DOCSLIB.ORG

Ja, Vi Elsker Dette Vannet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ja, Vi Elsker Dette Vannet Sør for elva Kjerkenytt fra Mjøndalen menighet 22. årgang – nr. 2-2017 Ja, vi elsker dette vannet 70 konfirmanter samlet inn kr 46 688 s 4 s 7 Mjøndalstevnet for siste gang 27. august. Les historien side 6 Møt Martin Luther Torgmesse og Portåsen tanker i tiden Kom mai, du skjønne milde. Naturen handler om den sommerlyse Helligånd. blomstrer nå opp i alle sin prakt. Den er Vers 2 handler om den septembermilde vakker, naturen, med sine farger, lukter kjærlighet. I vers 3 møter vi den vinter- Mjøndalen menighet og lyder. For ett år siden var jeg nærmeste klare sannhets ånd og i vers 4 er vårens nabo til Botanisk hage på Tøyen i Oslo. yre skapermakt. Salmen avslutter med Der fikk jeg leve tett på blomster og plan- strofen «så går vi ut i tro til Gud og lever Kirkekontoret i Mjøndalen menighet ter fra alle verdens hjørner. Det var sterkt uten frykt i nådens sommer». Dersom vi Postadresse: å få se naturen utviklet seg fra uke til uke, treffes på gudstjeneste i sommerhalvåret, Vikveien 1, 3050 Mjøndalen særlig om våren, der jeg trillet rundt på er sjansen stor for at vi synger nettopp Telefon: 32 23 68 60 Elias som da var tre måneder gammel. denne salmen. Det fikk meg til å undres hvor sårbart Telefax: 32 87 61 15 og samtidig vakkert livet kan være. Nå Vers 4: Kom til oss når vi E-post: Mjondalen.kirkekontor@ er Linn Margrethe, Elias og jeg på plass frykter andres dommer, neiker.no i Mjøndalen og har bosatt oss i Eiker. Vi du vårens yre skapermakt. har fått erfare at vinteren ikke er årstiden Forkynn at Jesus Kristus, Kontortid: for å gjøre seg kjent i et nabolag. Der vi når han kommer, Man, tors, fre: ...... kl. 10.00-14.00 alle pakker oss godt inn i varme klær og vil gi oss liv, slik han har sagt! haster til varmen som finnes innendørs. Så går vi ut i tro til Gud Tirs: ..................... kl. 10.30-14.00 Gatelangs kan vi se inn gjennom opplyste og lever uten frykt i nådens sommer. Ons: ...................... kl. 10.00-14.00 vinduer, gjennom nabolagets fasader. Når våren kommer kryper vi ut av «hiene» God vår og god sommer! Redaktør: våre og kaster lue og jakke. Da er det Jørn Gjennestad lettere å bli kjent over hekken eller ved Vennlig hilsen [email protected] postkassa, for deretter å spørre hvordan Arnstein Hardang det står til ved neste anledning. Vi har alle kapellan i Mjøndalen menighet erfaringer med å bli tatt imot og vet hvor Redaksjonskomité: viktig en god velkomst er. Så, hvordan Arnstein Hardang møter vi hverandre? Tør vi slå av en prat Pål Anders Angell når vi treffes, stikke innom hverandre eller Øyvind Brock høre hvordan det står til? Distribusjon: Avslutningsvis har jeg lyst til å hilse dere Jørn Gjennestad med en av mine favorittsalmer, «Går gjen- Øyvind Broch nom byens lange, rette gater». En salme skrevet av dansken Holger Lissner, over- satt av Eyvind Skeie. Den handler om de Design: Lene Hannevig, Pluss Design ulike årstidene, der vi med Ånden beveger Tlf. 99 64 88 82 oss fra sommer til sommer. Der vers 1 Trykk: Zoom Grafisk AS Opplag: 4300 Menighetsbladet «sør for elva» Besøk vår hjemmeside Bladet utgis av Mjøndalen menighet med fire utgaver i året. Neste nummer har materiellfrist 15. august og dekker www.mjondalenkirken.no månedene september - november. hvor du finner informasjon om dåp, Elektronisk materiell leveres redaktøren: konfirmasjon, vigsel, samliv, sorg og [email protected]. et variert menighetsarbeidet. Hvis du har en god ide om aktuelt stoff kan du også ta kontakt med redaktøren på telefon 90956443. følg oss på: Bladet kan leses elektronisk på www.mjondalenkirken.no Bladet finansieres av gaver og støtteannonser. Gi gjerne din gave til Mjøndalen menighetsblads konto 2220.30.33811 – bruk gjerne giro midt i bladet – eller du kan «vippse» til: Mjøndalen kirke (merk Sør for