Spillet Om Krohn Devold Millionene, Heter Det Der

�� Sannsynligvis �� Norges beste �� CRM-system �� 815 48 333 – www.vegasmb.no �� Bedre å være kunde – enklere å være deg �� A-AVIS

4. MARS 2005 NR. 9 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Jan Bjørneboe: Lisa Wade: Scenarier for Posten Norge: TENKER HVORFOR SLUTTER DU IKKE I JOBBEN? FRA MONOPOL

FOTO: MARIT FOTO: RASTAEN LANGE TANKER SIDE 35 TIL RULETT? SIDE 32 SIDE 6-8

TINE-INFO BLE LEKKET Aftenposten 23. februar 2005

Start støtter barn i Nairobis slum. GÅR LØS Fotballedere Slik kan PÅ UKULTUR I FORSVARET som tar ansvar Dagens Næringsliv 2. mars 2005 SIDE 16 LARS J. SØLVBERG:

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: LISE POLSJEFER BLE SMURT Tåke- Dagbladet 21. januar 2005 general du hindre SIDE 12 TINE TILBØD ICA 16 MILL VG 5. februar 2005 .

17 grunner til Flere av de store nyhetssakene de siste ukene har utgangspunkt i at noen har å opptre etisk lekket informasjon til pressen. SIDE 17 (SELVFØLGELIG) lekkasjer LEDERFOKUS Finnes det en vei til Lekkasjer til mediene gjør livet hett for mange norske ledere. – Den beste sikkerhetsforanstaltningen mot lekkasjer er å behandle folk bærekraftig moralsk respektfullt og skikkelig selv om man er i konﬂ ikt, mener ledelsesekspert LEDERVERKTØY troverdighet for ledere? Arne Selvik. Han gir også konkrete råd om hvordan du skal håndtere SIDE 26 fortrolig informasjon. SIDE 18-20 PresentasjonoverbeviserSIDE som 28-29 www.ukeavisen.no

You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

28. FEBRUAR4Nord Pool som ble åpnet av statssekre- tær Oluf Ulseth i Oslo mandag, er den første børsen i verden som tilbyr handel med CO2-kvoter. Utgangspunktet SISTE UKE BJØRN FOTO: SIGURDSØN/SCANPIX er Kyoto-avtalen som legger begrensinger på landenes CO2-utslipp, men samtidig gir mulighet for å kjøpe og KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE selge kvot- Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no MERKEDAG er.

TALL – Mageplask HOLM/SCANPIX FOTO: MORTEN NAVN SAMFUNN4– En fl au bris med mageplask. Det er Einar 4SIGURD FRISVOLD, for- 500 000 Antallet Steensnæs’ karakteristikk av svarssjef, lover «alvorlige kon- arbeidsaktive nordmenn gårsdagens jakt på forsvars- sekvenser» for dem som har som opplever ubehag minister Kristin Krohn Devold lekket informasjon i kjølvannet på grunn av arbeid foran i Stortinget. Alt snakket om av budsjettoverskridelsene. Han dataskjerm. – Norske og mistillit og mulig regjeringskrise mener også at granskningsutval- internasjonale undersøkel- ble dempet. gets forklaringer på merforbruket ser viser at mellom 33 og 60 i Hæren ikke holder mål. prosent av de som bruker pc Brukte PR-byrå når de jobber, får problemer, SAMFUNN4Kommunikasjons- 4KJELL INGE RØKKE, sier Gunnar Horgen, første- byrået Burson-Marsteller hadde Arbeidsminister Dagfi nn Høybråten høster både ros og ris for forslaget industrieier, har betalt første til ny arbeidsmiljølov. Fagbevegelsen varsler kamp mot at det skal bli let- amanuensis i optometri ved en sentral rolle da Hæren opp- tere å ansette folk midlertidig, mens NHO er skuffet over at regjeringen avdrag på 50 millioner kroner Høgskolen i Buskerud. nevnte sitt interne gransknings- vil stramme inn på mulighetene til mer fl eksibel overtid. til sine mer enn 100 personlige utvalg etter budsjettoverskri- kreditorer. Det er den ekstremt 500 millioner Krone- delsene. Konsulentfi rmaet kraftige kursoppgangen i Aker og beløpet dagligvarekjeden kom blant annet med forslag Vil fjerne etikk Kværner som gjør dette mulig. Ica ifølge interne notater på utvalgsmedlemmer, ringte ▲ OPPTUR ETIKK4Bransjeorganisasjonen Forsatt skylder han sine minori- fi kk i bonus fra HAUGE/SCANPIX FOTO: JON rundt for å spørre de foreslåtte, Forum for bioteknologi ønsker tetsaksjonærer godt over en halv leverandører og hjalp til å utforme mandat. ▲ Få skader ble rekord- å fjerne bestemmelsene om milliard kroner. i 2003. Uten resultat i forsikring i fjor. at framstilling av genmodifi - disse bonusene Rikfolk-etikk serte organismer skal skje på 4JON LILLETUN, parlamen- ville konsernet ETIKK4Norges rikeste mener ▲ Kreditorene til Kjell Inge en «etisk og samfunnsmessig tarisk leder i Kristelig Folkeparti gått med fl ere selv de kan defi nere i hvilken Røkke fi kk endelig inn det forsvarlig måte». og tidligere utdan- hundre milli- grad de har ansvar for fattige første avdraget fra ham. ningsminister, blir oner kroner i mennesker. Det kommer fram i Oppkjøpsrush i år? sykmeldt i lang tid underskudd. en undersøkelse foretatt av Jan- ▲ Teknologifreak? Nå kan NÆRINGSLIV4Norske selska- fremover. I for- Olav Henriksen og Kjetil Fret- du argumentere med at det per er stinne av penger, og rige uke var han til Så mange kjøpmenn heim ved Menighetsfakultetet. overmodne for oppkjøp, mener utredning for kreft. 100 er mer effektivt. OLA FOTO: A. THORSET/SCANPIX

i Midt-Norge er i ferd med Aftenposten å vite. Europeiske Lilletun og hans

å organisere seg i et bonus- Vil ikke splitte Tine forvaltere ser for seg mange familie ber om å få opprør mot Ica Norge. SAMFUNN4Tine blir ikke delt ▲ fusjoner og større utbytte for ro til å gjennom- Ica-kjøpmenn kan komme i to selskaper, slik Høyre og resten av året. I Norge nevnes føre den krevende til å kreve innsyn i dagligva- Moderniseringsdepartementet NEDTUR Storebrand som en soleklar behandlingen. rekjedens bonussystem. har jobbet for. – Regjeringen oppkjøpskandidat. Einar Steensnæs vikarierer som

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: CORNELIUS har ikke vedtatt noe selskaps- ▼ Forsvaret sliter både parlamentarisk leder. messig eller eiermessig skille med økonomistyringen og Mobilt effektivt mellom råvaredelen og industri- ukontrollerte lekkasjer. ARBEIDSLIV4Arbeidstagere 4GERD-LIV VALLA, LO-leder, delen av Tine, sier statsminister med mobile digitale verktøy er anklager forsvarsminister Kristin Kjell Magne Bondevik. ▼ 500 000 arbeidsaktive mer effektive enn dem som må Krohn Devold for å ha overhørt får skjermplager. jobbe fra sin faste kontorplass. advarsler om omstillingspro- Rekordoverskudd Det viser en undersøkelse fra blemer i Forsvaret. Hun viser NÆRINGSLIV4Forsikringssel- ▼ Kjøpmenn organiserer Economist Intelligence Unit. til at lederen i Norges Offi sers- skapene fi kk rekordstore over- bonusopprør mot Ica.. forbund, Peter André Moe, har skudd i fjor på grunn av uvanlig Falskt er lønnsomt uttrykt seg i sterke ordelag om få skader. Nå satser selskapene ETIKK4Piratprodukter er blitt Krohn Devolds håndtering. på å øke markedsandelene. stor industri. Norge er inn- Men senke prisene, vil de ikke. markedet for kvinnelige ledere. gangsport til det europeiske 4PETER MUELLER, skøyte- Den særnorske ordningen som markedet. Det hevder Kristine landslagets suksesstrener, er ikke Sier nei til null skal sikre en kvinnekvote på Madsen i foreningen Norwe- fornøyd med det nye kontrakts- ARBEIDSLIV4De to største minst 40 prosent i styrene, får gian Anti-Counterfeit Group tilbudet, og utelukker derfor ikke fagorganisasjonene sier nei til skylden. (NACG). Foreningen er en av at neste år blir hans siste i Norge. Synnøve Finden har mye gjeld. NHOs forslag om å droppe Norges fremste aktører i arbei- For halvannen uke siden var han lønnstillegg i år. – Vi foreslår Flere granskes det mot piratkopiering. og sportssjef Finn Aamodt enige ikke nulloppgjør, sier LO-leder ETIKK4Flere ledere i Vin- om en kontrakt frem til 2008, 60 millioner Beløpet Gerd-Liv Valla. Hun får støtte monopolet granskes nå for sine Tøffere marked med opsjon på ytterligere to år. meieriselskapet Synnøve fra Anders Folkestad i Utdan- forhold til leverandører og eien- ARBEIDSLIV4Stadig fl ere Men Mueller har ennå ikke sig- Finden har inntektsført de ningsgruppens hovedorganisa- domsselskaper. Granskningen bedriftsledere krever at hver nert kontrakten, og han gir styret to siste to årene, men som sjon (UHO). som gjennomføres av advokat ansatt leverer resultater, hvis i Norges Skøyteforbund skylden. de regner med å få tilbake- Erling Grimstad, er blitt langt ikke er det rett ut. Jon H. Stor- betalt fra staten. Den totale Stjeler kvinner mer omfattende etter at også drange, administrerende direk- 4AMUND DJUVE, sjefredaktør omsetningen vil passere LEDELSE4Danske ledere lederne i administrasjonen har tør i organisasjonen Siviløkono- i Dagens Næringsliv, blir møtt milliarden i år, mens den fortviler over at norske styrer måttet gjøre rede for sin praksis mene, mener arbeidsmarkedet med krav om redegjørelse fra kortsiktige gjelden er på støvsuger det skandinaviske for kundekontakt. er blitt tøffere de siste årene. sine egne journalister. Årsaken er 200 millioner kroner. rypejakten som han og kona fi kk (KILDER: AFTENPOSTEN, DAGENS NÆRINGSLIV, FINANSAVISEN, DAGBLADET, VG, KLASSEKAMPEN, NATIONEN, VÅRT LAND, DAGSAVISEN, FINANCIAL TIMES OG MANDAG MORGEN) dekket av Storebrand i fjor. 15 prosent Det er øknin- gen i antallet arbeidsaktive BUNNLINJEN som gikk av med tidligpen- sjon (AFP) i 2004 i forhold til året før. Det er kvinnene «I dag fungerer det slik at Forsvaret bare styrer etter saldoen på bankkontoen.» og offentlig sektor som står RIKTER SVENDSEN, programleder for leveranseprosjektet Golf i Forsvaret. (Dagens Næringsliv 3. mars 2005) for den største veksten. 2,4 kg 2000 ANSI Lumen 1024 x 768 XGA oppløsning C170 Kontrast 1000:1 Lampetid 2000 timer 7,5 x 26,3 x 21,8 cm

Kr 16.900,- veil. pris eks. mva. Legg igjen PC-en hjemme

Presentasjon direkte fra USB flash drive Plugg inn en USB flash drive med din presentasjon direkte i LitePort™-inngangen, og projektoren tar seg av resten. Ingen PC, ingen ledninger – plug and play.

Lyssterk og portabel Lett å ta med seg og en av de mest lyssterke i sin klasse.

Nominert til Årets Produkt 2005 i Kapital!

Oslo: 22 77 19 00 24-timers support Karenslyst Allé 5, 0278 Oslo. Østfold: 69 17 65 00. Tønne Huitfeldts plass 2, 1767 Halden. Bergen: Telefon 55 20 71 50. Kanalveien 55, 5068 Bergen. E-mail: [email protected] Internett: www.pdata.no 4 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Midlertidig ministervern Vi har vanskelig for å tro at stats minister Bondevik og statsrådene for øvrig er vil- lige til å sette hele regjeringens liv på spill LEDERPLASS i et forsøk på å berge en politisk sterkt skadeskutt minister. Statsministerens vern av forsvarsminister Devold kan der- VED REDAKTØR MAGNE LERØ for vise seg bare å være midlertidig. Dagsavisen på lederplass [email protected]

FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdiskaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) Kritikken om manglende TRYKKERI: Nr1Trykk as profesjonalitet som leder OPPLAG: 13 000 svir nok, men politikk som kampsport mestrer REDAKSJON: forsvarsminister Kristin Telefon: 22 31 02 10 Krohn Devold meget godt. Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Budsjett- og ministerkontroll POSTADRESSE: dag fungerer det slik at Forsvaret vesentlig kompetanse i den omfattende tinget om at styringssystemer, ambisjoner Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo bare styrer etter saldoen på bank- omstillingsprosessen, må vi regne med at og bevilgninger ikke henger i hop. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: –I kontoen. Det er først når vi får byttet regnskapsrotet fra 2003 og 2004 fortsetter Kristin Krohn Devold er en sterk, tøff Magne Lerø 22 31 03 22 ut hele systemparken at vi tilfredsstiller inn i 2005. og modig leder. Men det nytter ikke å [email protected] økonomireglementet helt, sier programle- Kompetanse, system og rutiner er nøk- bestemme seg fram til en budsjettkontroll REDAKSJONSSJEF: deren for Forsvarets omstridte økonomi- kelen for god økonomistyring. Uten at dette når system, kompetanse og rutiner ikke Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] styringssystem, Jon Rikter Svendsen, til er på plass, er det å ha budsjettansvar i er på plass, og aktiviteten ikke er avstemt i DESK: Dagens Næringsliv. Klarere kan det ikke Forsvaret den reneste risikosport. Nå kaver forhold til bevilgningene. Jørn Støylen 22 31 02 06, sies at de ikke har full kontroll. Skal de både forsvarssjef og forsvarsminister med Det haster for Stortinget å ta stilling til [email protected] få full kontroll, må de skaffe seg del to av lekkasjer og med å holde den interne uroen om man vil investere inntil en milliard SEKRETÆR: Golf-programmet, og det vil under kontroll, samtidig som ekstra på styringssiden for på få kontroll Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] koste mellom en halv og en Det sitter langt de er aktører i det politiske med økonomien. Og vil man ikke øke JOURNALISTER: milliard kroner. Forsvars- spillet om skyld og ansvar. bevilgningene, får man spare på krutt, Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 sjef Sigurd Frisvold sier han inne for en Et krav til ledere er at man antall øvelser eller sende litt færre soldater [email protected] ønsker seg et slikt totalsys- har kontroll med kostna- til tjeneste når FN ber om det. Men først Anita Myklemyr 22 31 02 19 høyrestatsråd å [email protected] tem. Men forslaget om å inn- dene. Noen ganger kan det må forsvarsministeren få saken fram for Marit Rasten 22 31 02 44 føre en ny logistikkløsning innrømme at det av naturlige årsaker skje Stortinget. [email protected] og et nytt system for intern at man mister kontrollen. Krohn Devold forsøker å fremstå som Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 ikke er mulig å [email protected] regnskapsføring, har ligget Det minst glupe en i en slik sterk og upåvirket. Men det hardkjøret hun Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 til behandling i Departemen- kutte i offentlige situasjon kan gjøre overfor utsettes for, setter nok sine spor. Det kan gå [email protected] tet siden september i fjor. sine overordede, er å påstå både på humør, motivasjon og selvtillit løs FASTE FRILANSERE: Stortinget har ennå ikke fått budsjetter slik som at man har normal kontroll. når man uke etter uke må lese i mediene at Frode Haukenes [email protected] saken til behandling. Det kan forutsatt. Men når Man kommer lengst med å man ikke har tillit og at man gjør en dårlig Einar Ravndal [email protected] tidligst komme på budsjettet legge kortene på bordet og jobb. En leder i næringslivet ville sannsyn- KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: for 2006. en leder vitterlig be om tid til å løse proble- ligvis ha gått av for lengst. Men næringsliv Marianne Reinskou Granerud Utvalget som har gran- mene. Noen ganger vil gode og politikk kan ikke sammenlignes. Krohn 22 31 02 17 ikke har kontroll [email protected] sket budsjettsprekken i løsninger være forbundet Devold får nemlig offentlig støtte. Hun vet ANNONSER: Hæren, peker på at Forsvaret over situasjonen, er med ekstrabevilgninger eller at hun har statsministeren i ryggen og Erna Hilde Leitring 22 31 02 12 har svært store problemer nedskjæringer som ikke lig- Solberg har offentlig forsvart henne. Mye av salgssjef [email protected] med økonomi- og personal- det minst glupe en ger i det vedtatte budsjettet. den kritikken hun utsettes for, er elementer Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] systemet Golf, og anbefaler kan gjøre å påstå Kristin Krohn Devolds i et politisk spill. Det er forskjell på å stå i Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 en full gjennomgang av hele feil synes ikke å være at hun ildlinjen alene og å ha et parti og en regje- [email protected] programmet. at man har full har underslått opplysninger ring med seg i kampen. Det er om støtten OPPLAG: Sjefen for Hæren, general- for Stortinget. Hun svikter i egne rekker blir lunken, en minister ikke Lise Tangen 22 31 02 81 kontroll. salgssjef [email protected] inspektør Lars Sølvberg, sier når det gjelder å bedømme orker mer. Kritikken mot manglende profe- at styringsdataene de har fått en situasjon. Hun har krevd sjonalitet som leder, svir nok. Men politikk i år, er fortsatt like gale som i 2004. omstilling, kostnadskutt og budsjettkontroll som kampsport mestrer forsvarsministeren PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk – I januar har vi registrert en rekke i tråd med det Stortinget har vedtatt. Og meget godt, den ene harde runden etter Presse forbund. Organet, feilposteringer. Forskjellen er bare den at vi det sitter langt inne for en høyrestatsråd den andre. som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, nå ser gjennom sløret. Vi vet at styringsda- å innrømme at det ikke er mulig å kutte i Verken Kristin Krohn Devold eller behandler klager mot pressen i presseetiske taene vi får ikke er virkelige, og kan dermed offentlige budsjetter slik som forutsatt. Bare Sigurd Frisvold utøver nå noen god ledelse spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og gripe inn og korrigere dem på andre måter, spør helseminister Ansgar Gabrielsen, som av Forsvaret for tiden. De har mistet nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 sier Sølvberg til Dagbladet. nå utfordres til å ta ansvaret for at hundrevis autoritet og er selv blitt en del av forsvarets Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 Når vi samholdet disse opplysningene av ansatte ved sykehus i Oslo sies opp fordi problem. Det er tvilsomt om Krohn Devold E-post: [email protected] med det faktum at det nå er langt færre man skal holde budsjettet. Den forvarsle- kan komme på offensiven igjen. Sann- ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og personer i Forsvaret som skal bedrive opp- delse Krohn Devold har bedrevet har ikke synligvis blir hun sittende som en svekket utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. følging og kontroll, og at man har mistet vært realistisk. Hun skulle informert Stor- statsråd til i høst. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 5 Passer dårlig som hvite riddere Ansvarlige Høyre Nye Konkurransetilsynet gransker forholdene i dagligvarebransjen, og Problemet er at Høyre ikke klarer å markedsføre seg vi insinuerer ikke at det hefter noe ureglementert med de enorme som ansvarlig for de gode tider. Velgerne tar det nær- vinder bonusinntektene. Men her ser vi nok en grunn til at handels- mest for gitt at det skal regne oljepenger over oss, og Det blåser nye vinder næringen bør jekke seg ned fra de store retoriske høyder som at det er Norges bank som gir oss den lave renten. gjennom Europa og Handels- og Servicenæringen steg opp på under stormen mot Høyre derimot støter kapitaleierne fra seg ved dra- over Atlanteren. Og Tine. Dagligvarekjeden passer enda dårligere enn Synnøve Finden matisk å øke selskapsbelastningen og øke momsen til det blir stadig vanske- i rollen som hvite riddere mot de mørke krefter i samvirket. husholdningene. Og nå skal pensjonene kuttes. Høyre ligere å stå utenfor. Nationen på lederplass er så enestående ansvarlige og korrekte, mens landet Spør bare Bondevik! fl yter av melk og honning. VG på Redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen ANDRES MENING lederplass FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Fra rot til lekkasjer tvalget som har gransket budsjett- Det er forståelig at partifeller vil lysningene om utlån av militært utstyr til Hernes sparken samme dag som mil- overskridelsen i Hæren, har langt gi Kristin Krohn Devold støtte. Men Irak. Frisvold sier til Dagens Næringsliv liardunderskuddet i Forsvaret ble kjent, Upå vei konkludert med at generalin- Engesets pose er tydeligvis tom for at det er i ferd med å bre seg en ukultur i handlet de overilet og uklokt. De ble spektør Lars Johan Sølvberg ikke hadde argumenter. Istedenfor griper han en Forsvaret som ikke kan aksepteres. utpekt som syndebukker uten mulighet mulighet til å drive normal økonomi- neve skitt som han kaster på utvalget som Det er ikke vanskelig å gi Frisvold for å forklare seg. Den informasjonen vi styring på grunn av rot i regnskaps- og understreker at de har laget en rapport på rett. Lekkasjer er ødeleggende for internt har fått de siste ukene, underbygger vårt rapporteringssystemene. Sølvberg har en profesjonelt og uavhengig grunnlag. klima, og det fører til at ledelsen kom- syn på at det var Sigurd Frisvold som altså fått sparken for ikke å ha maktet en Engeset, som er nestleder i Stortingets mer bakpå i mange saker. I Forsvaret burde tatt ansvar og trukket seg. Når man oppgave som det ifølge utvalget var umu- kontrollkomité, bør lese og tenke – og så skal man handle etter ordrer. Vi tviler sparker to underordnede, slik det her ble lig å løse. snakke om det saken handler om. ikke på om at dette fungerer som det skal gjort, provoserer man organisasjonen. Denne rapporten passer ikke inn i det Forsvarssjef Sigurd Frisvold mener når man er i kamp. Men det ser ut til at Det oppstår et legitimt behov både for bildet forsvarssjef Frisvold og forsvarsmi- at granskingsutvalgets forklaringer på man følger vanlige spilleregler for intern å forsvare seg og å fi nne årsakene. Skal nister Krohn Devold tegner av årsaks- og merforbruket i Hæren ikke holder mål. krigføring. man avvikle ledere, må dette gjøres på ansvarsforhold. Da gjelder det å så tvil om Det er jo et greit standpunkt. Men om Lekkasjer er et uttrykk for at man en skikklig måte. Først må man få fakta det arbeidet den uavhengige advokaten, rapporten ikke er lystelig lesning for ham ikke når fram med sitt syn internt, eller på bordet og la de ansvarlige få gi sin revisoren og siviløkonomen har gjort, selv, er det meget nyttig for Stortinget og at man ønsker å svekke ledelsen. I en forklaring. og hevde at de er kjøpt og betalt av Lars offentligheten som vil ha en forklaring på omstillingsfase hvor mange er frustrert Ledere i Forsvaret er ikke marionett- Sølvberg. Stortingsrepresentant Martin hvorfor man ikke klarer å styre økono- og provosert, oppstår det lett lekkasjer. fi gurer som man kan fl ytte på etter eget Engeset (H) grep slakterkniven og påsto mien i Forsvaret. Det må ledelsen selvsagt forsøke å sette forgodtbefi nnende. En organisasjon hvor at rapporten var et både var et «bestillings- Frisvold sier han nå vil slå ned på fl ere en stopper for. Men like viktig er det at det er så mye kaos i de vitale styringssys- verk og et makkverk fra en person som «alvorlige lekkasjer». Det er knyttet til man utøver ledelse på en måte som ikke temene, krever en annen ledelse enn den vil ha fokus bort fra egne misèrer, nemlig påståtte brev han skal ha mottatt, innhol- provoserer fram lekkasjer. Da Frisvold og Frisvold og Krohn Devold varter opp med Generalinspektøren for Hæren». det i Hærens granskingsrapport og opp- Krohn Devold ga Lars Sølvberg og Erik for tiden. 100% HR

Nordens ledende ekspert innen lønns- og personaladministrasjon

www.personec.com 6 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Monopol ut – rulett inn?

Fra 2007 kan det bli full konkurranse på all post i Norge. Stortinget skal avgjøre saken i løpet av denne måneden.

