DOCSLIB.ORG

1. Forslag Fra Storti

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

2001 5. april – Forslag fra repr. Lyngstad, Lønning, Evje, Tingelstad 2559 og Dørum vedr. godkjenning av Oasen barneskole Møte torsdag den 5. april kl. 10 Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Vest- Agder fylke, Sigmund Kroslid, har tatt sete. President: Gunnar Breimo Representanten Odd Holten vil framsette et privat for- slag. Dagsorden (nr. 73): 1. Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Lyngstad, Odd Holten (KrF): På vegne av representanten Ivar Inge Lønning, Ursula Evje, Marit Tingelstad og Odd Østberg og meg selv vil jeg framsette et forslag om at Einar Dørum om godkjenning av Oasen barneskole arbeidsmarkedstiltak «Varig skjermet sysselsetting» skal ved en eventuell ny søknad etter privatskoleloven § 3 a organiseres som aksjeselskap og motta driftstilskudd fra (Dokument nr. 8:75 (2000-2001)) både stat og kommune. 2. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Presidenten: Representanten Terje Johansen vil fram- Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Kenneth sette et privat forslag. Svendsen om å redusere skjemaveldet i norsk forvalt- ning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd Terje Johansen (V): På vegne av stortingsrepresen- personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som tant Leif Helge Kongshaug og meg selv vil jeg legge skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal fram forslag om samkjøring av ressurser til styrking av foretas utredning av nye skjemas økonomiske konse- norsk matvaresikkerhet og utvikling av norske konkur- kvenser for næringslivet ransedyktige landbruksprodukter av høy kvalitet. (Innst. S. nr. 165 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:87 (1999-2000)) Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- 3. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- mentsmessig måte. komiteen om forholdet mellom embetsverket, departe- mentenes politiske ledelse og andre samfunnsaktører (Innst. S. nr. 175 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 11 Sak nr. 1 (2000-2001)) Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Lyngstad, 4. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Inge Lønning, Ursula Evje, Marit Tingelstad og Odd Einar vedrørende Aetat – påstander om mulig triksing med Dørum om godkjenning av Oasen barneskole ved en jobbtall i arbeidsformidlingen eventuell ny søknad etter privatskoleloven § 3 a (Innst. S. nr. 176 (2000-2001)) (Dokument nr. 8:75 (2000-2001)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om Moxy Trucks AS – egenkapitaltilførsel Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og (Innst. S. nr. 192 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 46 forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten (2000-2001)) blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir 6. Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen på fordelt slik på gruppene: vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Arbeiderpartiet 20 minutter, Kristelig Folkeparti 10 mi- Terje Knudsen oversendt fra Odelstingets møte nutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, 30. mars 2001 (Jf. Innst. O. nr. 61): Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi- «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en uav- nutter, Venstre 5 minutter og representanten Steinar hengig undersøkelse av bopliktens faktiske betyd- Bastesen 5 minutter. ning for bosettingen og annen aktivitet og utvikling i Videre vil presidenten foreslå at det ikke blitt gitt distriktene.» høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som 7. Innstilling frå sosialkomiteen om handtering av abor- måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, terte foster får en taletid på inntil 3 minutter. (Innst. S. nr. 195 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 19 – Det anses vedtatt. (2000-2001)) 8. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- tingsrepresentant Olav Gunnar Ballo om en offentlig Ranveig Frøiland (A) (leiar for komiteen): Arbeidar- tannhelsereform partiet vil ha ein god skule med rom for alle, uavhengig (Innst. S. nr. 196 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:60 av sosial bakgrunn, religionstilknyting, evner og verdi- (1999-2000)) grunnlag. Skulen er ein møteplass for mangfaldet, og den 9. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- skal gje alle likeverdige moglegheiter. Skulen skal òg re- tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, John I. Alv- presentera ei felles plattform for barn og unge. heim og Harald T. Nesvik om en trygdefinansierings- Forslaget vi handsamar i dag, dreiar seg om Oasen ordning for pasienter som lider av raskt fremskriden- barneskule, som har eit undervisningsopplegg som er fel- de eller alvorlig periodontitt les for mange skular, ACE-pedagogikken. Eksempel frå (Innst. S. nr. 194 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:66 læreheftet i samfunnsfag, som eg tek sterk avstand frå, (1999-2000)) og som er direkte støytande, er omtalte i ein del av avise- 10. Referat ne i dag, spesielt i Verdens Gang: Kvinna skal vera man- 2560 5. april – Forslag fra repr. Lyngstad, Lønning, Evje, Tingelstad 2001 og Dørum vedr. godkjenning av Oasen barneskole nen underdanig både i heimen og på