Samer I to Norske Nyhetsmedier

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Samer I to Norske Nyhetsmedier Samer i to norske nyhetsmedier En undersøkelse av saker med samisk hovedfokus i Nordlys og Dagsrevyen i perioden 1970–2000 Arne Johansen Ijäs Forord Slutten av 1900-tallet var en særdeles begivenhetsrik tid i samisk historie i Norge. Forsøkene på å knekke den samiske kulturen led sitt endelige nederlag, og i stedet vokste det fram en moderne samisk nasjon. Begivenhetene og prosessene som førte fram til denne utviklingen har etter hvert blitt gjenstand for oppmerksomheten til flere forskere, særlig ved Universitetet i Tromsø. Historikere, arkeologer, antropologer, samfunnsvi- tere, jurister og språkforskere har studert og søkt å forklare det som har skjedd både ved hjelp av studier i fortiden og nåtiden. Nyhetsmedier har de siste 30–40 år fått en stadig breiere plass i samfunnet, og i forbindelse med samenes kamp for sin nasjon har de utvilsomt spilt en viktig rolle både som bremsekloss og pådriver i proses- sen. De nasjonale medienes plass i samisk historie mot slutten av forrige hundreår har ikke vært gjenstand for omfattende studier til nå, og denne framstillingen er et lite bidrag til å se hendelsene fra et medieperspektiv. Framstillingen vil kunne brukes av studenter og forskere i mediefag og historie som ønsker å se på minoritetenes situasjon i majoritetssamfunnet. Jeg vil takke Norges Forskningsråd som gav meg et 3-årig stipend til å forske på disse spørsmål. Jeg vil også takke ledelsen ved Samisk høgskole, som helt siden jeg ble ansatt ved skolen i 2004, har gitt meg anledning til å arbeide med prosjektet. Min veileder professor Henry Minde ved Universitetet i Tromsø har også vært til stor hjelp, og korrigert meg når det har båret galt av sted. I begynnelsen av arbeidet fikk jeg også nyttig hjelp fra lærerne ved Historisk institutt ved Universitetet i Tromsø. Takk til dem. Til slutt vil jeg takke Johanna Ijäs som har kommet med konstruktive innspill. 3 Innhold Forord ............................................................................................................ 3 1 Innledning ............................................................................................... 9 1.1 Bakgrunn og problemstilling ........................................................... 9 1.2 Begrunnelser for arbeidet ............................................................... 10 1.3 Faglig bakgrunn og ståsted for arbeidet ......................................... 15 1.4 Litterære inspirasjonskilder............................................................ 18 1.5 Sosiologisk og humanistisk nyhetsforskning ................................. 34 1.5.1 Journalistiske kriterier ........................................................ 36 1.5.2 Nyheter og prioritering ....................................................... 41 1.6 Metodologiske sider ved undersøkelsen ........................................ 42 1.6.1 Analyseformer og kilder .................................................... 42 1.6.2 Enheter og variabler ........................................................... 47 1.6. Nordlys og Dagsrevyen – kort presentasjon .................................. 54 1.8 Den praktiske gjennomføring ........................................................ 56 2 Samer i norske nyhetsmedier før 1970 ................................................. 58 3 Saker med samisk hovedfokus i Nordlys og Dagsrevyen 1970–1978 ............................................................................................. 62 3.1 Den kvantitative utviklingen i Nordlys 1970–1978 ...................... 63 3.2 Den kvantitative utviklingen i Dagsrevyen 1970–1978 ................. 75 3.3 Noen forklaringsfaktorer til den kvantitative utviklingen.............. 80 3.3.1 Synet på samekulturen ....................................................... 80 3.3.2 Samene oppfylte ikke nyhetskriteriene .............................. 84 3.4 Innholdsanalyse av perioden 1970–1978 ....................................... 86 3.4.1 Politikk som tema ............................................................... 86 3.4.2 Samer i kommentarjournalistikken .................................... 91 5 3.4.3 Reindriften som nyhetstema .............................................. 94 3.4.4 Kultur som tema ................................................................. 98 3.4.5 Prioriteringer av det samiske stoffet ................................ 103 3.4.6 Inseratene ......................................................................... 107 3.4.7. Det eksotiserende bildet ................................................... 112 3.4.8 Det internasjonale urfolksarbeidet ................................... 117 3.4.9 Hvem var same i Nordlys og Dagsrevyen ....................... 119 3.4.10 Kilder til samiske saker i Nordlys og Dagsrevyen........... 123 3.5 Samer i Nordlys og Dagsrevyen på 1970-tallet – noen konklusjoner ..................................................................... 