elva). Søk på: Mjøndalen menighet 2 «MJØNDALSKJERKA FOR ALLE» nåde er tema for reformasjonsjubileet 2017 Ansatte i menigheten Sokneprest Christine Holmsen Hjellum • 17. september 2017 Arbeid: 32 23 68 61 Tema: Skaperverket er ikke til salgs. christine.holmsen. Konfirmantpresentasjon. [email protected] • 15. oktober 2017 Kapellan Tema: Frelsen er ikke til salgs. Arnstein Hardang Nedre Eiker og Mjøndalen menigheter Arbeid: 32 23 68 62 samarbeider om en felles reformasjons- [email protected] I år markeres 500 årsjubileet for reforma- helg. Mer informasjon kommer i neste sjonen over hele landet, og hovedtema nummer av menighetsbladet. for reformasjonsmarkeringen i Norge er Soknediakon «Nåde». Hovedtyngden av markeringen • 19. november 2017 Knut Johan Finquist vil her i Mjøndalen komme i løpet av Tema: Mennesket er ikke til salgs. Arbeid: 32 23 68 63 høsten 2017, og det vil være et samar- UNG MESSE med konfirmantene ar- [email protected] beid mellom Nedre Eiker og Mjøndalen rangeres i Nedre Eiker kirke på kvelden, menigheter på noen av arrangementene. mens Mjøndalen menighet tar opp te- maet i høymessen på formiddagen. Kontorleder/menighetssekr. fire søndager blir spesielt markert Ingrid Skar Auvi over hele landet: Det vil også bli flere markeringer og kul- • 27. august 2017 turaktiviteter knyttet til reformasjons- Tema: Nåden alene. jubileet lokalt, men det kan vi komme Denne søndagen faller sammen med det tilbake til i neste nummer. Vikarierende menighetssekr. siste Mjøndalsstevnet. Monica Juvet Arbeid: 32 23 68 60 [email protected] endringer i Menighetsrådet Menighetspedagog Hilde Mari Ski Og tross en vanskelig situasjon hadde Arbeid: 32 23 68 67 Marit så stor omtanke for menigheten [email protected] at hun sørget for et gult blomsterflor rundt alteret ved familiegudstjenesten Kantor 23. april og sørget for at alle kirkegjen- Jostein Dalebø gerne fikk med en gul blomsterhilsen Arbeid: 32 23 68 64 hjem fra kirkebesøket. Privat: 32 23 77 46 [email protected] Svært mange er vel klar over sykdom- men som rammet Marit Bergem i vinter. Vaktmester/kirketjener Vår allestedsnærværende og entusias- Roar Svendsen tiske leder har sett seg nødt til å kaste Arbeid: 32 23 68 65 inn håndkle og driver nå intens reha- [email protected] bilitering for å få tilbake et noenlunde normalt liv. Men det blir neppe som før. Konst. leder Mjøndalen Menighetsrådet har derfor valgt Anne menighetsråd Mari Nedberg som konstituert leder Anne Mari Nedberg inntil videre. Anne Mari er vel kjent Telefon: 916 75 410 med arbeidet i menighetsrådet og valgte sammen med Marit å stille seg til dispo- Kirekegårdsbetjeningen i Nedre Eiker sisjon for en 3. periode; sammen hadde Kontortelefon: 32 27 23 30 de ennå mye ugjort følte de. Vi ønsker Tormod Krogrud, mobil: 48 89 38 78 Anne Mari lykke til med jobben og at hun får tilstrekkelig hjelp fra de øvrige medlemmene til å fylle Marits plass. «MJØNDALSKJERKA FOR ALLE» 3 Martin luther – rebell i en brytningstid Europa i forandring: Den katolske kirken var altoverskyggende nærværende i den eu­ ropeiske middelalderen. Men en viktig bakgrunn for å kunne forstå det som hendte tidlig 1500 var at omstillinger var en del av tiden; det var renessanse og nytenkning som dominerte samfunnsutviklingen, og i dette bildet møtte jeg Martin Luther – en sterk person som skapte en helt ny kirke og som viste veien til nåden på en ny måte. Vi har konsentrert oss om de vesentligste begivenhetene – kanskje vi følger opp med flere detaljer i senere utgaver av «Sør for elva». hjembyen min, og ønsket at jeg skulle utdanne meg innen rettslæren. Men i 1505 skjedde det noe som endret mitt veivalg; i et forrykende uvær med tor- den og lynild fikk jeg en sjelsettende frykt for å dø - og ba da til den hellige Anna – Marias mor – om at hvis jeg overlevde ville jeg bli munk og vie mitt liv til kallet. Jusen ble dermed et kort intermesso i mitt liv, og