DOCSLIB.ORG

SISTE UKE Dagfi Nn Høybråten: Klar

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
SISTE UKE Dagfi Nn Høybråten: Klar Sannsynligvis Norges Best på firmakalender beste CRM-system www.kalender.as Tlf: 815 48 333 - www.vegasmb.no På veggen hos kundene dine - ett helt år! Bedre å være kunde - enklere å være deg A-AVIS 10.–16. SEPTEMBER 2004 NR. 31 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 20 SISTE UKE Dagfi nn Høybråten: Klar Foto: Scanpix Foto: for omkamp TAR SJANSEN: LEDERUTFORDRING: TV-GRÜNDER: Øystein Byråkratiet gjør det tung- En av forsvarsminister Kristin Kristiansen startet svett og Spennende vint, men mange satser Krohn Devolds største utford- blakk på et gatehjørne i Sin- likevel på interkommunalt ringer er å lytte mer til sine gapore. Nå er han tv-kjendis i Statoil- samarbeid. offi serer . mange asiatiske land. SIDE 8 SIDE 4 SIDE 14 Gorm Foto: Kallestad/Scanpix grep NYTTIG FOR LEDERE: Siste uke i korte trekk Nøkkeltall Ledere i farten Politisk analyse SIDESIDE 9-10, XX–YY 16-19 Foto: Eirill Foto: Wiik/Scanpix Sparer millioner Lederspeilet med kreativ Dag HåkonFoto: Hellevik Elin Ørjasæter: Jeg må ikke omstilling bli toppsjef! Sykehuset Buskerud har fun- SIDE 20 net kreative måter å organisere arbeidet på og kan spare 10-15 Omstilling millioner kroner årlig. helt på hodet Sykehusdirektør Erik Kreyberg SIDE 28 Normann føler han er med på å skrive sykehushistorie. Bilder kan Helseminister Ansgar Gabrielsen si mer karakteriserer sykehusets innsats som et positivt bidrag til omstil- enn tusen ling i offentlig sektor. lederkurs SIDE 12 SIDE 22 ������������������������������������������������������ ������������������������������������������������������������������������������������������������������ ��������������������������������������������� ������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� ���������������� ����������������������� Ukeavisen Ledelse er en avis for LEDERPLASS ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdiskaping, samfunns- ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uav- hengig og ikke et talerør for noen Typer og organisasjoner. BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1145 per år (45 utg.) roller som TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000 www.ukeavisenledelse.no REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 statsminister E-post: [email protected] olk fl est regner nå Erna Solberg som dårligere kvalifi sert som statsmi- ABONNEMENT KL. 9-15: Fnister enn Kjell Magne Bondevik. I Magne Lerø Telefon: 23 33 91 80 mars, rett etter at Solberg hadde tatt over Telefaks: 23 33 91 51 [email protected] E-post: [email protected] som leder av Høyre, var det 17 prosent som mente hun var den som egnet seg ANNONSE: best som statsminister. Da var det 11 pro- Erna Solbergs kontante Telefon: 22 31 02 10 sent som mente Bondevik var den beste. Telefaks: 22 31 02 15 Nå er det motsatt. Bondevik holder seg på E-post: [email protected] og direkte stil kan være 11 prosent, men det er bare 9 prosent som velegnet om målet kun er POSTADRESSE: mener Erna Solberg er best egnet som Postboks 1180 Sentrum statsminister, skriver Dagbladet på bak- å gjøre Høyre synlig og 0107 Oslo grunn av en meningsmåling som MMI har utført for avisen. Valgforsker Frank tiltrekke seg fl ere velgere, Skal Erna Solberg noen gang bli statsminister, må hun lære diplomatiets kunst av Kjell Magne Bondevik. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Aarebrot mener Solbergs kontante stil er men hun må utvikle sine Magne Lerø 22 31 03 22 årsaken til at hun får lavere oppslutning. og fornemme strømningene i folkedypet. [email protected] Statsministerrollen er vanskelig å fylle. diplomatiske evner om Det ble for mye fornuft og for lite følelser, REDAKSJONSSJEF: En statsminister skal virke både sterk og bortsett fra da hun selv ble rørt. Hun man- Ronny Ruud 22 31 02 20 hun vil sikte seg inn mot [email protected] samlende. Statsministeren representerer glet mye på å være en ideologisk folkefører, DESK: folket som helhet og må heve seg over den statsministerstolen. men opptrådet som en suveren og dyktig Jørn