128 4 Samer på nyhetstoppen – perioden 1979–1981 .................................. 131 4.1 Den kvantitative utviklingen ........................................................ 132 4.2 En teoretisk forklaring ................................................................. 165 5 De innholdsmessige sidene i de samiske sakene ................................ 166 5.1 Vinklingen i nyhetsstoffet i Nordlys ............................................ 166 5.2 Innholdet i leder- og kommentarstoffet ....................................... 173 5.3 Innholdet i det samiske kulturstoffet i Nordlys ........................... 182 5.4 Innholdet i urfolksstoffet ............................................................. 189 5.5 Inseratene i Nordlys ..................................................................... 190 5.6 Kilder til samiske saker i Nordlys ............................................... 193 5.7 Stereotypiene i Nordlys ............................................................... 196 5.8 Den journalistiske vinklingen i Dagsrevyen ................................ 198 5.9 Kilder til samiske saker i Dagsrevyen ......................................... 203 5.10 Samer i Dagsrevyen – hovedbildet ............................................. 204 5.11 Samer i Nordlys og Dagsrevyen under Alta-konflikten – kort oppsummering ................................................................... 208 6 Et skritt fram – to tilbake. 1982–2000 ................................................ 210 6.1 Den kvantitative utviklingen i Nordlys ........................................ 211 6.2 Den kvantitative utviklingen i Nordlys etter Alta-saken – noen forklaringsfaktorer ........................................................... 272 6 7 De samiske sakene i Dagsrevyen fram mot årtusenskiftet ................ 274 8 Den politiske journalistikken i Nordlys – konflikter i fokus .............. 296 8.1 Reindriften – problemer i sentrum .............................................. 305 8.2 De snille kulturreportasjene ......................................................... 313 8.3 Den positive revitaliseringen ....................................................... 317 8.4. Stereotypier .................................................................................. 321 8.5 Kilder til stoff om samer i Nordlys .............................................. 324 8.5.1 Kilder og kjønn 329 8.5.2 Kilder og bildet av samekulturen 330 9 Tiden etter Alta-konflikten i Nordlys – noen konklusjoner ................ 334 10 Innholdet i Dagsrevyens innslag – konflikter i fokus ......................... 336 10.1 Dekningen av reindriften ............................................................ 340 10.2 Kulturstoffet ................................................................................ 342 10.3 Kilder til samisk stoff i Dagsrevyen ........................................... 344 10.4 De samiske stereotypiene ............................................................ 347 10.5 Samene som ”de andre” .............................................................. 349 11 Dagsrevyen og samer etter Alta-saken – noen konklusjoner ............ 354 12 Sammendrag og konklusjoner av hele undersøkelsen ...................... 356 12.1 Den kvantitative utviklingen ....................................................... 356 12.2 Det kvalitative aspektet ............................................................... 361 12.3 Kildebruk .................................................................................... 364 12.4 Andre funn .................................................................................. 365 13 Litteratur og dokumenter .................................................................... 367 7 1 Innledning Fordi medienes dekning stort sett tar hensyn til konflikter og sensa- sjoner, og dessuten er konsentrert om urbane tildragelser, vil samene alltid være fjerne og eksotiske i medieverdens virkelighet og presentasjoner (Harald Gaski, Nordlys, 2.2.1994). 1.1 Bakgrunn og problemstilling Dette arbeidet skal ta for seg dekningen av samene i avisen Nordlys og NRK-Dagsrevyen i perioden 1970–2000. Hvor mange samiske saker er sendt og skrevet i de to mediene? Hva er innholdet i disse sakene? Finnes det noen ”samiske” tema som går igjen? Hvordan er de samiske sakene prioritert som nyhetsstoff? Får de plass på førstesidene eller finnes de som beskjedne notiser bortgjømt på de siste sidene i Nordlys eller som siste- saker i Dagsrevyen? Hvordan har utviklingen vært i perioden med hensyn til kvantitet, og hva kan forklare eventuelle svingninger? Finnes det struktu- relle forklaringer som gjør at samiske saker synes
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • The World on Television Market-Driven, Public Service News
