DOCSLIB.ORG

Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ........................................................................................................................... 10 Norge anerkjenner Israel ...................................................................................................... 11 Begeistring for den nye statsdannelsen ................................................................................ 12 Støtteresolusjoner ................................................................................................................. 14 I takt med partiet .................................................................................................................. 15 Fordømmelse av stormaktene ............................................................................................... 17 Sosialistisk Studentlag og Orientering ................................................................................. 18 En palestinsk frigjøringsorganisasjon blir dannet ................................................................ 21 Fortsatt norsk støtte til Israel ................................................................................................ 22 Flyktningeproblemet fortsatt kun et humanitært problem .................................................... 23 AUF blir mer internasjonalt orientert ................................................................................... 24 Leir i Israel 1965 .................................................................................................................. 25 Midtøsten-konflikten i et avkoloniseringsperspektiv ........................................................... 27 AUF og DSU – en sammenligning ...................................................................................... 28 Oppsummering ..................................................................................................................... 30 Kapittel 3. Konfrontasjon (1965-1973) .............................................................. 32 Lynkrig i Midtøsten .............................................................................................................. 32 Den norske pro-israelske holdningen ikke lenger like entydig ............................................ 34 Vietnamkrigen som katalysator for politisk nyorientering .................................................. 35 Den nye opposisjonen .......................................................................................................... 37 Taushet fra Fylkingen ........................................................................................................... 39 Impulser fra venstresiden ..................................................................................................... 43 AUF og SUF – felles kontaktpunkter ................................................................................... 44 Mot en avklaring .................................................................................................................. 48 Landsmøtet 1971 .................................................................................................................. 50 Palestinakomiteen ................................................................................................................. 53 Tilbake til et sentrumsstandpunkt? ....................................................................................... 55 Radikale barnsligheter eller velfunderte standpunkter? ....................................................... 56 Et nytt perspektiv på Midtøsten-konflikten .......................................................................... 58 AUF og Arbeiderpartiet ....................................................................................................... 60 Oppsummering ..................................................................................................................... 61 Kapittel 4. Mot et nyansert standpunkt? (1973-1982) ....................................... 64 PLO åpner for en tostatsløsning ........................................................................................... 64 Mot et nyansert norsk syn .................................................................................................... 65 Skyttergravskrig ................................................................................................................... 67 En ”mykere” holdning til Israel? .......................................................................................... 68 Fra enstats- til tostats-løsning ............................................................................................... 69 iii Misnøye med Norge i FN ..................................................................................................... 72 På gli i Midtøsten-spørsmålet ............................................................................................... 73 Landsmøtet 1979 .................................................................................................................. 77 Nattlig møte med Arafat ....................................................................................................... 79 Tverrpolitisk samarbeid og Fellesutvalget for Palestina ...................................................... 81 Gjennombrudd i fagbevegelse og parti ................................................................................ 84 Oppsummering ..................................................................................................................... 87 Kapittel 5. Stillstand og nytt fredshåp (1982-1996) ............................................ 89 Intifada og nytt fredshåp ...................................................................................................... 89 Norge som fredsmegler ........................................................................................................ 91 Fordømmelse av Israel ......................................................................................................... 93 I opposisjon .......................................................................................................................... 95 På reise i et krigstrett Israel .................................................................................................. 97 Ny optimisme ..................................................................................................................... 100 Midtøsten ut av fokus ......................................................................................................... 102 Oslo-avtalen gir nytt håp .................................................................................................... 104 Kunnskap uten grenser ....................................................................................................... 107 Ingen kort vei til fred .......................................................................................................... 111 Oppsummering ................................................................................................................... 112 Kapittel 6. Avsluttende konklusjon ................................................................... 115 Kilder ................................................................................................................. 123 Arkiv ................................................................................................................................... 123 Muntlige kilder ................................................................................................................... 123 Trykte kilder ....................................................................................................................... 123 Litteraturliste ..................................................................................................... 125 iv Forord Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Knut Einar Eriksen. Han har gitt meg gode råd, oppmuntring og kritikk underveis i oppgaven. En stor takk går også til bibliotekarene ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, som alltid har vært imøtekommende når jeg har hatt behov
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen?
    Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 i Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2016 ii © Vegard Røneid Erikstad 2016 Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? - Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop iii Forord Å skrive en masteroppgave er en lang og ensom reise. Det er en stor oppgave du til syvende og sist må fullføre alene. Jeg var ikke helt forberedt på hva jeg tok fatt på. Valget av tema for oppgaven gjorde det nok ikke mye enklere for meg, men det gjorde reisen interessant og lærerik, kanskje til og med nyttig. Reisen har ikke bare vært ensom. Underveis har jeg blitt kjent med mange på masterprogrammet i historie, som jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Jeg vil først og fremst takke Even Lange for uvurderlig veiledning. Han har vært tålmodig, grundig, konstruktiv, ærlig og hyggelig. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Hjelp og støtte har jeg også fått fra andre. Mamma og pappa har lest gjennom og gitt innspill. Kirsti har gjort det samme, og hun har oppmuntret meg hele veien. I tillegg vil jeg trekke frem min tvillingbror, Anders, som også leverer masteroppgave nå. Vi har vært i samme situasjon, og vi har kunnet dele våre gleder og sorger.
