Beretning 1953

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Beretning 1953 BERETNING 1953 DET NORSKE ARBEIDERPARTI / RETTELSE TIL SIDE 8. Telemark: Johan Magnussen og Konrad Anderson, med Kari Kj enbakken som varamann. Aust-Agder: Ebba Lodden og Aani Rysstad, med Josef Støle­ fjell og Gunnar Karlsen som varamenn. Vest-Agder: Salve Salvesen og Jacob Nygaard, med Einar Virak og Erling B. Kvåle som varamenn. Rogaland: I. K. Hognestad og Karl J. Westerlund, med J. M. Remseth og Edv. M. Edvardsen som vara- menn. Hordaland: Hjalmar Rom slo og Ole Svendsen, med Gurid Almenningen som varamann. Sogn og Magnus L. Osland og Edvard Solheim, med Al­ Fj ordane: fred Prestegard og Pernille Vattekar som va- ramenn. Møre Olav Oksvik og Ottar Guttelvik med Peder og Romsdal: BjØrlo og Konrad Strømmen som varamenn. Sør-Trøndelag: Johan Nygaardsvold og Nils LysØ, med Thv. Ø. Michelsen og Jens 0. Haanes som varamenn. Nord-Trøndelag: Erling Myrholdt og Petter Hallem, med Erling Thun og Nils Kvam som varamenn. Nordland: Nils Hillestad og Odd Finseth, med Kristian Munkebye og Anton P. Meedby som varamenn. Troms: Ingvald Jaklin og Magne Jonsson, med Bertha Mikkelsen og Freder Fredriksen som varemenn. Finnmark: Harald J. Olsen og Rudolf Olsen, med Hans Hansen og Aldrik Seppelæ som varamenn. Bergen: Kjell Aabrek, med Torstein Selvik som vara- mann. Stavanger: Trond Hegna, med Peder Johannesen som va­ ramann. Trondheim: Ole Øisang, med Peder Dypvik som varamann. RETTELSE TIL SIDE 9. Nordland: Nils Hillestad, med Kristian Munkeby som va­ ramann. Sandrup Nilsen, med Anton Meedby som va­ ramann. Troms: Magne J ønsson, med Emil Larssen som vara­ mann. Finnmark: Rudolf Olsen, med Harald J. Ols�n som vara­ mann. RETTELSE TIL SIDE 34. STABILITETSOVERSIKT Holder fast ved sitt gamle parti: Mars April Mai Juni Juli August Septbr. 3 % % % % % % A. 83 87 84 84 84 86 89 K. 84 62 80 72 73 73 79 B. 90 95 90 86 83 84 88 H. 90 93 92 88 84 88 88 Kr. f. 85 89 87 84 85 84 86 V. 79 70 83 75 74 78 80 DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1953 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1954 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI INNHOLD Side Innledning . 5 Sentralstyret . 6 Partikontoret . 7 Landsstyret . 7 Komiteer og utvalg . 11 SaDlarbeidskoniiteen ...... .......... .............. 13 Internasjonalt saniarbeid . 14 Faglig arbeid . 14 Politiske saker til partiavdelingene . 15 Organisasjonsarbeid . 15 .Arbeiderbladet. 17 Landsniøtet . 18 1. niai . 20 Forskjellige saker . 30 Stortingsvalget 1953 . 31 Regjering og storting . 53 Beretninger fra andre organisasjonsledd . 59 Kvinnebevegelsen . 59 AUF ........ ........................................ 67 Frainfylkingen . 75 Opplysningsforbundet . 78 Arbeidernes Avholdslandslag . 82 A-pressen . 84 Arbeidernes Pressekontor . 90 A/S Frani Forlag . 91 A/S Kontakt . 91 Arbeiderbevegelsens koniite for produksjonsøking . 92 Arbeiderbevegelsens Arkiv . 99 MedleD1Soversikt 1952 og 1953 . 102 Innledning. I året 1953 var det landsmøtet og stortingsvalget som satte sitt preg på Det norske Arbeiderpartis arbeid og virksomhet. Landsmøtet, som ble holdt i mars, vedtok nytt arbeidspro­ gram for partiet og behandlet ellers utenrikspolitikken og for­ svaret, den politiske situasjon og partiarbeidet fram til valget. I alle disse viktige sakene hersket det alminnelig prinsipiell enighet og landsmøtet kom til å stå som et godt uttrykk for den sterke samhørigheten innad i partiet. Blant annet for å styrke den politiske aktiviteten i partiet, ble det besluttet å gå over til 2-årige landsmøteperioder. Valgkampen ble et nytt politisk oppgjør mellom Arbeiderpar­ tiet og de 5opposisjonspartiene som tok del i valget. Arbeider­ partiet førte valgkampen på grunnlag av arbeidsprogrammet for perioden 1954---1957, en av Regjeringen utarbeidd langtidsplan for den samme 