Ny Skole - Utdaterte Lærere?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Ny skole - utdaterte lærere? Den lange veien frem til lærerutdanningsloven fra 1973 Berit Amanda Sommerset Stjernen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Mai 2016 II Ny skole - utdaterte lærere - Den lange veien frem til lærerutdanningsloven fra 1973 III Copyright Berit Amanda Sommerset Stjernen 2016 Ny skole - utdaterte lærere Berit Amanda Sommerset Stjernen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V VI VII Forord Plutselig var fem år som lektorstudent over. Det føles godt å være ferdig, men samtidig er det litt vemodig også. Det har vært en lærerik tid, spesielt det siste halvannet året som masterstudent. Tiden på Blindern er over for denne gang, men hvem kan vel egentlig vite? Takk til mine venner, nye som gamle. Minner og vennskap jeg aldri vil glemme er skapt. Tiden som student har vært fin og uten dere ville det ikke vært det samme. Særlig har mange på pauserommet til masterlesesalen vært til god hjelp og støtte gjennom masterskrivingen, både med faglige, og ikke fult så faglige diskusjoner. Takk til Gabrielle Legrand Gjerdset for gode innspill helt på tampen. Tusen takk til min veileder, Kim G. Helsvig, for entusiasmen rundt mitt prosjekt og arbeid. Bred og omfattende kunnskap, raske og konkrete tilbakemeldinger har vært til uvurderlig hjelp i arbeidet. Jeg vil også takke mine flotte foreldre. Dere har støttet og oppmuntret meg gjennom hele studietiden, men spesielt i forbindelse med masteroppgaven, det har betydd mye for meg. Vel så mye som støtte og oppmuntring, har det vært kjærkomment å kunne komme hjem en tur for et herlig avbrekk fra en travel studiehverdag. En særlig takk går også til mamma for hjelp til korrekturlesing og tilbakemeldinger gjennom hele studietiden. Sist men ikke minst, takk til min kjære Alexander. Du har stått på sidelinjen og heiet meg frem gjennom hele prosessen. Du beholdt troen da jeg selv mistet den helt. Tusen takk, du har vært helt fantastisk. VIII IX Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................................................. 1 1.1 Innledning ........................................................................................................................................ 1 1.2 Problemstilling .............................................................................................................................. 3 1.3 Avgrensing ....................................................................................................................................... 3 1.4 Metode ............................................................................................................................................... 4 1.5 Kilder ................................................................................................................................................. 6 1.6 Litteratur .......................................................................................................................................... 7 1.7 Oppgavens oppbygging ............................................................................................................. 10 2 Bakgrunn ................................................................................................................................. 12 2.1 Sakkyndige råd ............................................................................................................................. 14 3 Den første stortingsmeldingen ......................................................................................... 18 3.1 Opprettelsen av Lærerutdanningsrådet .............................................................................. 23 3.2 Forutsetninger for en ny lærerutdanningslov ................................................................... 24 4 Innstillinger, forhandlinger og debatter ....................................................................... 42 4.1 Stortingsmeldingen drøftes ..................................................................................................... 42 4.2 Forsøksvirksomheten i lærerskolen .................................................................................... 47 4.3 Lærerutdanningsrådet blir satt på saken. .......................................................................... 50 4.4 Eva Nordland ber om avskjed ................................................................................................. 52 4.5 Forsøksvirksomhet i lærerskolen fortsetter ..................................................................... 54 4.6 Departementet beskyldes for feilprioriteringer .............................................................. 