Borgerlig Samarbeid 1977 – 1983
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Borgerlig samarbeid 1977 – 1983 Ultimatum og pragmatisme i et politisk samarbeid Ragnar Holst Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2009 Forord Det er med en viss tilfredsstillelse jeg nå kan si meg ferdig med denne oppgaven. Det har vært en krevende prosess, men først og fremst har det vært utrolig lærerikt. Hardt arbeid og god hjelp har vært avgjørende for at jeg nå kan skrive disse ord. Først en stor takk til professor Helge Pharo, som har vært min veileder. Hans tilbakemeldingen og konstruktive kritikk har vært avgjørende for at dette arbeidet har gått fremover. Hallvard Notaker, for like konstruktive tilbakemeldinger og stor faglig interesse. Alle på instituttet for hjelp med store og små problemer. Alle på Høyre-seminarene for nyttige innspill og råd. Takk til alle jeg har blitt kjent med på Blindern i løpet av disse to årene, dere har gjort disse årene til de beste årene jeg har hatt som student. Miljøet i første etasje på Niels Henrik Abels hus er i verdensklasse! En stor takk går til alle som har bistått meg i arbeidet med denne oppgaven. De tre partiene for å ha gitt meg tilgang til relevant kildemateriale. Alle på Riksarkivet, Stortingsarkivet, Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket for en hjelpende hånd. Johan J. Jakobsen, Erik Nessheim, Kjell Magne Bondevik og Kåre Willoch for å ha tatt seg tid til å snakke med meg. En stor takk til min kjære mor og far for all mulig hjelp og støtte. Min bror for inspirasjon til å arbeide hardt. Jobben for fleksible arbeidstider og lønn. Godgutta Christopher, Eivind, Erling, Henrik, Johan, Kim og Odd Christian for sårt trengt avklobling. Til slutt vil jeg takke min kjære Ingvild. Du har vært en uvurderlig støtte for meg. Du har hørt i overkant mye om denne oppgaven, men har vært like blid og interessert hele tiden. Nå skal vi på Bristol og drikke kakao. Blindern, 16. november 2009, Ragnar Holst Larsen i ii Innhold FORORD I INNHOLD III FORKORTELSER V 1 INNLEDNING 1 OPPGAVENS TEMA OG PROBLEMSTILLING 1 TEMATISK OG KRONOLOGISK AVGRENSNING 2 BEGREPER 3 STRUKTUR 4 HISTORIOGRAFI 5 MEMOARLITTERATUR 7 PRIMÆRKILDER 8 HØYRE 9 SENTERPARTIET OG KRISTELIG FOLKEPARTI 10 AVISER 11 MUNTLIGE KILDER 11 TEORI OG METODE 12 2 HISTORISK BAKGRUNN 15 DEN FØRSTE ÆRA 15 ET NYTT SAMARBEID BYGGES OPP 19 SAMARBEIDSLINJEN 21 MOT 1977 22 3 I OPPOSISJON 23 DET DRAMATISKE VALGET 24 TALLENES TALE 27 MARKERINGSPOLITIKK 30 INDUSTRIPOLITIKK GIR BORGERLIG SAMLING 35 HØYRE OG KRF 37 FRISTILLING I ABORTSPØRSMÅLET 38 HØYRES BEHANDLING AV ABORTSAKEN 41 KRF TAR STILLING 42 FREM MOT VALGET 48 KONKLUSJON 51 iii 4 DE SÅKALTE REGJERINGSFORHANDLINGENE? 55 VALGET 1981 55 FORUTSETNINGER FOR ET FORHANDLINGSBRUDD 57 SENTERPARTIETS ROLLE 57 Å STADFESTE UENIGHETEN 58 WILLOCHS UTSTRAKTE HÅND 61 BEVEGELSE TIL INGEN NYTTE 63 KONKLUSJON 66 5 STORTINGSKOALISJON 69 POLITISK TILNÆRMING 70 DEN POLITISKE HVERDAGEN 71 SAMARBEID FORPLIKTER 75 BUDSJETTSAMARBEID 77 DET VANSKELIGE ÅRET 81 BUDSJETTFORHANDLINGER 1982 84 KONKLUSJON 89 6 OMDANNELSEN 91 SENTERPARTIET I FRONT FOR SAMARBEID 92 KRF - ET VERDIPOLITISK SKILLE 97 TYSSEDAL-SAKEN 101 INITIATIV TIL SAMARBEID 