Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 46

Valgkamp på 1980 tallet. Gunnar Berge på torget i Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47

1970-årene med reformer over evne

GUNNAR BERGE

Så kom Willoch og høyrebølgen. Gassanlegget på Melkøya var ikke et boligprosjekt. Likevel ble det i sin virkning det mest betydningsfulle som Boligpolitikken må ses i sammenheng med hva som ellers har skjedd på boligområdet etter at byen ble gjenoppbygd skjer i samfunnet. En politikk som sikrer arbeid, inntekt og etter krigen. høy verdiskaping er også det beste bidraget til en god bolig - politikk. En dramatisk illustrasjon på dette har vi fått i Da Willoch-regjeringen overtok høsten 1981, var det en Spania de senere år. Hundretusener av nye boliger står del av den konservative bølgen som slo inn over hele den tomme. De mange unge – uten et sted å bo - flytter ikke inn. vestlige verden. Sosialdemokratiet, og de verdier som po - De har ikke arbeid og er dermed uten evne til å betale hva litikken var tuftet på i hele gjenoppbyggingsfasen etter det koster. Enda verre er det at de også mangler tro på krigen, kom i miskreditt. Det gikk langt inn i våre egne framtida. rekker.

Da det ble besluttet å bygge ut Snøhvit-feltet, fikk det Da vi i stortingsvalgkampen 1981 reiste rundt på arbeids - umiddelbart innvirkning på boligpolitikken i Hammerfest. plassene for å søke støtte, var responsen lunken. Påfallende Etter stillstand i mange år skjøt boligbyggingen fart. Eldre mange biler hadde blåmerker på bakruta. Som vi husker, hus ble satt i stand. Husmaling var det produktet som økte endte det med brakseier for de borgerlige. Resultatet ble mest i salg. den første rene Høyre-regjering i nyere tid. Willoch ble 47 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 48

statsminister, og Stavangers ordfører Arne Rettedal ble for steg å gjennomføre programfestede reformer og boligminister. samtidig legge grunnlaget for videre vekst. Hele tiden ble det lagt vekt på å spille sammen med fagbevegelsen. Det Ganske raskt skulle dette få store konsekvenser på bolig - sikret medinnflytelse for medlemmene og gjennom - området. Folk fikk for så vidt det de hadde bedt om. Det føringskraft for regjeringen. Uten å få de ansatte med er er jo ikke slik at man kan stemme Høyre og håpe på å få det vanskelig å lykkes med reformarbeid. Arbeiderpartiets politikk. Nå ble champagnekorkene sprettet. Som kjent er det en øvelse som bare kan gjøres en I løpet av denne tiden var det også at grunnlaget ble lagt gang. for en vellykket oljepolitikk. Økonomisk og sysselsettings - messig ble virksomheten in - En av de mange mytene som tegrert i samfunnet slik at den er søkt skapt, er at Willoch er kommet hele befolkningen overtok et konkursbo i 1981, til gode. Gjennom oppbygging og at det var et skrikende av lov- og regelverk, forvalt - behov for reformer på nær sagt nings- og kontrollordninger alle områder. og etablering av et eget stats - oljeselskap ble virksomheten Da regjeringen Harlem underlagt samfunnsmessig Brundtland gikk av, hadde styring og kontroll. (Jeg viser i Arbeiderpartiet hatt regje - denne sammenheng til min ringsansvar sammenhengende artikkel i fjorårets historie - To sentrale aktører i det inntektspolitiske samarbeidet på 1970-tallet - i 8 år. Like lenge som den finansminister Per Kleppe til venstre og lederen av Stortingets finans - årbok «Da oljå kom til byen og komite Gunnar Berge til høyre. rødgrønne under ledelse av Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Rosenberg».) Jens Stoltenberg, da den gikk av i fjor. De fleste grupper fikk gjennom denne perioden en be - I historisk perspektiv representerer tidsrommet 1973-1981 tydelig forbedring i sine disponible realinntekter (kjøpe - en enestående reformperiode i vårt land. Viktige politiske kraft), samtidig som det fant sted en klar oppgaver ble løst. Samlet gav dette de brede grupper av inntektsutjamning. befolkningen i alle landsdeler en betydelig forbedring og utjamning i levevilkårene. Vi må dessuten huske på at Inntektsopptrappingen for jordbruket, som ble vedtatt av dette var i en tid med store vansker i internasjonal øko - Stortinget høsten 1975, ble praktisk talt gjennomført. Det nomi. innebar en sterk forbedring i jordbruksbefolkningens leve - Selv uten parlamentarisk flertall maktet regjeringen steg vilkår. Det var dette som fikk den legendariske NRK- 48 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 49

mannen Herbjørn Sørebø til å uttale at «Arbeiderpartiet videregående utdanning etter grunnskolen. Antall studie - nå har gjødsla landsbygda så sterkt at det veks opp plasser ved distriktshøyskolene og andre høyskoler ble økt. høgrefolk der». Universitetene fikk også et løft.