Torsdag la Stortingets samferdselskomité frem innstillingen om Posten Norges siste eneret- var satsingen i gang på logistikksiden med Statens ter. Flertallet – regjeringspartiene og Frp – vil oppheve det som er igjen av monopol fra 2007. Datasentral, dagens Ergo Group. Internasjonalt samarbeider Posten Norge også med postvesenet Mindretallet – Ap, SV og Sp – er kritiske til tidspunktet, da EU krever full konkurranse først i i Danmark om pakkedistribusjon gjennom Pan 2009. Men når Postloven blir endret rett før påske, går 360 års postmonopol over i historien. Nordic Logistics.

Naturlige monopol – Problemet er at konkurranse er vanskelig på – I tillegger kommer de interesser som ønsker å postsektoren. Den er for det meste det som i gamle Bjørn R. Jensen tjene penger på posttjenester. Problemet er at om dager ble kalt et naturlig monopol. Nå kalles det av [email protected] de siste får bestemme, kan de gjøre det vanskeligere og til «essensielle fasiliteter». Det vil si at om noen og dyrere å få til det kundene er interesserte i. I for- «Posten tilbake har postleveranser i utkantstrøkene, må de ta med hold til liberalisering og statlig nedsalg er det dette postsendinger også for de tilbyderne som ikke har ens EU gjennom sektormessige avregule- «insiderne» og lederne ønsker. Maktutredningen i forvaltningen leveranser i utkantstrøkene. De som driver i utkant- ringer gradvis har ﬂ yttet grensene og gitt tyder på at det er en allianse av ledere i offentlig og er ikke noen strøkene, må få dekket kostnadene og får dermed et Mgamle monopoler konkurranse, har staten privat sektor som får større muligheter med slike delvis monopol. Her er det slik at mer konkurranse kompensert for mange av endringene med årlige løsninger, sier han. god løsning.» betyr mer kostnader for staten og/eller dyrere post- støttekjøp av tjenester. Norge har en betydelig peri- tjenester. Effektiv konkurranse på alle nivåer er i feri, og både valgstemmer og partimandater herfra Ut for å konkurrere alle fall ikke mulig, sier Seip. er svært viktige for de ﬂ este partiene. Begrunnelsen Posten Norge var aktive i oppkjøp det siste tiåret av for tjenestekjøp er likevel å sikre alle så like tilbud det forrige århundret, og i begynnelsen av dette. Post og andre varer som mulig, uansett bosted. Ekspressleveranser i byene var stikkordet. Det I et par år fra århundreskiftet etablerte Posten et nytt – Utgangspunktet også for fremtiden bør være å begynte i 1998, og med det som nå heter Box Deli- salgsnett med 304 posthandler eller postkontorer, opprettholde en så sikker, rimelig og hurtig postdis- very, er Posten Norge størst i Norden på ekspress. 1150 post i butikk-steder og 25 bedriftsentre. Post- tribusjon i landet som mulig, tror Didrik Seip, tidli- Posten Norge har også kjøpt City Mail i Sverige. handel og postkontorer har i mange år også tilbudt gere førsteamanuensis og forsker på postspørsmål De driver for det meste i Stockholm, Gøteborg og diverse varer som ikke har stort med post å gjøre, for Makt- og demokratiutredningen. Han tror både Malmø i Sør-Sverige. I fjor ble transportselskapet som cd-er og dvd-er, i konkurranse med annen næringsliv og privatpersoner er interessert i det. Nor Cargo kjøpt opp. Men allerede for ti år siden næringsvirksomhet. Slik er det over hele Europa. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 7 SCENARIER Posten i år 2007 Vi beskriver her tre mulige scenarier for den fremtidige organiseringen av Posten. Hva taler for eller mot de ulike løsningene?

SCENARIO A: FULL KONKURRANSE OG STATLIG NEDSALG Den liberaliseringen som EUs postdirektiv fore- skriver for EU fra 1. januar 2009, blir gjennom- ført i sin fulle bredde i Norge fra 1. januar 2007. Det åpnes for full konkurranse mellom postak- tører om konsesjonene. Staten kan starte et nedsalg av sine eierinteresser i Posten Norge, slik Posten selv har utrykt at de ønsker, samt at Posten børsnoteres.

■ FOR: Det vil være en fordel for Posten å få prøve seg så tidlig som mulig, og med det skaffe seg et forsprang på fremtidige konkurrenter. Overføring til Næringsdepartementet er like naturlig for Posten, som det var for Telenor og Mesta. Det samme gjelder statlig nedsalg og børsnotering. ■ MOT: Privatisering er mest et uttrykk for ledernes ønsker. Posten har vist at de kan manøvrere seg til gunstige posisjoner med statlige eiere. Statlig nedsalg er ikke forsvarlig uten et fungerende marked for post i hele landet, noe som er vanskelig å få til. SCANARIO B: FULL KONKURRANSE OG STATLIG EIERSKAP Posten Norge fortsetter sin virksomhet etter de lover og regler som til enhver tid gjelder, er eiet av staten og skal være det i overskue- lig fremtid. EU-direktivet blir gjennomført og Monopol ut – Posten deltar i konkurransen i det deregulerte markedet, og om konsesjonene. Posten behol- der om ønskelig midler til å ﬁ nansiere videre ekspansjoner internasjonalt.

■ FOR: En fullt mulig utvikling for årene fremover, med både konkurranse og et fortsatt solid, statlig grep om bedriften, og fortsatt statlige kjøp av tjenester for å sikre distriktene. Hvor godt distriktene vil komme ut av det, vil avhenge av hvor mye de ulike regjeringene vil betale. SAMFUNNSSTYRING ■ MOT: EU-landenes postvesen er så ulike, rulett inn? at om et norsk postvesen er nært knyttet til staten, eller er privat og på børs, er begge ■ Under vignetten SAMFUNNSSTYRING vil versjoner like normale i forhold til EU. Det er Ukeavisen Ledelse ta opp lederutfordringer i en FOTO: TOM A. KOLSTAD/SCANPIX hva konkurrentene gjør som bør være avgjø- rende for organiseringen av Posten Norge. bredere sammenheng i offentlig sektor. denne sammenheng, er først og fremst adresserte sendinger fra næringsvirksomhet til privatperso- SCANARIO C: ■ Denne uken er det ulike scenarier for ner – for det meste regninger. Dernest er dette brev Posten Norge AS etter 2007 vi ser nærmere på. mellom ulike aktører i næringslivet. Så er det andre TILBAKE I DEN OFFENTLIGE veien – fra privatpersoner til næringsvirksomhet FORVALTNINGEN – og til slutt kommer korrespondanse mellom pri- Nasjonale målsettinger om posttjenester og vatpersoner. Man gjetter neppe feil om svært mye om statseide selskapers roller veier tyngst, Engelske Royal Mail vil selge telefontjenester i kon- av dette er julepost. Den store tyngden brevpost – og politisk, i forhold til å sikre en omfordeling av kurranse med British Telecom, og Deutsche Post den største kostnaden med distribusjon av den i dis- ressurser mellom sentrum og periferi. Innen- tar et stadig større utbytte av sin fi nansvirksomhet. triktene – er altså knytte til næringsvirksomhet. for de rammene EU selv åpner for i forhold Disse landene har, eller skal snart avvikle sine post- til naturlige monopol i denne sektoren, kan monopol. Finland, og Sverige, som var tidlig ute og Aldri fullt monopol mulighetene utnyttes maksimalt for å styre deregulerte, er på børs og skaffer seg fi nansiering Med Posten som en forvaltningsbedrift gjennom Posten som en forvaltningsbedrift. til sin ekspansjon den veien. mesteparten av historien, har både privatpersonene og næringslivet i distriktene nytt godt av enhets- ■ FOR: Dette scenariet er ikke så ulikt scena- EU på ulike spor «Effektiv porto og subsidierte priser. Men en utvikling tilbake rio B, under den forutsetning at Posten får For liberaliseringen av posten etter EUs direktiv, postkonkurranse til tidligere tiders forvaltningsopplegg synes ikke en viss handlefrihet og ikke trekkes for langt fi nnes forhold som gjør det mulig å opprettholde Seip noe om. bak i Statsbudsjettet. Det vil trolig være monopoltilstander, gjennom den før omtalte reglen på alle nivåer er – Posten tilbake i forvaltningen er ikke noen mulig å drive en slik type postvesen også om «essensielle fasiliteter». Den kan sies å tilsvare god løsning. Posten må få en viss handlefrihet og i forhold til EUs postdirektiv, selv etter at Lisboa-prosessens «The open method of coordina- ikke mulig.» ikke trekkes for langt tilbake i statsbudsjettet. Det dette er innført i 2009. tion», og kan kompensere for de ulike lands ulike har heller aldri vært noe fullt monopol. Monopolet ■ MOT: En forvaltningsløsning for Posten kan forhold i relasjon til dereguleringen – slik som at og private ordninger har supplert hverandre. Det ende opp med å bli en kontinuerlig balanse- Norge har mye mer periferi enn de fl este. gang – eller rettstvister – mellom Posten og Det som står igjen av Posten Norges monopol i konkurransetilsyn, EU, Esa, WTO og andre, dag, er eneretten for brev med vekt under 100 gram. SAMFUNNSSTYRING fordi løsningen kan skjule et monopol som Fra neste år halveres vektgrensen til 50 gram, og ikke er tillatt etter internasjonale avtaler. fra 2007 kan den falle helt bort. Hva som er brev i fortsetter 8 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX ERIK FOTO: SVEIN SAMFUNNSSTYRING har ikke nødvendigvis vært veldig effektiv konkurranse, som med avisdistribusjon. Der er det økonomiske forhold for en privat distributør i ulike sentrale strøk med Posten som tar resten, frem- holder Seip. I forhold til Postens endelige deregulering, mener forsker Eli Moen at EU ikke taler med en stemme her heller. – Generelt sett drives deregulering fram fra ulike nivåer, slik som nasjonalstater, internasjonale organisasjoner som WTO, sektorer og andre interesseorganisasjoner. Når det gjelder å imple- mentere ulik politikk og å nå felles mål, er det lagt vekt på å bruke lokalt tilpassede strategier. Det overlates til de ulike medlemslandene å utforme sine egne strategier, bare de når målene: «The open method of coordination», som denne desen- traliserte strategien kalles, sier Moen. Posten Norge opprettet igjen til det siste postdirektivet blir gjeldende, kan Om Posten Norge er stor på distribusjon – i et felles nordisk selskap Deregulert på alvor for pakketransport i fi nne på å hoppe av dette sporet, kan det kanskje fjor kjøpte Nor Cargo for å kunne tilby kundene Av de EU-landene som har kommet lengst med å ta 2001. Sjefen for Posten være like greit å vente og se til nærmere 2009 om leverenser av post, pakker og gods uansett format i bruk mulighetene i det mer deregulert markedet Norge, Kåre Frydenberg det skjer andre endringer, og ikke presse på for en fra samme leverandør – er det en omfattende i forhold til å gå utenlands, er det nederlandske (t.v.) og sjefen for Pan endring før tiden? konkurranse fra internasjonale aktører på dette Nordic Logistics, Benny postvesen, TPG. Deres pakkedivisjon har gått over Rhe Hansen, sjekker at – Til tross for de store ulikhetene innen EU kan området her i landet. Selskaper som Linjegods, kanalen til England og har alliert seg med en mel- pakkene kommer dit de man si at de landene som har internasjonale ambi- som eies av blant annet Schenker BTL/Deutsche keleverandør, Express Dairies, og melk og pakker skal. sjoner for sine virksomheter, og har vært tidligst Bahn; Tollpost Globe, med den svenske posten leveres på dørene. Dette pakkeselskapet, TNT, er ute og deregulert, har skaffet seg et forsprang på som storeier; og tidligere nevnte Deutsche Post også i Norge. Deutsche Post måtte integrere det de øvrige. Et godt eksempel på dette er Deutsche eide DHL og TNT som er pakkeselskapet til den gamle østtyske postvesen i 1991 og valgte å glo- Post som i dag er et multinasjonalt selskap med nederlandske posten TPG. I EU-området, hvor balisere seg ved å kjøpe opp den internasjonale en omfattende portefølje. Men å være tidlig ute volumet av brevpost minker med om lag to pro- DHL. De er også i Norge. For øvrig er både det med deregulering gir ikke alltid et forsprang, hvis sent i året, øker derimot reklamesendingene. Her i nederlandske og tyske postvesen på børs. For EU- ikke det nasjonale reguleringsregimet samtidig landet er reklameinnstikk i avisene Postens største landenes postsektor er det typiske at de har tatt tar høyde for organisasjonenes vekstambisjoner. konkurrent på dette området. Aviser skal også ha direktivet på alvor og har søkt seg til nye markedet Norsk kraftsektor er et eksempel på det siste, sier planer om å benytte sin distribusjon til magasiner eller annen virksomhet. forsker Eli Moen. og andre produkter. «Det er insidere EU på ulike spor Større politisk ansvar Ikke enkelt i Norge For liberaliseringen av posten i EU fi nnes forhold og ledere – Konkurranse for posten, samt fortsatt statlig – Spørsmålet om organisering av post i Norge er som gjør det mulig å opprettholde monopoltilstan- eierskap, er like problematisk når det gjelder kon- ikke enkelt. Det er komplisert av våre avtaler med der, gjennom reglen om «essensielle fasiliteter». som ønsker kurransen som liberalisering og fortsatt statlig EU og WTO. EU har godtatt en god del konkur- Den kan sies å tilsvare Lisboa-prosessens metode, liberalisering eierskap. Konkurransen kan imidlertid styres noe ranseinnskrenkninger ved å godta avtaler mellom i og med at den kan kompensere for de ulike lands bedre i forhold til allmennhetens interesser om postverk i ulike land. Ved å innføre en del regler ulike forhold i relasjon til dereguleringen – slik og statlig Samferdselsdepartementet tar kontroll og ansvar. for likevel å få til konkurranse, har EU ikke fått som at Norge har mye mer periferi enn de fl este. nedsalg.» En styring via Post- og teletilsynet, med ankemu- til effektivitet. Blant annet er regnskapsreglene – Det er også typisk for hele EU som prosjekt, ligheter til departementet, blir liksom-konkurranse laget slik at kryssubsidiering er defi nert i forhold at om de beveger seg langs et spor, og dette ikke og bare tungvint. Det er vilkårene Posten opererer til gjennomsnittskostnader, mens effektivitet betyr fungerer, hopper de over i et annet. Det er vel også under som er viktige. Systemet med konsesjon marginalkostnader. Dette er bare ett av fl ere pro- en forutsetning for at EU kan eksistere, at de er som skulle vare lenge og som likevel er blitt endret blemer som blir større i Norge enn i land med fl eksible og kan tilpasse seg de mange prosessene stadig, kan sikkert forbedres. Staten får imidlertid mindre geografi ske forskjeller enn det vi har, sier og de ulike nivåene, fortsetter hun. en bedre handlefrihet om de eier Posten, men det Didrik Seip. I og med at EU, i løpet av de fi re årene som er betyr jo mer ansvar for Regjeringen, sier Seip.

innføres. Ny postlov i 1928 strammer 90-tallet Statens Datasentral – dagens brev og pakker over hele landet. ytterligere inn monopolet til all brevpost Ergo Group – budbilfi rmaet TSI som Postmonopolet innenlands og til utlandet. Postvesenet i dag utgjør Box Delivery, og etablerer PASSER PÅ POSTEN: Internasjonalt ble i disse årene innordnet i Handels- Pan Nordic Logistics. Posten Norge BA fi nnes en Verdenspostoverenskomst og departementet, og Poststyret ble ledet har som mål å konkurranseutsette alle EUs postdirektiv. Nasjonalt fi nnes en 1647–2007 av en postdirektør med tjenestekjøpsavtaler. Postlov og en Postforskrift. Konsesjons- noe begrenset myndig- giver er Samferdselsdepartementet. I UNION MED DANMARK: Postvese- het. På 30-tallet skiftet DE FØRSTE ÅRENE AV 2000: Samferdselsministeren er generalforsam- net ble opprettet 17. januar 1647. Fra Postvesenet navn til Posten omdannes i 2002 til det statlige ling. Post- og Teletilsynet er et frittstå- første dag var brevformidling et statlig Postverket. Under aksjeselskapet Posten Norge AS. Nor ende forvaltningsorgan under Samferd- monopol, med unntak av postformidling okkupasjonen lå Post- Cargo kjøpes i 2004. Nye innstram- selsdepartementet og skal kontrollere i byene. Postvesenet var privat drevet, verket hos Arbeids- minger i EUs postdirektiv. I 2003 vedtar Postens prestasjoner mot konsesjonskra- men undergitt kongelig privilegium. departementet, og Stortinget at eneretten skal trappes vene. Riksrevisjonen og Esa holder også Først i 1719 overtar staten driften av senere Samferdsels- ytterligere ned fra 2006. Det er fl ertall på tilsyn med Posten. I privat sektor fi nnes Postvesenet, og da i en departementet. Stortinget om full konkurranse i det nor- Postvakt Norge, som representerer stor- sammenslått norsk/dansk ske postmonopolet fra 2007. Staten brukere av posttjenester. versjon. Midt på 1700- DE NESTE 30–40 ÅRENE: Norges betaler i år 326 millioner kroner for tallet blir det etablert Postsparebank opprettes, gjennom lov kjøp av posttjenester som ikke er POLITISK STYRINGEN: poståpnerier utover må alle ha postkasse og i 1968 ble post- bedriftsøkonomisk lønnsomme. Uansett EU-direktiver er det landet, med lønnet nummer innført. Året etter ble Poststyret Ved årets slutt skal staten ha et Stortinget som er lovgiver, og postombæring. utskilt fra Samferdselsdepartementet aksjeutbytte på 466 millioner. de siste årenes liberalisering av med eget styre og råd (nedlagt igjen Posten handler mindre om por- I UNION MED i -89). Postmengden vokser raskt og POSTENS ORGANISASJON: totakster enn prisen for å leve og SVERIGE: I 1814 hadde Norge datakraft – hullkort – kommer for fullt. I dag er Posten Norge organi- drive næring i distriktene. Posten 25 postkontor, 6 postekspedisjoner og Terminaler utbygges og Postgirobygget, sert i fem markeds- og resulta- vil at prisene skal avspeile reelle 67 poståpnerier. I årene som fulgte, nå Posthuset, tas i bruk i 1976. torienterte divisjoner. Det er Kommuni- kostnader. Politikerne vil ha grade- etablerte Postvesenet båt- og togforsen- kasjon, som håndterer brevpost, reklame ringer som skjermer folk og næringsliv i delser av post, det første frimerket kom DET SISTE TIÅR AV 1900: Først skil- og annen markedstiltak, og Logistikk, periferiene. Om de ikke utgjør så mange i 1855, postkortet og landposttjeneste. les Postbanken ut fra Postverket i 1995, med distribusjon og fremsending, blant kunder for Posten, er de viktige velgere Postloven av 1888 innskjerpet monopo- så går Postverket over fra å være en for- annet gjennom selskap som Nor Cargo, for partiene. Til nå er likevel ingen EU- let til også å gjelde byene. Postvesenet valtningsbedrift til et statsaksjeselskap Wajens, Box Group og Nettlast. Dess- direktiv, heller ikke om post, blitt avvist ble ledet av et Poststyre i Handelsdepar- med begrenset ansvar, Posten Norge uten Ergo Group, som tilbyr elektroniske av Stortinget. Liberaliseringen er altså en tementet. BA, i 1996, samt at EUs postdirektiv tjenester og -løsninger, og Konsument, ønsket utvikling. krever avgrensninger i enerettsområdet som betjener kundeløsninger. To av tre FRA 1905 TIL 50-TALLET: Post til Posten i 1997 og igjen med innskjer- ansatte i Posten er ansatt i Distribusjons- (Kilder: Bl.a. Postens nettsider) blir fl øyet langs kysten og postgiro ping av dette i 1999. Posten kjøper på nett. De henter, sorterer og leverer ut Prislisten er ute i kundebesøk. Stikker kanskje innom senere.

Med en felles server er prislisten aldri ute i kundebesøk. 80 % av viktige data i små, norske bedrifter ligger spredt på de enkeltes PCer. Dersom personen eller PCen er borte, kan arbeidet stoppe opp. I verste fall kan data være tapt for alltid. Microsoft Small Business Server 2003 fra Microsoft løser dette problemet på en enkel og rimelig måte. Alle bedriftens felles data samles og sikres på ett sted, og er tilgjengelig uansett hvor en jobber fra. Prisen for programpakke og nødvendig maskinvare er ikke stort høyere enn for en vanlig bærbar PC. Vi har nå spesialtilbud på HP servere med Microsoft Small Business Server 2003. Se www.microsoft.no/SBS for flere fordeler eller ring 22 02 25 00 for mer informasjon. 10 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Flest ledige jobber om våren SAMFUNN Våren er toppsesong for arbeidssøkere. Og denne våren er mulighetene ekstra gode, ifølge de største jobbformidlerne. Rundt 60 prosent av stillingene lyses ut i første halvår, og antall ledige stillinger øker jevnt fra januar og fram mot sommerferien. Høy- & ARBEIDSLIV sesongen er i månedene mars til juni. Ifølge Aetat er det ﬂ ere grunner til dette. – En rekke store offentlige arbeidsgivere, deriblant skolene, lyser ut stillinger om våren. Mange sommerjobber lyses ut da. Og arbeidsgi- VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT verne vil skaffe seg dyktige folk blant dem som avslutter studiene, sier E-post til redaksjonen: [email protected] Stein Langeland, analysedirektør i Aetat.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

«Vår oppgave er å være pådrivere for entreprenørskap og næringsutvikling.» Skreddersyr EU- hjelp for bedrifter

spesifi kk og skreddersydd informasjon. Likevel synes det å være stor Får 4000 mangel på kunnskap om EUs indre marked, at det er ett marked. Det er ikke alle som har forstått prin- henvendelser sippene bak dette. Informasjons- behovet er fortsatt stort, både når i året det gjelder regler, programmer og policy, sier han. – Ledere i de små og mel- Europa-perspektivet lomstore bedrifter blitt mer Fra kontorlokalene i Akersgata har spesifi kke i sitt informasjons- EIC i Oslo et Europa-perspektiv på behov om EU. Arbeidet vi næringsutvikling. – Vår oppgave er å bidra til at det gjør for dem, går stadig mer indre markedet fungerer for bedrif- på skreddersydde løsninger tene. Vi skal sikre at norske bedrif- for hver enkelt bedrift, sier ter utnytter mulighetene og sikrer sine rettigheter i EØS. Vi skal også direktør i Euro Info Centre være en pådriver for entreprenør- (EIC) i Oslo, Per Niederbach. skap og næringsutvikling i EU-EØS området, fortsetter Niederbach. – Vi AV BJØRN R. JENSEN gjør dette ved å informere, rådgi, [email protected] lage analyser, hjelpe bedrifter til å søke om fi nansiering, fi nne han- Euro Info Centre-nettverket har 18 delspartnere eller leverandører. Vi års fartstid i å støtte små og mel- gir også informasjon om offentlige lomstore bedrifter som vil benytte anbudsinnbydelser – og de som vil, seg av hva det etter hvert stadig kan abonnere på vårt nyhetsbrev større, europeiske markedet tilbyr. Eksportaktuelt, eller et nyhetsbrev Blant oppgaven til disse kontorene fra Kommisjonen som heter Entre- er å bidra til at EUs målsettinger prise Europe, forklarer han. oppfylles – i denne forbindelse er det målene fra Lisboa-konferansen Kvalitetssikret info i år 2000 som er interessante. I år At Euro Info Centre har en forbin- er dette programmet midtveis, og delse direkte til Europakommisjo- skal revitaliseres med et toppmøte nen, er en kvalitetssikring for de i Brussel i slutten av mars. deltagende bedriftene. Norge har – Vi får om lag 4000 henvendel- som tredjeland, et ekstra stort behov ser i året – blir det et stadig større for å utnytte de direkte forbindel- behov for å kunne levere spesifi kk sene man har til Kommisjonen. og skreddersydd informasjon, for- – De bedriftene som henven- teller Niederbach. der seg til oss, kan være sikre på at de organisasjonene vårt nettverk Stort informasjonsbehov av EIC-kontorer samarbeider med – For ti år siden var spørsmålene lokalt, regionalt og nasjonalt, er til oss mye mer ensartede enn de valgt ut på bakgrunn av sine gode er i dag, med et mye større behov kontakter med virksomheter i sine for generell informasjon om EU. områder. Henvendelsene er om alt Det var også den tiden Norge søkte mulig, men det blir mye toll- og Per Niederbach er direktør for Euro Info Centre og tilbyr norske små og mellomstore bedrifter tilgang til et nettverk som medlemskap i EU. Etter hvert har momssaker. Det er for så vidt natur- informerer, rådgir og bistår om muligheter i EU. interessen dreiet seg mot veldig lig, siden Norge ikke er med i EUs UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 11 Mobilt er effektivt Effektiviteten øker, man trives bedre på jobb og får mer fornøyde kunder ved å ta tilgang til mobilt arbeidsverktøy. Det viser en internasjonal undersøkelse som Economist Intelligence Unit har gjen- nomført blant 1500 arbeidstakere. Over 70 prosent av de spurte mente at mobil tek-

nologi enten er viktig eller helt avgjørende RED CELL Foto: Sigve Aspelund / Tinagent.com

for å lykkes i deres bransje, skriver Dagens BATES Næringsliv.

FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX Skreddersyr EU- hjelp for bedrifter

Det er over 300 Euro Euro Info Center: Info Centre (EIC) spredt utover alle EU- og EØS-landene, til sammen 42 land. I Norge er det fem slike sentre – i Oslo, Kristiansand, Sogndal, Trondheim og Narvik. Kontoret i Oslo har et noe bredere tilbud som også omfat- ter juridiske tjenester. Næringsdepartementet bidrar økonomisk og Innovasjon Norge er vertsorganisasjon i Oslo.

Kontorene kan bistå Bistår bedriftene: med alt som har med EU-regler å gjøre: dokumentbestilling, svartjeneste og strategisk og juridisk rådgivningsarbeid og betenkninger. Det tilbys en oversikt over EU-midler, rådgivning på veivalg, søknadsskrivning og partner- søk til oppbygging av en prosjektgruppe. Tjenestene områder også industripolitikk, næringspolitikk, lovforslag og strategisk rådgivning. Når du slipper å tenke på datainnbrudd, får Euro Info bedriften mer ut av bredbåndet. Politikk og forskning: Centre arbeider også mot andre områder i samfunnet. Et område er Næringsde- partementet og det politiske miljøet, som må se til at nasjonale programmer er i overensstemmelse med EUs programmer. Et annet ADSL Bedrift med brannmur inkludert. På Internett er det vanskelig å skille mellom venn område er det norske forskningsmiljøet, og EIC har et nært samarbeid med Norges Forskningsråd og de programmer de har ansvaret og fiende. Hackere finner stadig nye metoder for å bryte seg inn i PCer og nettverk. Derfor er for (se Ukeavisen Ledelse nr. 7/2005). det viktig å tenke sikkerhet, og med Internett Bredbånd fra Telenor er brannmur inkludert. Nå får bedriften også Sikker ePost med fri bruk av Spam- og Virusfilter – ut året. Dette gjør ADSL

tollunion og felles momssystem. I det gjelder det å gå sammen om å Bedrift til markedets sikreste bredbåndsløsning for bedrifter! EU-landene er det lettere å få tak i komme videre, og å lære av hveran- harmonisert informasjon om det dre hele tiden, fortsetter han. indre markedet – slik er det ikke her, sier Niederbach. Større muligheter Bestill i dag og spar inntil 6.000 kr * – Da EØS-avtalen ble reforhandlet Halvveis til Lisboa for snart to år siden, ble den årlige • Fri etablering Målet for Lisboa-prosessen er at kontingenten for Norge ti ganger EU innen 2010 skal ha den mest høyere enn den hadde vært. To fond • Inkludert Sikker ePost med Spam- og Virusfilter – ut året dynamiske og konkurransedyktige, er derfor opprettet for å ﬁnansiere • Brannmur som hindrer datainnbrudd kunnskapsbaserte økonomien i ver- prosjekter i prioriterte sektorer som den, basert på bærekraftig økono- miljø, kultur og infrastruktur til- • Egen bedriftssupport misk vekst, økt sosial samhørighet svarende 1,9 milliarder kroner årlig og respekt for miljøet. Nå er pro- gjennom fem år. Samtidig ble det sessen kommet halvveis, og i mars fra EUs side åpnet for at Norge kan samles man til et toppmøte for å konkurrere om prosjekter ﬁnansi- Ring 05000 eller kontakt nærmeste Telenor-forhandler i dag. revitalisere prosessen. ert av EUs strukturmidler tilsva- – Man må se vårt informasjons- rende 180 milliarder kroner per www.telenor.no/bedrift arbeid som en del av de tiltakene år. Med den reforhandlede avtalen

EU har iverksatt for å sikre at denne ble det åpnet adgang til å benytte * Tilbudet gjelder tom 31.03.05.Forutsetter at bredbånd er tilgjengelig. 12 måneders avtaletid. Fri ePost ut 2005 prosessen blir gjennomført. Alle og konkurrere om oppdrag ﬁnan- (maks 50 e-postkontoer). Fri bruk av Spam- og Virusfilter de programmer og tiltak som er siert av EUs strukturfond i de nye så lenge man er bredbåndskunde hos Telenor. iverksatt for små og mellomstore medlemslandene. Det er også infor- bedrifter skal støtte opp om denne masjon om disse mulighetene vi er prosessen. For hele EU-EØS områ- engasjert i, sier Niederbach. 12 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Generalinspektøren som kom ut av tåka i trodde vi var i null. I virkeligheten var vi –Vi tåka. Det vi trodde var virkeligheten, var bare en ufullstendig avspeiling av FOTO:LISEÅSERUD/SCANPIX virkeligheten. Slik siteres generalinspektø- ren for Hæren, Lars J. Sølvberg, fra pressekonferansen der han la frem granskingsrapporten om budsjettoverskridelsene som har kostet ham jobben. Sølvbergs hær har fått skylden for 424 millioner av den milliarden med kroner som For- svaret brukte for mye i 2004. I granskingsrapporten derimot, blir han langt på vei frifunnet. Erna Solberg utstyrer Kristin Krohn Devold med skuddsikker vest. Styringssystemene var så dår- lige at det var svært vanskelig for noen å ha oversikt over noe, og dessuten skal Hæren bare ha ansvaret for 113 av de omstridte Navn i uken Spillet om Krohn Devold millionene, heter det der. Lars Sølvberg var en av to ledere på nivået under forsvars- Lars J. ristin Krohn Devold kom- da han åpnet spontanspørreti- sjefen som ble «omplassert» mer til å fortsette som Politisk analyse men på onsdag. Ap holdt seg bare noen dager etter at over- Sølvberg (54) Kforsvarsminister helt til også unna fjernsynets debatt- skridelsene ble kjent i januar. Generalinspektør valget. Opposisjonen kommer til programmer om denne saken Den andre var sjefen for For- for Hæren å si at både hun og Regjeringen Kjell Magne Bondevik tidligere i uken. Det er mye som svarets Logistikkorganisasjon, er svekket, mens Regjeringens og Erna Solberg lever tyder på at Ap-lederen vil ha Erik Hernes. Men ingen av ■ Sitter fortsatt på menn og kvinner vil si at oppo- litt avstand til saken, og at han dem har fått mer sparken enn oppsigelse etter budsjett- sisjonen er svekket fordi de lager etter Jan P. Syses ord allerede nå ser faren for at partiet at de fortsatt sitter i stillingene overskridelsene i 2004. en masse støy uten at de har en om at «henger vi ikke kan falle ned som en skinnfell sine. Den endelige eksekusjo- felles vilje til å følge opp bråket etter et halvhjertet angrep på nen er til og med utsatt, de to med handling. sammen, blir vi hengt Kristin Krohn Devold. skulle opprinnelig ha fratrådt griteten til folk som Eli Sæter- Dette er det mest sannsyn- en for en». Opposisjonen balanserer da Forsvarets årsrapport ble moen og Jon Wiggen, de to som lige utfall av den maktkampen nemlig på stram line. Den er lagt frem 15. februar. frontet rapporten da den etter som nå pågår i Stortinget om interessert i å få skapt mest Lars Sølvberg har hatt medie- mye frem og tilbake ble offent- forsvarsministeren. Samtidig mulig tvil om Krohn Devolds rådgivere som har rådet ham til liggjort. Imidlertid hører det kan man ikke lenger utelukke Aslak egnethet som forsvarsminister. å stå frem i offentligheten med med til historien at ikke bare andre utfall, og det er det som Bonde Hun skal symbolisere en svak sin versjon av den tåkelagte vir- utvalgets medlemmer, men gjør at alle innen politikken [email protected] regjering. Da må man kritisere keligheten. Det har han gjort også utvalgets mandat, skal ha denne uken har festet blikket på Les mer om politikk: kraftig, men ikke så kraftig at med stort hell så langt. Han blitt bestemt i nært samarbeid Stortingets kontrollkomité og www.politiskanalyse.no folk ﬂ est spør hvorfor partiene har beskrevet sin frustrasjon med PR-byrået. dens undersøkelser av Forsvarets lar henne fortsette. Opposisjo- på en saklig og troverdig måte, En som ikke lar seg impo- økonomistyring de siste årene. unntak, men som oftest velger nen kan tross alt kaste Krohn uten å komme med hardere nere av utvalgets konklusjo- Det faktiske grunnlaget regjeringspartier og statsmi- Devold på dagen, dersom viljen spark oppover enn nødvendig. ner, er Sølvbergs overordnede, for Stortingets kontrollsak er nistere å tolke angrepet på en er der. Han har stått frem på en måte forsvarssjef Sigurd Frisvold. tungt. Riksrevisjonen nektet å statsråd som et angrep på hele Det pågår altså et spill, der som hans overordnede vanske- Han mener ifølge Dagens godkjenne Forsvarets regnskap regjeringen. partene føler hverandre på ten- lig kan bruke mot ham. Han Næringsliv at konklusjonene for 2003. Forsvarsledelsen og Inntil videre er Kjell Magne nene, og der begge parters hand- fraskriver seg ikke sitt formelle ikke holder mål. Det ble tyde- forsvarsministeren hevdet i hele Bondevik og Erna Solberg inn- linger i en viss grad blir bestemt ansvar, men han vinner forstå- lig allerede ved første korsvei, 2004 at de hadde rettet opp en stilt på å gjøre det i denne saken. av analysene av motstanderen: else når han hevder at forsvars- da fremleggelsen av rapporten del av feilene, men nå har det De ser på utfallene mot Kristin Dersom opposisjonen tror at Sol- ministerens nådeløse nedskjæ- ble stanset en uke tidligere. Det vist seg at de likevel ikke hadde Krohn Devold som forsøk på å berg og Bondevik heller vil ofre ringer langt på vei fratok ham er ikke systemfeil som får folk kontroll over økonomien. svekke Regjeringen som sådan. Krohn Devold enn å gå av selv, de styringsverktøyene han ville til å planlegge en virksomhet Det er ingen tvil om at Krohn De lever etter Jan P. Syses ord kommer de til å fremme mis- ha trengt for å holde orden på som det ikke ﬁ nnes penger til, Devold har et formelt ansvar, om at «henger vi ikke sammen, tillit, tror de det ikke, lar de være de forsvunne millionene. Sølv- mener Frisvold, som fortsatt er selv om det ikke er helt lett å blir vi hengt en for en». – eller de fremmer mistillits- berg virker overbevisende både klar på at både Sølvberg og Her- se at hun har forsømt seg, eller I tillegg er det viktig for forslag som ikke blir vedtatt. Et på tomannshånd og i avisenes nes må ta ansvar for det som villedet Stortinget. Dersom regjeringsstrategene at de gjør ganske sannsynlig utfall er at spalter, i motsetning til en for- har skjedd. Stortinget noen gang skal gjøre det vanskelig for opposisjonen, Ap/SV og Frp fremmer mis tillit svarsminister som har pådratt Men før deres hoder måtte formelt ansvar gjeldende, ville dersom de solidariserer seg med på hvert sitt grunnlag og at de seg et image som bare en mor rulle for godt, skal forsvarsmi- det være rimelig å gjøre det Krohn Devold. Verken Ap, SV lar være å stemme for andre kan elske. nisteren ut i en ny høring i Stor- i denne saken. Formelt sett eller Frp ønsker regjeringskrise mistillits forslag enn sine egne. Mye av problemet har vært tinget. Og i opposisjonskretser spiller det ingen rolle om en nå. De vil helst ha masse støy Et kompliserende element måten internfaktureringen på har Lars Sølvberg fortsatt en mistillit mot Krohn Devold kan rundt en svak forsvarsminister er at velgerne ikke liker spill. kryss og tvers i hele Forsvaret betydelig høyere stjerne enn virke urettferdig. Det er formelt som så resulterer i at hun blir Da Stoltenberg i forrige uke, har skjedd på, mener Lars Sølv- Kristin Krohn Devold. Der- betydningsløst at hun er satt til å ofret av statsministeren. Når det erklærte at han ikke ville ta berg. Han får støtte av et gran- som det er Burson-Marstellers styre et system som det åpenbart denne uken har vært mer eller taktiske hensyn i denne saken, skingsutvalg som slår fast at fortjeneste, har byrået gjort en har vært meget vanskelig å få mindre plantede lekkasjer om at var nok det for å markere at det ikke har vært vanskelig for svært god jobb for sin klient. kontroll over. Det spiller heller Ap og SV allerede har bestemt sakene er viktigere enn spil- én instans å bruke penger som Det kan i alle fall virke som ingen rolle at hennes forgjengere seg for mistillit, så er det trolig et let. Opposisjons partiene kan egentlig tilhørte noen andre. om PR-rådgiverne generalin- som forsvarsminister har gjort ledd i forsøkene på å få regje- komme til å kjøre spillet så langt Men det hører med til spektøren har omgitt seg med mindre enn henne for å ta kom- ringssjefen til å ofre statsråden at de blir nødt til å avslutte det historien at «frikjennelsen» i 2005 er atskillig mer kompe- mandoen. før mistillitsforslaget blir formu- også. De kan fremstille det som kommer fra granskere han tente enn de økonomiske råd- Det rent faktiske blir imid- lert i Stortinget. positivt at de lager en regjerings- selv har valgt ut. Eller faktisk, giverne han hadde tilgang til lertid underordnet når alvoret Kjell Mange Bondevik er van- krise de egentlig ikke ønsker – i som Aftenposten forteller oss, i 2004. nærmer seg i Stortinget. I Norge skelig å lure i et slikt spill. Han denne saken viser fakta seg å granskere som hans egne kri- er det som oftest slik at regje- har nok med interesse notert seg være viktigere enn spillet. serådgivere i Burson-Marsteller ringssjefen stiller seg bak sine at Ap-leder Stoltenberg valgte Det kan ta ganske mange har valgt ut. Likevel vil det sitte AV DAG HÅKON HELLEVIK statsråder. Vi har en god del å spørre om sykehusøkonomi uker før vi får svar. langt inne å trekke i tvil inte- [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 13 UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ BI-rektor Torger Reve er skuffet over sentralbanksjefens årstale, industriutvalgets skjemmende fraksjonsforslag og regjeringen som ikke bruker mer tid på industriforslag. Karen H. Terje Torger Arild Siri Midelfart Mikalsen Reve Hervik Bjerke

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Sentralbanksjef Svein Gjedrem godt plassert mellom næringsminister Børge Brende (t.v.) og statsminister Kjell Magne Bondevik, før han holdt sin årstale i Norges Bank. Trenger Norge industrien?

februar la Karl Glad-utvalget frem rapporten gene internasjonalt. På en merkverdig måte er fraksjonsforslag fra vekslende konstellasjoner fra om industrien mot 2010 (NOU 2005:4), og et navlestrengen mellom verdiskaping og forbruk blå–gult eller rød–grønt alternativ. Dette er et av Ipar uker etterpå holdt sentralbanksjef Svein brutt. Vi fortsetter å konsumere på høyt nivå, problemene med politisk sammensatte utvalg. Gjedrem sin årstale. Sentralbanksjefens årstale mens de konkurranseutsatte bedriftene som Ofte er det viktigere å markere avstand enn å er økonomenes liturgiske høytidsstund med skapte inntektene, relokaliserer til utlandet eller fi nne samlende løsninger, særlig i et valgår. hele regjeringen og statsministeren i spissen på bygger ned. Vi må ikke la oss lure av de store De to NHH-økonomene i utvalget, Karen første benk, og med næringslivseliten og økono- overskuddene og de høye utbyttene siste året. Helene Midelfart og Linda Orvedal, valgte til miprofessorene på benkene bak. For industrien er utviklingen entydig: «I de siste overmål å trekke seg fra utvalget rett før fremleg- Selv ventet jeg spent på Gjedrems kommenta- «Det virker tretti år er industrien blitt bygget ned i bølger.» gingen av rapporten. Ikke det at jeg tror rappor- rer til utviklingen i norsk industri, og hvilke til- ten ville vært klarere i sine anbefalinger om de to tak sentralbanksjefen ville anbefale som medisin ganske enkelt Flere skuffelser økonomene skulle stilt seg bak konklusjonene. for den industrielle forvitringen. ikke som den Etter denne sørgelige konstatering av industri- Da ville den nok kommet med enda strengere ens reduserte rolle i Norge, lyttet jeg enda nøyere pekefi ngre om betydningen av konkurranse og Kun en konstatering nåværende til om sentralbanksjefen ville dosere noen mot- en næringsnøytral politikk. «De siste tretti årene er industrien blitt bygget tiltak og legge inn noen råd til politikerne om å ned i bølger. Den siste bølgen kom etter tusen- regjeringen er øke investeringene innen utdanning, forskning Neste regjering? årsskiftet, men også i årene fra 1977 til 1984 motivert til å og utvikling, vel vitende om at det er human- Industriutvalget slutter seg også som hovedprin- og fra 1987 til 1992 var avskallingen kraftig. I kapitalen vi skal leve av i fremtiden. Dessverre sipp til en næringsnøytral næringspolitikk, men forkant av disse periodene ble konkurranseevnen bruke mer tid ble jeg igjen skuffet. Sentralbanksjefens tale det er villig til å vurdere enkelte selektive tiltak til industrien svekket.» på industri- inneholdt ikke et eneste ord om betydningen av for å svare på tiltak som benyttes i våre nær- Ikke en eneste kvalitativ kommentar fra kompetanse, forskning og utdanning. Det var meste konkurrentland. Mulighetene for omleg- sentralbanksjefens side, kun en konstatering at spørsmål.» mye om internasjonal og amerikansk økonomi, ging til en klyngebasert næringspolitikk som industrien er i jevn nedgang her til lands. Indu- og selvsagt mest om pengepolitikken og renten. retter seg mot de industrielle kompetansemiljøer strisysselsettingen nærmer seg 250 000, og er Ingen ting om betydningen av å skape, slik hvor vi står sterkest internasjonalt, avvises i all nå klart under antall uføretrygdede. overskriften på NHOs forslag til en helhetlig hovedsak. Likevel argumenterer utvalget sterkt Det er selvsagt bruken av oljepengene som næringspolitikk lyder. for kunnskapsbasert vekst. Her er det en inkon- har påskyndet nedbyggingen av industrien i sistens som jeg håper vil bli kritisk drøftet før Norge. Landet har kun så mange hender. Først Skjemmende fraksjonsforslag regjeringen eventuelt legger frem en Stortings- tar oljesektoren sine høyt kvalifi serte og høyt Industriutvalget, under ledelse av tidligere melding om industrien. Sannsynligvis blir det betalte medarbeidere. Så tar servicenæringene NHO-sjef Karl Glad, hadde muligheten til å gi mer en oppgave for den neste regjeringen. Det og de konkurranseskjermede næringene sin oss både analysene og løsningene på industri- virker ganske enkelt ikke som den nåværende store andel. Resten trengs i offentlig sektor, sær- ens utfordringer. Dessverre ble jeg igjen skuffet, regjeringen er motivert til å bruke mer tid på lig innen helse- og omsorgssektoren. omtrent som etter sentralbanksjefens årstale. industrispørsmål. Oljepengene har skapt et postindustrielt og Glad-utvalget er for kompetanse, forskning og nyrikt Norge hvor det er stadig færre industri- utdanning. Dessuten er de sterkt for høyere bedrifter, og hvor de store konsernene i økende investeringer i infrastruktur, herunder infra- grad investerer i utlandet. For øvrig i likhet med struktur for gass til Grenland. Utover dette er Torger Reve er rektor ved Handelshøyskolen BI. staten selv, som investerer petroleumsfondspen- utvalgets innstilling skjemmet av et stort antall E-post: [email protected] 14 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Rådgivere Tine splittes ikke INNOVASJON Resultatet av at Regjeringen er splittet «Det offentlige burde stilt i synet på Tine-selskapets ulike roller, opp med rådgivere i den fører til at selskapet ikke blir splittet. prosessen hvor gründeren Moderniseringsminister Morten A. & NÆRINGSLIV Meyer (H) ønske et fysisk skille mellom forhandler med venture- Tine Råvare og Tine Industri. investorene.» Høyre, ved moderniseringsstatsråd Morten A. Meyer, ville ha et fysisk skille NYHETER – OVERSIKT – NYTTE Rune Bjerkestrand mellom de to aktivitetene og innføre full E-post til redaksjonen: [email protected] leveringsplikt på melk. Måtte ut i verden for å finne støtte Norske ﬁ lmgründere fant partnere gjennom Eureka

Starten for gründerbedriften Fakta Cinevation var som en trist og dårlig norsk fi lm. Nå har opp- ■ Drammensselskapet CINEVATION har utviklet følgingen muligheter til å bli utstyr som kopierer digital en internasjonal suksess med fi lm over på analoge fi lm- støtte blant annet gjennom det ruller. GRÜNDERNE RUNE BJERKE STRAND OG europeiske nettverket Eureka. BJØRN GARDER har brukt tre år på å utvikle maskinen, AV DAG HÅKON HELLEVIK og arbeidet har kostet 30 millioner kroner. [email protected] ■ Bortsett fra 200 000 Det har tatt tre år og 30 millioner kroner i etablererstipend, kroner å utvikle maskinen som gjør har det vært lite å hente fra det mulig på en rask og enkel måte norske offentlige og private å lage analoge kinokopier av fi lmer investorer. Løsningen ble et som er tatt på med digitalt utstyr. samarbeid gjennom Eureka- Nylig ble den første enheten tatt i nettverket i EU/EØS. bruk av den første kunden, Nordisk Film i Nydalen i Oslo. Gründerne Rune Bjerkestrand for oss var det lite aktuelt å betale og Bjørn Garder satset for fullt i noen som ikke kunne garantere oss 2002, på et tidspunkt hvor det var de varene vi hadde behov for å få tørke i de private investormiljøene. levert, forteller Bjerkestrand. – Den opprinnelige ideen var å Blant dem som imidlertid leverte lage et display for å vise fi lm digi- varene, var Statens veiledningskon- talt, men ideen ble «snudd» da vi tor for oppfi nnere (SVO) i Sandvika, ble klar over behovet for å gjøre som i likhet med SND nå er inn- digital kinofi lm analog, sier Rune fusjonert i Innovasjon Norge. SVO Bjerkestrand som er teknologen bak hjalp Cinevation i gang med den prosjektet. viktige patenteringsprosessen. Han har en fortid som ingeniør – I dag har vi seks-sju patentsøk- og prosjektleder i Kongsberg-grup- nader inne til vurdering, og vi håper pen. Kompanjong Bjørn Garder å få den første innvilget om ikke De digitale bildene projiseres fortløpende på fi lmen som ruller i bakgrunnen. Det har tatt Rune Bjerkestrand tre år og kostet 30 millioner kroner å utvikle utstyret som han kaller sin «baby». er økonom, og har som hovedopp- lenge. Patentsøknadene gir oss en gave å selge prosjektet til investorer, trygghet når vi presenterer prosjek- kommersiell lansering. Underveis å få eierandeler som delbetaling for inn 24 millioner kroner mot en partnere og etter hvert til mulige tet utad, for vi må jo nødvendigvis fi kk en sterk følelse av at søknaden å delta i utviklingsarbeidet. Prosjek- eierandel på i underkant av 40 pro- kunder. gi potensielle investorer og partnere ville blitt innvilget dersom den hadde tet samarbeider i tillegg med leve- sent. Bjerkestrand og Garder eier et innblikk i teknologien. Og inves- hatt en mer akademisk tilnærming randører i Canada og i USA. nå 42 prosent til sammen, mens Nok av konsulenter torene selv ser også på intellektuell og vært mindre vinklet på produkt- – Vi har en serie høyt kvalifi serte ulike partnere og privatpersoner – Vi startet med private midler, og beskyttelse som viktig når de legger utvikling. Det var logikk som på oss samarbeidspartnere i og utenfor eier de resterende 20. Ambisjonen berget oss gjennom det første året penger inn i et prosjekt. virket nokså meningsløs. Norge, ikke minst maskinbyg- er at selskapet skal klare seg med ved hjelp av et etablererstipend De to søkte også midler hos gerne ved Hønefoss, som skal lage den kapitalen det har, slik at grün- på 200 000 kroner fra det davæ- Forskningsrådet, men her hadde de Eureka maskinene for oss. En svært viktig derne slipper å vanne sine andeler rende SND. Samtidig forsøkte vi å betydelig mindre hell med seg. Cinevation kom imidlertid på inn- partner har dessuten vært Nordisk ytterligere ned. få såkornkapital gjennom Venture – Der hvor SVO var pragmatiske siden hos Eureka-nettverket, som Film. Samarbeidet med dem gjør – Noe vi savnet, og som det Lab og Connect Norge, men begge og ubyråkratiske, ble Forskningsrå- støtter teknologisk samarbeid på at vi i dag kan drive utviklingsar- offentlige godt kunne stilt opp med, mislyktes i å skaffe oss private det svært formelle. Vi fi kk avslag på tvers av landegrensene innenfor beid og produksjon parallelt på den var rådgivere i den prosessen hvor investorer. En av erfaringene fra søknaden om støtte, for hos dem var EU/EØS. Resultatet ble én tekno- maskinen selskapet har kjøpt, sier vi forhandlet med venture-inves- denne perioden er at det fi nnes mer det tydeligvis et problem at vi presen- logisk partner i Wien, og en annen Bjerkestrand. torene. Vi har sett på oss selv som enn nok konsulenter som gjerne vil terte et prosjekt som var rettet inn i München, i tillegg til partnere i Hovedfi nansieringen kom på ganske ressurssterke gründere, hjelpe deg, bare du betaler dem før mot et klart defi nert produkt, og at Norge. Alle partnerne ble med på å plass i 2003 gjennom venture-sel- men disse forhandlingene var nokså de setter i gang med jobben. Men vi allerede var et stykke på vei mot en dele risikoen i prosjektet, gjennom skapene Ferd og Viking, som skjøt tøffe. Vi kom likevel bra fra det, for UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 15