104 FORHANDLINGER OM DET POLITISKE GRUNNLAGET 108 EN KAMP OM TABURETTENE 110 DEN ØRKESLØSE VANDRINGEN 116 KONKLUSJON 118 7 KONKLUSJON 121 STORTINGSKOALISJON OG REGJERINGSINITIATIV 125 SAMARBEIDSKULTUR OG VIDERE FORSKNING 128 KILDER OG LITTERATUR 131 KILDER 131 ARKIV 131 ÅPNE KILDER OG SAMTALER 131 BIBLIOGRAFI 132 iv Forkortelser Ap Arbeiderpartiet BNP Bruttonasjonalprodukt DNF Det Nye Folkeparti FrP Fremskrittspartiet KrF Kristelig Folkeparti OECD Organisation for Economic Co-operation and Development SF Sosialistisk Folkeparti Sp Senterpartiet SV Sosialistisk Valgforbund SV 1975 – Sosialistisk Venstreparti KrF.U Kristelig Folkepartis Ungdom VG Verdens Gang v vi 1 Innledning Oppgavens tema og problemstilling Ideen om et regjeringssamarbeid mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet hadde blitt aktualisert på midten av 1970-tallet, etter at denne linjen ble forlatt etter Borten- regjeringens avgang i 1971. Foran stortingsvalget i 1977 hadde denne ideen blitt til et løfte om regjeringsforhandlinger hvis valgresultatet tilsa det. Isteden ble det fire år i opposisjon. Perioden i opposisjon førte til større politisk avstand mellom sentrumspartiene og Høyre, samt at Høyres behandling av abortsaken gjorde at KrF stilte et ultimatum i forhold til regjeringsdeltagelse. Høyre opplevde i denne perioden markant økning i velgeroppslutningen, og KrF og Sp så dette som en trussel mot sentrum i norsk politikk, og brukte derfor tiden i opposisjon til å markere sentrumspolitikk. De fire årene i opposisjon utfordret allikevel ikke samarbeidslinjen. Foran stortingsvalget i 1981 kom de igjen til enighet om felles politiske mål i innstillingen til Arbeiderparti-regjeringens langtidsprogram, og partiene lovet igjen velgerne regjeringsforhandlinger og at de alle skulle bidra til at et borgerlig flertall skulle resultere i en borgerlig regjering. 14. oktober 1981 tiltrådte Kåre Willoch som Norges nye statsminister. Han skulle lede den første rene Høyre-regjering etter annen verdenskrig. Dette var et stort øyeblikk for partiet Høyre, men ikke for det brede borgerlige samarbeidet. Den rene Høyre-regjeringen kom som et resultat av at partiene ikke oppnådde målet om en borgerlig flertallsregjering. Men samarbeidet mellom de tre partiene fortsatte, KrF og Sp gikk med på å være parlamentariske støttepartier for Høyre-regjeringen. Denne samarbeidsformen varte ikke lenger enn til 8. juni 1983, da KrF og Sp gikk inn i Willoch-regjeringen. Samarbeidsformen som det ikke var mulig å oppnå etter valget i 1981, var under to år senere blitt en realitet. Tema for denne oppgaven er det borgerlige samarbeidet i perioden 1977 – 1983. Jeg har valgt dette temaet fordi jeg vil finne ut hva som lå til grunn for utviklingen av samarbeidet i denne perioden, og hvilke faktorer som gjorde seg gjeldende. Det er gjort lite forskning på det borgerlige samarbeidet i denne perioden, så jeg vil med denne oppgaven bidra til en økt 1 forståelse av hva slags politisk samarbeid det her var snakk om. For å forklare utviklingen av dette samarbeidet må vi finne svarene på oppgavens hovedproblemstilling; hvorfor og hvordan de tre partiene holdt fast på samarbeidslinjen i hele denne perioden. Denne problemstillingen