CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Tvang til tro er dårers tale Kristendom og politikk i norsk etterkrigshistorie Eirik Netteland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap Universitetet i Bergen Våren 2009 2 3 Forord Jeg ønsker først og fremst å takke min veileder, Jan Heiret, for å ha tatt seg god tid til å gi konstruktive og gode tilbakemeldinger gjennom mitt arbeid med denne oppgaven. Jeg ønsker også å takke de som har deltatt på seminaret «politikk, forvaltning og arbeidsliv» for å kommet med gode tilbakemeldinger og innspill, samt mine medstudenter som har bidratt med å skape et godt miljø på studiet. Til sist vil jeg takke alle som har vært behjelpelig i min søken etter kilder ved Kunnskapsdepartementet og Riksarkivet. 4 Innholdsliste Kapittel 1 – Innledning s. 6 Kildegrunnlaget s. 6 Litteratur s. 9 Avgrensing og disposisjon s. 13 Kapittel 2 – 1958 – 1969 Fra folkeskole til grunnskole s. 16 Arbeiderpartiets skolelov s. 16 Folkeskolekomiteen - en parlamentarisk enighet på visse premisser? s. 22 La oss høre hva samfunnet sier s. 27 Kirkens mann i posisjon s. 31 1969 – Kirke- og undervisningskomiteen behandler lovforslaget s. 33 Det siste slaget s. 37 Oppsummering s. 40 Kapittel 3 – 1969 – 1974 Mønsterplanen s. 44 Normalplanutvalget s. 44 Fagets målsetting s. 46 Fagets timetall s. 47 Samordning med andre fag? s. 48 1974 – det ferdige resultatet s. 49 Kristendomskunnskap – forkynning eller et fag for alle? s. 51 Et alternativt livssynsfag s. 54 Oppsummering s. 55 Kapittel 4 - 1980-tallet – fra kristendom til kristenhumanisme? s. 58 1982 – debatt i Stortinget om skoledagens start s. 58 Tore Austads skole s. 60 En hul enighet s. 61 Utkast til mønsterplan på høring s. 62 Kjell Magne Bondeviks skole s. 66 Kirsti Kolle Grøndahls skole s. 68 Et politisk kompromiss? s. 71 Den reviderte mønsterplanen s. 74 Oppsummering s. 77 Kapittel 5 – 1990-tallet s. 80 Religionsnøytral opplæring i kultur, verdier og livssyn? s. 80 Identitet og dialog s. 88 Utredningen på høring s. 94 En lang høst s. 100 Hvordan skal vi forstå prosjektet til Hernes? s. 105 Oppsummering s. 106 5 Kapittel 6 - Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen s. 109 Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering s. 111 Oppsummering s. 114 Kapittel 7 – Avslutning s. 116 Litteratur s. 121 Kilder s. 123 Engelsk sammendrag / English summary s. 127 6 Kapittel 1 – Innledning Menneskets søken etter høyere makter kan være en personlig sak, men religion har også en samfunnsmessig side. I Norge har det vært tette bånd mellom offentlige institusjoner og kristendommen. Kirken ble ved reformasjonen innlemmet i staten og vi har siden hatt en statskirke. Stortinget har også forankret skolen i den evangelisk-lutherske troslære. Jeg vil stille spørsmål ved hvilken samfunnsmessig posisjon kristendommen har blitt tildelt i etterkrigstiden. I denne oppgaven vil jeg foreta en analyse av de politiske prosessene som har ført frem til reformer i det norske skolesystemet i etterkrigstiden. Prosessene vil være et inntak til å forstå samfunnsmessige holdninger til hvilken posisjon kristendommen burde ha. Den norske grunnskolen er en av de mest sentrale samfunnsinstitusjonene vi har her i Norge og kristendommen har vært en del av skolens verdigrunnlag. Debattene om verdigrunnlaget har vært debatter om hvilket verdigrunnlag nasjonens unge borgere skulle oppdras ut fra og hvilke verdier samfunnet skulle bygges på. Det kan derfor være ideelt å studere kristendommens samfunnsmessige posisjon gjennom debattene om skolen. Etter krigen har den norske enhetsskolen gått gjennom flere reformer og lovgivningen har blitt mer samlet enn det som var tilfelle i 1945. Lovverket var da delt for by og land. Oppgaven vil avgrenses til perioden 1958 til 1997 og til det som fra 1969 ble omtalt som grunnskolenivå: barneskole og ungdomsskole. I tidsrommet 1958 til 1997 vedtok Stortinget to lover, utvidet skoletiden og reviderte læreplanverket flere ganger. Kristendommens posisjon i skolen har vært et stridstema i debattene som har fulgt reformene. Jeg vil analysere de politiske prosessene som førte frem til skolereformene, resultatetene og kompromissene. Jeg vil bruke prosessene til å analysere holdningene til hvordan kristendommen skulle prege skolen og hvor normdannende skolen skulle være. Jeg vil også vurdere endringene i begrunnelsene for hvorfor det var statens oppgave å gi en innføring i kristendommen via kristendomsfaget, og hvor langt det var ønskelig at skolen skulle gå i å gi elevene en kristen oppdragelse. Kildegrunnlaget Oppgaven er hovedsakelig bygget på følgende kilder: stortinget og departementets behandling av 7 reformene av skoleverket, offentlige utvalg, høringsuttalelser og det læreplanverket reformene