of the eight countries on tection of cultural heritage of the Baltic and Nordic various issues and on different levels. Countries. The Presidium of the Nordic Council and the The Presidium of the Nordic Council and the Presidium of the Baltic Assembly have agreed to Presidium of the Baltic Assembly have also agreed define the following areas of cooperation between to support joint activities of the working bodies of the Nordic Council and the Baltic Assembly for the the Nordic Council and the Baltic Assembly. period from 2003 to 2005: Northern Dimension, with emphasis on its Inge Lønning practical implementation; The development of the President of the Nordic European Union, with focus on regional coopera- tion and development; Environmental issues, in- Giedre Purvaneckiene cluding maritime security; Social development co- Council Chairperson of the Presidium of the Baltic operation issues, including infrastructure, health, Assembly 144 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 4

Uttalelse fra den 5. arktiske parlamentarikerkonferansen

Vi, valgte representanter fra Canada, Danmark/ når det gjelder å ta politiske beslutninger og gjen- Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sveri- nomføre bærekraftige sosiale og økonomiske pro- ge, USA og Den Europeiske Union, som kommer grammer, som f.eks. økt internasjonalt samarbeid sammen i Tromsø, Norge, den 11. – 13. august angående barn, og nettverk-programmet som bin- 2002, for å diskutere felles anliggender og ansvar der sammen organisasjoner som er aktive i ung- forbundet med Arktis, domspolitikk i det sirkumpolære nord; A. Minnes 8. Konferansen om likestilling og kvinner i Ark- 1. uttalelsene fra de fire tidligere arktiske parla- tis, som ble holdt i august 2002 til støtte for arbei- mentariske konferanser som ble holdt i perioden det med å styrke Arktisk Råds arbeid med likestil- 1993–2000, lingsspørsmål, spesielt i forhold til situasjonen til 2. Er overbevist om at disse konferansene, og kvinner i urbefolkningen; uttalelsene fra dem som det var felles enighet om, 9. behovet for internasjonalt samarbeid i utvik- tjener et meget nyttig formål ved at de setter fokus lingen av bærekraftige transportsystemer i de ark- på delte eller felles arktiske spørsmål blant sirkum- tiske områder, med tilknyttet infrastruktur, inklu- polære nasjoner og parlamenter, og at de bidrar til dert den nordlige sjøveien, spørsmål forbundet å identifisere praktiske områder som nasjonale re- med bruk og forvaltning av sjøveien i det arktiske gjeringer kan ta fatt i, som vil være til nytte ikke ba- Nord-Amerika, og arbeidet med å bedre luftfarten i re for de enkelte land, men også for internasjonalt de arktiske områder og globale forbindelser. samarbeid og for de arktiske områdene selv; C. Tar hensyn til B. Noterer 10. Barrow-erklæringen i Arktisk Råd, vedtatt i 3. den vellykkede avslutningen på Stockholm- oktober 2000; konvensjonen om vedvarende organiske miljøfarli- 11. det pågående arbeid i Arktisk Råd og dets ge stoffer (POPs); arbeidsgrupper og programmer, Overvåking av 4. innlemmelsen av arktiske spørsmål i forbere- det arktiske miljø (AMAP), Bevaring av arktisk delsene til Verdenstoppmøtet om bærekraftig ut- fauna og flora (CAFF), Beskyttelse av det marine vikling, og anerkjennelsen av den rolle parlamen- miljø (PAME), Beredskap mot akutt forurensning tarikerne spiller i de foreløpige uttalelser for dette (EPPR), Arbeidsgruppen for bærekraftig utvikling møtet av De forente nasjoner; (SDWG), og Arktisk Råds handlingsplan mot for- 5. den internasjonale vitenskapelige drivkraft og utrensning (ACAP) for å utvikle og gjennomføre støtte for politikken til prosjektet om utredning av tiltak for å hindre forurensning, bevare biomang- konsekvenser av klimaendringer for naturmiljøet i foldet og sikre bærekraftig bruk av levende ressur- Arktis og fremgangen i dets pågående forskning ser; som bekrefter den verdensomspennende viktighet 12. Kommunikéet fra Barents Euro-Arktiske