Innst. S. nr. 147 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag fra stortingsrepre- sentantene Siv Jensen og Ursula Evje om å innføre et likeverdig regelverk ved beregning av gebyr for Statens lånekasse for utdanning og privat finansieringsvirksomhet Dokument nr. 8:74 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG listisk Venstreparti, Lena Jensen og I dokumentet fremmes følgende forslag: lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Fol- keparti, Arne Lyngstad og Inger Møll, "Stortinget ber Regjeringen sørge for at administra- fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra sjonsgebyret omgjøres til et kronegebyr i stedet for en Venstre, Trine Skei Grande, og represen- rentesatsandel og at gebyret fremkommer som en egen t a n t e n J a n S i m o n s e n , viser til at administra- gebyrpost på innbetalingsblanketten." sjonsgebyret i Statens lånekasse for utdanning allerede er et fast kronebeløp som dekker fakturautsendelser. Forslagsstillerne viser til at Lånekassens administra- Dette gebyret fremkommer også på innbetalingsblan- sjonsgebyr på 1 pst. er høyere enn i en ordinær bank, kettene som Lånekassen sender ut til sine kunder. som tar kronegebyr. Administrasjonsgebyret blir lagt til rentefoten. Gebyret blir slik usynliggjort, og det Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene betales mer i gebyr for høye lån enn for lave. Lånekas- fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, sen gir lån uten sikkerhet. Man kan velge mellom mar- legger til grunn at forslaget dreier seg om Lånekassens kedsstyrt rente og fast rente. Uansett blir rentesatsen påslag (rentemargin) på rentefoten. Påslaget skal i kunstig høy som følge av gebyret. Norge er avhengig hovedsak dekke tap Lånekassen blir påført som følge av å ha en godt utdannet befolkning og spesialisert av at den gir usikrede lån. Påslaget er prosentuelt. arbeidskraft. En lavest mulig studierente blir da viktig. Lånekassens administrasjonsgebyr må altså holdes Forslagsstillerne viser til budsjettbehandlingen høsten adskilt fra dette påslaget. 1999 og går ut fra at det er flertall på Stortinget for I Statsbankutvalgets innstilling (NOU 1995:11) ble redusert administrasjonsgebyr. det anbefalt å innføre en slik rentemargin, blant annet Forslagsstillerne mener at den gjeldsforsikring Låne- for å harmonisere systemene i Husbanken og Statens kassen tegner for alle låntakere, må synliggjøres på lånekasse for utdanning. Ved behandlingen av Revidert fakturaen. Låntakere skal videre gis anledning til å nasjonalbudsjett i 1997 vedtok derfor et flertall i Stor- tegne privat gjeldsforsikring, og rutiner for kvalitets- tinget (Høyre og Arbeiderpartiet) følgende gjennom sikring utarbeides i den forbindelse. Innst. S. nr. 295 (1996-1997): "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om KOMITEENS MERKNADER regler for rentefastsettelse for studielån i Statens låne- kasse for utdanning i tråd med innstillingen fra Stats- Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine bankutvalget (NOU 1995:11) med sikte på ikrafttre- Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Åshild delse fra 1. januar 1998." Karlstrøm Rundhaug og Søren Fredrik På denne bakgrunn la regjeringen følgende til grunn Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørn- i St.prp. nr. 1 (1997-1998): stad, Eva M. Nielsen og Karita Bekke- mellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, "Lån i Lånekassen gis imidlertid uten noen form for Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosia- sikkerhet for lånene. Til sammenlikning gis Husban- 2 Innst. S. nr. 147 - 2001-2002 kens boliglån med sikkerhet i pant. Konsekvensen av det til vedlagte brev fra departementet med kommenta- dette er at de årlige tapene i Lånekassen er vesentlig rer til Dokument nr. 8:74 (2001-2002) - om administra- høyere enn i Husbanken. Dette tilsier at lån i Lånekas- sjonsgebyr. Fra brevet siteres: sen bør ha en større rentemargin dersom denne ordnin- gen skal være sammenlignbar med Husbankens ord- ning, jf. at rentemarginen også skal dekke tap.[…] Det "Lånekassen har flere ordninger for å ettergi hele foreslås innført et markedsbasert utlånssystem med eller deler av studielånet. Ved mer enn 50% uførhet flytende rente i Statens lånekasse for utdanning fra 1. eller ved død ettergis hele studielånet i Lånekassen. januar 1998. Renten vil i det nye systemet beregnes på Denne "gjeldsforsikringen" er en del av velferdstilbu- bakgrunn av renten på 0-3 måneders statssertifikater det i studiestøtteordningen som ikke belastes kun- tillagt en margin på 1 prosentpoeng til dekning av blant dene." annet administrasjonskostnader og tap." Dette må ansees for svært unøyaktig etter d i s s e F l e r t a l l e t har merket seg at verken marginen eller m e d l e m m e r s oppfatning, idet "velferdsordningen" dens størrelse ble kommentert av den daværende komi- som er beskrevet bl.a. koster alle studenter