�� Norske Skog truer med utfl agging �� Norske Skog vil vurdere å trekke seg ut Den europeiske treforedlingsindus- til provenyet, av forskjellige årsaker, er �� av Norge om ikke selskapet blir en del trien er en del av det europeiske kvote- tillagt avgjørende vekt», skrev han til �� av det norske kvotesystemet for CO2, i systemet for CO2. Miljøverndepartementet ved høringen �� stedet for fortsatt å måtte betale CO2- Treforedlingsindustrien betaler omkring loven om kvotehandel. �� avgift til staten. i dag halv CO2-avgift for utslipp i – Det vil alltid være et spørsmål �� Regjeringen besluttet i fjor å ikke Norge. Norske Skogs konsernsjef, hvor investeringene bør gjøres. Det �� inkludere treforedlingsindustrien blant Kjetil Lyng, mener norske myndigheter taler ikke til Norges fordel i for mange �� næringene som ble pålagt utslippskvo- er mer opptatt av inntekter fremfor sammenhenger å drive særpolitikk, �� ter i stedet for betaling av CO2-avgift, miljøtiltak. sier Lyng. �� skriver Finansavisen. «Vi er bekymret over at hensynet �� NØKKELTALL Tur–retur RENZIS/EPA/SCANPIX DE FOTO: MARIO analog–digital Det fi nnes fortsatt ikke digitalt opptaksutstyr for kinofi lm som er like anvendelig og som gir samme

Måtte ut i verden for å finne støtte FOTO: DAG HELLEVIK HÅKON bildekvalitet som analog fi lm. Når temperaturen går ned – som i Roma denne uken – går oljeprisen og børsene opp. Derimot skjer redigeringen også til kinobruk digitalt. Råfi lmen scannes, slik at klipping og pålegging av effekter gjøres «på data». Men når fi lmen er Oljepris gir ferdig, må den tilbake på en analog rull. Grunnen er at kinoene ikke har utstyr som kan vise fi lm digitalt. I dag er det en komplisert prosess børsrekord å gjøre digital fi lm om til analog. Det kompliserte arbeidet gjør det ufor- Vinterkulden trenger seg på både holdsmessig dyrt å kopiere ut en fi lm i Olje: i Norge, Europa og USA. Lavere små serier. Hele prosessen fra digital temperatur enn normalen innebærer høyere til analog tar imidlertid mange dager, oljeforbruk, særlig i USA. Dette har sammen- og dessuten medfører fl ere omganger heng med at USA er mer «petroleumsinten- med analog kopiering en merkbar sivt» enn Europa. For eksempel får Frankrike reduksjon av bildekvaliteten. 80 prosent av elektrisitetsforbruket fra sine 19 kjernekraftverk, mens tilsvarende tall for Én operasjon USA er bare 20 prosent. Ulikheten kan i stor Cinevations maskin gjør alle proses- grad forklares med hvordan de to landene til- sene i en operasjon. Maskinen kan nærmet seg oljekrisene på 1970-tallet – «Vi har lage fi lmen i positiv, slik at resultatet ikke olje, men vi har ideer», var Frankrikes kan settes rett inn i projektøren i salen, strategi for å «av-olje» økonomien. Mens USAs eller den kan produsere en negativ olje forbruk steg med 16 prosent fra 1973 til original som kan brukes som utgangs- 2003, falt Frankrikes med 21 prosent. punkt for masseproduksjon av kopier Stigende etterspørsel ser ikke ut til å bli på tradisjonell måte. møtt av økt produksjon, snarere tvert i mot. Skal fi lmselskapet distribuere mer Iraks oljeeksport falt med nær seks prosent til enn 100 kopier, vil det bli mer lønn- 1,28 millioner fat per dag i februar, som følge somt å produsere originaler fra Cineva- av fortsatte angrep på oljerørledninger og tions utstyr og deretter kopiere videre strømbrudd. Lavere tilbud i et stramt marked analogt. Internasjonale fi lmer går i gir alltid høyere priser. Samme virkning fi kk mye større serier, for eksempel gikk uttalelsen fra Qatars oljeminister Abdullah bin Spiderman II ut fra Hollywood i 9000 Hamad al-Attiyah om at det er større sjanse for eksemplarer. at oljekartellet OPEC kutter produksjonen. Når – Men teknisk sett vil fi lmen da tape amerikanske myndigheter i tillegg melder at seg, fordi en ekstra generasjon analog lagrene av fyringsolje er 10 prosent lavere enn kopi forringer bildekvaliteten. Nordisk gjennomsnittet siste fem år, er det på ny duket Film i Oslo vil nå levere ut de teknisk for oljepriser over 50 dollar. beste spillefi lmene i hele verden, sier Rune Bjerkestrand med ettertrykk. Høy oljepris er gode nyhe- Børs: ter for alle som opererer i Pålånt tid bransjen. Derfor bryter Oslo Børs stadig sin Men en digitalisering av kinosalene egen kursrekord: Hittil i år har hovedindek- De digitale bildene projiseres fortløpende på fi lmen som ruller i bakgrunnen. Det har tatt Rune Bjerkestrand tre år og kostet 30 millioner kroner å utvikle utstyret som han kaller sin «baby». verden over vil unektelig tvinge seg sen steget 9,1 prosent. FTSE Eurotop 100, frem. Derfor lever Cinevations produkt som er Ukeavisen Ledelses mål for europeisk vi er godt fornøyde med de selskapene enhet vil koste fra fem til tretten milli- på lånt tid. børs utvikling, har til sammenligning steget vi har som medeiere. Det er investorer oner kroner, avhengig av hvilke funksjo- – Vi er fullstendig klar over at vår 5,2 prosent hittil i år. S&P 500, som er vårt som tenker industriutvikling, og som ner den enkelte kunden har behov for. maskin lever i et tidsvindu som ikke er mål for amerikanske børser, er tilnærmet lik er innstilt på å gi oss tid og anledning – Hvor er du selv om fem år? Er du uendelig, sier Bjerkestrand. uendret. Oslo Børs’ delindeks for energirela- til å utvikle produktet ordentlig før de fortsatt administrerende direktør i Cine- – Derfor er slagordet vårt «Bridging terte selskaper har steget hele 16,2 prosent skal ha pengene sine tilbake. vation, eller har du forlatt selskapet for å the Gap». Vi selger utstyr som bygger hittil i år. En interessant nyanse er at det er de starte noe annet? bro mellom to teknologiske verdener. små selskapene som drar opp gjennomsnittet. Drømmer om 200 – Dette er en baby som jeg ikke Men rent realistisk sett vil det være Norsk Hydro og Statoil, som utgjør brorparten – Hvor stort er det markedet for utstyret gir opp så lett, og jeg ser for meg en behov for vår digitaliseringsenhet i av indeksen, har steget mindre – henholdsvis dere har utviklet? fremtid hvor jeg vil fortsette med utvi- både ti og femten år til. Det er folk 9,4 og 15,3 prosent. Rederiet Frontline har til – Vi håper å selge fi re maskiner i år, klingsarbeid for at produktene våre skal utenfor bransjen, som investorer og sammenligning steget med hele 44 prosent, og deretter 100 maskiner de neste fem få beholde det forspranget. Det kan godt pressefolk, som er mest opptatt av Aker Kværner med 25,5 prosent og årene. Klarer vi det, har vi gjort det bra. hende jeg også er direktør. Dessuten midlertidigheten. Bransjen ser anner- Stolt Offshore med 21,9 prosent. Men det potensielle markedet er betyde- liker jeg å samarbeide med fi lmbran- ledes på det. De ser at digitaliseringen lig større, så når vi sitter og drømmer om sjen. Der er menneskene så kreative, av kinoene verden over vil ta mange år, Einar den store suksessen, ser vi for oss 200 så krevende og så sære at det gjør hver- og de ser at vårt utstyr er så arbeids- Ravndal maskiner i den samme perioden. Utsty- dagen vår veldig spennende, sier Rune besparende at det vil tjene seg selv inn [email protected] ret er dyrt og svært spesialisert, hver Bjerkestrand. fl ere ganger i mellomtiden. 16 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

ETIKK & Verdi og troverdighet «Start Life Support signaliserer at eliteidretten kan bidra til utvikling SAMFUNNSANSVAR på en måte som har verdi og troverdighet.» NYHETER – OVERSIKT – NYTTE Olaf Gundersen E-post til redaksjonen: [email protected] Elitefotball for de aller svakeste Start-ledere tar Fakta ■ START LIFE SUPPORT er en egen organisasjon som samfunnsansvar formaliserer et samarbeid mellom fotballklubben Start og Etter opprykket i fjor høst, skal hjelpeorganisasjonen Strøm- mestiftelsen. Start fra Kristiansand igjen ■ Start er med på å skape kjempe om ære og poeng i oppmerksomhet omkring norsk eliteserie i fotball. Men STRØMMESTIFTELSENS internasjonale arbeid, og i tillegg bruker Start tid og Strømmestiftelsen deltar i et ressurser på holdningsska- verdiarbeid som Start håper pende arbeid utenfor banen. skal motivere både spillere, ansatte, sponsorer og tilhen- gere. AV DAG HÅKON HELLEVIK ■ Viktige elementer i arbeidet [email protected] er Strømmestiftelsens prosjekter blant fotballinteressert På Sørlandet drar spillerne rundt til ungdom i Nairobi og blant fat- skolene for å snakke om verdiene tige kaffedyrkere i Øst-Timor. som ligger i å hjelpe de svakeste i samfunnet, og i slummen i Nairobi er klubben blant bidragsyterne som – Våre sponsorer går inn i en gir mer enn 20 000 unge et bedre fadderordning som organisasjonen liv gjennom fotballklubben Mat- har, men det er ikke så mye vi som hare. klubb kan bidra med økonomisk. – Dette arbeidet er medisin til Derimot kan vi stille med våre spil- både innvortes og utvortes bruk, lere, de lokale heltene, som fortel- sier leder i Start Toppfotball, Ingar ler om dette arbeidet i skolene. Vi Rebne. kan ha enkeltarrangementer på – I bunnen ligger et ønske om å våre kamper, og når de aldersbes- bidra til at mennesker som trenger temte lagene fra Mathare kommer det får et bedre liv. Men dette arbei- til Norway Cup er Start en av fl ere det gjør også noe med oss som dri- klubber som skaffer verstfami- ver det. Både spillerne og de øvrige lier og gir de kenyanske barna en ansatte i klubben har godt av å bidra ukes ekstra opphold i Norge. Det ut over sin daglige funksjon. Sam- gir oss innsikt i andre menneskers arbeidet med Strømmestiftelsen livs situasjon, det gir oss verdier vi utvider perspektivet til hver og en kan ta med oss videre i livet, og for- Fotballutstyret kan ofte være ganske primitivt i Nairobi. Gjennom Start Life Support støtter fotballklubben Start Strømme- stiftelsens arbeid i Mathare-slummen. av oss, det har en positiv virkning håpentligvis vil vårt engasjement på miljøet i klubben og det bidrar motivere publikum og lokale spon- særlig aktuelt, sier Rebne. ønske om å være en samfunnsbe- som kan påvirke holdninger i hele til å motivere spillerne til å jobbe sorer til å fortsette å støtte oss. Han sikter til at Mathare United visst klubb med positive verdier. det norske samfunnet. for klubben sin. I tillegg til å markedsføre arbei- gjennom fl ere år har sloss mot en Start på sin side, kan levere en – Men penger til Strømmestiftel- det i Mathare, har Start Life Sup- sterk korrupsjonskultur innenfor arena hvor Strømmestiftelsen kan sens hjelpearbeid blir det ikke mer Fotballklubben Mathare port også fokus på Øst-Timor. En fotballforbundet i Kenya. Landets komme ut med sitt budskap. Slik av? Det praktiske utgangspunktet for av klubbens sponsorer, Kjeldsberg idrettsminister Ochillo Ayacko og beskriver Olaf Gundersen i Strøm- – Det skjer i så fall indirekte. Det Start Life Support er Strømme- Kaffebrenneri, importerer kaffe regjeringens fremste korrupsjons- mestiftelsen samarbeidet mellom kan skje gjennom enkeltarrange- stiftelsens mangeårige arbeid i derfra, og samarbeider dessuten jeger John Githongo var til stede i hjelpeorganisasjonen og fotball- ment i regi av Start Life Support, Mathare-slummen i Nairobi. Fot- med Strømmestiftelsen om å drive Kristiansand. Det samme var hele klubben. eller hvis klubbens publikum og ballklubben ble til på slutten av humanitært arbeid i landet. A-laget til Mathare United, som – Det verdifulle her er at dette er sponsorer velger å støtte oss på 1980-tallet, basert på det prinsip- benyttet norgesoppholdet til å spille et formalisert samarbeid, og ikke bakgrunn av det holdningsarbeidet pet at ungdom som ønsket å spille Samfunnsansvar en i en treningsturnering. bare et tilfeldig stunt. Start Life som klubben driver sammen med fotball også måtte ta på seg en del og korrupsjon – Mathare har blitt direkte straf- Support signaliserer at også elite- oss, sier Olaf Gundersen. sosiale plikter for å få delta i idret- I januar arrangerte Start Life Sup- fet for sin kamp mot korrupsjon. idretten kan bidra til utvikling på ten. Arbeidet i Mathare har fått port et todagers seminar i Kristian- Korrupsjon ødelegger ikke bare for en måte som har verdi og troverdig- Også for sponsorene norsk støtte lenge, og Strømmestif- sand hvor idrettens muligheter for idretten, det er også et stort problem het, mener Gundersen. – Start Life Support gir også en telsen var involvert før kontakten å arbeide for samfunnsansvar og for hjelpearbeidet i mange fattige – Her snakker vi om samfunns- sponsor muligheten til å drive med Start oppsto. utvikling ble ytterligere belyst. land. Det er derfor et samfunnspro- engasjement på tre plan. Vi snak- «indremedisinsk arbeid». Det sier – En av våre viktigste oppgaver – Vi ønsker å bidra til en debatt blem som må angripes fra mange ker om integrering av mennesker Odd Grønberg i Color Line, mar- er å bidra til at Strømmestiftelsens om hvordan idrettsbevegelsen kan sider, understreker Rebne. utenfra i det norske samfunnet, om kedssjef for selskapets ruter fra arbeid blir kjent i vårt nærmiljø, sier påvirke samfunnet, og i vår sam- Strømmestiftelsen er en organi- et engasjement for å hjelpe men- Sørlandet og Vestlandet. Rebne. menheng er idrett og korrupsjon sasjon som kan gi innhold til Starts nesker i sør og om en verditenkning Rederiet har en rute fra Kristi- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 17 NHO vil fjerne etikk-krav NHOs forum for bioteknologi har i et brev til miljøverndepartementet bedt om at bioteknologilovens krav om at genmodifiserte organismer skal fremstilles «etisk og samfunnsmessig forsvarlig», må fjernes. 17 grunner til å opptre etisk Dette blir begrunnet med at bestemmelsen er særnorsk, og at den derfor reduserer næringslivets muligheter til forutsigbarhet, skriver Næringsdrivende har mange Trekke til seg den økende Forebygge behovet for Klassekampen. NHO-forumets styreleder Odd Magne Rødseth sier at grunner til å skulle opptre i tråd mengden kunder som enda strengere og kost- man ønsker seg en bedre harmonisering med EU. Formålsparagrafen mener at etikk er viktig. bare offentlige krav og med det samfunnet regner som 6 12 i den norske loven sier i dag at genmodifisering skal skje «på en etisk Både i finansnæringen og blant regler. At næringslivet neglisjerer og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om god etikk. Her har du 17 av disse vanlige forbrukere er det flere og sitt ansvar er en sikker vei mot bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger». grunnene - sakset fra en hoved- flere som etterspør etisk bevisste strengere offentlige regler. De oppgave ved Handelshøyskolen leverandører. kan fort koste mer enn hva det ville kostet å være føre var. BI skrevet av studentene Eva Bli en mer attraktiv arbeids- Aronsen og Geir Ødegård. giver for arbeidssøkende Gir bedre krisehåndte- 7 studenter. Norske studenter ring. Selskaper som har Få et bedre forhold til stake- er kresne, og velger vekk mulige 13fokus på etikk opplever i holderne. Alle handlinger arbeidsgivere som har et frynsete mindre grad at det oppstår kriser, 1fører til konsekvenser, gode rykte. og skulle noe skje kommer de eller dårlige, og disse vil bli vur- lettere ut av dem. dert av bedriftens stakeholdere. Unngå negative medie- oppslag. Næringslivet blir Være mer attraktiv blant Optimalisere bedriftens til- 8stadig mer gjennomsiktig, investorene. Undersøkel- lit og omdømme. Bedriftens og journalistene har en tendens 14 ser viser at investorene 2omdømme og lederens tillit til å finne frem også til forhold vektlegger etikk, noe også opp- er to av de viktigste verdiene et som bedriftene og deres ledere blomstringen av etiske fond viser. Elitefotball for de aller svakesteFOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX selskap har. Mediene kan raskt kan ønske å holde skjult. ødelegge disse, hvis selskapet Bedre risikostyring. Et Startet med gjør noe uetisk. Etikk kan bli et viktig kon- selskap lever med risiko kurransefortrinn for norsk 15365 dager i året. Fokus søppelplukking Øke de ansattes trivsel, 9næringsliv i utlandet. I en på etikk og sosialt ansvar øker de motivasjon og tillit til global verden med stadig mer ansattes kunnskap og bevissthet, Fotballarbeidet i bydelen Mat- 3ledelsen. Ansatte som trives usikkerhet, kan norske bedrifter og gir bedre risikostyring. hare i Nairobi ble startet av den og er motiverte gjør at bedriften ha en mulighet til å markere seg presterer bedre. som trygge partnere. Etisk merkevarebygging. canadiske FN-arbeideren Bob Tradisjonell merkevare- Munro i 1987. Legge grunnlaget for bedre Synliggjøre bedriftens 16 bygging går ut på å bygge Han merket seg barnas behov for tillit hos myndighetene. verdigrunnlag. De imaginære tilleggsverdier inn i å drive idrett, og startet en klubb 4På lang sikt er tillit hos 10 ansatte kjenner kanskje en vare eller en tjeneste. Etikk vil hvor betingelsen for å delta var myndighetene en svært verdifull bedriftens verdigrunnlag, og være en ekte verdi, som også vil at de unge gjorde en del frivillig investering, og tilliten øker med gjennom god etisk praksis kan bygge merkevaren. arbeid i sitt samfunnsansvarlig oppførsel. det øvrige samfunnet også få vite nærområde. hva dette går ut på. Bidra til at verden blir Det startet Øke realverdien på sel- et bedre sted ... det også med søppelpluk- skapet. Vi ser allerede Redusere internt svinn 17gjøres så konkret som king for å rydde 5tendenser til at et selskaps og tyveri. Fokus på etikk gjennom å delta i et program for gatene i bydelen, verdi bestemmes av mer enn 11 bedrer holdningene hos de rettferdig handel, eller ved å gjen- en slum hvor bare økonomiske vurderinger. ansatte, og mindre svinn er en nomføre lokale utviklingspro- en halv million Dessuten kan et godt omdømme gevinst rett inn på virksomhetens grammer i et land hvor bedriften mennesker lever gjøre selskapet attraktivt for gode bunnlinje. er engasjert. i stor fattigdom. ledere. Bob Munro er Resultatet ble ildsjelen bak Mathare Youth fotballklubben i Sports Asso- Nairobi. ciation, til daglig For deg som ikke tenker A4 www.alfaromeo.no kalt MYSA. MYSA deltok i Norway For deg som ikke tenker i A4 og A3 formater, men som er åpen for italiensk design og eleganse. Sporty kjøre- Cup allerede i 1992, og har gjen- glede, avansert teknikk. Sikkerhet du kan stole på. nom årene fått økonomisk støtte Beauty is not enough. av blant andre Kirkens Nødhjelp, Norges Fotballforbund og Norsk Hydro. Strømmestiftelsen kom inn i bildet i 1995, opprinnelig for å hjelpe MYSA med å starte jente- fotball. Mathare United er proffklubben som sprang ut av MYSA i 1994. Den er en egen juridisk og økono- Fotballutstyret kan ofte være ganske primitivt i Nairobi. Gjennom Start Life Support støtter fotballklubben Start Strømme- stiftelsens arbeid i Mathare-slummen. misk enhet, og har ikke tilgang til Nyhet! Alfa 156 og Sportwagon: pengene som gis til MYSA. Klub- Ny design, nye motorer, nytt interiør. ansand til Hirtshals, og sponser ben har spilt seg helt opp til keny- Nye kjappe, kraftige motorer. Start for å vise en tilknytning til ansk eliteserie, og har rukket å bli 120 til 165 hestekrefter. lokalmiljøet. nasjonale mestre. Mathare United – Starts humanitære engasje- rekrutterer bare spillere med en Pris fra kr 291.800,-* ment gjør det enklere å forankre fortid i MYSA, en nokså særegen Alfa 147: Prisbelønnet bil. sponsoravtalen med klubben innad regel i internasjonal toppfotball. Unik design. 5 dører. i Color Lines egen organisasjon, MYSA driver i dag over ett tusen 120 hestekrefter. påpeker Grønberg. aldersbestemte lag, og mer enn – Det er et arbeid som viser en 20 000 mennesker er involvert Pris fra kr 277.900,-* fotballklubb som bryr seg om mer i idrett og drift. Gjennom MYSA enn fotball, og at klubben har ver- får mange unge muligheter til å ta dier som våre ansatte kan kjenne utdannelse og finne jobber, i tillegg seg igjen i. Sant å si er det heller vi til at de kan reise utenlands og * Pris lev. Oslo. Frakt og årsavgift kommer i tillegg. som bedrift som svikter litt. Vi beta- kanskje drømme om å slå igjen- Drivstofforbruk blandet kjøring (l/mil): ler for en del fadderbarn i regi av nom som proffspillere. Start hadde 147: 0,82, 156: 0,82 - 0,86, Sportwagon: 0,83 - 0,89. C0 -utslipp (g/km): 147: 194, 156: 195 - 205, Sportwagon: 198 - 212. Strømmestiftelsen, og disse kunne for noen år siden en kenyaner fra 2 vi engasjert oss mye mer aktivt i. Mathare i stallen. Det hadde også bidratt til å øke opp- MYSA er godt kjent flere steder FORHANDLERE: merksomheten omkring humani- enn i Kristiansand. Klubben ble ASKER-BÆRUM ..Motor Forum AS...... tlf: 66 77 59 20 OSLO...... Motor Forum AS Østre Aker..tlf: 23 05 36 00 tært arbeid internt i bedriften, men blant annet brukt til å fronte det BERGEN ...... Bilhuset Kråkenes AS ...... tlf: 55 52 60 00 SKIEN ...... Motor Forum AS ...... tlf: 35 50 53 60 HAUGESUND ...... Bilhallen AS...... tlf: 52 70 60 50 STAVANGER ..Motor Forum AS ...... tlf: 51 82 78 70 på det feltet er vi for tiden ikke flinke anti-rasistiske arbeidet i Brum- LILLESTRØM...... Motor Forum AS...... tlf: 63 89 56 00 TROMSØ ...... Trondsen Auto AS ...... tlf: 77 75 76 00 nok, innrømmer Grønberg. mundal for noen år tilbake. 18 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Trenger erfaring «Jeg tror ikke det er så viktig å fokusere på kvinner i styrer. Jeg mener det er LIV & LEDELSE langt viktigere å få frem dyktige kvinner i lederstilinger. Når de har fått leder- ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD erfaring, kan de bli styremedlemmer.» Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] Petter Stordalen til VG

FOTO: KNUTFOTO: ERIK KNUDSEN/SCANPIX Hvordan kan du hindre lekkasjer? –Behandle folk respektfullt og skikkelig – Den beste sikkerhetsforan- «hvis jeg ikke nå blir hørt». – Mediene er det siste trumfkor- staltningen mot lekkasjer er tet en part sitter igjen med i en kon- å behandle folk respektfullt fl ikt. Retningslinjer og regelverk og skikkelig selv om man er om taushetsplikt overfor medier og andre ser imidlertid ut til å fungere i konfl ikt, mener styre- og rimelig greit i de fl este organisasjo- ledelsesekspert Arne Selvik. ner, sier Selvik.