Støylen 22 31 02 06, daglige politiske småkranglingen. Det administrerende direktør for AS Norge. [email protected] er de lange linjer i politikken og de store Det fi nnes likhetstrekk mellom Erna SEKRETÆR: nasjonale prosjekter statsministeren må hatt denne posisjonen i etterkrigstiden. Solberg og Gro Harlem Brundtland. Solberg Anne Lise Økland 22 31 02 10 være opptatt av. Personlighetstrekk i kom- Noen kvitterte med å betegne henne som framstår som sterk og dyktig, men hun [email protected] binasjon med evne til å skape gjenkjen- landsmoder. Ingen var i tvil om at det var veier ikke sine ord på gullvekt. Men med JOURNALISTER: nelse og tillit hos velgerne avgjør om en hun som var sjefen. Ingen var i tvil om at sin kontante, direkte stil provoserer hun. Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected] person fyller statsministerrollen. hun var dyktig. Hun fi kk også en internasjo- Henne styrke er tydelighet. Hennes svakhet Anita Myklemyr 22 31 02 19 Slik ble Einar Gerhardsen landsfader. nal posisjon og hadde bred tillit også blant er at hun uttaler seg på en måte som skaper [email protected] Gro Harlem Brundtland fi kk aldri den sine meningsmotstandere. I enkelte kretser avstand og ikke virker samlende. Når Gro Marit Rasten 22 31 02 44 samme posisjonen. Men i de siste årene ble hun beundret, i alle kretser respektert. Harlem Brundtland i begynnelsen av sin [email protected] av sin regjeringstid fylte hun rollen som Hennes svakhet var at hun i for liten grad politiske karrière ble kalt «kjeftesmella fra Espen Zachariassen 22 31 02 16 statsminister bedre enn de fl este som har maktet å sette ord på det folk fl est opplever Bygdøy» gikk det på noe av det samme. [email protected] Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] FASTE FRILANSERE: Frode Haukenes [email protected] Einar Ravndal [email protected] Uspiselige God Invest KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: Marianne Reinskou Granerud a vi første gang hørte om God melser. Det får eventuelt domstolene ta aksjonærer som ikke forstår at det meste 22 31 02 17 Invest, meldte skepsisen seg umid- stilling til. Men der Agnar Dag Ulstein av det de har investert er tapt. [email protected] Ddelbart. Investeringsselskapets uten tvil har sviktet grovt er i forhold til For en tid siden ble pinsevennens ANNONSER: formål var å oppnå en så høy avkastning aksjonærene. Det spørs om det ikke er «bank», Samspar, avviklet. Også her tapte Hilde Leitring Salgssjef at aksjonærene fi kk sitt og at det i tillegg ulovlig å gå fram som han har gjort. privatpersoner og kristne organisasjoner 22 31 02 12 ble midler som kunne gis som gave til Mange aksjonærer føler seg regelrett mange millioner. Men her drev man [email protected] kristent arbeid. Bare bekjennende kristne lurt. Ulstein har nærmest fremstilt kjøp tross alt ikke den form for forkynnelse Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] og kristne organisasjoner og menig heter av aksjer i God Invest som like sikkert eller markedsføring som har preget God Mona Solberg 22 31 02 13 fi kk kjøpe aksjer. For et par år siden som å sette penger i banken. Han har Invest. Samspar fi kk problemer på grunn [email protected] meldte problemene seg. I sommer endte ikke informert om den risiko man løper av fallet i aksjemarkedet. Det var de ikke OPPLAG: det med konkurs. I den rapporten som når man investerer i aksjer. Normalt alene om. Lise Tangen 22 31 03 81 bostyrer Anne N. Hovde nå har lagt fram, oppegående mennesker og profesjonelle I fjor ble Verdibanken etablert. Målet [email protected] er det avdekket hvor ille dette faktisk var. investorer vet dette. Men småsparerer i er å drive effektivt og lønnsomt slik at det PFU er et klageorgan Det er sjelden vi ser en slik salig blanding det kristne miljøet på Vestlandet har ikke blir god avkastning for menigheter og opp nevnt av Norsk Presse- av idealisme, inkompetanse og frekkhet. denne kunnskapen. Og når Ulstein kan få organisasjoner. Her sitter det folk i styret forbund. Organet, som har Det initiativtaker og styreleder Agnar Dag seg til å skrive at «dersom De ikke bidrar, og ledelsen som vet hva de holder på med. medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Ulstein har kokt i sammen, nærmer seg vil de forringe muligheten for andre og Samfunnets regler sikrer at de som putter allmennheten, behandler klager mot pressen bedrageri. hindre utbredelsen av Guds ånd», er det penger i en bank er garantert mot tap på i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, Å gå konkurs er i seg selv ingen umo- en form for utpressing. en helt annen måte enn aksjonærer. Så fjernsyn og nettpublikasjoner). ralsk handling. Noen lykkes, andre mis- – Sammenblandingen av et kristent dette bør kunne gå bra. Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 lykkes i forretningslivet. Vi har et detaljert budskap og investeringsopplysninger har Butikk er butikk og tro er tro. Når man E-post: [email protected] regleverk som slår fast hvordan et selskap for mange tilsynelatende gitt en tilnærmet blandet dette som i God Invest, går det som styrer mot eller trues av konkurs blind tillit til konseptet og initiativtakerne, ofte galt. Og noen ganger riktig ille. God skal opptre. Det kan stilles spørsmål ved skriver bobestyrer Hovde i rapporten. Invest er et skrekkens eksempel. om God Invest har fulgt lover og bestem- Bobestyreren har nå en stor pågang fra ANDRES MENING Foto: Jan Petter Lynau/Scanpix Penge- Flere fattige overvåkning Et internasjonalt samarbeid tatistisk Sentralbyrå rapporterer at om pengeovervåking er ikke tallet på sosialklienter økte med 8000 lett å få til. De aller fleste land Spersoner i fjor. Og dette skjer to år etter vil offisielt være for forslag at daværende sosialminister Ingjerd Schou som kan hindre korrupsjon.
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society
    Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society. Institutional Change in the Nordic Model Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society Institutional Change in the Nordic Model Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton ISBN 978-3-11-063407-5 e-ISBN 978-3-11-063408-2 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/. © 2018 Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag Published by De Gruyter Poland Ltd, Warsaw/Berlin Part of Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston The book is published with open access at www.degruyter.com. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data A CIP catalog record for this book has been applied for at the Library of Congress. Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton www.degruyter.com Cover illustration: egal / @thinkstock Contents Preface XIII Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag 1 Introduction: Democracy, Institutional Compatibility and Change 1 1.1 What Can a Democratic Society Be Like? 2 1.2 Alternative Views 3 1.3 Broadening Focus on Democracy 5 1.4 Institutions in Modern Societies 8 1.5 Institutions in Change 11 1.6 Aspects of the Nordic Model 13 1.7 A Brief Note on Methods 14 1.8 Challenges to Democracy in the Nordic Model 14 References 18 Fredrik Engelstad 2 Social Institutions and the Quality of Democracy 22 2.1 The Salience of Normative Theory 24 2.2 From Political Philosophy to Sociological Analysis 27 2.3 An Old Story: Democratizing the Economy 29 2.4 Normative Preconditions of the Modern Economy 30 2.5 Democratic Norms in the Economy 32 2.6 Welfare State Institutions in Democracy 33 2.7 Democracy in the Media Institution 37 2.8 Generalizing Institutional Norms and Conflicts 41 2.9 A Brief Conclusion 43 References 44 Gunnar C.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Version 2.8 (Presentert DSS)
