UNNTAK for TROSSAMFUNN? Politikkutforming I Spenningsfeltet Mellom Statlige Likestillingsambisjoner Og Religiøs Autonomi 1974 - 2014
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Unntak for trossamfunn? Politikkutforming i spenningsfeltet mellom statlige likestillingsambisjoner og religiøs autonomi 1974 - 2014 Stina Hansteen Solhøy Avhandling for graden PhD Institutt for statsvitenskap. Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 2016 6WLQD+DQVWHHQ6ROK¡\6 Doktoravhandlinger forsvart ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. No. 563 ,661 'HWPnLNNHNRSLHUHVIUDGHQQHERNDLVWULGPHGnQGVYHUNORYHQHOOHUPHGDYWDOHU RPNRSLHULQJLQQJnWWPHG.RSLQRULQWHUHVVHRUJDQIRUUHWWLJKHWVKDYHUHWLOnQGVYHUN 2PVODJ+DQQH%DDGVJDDUG8WLJDUG *UDILVNSURGXNVMRQ-RKQ*ULHJ$6%HUJHQ 3URGXVHUWLVDPDUEHLGPHG$NDGHPLNDIRUODJ2VOR $YKDQGOLQJHQEOLUNXQSURGXVHUWDY$NDGHPLNDIRUODJLIRUELQGHOVHPHGGLVSXWDV $OOHKHQYHQGHOVHUYHGU¡UHQGHDYKDQGOLQJHQVNDOUHWWHVWLOUHWWLJKHWVKDYHU HOOHUHQKHWHQGHUGRNWRUJUDGHUIRUVYDUW Avhandlingens tema er det potensielle spenningsforholdet mellom religiøse gruppers rett til selvstyre og den individuelle retten til å bli vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. I avhandlingen forfølges dette som empiriske spørsmål om hvordan norske myndigheter har løst dette spenningsforholdet og hvilke vurderinger og hensyn som ligger under. Hva gjør norske myndigheter, kjent som «verdensmestere i likestilling», når trossamfunn krever særunntak fra likestillingslovgivningen ved ansettelser med feste i tro og religiøs tilhørighet? Avhandlingen analyserer politiske prosesser knyttet til unntak for trossamfunn i likestillingsloven og spenner over et tidsrom på 40 år, fra 1974 til 2014. I tillegg undersøkes politiske prosesser knyttet til likestillingsregler for ansettelse av menighetsprest og nominasjon av biskop i Den norske kirke, begge regelverk vedtatt i forskrift form på henholdsvis 1980- og 1990-tallet. Med utgangspunkt i ideanalyse har jeg i avhandlingen sporet hvilke ideer norske myndigheter bygger sine politiske løsninger på, og hvilke aktører som har bidratt med ideer inn i de politiske prosessene og fått gjennomslag. Jeg er i denne sammenheng inspirert av et begrep fra den første maktutredningen om segmenter. Et sentralt funn i avhandlingen er at ideer som grunngir unntak for trossamfunn i likestillingsloven har vært stabile gjennom de 40 årene som er analysert. Dette er ideer som befester en «religiøs kjerne» som utenfor offentlig myndighetskontroll. Både i 1978 og med den nye likestillingsloven av 2014 defineres denne religiøse kjernen til særlig å handle om utnevning og ansettelse av religiøse ledere og prester. At denne ideen har fått så stort gjennomslag skyldes et sterkt kirkepolitisk segment fra 1970- tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet, og fra midten av 2000-tallet videreføres dette av et rettspolitisk segment. Det rettspolitiske segmentet bestående av juridiske eksperter og en sentrum-venstre- regjering (Ap, SV og Sp) har samtidig bidratt til å stramme inn diskrimineringsvernet i betydelig grad, særlig begrunnet ut fra kjønnslikestilling som en grunnleggende menneskerettighet. Internasjonal rett og Norges forpliktelser etter EØS har medvirket til dette. Når det gjelder Den norske kirkes regler for tilsetting av prest og nominasjon av biskop har likestillingshensynet blitt styrket over tid, særlig når det gjelder at kvinner nå skal nomineres til biskop på lik linje som menn. Dette har i stor grad vært en endring drevet fram av kirken selv, og først i etterkant blitt formalisert i form av forskrifter fra statens side. Norske politiske myndigheter har dermed ikke vært pådrivere for formalisering av likestilling i 3 kirken. Den samme tendensen er tydelig også i relasjon til unntaket i likestillingsloven. Fra politiske diskusjoner om hvorvidt kirken bør være unntatt likestillingsloven eller ei fra 1970- tallet og til begynnelsen av 2000-tallet har denne diskusjonen nå stilnet helt. Endringene i unntaksbestemmelsen på 2000-tallet betyr at spørsmålet om kvinnelige prester har gått fra å være et politisk til å bli et rettslig spørsmål. Avhandlingen konkluderer likevel med at dilemmaer og spenningsforhold mellom hensynet til kjønnslikestilling og hensynet til trossamfunns autonomi med dette ikke er løst. Ny religions- og livssynspolitikk er i støpeskjeen og aktiverer et spørsmål om offentlig styring versus støtte av trossamfunns aktiviteter og praksis. Dette kan innebære en repolitisering av spørsmål om kjønnslikestilling, men da først og fremst som en del av hvilken religions- og livssynspolitikk vi skal ha i fremtiden. 