Fiskerinæringen fikk også bedre rammevilkår. Det bidro Det ble lagt opp til en ny kulturpolitikk, og bevilgningene til å sikre bosettingen i kystområdene. til formålet økte betydelig. Miljøpolitikken fikk et gjen - Inntektsutjamningen var dels et resultat av myndighetenes nombrudd. Bevisstheten økte. Det kom nytt lovverk og aktive medvirkning i inntektsoppgjørene og den skatte - ulike økonomiske ordninger som bygde opp under den politikken som ble ført. nye politikken som ble satt i verk. Gjennom egne hand - lingsprogrammer for I lokalforvaltningen ble det Nord-Norge og Vest - også gjennomført omfattende landet ble det sørget for reformer for å styrke det å trekke distriktene med lokale sjølstyret. Ordningen i velstandsutviklingen. med egne valg til fylkes - Gjennom bedre regional tingene og etablering av balanse lettes også fylkeskommunen slik vi i dag presset på byene og kjenner den, er fra denne dermed boligmarkedene tiden. der presset er størst. Demokrati i arbeidslivet ble også lovfestet i denne pe - Gro Harlem Brundtland kom inn som et Reiulf Steen ble kjent som skole - Arbeidsløsheten ble friskt pust i norsk politikk som miljøvern- politiker gjennom sin ledelse av rioden. Dermed ble kapital minister i 1974 og som nestleder i Steen-komiteen som foreslå rett til holdt nede til tross for Arbeiderpartiet i 1975. Det ble fart i 3 års videregående utdanning for og arbeid i større grad barnehageutbyggingen, og det ble lagt alle. Et kjempemessig steg for ut - lavkonjunkturene til rette for kvinnenes inntog i arbeids - jamning i mulighetene til utdann - likestilt når det gjaldt rett til internasjonalt. Samtidig livet. Gro ble verdensberømt for sin ing. Han kunne den gang ikke bli å bestemme på egen arbeids - kvinne-regjering i 1986. statsråd i Kirke- og undervisnings - økte sysselsettingen Foto: Sølve Harm / Arbark. departementet fordi han ikke var plass. Den nye arbeids - medlem av statskirken. meget sterkt slik at en Foto: Sølve Harm / Arbark. miljøloven, som kom til langt større andel av befolkningen kom i inntektsgivende avløsning av den tidligere arbeid. Særlig var økningen sterk blant kvinner. Det var i loven om arbeidervern, bidrar også til å sikre medinn - denne perioden det virkelig kom fart i barnehageutbygg - flytelse på egne arbeidsforhold, samt at den sikrer et bedre ingen. Uten det hadde det ikke vært mulig med så sterk arbeidsmiljø. Dette reduserer utvilsomt konfliktnivået på deltakelse av både menn og kvinner i arbeidslivet. norske arbeidsplasser. Utdanningssektoren ble bygd ut. Alle fikk rett til 49 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 50

Innenfor helse-, sosial- og trygdesektoren ble det også Reformer, ja – men ikke rasering gjennomført store forbedringer, selv om de strukturelle re - Selv om det generelt sett stod godt til i Norge og norsk formene er av senere dato. økonomi ved inngangen til 1980-tallet, betyr ikke det at det ikke var behov for endringer. Det ville ha skjedd også I 1978 fikk vi den sykelønnsordningen vi fremdeles har. med en fortsatt Arbeiderparti-regjering. Også på det Alle lønnstakere ble dermed sikret full lønn under boligpolitiske feltet var det behov for enkelte tilpasninger. sykdom. Om du blir syk, vil du likevel være i stand til å Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære haka av klare bokostnadene. Folk tør å satse på en god bolig når de seg. Den rasering Willoch la opp til, kan da heller ikke be - har sikkerhet for å makte utgiftene også om en blir syk. grunnes i konkrete praktiske behov for endringer, men var Den ulikhet som eksi- nok mer resultat av ideologiske sterte på dette området, overtoner inspirert av Ronald ble fjernet. Jeg husker Reagan og Margaret Thatcher. godt fra min tid på Dessuten hadde Høyre andre Rosenberg hvor urett - mål for sin politikk. Om man ferdig vi syntes det var at ikke ønsker den store grad av ut - de på kontoret hadde full jamning i totale levevilkår som lønn under sykdom, det har vært stor oppslutning om mens vi som var ute, og i det norske samfunnet, er det langt mer eksponert for å ikke overraskende at politikken bli syke eller skadet, ikke legges om, hvilket Høyre til de