4-årsperioden, og et politisk regnskap for den for­ løpne stortingsperioden. Fra våre partiorganisasjoners side ble det under valgkampen utført et stort og godt arbeid. Den nye valgordningen ga opposisjonspartiene et visst håp om at de denne gangen skulle kunne fravriste Arbeiderpartiet fler­ tallet i Stortinget. Dette forhold kom til på mange måter å sette sitt preg på valgkampen, men det var likevel en alminnelig opp­ fatning innenfor alle partier at Arbeiderpartiet ville beholde flertallet. Resultatet ble da også at Arbeiderpartiet fikk 77 repre­ sentanter mot opposisjonspartienes 73. Kommunistpartiet fikk denne gang valt 3 representanter. Arbeiderpartiet Økte sitt stem­ metall med nesten 25 000 og fikk i alt 827 491 stemmer. Enda vik­ tigere var det at Arbeiderpartiet økte sin relative andel av stem­ mene med 1 pct" fra 45,7 til 46,7. Arbeidet i partiorganisasjonene lider enda noe under den svake interessen for møtevirksomhet som gjør seg gjeldende nær sagt 5 2- DNA i all organisasjonsvirksomhet. I enkelte av krets- og fylkespar­ tiene har det vært voksende aktivitet og tilgang på medlemmer. I andre distrikter er det enda en viss stagnasjon i medlemsbeve­ gelsen. For å øke den politiske aktivitet og interesse og for å styrke kontakten innad i partiet, har Sentralstyret også i år sendt av­ delingene bestemte politiske saker til drøfting og uttalelse. Spørs­ målet om den militære tjenestetiden ble omfattet med særlig stor interesse. På det faglige området har en fortsatt arbeidet med å bygge ut et tillitsmannsapparat på arbeidsplassene. En har nå 4 300 per­ sonlige kontaktpunkter på forskjellige arbeidsplasser rundt om i landet. Disse kantaktpunktene får regelmessig tilsendt infor­ masjonsmateriale fra partiet. Det er også holdt en rekke faglig­ politiske kurs med representanter fra bestemte arbeidsplasser og fagforeninger. Disse kursene har hatt stor betydning som et ledd i arbeidet med å styrke partiets stilling særlig på de større ar­ beidsplessene. Sentralstyret. Inntil landsmøtet i mars 1953 hadde sentralstyret denne sam­ mensetningen: Einar Gerhardsen, formann, Trygve Bratteli, nestformann, Haakon Lie, sekretær, Olav Larssen, redaktør, Konrad Nordahl, Oscar Torp, Halvard M. Lange, Gunnar Bråthen, Martin Tran­ mæl, Hans SundrØnning, Ragna Karlsen, Alfred Ljøner og Ing­ vald Haugen. Kvinnesekretariatets representant Aase Lionæs og AUF's representant Ivar Mathisen. Varamenn: Tor Aspengren, Bjørg Bergh, Leif Larsen, Erling Frogner, Hans Cappelen, Thyra Hansen, Anton Ruud og Gud­ mund Harlem. Landsmøtet 22.-25. mars 1953 valte dette sentralstyre: Einar Gerhardsen, formann, Trygve Bratteli, nestformann, Haakon Lie, sekretær, Olav Larssen, redaktør, Konrad Nordahl, Oscar Torp, Halvard M. Lange, Hans SundrØnning, Alfred LjØ­ ner, Ingvald Haugen, Ragna Karlsen, Martin Tranmæl og Gun­ nar Bråthen. AUF's sentralstyre har valt Ivar Mathisen og Kvinnesekretariatet Rakel Seweriin som sine representanter. Varamenn: Gunnar Alf Larsen, Alice Olsen, Hartvig Svendsen, Nils Haave, Gudmund Harlem, Sigrid Thoresen, Rolf Aakervik og Karsten Skaug. 6 Partikontoret. Partikontorets personale har vært: Formann: Einar Gerhardsen, partisekretær: Haakon Lie, øko­ nomisjef: Ivar Opsahl, organisasjonssekretær: Frank Andersen og faglig sekretær, Olav Nordskog. Inge Scheflo var sekretær for stortingsgruppa inntil mars 1953. Karl Trasti ble ansatt som sekretær for stortingsgruppa fra 1. desember 1953. Redaktør av Kontakt: Torolf Elster. Aksel Zachariassen har fra 1. mars og fram til valget vært tilsatt for å arbeide med valgmateriellet. Fra 1. oktober er Aake Ording tilsatt for å ta seg av arbeidet med internasjonale spørsmål, funksjonærspørsmålene og arbeidet blant akademikerne. Jens Chr. Hauge er partiets juridiske råd­ giver og konsulent. Det øvrige personale består av kasserske, 2 kontordamer, sentralborddame og 