Hevntanker Anita – Hva kan en leder eller styreleder Myklemyr gjøre for å sikre seg mot lekkasjer? [email protected] – Den beste sikkerhetsforanstaltningen er å behandle folk respekt- – Lekkasjer er i større grad et kjen- fullt og skikkelig, selv om man er i netegn ved en konfl iktprosess enn konfl ikt med vedkommende. Flere ved en organisasjon. Det handler saker, herunder Vinmonopolet, mer om den situasjonen vedkom- Stolt Nielsen og Odfjell, illustrerer mende befi nner seg i. Jeg tror at lek- dette. Hvis tidligere ansatte er blitt kasjer er et resultat av at parter i en behandlet slik at de går med agg konfl ikt ser det som en siste utvei til organisasjonen, kan de ønske å å bruke mediene, sier Arne Selvik, hevne seg. Saken om Vinmonopolet seniorkonsulent i leder- og organi- og Ekjord kom eksempelvis opp i sasjonsutviklingsstiftelsen AFF. kjølvannet av en arbeidsrettssak. Selviks erfaring er at folk ofte I forrige uke avslørte Aftenpos- vegrer seg for å gå til mediene. Lek- ten at topphemmelig informasjon kasje er imidlertid en siste utvei; om Regjeringens arbeid med Tine-

KROHN DEVOLD RASER MOT LEKKASJER TINE TILBØD ICA 16 MILL NTB 1. mars 2005 VG 5. februar 2005 Lekkasjer GÅR LØS PÅ UKULTUR TINE-INFO BLE LEKKET I FORSVARET i mediene Aftenposten 23. februar 2005 Dagens Næringsliv 2. mars 05

Flere av de store nyhets- VG har innsyn i et hemmelig tilbud Deler av økonomirapporten om Hæren sakene de siste ukene som viser at Ica skulle få et større lekket ut før offentlig gjøringen. «Det er har utgangspunkt i at millionbeløp hvis Tines produkter ble åpenbart at det lekker. Hadde jeg visst enerådende i Rimi-kjeden. Ifølge Aften- noen har lekket informa- hvem, hadde jeg gjort noe med det», posten ble hemmelig informasjon om sier Kristin Krohn Devold. Det har vært sjon til pressen. Regjeringens arbeid med saken lekket ﬂ ere lekkasjer i Forsvaret. Forsvarssjef Her noen eksempler: til Synnøve Finden. Ica-saken førte til at Sigurd Frisvold lover «alvorlige kon- Tine-sjef Jan Ove Holmen gikk av. sekvenser» for de skyldige. FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX FOTO: MATTIS SANDBLAD/SCANPIX UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 19

Carl I. Hagen vil ha Forsvaret kvittet seg med ekspertene Flere polsjefer granskes høring. Forsvaret kuttet ikke bare tusener av stil- tempoet i forsvarsomstillingen var blitt for Flere ledere i Vinmonopolet granskes nå for sine linger, de kvittet seg også med ekspertene høyt, skriver Aftenposten. forhold til leverandører og eiendomsselskaper. Én er som skulle holde styringen på økonomien Mangelen på fagfolk skal være behørig suspendert etter en gratistur til USA. underveis. Trolig må forsvarsminister Kristin omtalt i granskningsrapporten som forrige Granskningen av smøre-saken i Vinmonopolet har Krohn Devold (H) i høring på Stortinget. uke ble levert på oppdrag fra general- vokst i omfang. Nå har også ledere i Polets administra- Det er Carl I. Hagen (Frp) som vil ha en inspektøren for Hæren. sjon måttet redegjøre for sin praksis for kundekontakt, åpen høring om saken. Spørsmålet denne Her står det også at i fjor hopet det skriver Dagbladet. gangen vil bli hvorfor forsvaret kvittet seg seg opp 40 000 regninger på til sammen Én sjef er suspendert fordi han i 2001 deltok på en med ekspertene på lønns- og regnskaps- 1,7 milliarder kroner i Forsvaret, i påvente gratis tur til USA med Sektor Eiendomsutvikling. Sektor systemene, og hvorfor hun ikke gikk til av et nytt datasystem som ikke kom, eier og driver 20 kjøpesentre, hvorav fem har polutsalg. Stortinget med faglige advarsler om at skriver VG.

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX Skaper intern mistenksomhet – Lekkasjer kan være nødvendig mistenksomhet i alle retninger, lekkasje av fortrolig informasjon? for å avsløre uetisk eller ulovlig fordi den som lekker sjelden står – For å redusere faren for lek- frem eller blir avslørt. Det kan øde- kasjer, kan fortrolig informasjon virksomhet, men det er unntaket legge hele bedriftskulturen. forbeholdes dem som har behov Hvordan kan du fra regelen, mener investor og – Har du selv opplevd at fortrolig for å vite. Det bør være klart avtalt styreproff Terje Mikalsen, som har informasjon har lekket ut fra styremø- hvem som skal uttale seg på vegne opplevd at informasjon har lekket ter eller andre prosesser? av selskap og styre. Oppgaven som – Jeg har i noen få tilfeller opp- styremedlem må dessuten være ut fra styremøtene. levd at pressen syntes å ha «tilgang» klart forstått. Enkelte medlemmer på fortrolige styre- kan være valgt inn i styret fordi Terje Mikalsen har lang og bred papirer. Det fører de «representerer» aksjonærer, erfaring med styrearbeid, og mener til mistenksomhet ansatte, samfunn eller marked, at man bør legge opp til stor åpen- og forsiktighet i men i styret er de satt til å forvalte het om saker som diskuteres. Det styrerom og admi- selskapet til beste for alle «stake- hindre lekkasjer? øker samfølelsen og reduserer faren nistrasjon, og det holders»; aksjonærer, kreditorer, for lekkasjer. er svært uheldig. Terje Mikalsen ansatte, samfunn og så videre. Det – Men man må kunne stole på I ett selskap virket er også normalt ledelsen som skal at normale forretningsmessige det i en kritisk periode som om en informere ansatte om styrevedtak, forhold holdes fortrolig når det blir enkelt journalist i tillegg også vis- ikke de ansattvalgte styremedlem- –Behandle folk respektfullt og skikkelig bedt om det. Det må gjerne reises ste hva som skjedde i styremøtene, mene. Hvis vesentlig lekkasje har debatt internt om hvorvidt det er og kunne stille uventede og presise forekommet, bør det stilles spørs- saken var blitt lekket til Synnøve – Rent strategisk blir dette en tjenlig med åpen informasjon om spørsmål så snart man kom ut på mål, og på annen måte undersø- Finden. Også her handler det om vurdering for bedriftene. Kanskje en sak, men når konklusjonen er gangen. Det førte til at vanskelige kes internt hvor kilden kan være. konfl ikter. kan det være klokt å være åpne trukket, må den respekteres, sier beslutninger ble gjort enda vanske- Dette for å forhindre gjentakelser – Her ligger konfl ikten innad og å gjøre tillit til et varemerke. Mikalsen, som mener at det nesten ligere, og møter ble fl yttet fordi vi og ubegrunnede mistanker. Lekka- i Regjeringen, mellom ministre Det forutsetter imidlertid en del alltid er en stor ulempe at fortrolig hadde mistanker om avlytting. Jeg sjen kan være et arbeidsuhell eller og mellom et konkurransefrem- trygghet og selvtillit, sier Selvik, informasjon lekker ut fra styrerom kan ikke med min beste vilje se at skyldes uheldige rutiner for data- mende, liberalistisk syn på den ene som bruker United Fruits som et og lignende. dette førte til noen fordeler for sel- håndtering, kopiering med videre, siden og et landbrukspolitisk syn eksempel. Han forteller at selska- – Det fi nnes mange eksempler skapet eller dets aksjonærer, men og undersøkelsen kan da resultere på den andre. Synnøve Findens pet hadde et problem i tilknytning på at gode forretningsmuligheter det vakte nok en viss beundring i at forbedringer blir gjennomført. konsulent Kristin Moe hadde ikke til banandyrking i Sør-Amerika. har gått tapt fordi konkurrenter, blant andre journalister. En slik «etterforskning» vil neppe fått informasjon og kjennskap med Menneskerettighetene ble ikke og andre som har sin egen agenda, avsløre bevisst lekkasje, men det mindre noen i Regjeringen eller overholdt, og selskapet vurderte å har blitt varslet eller fått nyttige Finn kilden skal være ubehagelig å måtte lyve departementet hadde ideologisk trekke seg ut. De fortalte imidler- opplysninger gjennom lekkasjer. – Hvordan går du fram for å hindre seg fra det, sier Mikalsen. eller saklig interesse av å få det ut. tid offentlig at de drev på en måte Omgivelsene er sjelden opptatt av Noen må ha sett seg tjent med lek- de ikke var fornøyd med. hva som er til selskapets beste, men FORSETTER SIDE 20: kasjen, resonnerer Selvik. Selvik understreker at man må det må styret og ledelsen være. balansere hva man slipper ut i for- Ikke lovfestet lojalitetsplikt Satser på åpenhet hold til sensitive forretningshem- Intern mistenksomhet Selskapsskandaler og diskusjoner meligheter, men registrerer at fl ere Frykt for lekkasjer vil hemme frem- rundt eierstyring og selskaps- internasjonale selskaper velger å tidige interne diskusjon om viktige ledelse (corporate governance) satse på større åpenhet. ideer og mulige strategier, mener har aktualisert temaet åpenhet i – BP og Shell er blant selska- investoren. næringslivet. Bør det være åpenhet pene som er åpne om en del kri- – En slik frykt fører lett til at Tiltak mot lekkasjer rundt måten bedriften håndterer tikkverdige forhold. De har oppret- de viktigste diskusjonene holdes i etiske problemstillinger på? Bør tet egne nettsider der de inviterer uformelle fora, noe som igjen øker Ifølge Arne Selvik er dette noen av de det være åpenhet om fi nansielle folk til å gi dem juling. faren for intern fraksjonsvirksom- tiltakene som brukes for å holde data? Hvilke regler følger man? het. Lekkasjer skaper ofte intern informasjon fortrolig: ■ Det mest vanlige er en streng muntlig påminnelse om og Arne Selvik håndheving av regelverk som allerede fi nnes. POLSJEFER UTEN TILLIT ■ Andre tar fram igjen avtaler om konfi den- BLE SMURT TIL STYRET sialitet og ber om en fornyet, skriftlig taushets- Dagbladet Dagens Næringsliv erklæring fra partene. 21. januar 2005 22. februar 2005 ■ Sakspapirer sendes ikke ut via e-post. ■ Noen sender ut konfi densielle dokumenter på rødt papir slik En selger som fi kk Et fortrolig notat fra at de ikke lar seg kopiere. sparken fra et vin- avtroppende konsern- ■ Hver møtedeltaker får et nummerert eksemplar av saksdoku- import fi rma, slår sjef Finn Jebsen (t.h.) mentene til gjennomlesing på møtet. Dokumentene samles inn kraftig tilbake og til bedriftsforsamlingen igjen. Det kontrol leres at alle eksemplarene er kommet i retur. anklager fi rmaet for i Orkla og hovedtrekk – Alle disse tiltakene gjør det imidlertid bare mer å drive omfattende fra de aksjonærvalgtes spennende å lekke. Når man opererer med strengt smøring av ansatte strengt fortrolige notat for trolige dokumenter, vil folk få et i Vinmonopolet. omtales. På dn.no signal om at det er krutt i innhol- Senere må polsjef presen teres de to det. Skal man lekke noe, vet man at Knut Grøholt svare fortrolige notatene det er nå man skal slå til, advarer for egne smøreturer. i sin helhet. FOTO: JON EEG/SCANPIX Arne Selvik. 20 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

For eksempel kan du skrive cv-et ditt ut på Det er lagt opp med underkapitler. Ingen Det skrives på en eller to fulle sider, ikke Regler for cv-skriving knallrødt papir – og da får du uten tvil opp- 3 lange avsnitt. 5 mer. En halvside eller 1 1/2 sides sam- merksomhet, men det blir ikke et skikkelig cv. Det er konsist, ikke ordgytende. Det er mendrag ser ut som om du ikke orket å skrive Cv-skriving er som tennis, idet det Det som gjør cv-et ditt attraktivt, og ofte 4 skrevet i korte fraser, ikke lange setnin- mer, eller ikke planla det godt nok. ﬁ nnes faste regler. Tennisbanen resulterer i intervjuer og jobbtilbud, er: ger. I cv-språk betyr «K» tusen, «M» betyr Det begrenser seg vanligvis til to sider, har en fast størrelse, og nettet Det er målrettet. Hvert ord på siden million og «MM» betyr hundre millioner. 6 med unntak av en og annen toppsjef, 1 dreier seg om det du har oppnådd: dine Slik at kr. 27K betyr 27 000 kr. Utelat ord som kan strekke seg til tre. Å få alt ned på to har en standard høyde. Du kan «scoringer» og «hjemmekamper». De er den som «en, et og den» og «jeg, meg, min og sider er en del av treningen. fjerne nettet og slå ballen, eneste grunnen for cv-ets eksistens. mitt». Ellers skal det ikke være forkortelser. Tips: Det første utkastet er ofte for langt Det er velorganisert. Alt står ikke bare Kutt ut selvfølgeligheter. Dersom du scoret (si 3 sider). Behold en lang versjon og rediger men da spiller du ikke tennis. 2 hulter til bulter. Informasjonen går inn 85 ganger på hjemmebanen forrige sesong, den så ned til en kort 2-sides versjon. Slik har under lett forståelige generelle overskrifter, behøver du ikke nevne at du også scoret du to cv-er. Det vil tilfredsstille behovet ditt AV GUNNAR KROGH-TONNING noe som gjør det lett å ﬁ nne fakta. 15 borte. om å «ha med alt» og kravet i den virkelige

FORRIGE SIDE: Hvordan kan du hindre lekkasjer? Ansatte har lojalitetsplikt –men den er ikke lovfestet Når er det legitimt å gå ut med delse mot arbeidstaker som på MYKLEMYR ANITA FOTO: fortrolig informasjon? Lover en lojal måte varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten og rettspraksis gir noen av er forbudt.» Knut Marius Sture svarene. forventer imidlertid ikke endret rettspraksis som følge av en slik Hvis informasjon lekker ut via bestemmelse. ansatte, skal lojalitetsplikt og – Dette er en tydeliggjøring underordningsplikt veies opp fra Regjeringens side, men i mot ytringsfrihet og allmenn- praksis er det ikke noen ny juss hetens interesser. i dette. Det innebærer en lovfes- – Ansatte har en lojalitets- ting av noe som allerede følges i plikt overfor virksomheten de er praksis, mener advokaten. ansatt i, og av den følger det at Ifølge gjeldende rett holder de ikke uberettiget kan ytre seg det ikke å konstatere noe kritikk- om arbeidsgiver på en negativ verdig før man løper til pressen. måte. De må ha en saklig grunn I vurderingen av slike saker blir til å gå ut med kritiske uttalel- det lagt vekt på om den ansatte ser, fastslår Knut Marius Sture, har tatt opp de kritikkverdige partner i advokatfi rmaet Arnt- forholdene med overordnede, zen de Besche. Lojalitetsplikten tilsynsmyndigheter og offent- er imidlertid ikke lovfestet. Den lige instanser. I en del tilfeller, er resultat av ulovfestede regler herunder forhold som kan med- som er nedfelt gjennom retts- føre fare for liv eller helse, har praksis og utviklet teori, og må den ansatte imidlertid plikt til vurderes fra sak til sak. Jo mer å varsle internt. På den andre ledende stilling den ansatte siden er hensynet til allmenn- – I Norge er det få bedrifter som er plaget av dette. Det koker ned til et spørsmål om kultur og holdninger i enkelt- har, desto strengere er lojalitets- heten en omstendighet som bedrifter. Der det er gode relasjoner mellom ansatte og ledelsen, ser vi sjelden lekkasjer som har som formål å skade ledelsen, sier advokat Knut Marius Sture. kravene. taler for stor ytringsfrihet for – Hva er en saklig grunn? den ansatte. Jo, mer alvorlige – Det er vanskelig å gi et gene- forholdene er, jo mer berettiget styrearbeidet. Vår anbefaling er relt svar, men det er åpenbart at er arbeidstakeren til å melde fra at styrer bør ha en styreinstruks Offentlig interesse adgangen til å varsle mediene til offentligheten. som regulerer arbeidsform. Den – Hvilke vurderinger legger pressen net. I vurderingen skal det også tas ikke går like langt som adgangen vil alltid gjelde, og bør inneholde til grunn for hvorvidt en lekkasje skal hensyn til innvirkningen saken har til å varsle tilsynsmyndigheter. Styremedlemmer bestemmelser om hvem som trykkes eller ikke? på folks privatliv. Videre vil det alltid være et viktig eller ansatte uttaler seg offentlig. Vanligvis – Det er utelukkende – Er næringslivet mer eller moment om arbeidstakeren først – Hvilke regler gjelder hvis eksterne vil det være styrets leder. I til- et spørsmål om dette er mindre lukket enn tidligere? har henvendt seg til sin overord- forbindelser lekker fortrolig infor- legg kan man i enkeltsaker gi et informasjon som har inter- – Det vi ser klare tegn nede, tillitsvalgt eller verneom- masjon? uttrykkelig pålegg om at dette esse i det offentlige rom. på, er at næringslivet i mye bud, før hun går offentlig ut med – Vi har regler om god for- uttaler vi oss ikke om. Hvor opplysningene kom- større grad selv vil kontrol- kritikk. Dessuten må hensikten retningsskikk og noen bestem- Advokatens erfaring er at mer fra, er av underordnet lere hva som kommer ut og med kritikken være å rette på de melser i markedsføringsloven, lekkasjer som regel er en kon- betydning, sier Nils E. Øy, Nils E. Øy blir publisert om dem. Det kritikkverdige forholdene, ikke å men generelt er det ulovfestede sekvens av at noen er ekstremt generalsekretær i Norsk ser vi ikke minst gjennom offentliggjøre dem. Det kan også regler som gjelder. Det er imid- misfornøyde med et eller annet Redaktørforening. fremveksten i pr-bransjen. lett anses som illojalt dersom lertid sjelden slike saker involve- – I Norge er det få bedrifter I begrepet offentlig interesse – Er dette ønsket om kontroll den ansattes opplysninger ikke rer forretningsforbindelser, som som er plaget av dette. Det koker ligger det en forståelse av at saken berettiget? er holdbare med hensyn til de regel gjelder det ansatte eller sty- ned til et spørsmål om kultur og skal ha betydning for samfunnet – Jeg har ikke vært i stand til å faktiske forhold, sier Sture, som remedlemmer, sier Sture. holdninger i enkeltbedrifter. Der eller mennesker som bor i samfun- se at pressen har gått for langt. mener det er liten grunn til å Styrets ansvar er regulert i det er gode relasjoner mellom «glorifi sere» ansatte som går ut i aksjeloven, og styremedlemmer ansatte og ledelsen, ser vi sjelden offentligheten med opplysninger som ikke overholder sine plikter lekkasjer som har som formål å Lekkasjer verre enn e-sverting fordi de vil henge ut eller presse kan utsettes for både straffean- skade ledelsen, sier Knut Marius Et økende antall lekkasjer fra om seg internasjonalt, men ifølge sin arbeidsgiver. svar og erstatningsansvar. Ifølge Sture, som mener at de fl este selskapene selv er et langt større Andersen er dette foreløpig ikke noe Sture er det imidlertid igjen i bedrifter med velfungerende problem enn svertekampanjer på stort problem for norske selskaper. Vern av varslere stor grad ulovfestede bestem- systemer vil fange opp ekstrem internett. Det mener børsdirektør – Her er det et større problem Regjeringen har i forslaget til melser som gjelder. misnøye gjennom verneombud, Sven Arild Andersen etter å ha med lekkasjer fra egne i selska- ny arbeidsmiljølov tatt inn en ny – I utgangspunktet kan ikke tillitsmannsapparat og ledelse. vurdert en ondsinnet e-post-kam- pene, noe vi dessverre har sett bestemmelse om vern av vars- styremedlemmer ta skjeen i egen panje mot Fast. oftere den senere tid, sier Ander- lere. Der heter det at «Gjengjel- hånd og uttale seg offentlig om E-post-sverting mot bedrifter brer sen til Dagens Næringsliv. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 21

verden om å «ha den på to sider». Bruk den Det er skrevet på pc, aldri håndskrevet Det er Flere nyttige saker: www.ukeavisenledelse.no/lederverktoy korte versjonen for generelle utsendelser og 8 – og det er skrevet ut på vanlig hvitt 12 interes- den lange bare når den etterspørres spesielt. papir. Ikke noe annet. Cv-et ditt blir ikke sant, inspirerende, entusiastisk, smakfullt og og tidligere jobber får mindre oppmerksom- Noen skribenter insisterer på å ha cv-er bedre selv om papiret er bedre. Du lager et attraktivt! Ikke kjedelig. het idet du beveger deg bakover i tid. på 5–6 sider, av og til mer. Når de så prøver bedre cv ved å bruke velvalgte ord. Generelt er arbeidsgivere mest inter- På den måten, når du kommer til begyn- dem ut på arbeidsmarkedet må de gjøre Det er unikt, ikke masseprodusert. Det 13 essert i å vite hva du har gjort i det nelsen av din karrière – si for 15–25 år siden den om til en tosiders versjon. Alle de treffer 9 produseres ikke av en cv-skrivertjeneste. siste, for eksempel i de siste ti årene. De – kan det hende du bare har plass til å liste anbefaler kun to sider! Det er konservativt, fordi forretnings- er mindre interessert i å vite hva du gjorde opp navn på selskaper, jobbtitler og datoer. Det er stappfullt av viktige detaljer. 10 livet er konservativt. tidligere. Unntatt: Dersom de siste 10 eller Det er helt OK, for det er svært sannsynlig at 7 Ingenting som ikke er relevant. Person- Det er helt rent. Ingen trykkfeil, ingen 15 årene har direkte innvirkning på deres det meste av din tidlige arbeidserfaring var lige data er inkludert, som adresse, telefon, 11 feilstavinger. Ingen korrekturlakk. behov i dag. Når du ser på et velskrevet cv, mindre soﬁ stikert. alder og sivilstatus. La cv-et ditt fortelle hvor En rekrutteringsleder sa han kaster alle brev ligner det en omvendt pyramide. Din ferske Gunnar Krogh-Tonning er partner du har vært og hva du har oppnådd. og cv-er med bare én ﬂ ekk korrekturlakk. erfaring får mest oppmerksomhet (plass), i BEST Consulting Group.