hadde det. Kjølv Egeland var en garvet lokalpolitiker Olav Gjærevoll ble verdens grader gjorde da de tok over i da han i 1976 ble Kirke- og undervis - første miljøvernminister. 1981. ningsminister. Den gang hadde dette Tidligere haddehan vært Gjennom statens departement også ansvaret for kultur - sosialminister. Som professor politikken. Det var Kjøl Egelands store i botanikk hadde han også boligbanker og andre lidenskap. I hjembyen Stavanger hadde spesielle faglige forutsetninger Prisreguleringsutvalget for han stått i spissen for en meget fremtids - for å dekke dette feltet. ordninger ble bolig - rettet kommunal kulturplan Foto: Ukjent / fast eiendom Foto: Sølve Harm / Arbeiderbevegelsens Arbeiderbevegelsens arkiv og standarden ytterligere arkiv og bibliotek bibliotek Det såkalte Prisregulerings - forbedret. Boliginves - utvalget for fast eiendom, som teringene ble holdt på et høyt nivå. En større andel av res - hadde avgitt innstilling i 1980, viste seg å få stor innvirk - sursene ble anvendt til å utbedre den eldre boligmassen og ning på regjeringen Willochs boligpolitikk. Det ble sakset bedring av bomiljøene. begjærlig fra mindretallets forslag til avvikling av en rekke ordninger som skulle skjerme boligsektoren. Begrunnelsen var problemer med omgåelser. Endringene gikk imidlertid vesentlig lengre enn hva formålet skulle tilsi. 50 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 51

rentesubsidier og andre stønadsordninger. Utvalgets leder, Videre fikk vi endringer i pristakstsystemet for boliger. vår egen Olav T. Laake, fremholdt, med tilslutning fra fem Beregningsgrunnlaget ble skrevet opp fra «historisk kost - medlemmer, at resultatet av høyrefraksjonens forslag var pris» til dagens byggekostnader. Det gikk som det måtte økte boligpriser i pressområdene og store problemer for gå, pristakstene nærmest eksploderte. En rekke boliger ble mange boligsøkende. Men disse forslagene vant ikke fritatt fra takseringsplikt, og slik at boligkooperasjonen gehør hos den nydannede Høyre-regjeringen. kom i en håpløs, klemt posisjon. Det viste seg snart at det ikke var mulig å opprettholde prisreguleringen bare for en Som vi vet har tomteprisene stor betydning for type boliger. boligkostnadene. For å sikre at det offentlige ikke skulle

