DOCSLIB.ORG

Valgkamp På 1980 Tallet. Gunnar Berge På Torget I Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014 Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Valgkamp På 1980 Tallet. Gunnar Berge På Torget I Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014 Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 46 Valgkamp på 1980 tallet. Gunnar Berge på torget i Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47 1970-årene med reformer over evne GUNNAR BERGE Så kom Willoch og høyrebølgen. Gassanlegget på Melkøya var ikke et boligprosjekt. Likevel ble det i sin virkning det mest betydningsfulle som Boligpolitikken må ses i sammenheng med hva som ellers har skjedd på boligområdet etter at byen ble gjenoppbygd skjer i samfunnet. En politikk som sikrer arbeid, inntekt og etter krigen. høy verdiskaping er også det beste bidraget til en god bolig - politikk. En dramatisk illustrasjon på dette har vi fått i Da Willoch-regjeringen overtok høsten 1981, var det en Spania de senere år. Hundretusener av nye boliger står del av den konservative bølgen som slo inn over hele den tomme. De mange unge – uten et sted å bo - flytter ikke inn. vestlige verden. Sosialdemokratiet, og de verdier som po - De har ikke arbeid og er dermed uten evne til å betale hva litikken var tuftet på i hele gjenoppbyggingsfasen etter det koster. Enda verre er det at de også mangler tro på krigen, kom i miskreditt. Det gikk langt inn i våre egne framtida. rekker. Da det ble besluttet å bygge ut Snøhvit-feltet, fikk det Da vi i stortingsvalgkampen 1981 reiste rundt på arbeids - umiddelbart innvirkning på boligpolitikken i Hammerfest. plassene for å søke støtte, var responsen lunken. Påfallende Etter stillstand i mange år skjøt boligbyggingen fart. Eldre mange biler hadde blåmerker på bakruta. Som vi husker, hus ble satt i stand. Husmaling var det produktet som økte endte det med brakseier for de borgerlige. Resultatet ble mest i salg. den første rene Høyre-regjering i nyere tid. Willoch ble 47 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 48 statsminister, og Stavangers ordfører Arne Rettedal ble for steg å gjennomføre programfestede reformer og boligminister. samtidig legge grunnlaget for videre vekst. Hele tiden ble det lagt vekt på å spille sammen med fagbevegelsen. Det Ganske raskt skulle dette få store konsekvenser på bolig - sikret medinnflytelse for medlemmene og gjennom - området. Folk fikk for så vidt det de hadde bedt om. Det føringskraft for regjeringen. Uten å få de ansatte med er er jo ikke slik at man kan stemme Høyre og håpe på å få det vanskelig å lykkes med reformarbeid. Arbeiderpartiets politikk. Nå ble champagnekorkene sprettet. Som kjent er det en øvelse som bare kan gjøres en I løpet av denne tiden var det også at grunnlaget ble lagt gang. for en vellykket oljepolitikk. Økonomisk og sysselsettings - messig ble virksomheten in - En av de mange mytene som tegrert i samfunnet slik at den er søkt skapt, er at Willoch er kommet hele befolkningen overtok et konkursbo i 1981, til gode. Gjennom oppbygging og at det var et skrikende av lov- og regelverk, forvalt - behov for reformer på nær sagt nings- og kontrollordninger alle områder. og etablering av et eget stats - oljeselskap ble virksomheten Da regjeringen Harlem underlagt samfunnsmessig Brundtland gikk av, hadde styring og kontroll. (Jeg viser i Arbeiderpartiet hatt regje - denne sammenheng til min ringsansvar sammenhengende artikkel i fjorårets historie - To sentrale aktører i det inntektspolitiske samarbeidet på 1970-tallet - i 8 år. Like lenge som den finansminister Per Kleppe til venstre og lederen av Stortingets finans - årbok «Da oljå kom til byen og komite Gunnar Berge til høyre. rødgrønne under ledelse av Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Rosenberg».) Jens Stoltenberg, da den gikk av i fjor. De fleste grupper fikk gjennom denne perioden en be - I historisk perspektiv representerer tidsrommet 1973-1981 tydelig forbedring i sine disponible realinntekter (kjøpe - en enestående reformperiode i vårt land. Viktige politiske kraft), samtidig som det fant sted en klar oppgaver ble løst. Samlet gav dette de brede grupper av inntektsutjamning. befolkningen i alle landsdeler en betydelig forbedring og utjamning i levevilkårene. Vi må dessuten huske på at Inntektsopptrappingen for jordbruket, som ble vedtatt av dette var i en tid med store vansker i internasjonal øko - Stortinget høsten 1975, ble praktisk talt gjennomført. Det nomi. innebar en sterk forbedring i jordbruksbefolkningens leve - Selv uten parlamentarisk flertall maktet regjeringen steg vilkår. Det var dette som fikk den legendariske NRK- 48 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 49 mannen Herbjørn Sørebø til å uttale at «Arbeiderpartiet videregående utdanning etter grunnskolen. Antall studie - nå har gjødsla landsbygda så sterkt at det veks opp plasser ved distriktshøyskolene og andre høyskoler ble økt. høgrefolk der». Universitetene fikk også et løft. Fiskerinæringen