jobb. – Det er hel- muslimske skular, og han grunngav dette med foreldre- digvis forelda politikk. retten. I Arbeidarpartiet aksepterte vi at statsråden hadde Debatten i dag handlar òg om korleis vi ønskjer at rett til å utvisa skjønn, og vi gjorde ingenting med det, Skule-Noreg skal sjå ut, og det handlar om kvaliteten i trass i at vi visste at vi hadde fleirtal i salen saman med skulen. For meg er faktisk barna det viktigaste. Eg tvilar Framstegspartiet. Det er sagt i loven at ein skal utvisa heller ikkje på at det er målet for dei andre partia òg. skjønn, og det er det òg viktig at kvar regjering kan få Kristeleg Folkeparti, og då spesielt Bondevik, har gjera. skulda Arbeidarpartiet for manglande toleranse i synet på Det er enkelte av forslagsstillarane som har sagt at pri- privatskular. Dette er eit bomskot og viser at han ikkje vate skular er det viktigaste i forhold til foreldra sin rett følgjer med i timen. Arbeidarpartiet meiner at vi skal ha til å velja skule for sine born. Eg er einig i at foreldra sin eit supplement til dei offentlege skulane gjennom pri- rett til val av skule er både viktig og riktig. Men når ein vatskular. Arbeidarpartiet kjem framleis til å godkjenna skule krev midlar frå staten i forhold til privatskuleloven, privatskular, slik vi har gjort og gjer gjennom det lov- skal foreldra føla seg trygge på at staten krev kvalitet på verket som vi har forvalta gjennom tiår. Toleranse betyr undervisninga og materiellet tilbake. å akseptera. Vi aksepterer og respekterer privatskular som eit supplement til den offentlege fellesskulen så lenge Elsa Skarbøvik (KrF): Det er en spesiell sak det dei fell inn under privatskuleloven sine føresegner. dreier seg om i dag. Det dreier seg om intet mindre enn Men vi ønskjer ikkje privatskular med ekstremt un- demokratiske prinsipper som åndsfrihet og toleranse. dervisningsopplegg, utan omsyn til religion, livssyn eller Først vil jeg slå fast at Kristelig Folkeparti er sterk til- verdiar. Privatskuleloven seier at departementet skal henger av en god offentlig skole. Det skulle bare mangle, godkjenna undervisningsplanar. Det betyr at departe- for der går jo 98 pst. av elevene våre. Men samtidig sat- mentet har plikt til å gå gjennom læreplan og undervis- ser Kristelig Folkeparti også på at det er en demokratisk ningsopplegg. rettighet at det gis muligheter for alternativer til det do- Regjeringa er forplikta etter lovverket som Stortinget minerende skolesystem. Derfor har vi en privatskolelov. har vedteke, til å utøva eit visst skjønn. Det skjønnet er Visstnok er det overlatt til statsråden å utøve et visst utøvt i denne saka. Med bakgrunn i loven og forarbeida skjønn når det gjelder godkjennelse. Men det er ikke ens- meiner vi at statsråden si handsaming av søknaden frå betydende med egen makt, slik statsråden i denne saken Oasen private barneskule er riktig. har utøvd. Han vil ikke ha noen ACE-skole uansett. Der- Forslagsstillarane etterlyser likskap for loven, og at for forandrer han stadig sine begrunnelser for avslag. ein legg lovens formålsparagraf til grunn. Betyr dette at I kgl. resolusjon står det: privatskuleloven si formålsføresegn inneber at vi må «Det må likevel settes grenser for hvor langt en skole godkjenna kvar søknad om å oppretta ein privatskule på kan gå i å vektlegge religiøse forhold i undervisnin- religiøst grunnlag, utan å vurdera undervisningsoppleg- gen.» get? Betyr likskap for loven at ei ny regjering er bunden Oasen skole vil inkludere den kristne tro i alle fag. av kva den førre har vedteke? Og betyr likskap for loven Dette er ikke noe nytt. For kristne friskoler har dette all- at statsrådar ikkje skal utøva det skjønnet som loven seier tid vært et mål. Kristentroen skal ikke bare prege fagene, at statsråden skal gjera? men også det sosiale livet på skolen. Det er derfor en har I oktober 1999 fekk utdanningsminister Lilletun mel- egne kristne skoler. ding frå likestillingsombodet om ACE-skulane sine lære- Paragraf 3 i privatskoleloven sier: middel. Ombodet peikte på at læremidla var i strid med «For å bli godkjend med rett til tilskot etter denne likestillingsloven. Lilletun valde ikkje å ta omsyn til dette. lova må skolen anten vera I tillegg fekk Lilletun brev frå Den norske kyrkja si a. Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar» osv. nemnd for kvinne- og likestillingsspørsmål. Dei slo fast Det gjelder altså skolen som sådan, ikke bare et kristen- at ACE-pedagogikken domsfag. «kan neppe påstås å være særlig kristelig, men den re- Statsråden går høyt på banen som kirkeminister med presenterer en underordningsideologi som kan gjøre sine handlinger som tolerante og tilpasset minoritetene. stor skade for jenters og gutters kjønnsidentitet og Men hvordan passer dette på ham som utdanningsminis- selvbilde». ter? Skal toleransen bare gjelde de handlinger som han Lilletun oversåg dette òg, og godkjende skulen. selv er enig i? Så seier Lilletun til VG i går at han Kristne skoler eller muslimske skoler må kunne eksis- «aldri godkjente ACE-pedagogikken, men søknadene tere selv om Giske eller jeg ikke måtte like dem. Vi kan fra kristne livssynsskoler». ikke si at vi utdanner til demokrati i et statlig ensrettet Går det an å fråskriva seg ansvaret på den måten som samfunn.
Recommended publications
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10