Odvar Nordli - statsminister siste Da Tor Halvorsen gikk ut av regje - Arbeidsmiljøloven som kom i 1977 Dagfinn Juel tidligere statssekretær for halvdel av 1970-tallet. På tross av ringen - for i 1977 å bli valgt til representerte et stort fremskritt Einar Gerhardsen og embets-mann, var mange tunge tak på det økonomiske leder i LO - var en mer rettferdig for norske arbeidstakere. Loven den store drivkraften bak reformen som området gjorde han et brakvalg i 1977. sykelønnsordning noe av det han gikk lengre enn noe annet tidligere førte til dagens fylkeskommuner, med Sentral i utformingen av partiets prioriterte aller høyest. Den gang lovverk. Initiativet til loven ble tatt direkte valg og beskatning. Før dette regionalpolitikk tidligere på 1970-tallet var det offentlig ansatte og funk - av regjeringen Bratteli i 1973. Kåre hadde mange forsøk på reformer blitt - bl.a.som kommunalminister. sjonærer i det private som hadde Halden kom til å stå meget sentralt prøvd uten å lykkes. Juel skjønte at Foto: Joanna Butler / Arbeiderbladet / en slik ordning. De som hadde i dette arbeidet: Først som LO-ad - en slik reform måtte forankres i de Arbark. større risiko for å bli skadet eller vokat og senere som ekspedisjons - politiske partiene. Han la seg ut med syke, hadde det ikke. sjef i den nyopprettede enkelte fylkesmenn, men det brydde han Foto: Svein Bakken / Arbeider - arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdel - seg ikke om. bevegelsens arkiv og bibliotek ingen i Kommunaldepartementet. Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbeveg - Foto: Arbeiderbladet / Arbeider - elsens arkiv og bibliotek bevegelsens arkiv og bibliotek. betale for såkalt «samfunnsskapt verdistigning», fikk vi For å bevare en del av boligmassen til sosialt forsvarlige Ekspropriasjonserstatningsloven av 1973. Altså under priser, foreslo Arbeiderpartiets medlemmer i pris - regjeringen Bratteli. Korresponderende prisforskrifter for reguleringsutvalget blant annet utvidede forkjøpsrettsord - frivillig eiendomsoverføring ble også utformet. ninger til boliger finansiert ved hjelp av offentlige Den nyoppnevnte Willoch-regjeringen satte i 1981 i gang 51 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 52

arbeidet med opphevelse av ekspropriasjonserstatnings - være aktuelle, kan ikke lenger gjennomføres av hensyn til lovens sentrale bestemmelser. Grunneieren fikk utvidet alle dem som har måttet innrette seg etter det nye pris - adgang til å kreve dekket også samfunnsskapte verdier. nivået som ble skapt. Regningen for dette ble belastet boligkjøperne og andre som trengte byggegrunn. Nå skal vi være varsomme med å plassere hele ansvaret på Willoch. Også den politiske venstresiden må ta medansvar Men det stoppet ikke her: Et annet alvorlig angrep på den for utviklingen. Et urimelig lavt takstnivå framsto etter sosiale boligmassen kom fra kravet om hvert som urimelig. Noe større utvidet adgang til seksjonering. Dette imøtekommenhet i reguleringen av innebar f. eks. at en leiegård med flere takster og husleier kunne ha bidratt boliger kan deles opp slik at hver leilighet til mindre drastiske endringer. kan selges, belånes mv. Det dreide seg om en rent juridisk konstruksjon uten betyd - Mange kriger mellom Høyre og ning for boverdien, og uten at det var Arbeiderpartiet om bolig - nødvendig å gjennomføre forbedringer av politiske spørsmål boligen. Høyres angrep på den sosiale bolig - Arbeiderpartiet så farene ved sek - politikken etter at de vant valget og sjonering, og forsøkte i det lengste å dannet regjering høsten 1981 er ikke holde igjen. Som årene har gått er ord - det eneste eksemplet på at vi kriget ningen blitt utvidet, og de innskuddsfrie på dette feltet. Dette har vært en leilighetene er blitt erstattet av kostbare gjenganger ved de fleste kom - selveierleiligheter. Olav T. Laake var leder av prisregulerings - munevalg og stortingsvalg etter utvalget for fast eiendom Foto: Arbark. krigen. I løpet av kort tid klarte regjeringen Willoch å rive ned svært mange av de verdiene som Vi hadde gjennom krigsårene pådratt oss et betydelig Arbeiderpartiet gjennom lang tid hadde bygget opp. boligetterslep. I tillegg var det nødvendig så snart som Samfunnsskapte verdier ble realisert av den som var eier mulig å bygge opp igjen produksjonsapparatet. Det trakk av en bolig på et tilfeldig tidspunkt. Boligprisene ble mye ressurser - både i form av arbeidskraft og materialer. skrudd opp til et uakseptabelt nivå nærmest over natten. Fast styring og streng prioritering var nødvendig. Det er ikke bestandig like populært. De som sitter med ansvaret, Tiden kan ikke skrus tilbake. Den sosiale boligmassen slik blir lett eksponert for kritikk. vi kjente den fra store deler av etterkrigstida, forsvant som dugg for sol. Boligpolitiske forslag som tidligere kunne Viktige instrumenter i boligpolitikken, som Husbanken, 52 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 53