av bedre kunnskap om arktiske klimaprosesser og Råd som ble offentliggjort i mars 2001; -endringer og konsekvensene av disse; 13. ti-års markeringen av Den arktiske miljø- 6. den vellykte lansering av Universitetet i Ark- vernstrategien i juni 2001 som fremhevet de tiltak tis, med aktivt engasjement av flere nordiske land, som er gjort for å kontrollere eller redusere for- og med et viktig fokus på deltakelse fra den nordis- urensingen i de arktiske områder, og behovet for ke urbefolkning; øyeblikkelig og resolutt forpliktelse til handling 7. den løpende utvikling og gjennomgang av når det gjelder saker som klimaendring og bære- strukturene og aktivitetene til Arktisk Råd, spesielt kraftig bruk av naturressurser, og spesielt den arbeidet med å styrke økonomisk støtte og ansvar, tvingende nødvendigheten av internasjonalt sam- Arktisk Råds økende suksess i å ta opp arktiske arbeid i utarbeidelsen av et arktisk budskap til ver- spørsmål i internasjonale saker, vektleggingen på denstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johan- forbedret kapasitet i forskjellige arktiske regioner nesburg i 2002; 2002–2003 St.meld. nr. 50 145 Nordisk samarbeid

14. handlingsplanen for Den nordlige dimen- nasjonal politikk og handling av den økende kunn- sjon i det eksterne og grenseoverskridende eller skap om arktisk klimaendring; regionale utviklingssamarbeid i Den Europeiske E. Anmoder regjeringene i den arktiske region og Union inkludert ND miljøfellesskap og den nordli- institusjonene i Den Europeiske Union om å ge dimensjon, utgivelsen av en nordlig dimensjon 22. sikre at et sterkt arktisk budskap som aner- av Canadas utenrikspolitikk og gjennomføring av kjenner urbefolkningens spesielle situasjon, tas det amerikanske Nord-Europa-initiativ. med i de nasjonale innleggene fra arktiske nasjo- 15. den kontinuerlige koordineringen og effek- ner på Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvik- tiviteten av nasjonale og internasjonale vitenskape- ling; lige aktiviteter i det sirkumpolære Arktis, med 23. styrke og klargjøre nasjonal politikk og økende vekt på miljøvern og sosial og økonomisk gjennomføringen av denne i de arktiske områder, utvikling, som vist gjennom opprettelsen av Det med full deltakelse av den arktiske urbefolkning nordlige forskningsforum og gjennom det vellyk- og alle beboere i nordområdene og med vekt på kede resultatet av de årlige «toppmøte-ukene om miljømessig bærekraft, bedret energieffektivitet arktisk vitenskap» arrangert av Den internasjonale og bruk av fornybar energi, bevaring av biomang- komité for arktisk vitenskap, hvor mange interna- foldet, fornuftig bruk av ressurser og langsiktig so- sjonale arktiske vitenskapelige aktiviteter er repre- sial og økonomisk utvikling, med støtte i sterk sentert og utveksler forskningsformål og informa- tverrfaglig vitenskap og grunnleggende forskning; sjon; 24. vedta en ny handlingsplan for perioden 16. det multinasjonale prosjekt «Oversikt over 2004–2006 for EUs nordlige dimensjon-politikk og levekår i Arktis» (SLICA); og den økende opp- vurdere måter å styrke samhandling mellom Ark- merksomhet som gis i mange arktiske land til so- tisk Råd og EU-kommisjonen, idet det tas hensyn siale forhold og helsespørsmål, spesielt blant ur- til resultatet av Ministerkonferansen om den nord- samfunn og i små samfunn; lige dimensjon og det arktiske vindu, som skal hol- 17. utviklingen mot utarbeidelsen av en rapport om des på Grønland i august 2002; menneskelig utvikling i Arktis, foretatt i samarbeid 25. støtte og styrke arbeidet for å gjøre Arktisk med Arktisk Råd, UNDP og nasjonale og interna- Råd til et sterkt internasjonalt organ, med sin egen sjonale byråer. basisinntekt og -budsjett, med internasjonalt samt D. Vil arbeide samvittighetsfullt, individuelt og i nødvendig nasjonalt ansvar, mens det samtidig samarbeid med våre medparlamentarikere, gjen- opprettholder sitt vesentlige særpreg, bl.a. fast del- nom våre respektive nasjonale regjeringsstruktu- takelse