jeg ble opptatt i Augustinerordenen i Erfurt og begynte med teologistudier ved Universitetet i Wittenberg i 1509. Studiene endte med doktorgrad og professorat ved univer- sitetet. Et møte med Martin Luther betyr et møte med vår kirkehistorie. Jeg gjorde måtte gjøre bot for sine synder gjennom det enkelt for meg selv; min bror Njål Kirkens revolusjonerende botsritualer. Alternativet til botsutøvelse Gjennestad, pensjonert prest, har i for- forretningside var skjærsilden. Synd førte til straff og bindelse med reformasjonsjubileet studert Men med teologistudier innenfor den straffen kunne avtjenes på tre måter: Martins liv og lære mer enn mange, og tidens kirkelære synes veien å være lang Ved å gjøre bot, ved å gjøre handlin- var villig til å gi til beste noen viktige sider fram til det synet du etter hvert sto for, ger som gir avlat, eller få et opphold i ved Martins liv i et intervju – som om han spør jeg. Det trenger en nærmere for- skjærsilden etter jordelivet. skulle opptre som vår åndelige far. Og her klaring. er intervjuet. Og – forsetter Martin; under en reise til Jeg lette i skriften etter Guds nåde og Roma oppdaget jeg noe som skremte hvordan den kunne gis til mennesker meg. Paven trengte penger for å finansi- uten ved bot og gjennom den strenge ere bygging av Peterskirken, og hadde Tekst: Jørn Gjennestad dømmende rettferdighet hos en Gud funnet en glimrende – og innbringende som i ubønnhørlig hårdhet holder dom forretningside; man skulle kunne kjøpe åpenbaringen og kallet over den arme synder. Det måtte finnes seg avlat for sine synder. Dermed skapte Jeg ble født i Eisleben i 1483, begynner en løsning med nåde gjennom Sønnen. kirken et finansieringssystem – ikke Martin, oppvokst i en tid med streng, Og jeg fant løsningen i Romerbrevets bare for å bygge Peterskirken – men for kristen oppdragelse preget av sterke 1.17 der det står om nådens rettferdig- å finansiere mye annen kirkelig aktivi- følelser – også for det overnaturlige.
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Taxonomy of Minority Governments
    Indiana Journal of Constitutional Design Volume 3 Article 1 10-17-2018 Taxonomy of Minority Governments Lisa La Fornara [email protected] Follow this and additional works at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd Part of the Administrative Law Commons, American Politics Commons, Comparative and Foreign Law Commons, Comparative Politics Commons, Constitutional Law Commons, International Law Commons, Law and Politics Commons, Legislation Commons, Public Law and Legal Theory Commons, Rule of Law Commons, and the State and Local Government Law Commons Recommended Citation La Fornara, Lisa (2018) "Taxonomy of Minority Governments," Indiana Journal of Constitutional Design: Vol. 3 , Article 1. Available at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd/vol3/iss1/1 This Article is brought to you for free and open access by Digital Repository @ Maurer Law. It has been accepted for inclusion in Indiana Journal of Constitutional Design by an authorized editor of Digital Repository @ Maurer Law. For more information, please contact [email protected]. Taxonomy of Minority Governments LISA LA FORNARA INTRODUCTION A minority government in its most basic form is a government in which the party holding the most parliamentary seats still has fewer than half the seats in parliament and therefore cannot pass legislation or advance policy without support from unaffiliated parties.1 Because seats in minority parliaments are more evenly distributed amongst multiple parties, opposition parties have greater opportunity to block legislation. A minority government must therefore negotiate with external parties and adjust its policies to garner the majority of votes required to advance its initiatives.2 This paper serves as a taxonomy of minority governments in recent history and proceeds in three parts.