56 5 De sakkyndige rådenes rolle ............................................................................................. 61 6 To lovproposisjoner fremlegges ...................................................................................... 67 7 Konklusjon .............................................................................................................................. 72 Litteraturliste ................................................................................................................................ 78 7.1 Primærkilder ................................................................................................................................ 78 7.2 Litteratur ........................................................................................................................................ 79 7.3 Aviser og tidsskrifter ................................................................................................................. 80 7.4 Nettsteder ...................................................................................................................................... 81 X 1 Innledning 1.1 Innledning ”Norsk skole er verdens beste, på tross av lærerne” sa Kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde da han ble intervjuet av Aftenposten i 1975.1 Med dette mente Gjerde at Norge hadde den beste skolen, nettopp fordi en hadde turt å gå i mot lærernes synspunkter når det gjaldt skolereform. Det stod dermed ikke på selvtilliten når det gjaldt utviklingen i den norske skolen i 1975. Lektor og samfunnsdebattant Jon Hustad skriver i sin sterkt polemiske bok, Skolen som forsvann om hvordan lærere fra og med 1970-tallet skulle se vekk i fra opplysningsskolens arbeidsmetoder, med dens harde arbeid, håndheving av disiplin og lærerens autoritet. Læreren skulle nå også avstå fra tavleundervisning og høringer av lekser. Antiautoritære undervisningsmetoder slik som gruppe- og prosjektarbeid var fremtidens skole. Elevenes autonomi skulle stå i høysetet og de skulle selv få plukke ut lærestoffet de ville benytte. Læreren ble i følge Hustad dermed redusert fra å være en selvstendig og autoritær fagperson, til omsorgsarbeider og arbeidsleder.2 Filosof og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Atle Måseide begrunnet nivåsenkingen i sin kronikk Kan læraren vinna att sin posisjon? i det faktum at Helge Sivertsen nærmest hadde gitt allmennlærerne monopol til å undervise i alle grunnskolens trinn. Uten bistand fra universitetsutdannede adjunkter og lektorer med den faglige dybde de kunne tilby, mente Måseide at hadde ført til at fokuset på det faglige ble erstattet med omsorgsarbeid og et påfølgende svik ovenfor elever og nasjonen generelt.3 Utdanningsforsker Gustav E. Karlsen skisserer et før og et etter i forbindelse med lov om lærerutdanning fra 1973. Til dette legger han at det før loven ble vedtatt, lå prestisje i det å være lærerutdannet. Lærerskolen før 1973 beskrives videre som en av de viktigste kulturbærende og kulturskapende institusjonene i Norge. Den kulturelle og sosiale aktiviteten ved lærerskolene, de høye opptakskravene, sikker jobb og status i samfunnet, gjorde læreryrket ettertraktet.4 1 Bistrup, Rie, ”Gjerde som ikke ville bøye seg”, Aftenposten 21.06.75 2 Hustad, Jon, Skolen som forsvann, 2. Opplag, Det Norske Samlaget 2002, 34 3 Måseide, Atle, Kan læraren vinna att sin posisjon?, kronikk, Aftenposten 07.02.05 4 Karlsen, Gustav E., Styring av norsk lærerutdanning: et historisk perspektiv, Norsk pedagogisk tidsskrift 06/2005, 408 1 Da lov om lærerutdanning ble vedtatt i 1973, ble allmennlærerutdanningen gjort til et treårig studie basert på examen artium. Den tidligere fireårige lærerutdanningen basert på opptaksprøver ble dermed avviklet. Det ble i loven forutsatt at det var lærerhøgskolene som skulle utdanne lærere til alle trinn i grunnskolen, dette førte videre til et brudd med de universitetsutdannede adjunktene og lektorene. Lærerutdanningsloven utgjorde en rammelov, hvilke gav stor frihet for de ulike institusjonene når det gjaldt innhold og utforming. Karlsen impliserer i den forbindelse at det var denne loven som markerte slutten på lærernes storhetstid som profesjon.5 Den pedagogiske vendingen i skolen, og i lærerutdanningen har senere vist seg å føre til skuffende resultater i viktige fag som norsk, matematikk og naturfag. Dette kom frem av de første resultatene fra PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) i 2001. Resultatene ble av mediene omtalt som PISA-sjokket, og det var særlig etter dette kritikken av skolen begynte å komme.6 Pedagog Alfred Oftedal Telhaug nyanserte noe av kritikken i et foredrag han holdt i Videnskapsakademiet i 2006. Telhaug fremhevet i foredraget at Norge i en OECD-evaluering i 2005, fikk skryt i undersøkelsen hvor kommisjonens