2 ekspeditører. Dessuten kon­ torbud. Personalet knyttet til Kvinnesekretariatet var inntil landsmøtet formannen Aase Lionæs på halv dag og sekretæren Thina Thorleifsen, dessuten 1 kontordame. Etter landsmøtet i mars har Kvinnesekretariatet dette personalet: Aase Bjerkholt, halv dag, Ingrid Sandtrø, halv dag, redaktør av cArbeiderkvinnen", Else Rastad, dessuten .l kontordame. Landsstyret. De utenbysboende medlemmer av Landsstyret var inntil landsmøtet i mars. Østfold : Arthur Arntzen og Helga Aronsen, med Hans Hansen og Randi Johannesen som varamenn. Akershus: Harald Kvalum og Helga Waldorf, med Bernt Korslund og Ragnar Hansen som varamenn. Hedmark: Oscar Nilssen og Oskar Lindberget, med Teo­ dor Wardenær og Evald 0. Solbakken som va­ ramenn. Oppland: Egil Hernæs og Thv. Ulsnes, med John Morken og Sigurd Evang som varamenn. Buskerud: Olaf W atnebryn og Helene Grønvold, med Thorleif Nilsen og Paul Breiehagen som vara­ menn. Vestfold: Marie Skau og Harald Brynhildsen, med Olav Nordskog og Andreas Honerød som varamenn. 7 Telemark: Johan Magnussen og Konrad Anderson, med Kari Kjenbakk:en som varamann. Aust-Agder: Salve Salvesen og Jacob Nygaard, med Einar Virak og Erling B. Kvåle som varamenn. Rogaland: I. K. Hognestad og Karl J. Westerlund, med J. M. Remseth og Edv. M. Edvardsen som vara- menn. Sogn og Hjalmar Romslo og Ole Svendsen, med Gurid Fjordane: Almenningen som varamann. Møre Magnus L. Osland og Edvard Solheim, med Al­ og Romsdal: fred Prestegard og Pernille Vattekar som va- ramenn. Sør-Trøndelag: Olav Oksvik og Ottar Guttelvik med Peder BjØrlo og Konrad Strømmen som varamenn. Nord-Trøndelag: Johan Nygaardsvold og Nils LysØ, med Thv. Mikkelsen og Jens 0. Haanes som varamenn. Nordland: Erling Myrholdt og Petter Hallem, med Erling Thun og Nils Kvam som varamenn. Troms: Nils Hillestad og Odd Finseth, med Kristian Munkebye og Anton P. Meedby som varamenn. Finnmark: Ingvald Jaklin og Magne Jonsson, med Bertha Mikkelsen og Freder Fredriksen som varemenn. Bergen: Harald J. Olsen og Rudolf Olsen, med Hans Hansen
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Den Skjulte Makten
    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Den skjulte makten Ingjald Nissen og hans samfunnskritikk Av Haakon Flemmen Masteroppgave i idéhistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 ii Sammendrag Filosofen og psykologen Ingjald Nissen (1896–1977) var i flere tiår en markant skikkelse i norsk offentlighet. Han var kjent for sine oppsiktsvekkende teorier, omstridte bøker og hissige polemikker. Gjennom mellom- og etterkrigstiden satte han sitt preg på flere viktige samfunnsdebatter, og han regnes i dag som en tidlig representant for feministisk filosofi. Likevel er Nissens store og uvanlige forfatterskap blitt stående uutforsket og upåaktet av historikere. Med denne oppgaven kastes det for første gang lys over denne originale og kontroversielle figuren i norsk idéhistorie. Denne oppgaven viser at Ingjald Nissen var en sentral aktør i flere av sin tids mest intense offentlige ordskifter – om Freuds psykoanalyse, nazismens natur, de kontroversielle Kinsey-rapportene, mannssamfunnet og den «usedelige» litteraturen. Hans teorier om skjult og psykologisk manipulasjon har dessuten satt varige spor. Det var Ingjald Nissen som etablerte begrepet hersketeknikk som en del av den norske offentlighetens vokabular. Et mål med oppgaven er å forklare hvordan Nissen i slutten av tjueårene kunne tilhøre et verdikonservativt miljø, for senere å bli en utpreget radikal stemme i samfunnsdebatten. Jeg argumenterer for at denne radikaliseringen ble drevet frem både av Nissens teoretiske utvikling, hans rolle som samfunnsdebattant og hans forhold til ulike miljøer. Oppgavens første kapittel tar for seg en tidlig fase av Nissens forfatterskap, da han tilhørte den konservative kretsen rundt nyhumanisten A.H.