    [Show full text]
  • The Centre for European and Asian Studies
    Nick Sitter, PSA 2004, p.1 The Centre for European and Asian Studies REPORT 2/2004 ISSN 1500-2683 Beyond Government and Opposition? The European Question, Party Strategy and Coalition Politics in Norway Nick Sitter A publication from: Centre for European and Asian Studies at Norwegian School of Management Elias Smiths vei 15 PO Box 580 N-1302 Sandvika Norway Paper prepared for the UK Political Studies Association conference, 2004 BEYOND GOVERNMENT AND OPPOSITION? THE EUROPEAN QUESTION, PARTY STRATEGY AND COALITION POLITICS IN NORWAY Nick Sitter Department of Public Governance, The Norwegian School of Management BI The British application for membership of the European Economic Community in July 1961 came less than two months before the election that cost the Labour party its parliamentary majority and inaugurated four decades of minority and coalition government. Not only did the British application place the controversial question of whether to apply for EEC membership on the Norwegian Labour (and now minority) administration’s agenda, it introduced a question that has cast a shadow over coalition politics ever since. Participation in European integration has long divided both the centre-right and centre-left wings of the party system, and with the 2005 election a year and a half away it continues to do so more than ever. With the leaders of the two mainstream centre-left and -right parties both declaring that application for membership of the European Union is more important than coalition politics, and their respective potential coalition partners prioritising opposition to EU membership, the scene is set for intense coalition games and negotiations in the run-up to the 2005 elections and in all likelihood yet another minority government that builds alliances in different directions on economic and foreign policy questions.
    [Show full text]
  • Møte for Lukkede Dører I Stortinget
    Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte tirsdag den 5. februar 1974 kl. 15 [1] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte tirsdag den 5. februar 1974 kl. 15. Møtet ble ledet av formannen, T o r O f t e d a l . Til stede var: Per Borten, Asbjørn Haugstvedt, Lars Korvald, Odd Lien, Aase Lionæs, Otto Lyng, Odvar Nordli, Tor Oftedal, Erland Steenberg, Kåre Stokkeland, Kåre Willoch, Berit Ås, Guttorm Hansen, Svenn Stray, Per Hysing-Dahl, Rolf Fjeldvær, Arnt Hagen, Kåre Kristiansen, Håkon Kyllingmark, Gunnar Alf Larsen, Jakob Aano, Arne Nilsen (for Ragnar Christiansen), Astrid Murberg Martinsen (for Valter Gabrielsen), Asbjørn Sjøthun (for Harry Hansen), Lars T. Platou (for Paul Thyness), Reidar T. Larsen (for Arne Kielland), Finn Gustavsen (for Berge Furre). Av Regjeringens medlemmer var til stede: Utenriksminister Knut Frydenlund, Utenriksdepartementet, statsråd Jens Evensen, Handelsdepartementet og statsråd Ingvald Ulveseth, Industridepartementet. Følgende embetsmenn ble gitt adgang til møtet: Statssekretær Arne Arnesen og konsulent Jens Breivik fra Utenriksdepartementet. Underdirektør Håkon Heum og politisk sekretær Arne Treholt fra Handelsdepartementet. Underdirektør Christofer Owe og underdirektør Karl Manshaus fra Industridepartementet. Det forelå følgende Dagsorden: Opplegget for Washington-møtet 11. februar 1974 om energipolitikken. Visse spørsmål i forbindelse med Lillehammer-saken. [2] Formannen: I instruks for sekretæren i utenriks- og konstitusjonskomiteen heter det i § 2: «Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite avgjør i hvilken utstrekning sekretæren også skal gjøre tjeneste for denne komite, og hvorvidt han skal delta i komiteens møter.» Formannen vil straks fremme forslag om at utenrikskomiteens nye sekretær, byråsjef Bernt Stangholm, blir pålagt å gjøre de samme tjenester som den foregående sekretær, Sven Knudsen, utførte i den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • 6 CASE TWO: Reversals of Body-Law in Norway: Birth Control and Abortion