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • De Hemmelige Tjenester Og Offentligheten. Påstander Og Kritikk - Myndighetenes Svar Og Holdninger
    Kap 5 - De hemmelige tjenester og offentligheten Side 84 av 1185 5. DE HEMMELIGE TJENESTER OG OFFENTLIGHETEN. PÅSTANDER OG KRITIKK - MYNDIGHETENES SVAR OG HOLDNINGER 5.1. Politiets overvåkningstjeneste 5.1.1. 1950-1965 Påstandene om at Politiets overvåkingstjeneste har vært engasjert i overvåking eller kartlegging av motstandere av den gjeldende utenriks- og sikkerhetspolitikk er av gammel dato. Det samme gjelder påstandene om at overvåkingstjenesten har drevet denne virksomheten i samarbeid med faglige og politiske miljøer innenfor arbeiderbevegelsen. Påstandene har vært fremsatt i deler av pressen - etter hvert også i kringkastingen - fra begynnelsen av 1950-årene og frem til i dag. Spørsmål med tilknytning til Politiets overvåkingstjeneste har også en rekke ganger vært behandlet i Stortinget. Påstandene om politisk kartlegging dukket opp i pressen etter vedtakelsen av lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold - beredskapsloven - i desember 1950. Loven var rettet mot undergravingsvirksomhet, og under lovforberedelsen ble det forutsatt at myndighetene blant annet traff forberedelser med sikte på internering av potensielle femtekolonnister. På bakgrunn av en rekke presseoppslag om politisk kartleggingsvirksomhet ledet på høyt hold i Justisdepartementet, ble justisministeren 10. desember 1952 stilt et grunngitt spørsmål i Stortinget av representanten Strømdahl (Ap). Han ba regjeringen gi en redegjørelse for virksomheten ved overvåkingstjenesten "i den utstrekning ikke særskilte sikkerhetshensyn gjør det betenkelig". Justisminister Kai Knudsen gjorde i sitt svar rede for de oppgaver overvåkingstjenesten hadde i henhold til gjeldende instruks og sa blant annet: "Enhver vil forstå at oppgavene er så store, og den politistyrke vi kan sette på den, er så vidt liten, at en bare kan beskjeftige seg med det som synes vesentligst.
    [Show full text]
  • Et Uunngåelig Brudd?
    Et uunngåelig brudd? Norges Kommunistiske Partis holdning til venstresamarbeid og samling i Sosialistisk Venstreparti, årene 1970-75. Dag Jostein Juvkam Masteroppgave i historie, høsten 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forord Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg under arbeidet med denne oppgaven. Takk først og fremst til min veileder, Åsmund Egge, for svært nyttige innspill og gode råd. En stor takk må også rettes til de ansatte på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, som har bidratt til å gjøre arkivarbeidet til en hyggelig og lærerik erfaring. Takk også til alle andre som på en eller annen måte har vært til hjelp. Forkortelser AAB- Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek AIK/DS-AIK- Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF/Demokratiske Sosialister-AIK AUF- Arbeidernes ungdomsfylking DNA- Det norske Arbeiderparti EEC- Det europeiske økonomiske fellesskap(European Economic Community) EF- Det europeiske fellesskap KKP- Kinas Kommunistiske Parti Komintern- Den kommunistiske internasjonale/Den tredje internasjonale MOR- Marxistisk Opplysningsråd NKP- Norges Kommunistiske Parti SF- Sosialistisk Folkeparti SUKP- Sovjetunionens Kommunistiske Parti SV- Sosialistisk Valgforbund/Venstreparti TASS- Det sovjetiske nyhetsbyrå INNHOLD Kapittel 1: Innledning ........................................................................................................................... 7 Presentasjon ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Martin Tranmæl 1879-1979 2/1979 Utgitt Av Pax Forlag, Oslo Med Støtte Av Norsk Arbeidsmandsforbund
    TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE Martin Tranmæl 1879-1979 2/1979 Utgitt av Pax forlag, Oslo med støtte av Norsk Arbeidsmandsforbund Redaksjonsutvalg Jorunn Bjørgum Edvard Bull Svein Damslora Odd-Bjørn Fure Knut Kjeldstadli Arne Kokkvoll Einhart Lorenz Arnfinn Malme Per Maurseth Redaksjonens adresse: Gøteborggt. 8, Oslo 5 TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE kommer ut uregelmessig, men minst to ganger i året. Abonnementspris for 1979: kr. 75,— Postgiro 2 01 20 45 Abonnementet tegnes ved henvendelse til Pax forlag a/s, Gøteborggt. 8, Oslo 5. Tlf. (02) 37 90 82. Abonnementet anses løpende til oppsigelse skjer, hvis ikke oppsigelses- dato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. Ved adresse­ forandring, vennligst husk å oppgi gammel adresse. Forsida: Fra billedarkivet til Arbeiderbevegelsens Arkiv, Oslo. © by the Authors 1979 Satt og montert hos Johs Grefslie & Co., Mysen. Trykt hos Ekspresstrykk, Tønsberg. ISSN 0-332-5539 ISBN 82-530-1030-3 Martin Tranmæl 1879 - 1979 Innhold Per Maurseth: Martin Tranmæl 1879 - 1979.......... s. 3 Arne Kokkvold: Martin Tranmæl - en biografi .... s. 11 Ingar Holm: Martin Tranmæl i USA. En vurdering av den betydning Tranmæls USA-opphold hadde på hans politiske tenkning fram til 1918........................ s. 33 Tore J. Hanisch og Even Lange: Krise og vekst. Norsk økonomi i 1930-årene.......................... s. 51 Einar Gerhardsen: «Når trønderne kommer, så kom­ mer de godt» .................................................................. s. 69 Olav Larssen: Martin Tranmæl 70 år........................ s. 79 Trygve Bull: «Opprører til sine siste dager».............. s. 87 Dokumentasjon Martin Tranmæl: Forslag til uttalelse om Moskva- tesene fra landsstyret i Arbeiderpartiet...................... s. 97 Bibliografi Merete Bloch, Egil Jacobsen, Bo Norling, Karen Thorshaug: Martin Tranmæl; en bibliografi 1899 - 1923 s.