av internasjonale urorganisasjoner og fol- rer og internasjonale aktiviteter for å kevalgte organer; 18. spille en aktiv rolle i utviklingen av aktivite- 26. pålegge Arktisk Råd å utarbeide en rapport ter som fremmer sirkumpolært samarbeid og ska- om menneskelig utvikling i Arktis og fremlegge en per kompatibilitet mellom nasjonal og internasjo- fremdriftsrapport på den neste parlamentariske nal politikk i forhold til de arktiske regioner; konferanse i 2004; 19. nøye overveie, med åpen parlamentarisk 27. pålegge Arktisk Råd å utvikle en plan eller diskusjon og inndata fra internasjonale urorganisa- et program for å oppnå bærekraftige transportsys- sjoner og folkevalgte organer, forslag til styrking temer i det sirkumpolære Arktis, med hensikts- av regionalt engasjement i Arktisk Råd ved å skape messig infrastruktur, inkludert nødvendige struk- et effektivt forbund mellom Rådet og Nordlig Fo- turer for informasjonsteknologi; rum mens Rådet samtidig bevarer sin rolle som et 28. lette fortsatt samarbeid mellom Arktisk Råd sirkumpolært organ på høyt inter-regjerings nivå; og Barents Euro-Arktiske Råd, spesielt med hen- 20. ta imot invitasjonen til Den arktiske parla- syn til de felles eller samvirkende aktiviteter i for- mentariske konferanse om å delta som observatør, bindelse med: og sikre at det er tilstrekkelig og viktig oppfølging i – støtte til Universitetet i Arktis, spesielt dets ut- parlamentene i de arktiske land, av konsekvense- vekslings- og mobilitetsprogrammer; ne for de arktiske områder og befolkning av kon- – samarbeid om forvaltningspolitikken m.h.t. fis- klusjonene, anbefalingene og avtalene fra toppmø- ke og levende ressurser; tet i Johannesburg; – gjennomføring av samarbeidsprogrammer i 21. gjennom parlamentene, be om fremdrifts- forhold til barn og ungdom; rapporter om multi-nasjonal forskning på konse- – oppfølging av resultatet av konferansen i au- kvensene av klimaendringer for naturmiljøet i Ark- gust 2002 om likestilling som ble holdt i Saari- tis, og få i gang diskusjoner i parlamentene om selkä, Inari, Finland; konsekvensene for Arktis og for nasjonal og inter- 146 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid

29. foreta periodisk gjennomgang av mandatene, valtningen av fiske og andre fornybare ressurser i arbeidet og effektiviteten til både Arktisk Råd og Arktis og subpolare strøk, og arbeide mot en prak- Barents Euro-Arktiske Råd, med diskusjon i parla- tisk felles tilnærming, basert på tidligere arbeid av mentene angående deres støtte, og en vurdering nasjonale og FN-organer; av hvordan de bidrar til å utvikle i de arktiske strøk 34. undersøke nøye konklusjonene og anbefa- en økt evne til å foreta og ha innflytelse over politis- lingene fra FNs verdenstoppmøte om en bærekraf- ke, sosiale og økonomiske beslutninger og å gjen- tig utvikling når det gjelder det det anser som kon- nomføre de etterfølgende programmer; sekvensene og mulighetene for den arktiske re- F. Identifiserer og foreslår tiltak som Den faste gion, og forberede til neste parlamentariske konfe- komité av parlamentarikere for den arktiske re- ranse et forslag til en arbeidsplan for Den faste ko- gion skal ta i følgende prioriterte område i perio- mité av parlamentarikere og den parlamentariske den 2002–2004; konferanse, slik at den arktiske region og dens be- 30. oppmuntre og støtte Arktisk Råd i utarbei- folkning kan dra nytte av de verdensomspennende delsen av en rapport om menneskelig utvikling i diskusjoner og FNs anbefalinger, og planen skal Arktis; også bidra med arktisk kunnskap og erfaring til in- 31. utvikle, i samarbeid med Arktisk Råd, Den ternasjonal fremgang mot en bærekraftig utvik- Europeiske Union og andre internasjonale orga- ling; ner, et program eller plan for informasjonsteknolo- G. Konferansen foreslår videre at gi som egner seg for de arktiske områder, som 35. i overensstemmelse med dens rolle som ob- også dekker behovene til ursamfunn, med støtte i servatør i Arktisk Råd og i