    6 CASE TWO: Reversals of Body-Law in Norway: Birth Control and Abortion 6.1 Introduction: Same Issues, Different Direction, Different Result Both the United States and Norway underwent social movements that advocated for the right to birth control and to have an abortion within certain parameters; but those paths took different forms and eventually led to significant differences. Effectively, the Storting became the arena in which the debate on these measures took place in Norway. In America, reformers worked at both the state and federal levels within their individual state legislatures, all the while attempting various arguments at the Supreme Court level. In contrast to the American case law resulting from the facts in Griswold v. Connecticut, 381 U.S. 479 (1965), the Norwegian Storting had, at various times, passed laws on birth control and abortion from the late 1950s to 1978, in which accommodations on the issues had been reached and legally formalized within that body. But in 1978, the new Norwegian law was the result of a legislative consensus which itself was based on a larger socio-political upheaval. Norwegian women had tried for as long as their country had existed to extract the same reproductive rights as their American counterparts had also fought for, working consistently but also unsuc- cessfully on the other side of the Atlantic Ocean. At the beginning of the Storting session in 1978, members of the Norwegian Stort- ing who might have happened to read Aftenposten, could have read about protests by both the Christian-based Folkesaksjon (People’s Action Against Abortion, FASA) and the Feminist Movement in Oslo and throughout Norway.914 Segments of the national Lutheran Church (Den Norske Kirke, DNK) in Norway became the leading resisters to social change especially change with regard to the role of women in society and to any changes in sexual norms.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • FORMANNEN: Jeg Går Ut Fra at Vi Bþr Avvikle Dette Mfitefffiktivt-Sõm Mulig, Og Gir Därfor" Ordet Til Statsmini-Steren Med En Gang
    HEMMELIG 90 (AGo) MøTB i den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite fredae den f. desember 1 978 kl. 15.00. Finanskomiteens med,lemmer var også innkalt. Mltet ble ledet av formannen, Reiulf Steen. Fra den utvidede utenriks- og konstitusjons- komite mltte: Johan J. Jakobsen, Per Karstensen, Lars Korvald, Odd Lien, Reiulf Steen, Kåre Ï¡lilloch, Liv Aasen, Guttorm Hansen, Per Hysing-Dahl, Kjell Magne Bondevik, Rolf Fjeldvær, Arvid Johanson, Håkon Kyllingmark, per A. Utsi, Einar Flrde, Ingvar Bakken, Sverre L. Mo, Torstein Tynníng, Thor Knudsen-og Kåre Rlnning. Fra finanskomiteen mþtte: Gunnar Berge, Thor-Eirik Gulbrandsen, Harry Hansen, Sverre Helland, Anne-Olaug Ingeborgrud, Kristin Llnningdal, Rolf presthus, Jan P. Syse, Stein ØrnhØi, Arne Skauge. Av Regjeringens medlemmer var til stede: statsminister Odvar Nordli, utenriksminister Knut Fryden- lund, statsråd Hallvard Bakke, Handelsd.epartementetr og statsråd Per Kleppe, Finansd.epartementet. Fllgende embetsmenn ble gitt adgang ti1 mltet: Finansråd Bivind Erichsen og sjefdirektþr rnut Getz l,rlold (Norges Bank). Videre var til stede komiteenes sekretærer, Knut Mlrkved og Haakon Bingen. Dagsorden: Det europeiske valutasamarbeidet . - Statsministeren og finansministeren orienterer. FORMANNEN: Jeg går ut fra at vi bþr avvikle dette mfiteFffiktivt-sõm mulig, og gir därfor" ordet til statsmini-steren med en gang. STATSMINTSTER ODVAR NORDLI: Re gjeringen har bedt om dette mþtet for å konsultere den utvidede uten- rikskomite og finanskomiteen i enkelte splrsmål i for- bindelse med vår holdning ti1 det vedtak om et utvidet valutasamarbeid i Buropa som vi forutsetter vil bli fattet i EFs rådsnlte 4. og 5. desember. Jeg har t-yst til kort HEMMELIG 9t (aco) innledningsvis igjen å presentere noen synspunkter som jeg gav uttrykk for i Stortinget den 29.