    2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10

    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K

    Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K

    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer

    Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer

    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
  • 2004 2549 Møte Onsdag Den 28. April Kl. 10 President: J Ø R G E N K O S M O D a G S O R D E N (Nr. 74): 1. Spørretime –

    2004 2549 Møte Onsdag Den 28. April Kl. 10 President: J Ø R G E N K O S M O D a G S O R D E N (Nr. 74): 1. Spørretime –

    2004 28. april – Muntlig spørretime 2549 Møte onsdag den 28. april kl. 10 – statsråd Einar Steensnæs – statsråd Svein Ludvigsen President: J ø r g e n K o s m o De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen. Dagsorden (nr. 74): De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- 1. Spørretime te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – – muntlig spørretime Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- – ordinær spørretime (nr. 16) tanten Jens Stoltenberg. 2. Referat Jens Stoltenberg (A) [10:04:08]: Jeg har et spørsmål Presidenten: Representanten Åsa Elvik vil framsette til finansministeren. et privat forslag. Regjeringen har lagt fram et forslag til skattereform. Det er et forslag som er dobbelt usosialt. Det er usosialt Åsa Elvik (SV) [10:01:34]: Eg vil på vegner av re- fordi det blir mindre penger til pensjoner, til eldreom- presentanten Inge Ryan og meg sjølv fremje forslag om å sorg, til skole og til andre viktige oppgaver vi bør fi- etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. nansiere i fellesskap i årene som kommer, og det er uso- sialt fordi de mest velstående får aller mest skattelettelse. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil Departementets egne tall viser at de 10 pst. rikeste får 27 framsette et privat forslag. ganger mer i lettelser i skatten enn de 10 pst. som har minst. Det er usosialt. Kenneth Svendsen (FrP) [10:02:00]: På vegne av Arbeiderpartiet mener at det er viktigere med penger Henrik Rød, Øystein Hedstrøm, Arne Sortevik, Thore A. til god pensjon, trygg eldreomsorg og god skole enn la- Nistad og meg selv legger jeg fram forslag om å be Re- vere skatt til dem som har aller mest fra før.
  • Innst. O. Nr. 126 (2002-2003) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. Nr. 126 (2002-2003) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. nr. 126 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Generelt viser departementet til at det en tid har komiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 arbeidet med en samlet strategi for å gjøre grunnopp- nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opp- læringen bedre i stand til å møte utfordringene og be- læringa (opplæringslova). Om større lokal hand- hovet for å heve kvaliteten i norsk skole. Departe- lefridom i grunnopplæringa mentet viser i den forbindelse til undersøkelser av elevers læringsutbytte og leseferdighet, samt av pro- blematferd i grunnskolen. Et av elementene i depar- Til Odelstinget tementets strategi har vært å få fram bedre kunnskap som grunnlag for å utvikle kvaliteten i grunnopplæ- ringen. Det vises her til det nasjonale kvalitetsvurde- 1. SAMMENDRAG ringssystemet som Stortinget sluttet seg til under be- Departementet legger i proposisjonen fram for- handlingen av statsbudsjettet for 2003. Departemen- slag til endringer i opplæringslova i retning av større tet varsler i proposisjonen at det i det videre arbeid lokal handlefrihet i arbeidet med å utvikle kvaliteten med dette vil vurdere å legge fram et lovforslag med i skolen. Forslagene til lovendringer går ut på å er- sikte på å gjøre oppfølgingen av de nasjonale kvali- statte bestemmelsene om klassedeling med en be- tetsvurderingene fra skoleeierens side til gjenstand stemmelse om at elevene kan inndeles i grupper etter for tilsyn. behov. Elevgruppene skal ha en pedagogisk og Departementet ser kompetanseutvikling som en trygghetsmessig forsvarlig størrelse. Lovens krav om viktig del av strategien for å høyne kvaliteten i sko- klassestyrer bortfaller.
  • Dok 3-7 Innsigelser I Plansaker