    10.1515/nor-2017-0128 Nordicom Review 31 (2010) 2, pp. 31-45 The World on Television Market-driven, Public Service News Øyvind Ihlen, Sigurd Allern, Kjersti Thorbjørnsrud, & Ragnar Waldahl Abstract How does television cover foreign news? What is covered and how? The present article reports on a comparative study of a license-financed public broadcaster and an advertising- financed channel in Norway – the NRK and TV2, respectively. Both channels give priority to international news. While the NRK devotes more time to foreign news (both in absolute and relative numbers) than TV2 does, other aspects of the coverage are strikingly similar: The news is event oriented, there is heavy use of eyewitness footage, and certain regions are hardly visible. At least three explanations can be used to understand these findings: the technological platform (what footage is available, etc.) and the existence of a common news culture that is based on ratings and similar views on what is considered “good television”. A third factor is that both channels still have public service obligations. Keywords: foreign news, television news, public service Introduction The media direct attention toward events and occurrences in the world, and help to shape our thinking as well as our understanding of these events. The potentially greatest influ- ence can be expected to occur with regard to matters of which we have little or no direct experience. Foreign news is a prime example of an area where most of us are reliant on what the media report. Studies of foreign news have a long tradition (i.e., Galtung & Ruge 1965) and there is a vast body of literature focusing on the criteria for what becomes news (e.g., Harcup & O’Neill 2001; Hjarvard 1995, 1999; Shoemaker & Cohen 2006).
    [Show full text]
  • Universidad Católica De Santiago De Guayaquil Facultad De Educación Técnica Para El Desarrollo Carrera De Ingeniería En Telecomunicaciones
    UNIVERSIDAD CATÓLICA DE SANTIAGO DE GUAYAQUIL FACULTAD DE EDUCACIÓN TÉCNICA PARA EL DESARROLLO CARRERA DE INGENIERÍA EN TELECOMUNICACIONES TEMA: Análisis del desempeño de la red móvil 4G LTE de datos en interiores de edificios utilizando la tecnología QCELL AUTOR: Blacio Moreno, Laura Angelina Trabajo de Titulación previo a la obtención del título de INGENIERA EN TELECOMUNICACIONES TUTOR: Ruilova Aguirre, Maria Luzmila Guayaquil, Ecuador 6 de marzo del 2018 UNIVERSIDAD CATÓLICA DE SANTIAGO DE GUAYAQUIL FACULTAD DE EDUCACIÓN TÉCNICA PARA EL DESARROLLO CARRERA DE INGENIERÍA EN TELECOMUNICACIONES CERTIFICACIÓN Certificamos que el presente trabajo fue realizado en su totalidad por la Srta. Blacio Moreno, Laura Angelina como requerimiento para la obtención del título de INGENIERA EN TELECOMUNICACIONES. TUTOR ________________________ Ruilova Aguirre, Maria Luzmila DIRECTOR DE CARRERA ________________________ Heras Sánchez, Miguel Armando Guayaquil, a los 6 días del mes de marzo del año 2018 UNIVERSIDAD CATÓLICA DE SANTIAGO DE GUAYAQUIL FACULTAD DE EDUCACIÓN TÉCNICA PARA EL DESARROLLO CARRERA DE INGENIERÍA EN TELECOMUNICACIONES DECLARACIÓN DE RESPONSABILIDAD Yo, Blacio Moreno, Laura Angelina DECLARO QUE: El trabajo de titulación “Análisis del desempeño de la red móvil 4G LTE de datos en interiores de edificios utilizando la tecnología QCELL” previo a la obtención del Título de Ingeniera en Telecomunicaciones, ha sido desarrollado respetando derechos intelectuales de terceros conforme las citas que constan en el documento, cuyas fuentes se incorporan
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet
    APOSTABONNEMENT Nr. 48 fredag 20. desember 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Bare Lederverktøy: 5 er Sjekk at nye ansatte har nye Arne Giske, Tore Torvund, Karl Johnny Hersvik, Per Wullf, Bjørn Dale, Veidekke Rec Silicon Det norske oljeselskap Seadrill DNO (midlertidig) rent mel i Agenda posen USA svikter Europa: Lei av å betale hele Nato-gildet 26 Det året det var så slapt 29 Widvey: På kulturell lytte- Sitter trygt lenge post Toppsjefeneoppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs sitter lenger enn det som er vanlig utenlands. Ukeavisen Ledelses kartlegging av sjefsskier over 16 fem år viser at toppene i børsselskapene sitter i over 0 åtte år. I 2013 byttet bare 5 av 50 selskaper sjef. 8 Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S. Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 48 fredag 20. desember 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at sty- ret mener det er noen som kan lede Inno- vasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt. Gunn Ovesen tar det med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når Exit for man forstår at styret ønsker at man skal fra- tre, er det dumt å klamre seg til stillingen. Man bør ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god. Så fremt det er mulig, bør en forsøke å unngå at man ryd- der pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er Ovesen positivt både for Ovesen og staben at hun Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter ti år – med har fått en del uker på å avvikle.