    [Show full text]
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Mellom Gammelt Og Nytt: Helseforvaltningen 1945–1994
    Ole Berg Mellom gammelt og nytt: Helseforvaltningen 1945–1994 Michael 2009;6:339–60 Fra 1970­årene av ble den evangske sentralforvaltning, preget av legestyre («medikrati»), utfordret av politikere, jurister og økonomer. De ville ha en ny, mer profesjonalisert, offentlig ledelse. Det redegjøres i artikkelen for hvordan helsedirektør Karl Evangs medikrati var bygget opp og fungerte, og hvordan hans etterfølger, Torbjørn Mork forsøkte å føre det videre, men kom på defensiven. Morks tid som helsedirektør, ble en tid i defensiv kamp. I 1983 måtte han se at «hans» direktorat ble delt og i hans siste leveår hvordan hans utfordrere endog forsøkte å legge det ned, dog uten å lykkes. Det vises til slutt hvordan helse for­ valtningen, etter den avgjørende konfrontasjon i 1992, gikk inn i den etter­ medikratiske tid, preget av den «nyttestatlige», nye offentlige ledelse. Reformene i 2002 står som symboler for denne utviklingen. I løpet av 1970-årene snudde den politiske stemning i Norge som i andre land. Det skyldtes blant annet en tiltagende bekymring for veksten i de offentlige utgifter, en bekymring som ble vesentlig forsterket av oljekrisene fra høsten 1973. Ett av svarene på bekymringen ble en «ny» måte å forstå styring på og en ny måte å organisere forvaltningen på. Nå skulle det i stigende grad bli tale om en «ny offentlig ledelse», og noe senere, om en «ny stat» og en bedre organisert stat. Den «gamle» måten å styre på var preget av en kombinasjon av politisk- demokratisk legmannsstyre og et juridisk rettsstatsstyre. Innen mange om- råder var der også et viktig innslag av mer spesialisert fagstyre.
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Gro Harlem Brundtland Ou L'invention Du « Développement Durable »
    Dynamiques environnementales Journal international de géosciences et de l’environnement 39-40 | 2017 Explorateurs, femmes et hommes de science : voyages en terres mal connues Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » Gro Harlem Brundtland or the invention of « sustainable development » Louis-Pascal Jacquemond Édition électronique URL : http://journals.openedition.org/dynenviron/541 DOI : 10.4000/dynenviron.541 ISSN : 2534-4358 Éditeur Presses universitaires de Bordeaux Édition imprimée Date de publication : 1 juin 2017 Pagination : 254-265 ISSN : 1968-469X Référence électronique Louis-Pascal Jacquemond, « Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » », Dynamiques environnementales [En ligne], 39-40 | 2017, mis en ligne le 01 juin 2018, consulté le 10 décembre 2020. URL : http://journals.openedition.org/dynenviron/541 ; DOI : https://doi.org/10.4000/ dynenviron.541 La revue Dynamiques environnementales est mise à disposition selon les termes de la Licence Creative Commons Attribution - Pas d'Utilisation Commerciale - Pas de Modification 4.0 International. photo 1 : Gro Brundtland lors de la conférence du 29 septembre 2014 à Salão de Atos da à l'Université fédé- rale du Rio Grande do Sul (UFRGS), sur les Frontières de la pensée, Porto Alegre (Crédit : Luiz Munhoz, Fronteiras do Pensamento, Licence CC BY-SA 2.0, Wikimedia commons). Dynamiques Environnementales-Journal international des géosciences et de l’environnement, année 2017, 39-40 Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » 1 Louis-Pascal Jacquemond Résumé/Abstract La travailliste norvégienne Gro Harlem Brundtland, rompue à la politique par tradition familiale, a été une pionnière. Cette médecin féministe militante s’est très tôt préoccupée des questions de santé et d’environnement.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]