ett prosent- teen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-1998). poeng ekstra på toppen av en allerede høy rente i for- F l e r t a l l et viser til at et flertall bestående av Arbei- hold til sammenlignbare ordninger i land vi kan sam- derpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti menligne oss med. og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) Med de unntak som er beskrevet i dokumentet og ber om at merknadene fra Fremskrittspartiet, slutter d i s s e m e d l e m m e r seg i det alt vesentlige til den "det [foretas] en ny og samlet gjennomgang av beskrevne situasjon. reglene for tilbakebetaling for Statens lånekasse for D i s s e m e d l e m m e r viser til det fremlagte doku- utdanning. En slik gjennomgang skal omfatte ulike ordninger […]." ment og vil fastholde de synspunkter som fremkommer i dokumentet. D i s s e m e d l e m m e r fremmer føl- F l e r t a l l e t er kjent med at rapporten fra en arbeids- gende forslag: gruppe som har vurdert Lånekassens fremtidige orga- nisering, er under oppfølging i departementet. I forbin- "Stortinget ber Regjeringen sørge for at administra- delse med denne oppfølgingen ser f l e r t a l l e t det som sjonsgebyret omgjøres til et kronegebyr i stedet for en naturlig at alle sider ved tilbakebetalingsordningene, rentesatsandel, og at gebyret fremkommer som en egen herunder rentebetingelsene, vurderes. gebyrpost på innbetalingsblanketten." F l e r t a l l et vil bemerke at en nedjustering av rente- marginen fra 1 til 0,5 prosentpoeng innebærer en kost- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk nad på 250 mill. kroner. Dette må sees i sammenheng Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til med budsjettbehandlingen. En slik kostnad kan heller forslagsstillernes beskrivelse av betydningen av et ikke vurderes løsrevet fra spørsmålet om hvorvidt man høyt utdanningsnivå i befolkningen, og påstanden om ønsker å bruke en slik bevilgning på de av Lånekassens at en lav rente i Statens Lånekasse for utdanning er et kunder som er under utdanning, eller på de som er fer- viktig virkemiddel i den sammenheng. Lav studielåns- dige med utdanningen. rente er også viktig for å sikre rekruttering til høyere F l e r t a l l e t viser for øvrig til vedlagte svarbrev fra utdanning fra alle lag av befolkningen. D i s s e m e d - departementet, datert 5. mars 2002. l e m m e r viser til at stortingsflertallet fra 1998 inn- førte en markedsstyrt rente i Lånekassen, og dermed ga Komiteens medlemmer fra Fremskritts- fra seg muligheten til å sikre et stabilt lavt rentenivå. partiet og representanten Jan Simonsen Både den faste og den flytende renten i Lånekassen er viser til det fremlagte dokument som gir en beskrivelse i dag markedsstyrt. D i s s e m e d l e m m e r viser til av dagens situasjon. Når det gjelder bruk av inntekter merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-1998), da fra rentemarginen, som tilsvarer 1 pst. eller ca. 500 markedsstyrt studielånsrente ble innført. Etter d i s s e mill. kroner, vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at inn- m e d l e m m e r s mening vil gjeninnføring av en poli- tekten fra påslaget ikke er øremerket å dekke fremtidig tisk styrt, lav studielånsrente være den eneste måten å tap på fordringer, men går som en uspesifisert inntekt sikre unge økonomisk forutsigbarhet og trygghet etter til Lånekassen. Av denne grunn oppfatter d i s s e endt utdannelse. m e d l e m m e r rentemarginens inntekter som et admi- nistrasjonsgebyr. Når det gjelder forhold knyttet til at Lånekassen yter FORSLAG FRA MINDRETALL usikrede lån, viser d i s s e m e d l e m m e r til at doku- mentet tar opp og drøfter dette forhold knyttet opp til Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten en gjeldsforsikringsordning. Ved å innføre en rett til å Jan Simonsen: tegne gjeldsforsikring, enten i markedet eller gjennom Stortinget ber Regjeringen sørge for at administra- Lånekassen, vil tapsmulighetene bli sterkt redusert. sjonsgebyret omgjøres til et kronegebyr i stedet for en D i s s e m e dl e m m e r stiller seg derfor kritisk til rentesatsandel, og at gebyret fremkommer som en egen den praksis som blir brukt i dag. I den anledning vises gebyrpost på innbetalingsblanketten. Innst. S. nr. 147 - 2001-2002 3 KOMITEENS TILRÅDING K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Dokument nr. 8:74 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Ursula Evje om å innføre et likeverdig regelverk ved beregning av gebyr for Statens lånekasse for utdanning og privat finansieringsvirk- somhet - vedlegges protokollen. Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 23. april 2002 Rolf Reikvam Ine Marie Eriksen Karita Bekkemellem Orheim leder ordfører sekretær 4 Innst. S. nr. 147 - 2001-2002 Vedlegg Brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet v/statsråden til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 5.