4 Kapittel 1 INNLEDNING Kapittel 2ANALYTISK RAMMEVERK: Et ideanalytisk perspektiv Kapittel 3 OPERASJONALISERING AV IDEERS INNHOLD Kapittel 4 1970-TALLET: Ny likestillingslov med unntak for trossamfunn Kapittel 5 DEN NORSKE KIRKE OG KJØNNSLIKESTILLING: Lik adgang til å bli prest og nominert til biskop Kapittel 6 2000-TALLET: Diskrimineringsvern som grunnleggende menneskerettighet Kapittel 7 UNNTAK FOR TROSSAMFUNN? Politikkutforming i spenningsfeltet mellom statlige likestillingsambisjoner og religiøs autonomi 1974 - 2014 5 SAMMENDRAG .................................................................................................................................... 3 Forord ................................................................................................................................................... 13 Kapittel 1 INNLEDNING .................................................................................................................... 15 1.1 Avhandlingens tema og overordnede problemstilling ................................................................ 15 1.2 Bakteppe: Et styrket diskrimineringsvern møter «religionens tilbakekomst» ........................ 21 1.3 Problemstillinger ............................................................................................................................ 25 1.4 Forskningsdesign ............................................................................................................................ 27 1.4.1 Ideer og aktører ......................................................................................................................... 28 1.4.2 Ideers innhold i lys av normative idealtyper ............................................................................. 29 1.5 Trossamfunn i Norge med særlig vekt på Den norske kirke og spørsmålet om kjønnslikestilling .................................................................................................................................. 30 1.5.1 Statskirkeordningen og Den norske kirke ................................................................................ 31 1.5.1.1 Den norske kirke som trossamfunn – økt selvstendighet over tid ..................................... 33 1.5.2 Kjønnslikestilling i Den norske kirke – et historisk bakteppe .................................................. 34 1.6 Avhandlingens struktur – en leserveiledning .............................................................................. 37 Kapittel 2 ANALYTISK RAMMEVERK: Et ideanalytisk perspektiv .......................................... 39 2.1 Hva er et ideanalytisk perspektiv? ............................................................................................... 39 2.2 Ideanalyse som diskursiv institusjonell tilnærming .................................................................... 42 2.2.1 Analyse av ideers innhold ......................................................................................................... 42 2.2.2 Analyse av diskurs som interaktiv prosess ............................................................................... 43 2.2.3 Aktører ...................................................................................................................................... 44 2.2.4 Sammenkobling av aktører og ideer: Et spørsmål om segmenter? ........................................... 45 2.3 Presisering av forskningsspørsmål ............................................................................................... 50 2.4 Metodiske refleksjoner .................................................................................................................. 51 2.4.1 Det empiriske materialet: «Politikkens tekster» ....................................................................... 51 2.4.2 Metodiske refleksjoner knyttet til valg og bruk av ideanalyse ................................................. 51 Kapittel 3 OPERASJONALISERING AV IDEERS INNHOLD ................................................... 55 3.1 Innledning og noen metodiske refleksjoner ................................................................................. 55 3.2 Nærmere om debatten mellom en liberal og en kommunitær posisjon .................................... 57 3.2.1 Liberale posisjoner .................................................................................................................... 59 3.2.1.1 Susan Moller Okins «omfattende liberalisme»: Vern om kvinners rettigheter ................. 61 3.2.1.2 Martha C. Nussbaums politiske liberalisme: Hensynet til det religiøse individ ................ 65 3.2.2 Kommunitær posisjon: Vern om det religiøse fellesskapet ...................................................... 71 7 3.2.2.1 Kommunitær multikulturalisme: Hensynet til kulturelt og religiøst mangfold ................. 72 3.3 Oppsummering og presisering av normative idealtyper ............................................................ 76 Kapittel 4 1970-TALLET: Ny likestillingslov med unntak for trossamfunn ................................. 81 4.1