��

�� Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at �� vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- �� ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. �� Vi søker stadig nye partnere med bran- �� sjeerfaring og lokalt nettverk. �� Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no ��

��

A cappella �� er et selskap i Vikarhjelpen as, �� som bistår næringslivet med �� rekruttering, �� bedrifts- rådgivning og o n . m administrative www.acappella.no [email protected] i e h . w

løsninger. Tlf.: 32 17 10 25 w w

��

�� 22 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Ledere forlanger i sterkere grad �� resultater Ledelsen i selskaper som har en solid økonomi velger heller å gi ansatte som ikke leverer forventede resultater slutt- pakke, framfor å ta kostnadene �� ved å løse problemene. �� Organisasjonen Siviløkonomene �� mener arbeidsmarkedet er blitt �� betydelig tøffere de siste årene. �� De hevder ledelsen trimmer �� bedriftene hele tiden for å unngå �� masseoppsigelser. Til Aftenposten sier administrerende direktør Jon H. Stordrange at det har skjedd en endring i hvordan ledelsen tenker. �� Stordrange er overrasket over at �� bedrifter nå tar mindre hensyn til �� den enkeltes behov. �� I forbindelse med dødsfall i �� familien, sykdom eller ulykke, kan �� arbeidstakere ha behov for en �� midlertidig tilrettelagt arbeids- �� situasjon. Stadig flere opplever at �� bedriften ikke tar seg råd til dette, �� slik at arbeidstakeren får opp- �� sigelse i stedet. �� Begrunnelsen er at arbeids- �� takeren ikke leverer som avtalt i bedrifter som er veldig stramt bemannet. Lukrative ansattbonuser Ansatte i enkelte finansforetak får en million kroner hver i bonus. Ifølge eksperter er bonus en mer og mer vanlig måte å honorere arbeidstagere på. Ansatte i Skagen Fondene får en million kroner hver i bonus, skriver VG. De ansatte har en fastlønn som ligger under normalen i bransjen, men til gjengjeld har de gode bonusord- ninger: Én bonuspott deles likt på alle ansatte. Én annen pott fordeles individuelt etter innsats og resultat. Så vel ansatte på sentralbordet og kundevertene som regnskapsmedarbeiderne og forvalterne i Skagen Fondene nyter godt av bonusfesten. Flere selskap i finansverdenen har gode ordninger. Meglerfore- taket Sundal Collier er blant dem. Her deler 198 ansatte bonus- utbetalinger på 225 millioner kroner. Forskere VG har snakket med spår at bonus vil bli mer og mer vanlig i Norge, ikke bare til sjefene, men også til «gutta og jentene på gulvet». ��

�� DRØMMEREISEN Her ser du et utvalg av våre spennende reisemål og gode hoteller Velkommen til Wikstrøms Verden!

MAURITIUS DEN DOMINIKANSKE REP BALI Bonus Bonus

Indian Resort * Melia Caribe Tropical * Grand Mirage * På sørkysten av fantastiske Mauritius Flott Sentralt på den lange deilige Playa Bavaro Ved den flotte Nusa Duastranda Meget bra anlegg stor park hvite strender stranden Alt inkludert: overnatting mat og deluxestandard  velutstyrte rom med bal Bonusnetter: Betal for  netter  bo i  netter drikke i anviste restauranter/barer diverse kong Svømmebasseng alle slags aktiviteter (betal for halvpensjon/frinatt) aktiviteter Bonus: Gratis golf og utmerkede restauranter! Pr pers/natt inkl frokostmiddag fra  Pr pers/natt med alt inkludert fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  CUBA MEXICO SEYCHELLENE

Sol Palmeras * Melia Cozumel * Beau Vallon Bungalows * På den  km lange Varadero stranden nær På Cozumelstranden som er den største øya Beliggende i fredelig kystsamfunn i vakre shopping og underholdning Alt inkludert: langs Mexicos karibiske kyst Alt inkludert: Beau Vallon Bay Tropisk feriedrøm  km overnatting mat og drikke i anviste restau overnatting mat og drikke i anviste restau fra hovedstaden Victoria Familiedrevet ranter/barer diverse aktiviteter ranter/barer div aktiviteter hotell med kun få rom og bungalows Pr pers/natt med alt inkludert fra kr  Pr pers/natt alt inkludert fra  Pr pers inkl frokost fra  VIETNAM MALAYSIA DUBAI

Sunrise Beach Resort Nah Trang * Sheraton Langkawi Beach * Jumeirah Beach Hotel * Gangavstand til en av de vakreste strendene i Førsteklasses hotell på stranden  med  Deluxehotell direkte på en privat   meter Vietnam sentralt i forhold til både bysentrum velutstyrte og delikate rom med balkong lang sandstrand Hele  store rom med en og attraksjoner  rom med alt av fasiliteter Svømmebasseng restauranter og diverse utrolig utsikt over havet Alle tenkelige fasili restauranter spa mm aktiviteter Golfbane like ved teter og aktiviteter! Pr pers/natt inkl frokost fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  HOTELL/GOLF PAKKER THAILAND ANBEFALT TUR I SØRAFRIKA Utgangspunkt er  netter på Imperial Queens Park Hotel Bangkok: Opplev både storbylivet og det fantastiske dyrelivet i SørAfrika! Golfpakke  netter Bangkok  Hua Hin: Pr pers fra kr  Johannesburg  Kruger  Cape Town!  netter Bangkok   netter på Hotel Imperial Lake View & Golf Club Bli med på en  dagers ( netters) opplevelsestur som går fra Hotellpakke  netter Bangkok  Koh Samui: Pr pers fra kr  Johannesburg via Mpumalanga til den berømte Krüger Nasjonalparken  netter Bangkok   netter i Deluxe rom på Imperial Boathouse og avslutter med spennende utflukter i og rundt Cape Town Hotellpakke  n Bangkok  Chiang Mai  Koh Samui: Pr pers fra kr  Prisen inkluderer velkomstmiddag frokost hver dag transport samt  netter Bangkok   netter i Superior rom på Imperial Mae Ping flere spennende utflukter (Fly kommer i tillegg)   netter i Deluxe rom på Imperial Boathouse Pr pers inkl frokost fra 

Gruppeturer  be om vår katalog! Egen katalog for spennende gruppeturer og fellesreiser!

Ny bestillingstjeneste på internett! I februar åpner vår nye bestillingstjeneste på internett Her kan du bestille fly hotell og leiebil separat eller som pakke

Sentralbord     • Gruppeavd     • wwwwreiserno 24 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

ovedformålet med en jobbsøknad enkelte elementer som bør være med. Skreddersy søknaden Å skille seg ut blant søkere er å gjøre arbeidsgiver oppmerksom Følger du noen tommelfi ngerregler og Les stillingsannonsen godt før du skriver Hpå deg og din kompetanse, slik at de tips, samt tilpasser søknaden din til den søknaden. Den skal skreddersys for hver Å skrive en god jobbsøknad kan være ønsker å kalle nettopp deg inn til et inter- enkelte stillingen, vil du øke sjansene dine nye stilling du søker. Søknaden skal pre- en kunst. Søknaden din er viktig, og er vju. Noen søker på fl ere titalls jobber uten til å møte arbeidsgiver i et intervju. sentere deg, dine egenskaper og kvalifi ka- å komme på intervju. Det kan være at de Søknaden skal fortelle at du har lest og sjoner og dine motiver for å søke akkurat den første «reklamen» du gir av deg er over- eller underkvalifi sert til stillingen, forstått stillingsannonsen, at du er moti- den stillingen. Det skal være samsvar selv til arbeidsgiver. Her får du noen råd eller ganske enkelt fordi de har sendt inn vert for og rett person for jobben, og at du mellom søknaden din og stillingsannon- og et forslag til utforming av søknaden en slett søknad. Dersom du slurver eller har skrevet søknaden for akkurat denne sen, men pass deg for å gjenta hva som skriver en dårlig søknad, vil sannsynlig- stillingen – det vil si at du ikke sender ut har stått i annonsen. som kanskje kan hjelpe deg på veien. heten for å gå videre synke drastisk. noe som er masseprodusert. Legg vekt på å skrive fi rma- og person- Det fi nnes ingen fast mal for hvordan Skriv kortfattet. Det er ikke behov for å navn riktig, og få noen til å korrekturlese AV MARIANNE REINSKOU GRANERUD søknaden skal utformes, men det er skrive lenger enn én A4-side. søknaden. Bruker du en gammel søknad Solid kraft i riktig profi l Profi lguru Elinor Selame snakker i dette intervjuet om hva selskapsprofi l er og hvilken rolle den spiller for et selskaps suksess.

– Hvordan vil du beskrive selskapsprofi l? – For å unngå forvirring, kan det være nyttig å begynne med å si hva en selskapsprofi l ikke er. Det er ikke selskapets image. Image er folks oppfatning av selskapet, og ledelsen har ikke alltid kontroll over dette, for eksempel i tilfeller der medarbeidere er illojale. Derfor kan et selskaps image være resultat av mange tilfeldigheter som ledelsen ikke nødven- digvis kontrollerer. – Selskapsprofi l derimot, er det selskapet selv har kontroll over, og når den er tett knyttet til de overordnede visuelle elementene, gir det selskapet en unik mulighet til å fortelle sine målgrupper – kunder, ansatte, aksjonærer og så videre – om seg selv og hvordan det ønsker å bli oppfattet. Med en god selskapsprofi l vil et selskap skille seg og sine produkter og tjenester visuelt fra alle andre. – For de eksterne målgruppene er selskapsprofi len de visuelle tegnene som skiller dette selskapet fra alle de andre. Dette kan skape eierskap til merke- Elinor Selame har skrevet varen, og i dag snakker stadig fl ere om merkevare- fl ere bøker om betydningen identitet eller branding i stedet for selskapsprofi l. av god selskapsprofi l. Jeg tror dette er fordi de begynner å forstå ord brand litt bedre. En merkevare eller et brand er ansiktet de eksterne målgruppene ser og som de aksepterer for hva det er. Når du har et ansikt, begynner du å få et brand du kan eie. Det er derfor så mange selskaper nå snakker om eierskap til merkevaren. De har skjønt hvor virkningsfullt og lønnsomt det kan være å eie en merkevare. Altså kan vi si at en profi l, enten det er en selskapsprofi l eller en merkevare, eller begge deler, må være selskapets visuelle uttrykk overfor verden utenfor som beskriver hva selskapet er og hva produktene og tjenestene deres står for.

Visjon og varig profi l – Hvilken rolle spiller selskapets visjon når profi len skal etableres? – Den spiller en helt avgjørende rolle. Visjonen – hvem vi er, hva vi gjør, hvordan vi gjør det og hva vi vil bli i framtiden – er det grunnleggende funda- mentet i profi len. Før du i det hele tatt kan begynne å utvikle en visuell profi l, må du forstå visjonen, som vanligvis er utarbeidet av selskapets toppledelse. Og ■ ELINOR SELAME er forfatter, foredragsholder og konsulent innenfor områdene selskapsprofi l, merkevareledelse og visuell du må se framover for å klare å skape en varig profi l. kommunikasjonsstrategi. Hun er en av grunnleggerne av BrandEquity International, et konsulentfi rma som blant andre har hatt Så visjonen må altså romme både selskapets lang- Eastman Kodak, IBM, Levi Strauss, Amoco Oil og Bank of Boston som kunder. Hun har skrevet tre bøker om betydningen av en siktige mål, markedsstrategier og – fordi selskaper god selskapsprofi l, og skriver jevnlig for tids skriftene Business Age, Chief Executive, Public Relations Journal, Brand Marketing og ender seg over tid – selskapets potensielle mulighe- Trademark World. ter. Hvis du legger en profi lstrategi som favner om den visjonen ledelsen har satt, og som samtidig er UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 25

«i bunnen», vær ekstra nøye med å gå petanse og dine sterke sider. Skriv i «jeg»- sen og telefonnummer. Deretter skriver du søker, din motivasjon, hvorfor du søker gjennom alle betegnelser og henvisninger form, og unngå fl oskler. Ikke blås opp din du arbeidsgivers navn og adresse, samt denne stillingen i denne bedriften. Ikke til stillingen, slik at disse blir riktige i for- egen praksis ved å overdrive, dette blir lett kontaktperson. Så følger dato, deretter en skriv noe negativt om tidligere eller nåvæ- hold til den utlyste stillingen. avslørt på intervju. Vær nøktern og ærlig. enkel overskrift på søknaden: «Søknad på rende arbeidsgivere. Fortell om dine faglige Søknaden din skal skille seg fra de stillingen som stillingsbetegnelse». Du skal kvalifi kasjoner, din viktigste utdanning og Høfl ig og personlig andres i innhold, ikke i form. Du kan vise også opplyse om hvor du fant stillingen og praksis i forhold til utlysningsteksten. Bruk Tenk på at søknaden er et brev fra en ukjent frem dine kreative sider på andre måter enn eventuelt henvisning til kontakt, samt at du dine egne ord. Skriv om dine personlige til en ukjent – selv om du har snakket med å sende inn en søknad på grønt papir. søker på stillingen. Dette er standard for egenskaper, igjen uten å sitere annonsen. noen i bedriften om stillingen allerede. alle stillingene du søker, sammen med din Tenk på hvordan mottager vil oppfatte søk- Innhold i søknaden signatur og opplysninger om vedlegg. Den Kilder: Harry B. Berntsens bok «Den kom- naden din. Vær gjerne litt personlig, men En søknad settes opp som et forret- store utfordringen ligger i utformingen av plette håndboken om jobbsøking», Aetat vær høfl ig og unngå å være «morsom». ningsbrev. Det vil si at du starter med det som står imellom. Du skal gi et realistisk bilde av din kom- avsenderinformasjon; navnet ditt, adres- Fortell om årsaken til at Huskeliste for jobbsøknader ■ Send med nye kopier av vitnemål og attester, ikke slitte dokumenter som du har brukt før. ■ Gå kritisk gjennom det du har av vedlegg, og fjern de attestene som ikke er relevante. ■ Gi dokumentet et gjenkjennelig Solid kraft i riktig profi l navn (gjerne ditt eget) dersom du sender inn søknaden per e-post. fl eksibel nok til å tilpasse seg endringene, da er du Fremragende fagfolk på rett spor. – Bortsett fra kundene, hvilke andre målgrupper må ■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen ■ Send inn e-post i «ren tekst»- et profi lprogram rette seg mot? Ledelse en serie intervjuer med inter nasjonale format. HTML-format kan gi mottager – I tillegg til kundene trenger selskapet gode enere innen ledelses faget. medarbeidere. Hvordan de oppfatter selskapet som ■ Denne uken: ELLINOR SELAME, ekspert vanskeligheter med å åpne vedlegg. arbeidsgiver, vil påvirke deres jobbinnsats. Og glem på merkevareledelse. Se www.ukeavisenledelse.no/lederverktoy ikke medarbeidernes familier. De er en viktig mål- gruppe. Deres oppfatninger om selskapet vil helt for lenke til nedlastbar mal til søknad klart ha betydning for medarbeiderne selv. Gode andre. Det er nesten som en kirurg som skaper et leverandører er også viktig. Du vil helst at de skal nytt ansikt, og uansett hva som skapes: Jo lenger det være ivrige etter å betjene deg med best mulig kva- kan vare, desto større er utbytte av investeringen. litet og gunstige priser. – Har internett forandret spillereglene for hvordan – Noen ganger er det ikke åpenbart for et sel- selskaper tilnærmer seg og håndterer sin profi l? skap hvilke målgrupper som kan være av betydning. – I bunn og grunn er internett bare en ny profi - Noen av dem det er verd å nevne er personalorgani- leringskanal. En vi aldri har hatt før, og som visker sasjoner, bransjeforeninger og journalister. Og glem ut geografi ske avstander. På internett må et selskap heller ikke andre selskaper som kan være potensielle uttrykke seg i store ord på veldig liten plass. For fusjonspartnere eller oppkjøpskandi- eksempel blir navnet og symbolene dater. Måten et selskap framstår på, redusert til bare noen få centimeter, både som helhet og i sine enkelte deler, «Vi kan på en men de må fortsatt være tydelige, Det Norske Veritas vil påvirke de ulike målgruppenes opp- forståelige og lette å huske. Hvis et fatning av selskapet. måte si at profi len selskap har produktene sine ute på er selskapets internett, men innpakningen gjør at KURS 2005 Rollen i markedet skjebne, og ved hvert produkt ser ut som det kommer – Hva vil du si er den aller viktigste utfor- fra forskjellige selskaper, vil en aldri Det Norske Veritas (DNV) har lang erfaring dringen selskaper står overfor når de skal klare å etablere et sterkt inntrykk av å kontrollere innen opplæring knyttet til risiko, kvalitet og etablere en klar profi l? selskapet. Derfor må selskaper tenke HMS. Våre dyktige kursinstruktører har – Den viktigste utfordringen for profi len, har gjennom hva de vil at den visuelle til- ethvert selskap er å forstå hvem de er, selskapet tatt stedeværelsen på internett skal være. også bred erfaring innen sine fagområder. hva produktene eller tjenestene deres Men som sagt dreier det seg egentlig egentlig er og hvem som er deres kun- et stort skritt bare om en ny profi leringskanal, og DNV leverer åpne og bedriftsinterne kurs der. Skal selskapet være et høy- eller i retning av å sett i det perspektivet skal profi len innen forretningsutvikling og risikostyring. lavprisselskap, skal det selge økono- selvfølgelig ikke være annerledes der Vi tilbyr kurs innen følgende temaer og miske produkter til lav pris eller kva- kontrollere sin enn i andre kanaler. bransjer: litetsprodukter til høy pris? De må for- framtid.» • Risiko stå og defi nere hva som er deres rolle Synlige resultater • Kvalitet i markedet og hvem de konkurrerer – Du har tidligere sagt at enten kontrol- • Miljø mot. Er det allerede andre som opere- lerer et selskap sin profi l, eller så kontrol- • HMS rer i markedet? Hvis ingen andre operer i det marke- lerer profi len organisasjonen. Kan du utdype dette? • Informasjonssikkerhet det de har tenkt seg inn i, vil de ofte ha suksess selv – Alt vi har snakket om her, dreier seg om hva uten en klar profi l. Men dette kan bli et problem når et selskap kan gjøre for å kontrollere sin profi l og • Prosjektledelse de senere begynner å vokse, for hvis profi len ikke på den måten sin framtid. Vi kan på en måte si at • Samfunnsansvar er riktig, kan den heller ikke vokse med selskapet. profi len er selskapets skjebne, og ved å kontrollere • Helsesektoren Derfor er det viktig at selv små selskaper i startfasen profi len, har selskapet tatt et stort skritt i retning • Næringsmiddelindustri forstår viktigheten av sitt visuelle ansikt, og dette vil av å kontrollere sin framtid. Dette er ingen overdri- • Prosessindustri bli enda viktigere i fremtiden. velse, og hvis et selskap klarer å håndtere sin profi l • Kraftbransjen – Finnes det ett suksesskriterium du ønsker å ordentlig, vil det vanligvis gi synlige resultater på trekke fram som spesielt viktig for et førsteklasses profi l- bunnlinjen. I motsatt fall – hvis selskapsprofi len For mer informasjon, se www.dnv.no/kurs program? ikke håndteres riktig – oppstår faren for at profi len eller kontakt oss på [email protected]. – Før en i det hele tatt begynner, må en være kontrollerer organisasjonen på den måten at budska- helt sikker på at de menneskene som jobber med pet som kommuniseres til interne og eksterne mål- profi len, har inngående kjennskap til selskapet, pro- grupper er inkonsekvente og forvirrende. Selskapet duktene, tjenestene og visjonen. Dette kan ta tre til vil ikke være i stand til å kommunisere sitt budskap seks måneder, eller enda mer hvis det dreier seg om på en enkel og økonomisk måte, fordi det vil fi nnes et stort selskap. Det må være kunnskapsrike men- ulike budskap for den samme tingen. nesker som jobber sammen for å forstå essensen i hvordan nettopp dette selskapet skiller seg fra alle AV JAMES NELSON 26 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE ■ Einar Aadland spør om det er ﬁ nnes en vei til en bærekraftig moralsk troverdighet for ledere – og beskriver to mulige veier. FOTO: FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX Dydige ledere? r eple til læreren første steg til korrupsjon? Kan man ta imot en konfekteske av den Etakknemlige pasienten, eller hva med en

hundrelapp? Returnerer man de to fl askene rød- ERICHSEN/SCANPIX FOTO: FR. JARL vin til jul fra en hyggelig forretningsforbindelse, og hva er egentlig forskjellen mellom en påspan- Vinmonopol-leder Knut Grøholt (over) og nå dert forretningsmiddag og et lengre weekend- avgåtte Tine-leder Jan opphold – man har jo behov for å snakke litt Ove Holmen (til høyre) grundig med gode forbindelser? Smøring trengs svettet i rampelyset og for å få hjulene til å gå rundt, men samtidig er forsvarte seg som best de kunne. det oljesleipt og umoralsk. Lederne i Vinmonopolet, Tine og Ica-kjeden er i hardt vær om dagen. Til og med statsminister Bondevik har fått føle pusten i nakken. Nok en gang er det offentlige sporlyset som feier over ledernes nattehimmel siktet inn mot smøretu- rer, bestikkelser og skitne triks. Den ene dagen vanlig praksis – «alle gjør det jo» – dagen derpå umoralsk gråsoneatferd som vekker den slum- rende folkefordømmelsen. Bygdedyret ligger nen «ingen moralregler – ingen umoral». Og en seksualitet. Det får være måte på, selv om noen fortsatt parat i folk fl est, og er beredt til å knuse slik slutning provoserer selvfølgelig bygdedyret ledere av og til minner om brunstige hanner.) ledere med sin blanding av misunnelse, forakt noe aldeles umåtelig. og rettferdig harme. Stakkars den uforsiktige Derfor vil man med nødvendighet måtte gå Dyd og dyktighet eller uforstandige. Grøholt og Holmen svetter i motsatt vei, og sette opp så mange og detaljerte Hvem er da den dydige lederen? På engelsk det ubehagelig varme rampelyset og forsvarer regler som bare mulig – for sikkerhets skyld. heter dyd virtue. Dydig på engelsk er altså virtu- seg som best de kan, mens tilliten til Tine stu- Regler som fastsetter hva som er seksuell ous, eller virtuos på godt norsk. Dermed er det per. Imens sitter mange ledere musestille. Helt sjikane, mobbing, hvilke gaver man kan motta lett å gjenoppdage sammenhengen mellom dyd stille, så sporlyset ikke skal oppdage at de er der. og hvilke som er forbudt, grensene for illojali- og dyktighet. Dydige ledere er følgelig dyktige, Ikke at de vet om egne svin på skogen, men den tet og så videre. Men følgene har lett for å bli virtuose ledere. Men virtuositeten må ha en som leter, fi nner alltids ett og annet. regelvaksinasjon og umyndiggjøring. Det er videre bestemmelse. Man kan jo være virtuos nemlig ingen naturlig følge at mange og høye som bedrager, like gjerne som virtuos håndver- Mulig å unngå? grensegjerder vil øke den moralske kompetanse ker, pianist eller administrator. Ekte ledervirtuo- Kan man unngå denne ubehagelige usikkerhe- i bedriften – like gjerne kan det fyre opp under sitet er innsiktet mot klokskap og dømmekraft; ten? Finnes det en vei til bærekraftig moralsk en skadefro opportunisme. Jakten på hullene det er evnen til å treffe riktige valg i rett tid. Phi- troverdighet? i gjerdet blir mer spennende enn tafatt trivsel lip Seltznick sier at lederskap er å kunne treffe Det fi nnes etter mitt syn to mulige veier. med «vedtatt høy moral». Regler umyndiggjør kloke beslutninger i møte med det uforutsette og (Den tredje veien er forkastelig og har dårlig «Regelmoral – akkurat som i barnehagen. unike. Det er nettopp når man ikke har regler, langtidsvirkning: å blankpusse en etisk fasade, rutiner eller tidligere erfaringer å støtte seg til, mens man driver falskspill i det skjulte. Enron er for pingler, Dydens vei at lederen viser sine kvaliteter. Den dydige velger skåret høyt på internasjonale undersøkelser om og kan i Derfor er den andre veien til moralsk ledelse riktig ut fra en indre dømmekraft utviklet over etisk standard før fallet.) desto mer aktuell. Dette er dydens vei. Dydige tid med inngående selvrefl eksjon og en dyp for- høyden være ledere skaper tillit og troverdighet både innad og ståelse for andre. Slike ledere handler ikke for å Reglenes vei nyttig som utad – til tross for vår innebygde skepsis og fl i- unngå feil, men for å gjøre det rette. Kjenneteg- Den første veien er reglenes vei. Denne veien er rende harselas over prektige dydsmønstre. Vi ler net på dydige ledere er at andre ser opp til dem skiltet med etisk forpliktende spilleregler som innføring for nemlig av feil personer. Den dydige leder er ikke og ønsker å lære av dem. «Jeg kunne jobbet både markerer grensene mellom tillatt og forbudt. nybegynnere.» det moralistiske og pripne dydsmønsteret som lørdager og søndager og gått gjennom varmen Grete Roede og Fedon Lindberg har lister over vi trodde – vår moderne dydsoppfatning er offer for ham», sa en tidligere Kværneransatt om en nei-mat som gjør deg slapp og feit. Bedriftsle- for en mer enn hundre år gammel misforståelse. av sine ledere, «han var hel ved». Smitteeffekten dere må sørge for etiske nei-regler for å sikre Å miste sin dyd var en tragedie i gamle av slike ledere er udiskutabel – etiske kvaliteter seg mot moralsk slapphet og utglidning. Det er dager – i alle fall dersom det skjedde for tidlig. vokser naturlig i miljøet omkring dem. nemlig ikke nok med lovlydighet – man kan fort Viktoriatidens seksualfi kserte besteborgere satte Regelmoral er for pingler, og kan i høyden havne i gapestokken selv om man holder seg likhetstegn mellom dyd og seksuell avholdenhet, være nyttig som innføring for nybegynnere. langt unna rettssalen. og stakkars den pike som tok lett på vaktholdet Ledere bør fortest mulig komme i gang med å Men regeletikken bærer i seg et paradoks. og slapp inn farlige dydsfordrivere. I dag, i vår trene sitt etiske skjønn overfor de komplekse Man kan nemlig henvise til mangel på regler for like seksualfi kserte tid, er forventningen snudd valg. Da vil man se det riktige i å ta imot både å forsvare sine valg. Styreformann Arnkværn på hodet: Å miste sin dyd har nærmest blitt en epler, vin og turer i noen situasjoner, og si nei argumenterte på denne måten da han skilte mel- «dyd av nødvendighet». Farlige fortrengninger takk til de samme gavene i andre. lom handlinger utført før og etter innføringen og lumre driftsimpulser kan eksplodere den av Vinmonopolets nye etikkregler. Moralen blir forsiktig ærbare langt inn i det uberegnelige. da: Når man ikke har brutt en forbudsregel har Men dydsbegrepet selv er dessverre ikke frigjort Einar Aadland er studieleder ved Avdeling for etter- man heller ikke gjort noe galt – ingen kan vel fra sitt sex-fangenskap. Denne forvrengte dyds- og videreutdanning ved Diakonhjemmet høgskole. fordømme en handling som ikke har brutt en forståelsen har selvfølgelig lite med god ledelse Aktuell blant annet med boka «Den truverdige leiaren» (Samlaget 2004) som Ukeavisen Ledelse eneste regel? Det paradoksale blir dessverre at å gjøre. (Jeg er ikke av dem som regner all presenterte i nr. 3, 2005. resonnementet ubønnhørlig leder til konklusjo- atferd – også lederatferd – som dype uttrykk for E-post: [email protected]