    Concentration of power in cabinets: Exploring the importance of the political context Kristoffer Kolltveit, PhD Candidate, Department of political science, University of Oslo Abstract. Weakening of the cabinet collective and strengthening of prime ministers in parliamentary democracies have often been explained by the personality of state leaders or long-term changes like increased fragmentation of public sector, internationalisation and mediatisation of politics. This article points to other, more contingent explanations for changes in the executive centre. The argument is that the number of parties in cabinet, the fragility of the coalition, and the cabinet’s parliamentary basis, also affect the need for political coordination and thus the concentration of power in cabinet. The impact of long-term societal changes on the concentration of decision-making power in cabinet thus depends on factors in the domestic political context. The argument is substantiated through a qualitative case study of Norway. Based on semi-structured interviews the study shows that different features of cabinet help explain the concentration of power seen in the last four Norwegian cabinets. ! Note to reader: This is an early draft of the final article in my article-based PhD- thesis. One of the other articles focuses on how presidentialisation tendencies in Norwegian coalitions instead might be described as concentration of power as core ministers, party leaders and parliamentary leaders still are important actors in the decision-making processes in cabinet. In order to avoid overlap, this article has a more explanatory focus. I am therefore particularly interested in and grateful for, feedback on how this present article can be framed to further strengthen the theoretical argument of the importance of short-term explanations and interlinkage with long-term explanations, and perhaps tone down the Norwegian case more.
    [Show full text]
  • Speaker's Bios
    An Inclusive, Global Strategy to #LeaveNoOneBehind during and after COVID-19 Speaker’s Biographies Speaker Biography Danilo Türk President of Slovenia Danilo Türk (1952) has a BA in Law from the University of (2007-2012) Ljubljana in 1975, an MA from the University of Belgrade Club de Madrid President (1978), and a PhD from the University of Ljubljana. In 1983 he became Director of the Institute on International Law at the University of Ljubljana. He was member of the Sub-Commission on Prevention of Discrimination and Protection of Minorities, a UN body of independent experts. In that capacity he served, in 1986- 1992, as the UN Special Rapporteur on the realisation of Economic, Social and Cultural Rights. In 996-1997 he also served as member of the Human Rights Committee. In 1990-1991 he took part in the drafting of the Constitution of the Republic of Slovenia by preparing the draft chapter of the Constitution related to human rights and fundamental freedoms. From 1992 to 2000, Mr. Türk was the first Slovene Permanent Representative to the UN in New York and represented Slovenia on the UN Security Council in 1998 - 1999. In 2000 he was invited by Mr. Kofi Annan, the then Secretary –General of the UN, to serve as UN Assistant Secretary-General for Political Affairs (2000 – 20005). In 2005 he returned to Slovenia as Vice-Dean of the Faculty of Law, University of Ljubljana. In 2007 he was elected President of the Republic of Slovenia from 2007 to 2012. He became member of the Club de Madrid in 2013.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Spillet Om Krohn Devold Millionene, Heter Det Der
    �������������������������������� Sannsynligvis ��������������������������� Norges beste �������������� �������������������������������� CRM-system ������������� 815 48 333 – www.vegasmb.no ������������������������ Bedre å være kunde – enklere å være deg ��������������� ������������ A-AVIS 4. MARS 2005 NR. 9 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Jan Bjørneboe: Lisa Wade: Scenarier for Posten Norge: TENKER HVORFOR SLUTTER DU IKKE I JOBBEN? FRA MONOPOL FOTO: MARIT FOTO: RASTAEN LANGE TANKER SIDE 35 TIL RULETT? SIDE 32 SIDE 6-8 TINE-INFO BLE LEKKET Aftenposten 23. februar 2005 Start støtter barn i Nairobis slum. GÅR LØS Fotballedere Slik kan PÅ UKULTUR I FORSVARET som tar ansvar Dagens Næringsliv 2. mars 2005 SIDE 16 LARS J. SØLVBERG: FOTO: LISE FOTO:ÅSERUD/SCANPIX POLSJEFER BLE SMURT Tåke- Dagbladet 21. januar 2005 general du hindre SIDE 12 TINE TILBØD ICA 16 MILL VG 5. februar 2005 . 17 grunner til Flere av de store nyhetssakene de siste ukene har utgangspunkt i at noen har å opptre etisk lekket informasjon til pressen. SIDE 17 (SELVFØLGELIG) lekkasjer LEDERFOKUS Finnes det en vei til Lekkasjer til mediene gjør livet hett for mange norske ledere. – Den beste sikkerhetsforanstaltningen mot lekkasjer er å behandle folk bærekraftig moralsk respektfullt og skikkelig selv om man er i konfl ikt, mener ledelsesekspert LEDERVERKTØY troverdighet for ledere? Arne Selvik. Han gir også konkrete råd om hvordan du skal håndtere SIDE 26 fortrolig informasjon. SIDE 18-20 PresentasjonoverbeviserSIDE som 28-29 www.ukeavisen.no You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE 28.