har resultert i. I mitt arbeid har jeg analysert de politiske dokumentene knyttet til reformene på grunnskolenivå i den avgrensede perioden og sett på innholdet i Folkeskolelovene av 1936. Stortinget og departementets behandling inneholder lovforslag, debatter i stortingssalen, stortingsmeldinger og innstillinger fra stortingskomiteene. I perioden har det også blitt nedsatt to utvalg av interesse for meg: Folkeskolekomiteen av 1963 ble nedsatt for å fremme forslag om et nytt lovverk, og Pettersen-utvalget ble nedsatt i 1994 for å vurdere fremtiden til kristendomsfaget og de andre livssynsalternativene. Jeg har tatt utgangspunkt i det som er skrevet om skolens verdigrunnlag, kirkens rolle og kristendomsfaget. Stortinget er en folkevalgt forsamling som er ansvarlig for å sette normative lover og kollektive normer. Stortingssalen har gjennom etterkrigstiden hatt en bred sammensetning av partier med forskjellige forståelser av hvilken rolle kristendommen burde ha. Det har vært Stortingets oppgave å vedta lovene og læreplanene som skulle være retningsgivende for den landsdekkende skolen. Stortingets og departementet behandling av skolereformene vil være en kilde til hvordan Stortinget som institusjon har behandlet spørsmålet om kristendommens samfunnsmessige posisjon, samt hvilken politikk de ulike regjeringene har ført. Det vil videre være et inntak til å forstå spenningene som har kommet til overflaten i det norske samfunn knyttet til hvilken posisjon kristendommen burde ha. I forbindelse med reformene av skoleverket har det vært vanlig at sentrale organisasjoner og institusjoner i samfunnet har blitt invitert til å uttale seg. Det har vært karakteristisk at omfanget høringsinstanser har økt med tiden. Den første høringsrunden jeg har analysert var på 30 uttalelser på 1960-tallet. Den neste høringsrunden i forkant av Mønsterplanen av 1974 var på omlag 360 uttalelser, og høringsrunden i forbindelse med Mønsterplanen av 1987 var på omlag 1880. På 1990- tallet var det flere høringsrunder knyttet til reformene, men her har jeg utelukkende valgt å ta utgangspunkt i høringsrunden relatert til et utvidet kristendomsfag. I høringsrundene på 1960- og 70-tallet har jeg tatt utgangspunkt i høringsinstansene som faktisk 8 uttalte seg om sakene som er relevant for meg – noe ikke alle gjorde. De fleste var selektiv i hvilken deler av høringsdokumentene de uttalte seg om, og det var karakteristisk at det hovedsakelig var lærerorganisasjonene, skoledirektørene, biskopene og andre kristne organisasjoner som uttalte seg om saker knyttet til kristendommen. Høringsrunden på 1980-tallet økte i omfang da alle skoler i Norge ble invitert til å uttale seg. Ved denne høringsrunden har jeg besluttet å utelukke de mange uttalelsene fra skolene og følge samme mønster som ved de tidligere høringsrundene. Jeg har derfor bare brukt de institusjonene som uttalte seg om kristendommens posisjon i skolen. Det foreligger sammendrag fra hvert fylke over alle uttalelsene fra skolene.1 Måten de er skrevet på gjør det likevel vanskelig å bruke sammendragene til å danne noen mønster over hvilke holdninger som fantes innad i fylket. De ble ikke skrevet etter en fast mal og det var en stor spennvidde i hvordan de ble utformet. Dette har resultert i at det er vanskelig å sammenligne dem. På 1990-tallet har jeg tatt utgangspunkt i høringsrunden knyttet til et utvidet kristendomsfag. Jeg har da analysert omlag 40 uttalelser fra forskjellige institusjoner. Høringsuttalelsene gir et bredt innblikk i den politiske prosessen knyttet til skolereformene. De gir også et bredere innblikk i endringene i forståelsene av hvilken posisjon kristendommen burde ha i skolen. De vil være et inntak til å forstå hvordan sentrale instanser i det norske samfunn har forholdt seg til sakene som var oppe til debatt, og vil gi et fruktbart innblikk i hvilken støtte og kritiske innvendinger politikerne har kunne hente i samfunnet. Norge har vært og om rammene som ble satt av samfunnet rundt debattene. Høringsmaterialet er hentet ved Riksarkivet og i Kunnskapsdepartementets arkiv. Skolelovene har blitt tolket i en rekke læreplaner. Grunnskoleloven som ble vedtatt i 1969 ble stående i nesten 30 år og skolereformene som fulgte var i stor grad revisjoner av læreplanverket. Læreplanene har vært retningsgivende for skolens daglige liv. Jeg har analysert Mønsterplanen av 1974, den reviderte Mønsterplanen av 1987 og Læreplanverket for den 10-årige skole (1997). Det har vært nødvendig å vurdere læreplanene for å forstå hva som har stått på spill og resultatene av debattene om skolen. Jeg vurderte også å analysere et utvalg skolebøker fra kristendomsfaget. De kunne gitt et innblikk i hva elevene helt konkret måtte lese og forholde seg til, men jeg besluttet