28 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Strategisk helseledelse Av Jon-Aril Johannessen og Johan Olaisen konsekvenser over lang tid. endring, og kravene til fl eksibilitet På denne måten kan bruken av (Universitetsforlaget) Helsevesenet har de senere og omstilling for ledere og ansatte innleide konsulenter begrenses til årene vært gjennom store omvelt- har aldri vært større. et minimum og dermed redusere ■ Strategisk helseledelse viser ninger. Endringer i eierstrukturen Hensikten med denne boken kostnadene. Boken er først og hvordan man takler endringer i har ført til en mer markedsorien- er å sette leseren istand til å fremst skrevet for de som allerede helsevesenet, og hva man skal tert styring av sykehusene. Utvik- tenke strategisk, ta i bruk verktøy arbeider i helsesektoren eller tenke på når man fatter og imple- lingen i medisinsk teknologi har i strategisk ledelse og sørge for studenter som kommer til å ha sitt menterer beslutninger som vil få gjort at metoder for diagnostise- at strategiarbeidet kan utføres av fremtidige arbeid der. ring og behandling er i stadig helseinstitusjonenes egne folk. N Y E B Ø K E R Lag presentasjoner som en god massasje En god massør tar aldri ■ Mangle et klart poeng. Et mål. sperspektivet er din veileder i alle tasjon av en idé for bedriftens styre. ■ Glemme å peke fordelen tilhø- avgjørelser du tar mens du forbere- Fremgangsmåten er den samme. hendene vekk fra kroppen din. rerne får av å lytte til deg. der presentasjonen, vil du fremstå Det gjelder å defi nere mottakerens På samme måte er det med en ■ Ikke ha noen klar sammen- som effektiv og overbevisende, lover ståsted og behov, for så å bygge opp god foredragsholder: Han slip- heng. Weissmann. presentasjonen slik at tilhørerne gir ■ Presentere for detaljert. deg aksept for at dere har en felles per aldri taket i tilhørerne sine. ■ Holde på for lenge. Unngå glassblikkene plattform. Hvis forsamlingens blikk blir glass- – Og så komme med clouet, for- AV MARIT RASTEN Første bud er altså å vite hva du vil aktige, er det stor sjanse for at det klaringen på hvorfor akkurat du [email protected] oppnå, hvor du vil lede tilhørerne. bildet du viser på lerretet innehol- har svaret på den utfordringen som Hvis du ikke har noe klart svar på der store mengder fakta. Dette har foreligger, sier Heiberg. Til slutt etterlater han dem med det, er det like greit å la være. Det de fl este erfart, like fullt fortsetter Han anbefaler tørrtrening, gjerne en god følelse – eller aller helst en samme gjelder hvis du ikke har tid mange med å pøse på med mye tall sammen med en kollega som tør inspirasjon til å handle. Dette bil- og energi nok til å gjøre presenta- og store matriser – for å vise at man være kritisk. det på gode presentasjoner bruker sjonen slagferdig. Da bør den heller har solid belegg for det man står der – Her er det snakk om trening, Jerry Weissman i boken Vinnende droppes. En dårlig presentasjon kan og hevder. Men det er skivebom. trening og atter trening. Hvis du presentasjoner. En nødvendig del drepe en handel, og du får aldri en Du skal overbevise, ikke formidle må lage presentasjoner ofte, vil du av jobben for mange. Men like fullt ny sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, fakta. selvsagt ha god nytte av et kurs i pre- en del som skaper angst, selv hos minner Weissmann klokelig om. – Flommen av fakta må være sentasjonsteknikk. Her vil man gå drevne ledere. en del av forberedelsene dine, ikke dypere inn på metoder og teknikker Når du tror på det du sier selve presentasjonen, skriver Weis- og dypere ned i hva man gjør – og Handler om å lede Skrekken for mange, selv erfarne mann. ikke gjør. Mange kurs bruker video, Men denne forfatteren gjør et ledere, er å ha alles Det er ikke lys- slik at man får sett sine egne unoter poeng av at kunsten å presentere øyne rettet mot seg. bildene som er det og får anledning til å fjerne disse. er det samme som kunsten å lede. Derfor er det lett å viktige ved presenta- – Jeg husker fra mitt første kurs, Når du står der foran tilhørerne, tenke at det viktigste sjonen, de skal bare hvor det ble lagt vekt på å løsrive er oppgaven å lede dem fra A til er hvordan du fører være støtte. Det er du seg fra verktøyene. Rent konkret B. Og forutsetningen for å kunne deg, hvordan du er «Flommen av fakta selv, foredragsholde- betydde det å bevege oss inn i rom- lede noen noe sted er at du faktisk kledd – og at lysbil- må være en del ren, som må gripe met mellom deltakerne og projek- vet hvor du skal. Og da er allerede dene er attraktive å fatt i tilhørerne ved toren. Det var en kamp! mye gjort, understreker forfat- se på. av forberedelsene punkt A, navigere teren. Vel vitende om at blant de Men det kan være dine, ikke selve dem gjennom alle Tenk på det fysiske miljøet minst 30 millioner mennesker å begynne i gal ende. delene og plassere Heiberg vil også trekke fram betyd- som hver dag bruker en Power Det aller viktigste er presentasjonen.» dem ved målet, ningen av det fysiske miljøet for Point-presentasjon i arbeidet sitt, og blir at du har klart punkt B. Lysbildene, kommunikasjonen med forsam- må mange tilhørere lide sterkt for deg hva du vil med korte, velplas- lingen. Hvis gruppen er på 12–14 under at den som holder presen- oppnå – hvor du vil serte budskap, skal personer anbefaler han at de sitter tasjonen ikke tenker på dette som lede tilhørerne. Og støtte opp under deg i en hestesko, framfor ved et langt ledelse, eller en god massasje, men for å få de fra A til B, må du være – og ikke omvendt. styrebord. i stedet har som mål å utfylle tildelt godt inne i den historien du vil for- For å lykkes i dette er det ikke Det er også viktig å huske på å tid eller presenterer altfor mange telle. Så godt inne i den at den får mulig å komme utenom å trene. gi forsamlingen pauser. Oppmerk- fakta fulgt av altfor mange klønete gjøre sitt med deg – nemlig skape Snakke den igjennom, høyt og tyde- somheten synker fort. henvisninger til lysbildene, kremt en smittende glød, som kommer av lig, akkurat på samme måte som – Hvis du har anledning til å lære og stamming. seg selv hvis du virkelig kjenner og du kommer til å gjøre den dagen deg, eller se navnene på tilhørerne, Og hva skjer da? tror på det du sier. Da følger som du virkelig skal holde den. Ta det er det dessuten svært virkningsfullt Jo, tilhørerne må anstrenge seg regel kroppen naturlig etter. Du blir gjerne opp på bånd, men dropp om du henvender deg direkte til for å skjønne hvor du vil, de blir troverdig. videoen. Den vil bare gjøre deg til dem med navns nevnelse. slitne, går lei av all informasjonen, Når du har stoffet inne, kan du hovedperson, hevder Weissmann. Heiberg er også opptatt av man og hvis de attpå til ikke vet hvor samtidig gjøre det neste viktige ste- Når du hører på deg selv, er det sørger for å ha variasjon i bruk av dette fører hen, faller de ut, hvis get. Få oppmerksomheten bort fra lettere å gjøre det fra tilhørerens hjelpemidlene, særlig ved lengre de ikke rett og slett reiser seg og deg selv og din egen rolle som fram- ståsted. Og da vil du nå fram. presentasjoner. Å veksle mellom går. fører og over på tilhørerne. Det er fl ippover, whiteboard og projektor dem det gjelder. Det er deres behov, Form for salg er godt for tilhørerne. Tør du tegne, Kardinalsynder forventninger eller skepsis du skal Christen M. Heiberg, kursansvar- er det glimrende. Skrekkscenariene rundt presenta- møte. Det betyr at du må sørge for lig i DNV Consulting understreker Dette fordrer at du er trygg i sjonen, eller foredraget, er mange at du ser stoffet med deres briller også at de fl este presentasjoner er en materialet. og kardinalsyndene er enkle å liste og gir svar på de spørsmålene du form for salg. Ikke bare for eksterne Men det bør du i alle tilfelle opp: tror de ville ha stilt. Hvis publikum- kunder, det kan også gjelde presen- være. En presentasjon kan sammenliknes med massasje: Det gjelder å ikke slippe taket, og å få til myke, gode overganger mellom elementene. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 29 Juss og etikk Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker Ukeavisen Ledelse presiserer Ved Anne Lise Rønneberg, Henrik Syse, Tor-Geir Myhrer, Nadia Hall, Nils Erik til denne viktige debatten fra per- advokatens synsvinkel. I forrige utgave av Ukeavisen Lie, Arne Fanebust, Petter Chr. Sogn soner med ulike og sentrale roller i Bokens bidragsytere har til daglig Ledelse skrev vi at antallet (Universitetsforlaget) utøvelsen av retten i samfunnet. ulike roller innen forvaltningen av franchisekjeder og franchi- Boken tar for seg etiske pro- retten i samfunnet og presenterer setagere hadde økt kraftig ■ De siste årene har det vært en blemstillinger og krav knyttet til sterke stemmer fra det juridiske fra 1998 til 2004. Ved en økende oppmerksomhet rundt etikk det juridiske miljøet og samfunnet. miljøet i Norge. Blant bokens forfat- feiltagelse var det ikke kom- innen den juridiske stand. Alle deler Blant temaene som diskuteres er tere er det således representanter met med at det var Effectum av rettssystemet og de juridiske hva som menes med god påtale- og for domstolene, påtalemyndigheten Franchise Consulting som fagfelt har vært berørt. dommeretikk, samt etiske spørsmål og advokatstanden representert. hadde gjennomført Franchise- Juss og etikk presenterer bidrag sett fra forretnings- og strafferetts- undersøkelsen 2004.

LEDERVERKTØY Sjekkliste for en god presentasjon

ER DU SIKKER PÅ AT DU VET HVOR DU VIL MED DET DU HAR Å PRESENTERE? 1 Jobb så lenge med stoffet at du vet nøyaktig hva du vil oppnå.

SER DU STOFFET FRA TILHØRERNES STÅSTED? For at mennesker skal følge det du sier, må de ha en 2 grunn til å gjøre det – og det må være deres grunn, og ikke din.

HAR DU BRUKT IDÉDUGNAD TIL Å FÅ FRAM HVA DU 3 BØR HA MED? Etterpå bruker du logikken til å samle og ordne momentene. $ Bruk tankekart og la momentene komme hulter i bulter uten motforestillinger, logikken låser tilnærmingen, men kommer for fullt når du skal skape rekkefølge og ﬂ yt i framstillingen.

HAR DU TENKT UT HVORDAN VIL DU 4 UTNYTTE DE FØRSTE SEKUNDENE? Det kan være et spørsmål, anekdote, sitat, afo- risme, en slående statistikk. Men ikke en vits. Den avleder bare budskapet ditt, og du vet aldri hvordan den blir tatt imot.

HUSK Å INFORMERE OM HVA DU HAR TENKT Å FORTELLE , OG 5 HVOR LENGE DU VIL HOLDE PÅ. Da vil tilhørerne tenke: Disse menneskene har en plan, de er godt forberedt. La oss høre på hva de har å si ...

HAR DU TATT HENSYN TIL AT «LESS IS MORE»? Den visuelle presentasjonen skal støtte deg, ikke 6 omvendt. Tenk ryddig og gjerrig. HVORDAN ER FLYTEN? Husk på bildet med massasjen. Jobb med å få til myke, 7 gode overganger mellom elementene. HAR DU TRENT TILSTREKKELIG TIL AT DU KAN SLIPPE DEG LØS? 8 Hvis ikke, gå igjennom én gang til. Eller enda en gang. Du vil gjøre framgang, og det vil være verdt det!

Kilde: Jerry Weissman: «Vinnende presentasjoner – Overbevis med den gode historie» (Damm 2004)

En presentasjon kan sammenliknes med massasje: Det gjelder å ikke slippe taket, og å få til myke, gode overganger mellom elementene. 30 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Juristene Kari Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. �� Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Kari Aase Cathrine Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Andersen Løne E-post: [email protected] kari.andersen aase.cathrine. @schjodt.no [email protected] OM ARBEIDSRETT

arbeidsstedet under lunsjpausen, har ARBEIDSRETT Prøvetidens krav på at pausen skal anses som en Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege del av arbeidstiden. Rett til overtid tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 lengde har arbeidstakeren imidlertid kun [email protected] «Jeg vet at loven gir adgang til å for arbeid ut over «den alminnelige KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 fastsette en prøvetid på inntil seks arbeidstid» slik denne er deﬁ nert i §46 www.bd.no [email protected] måneder. Jeg har nettopp gitt tilbud jf §47. Her er hovedregelen i alminne- om ansettelse og fått spørsmål fra lige arbeidsforhold at den alminnelige vedkommende om ikke prøvetiden arbeidstid ikke må overstige ni timer i kan settes til tre måneder. Vedkom- døgnet og 40 timer i uken. Konklusjon mende mener at han i løpet av denne bygget på de opplysningene vi har om perioden vil ha bevist at han er den din bedrift, tilsier derfor at arbeids- rette mannen for jobben.» takernes plikt til å være på plass på �� arbeidet også i lunsjen kun vil gi rett SVAR: Det er ofte slik at en vil ha en til overtidsbetaling dersom dette god følelse av om den nyansatte er medfører at arbeidstiden vil overstige

�� riktig person i løpet av de første tre ni timer i døgnet eller 40 timer i uken. månedene av ansettelsesforholdet. For at en prøvetidsoppsigelse skal �� holde ved en eventuell domstolsprø- Konkurranse- �� velse, vil det som regel bli krevd at arbeidstaker har fått tilbakemelding klausul fra arbeidsgiver om hva som ikke er «I vår virksomhet undertegner alle tilfredsstillende og fått anledning til samtidig med ansettelsesavtalen og �� å forbedre seg på de områdene dette taushetserklæringen en egen avtale �� gjelder. I praksis vil det ofte være som forbyr arbeidstaker å involvere vanskelig å få gitt slik tilbakemelding seg i konkurrerende virksomhet i 1 år før det er gått to–tre måneder, og hvis etter fratreden. Nå har administre- �� arbeidstaker skal få noen som helst rende direktørs sekretær valgt å slutte mulighet til å vise at han har evne til for å tre inn i lignende stilling hos en å forbedre seg, bør prøvetiden mini- av våre hovedkonkurrenter. Vi har mum være fi re måneder. Jeg mener forklart at vi ikke vil akseptere dette, derfor at arbeidsgivere alltid bør holde og at hun er bundet av den klausulen �� fast ved en seks måneders prøvetid hun har undertegnet, men hun sier �� i arbeidsavtalen. Det vil likevel være hennes advokat har forklart henne at �� mulig for arbeidsgiver å meddele hun som ‘underordnet’ ikke er bundet arbeidstaker på et tidligere tidspunkt av denne type konkurranseklausuler. at prøvetiden anses som gjennomført Er dette riktig?» og at han/hun er fast ansatt fra et gitt tidspunkt hvis en ønsker å gi en slik SVAR: Dette er et typisk spørsmål �� positiv melding tidligere. hvor vi gjerne skulle hatt fl ere opplysninger for å kunne gi tilstrekkelig �� svar. Hovedpoenget må likevel være Betaling i følgende: Avtaleloven §38 annet ledd fastslår vilkårene for at konkurranse- lunsjpausen klausuler skal kunne gjøres gjeldende «Vi er en bedrift på 35 ansatte hvor for såkalt «underordnede» som ikke �� 25 stykker er medlemmer i Fellesfor- har arbeidsoppgaver eller ansvar av �� bundet. En person i produksjonen konkurransepåvirkende art. Hva som �� kan ikke alltid gå til lunsj klokken 12 defi neres som «underordnede», kan (da har alle lunsj). Han tar lunsj på imidlertid være vanskelig å defi nere.

�� arbeidsstedet. Klubben mente at da Avtaleloven er laget i 1918, hvor �� skulle han ha betalt lunsj med 50 «underordnede» var i en helt annen prosent overtid. Dette var vi imot, og stilling enn i dag, hvor mange kon- �� mente at vanlig betaling burde være sulenter, administrasjonssekretærer nok. Vi viste til arbeidsmiljøloven hvor og andre som i 1918 ville regnes som � �� en egentlig ikke betaler overtid før underordnede faktisk sitter på mye ut over ni timer. Vi betaler alltid med kunnskap av betydning for konkur- � �� overtid utover normal arbeidstid. Nå ransen. Selv om denne sekretæren � �� hentet klubben inn folk fra Fellesfor- eventuelt skulle regnes som under- bundet som mente at det skulle beta- ordnet, gir imidlertid loven rom for at les med 50 prosent (de var litt uenige konkurranseklausulen kan være gyldig

�� med seg selv først). Men nå gjelder dersom arbeidstakeren har «indblik i �� dette ﬂ ere personer, for det hender indehaverens kundekreds eller forret- det avholdes møte i lunsjen. ningshemmeligheter» og kan benytte Hva er riktig?» «dette indblik til i betydelig grad at skade indehaveren». Vårt beste råd SVAR: Slik vi forstår spørsmålet ditt, må derfor være å oppsøke advokat for forutsetter vi at virksomheten ikke er å få saken nærmere vurdert. bundet av noen spesiell tariffavtale �� som regulerer spørsmålet. Problemet må derfor løses ut fra arbeidsmil- �� jølovens regler om hvilepauser og fritid (§51) og om overtid (§46 jf §49). Arbeidstakere som ikke kan forlate

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 31

Velger danske kvinner Danske ledere mener det er blitt vanskeligere å finne gode kvinnelige styrekandidater i Én av fire kvinner fikk Danmark fordi norsk nærings- liv «støvsuger markedet». Det har skjedd etter at det norske kravet om 40 prosent kvinnelig styrerepresentasjon dukket opp. Det skriver Jyl- lands-Posten, som i sin tur siteres av Dagsavisen. tilbud om styreverv Avisen trekker frem Anne Birgitte Lundholdt i Orkla og

FOTO: ANITA MYKLEMYR Lone Fønss Schrøder i Aker En av fire kvinner som – Positivt Kværner som eksempler. har gjennomført NHOs nasjonale Female Future- resultat Flere kvinner program har fått tilbud om – Dette er positive resultater, sier LONG LITT WOON, direktør ved med AFP et styreverv. Rundt halv- Likestillingssenteret. Ved utgangen av 2004 hadde parten har takket ja. – Jeg kjenner ikke innholdet i antallet personer med AFP- NHO-programmet, men inntryk- pensjon økt med 4,3 prosent AV ANITA MYKLEMYR ket mitt er et dette er et ordentlig sammenlignet med året før. [email protected] program. Det er synd det avslut- Kvinner og offentlig sektor står tes nå, sier Long, som ønsker for veksten. – Dette er en veldig god start, seg lignende programmer i flere Totalt mottok 35 613 perso- og vi har flere gode kandidater å organisasjoner. ner AFP-pensjon ved utgangen tilby, sier NHO-direktør Sigrun – Nå er det opp til valgkomi- av 2004, viser tall fra Rikstryg- Vågeng. teene. De må skjerpe seg hvis deverket. Rundt 250 kvinner har deltatt i de vil unngå lovgivningen. Nord- Deler man opp statistikken, NHOs nasjonale likestillingspro- menn er gode til å ta skippertak, og ser nærmere på oversikten gram. I en undersøkelse NHO har og nå har de en siste sjanse. Det over nye pensjonister med gjennomført blant kvinner som er nok av kvinner som ønsker avtalefestet pensjon, viser har deltatt på programmet, svarer styreverv, fastslår Long. denne at det kom til 10 294 26 prosent at de har mottatt tilbud Hun understreker at valgko- nye AFP-pensjonister i 2004. om verv under eller etter Female miteene ikke skal gjøre dette Til sammenligning var antallet Future-programmet. Rundt halv- for kvinnenes skyld. Dette er «nykommere» 8939 i 2003. parten, 13 prosent, bekrefter at business, og hun mener det Kristin Myrmo i Rikstryg- programmet har vært direkte eller trengs flere typer synspunkter og deverket sier til Aftenposten indirekte årsak til at de nå har et erfaringer i et styre. Long advarer at hun tror at hovedårsaken verv. imidlertid mot å tro at én kvinne i til økningen er større årskull i styret vil gi mangfold. aldersgruppen 62 til 67 år. Langt igjen Det er imidlertid langt igjen til målet. Aftenposten skrev nylig at allmennaksjeselskapene (ASA) mangler 750 kvinner for å oppfylle KURS OG Regjeringens krav om 40 prosent kvinner i styrene i 2005. – Ja, vi har et stykke igjen, inn- rømmer Vågeng. – Nå skal vi ha KONFERANSER et program til i vår, så får vi ser hvor vi havner. Vi har konsentrert oss om ASA-ene, som vi har rundt 85 av, og vi ligger på et snitt på 21 prosent kvinner i styrene. Det er dobbelt så mye som ASA-ene totalt sett. Vi har tatt tak i dette, jobbet med det på vår måte, og det har gitt resultater. Nå er vi avhengig av �� at også andre deler av næringslivet �� tar tak i dette. NHO-direktør Sigrun Vågeng er godt fornøyd med at 26 prosent av kvinnene – Dere har ikke nådd målet på i Female Future-programmet har fått tilbud om styreverv. 40 prosent? �� – Nei, men vi startet med 6 lov hvis ikke ASAene klarte å nå – Vi har gjort mye, og andre prosent kvinner i styrene, og nå målet på 40 prosent kvinner i sty- organisasjoner har gjort en del. Nå �� har vi over 20 prosent. NHOs pre- rene i løpet av 2005. NHO, som er det opp til eierne i selskapene �� sident Erling Øverland har dess- var sterkt imot kvotering, svarte om de velger å ta i bruk kvinnenes �� uten sendt ut et brev til bedrifter, i 2003 med å opprette program- kompetanse. �� valgkomiteer og styrer med en met Female Future. Medlemsbe- Female Future er blitt nominert �� oppfordring om å velge kvinner. driftene i NHO hadde på dette som et av de beste likestillingspro- �� – Når dere 40 prosent i 2005? tidspunktet gitt uttrykk for at den sjektene i Europa av Unice, den – Det vil jeg ikke ha noen for- største utfordringen var å finne de felles europeiske arbeidsgiveror- �� mening om før vi ser hva som riktige kvinnene. ganisasjonen. Like fullt avsluttet �� skjer på generalforsamlingene. Vi Gjennom NHO-programmet programmet den 2. juni. �� vet det ligger en utfordring her, ble det opprettet en styredatabase Sigrun Vågeng sier at arbeidet og vi håper selskapene vil ta tak i bestående kvinner som NHO- vil fortsette, men at det er usik- dette. Ikke fordi det kan komme bedrifter hadde nominert fra egne kert om det blir i denne eller en �� en lov, men fordi mer mangfold i rekker. Kvinnene som deltok i annen form. �� styrene er en god idé. Dette dreier Female Future-programmene fikk – Dette ble startet som et tids- seg om å hente inn kompetanse på sin side tilbud om kompetan- begrenset program. Vi vil evalu- fra flere miljøer. seheving med tanke på ledelse og ere det ut fra om det kommer en styrearbeid. ny lov eller ikke. Vi ser imidlertid �� – Opp til eierne Sigrun Vågeng sier at det vik- at dette har vært et viktig og godt I mars 2002 erklærte nærings- tigste tiltaket for å få kvinner inn i prosjekt for oss. Syretesten er at minister Ansgar Gabrielsen at styrene, er å be dem om å komme kvinneandelen i styrene går opp. det ville komme en kvoterings- dit.