boligkooperasjonen og en aktiv kommunal tomtepolitikk, Boligstrid i Stavanger med rikspolitiske overtoner ble lett mål for Høyres kritikk. De ønsket hele tiden mer Fra 1. januar 1965 var den nye storkommunen Stavanger markedsbaserte løsninger. med Hetland og Madla etablert. Ved det ekstraordinære kommunevalget høsten 1964 fikk de borgerlige flertall, og Ikke alt fungerte like godt. I de større byene var det vanlig Arne Rettedal ble storkommunens første ordfører. å måtte vente i årevis for å få tildelt leilighet gjennom boligbyggelagene. I OBOS i Oslo vokste det fram en Det boligpolitiske ordskiftet fra stortingsvalget i 1965 «adel» av de med fremsynte besteforeldre som hadde gitt fortsatte og ble et viktig tema også ved kommunevalget i dem medlemskap i dåpsgave. De mange som kom 1967. NRK Fjernsynet arrangerte en egen boligpolitisk flyttende til byen var ikke i samme heldige situasjon. At debatt allerede på forsommeren 1967. Her var det taktiske det stod billige, prisregulerte leiligheter til disposisjon, er opplegget fra regjeringspartiene å fremheve de borgerlig en myte. Mange måtte vente i årevis. styrte kommunene – blant dem Stavanger – som mønster - bruk. Når den nye regjeringen – med Helge Seip som Som forsvarere av dette gjennomregulerte systemet – hvor boligminister – fikk vansker med de brave valgløftene fra berettiget det enn måtte være – kom Arbeiderpartiet og 1965, hadde det sin årsak i svak kommunal oppfølgning i regjeringen på defensiven. Boligpolitikken var utvilsomt de arbeiderpartistyrte bykommunene. Stavanger – med en viktig årsak til valgnederlaget i 1965. Arne Rettedal i spissen – ble fremstilt som et mønster - bruk. Vi som bodde her visste at det ikke var sant. Selv om Et paradoks er det at de virkemidlene Gerhardsen-regje - byutvidelsen åpnet nye områder for bygging, var en enda ringen hadde nyttet seg av, ikke ble svekket ved denne ikke kommet skikkelig i gang. Boligsituasjonen var vans - korsveien. Det ble lagt opp til en aktiv tomtepolitikk, kelig for mange også her i byen. boligsamvirket fikk fortsette som før, bolig- lovene ble ikke svekket, og Husbankens rammer ble opprettholdt. I denne situasjonen var det at redaktøren i Rogalands Avis Forklaringen ligger nok i at det ikke ble Høyre som kom Einar Olsen gikk til aksjon. Han hadde tiltrådt som re - til å bli sittende i førersetet etter den borgerlige valg - daktør etter at Peder Næsheim havnet på Stortinget i seieren i 1965. 1965. Einar ble betraktet som en av A-pressens mest talentfulle skribenter. Per Borten ble statsminister. Han var jo en sterk forsvarer av samvirkeløsninger generelt - hadde ikke statsskrekk - Dagen etter TV-debatten ble Einar Olsen bedt om å og avviste angrepene på boligkooperasjonen. skrive en sirkulærartikkel om Høyres boligpolitiske «glansbilde» i Stavanger. Oppdragsgiver var Olav Brunvand, som var sjef for det som den gang het Arbeidernes Pressekontor. De holdt til i Folketeaterbyg - 53 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 54

ningen, like under kontorene til den mektige man får i fanget skal være skattefrie». Vi ser nå også at for - partisekretæren Haakon Lie på Youngstorget. Dette var muesskatten kommer under press. Selv om hensynet til politisk strategi av beste merke. næringslivet er det som fremholdes i debatten, vil saken også ha stor betydning for mennesker for hvem boligen er Avisfeiden varte gjennom hele valgkampen. Høyre i den viktigste formuesgjenstanden. Vi ser også at ei - Stavanger gikk i forsvarsposisjon og tapte valget. Dette er endomsskatten, som er en kommunal skatt, også er om - den eneste perioden venstresiden har hatt flertall i Stavanger etter at vi fikk storkom - munen. Arbeiderpartiet og SF (SV) fikk til sammen rent flertall, og Leif Larsen ble ord - fører. Etter hvert ble det fart i boligbyggingen, men det forhindret ikke at Rettedal kom til - bake som ordfører etter kommunevalget i 1971.