    [Show full text]
  • The Role of the United Kingdom in Norway's History of European
    The Role of the United Kingdom in Norway’s History of European Integration A Study of the 1972 Referendum Vilde Bye Dale Master Thesis in Modern International and Transnational History Department of Archaeology, Conservation and History, Spring 2020 UNIVERSITY OF OSLO Abstract Of the countries that have endeavoured to join the European Union (EU) since its inception in 1957, Norway and the United Kingdom are both anomalous due to their ambivalent approaches to the processes of European integration. Scholars have consistently emphasised the interrelat- edness between the two, and the extent of British influence on Norway on European integration in the post-war period. This study aims to determine how, or if, the British government influ- enced the Norwegian discourse on European integration. Building on primary source material and existing literature on the British-Norwegian relationship, it asks: Why did Norway and the UK follow different paths on the European question in 1972? The eBB and flow of London’s presence in the Norwegian debate is a continuous theme throughout this thesis. The results of the study establish that London’s influence on the Nor- wegian discourse diminished greatly in the 1960s. By the early 1970s, the British government’s influence on Oslo’s approach to European integration was more or less non-existent. Analysis of the parliamentary debate on 6-8 June 1972 demonstrates that London’s influence on the Norwegian discourse on Europe was not as significant as first assumed. Additionally, the study of the debate uncovers inherent disagreements among Norwegian parliamentarians in respect to what form the country’s association with the European Communities should take.
    [Show full text]
  • Sousa, M. Ozana, Boyle, Rejane, Bonito, Jorge (2010). Avaliação De
    Dagre, T. (1999). The History of Norway. Millenium, 15 THE HISTORY OF NORWAY TOR DAGRE The first men to appear in what is now Norway, emerged from dim prehistory when the great inland ice sheets were retreating over Scandinavia. 10,000 years ago the forefathers of today's Norwegians hunted reindeer and other prey on their long trek north. The land they came to had for centuries borne the weight of the icecap, so the coastline was about 200 metres higher than it is today. The oldest proofs of human activity were discovered on a hill in the southeast region of Østfold, not far from the southern frontier with Sweden. At that time the hill was probably an offshore island, just south of the glacier tip. There is no general agreement on where the ancestors of today's Norwegians came from, or on the routes they took on their journey north, but one of these routes certainly passed through Østfold. Artefacts found at settlements there are of the same type that have been discovered in southern Sweden and in Denmark. A further possible route may have led from the so-called North Sea continent to southwest Norway. These first Norwegians were hunters who, wherever nature permitted it, settled in small groups. They left proof of their existence in flint tools, clay vessels, and not least, rock carvings. In every part of Norway remain specimens of their art, hewn or ground into the rock. The carvings depict their prey: reindeer, moose, deer, bears and fish. People, or boats appear only seldom.
    [Show full text]
  • SISTE UKE Dagfi Nn Høybråten: Klar
    Sannsynligvis Norges Best på firmakalender beste CRM-system www.kalender.as Tlf: 815 48 333 - www.vegasmb.no På veggen hos kundene dine - ett helt år! Bedre å være kunde - enklere å være deg A-AVIS 10.–16. SEPTEMBER 2004 NR. 31 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 20 SISTE UKE Dagfi nn Høybråten: Klar Foto: Scanpix Foto: for omkamp TAR SJANSEN: LEDERUTFORDRING: TV-GRÜNDER: Øystein Byråkratiet gjør det tung- En av forsvarsminister Kristin Kristiansen startet svett og Spennende vint, men mange satser Krohn Devolds største utford- blakk på et gatehjørne i Sin- likevel på interkommunalt ringer er å lytte mer til sine gapore. Nå er han tv-kjendis i Statoil- samarbeid. offi serer . mange asiatiske land. SIDE 8 SIDE 4 SIDE 14 Gorm Foto: Kallestad/Scanpix grep NYTTIG FOR LEDERE: Siste uke i korte trekk Nøkkeltall Ledere i farten Politisk analyse SIDESIDE 9-10, XX–YY 16-19 Foto: Eirill Foto: Wiik/Scanpix Sparer millioner Lederspeilet med kreativ Dag HåkonFoto: Hellevik Elin Ørjasæter: Jeg må ikke omstilling bli toppsjef! Sykehuset Buskerud har fun- SIDE 20 net kreative måter å organisere arbeidet på og kan spare 10-15 Omstilling millioner kroner årlig. helt på hodet Sykehusdirektør Erik Kreyberg SIDE 28 Normann føler han er med på å skrive sykehushistorie. Bilder kan Helseminister Ansgar Gabrielsen si mer karakteriserer sykehusets innsats som et positivt bidrag til omstil- enn tusen ling i offentlig sektor. lederkurs SIDE 12 SIDE 22 ������������������������������������������������������ ������������������������������������������������������������������������������������������������������ ��������������������������������������������� ������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������� ���������������� ����������������������� Ukeavisen Ledelse er en avis for LEDERPLASS ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdiskaping, samfunns- ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]