    [Show full text]
  • 2003 1684 Møte Onsdag Den 29. Januar Kl. 10 President: Kari Lise Holmberg D a G S O R D E N (Nr. 44): 1. Spørretime – Muntli
    1684 29. jan. – Muntlig spørretime 2003 Møte onsdag den 29. januar kl. 10 det viktig at vi klart advarer mot militæraksjoner mot Irak uten forankring i Sikkerhetsrådet, og det er viktig at President: K a r i L i s e Ho l m b e r g vi gjør det klart at Irak må samarbeide, og at våpenin- spektørene får gjort sin jobb. Samtidig må Norge gjøre Dagsorden (nr. 44): en selvstendig vurdering av det materialet våpeninspek- 1. Spørretime tørene finner, og hva vi mener FN bør gjøre og vedta. – muntlig spørretime Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva er Norges – ordinær spørretime (nr. 10) vurdering så langt av de informasjoner og de rapporter 2. Referat våpeninspektørene har lagt fram for FN? Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først vil framsette et privat forslag. slå fast ut fra det Arbeiderpartiets leder nå sa, at det ser ut til at vi er helt på linje når det gjelder hvordan denne sa- Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil på vegne av ken skal håndteres. Vi er enige om betydningen av FN, Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Inge Ryan og meg og at en eventuell militær aksjon må forankres i folkeret- selv sette fram forslag om at det for å redusere landets ten og i vedtak i Sikkerhetsrådet. Det er dessverre ikke samlede elektrisitetsforbruk stilles krav til energieffekti- alle som i debatten har denne klare holdning som vitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, Stoltenberg nå gav uttrykk for, noen ser ut til å forhånds- maskiner og utstyr. konkludere uten å bry seg om FNs behandling.
    [Show full text]
  • Taxonomy of Minority Governments
    Indiana Journal of Constitutional Design Volume 3 Article 1 10-17-2018 Taxonomy of Minority Governments Lisa La Fornara [email protected] Follow this and additional works at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd Part of the Administrative Law Commons, American Politics Commons, Comparative and Foreign Law Commons, Comparative Politics Commons, Constitutional Law Commons, International Law Commons, Law and Politics Commons, Legislation Commons, Public Law and Legal Theory Commons, Rule of Law Commons, and the State and Local Government Law Commons Recommended Citation La Fornara, Lisa (2018) "Taxonomy of Minority Governments," Indiana Journal of Constitutional Design: Vol. 3 , Article 1. Available at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd/vol3/iss1/1 This Article is brought to you for free and open access by Digital Repository @ Maurer Law. It has been accepted for inclusion in Indiana Journal of Constitutional Design by an authorized editor of Digital Repository @ Maurer Law. For more information, please contact [email protected]. Taxonomy of Minority Governments LISA LA FORNARA INTRODUCTION A minority government in its most basic form is a government in which the party holding the most parliamentary seats still has fewer than half the seats in parliament and therefore cannot pass legislation or advance policy without support from unaffiliated parties.1 Because seats in minority parliaments are more evenly distributed amongst multiple parties, opposition parties have greater opportunity to block legislation. A minority government must therefore negotiate with external parties and adjust its policies to garner the majority of votes required to advance its initiatives.2 This paper serves as a taxonomy of minority governments in recent history and proceeds in three parts.