Skattlegging av boliger – kilde til strid mellom Arbeiderpartiet og Høyre Et annet område med til tider sterk uenighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet er bolig - beskatningen. Delvis er det avledet av ulikt syn på skatter og avgifter generelt. Velfunger - ende samfunn kjennetegnes av høyt

skattenivå. Alle landene som ligger i øverste Hans Frette - her flankert av partiets nestleder Einar Førde og lederen Gro Harlem Brundtland. Før han kom på Stortinget i 1977, var Hans Frette en profilert ordfører i Sauda. Som stortings - skikt når det gjelder velferd, er også de med representant bemerket han seg som samferdselspolitiker. I flere år var han også leder i Roga - høyest skattenivå. land Arbeiderparti. Foto: Steinar Saghaug stridt. Et paradoks er det at Stavanger med høyreordfører Selv om skattene er til for å finansiere velferdsgodene, er har slik skatt, mens Sandnes med arbeiderpartiordfører det en takknemlig oppgave å angripe de enkeltvis. Arve - ikke har slik skatt. Den såkalte stempelavgiften vi må be - avgiften - som ofte berører overføring av bolig - er et av tale ved omsetning av brukte boliger, er også hele tiden mange eksempler. En av våre fremste skatteeksperter, kritisert. Menge mener det fører til at boligen blir dyrere professor Frederik Zimmer, uttalte i sin tid: «Når vi skatt - for den som skal kjøpe. Men det vet vi ikke. Like sannsyn - legger inntekt som et menneske selv har tjent ved eget lig er det at den som selger må dele noe av gevinsten med arbeid med opp til 50 % er det ingen opplagt sak at penger det offentlige. 54 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 55

Mulighetene for å få til en fornuftig debatt om bolig - pålegg til Riksskattestyret. De hentet inn opplysninger fra beskatningen i Norge ble spolert i kommunevalg-kampen fylkesskattesjefene og ligningssjefene i Oslo og Bergen. i 1971. Med bakgrunn i denne oversikten sendte Riksskattestyret 21. juni 1971 ut pålegg til ligningskontorene om å foreta Bakgrunnen er som følger: Den daværende finansminister en betydelig oppjustering av skattetakstene. Ole Myrvold uttalte i et brev av 4. september 1970 til

Partileder Gro sjekker opp at Arbeiderpartiets medlemmer av Finanskomiteen utformer et skikkelig alternativ til Willochs opplegg". Fra venstre: Gunnar Berge (fraksjonsleder), Hallvard Bakke, Arve Berg, Sigbjørn Johnsen, Sissel Rønbeck, Bjarne Mørk-Eidem, Brit Hoel (Jørgensen) og Torstein Moland (sekr.). Foto: Scanpix (Olav Urdahl/VG) Riksskattestyret: «Man tillater seg å henstille til Riks - Det var litt av en bombe å sende ut ved starten av en skattestyret å medvirke til å søke å få hevet ligningstaksten viktig kommunevalgkamp. Høyre og Kåre Willoch grep for fast eiendom nærmere opp mot de virkelige salgsver - muligheten begjærlig. Ragnar Christiansen, som i mel - dier i kommuner hvor undervurderingen er påtakelig, og lomtiden var blitt finansminister, fant å måtte trekke særlig hvor takstene også relativt sett ligger under nivået i rundskrivet tilbake. andre sammenlignbare kommuner». I 1973 la boligbeskatningskomiteen, ledet av banksjefen i Det kan ikke være tvil om at dette var å betrakte som et Stavanger Sparekasse Tor Sekse, fram en rekke forslag til 55 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 56