    [Show full text]
  • Arab Satellite Television in Italy
    Medij. istraž. (god. 12, br. 2) 2006. (63-77) IZVORNI ZNANSTVENI RAD UDK: 316.77 (450=411.21) Primljeno: veljače, 2006. Media, Identities, and Immigrants: Arab Satellite Television in Italy Zala Volčič* SAŽETAK The field of global media has recently seen the publication of several books on the relationship between the media, belonging, and migrants. This research focuses on the complex cultural positioning of communities, who, for a variety of reasons, move to a new country and inhabit the new culture. This article first maps some theoretical and empirical investigations on the issues of immi- grants, and their use of the media. Furthermore, the specific context of the Arab media revolution within and outside Arab countries is presented, and I particularly focus on Al-Jazeera satellite television and an imaginary it offers. I explore, through ethnographic research and in-depth interviews, the use and consumption of Al-Jazeera satellite television by young Arab Muslim immi- grants who meet at the Islamic Cultural Institute of Milan, Italy. I argue that Al-Jazeera represents an original media project which tries to break free from direct control of Arab governments to the media - despite the financial support it continues to receive from the Emir of Qatar. However, the overwhelming enthusiasm surrounding the experience of watching independent news chan- nels should not always be seen in the light of a common desire to identify and unite within the notion of umma. Ključne riječi: media, migrants, Al-Jazeera satellite television, independent news channels, umma * Zala Volčič, School of Journalism and Communication, University of Queensland. The author wishes to thank prof.
    [Show full text]
  • Estudio Del Servicio De Internet En Colombia
    Estudios Económicos Sectoriales Estudio del Servicio de Internet en Colombia Diciembre 2015 Estudio preparado por Grupo de Estudios Económicos 1 Esta obra está bajo una Licencia Creative Commons Atribución-NoComercial- SinDerivadas 2.5 Colombia. Usted es libre de: Compartir - copiar, distribuir, ejecutar y comunicar públicamente la obra Bajo las condiciones siguientes: Atribución — Debe reconocer los créditos de la obra de la manera especificada por el autor o el licenciante. Si utiliza parte o la totalidad de esta investigación tiene que especificar la fuente. No Comercial — No puede utilizar esta obra para fines comerciales. Sin Obras Derivadas — No se puede alterar, transformar o generar una obra derivada a partir de esta obra. Los derechos derivados de usos legítimos u otras limitaciones reconocidas por la ley no se ven afectados por lo anterior. Este documento fue resultado de la investigación desarrollada por: Aura García Pabón, Yesica Juliana Henao Gutierrez, José Alejandro Rodríguez, Jacobo Campo Robledo y Juan Pablo Herrera. El análisis presentado y las opiniones expuestas en el presente documento son responsabilidad exclusiva del Grupo de Estudios Económicos y no representa la posición de la Superintendencia de Industria y Comercio en la materia. Para cualquier duda, sugerencia, corrección o comentario, escribir a: [email protected]. 2 Este estudio fue posible gracias al Fondo Regional para la Prosperidad del Gobierno del Reino Unido en Latinoamérica. Un agradecimiento especial a Caterin Estrada, Encargada Regional de Economías Abiertas para Latinoamérica de la Embajada Británica, por su apoyo a este Proyecto. 3 Estudio del Servicio de Internet en Colombia Grupo de Estudios Económicos Superintendencia de Industria y Comercio.
    [Show full text]