    Dok 3-7 Innsigelser I Plansaker

    Dokument 3-serien Dokument 3:7 (2018–2019) 3:7 Dokument Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker Dokument 3:7 (2018–2019) Bakgrunn og mål for undersøkelsen. Funn og anbefalinger. Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Trykte eksemplarer kan bestilles fra Departementenes sikkerhets- og seviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no tlf. 22 24 99 60 ISBN 978-82-8229-451-5 Forsideillustrasjon: Flisa Trykkeri AS. Dokument 3:7 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker BAKGRUNN OG MÅL FOR UNDERSØKELSEN Innsigelsesinstituttet skal bidra til å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i arealplanleggingen. Eksempler på dette er jordvern, strandsone, naturmangfold, reindrift, folkehelse, barn og unges interesser, kulturminner, trafkksikkerhet og skredfare. Det er risiko for at fere slike hensyn ikke ivaretas godt nok. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt i kommunal arealplanlegging, med hovedvekt på hvordan innsigelsesinstituttet fungerer som verktøy for å ivareta disse interessene. Undersøkelsen omfatter perioden 2013–2017, med hovedvekt på årene 2015–2017. Funn og anbefalinger Bruken av innsigelsesinstituttet Fylkesmennenes samordning av Riksrevisjonen anbefaler som verktøy for å ivareta nasjonale innsigelser sikrer ikke tilstrekkelig Kommunal- og moderniseringsdepartementet å interesser er strammet inn: åpenhet og forutsigbarhet • vurdere om behandlingen av innsigelser
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh

    FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh

    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
  • 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren

    1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren

    2004 11. feb. – Muntlig spørretime 1811 Møte onsdag den 11. februar kl. 10 De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – President: E i r i n F a l d e t Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Øyvind Vaksdal. Dagsorden (nr. 49): 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og – muntlig spørretime energiministeren. – ordinær spørretime (nr. 9) Regjeringen har flere ganger uttalt at den ønsker økt 2. Referat bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil Sosialistisk Venstreparti om å utsette denne utviklingen. framsette et privat forslag. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel på handlekraft i energispørsmål. John I. Alvheim (FrP): På vegne av representanten I høst fikk vi høre at Regjeringen skulle komme til Harald T. Nesvik og meg selv fremmer jeg forslag om å Stortinget med en oppfølging av denne gassmeldingen tillegge Helsedirektoratet godkjennelsesmyndighet for før påske. Men denne er nå utsatt til juni, noe som med- bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykeplei- fører at et vedtak i Stortinget først kan gjøres neste vin- en, slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sik- ter. Igjen får vi oppleve beslutningsvegring og handlings- res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig lammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er av bosted. blitt et mønster. Vil statsråden gjøre rede for hvorfor det er så viktig Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg vil for Regjeringen å hindre det norske folk og norsk næ- framsette et privat forslag.
  • Innst. O. Nr. 51 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. Nr. 51 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. nr. 51 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 43 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, komiteen om lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra 25 om trudomssamfunn og ymist anna Fremskrittspartiet, Arne Sortevik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande og repre- Til Odelstinget sentantene Ursula Evje og Jan Simon- s e n , merker seg at departementet, i likhet med de SAMMENDRAG fleste høringsinstansene, har vurdert det slik at for- standere/prester i trossamfunn bør bli behandlet på Kultur- og kirkedepartementet foreslår å endre samme måte som prester i Den norske kirke, og at det trossamfunnsloven, slik at fylkesmannen kan gjøre derfor bør være mulig for fylkesmannen å gjøre unn- unntak fra regelen om aldersgrenser for forstandere. Departementet vurderer det slik at forstandere/ tak fra alderskravet i særskilte tilfeller. K o m i t e e n prester i trossamfunn bør behandles på samme måten stiller seg bak dette forslaget og ser nytteverdien av som prester i Den norske kirke. Det bør derfor være at trossamfunn skal kunne benytte seg av den kunn- mulig for fylkesmannen å gjøre unntak fra alderskra- skap og den erfaring som pensjonerte ledere besitter, vet i særskilte tilfeller. Departementet mener at tros- dersom trossamfunnet mener at dette er en tjenlig samfunn f.eks. bør kunne bruke kunnskapene og er- løsning. faringene til pensjonerte ledere ved at disse tar på seg oppgaven som forstandere. Departementet understreker at hovedregelen fortsatt vil være at forstandere ikke skal være under KOMITEENS TILRÅDING 23 eller over 75 år.
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69

    32872 St Nr 24 Møte 68-69

    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009

    Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009

    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
  • UNNTAK for TROSSAMFUNN? Politikkutforming I Spenningsfeltet Mellom Statlige Likestillingsambisjoner Og Religiøs Autonomi 1974 - 2014

    UNNTAK for TROSSAMFUNN? Politikkutforming I Spenningsfeltet Mellom Statlige Likestillingsambisjoner Og Religiøs Autonomi 1974 - 2014

    Unntak for trossamfunn? Politikkutforming i spenningsfeltet mellom statlige likestillingsambisjoner og religiøs autonomi 1974 - 2014 Stina Hansteen Solhøy Avhandling for graden PhD Institutt for statsvitenskap. Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 2016 6WLQD+DQVWHHQ6ROK¡\6 Doktoravhandlinger forsvart ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. No. 563 ,661 'HWPnLNNHNRSLHUHVIUDGHQQHERNDLVWULGPHGnQGVYHUNORYHQHOOHUPHGDYWDOHU RPNRSLHULQJLQQJnWWPHG.RSLQRULQWHUHVVHRUJDQIRUUHWWLJKHWVKDYHUHWLOnQGVYHUN 2PVODJ+DQQH%DDGVJDDUG8WLJDUG *UDILVNSURGXNVMRQ-RKQ*ULHJ$6%HUJHQ 3URGXVHUWLVDPDUEHLGPHG$NDGHPLNDIRUODJ2VOR $YKDQGOLQJHQEOLUNXQSURGXVHUWDY$NDGHPLNDIRUODJLIRUELQGHOVHPHGGLVSXWDV $OOHKHQYHQGHOVHUYHGU¡UHQGHDYKDQGOLQJHQVNDOUHWWHVWLOUHWWLJKHWVKDYHU HOOHUHQKHWHQGHUGRNWRUJUDGHUIRUVYDUW Avhandlingens tema er det potensielle spenningsforholdet mellom religiøse gruppers rett til selvstyre og den individuelle retten til å bli vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. I avhandlingen forfølges dette som empiriske spørsmål om hvordan norske myndigheter har løst dette spenningsforholdet og hvilke vurderinger og hensyn som ligger under. Hva gjør norske myndigheter, kjent som «verdensmestere i likestilling», når trossamfunn krever særunntak fra likestillingslovgivningen ved ansettelser med feste i tro og religiøs tilhørighet? Avhandlingen analyserer politiske prosesser knyttet til unntak for trossamfunn i likestillingsloven og spenner over et tidsrom på 40 år, fra 1974