endringer i boligbeskatningen. Om verdsettingen av bolig - En av grunnene til at retten til fradrag for gjeldsrenter ble eiendommer uttalte komiteen at omsetningsverdien måtte fremstilt som uheldig rent fordelingsmessig, var den sterkt være det prinsipielle utgangspunkt, men at det bør progressive skattleggingen vi hadde den gang. De med høy opereres med en sikkerhetsmargin i takseringsarbeidet. inntekt betalte 65 øre av den siste krona i skatt. Dermed fikk rentefradraget tilsvarende verdi. For hver krone i Ulykken var at høsten 1973 var det stortingsvalg. Som renteutgifter dekket staten 65 øre. For en med lav inntekt ventet ble det ikke ørens lyd å få for en strengere og mer var det gjerne slik at vedkommende betalte 35 øre i skatt rettferdig boligbeskatning. på den siste krona inntjent. Dermed ble verdien av fra - Bratteli-regjeringen tok saken fram på nytt i 1975. draget heller ikke mer enn 35 øre. Den med høy inntekt Takseringssystemet ble noe bedret, men til kostnadene av betalte bare 35 pst. av renteutgiftene selv. Men en med lav en langt lavere boligskatt. Grunnen til at takstgrunnlaget inntekt kunne oppleve å måtte betale 65 pst. selv. var så betydningsfullt, var at boliger den gang ble prosent - Enkelte vil kanskje lure på hvorfor Arbeiderpartiet lignet. Inntekten ble påplusset 2,5 pst av takstgrunnlaget. sammen med SV ikke fikk somlet seg til å gjøre noe med Med store og tilfeldige variasjoner i takstene fra kommune dette. De hadde jo sammen flertall på Stortinget i hele 8 til kommune, og sågar innenfor den enkelte kommune, ble år, fra 1973 til 1981. da også den utlignede skatt på bolig til slutt svært urett - ferdig. Enden på denne visa ble at hele inntektsbeskat - Nå ble det gjort et hederlig forsøk. I den såkalte skatte - ningen av egen bolig ble opphevet i 2002. Mange gledet skissen som finansminister Per Kleppe la fram høsten seg over det. Men få tenker over at en med dette har skapt 1979, ble det lansert et opplegg: økt urettferdighet i forhold til de som må leie bolig. Et • En proporsjonal, ordinær inntektsskatt beregnet på forhold som ytterligere forsterkes når man trekker inn ef - grunnlag av nettoinntekt og med fulle fradrag for alle fekten av rentefradraget. gjeldsrenter. • En progressiv særskatt på høye inntekter beregnet av Rentefradraget et bruttopreget inntektsbegrep uten fradrag for bl. a. Adgangen til å trekke fra gjeldsrenter i inntekten ved gjeldsrenter. skattleggingen var et av de store stridstemaene på 1970- I de regneeksemplene som ble presentert i dette opplegget, og 1980-tallet. Ettersom vanlige husholdningers gjelds - var det regnet med en skattesats på 33 pst. for den propor - renter i hovedsak knyttet seg til boliglån, ble debatten om sjonale, (flate) ordinære inntektsskatten. Skissen medførte rentetak også en boligdebatt. Det var årsaken til at det po - dermed en skattebesparelse på 33 pst. av de samlede litisk ble særdeles vanskelig å få gjort endringer. Her gikk renteutgifter, uavhengig av skatteyterens inntekt. vi alle på gummisåler. Skatteytere med små fradrag ville tjene på det nye sys - temet. De med store fradrag ville komme dårligere ut enn

56 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 57

etter gjeldende system. Ettersom de med størst inntekt I dag har vi fortsatt en ordning der gjeldsrentene kan vanligvis også hadde de største fradragene ville dette være trekkes fra, men gevinsten er den samme - 27 pst. for alle. langt mer rettferdig. Prosentligningen av boliger er imidlertid opphørt. Det Hvorfor ble så dette ikke vedtatt? Vi hadde jo flertall skjedde under Bondevik-regjeringen i 2002. Bolig skatt - sammen med SV. Problemet var at alle de borgerlige legges meget gunstig i Norge. Det er jo hyggelig for oss partiene og SV gikk i mot opplegget. Saken ble sendt ut som har bolig, men ikke for de mange unge som skal inn på boligmarkedet. Gunstige skatteregler presser opp prisene både på nye og brukte boliger. Moralen er: For alle som ønsker en sosial boligpolitikk, er det viktig å argumentere helhetlig.

Statoil har betydd enormt mye for utviklingen lokalt og nasjonalt. Sentrale aktører under 30-årsmarkeringen: Energiminister Einar Steensnæs i passiar med Arve Johnsen og oljedirektør Gunnar Berge. Tidligere statsråd Ingvald Ulveseth i bakgrunnen. Foto: Harald Pettersen

på ny ørkenvandring. Høsten 1981 kom Willoch. Derfra kunne vi ikke vente noe initiativ i denne saken. Tvert om, de utvidet adgangen til å trekke fra gjeldsrenter og økte gevinsten ved å gjøre det ytterligere lønnsomt for de med de høyeste inntektene.

Først etter regjeringsskiftet våren 1986 ble denne saken tatt opp igjen, og fordelen høyinntektsgruppene hadde, ble gradvis redusert. Men ettersom Arbeiderpartiet satt i en mindretallsregjering, var det grenser for hva vi kunne få gjennom i Stortinget. 57