    [Show full text]
  • DDR Og Venstresida I Norge
    190 Michael Scholz DDR og venstresida i Norge Tysklands Sosialistiske Enhetsparti, Orientering- kretsen og stiftelsen av SF Ser en på forholdet mellom Norge og det tidligere DDR, viser det seg at det fantes forbindelser allerede før DDR ble diplo­ matisk anerkjent i 1973. Forbindelsene var riktignok beskjed­ ne i forhold til dem med Sverige og Finland, men likevel mer aktive enn allment antatt. Dette gjelder også forholdet til de kommunistiske partiene i Norden. De økonomiske kontakt­ ene som var blitt etablert under den sovjetiske militæradmi- nistrasjonen av Øst-Tyskland, ble uten komplikasjoner over­ ført til Norsk Kompensasjonsselskap etter at DDR var grunn­ lagt i 1949. Det fantes en DDR-representasjon for utenriks­ handelen i Oslo fra 1957. Kontaktene ut over de økonomiske forbindelsene begrenset seg i 1950- og 1960-åra først og fremst til kretsen rundt Orientering, og senere til medlemmer av Sosialistisk Folkeparti. Det skyldtes i første rekke deres opposisjon mot norsk NATO-medlemskap og mot militært samarbeid med Vest-Tyskland. Her fantes det uten tvil et fellesskap med DDRs regjering, som hadde en klart antifascis­ tisk bakgrunn. Østtyske kilder som nå er blitt tilgjengelige, kaster nytt lys over disse kontaktene, som lå innenfor rammen av DDRs politikk overfor Nord-Europa. Trass i den omfattende litteraturen om SFs stiftelse, også om det internasjonale aspektet,1 er kontaktene med DDR lite belyst. Dette er overraskende når en tenker på beskyldning­ ene om at SFs ledere var «øst-tyske agenter».2 Med utgangs­ punkt i arkivmateriale fra Utenriksdepartementet i DDR og den internasjonale avdelingen ved SEDs sentralkomité, er denne artikkelen et første bidrag til å belyse kontaktene mellom DDR, Tysklands Sosialistiske Enhetsparti (SED) og Sosialistisk Folkeparti (SF).
    [Show full text]
  • I Oppdemmingspolitikkens Grenseland
    I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70 Stian Bones Avhandling levert for graden Doctor Artium UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Februar 2007 2 3 Forord Den perioden jeg har arbeidd med avhandlinga har vært rike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker; jeg har blitt fortrolig med et nytt forskingsfelt; jeg har fått gode muligheter til å reise på forskingsopphold og delta på konferanser – kort sagt: jeg har vært privilegert. I disse åra møtte jeg også Helga, som ble kona mi, og sammen har vi fått to flotte barn. Helga har vært tålmodigheta sjøl i denne tida – med småbarn, oppussing og avhandlingsarbeidet mitt, og jeg takker deg så mye for det. Jeg fikk muligheta til å forske i den kalde krigens historie som stipendiat ved Høgskolen i Bodø/Norsk Luftfartsmuseum 2001–04. Museet og høgskolen ga meg svært gode arbeidsbetingelser, og jeg er veldig takknemlig for det. Nå vil jeg gjerne få takke mine venner på museet og historikermiljøet ved høgskolen for ei flott tid. Særlig vil jeg trekke fram det såkalte ”forskingsseminaret” på høgskolen, der jeg har lagt fram mange utkast og fått nyttige kommentarer. Fra Bodø-miljøet vil jeg få nevne noen spesielt: Karl L. Kleve for et langvarig og godt samarbeid, Svein Lundestad, som har lagt alt til rette for meg og vært rausheta sjøl, og Wilhelm Karlsen, min gode kollega og venn. Takk skal dere ha! Også historikermiljøet i Tromsø skal ha en takk for mange gode kommentarer og innspill underveis i prosessen. Hallvard Tjelmeland har vært min samvittighetsfulle veileder under arbeidet.
    [Show full text]