erkjennelse av den mu- rapporten «IT og Arktis» som ble fremlagt for den lighet og det ansvar den har til å utveksle informa- femte konferansen, og spesielt dens fem målset- sjon mellom folkevalgte representanter og å rap- ninger: portere til de respektive parlamenter, skal Parla- – IT må være et verktøy tilgjengelig for alle som mentarikerkomitén holde øye med utviklingen re- bor i arktiske strøk, latert til forskjellige emner omtalt i denne uttalelse. – IT må øke mulighetene for å starte og investere Den vil spesielt søke muligheter for å fremme de i kunnskap-intensive bedrifter i Arktis prioriteringer som er nevnt i avsnittene E og F – IT skal bidra til å gjøre Arktis til en region med ovenfor, og rapportere til den sjette konferansen utdannelse på høyt nivå, angående de tiltak som er tatt og resultatene av – IT skal brukes til å forbedre de sosiale tjenester disse. For å hjelpe ovennevnte prosess skal Parla- i Arktis, mentarikerkomitéen undersøke muligheten av å – IT skal bidra til å styrke deltakelse, gjennom- opprette et elektronisk diskusjonsforum for å lette siktighet og tilgang, og den arktiske identitet; den utveksling som pågår blant arktiske parlamen- tarikere. 32. ta hensyn til den stadig mer nøyaktige informa- H. I tillegg erkjenner konferansen sjon og sannsynlige prognose over klimaendringer 36. interessen blant og tilstedeværelsen av par- i den arktiske region. Disse spørsmål skal omfatte lamentariske observatører og representanter fra de miljømessige, økonomiske og sikkerhetsmessi- regjeringer og ikke-statlige institusjoner på denne ge aspekter ved økende maritim transport i Arktis, konferansen, og anerkjenner deres viktige rolle i å som en følge av ny utforskning og planer for utvik- videreføre budskapene og støtte de tiltak som er ling av ikke-fornybare ressurser og muligheten for diskutert her; transport av farlig gods gjennom arktiske områ- I. Videre ønsker konferansen velkommen og der; aksepterer den vennlige invitasjonen fra Dan- 33. avklare de felles og regionale sosiale, øko- mark/Grønland om å være vertskap på den sjette nomiske og politiske spørsmål forbundet med for- konferanse i 2004. 2002–2003 St.meld. nr. 50 147 Nordisk samarbeid

Bilag 5

Resolusjon fra 11. parlamentarikerkonferansen i Østersjøområdet

Resolution göra gemensamma ansträngningar för att stär- ka den Nordliga dimensionen Del 1 medverka till en strukturerad implementering och uppföljning av den Nordliga dimensionens Från 11’e Östersjökonferensen (BSPC), St. Peters- verksamhetsplan, dels genom att utvärdera de hit- burg, Ryska Federationen, 30 september – 1 okto- tills uppnådda resultaten genomförande, dels ge- ber 2002 nom att bistå med vägledning avseende program Deltagarna i konferensen och inriktning för den nya handlingsplan, som som med särskilt intresse har behandlat skall tas fram under 2003, sätt att åstadkomma integration och samarbete uppmuntra en förbättrad samordning av finan- i Östersjöområdetmed utgångspunkt från den sieringenden från den Europeiska kommissionens Nordliga dimensionen och dess särskilda inverkan sida, så att de olika finansieringskällorna kan jäm- på miljöpolitiken samt Kaliningrads roll föras över gränserna, med tanke på att hänsyn som noterar måste tas till EU- och EEA-länderna, de framtida deklarationen om «den Europeiska unionens medlemsstaterna och Ryssland, framtid» som antagits av Europarådet i Laeken och koncentrera sig mera på projekt med ett äkta som sammankallar en bred församling av parla- gränsöverskridande innehåll, innefattande gränsö- mentariker för att förebereda nästa möte på rege- verskridande infrastruktur, ekonomiskt samarbete ringsniv år å 2004 mellan gränsregioner samt gränsöverskridande toppmötet EU-Ryssland i maj 2002 miljöfrågor, varvid sådana redskap som Euro-re- handlingsplanen för den Nordliga Dimensio- gion kan användas, nen (2000–2003), som antagits av Europarådet i gemensamt verka för att inte bara vägar och Feira järnvägar skall vara en del av det trans-europeiska