    [Show full text]
  • The Centre for European and Asian Studies
    Nick Sitter, PSA 2004, p.1 The Centre for European and Asian Studies REPORT 2/2004 ISSN 1500-2683 Beyond Government and Opposition? The European Question, Party Strategy and Coalition Politics in Norway Nick Sitter A publication from: Centre for European and Asian Studies at Norwegian School of Management Elias Smiths vei 15 PO Box 580 N-1302 Sandvika Norway Paper prepared for the UK Political Studies Association conference, 2004 BEYOND GOVERNMENT AND OPPOSITION? THE EUROPEAN QUESTION, PARTY STRATEGY AND COALITION POLITICS IN NORWAY Nick Sitter Department of Public Governance, The Norwegian School of Management BI The British application for membership of the European Economic Community in July 1961 came less than two months before the election that cost the Labour party its parliamentary majority and inaugurated four decades of minority and coalition government. Not only did the British application place the controversial question of whether to apply for EEC membership on the Norwegian Labour (and now minority) administration’s agenda, it introduced a question that has cast a shadow over coalition politics ever since. Participation in European integration has long divided both the centre-right and centre-left wings of the party system, and with the 2005 election a year and a half away it continues to do so more than ever. With the leaders of the two mainstream centre-left and -right parties both declaring that application for membership of the European Union is more important than coalition politics, and their respective potential coalition partners prioritising opposition to EU membership, the scene is set for intense coalition games and negotiations in the run-up to the 2005 elections and in all likelihood yet another minority government that builds alliances in different directions on economic and foreign policy questions.
    [Show full text]
  • Ja, Vi Elsker Dette Vannet
    Sør for elva Kjerkenytt fra Mjøndalen menighet 22. årgang – nr. 2-2017 Ja, vi elsker dette vannet 70 konfirmanter samlet inn kr 46 688 s 4 s 7 Mjøndalstevnet for siste gang 27. august. Les historien side 6 Møt Martin Luther Torgmesse og Portåsen tanker i tiden Kom mai, du skjønne milde. Naturen handler om den sommerlyse Helligånd. blomstrer nå opp i alle sin prakt. Den er Vers 2 handler om den septembermilde vakker, naturen, med sine farger, lukter kjærlighet. I vers 3 møter vi den vinter- Mjøndalen menighet og lyder. For ett år siden var jeg nærmeste klare sannhets ånd og i vers 4 er vårens nabo til Botanisk hage på Tøyen i Oslo. yre skapermakt. Salmen avslutter med Der fikk jeg leve tett på blomster og plan- strofen «så går vi ut i tro til Gud og lever Kirkekontoret i Mjøndalen menighet ter fra alle verdens hjørner. Det var sterkt uten frykt i nådens sommer». Dersom vi Postadresse: å få se naturen utviklet seg fra uke til uke, treffes på gudstjeneste i sommerhalvåret, Vikveien 1, 3050 Mjøndalen særlig om våren, der jeg trillet rundt på er sjansen stor for at vi synger nettopp Telefon: 32 23 68 60 Elias som da var tre måneder gammel. denne salmen. Det fikk meg til å undres hvor sårbart Telefax: 32 87 61 15 og samtidig vakkert livet kan være. Nå Vers 4: Kom til oss når vi E-post: Mjondalen.kirkekontor@ er Linn Margrethe, Elias og jeg på plass frykter andres dommer, neiker.no i Mjøndalen og har bosatt oss i Eiker.
    [Show full text]