arb. miljødagene liten 2005.indd 1 25-01-05 11:58:25 32 NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

4ANDREAS DRARVIK, ordfører i Suldal, etterforskes for å ha 4INGRID WIIK, konsernsjefen i legemiddelﬁ rmaet sexsjikanert en 30 år gammel kvinne. Politiet har ilagt politikeren Alpharma, varsler nedskrivninger i milliardklassen. besøksforbud mot kvinnen i minst et halvt år, og innledet full Årsaken er at det amerikanske markedet for lege- etterforskning i saken. Drarvik er fratatt alle sine politiske verv, midler uten patentbeskyttelse klappet sammen i og varaordføreren er stedfortredende inntil videre. Ord føreren fjor. – Jeg synes vi har vært kjempeuheldige for å si

FOTO: SVEIN FOTO: E.FURULUND/SCANPIX har selv bedt formannskapet om fritak fra vervene. det mildt, men det hjelper ikke å sutre, sier hun. FOTO: THOMASFOTO: ANDREASSEN/SCANPIX

Ragnhild 4RAGNHILD WIBORG slutter som investeringsdirektør 4JAN A. OKSUM, konsernsjef i Norske Skog, Wiborg i Odin Forvaltning og begynner i det svenske hedgefondet lurer på om han må true med utﬂ agging. Årsaken Pecunia. Hun beskrives som aksje-Norges mektigste kvinne. er at skogindustrien er holdt utenfor systemet med De to siste årene har vært lykkelige for selskapets aksje- CO2-kvoter. – Myndighetene er mer opptatt av å portefølje og kunder. Ingrid Wiik høste inntekter fra CO2-avgiften fremfor miljømes- LEDERE I FARTEN sige tiltak, sier han. Tenker lange tanker

an har lang fartstid i ISS, lange bein og ten- å få ting unna, deretter å ha struktur og plan, slik at ker gjerne lange tanker. Men forbildet til Jan Jan Bjørneboe (50) jeg vet sånn noenlunde fra dag til dag hva jeg skal HBjørneboe er det lille barnet i H. C. Andersens få gjort og hva jeg må produsere av korte tanker. eventyr om Keiserens nye klær. Det som ropte: «Men Stilling: Konserndirektør Utvikling ISS Vet jeg det, er det mye lettere å få tid til å tenke de han har jo ikke noe på seg!» da keiseren gikk naken lange. Den siste biten går på kommunikasjon. At forbi. Nå kjenner han seg gammel nok til å si ifra om Norge jeg på en relativ enkel måte klarer å få noen bilder det trengs, og ikke for enhver pris måtte kaste seg på Familie: Gift, to barn på 16 og 21 i hodet, som jeg klarer å kommunisere slik at folk nye trender innen ledelse og personalarbeid. Bosted: Nordstrand i Oslo forstår dem, identifi serer seg med dem og får lyst til å være med. Hold på det som duger Oppvekst: Porsgrunn Disse fi re tingene tror jeg er ganske viktige. Men – Det blir så fort «hyping». Det dukker opp semina- Utdannelse: Høyskolekandidat fra Agder jeg må legge til at jeg har møtt ledere som mangler rer, Aftenposten hiver seg på, og Ukeavisen Ledelse, Distriktshøyskole og adjunkt en del av disse egenskapene og er aldeles utmerkede og hvis du ikke er med på det, er du liksom helt ledere! Dette er veldig individuelt, det må man ikke kjørt av lasset. Jeg mener det tar for lang tid før Karriereglimt: Organisasjonsekretær i glemme. det kommer kritiske artikler. Ta for eksempel åpne Cappelen, personalkonsulent og informa- kontorlandskap der du ikke skal ha din egen pult. sjonssjef i Securitas, jobbet med marke- Forbløffende virksomt Det strider jo mot hele den menneskelige natur som – Tilbake til de lange tankene, hvordan sikrer du selv liker å ha et revir, liker å ha noe fast, frykter kaos. ting i Falken, før han ringte ISS og kom at du får tenkt slike? Nei, før man kaster seg rett inn i konsernledelsen der allerede i – Det handler om å skaffe seg rom. Og jeg tror på en ny trend, må man ikke på å ha avtalebøker som går på minuttet fra det spørre om den virkelig 1987. ene til det andre. Hvis jeg kommer på kontoret en tilfører noe godt? Hvis Fritid: Glad i å lese, trimme og drive dag og har mange timer som jeg ikke har fylt opp LEDERSPEILET ikke, får man bare la med hagearbeid når det er tid for det. – da er disse gull for meg! Hvis jeg da er i det rette den passere. Det er helt modus, da kan det komme mye bra ... vesentlig, både for deg Synes det er en god hobby for stressede – Men blir ikke det litt som kunstneren som sier han selv, og for ledelsesprin- næringslivsledere. trenger inspirasjon? Eller har du noen triks? «Den største utfordringen i all ledelse sippene i en organisa- – I en lærebok om salg fra 1949 husker jeg et sitat: er å holde styr på seg selv.» sjon. I ISS har vi funnet «Hvis du ikke kan være entusiastisk, spill entusias- det vi tror på når det gjel- – Jo, de lange tankene, det er de viktige tankene. tisk, for da blir du entusiastisk.» Det er forbløffende der ledelse – og da tror De korte tankene, de er dem man må tenke hver virksomt. Det viser at tankene har ligget parat – selv vi på det, slår den gamle dag for å få ting unna – e-post, produksjon og ved- om det selvsagt ikke lykkes hver gang. håndballspilleren, HR- likehold. For mange ledere tar de korte tankene full- Bjørneboe har en skikkelse som lyser av vilje Marit mannen og den popu- stendig overhånd. Mens det er de lange tankene som til tempo. Handling. Derfor er det nærliggende å Rasten lære foredragsholderen er med på å bringe utvikling for selskapet, for deg spørre om dette med de lange tankene er kommet [email protected] myndig fast. Og sverger selv også for den saks skyld. Er du så opptatt med de som en gradvis erkjennelse? til cellekontoret. korte tankene at du ikke får tid til å tenke de lange, – Ja, det må jeg innrømme. Før gikk det mer i Det skulle kanskje kan det stoppe opp utviklingsmessig både for deg turbofart, mer over stokk og stein. Og man fi kk jo bare mangle, men på hans eget er det lyst og rent selv som person, og i din funksjon. gjort mye da! Det er en verdifull fase, men samtidig og god orden – og alltid en åpen dør. som det hvite kryper frem i håret, blir man litt mer For slik skal ISS kulturen være, åpen – og Holde styr på egne saker langsiktig i tankesettet, litt mer strategisk. Begge direkte. Og – nå lener han seg framover for å legge tyngde faser er utrolig morsomme, for å være helt ærlig, er – Min første sjef i ISS kunne si til meg «Jan, jeg i svaret. kanskje stokk- og stein-fasen den aller morsomste. elsker deg, men dra til helvete akkurat nå!» når jeg – Lederutvikling, det starter med deg selv, vur- stakk inn til ham. Det synes jeg var en fl ott måte dert av deg selv – i et kritisk lys. Det er så lett å Verdibasert ledelse å si han likte meg, men at han ikke hadde tid og snakke om ledelse og lederutvikling som noe som Et søk på nettet etter Jan Bjørneboe avslører at han engasjement akkurat da. Men han kom alltid tilbake gjelder alle andre. Vi blir så opptatt av medarbeider- blir omtalt som en foregangsmann innen verdi- til meg i etterkant. Kjempefyr! samtaler og evalueringer, mens vi ofte bør se oss i basert ledelse. speilet og spørre, hvordan er jeg som leder? Står jeg – Hvorfor det? Lange tanker inne for det riktige? For den største utfordringen i – I ISS har vi hele tiden jobbet mye med stra- Den erfarne HR-mannen har vært med i konsern- all ledelse er å holde styr på seg selv. Holder du styr tegi. Allerede tidlig på 1990-tallet jobbet vi med ledelsen av ISS i 19 år, og skylder på at det er fordi på egne sysaker, korte og lange tanker, egen atferd verdier. Noen av oss dro til Disney for å lære. De er han har hatt det så mye moro. Han har vært med og egen ledelse, da er det mye lettere å gå ut og veldig dyktige på service management. I 1998 dro på en enorm vekst, og identifi serer seg sterkt med påvirke andre lederes ledelse, og hvordan de agerer hele konsernledelsen over, kom begeistret tilbake selskapet, mannen som var stille og forsiktig som i en organisasjon. og lagde et verdidokument. Det var min oppgave ung og helt sikker på at han skulle bli lærer. Det – Tror nå jeg, legger han ydmykt til og lener seg å presentere dette første gangen, for 100 ledere i ble han aldri. Men pedagogikken har han hatt mye bakover i stolen igjen. organisasjonen. Men aldri har jeg kjent en sånn nytte av. – Hva vil du da si er dine viktigste «leder- isfront fra en forsamling. De ville ikke ha det! Jeg – Du snakker gjerne om «lange tanker», hva har de sysaker»? fi kk applaus da jeg rev det i stykker foran øynene på med ledelse å gjøre? – Det er fi re ting, veldig individuelt betraktet, dem. Da ble de utfordret til å dra hjem og tenke selv. Et smil spretter fram under brilleglassene. Som som hjelper meg i lederrollen: Det ene er kreativitet, Slik lærte jeg ettertrykkelig at det er mye bedre å lage ved tanken på en god venn. å se muligheter og raskt fi nne løsninger. Effektivitet, noe slikt som verdigrunnlag og liknende SAMMEN UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 33 Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere Gunn Gir ut bok om OVDS-saken Fosse – Det var ikke min etikk og moral som sviktet, men min dømmekraft, sier bedrageridømte Gunn Fosse, tidligere rederidirektør i OVDS, til VG. Ledelse med humor Sammen med journalist Geir Magnusson har hun skrevet boken Humor egner seg til det meste, bortsett «Mayday-Mayday! – Kapteinene først i livbåtene». Kynisk spill, dekkopera- fra under oppsigelser og begravelser. Det FOTO: JONFOTO: HAUGE/SCANPIX FOTO: BJØRNFOTO: ERIKLUNDE/SCANPIX RYGG sjoner og trusler skal være blant ingrediensene. Fosse sier til VG at bud- sier forfatter Jon Morten Melhus, som har skapet hennes er at man må være kritisk. Ikke lene seg på dem man tror skrevet bok om humor og begeistring på vet best fordi de har høyere kompetanse enn en selv. jobben. OVDS ble dømt til å betale erstatning på 65 millioner kroner og bot Sammen med Trond Haugen står han på 6 millioner kroner etter at påtalemyndighetene konkluderte med at Jon Morten bak boka «Latterlig lønnsomt», om hvordan OVDS hadde svindlet til seg statsstøtte for over 100 millioner kroner ved Melhus ledere kan skape begeistring og entusiasme å underrapportere inntekter og overrapportere kostnader. på arbeidsplassen. FOTO: MARIT RASTEN FOTO: MARIT

«Min første sjef i ISS kunne si til meg: ‘Jan, jeg elsker deg, men dra til helvete akkurat nå!’»

Den erfarne HR-mannen Jan Bjørneboe er konserndirektør for utvikling i ISS og falt for den russiske kunstneren Ekatharina S’ bilde «Cosmos Red». med organisasjonen, enn FOR organisasjonen. – Men tilbake til den isfronten du møtte, hva ble lærer du sammen med sjefen din. Det vi lærer på Da ble det konseptet til som vi kaller verdibasert annerledes etterpå? kurs og andre steder, er et supplement i forholdt til ledelse. Vi kommer med noen tanker, som vi tar ut – Dokumentet ble mye enklere, mer direkte, og det du lærer av sjefen din. Selv har jeg vært heldig. på høring, samler inn og knar, endrer, syr sammen med mindre akademisk tilsnitt. Da vi hadde barna i barnehagen, avbrøt konsernsje- og presenterer i et utradisjonelt papirformat. Det fen møtene hvis han visste vi måtte hente i barne- gjør det lett å huske – og få aksept for. Slik har vi Lær av din egen leder hagen. Han lærte meg mye om helhetlig tenkning. fått LISS – ledelse i ISS, KISS – kunder i ISS. En Jan Bjørneboe vil gjerne skryte av de tre konsern- Han var god, understreker Bjørneboe. slik prosess tar et år, og det er alltid en slik prosess sjefene han har jobbet for i ISS. Av humoren, den – For det er viktig å se at folk har to liv. Det må som ruller og går i vårt system. Nå jobber vi med direkte tonen og rausheten. At konsernledelsen på vi ledere aldri glemme, verken for egen del, eller de kompetanse – og det blir selvsagt ...? ni bare består av menn, synes han er pinlig. ansattes del. Livet har så utrolig mye mer å by på Et øyeblikk tester pedagogen intervjuerens årvå- Han understreker at den viktigste måten å lære enn jobb. Og ber du noen jobbe ekstra, sitter det kenhet. ledelse på, er å henge seg på en annen god leder. som regel noen på hjemmebane og venter. De skal – KOMPISS! – Vår ISS-ﬁ losoﬁ er at det meste av ledelse, det vi ha respekt for. ��

��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 9 – FREDAG 4. MARS 2005 35 MER ENN JOBBEN Av LISA WADE Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter og rådgiver Lisa Wade har møtt mange mennesker som ikke trives med i The Performance Group. jobben sin. Hun lurer på hvorfor de ikke gjør noe med. E-post: [email protected]

FOTO: SCANPIX

Dette er på mange måter de privile- DE PRIVILEGERTE gertes diskusjon. Jeg kjenner noen Hvorfor slutter alenemammaer også, som sikkert kunne tenke seg en mer spennende jobb. Men de snakker lite om det. De er primært opptatt av å forsørge ungene sine – og fi nner motivasjon og mening i det. Det er bra! For veldig andre mennesker er den økonomiske situasjonen annerledes. Likevel velger de status quo og vedlikeholder den gnagende misnøyen. Pussig du ikke i jobben? nok kan det virke som det er aller vanskeligst for dem som sitter i «attraktive» jobber. På mange arbeidsplasser som regnes som attraktive, fi nner du frus- trerte personer som har mest lyst til å slutte. De føler imidlertid ikke at de kan Så sitter du der en dag. Du er 37, kanskje litt yngre, gjøre dette, fordi alt annet vil være en nedtur. Hele personen skriker taust av kanskje litt eldre. Du går på jobben, du kommer hjem, du mistrivsel, men tviholder likevel på troen på at dette er den eneste mulige jobben og arbeidsstedet. Selv om sjefen er umulig, arbeids- legger deg, du står opp neste morgen tiden uholdbar eller arbeidsoppgavene lite utviklende. Troen på at akkurat ens egen arbeidsplass er verdens og går på jobben, på jobben, på jobben. navle, er overraskende sterkt utbredt. Jeg har møtt Og ganske sakte kommer den snikende La ikke status, denne holdningen på nesten alle stedene jeg har jobbet. Den er spesielt vanlig i markedsledende bedrifter, følelsen: Var dette det hele? Selve livet? eller innbilt status, men eksisterer også i livskraftige mindre selskap eller « organisasjoner. dirigere livet ditt. Linjene over er hentet fra min nye bok «Ta grep om kar- Det fi nnes mange Min teori er at denne rièren din. Hvem er du – hva vil du – hvordan få det til?». gode arbeidssteder HJERNEVASK arrogansen på vegne Jeg har skrevet boken fordi jeg opp gjennom årene har av sitt arbeidssted skyldes en kombinasjon av mild møtt mange mennesker som mistrives i jobben sin, og og helt sikkert fl ere hjernevask fra ledelsens side og overlevelsesstrategi fra som høylytt gir uttrykk for det. Da pleier jeg å spørre: de ansatte. For å holde ut 8–14 timer hver dag, må man Hvorfor slutter du ikke? alternativer enn du bare ha tro på at dette er det mest spennende sykehuset, Det spørsmålet kommer uventet på de fl este og opp- først tenker deg. det mest fremgangsrike konsulentselskapet, den mest fattes gjerne som upassende direkte. Jeg prøver å milde nyskapende mediebredriften eller det mest anerkjente det hele ved å legge til at jeg selv ville hatt vansker med advokatfi rmaet. Det kan godt hende det stemmer. Og å være et sted åtte timer hver dag hvis jeg ikke hadde det for all del, det er positivt å være stolt av arbeidsplassen bra. Da får jeg høre at det er ikke så enkelt ... og en eller sin. Men det hjelper ikke his du har kommet skjevt ut fl ere av følgende unnskyldninger presenteres: eller møter veggen der. La ikke status, eller innbilt status, dirigere livet ditt. Det fi nnes mange gode arbeidssteder og helt sikkert fl ere alternativer enn du – Jeg har ikke råd først tenker deg. Det aller, aller viktigste er at du trives med det du gjør og der – Jeg har ikke tid du er. Gjør du? – Man vet hva man har, men ikke hva man får – Jeg ser ikke noe godt alternativ Livet vårt er her og nå. Hvis du ikke har det bra, – Jeg jobber egentlig på et veldig attraktivt sted HER OG NÅ må du faktisk gjøre noe med det. Det nytter ikke å – Jeg er for gammel dukke ned i pappvinen og snakke om den umulige sjefen. Sett heller søkelyset på deg selv og tenk gjennom livet ditt, hva det er og hva det kunne ha væt. Kan Det er vanligvis ikke min oppgave å skyte ned disse unnskyldningene en bli, kanskje? Nøy deg ikke bare med å tenke, gjør noe med det. Det kan føre for en. Jeg pleier å få nåde til å tie. Men jeg innrømmer at jeg iblant tenker: til at du vil oppleve arbeidslivet ditt som juleaften oppleves for seks år gamle Hvordan holder du ut? Hva er vitsen? Hvor mange liv tror du egentlig at du Olav: – Er det virkelig ENDA FLERE GAVER? får utlevert? Er hytten på fjellet og garderoben fra Armani virkelig verdt at du gruer deg til hver mandag og føler deg utslitt, lei, tom? Ja visst er det det. Men du må fi nne dem selv. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Kåre Willoch mener det er en betydelig risiko for at det rød-grønne alternativet vil la seg drive over ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 i lettsindigheter maken til 70-tallets. Bare det ikke Telefaks 23 33 91 51 går så galt at vi havner i de harde trettiåra. E-post [email protected]

UKENS USKIKKELIGE: – Redaktører og journalister har ein eigen måte å vere på, det er ingen som forventer at vi skal kunne skikk og buk, skriver redaktør Harald FOTO: TORSTENFOTO: SILZ/AFP/SCANPIX Stanghelle i Aftenposten. Et visst minimum av bordskikk bør en imidlertid kunne forvente, i alle fall når man er kommet opp i Stanghelles alder. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX FOTO: KNUT UKENS KVINNEMAKT: Kvinnekonferansen 2005 som skulle samle norske kvinner som er opptatt av temaene «makt og innﬂ ytelse», er avlyst. Lønnstakerorganisasjonene er nå i full gang med forberedelsene til årets lønnsoppgjør, Bare 15 kvinner har meldt seg på. Og én og samles i utvalgte konferansebyer for å utforme de nye kravene som skal legges fram mann, skriver Knut Olav Åmås i Aftenposen. Noen puster lettet for arbeidsgiverne. FOTO: ut. Det var 1400 kvinner på kvinne konferansen i fjor.

Mannlig Både Hagen og Kongen kom Rypejakt og annen jakt ballast ong Harald og dronning Sonja er for tiden ournalistene i av Mille-Marie o kvinner har ende- Kpå offi sielt besøk i New York. Søndag JDagens Nærings- Treschow og Stein Tlig fått presset kveld deltok de på en kulturaften som liv er ikke blide på Erik Hagen (som seg inn i styret for Sjømanns kirken hadde ansvaret for. Plutse- sjef redaktør Amund stiller lånte fjør til herreklubben Rosen- lig dukket Stein Erik Hagen og Mille-Marie Djuve, som sammen disposisjon), elg- borg. Men det var Treschow opp. Hverken Sjømanns- med kona dro på jakt med industri- med nød og neppe. kirken, Utenriksdepartementet eller rypejakt betalt av Sto- konge Eivind Reiten Valgkomiteen mente Slottet hadde invitert dem, skriver rebrand. De har bedt (som garanterer kjøtt) det fi kk holde med Dagbladet. Stor var forbauselsen om en forklaring og og laksefi ske med én kvinne. Det er da milliardærparet smilende bega skal drøfte saken på John Fredriksen fra tross alt fotball og seg i vei sammen med de spe- et allmøte. Selvsagt egen tankbåt. menn som er det sielt innbudte gjestene til den måtte det ende slik. Utvilsomt nyt- viktigste for dem. lukkede del av arrangementet. Kan redaktøren dra tig og lærerikt for – Når vi først En del tenkte nok at i Sjø- på rypejakt, må også journalister, og valgte et kvinne- mannskirken er det alltid en journalistene få sitt. helt i redaktør menneske til sty- plass og en vaffel til alle. Og Det kan ende med at Djuves ånd. ret, så var det riktig det kan ikke være noe unntak det blir loddtrekning å innstille Ragnhild for Hagen med sin Mille-Marie. hvert år om hvem av Meirik. Hun har Men det er da helt naturlig at dem som skal få dra god ballast gjennom de to er til stede når Kongen og på villsvinjakt betalt mannen sin, uttalte Dronningen er på offi sielt besøk. av Kjell Inge Røkke er da bare Jan O. Lunde som er De er jo selv ganske rause med å (som kjører som et medlem av valgko- invitere til fest. Men forklaringen var svin), fasanjakt dekket

miteen. Uttalelsen at det var kuratoren for utstillingen, SVEINFOTO: E.FURULUND/SCANPIX vakte en del reak- norsk-amerikaneren Turid Meeker, sjoner. Men det er som hadde invitert de to fordi ikke noe annet å «Hagen er en sann kunstnervenn». Feil pastor i VG gjøre enn å ta til Vi vil ikke tro Hagen har spesielt G er dømt til å Fossmo. Grimborg VG interesserer seg etterretning at det god greie på kunst, men med den Vbetale pastor Johan var pastor i samme nettopp for den slags, er denne typen – Vi kommer kjøpekraften han har, forstår vi godt Grimborg 100 000 menighet. Det er lett å må de nok investere i argumenter som vi også. at alle kunstnere inviterer ham til hva kroner i erstatning for gå surr i pastorer som et skikkelig arkiv slik går hjem hos de det skulle være. Og kommer Kon- å ha trykket et bilde foretar seg både alvor- at de kan holde orden som velger styret gen, kommer Hagen. av ham istedenfor lige og merkelige ting på hvilken pastor som i Rosenborg. Knutby-pastoren Helge for tiden. Ettersom gjør hva.

FOTO: KRISTINE NYBORG/SCANPIX

Kommunikasjonstrening med fokus på konflikthåndtering og vanskelige samtaler

Kurset ledes av organsisasjonspsykolog og profesjonelle skuespillere. Du får teori og verktøykasse på dag 1. På dag 2 trener du konflikthåndtering/vanskelige samtaler der skuespiller er medarbeider og treningspartner med basis i verktøyene fra dag 1. Kurs i Oslo 12.-13. mai. Pris kr 7500,-

For mer informasjon Kontakt Anette Ræstad, tlf 92 66 10 62,e-post: [email protected] Kjøres også bedriftsinternt. Gode referanser. Se også www.teknologisk.no/kurs