meddelandet från Kommissionen till Rådet nätverket, utan även färjelinjer i Östersjön «EU och Kaliningrad» – COM (2001)26 slutgiltig – förhandla med Europakommissionen för ett Bryssel, 17 jan 2001 ökat intresse från dennas sida för Östersjöområdet meddelandet från Kommissionen till Rådet och för att kommmissionen skall ta med sjöfart «Miljösamarbete EU-Ryssland» – COM (2001) 772 med färjor över Östersjön som en viktig transport- slutgiltig – Bryssel, 17 dec 2001 länk i Kommissionens Vitbok om transportfrågor resultatet av det 4’e östersjötoppmötet i S:t Pe- fortsätta med arbetet för att underlätta samar- tersburg i juni 2002 betet inom Östersjöregionen genom en effektiv ar- den insats som har gjorts av Östersjörådet betsfördelning och ansvarsfördelning så att en bät- (CBSS) och andra regionala organisationer: Nor- tre samordning av de många regionala organisatio- diska rådet, Nordiska ministerrådet, Östersjöstä- nerna och arbetsgrupperna kan uppnås och dupli- dernas union (UBC), Östersjöstaternas interregio- cering av projekt undvikas nella samarbete (BSSSC), Östersjösamfundet för anta nationella strategier och handlingspro- handelskammare (BCCA) och Fackförbundens gram för skydd av Östersjön för att minska utsläp- samarbete i Östersjöregionen. pen av näringsämnen från alla sektorer som bidrar de pågående förhandlingarna mellan den Euro- till övergödningen av Östersjön, peiska unionen och den Ryska federationen samt gripa sig an ett antal gemensamma gränsö- den Europeiska unionen och ansökarländerna an- verskridande miljöproblem i Östersjöregionen, gående framtida visum- och transitöverenskom- som till exempel slöseri med energi och klimatfö- melser i ljuset av EU:s utvidgning rändringar, hälsorisker i samband med vatten- och uppmanar Östersjörådet och dess regeringar att luftföroreningar, utarmning av naturresurser och 148 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid avfallshantering, även radioaktivt avfall, förluster med avseende på del II av den resolution, som av biologiska system och biologisk mångfald, föro- antogs av deltagarna i 10’e Östersjökonferensen i rening av Östersjön och Barents hav, Greifswald, i vilken deltagarna uppmanar Östersjö- uppmana parterna att slutföra MNEPR-för- rådet (CBSS) samt Östersjöländernas regeringar handlingarna, att vidta ett antal åtgärder vars syfte är att förhin- förhindra utrotning av tumlaren enligt UN:s be- dra och kontrollera olyckor inom sjöfarten, att for- stämmelser, tsätta att från grunden förbättra fartygens och sjö- stödja hållbar utveckling, speciellt implemente- fartens säkerhet samt att delta i internationellt ringen av Östersjöområdets agenda 21, vilket inne- samarbete inom detta område, bär att man vid beslutsfattande skall fästa lika upp- som noterar märksamhet vid ekonomiska, sociala och miljö- de resultat som presenteras i den bifogade rap- mässiga faktorer, port, som författades av Kommittén för Sjösäker- delta i utvecklingen av konceptet det gemen- het (COMS), och upprättades vid den 10’e Östers- samma Europeiska ekonomiska rummet, vilket jökonferensen i Greifswald, särskild de delar som diskuteras i samband med Partnerskapet EU – berör Ryssland och Samarbetsavtalet (PCA) samt upp- en internationell utfrågning genomförd den 13 märksamma pilotprojektsaspekten i relationerna maj 2002 i Köpenhamn EU-Kaliningrad den uppdaterade version av expertutlåtandet ratificera och implementera Kyotoprotokollet avseende sjösäkerhet i Östersjöområdet som pre- så snart som möjligt, senterades vid 10’e Parlamentariska östersjökonfe- gemensamt stödja toppmötet EU-Ryssland i no- rensen vember 2002 för att uppnå en ömsesidigt accepta- den information som inkommit från de olika bel lösning på problemen inom passagerar- och medlemsstaterna rörande det rådande läget inom godstrafiken mellan Kaliningraddistriktet och res- sjösäkerheten i Östersjöområdet och de framsteg ten av Ryssland samt för att förhindra att nya barri- som har gjorts vad gäller genomförandet