krever at vi ser på partienes forhold til hverandre, men også hvordan spørsmålet om borgerlig samarbeid ble håndtert innad i de tre respektive partiene. Vi må identifisere hvilke faktorer som påvirket partienes forhold til samarbeidet, og hvorfor samarbeidslinjen ikke ble utfordret i den forstand at ingen av partiene trakk seg fra samarbeidet. Det var i sentrumspartiene en utbredt skepsis til samarbeid med Høyre. Endringer i styrkeforholdet mellom sentrumspartiene og Høyre og den politiske situasjonen forenklet ikke samarbeidsforholdene. Hovedproblemstillingen åpner for en rekke del-spørsmål knyttet til utviklingen av det borgerlige samarbeidet. Var abortsaken årsaken til at det ble en ren Høyre-regjering etter stortingsvalget i 1981, eller må vi se dette som uttrykk for en større politisk uenighet? Hvordan kan vi forklare den økte politiske avstanden som oppstod mellom sentrumspartiene og Høyre i perioden i opposisjon? Og hvordan påvirket dette samarbeidet etter 1981; minsket den politiske avstanden etter dannelsen av Willoch-regjeringen? Hva hadde forandret seg i 1983, som gjorde at sentrumspartiene gikk inn for en regjeringsdeltagelse på de samme premissene som lå til grunn i 1981? Tematisk og kronologisk avgrensning Jeg har i denne oppgaven valgt å følge Høyres, KrFs og Sps politiske virke i sammenheng med målet om en borgerlig flertallsregjering. Fokuset ligger derfor på hvordan politiske saker, valg, meningsmålinger, andre partiers standpunkt, og interne forhold i partiene, påvirket samarbeidslinjen. Valget av tidsperioden for denne oppgaven er knyttet til oppgavens hovedproblemstilling. Samarbeidslinjen ble etablert med tanke på stortingsvalget i 1977, og dette er derfor et godt utgangspunkt for å redegjøre for den videre utviklingen. Vi kan altså snakke om en periode der samarbeidslinjen var etablert og med det påvirket de tre partienes politiske vurderinger. Jeg ser på utviklingen av samarbeidet i forhold til dette målet frem til omdannelsen av Willoch-regjeringen i 1983. Oppgaven går altså frem til det punkt der de tre partiene etablerte den samarbeidsformen som var det primære mål, en borgerlig flertallsregjering. 2 Begreper Det er en del begreper som blir brukt i denne oppgaven som må defineres. Dette gjelder først og fremst begrepene ”borgerlig” og ”ikke-sosialistisk”. I denne oppgaven har jeg valgt å bruke begrepet ”borgerlig” som en betegnelse på det politiske samarbeidet mellom KrF, Sp og Høyre. Når en snakker om den borgerlige siden, er det viktig å understreke at mange i sentrumspartiene ikke følte et politisk felleskap med Høyre. For mange i sentrumspartiene var et samarbeid med Høyre problematisk, og sentrumspartiene stod først og fremst hverandre nær. Men det at partiene hadde et uttalt mål om et borgerlig samarbeid, må nødvendigvis bety at sentrumspartiene følte at de hadde mer å vinne på samarbeid med Høyre enn Arbeiderpartiet. Skeptikerne i sentrumspartiene var ikke enige i denne vurderingen, og her ligger noe av spenningen i det borgerlige samarbeidet. Det var et politisk samarbeid som hadde mål om å være et regjeringsalternativ til Ap. Fellesinnstillingene til langtidsprogrammet ble i denne anledning brukt til å gjøre rede