av Greifs- ärer uppstår i Europa samt för att fortsätta att ut- waldbeslutet veckla samarbete människor emellan, det aktuella läget i överläggningar och plane- bistå med teknisk hjälp för att bekämpa den or- ring inom Helsingforskommissionen (HELCOM) ganiserade brottsligheten, samt dess insatser för implementering av Köpen- mobilisera samhället, både inom och utanför hamnsdeklarationen (HELCOM extra 2001) om sjukvårdssystemet för att bekämpa HIV-epidemin sjösäkerhet och miljöskydd till havs [HELCOM och andra smittsamma sjukdomar, 23/2002] intensifiera samarbetet över gränserna i Ös- de politiska åsikter som framfördes av Euro- tersjöregionen för att skapa säkerhet och stabilitet peiska unionen i dess Vitbok om «Europeisk trans- och för att angripa de problem, som har att göra portpolitik för 2010: Dags att fatta beslut» (COM med den ojämna utvecklingen i regionen, (2001) 370 final) avseende den nya dimensionen har enats om för sjösäkerhet, liksom de ansträngningar som att uttrycka sin tacksamhet till Sjösäkerhets- gjorts av EU för att bli en fullvärdig medlem av den kommittén för dess slutrapport inom området Internationella sjöfartsorganisationen (IMO), emottager välkomnar med stor tacksamhet inbjudan från Finlands de beslut som fattades vid det extraordinarie riksdag att genomföra den 12’e Östersjökonferen- Helsingforskommissionsmötet (HELCOM EX- sen på regeringsnivå i september 2003 i Uleåborg TRA 2001) den 10 september 2001 i Köpenhamn, som återspeglar en stor del av de krav som finns med i det beslut som fattades av den Parlamenta- Resolution riska östersjökonferensen den 4 september 2001 i Greifswald det beslut som fattades av Helsingforskommis- Del II sionen den 7 mars 2002 som innebar att den Parla- från 11’e Östersjökonferensen (BSPC), St. Peters- mentariska östersjökonferensen fick observatörs- burg, Ryska Federationen, 30. september – 1. okto- status ber 2002 det faktum att högsta politiska prioritet alltfort Deltagarna i konferensen, ges till sjösäkerhet i Östersjöområdet och att sjösä- som med särskilt intresse har behandlat kerhetsmedvetenheten har ökat betydligt Sjösäkerhet det faktum att nya konventioner, direktiv, reg- 2002–2003 St.meld. nr. 50 149 Nordisk samarbeid ler och andra villkor för att öka sjösäkerheten har tillsammans inför IMO understryka vikten av förhandlats fram eller beslutats av de ansvariga in- att avdela viss områden av Östersjön som Särskilt ternationella och nationella organisationerna snab- känsliga sjöområden (PSSA) som ett första steg i bare än vad som skett tidigare vilket också är ett implementeringen av den relevanta delen av resultat av COMS arbetsgrupps ihärdiga arbete Greifswaldsresolutionen införandet av AIS från och med 1 juli 2002 för snabbt och enhetligt förbättra säkerhetsnivån i alla nya fartyg med bruttotonnage över 300 och det Östersjöns hamnar; presentera gemensamma krav faktum att Östersjön är ett av de första områdena i inför IMO:s diplomatiska konferens, som skall hål- världen att införa det automatiska fartygsigenkän- las i december 2002 och behandla ningssystemet (AIS). – obligatoriska AIS-transpondrar på fartyg tidiga- den deklaration från ministerkonferensen «Sä- re än planerat kerhet och bevakning av energikällor i Österjöom- – genomförande av riskanalyser för såväl fartyg rådet mot bakgrund av EU:s utvidgning», som an- som mobila plattformar som hamnar togs den 27 september i Ventspils, Lettland – utnämnande av säkerhetskommissionärer det faktum att en HELCOM-workshop kommer – framtagande av säkerhetsplaner för fartyg och att genomföras i mars 2003 med deltagande från hamnar den internationella sjöfartsorganisationen (IMO), – rapportering av brott mot gällande säkerhets- och den europeiska gemenskapen (EG) för att regler diskutera «Miljöeffekter av ökad sjöfartsbelastning i Östersjön» effektivt implementera Östersjöstrategin («Strate- initiativet från Nordiska ministerrådet för att gi för hamnanläggningar för mottagande av avfall skapa en elektronisk karta över de oljeutsläppsris- från fartyg samt närliggande frågor» [HELCOM ker som uppstår vid ökade olje- och övriga trans- 17/96]), innefattande lämplig verksamhet för ge- porter, samt över beredskap för bekämpning av nomförande, övervakning och beivrande oljeutsläpp i Österjsöområdet. Kartan skapas ge- studera frågan huruvida en «Hamn- och sjösä- nom en sammanställning av information och data- kerhetslag» enligt de aktuella planerna i USA bor- baser från HELCOM och Östersjöstaterna de tas fram och genomföras i Östersjöområdet noterar så snabbt som möjligt implementera Europa- att den tid som krävs för ratificering och ikraft- parlamentets direktiv 2000/59/EC samt Europarå- trädande av de internationella målen för implemen- dets motsvarande direktiv från den 27 november tering av konventioner och direktiv fortfarande är 2000 angående mottagningsanläggningar i hamnar otillfredsställande för avfall och lastrester från fartyg att det är nödvändigt att införa åtgärder, inte utan dröjsmål genomdriva andra lämpliga åt- bara för att förhindra nedsmutsning av Östersjön gärder för skydd av den marina miljön, särskilt av- av olja och andra föroreningar från sjöfartsverk- seende minskning av landbaserade utsläpp av föro- samhet, utan även andra lämpliga åtgärder för att reningar och näringsämnen förbättra miljöskyddet i Östersjöområdet rekommendera regeringarna inom HELCOM uppmanar Östersjörådet och regeringarna i Östers- att utföra ytterligare efterforskningar avseende jöländerna att plats och typ av dumpade kemiska vapen, informe- fortsätta med sina ansträngningarna för att för- ra HELCOM om resultaten av dessa efterforsknin- bättra sjösäkerheten i Östersjöområdet, särskilt gar samt att uppdra åt HELCOM att uppdatera den genom att senaste informationen och kunskapen avseende implementera HELCOM:s Köpenhamnsdekla- kemiska vapen i Östersjöområdet samt att presen- ration i Östersjöländerna så snabbt som möjligt tera en ny skriftlig rapport så snart som möjligt stödja den Internationella arbetsorganisatio- utveckla regionala planer inom respektive na- nen IMO:s arbete med att etablera en modell för tions territorialvatten liksom ett införande av ge- revision av utflaggningsländer mensam regional planeringsstrategi i de länder utan dröjsmål avgöra frågan om ratificering av som ligger vid Östersjön i den Exklusiva ekono- Protokollet (Protokollet om sjömäns arbetsvillkor) miska zonen (EEZ) av Östersjön från 1996 i Internationella arbetsorganisationens stödja IMO:s ansträngningar att skapa ett en- (ILO:s) Konvention No. 147, liksom även Konven- hetligt system för internationella utbildningsintyg tion No 180 avseende kodifiering och övervakning samt standarder för sjömän samt utvecklingen av av de grundläggande kraven för sociala minimis- standarder och mekanismer för ömsesidig ackre- tandarder, vilka, med några få undantag, ännu inte ditering av sjöfartsutbildning och utbildningsinsti- har blivit ratificerade av Östersjöstaterna tutioner liksom även ömsesidigt erkännande av 150 St.meld. nr. 50 2002–2003 Nordisk samarbeid kompetensintyg/certifikat inom EU/EEA-områ- ständiga kommitté bör koncentrera sin uppmärk- det samhet på sjösäkerhetsfrågor. har enats om att tillsättandet av en arbetsgrupp för den Parla- mentariska östersjökonferensen har visat sig vara Appendix: Rapport angående aktuella problem rö- ett lämpligt instrument för att öka möjligheterna rande sjösäkerhet på Östersjön, presenterad av till politisk acceptans av de framförda kraven samt BSPC:s arbetsgrupp «COMs – Kommittén för sjö- för att förbättra dialogen med de exekutiva institu- säkerhet» för den 10’e konferensen i Greifswald tionerna i Östersjöområdet samt med internatio- 2001 nella institutioner tillägg 1 Protokoll från den 3’e sammankomsten att detta instrument bör användas även i fram- (internationell utfrågning) tiden i relevanta fall, och tillägg 2 Expertutlåtande att den Parlamentariska östersjökonferensens tillägg 3 Nationella och regionala rapporter