fikk også bedre rammevilkår. Det bidro Det ble lagt opp til en ny kulturpolitikk, og bevilgningene til å sikre bosettingen i kystområdene. til formålet økte betydelig. Miljøpolitikken fikk et gjen - Inntektsutjamningen var dels et resultat av myndighetenes nombrudd. Bevisstheten økte. Det kom nytt lovverk og aktive medvirkning i inntektsoppgjørene og den skatte - ulike økonomiske ordninger som bygde opp under den politikken som ble ført. nye politikken som ble satt i verk. Gjennom egne hand - lingsprogrammer for I lokalforvaltningen ble det Nord-Norge og Vest - også gjennomført omfattende landet ble det sørget for reformer for å styrke det å trekke distriktene med lokale sjølstyret. Ordningen i velstandsutviklingen. med egne valg til fylkes - Gjennom bedre regional tingene og etablering av balanse lettes også fylkeskommunen slik vi i dag presset på byene og kjenner den, er fra denne dermed boligmarkedene tiden. der presset er størst. Demokrati i arbeidslivet ble også lovfestet i denne pe - Gro Harlem Brundtland kom inn som et Reiulf Steen ble kjent som skole - Arbeidsløsheten ble friskt pust i norsk politikk som miljøvern- politiker gjennom sin ledelse av rioden. Dermed ble kapital minister i 1974 og som nestleder i Steen-komiteen som foreslå rett til holdt nede til tross for Arbeiderpartiet i 1975. Det ble fart i 3 års videregående utdanning for og arbeid i større grad barnehageutbyggingen, og det ble lagt alle. Et kjempemessig steg for ut - lavkonjunkturene til rette for kvinnenes inntog i arbeids - jamning i mulighetene til utdann - likestilt når det gjaldt rett til internasjonalt. Samtidig livet. Gro ble verdensberømt for sin ing. Han kunne den gang ikke bli å bestemme på egen arbeids - kvinne-regjering i 1986. statsråd i Kirke- og undervisnings - økte sysselsettingen Foto: Sølve Harm / Arbark. departementet fordi han ikke var plass. Den nye arbeids - medlem av statskirken. meget sterkt slik at en Foto: Sølve Harm / Arbark. miljøloven, som kom til langt større andel av befolkningen kom i inntektsgivende avløsning av den tidligere arbeid. Særlig var økningen sterk blant kvinner. Det var i loven om arbeidervern, bidrar også til å sikre medinn - denne perioden det virkelig kom fart i barnehageutbygg - flytelse på egne arbeidsforhold, samt at den sikrer et bedre ingen. Uten det hadde det ikke vært mulig med så sterk arbeidsmiljø. Dette reduserer utvilsomt konfliktnivået på deltakelse av både menn og kvinner i arbeidslivet. norske arbeidsplasser. Utdanningssektoren ble bygd ut. Alle fikk rett til 49 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 50 Innenfor helse-, sosial- og trygdesektoren ble det også Reformer, ja – men ikke rasering gjennomført store forbedringer, selv om de strukturelle re - Selv om det generelt sett stod godt til i Norge og norsk formene er av senere dato. økonomi ved inngangen til 1980-tallet, betyr ikke det at det ikke var behov for endringer. Det ville ha skjedd også I 1978 fikk vi den sykelønnsordningen vi fremdeles har. med en fortsatt Arbeiderparti-regjering. Også på det Alle lønnstakere ble dermed sikret full lønn under boligpolitiske feltet var det behov for enkelte tilpasninger. sykdom. Om du blir syk, vil du likevel være i stand til å Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære haka av klare bokostnadene. Folk tør å satse på en god bolig når de seg. Den rasering Willoch la opp til, kan da heller ikke be - har sikkerhet for å makte utgiftene også om en blir syk. grunnes i konkrete praktiske behov for endringer, men var Den ulikhet som eksi- nok mer resultat av ideologiske sterte på dette området, overtoner inspirert av Ronald ble fjernet. Jeg husker Reagan og Margaret Thatcher. godt fra min tid på Dessuten hadde Høyre andre Rosenberg hvor urett - mål for sin politikk. Om man ferdig vi syntes det var at ikke ønsker den store grad av ut - de på kontoret hadde full jamning i totale levevilkår som lønn under sykdom, det har vært stor oppslutning om mens vi som var ute, og i det norske samfunnet, er det langt mer eksponert for å ikke overraskende at politikken bli syke eller skadet, ikke legges om, hvilket Høyre til de hadde det. Kjølv Egeland var en garvet lokalpolitiker Olav Gjærevoll ble verdens grader gjorde da de tok over i da han i 1976 ble Kirke- og undervis - første miljøvernminister. 1981. ningsminister. Den gang hadde dette Tidligere haddehan vært Gjennom statens departement også ansvaret for kultur - sosialminister. Som professor politikken. Det var Kjøl Egelands store i botanikk hadde han også boligbanker og andre lidenskap. I hjembyen Stavanger hadde spesielle faglige forutsetninger Prisreguleringsutvalget for han stått i spissen for en meget fremtids - for å dekke dette feltet. ordninger ble bolig - rettet kommunal kulturplan Foto: Ukjent / fast eiendom Foto: Sølve Harm / Arbeiderbevegelsens Arbeiderbevegelsens arkiv og standarden ytterligere arkiv og bibliotek bibliotek Det såkalte Prisregulerings - forbedret. Boliginves - utvalget for fast eiendom, som teringene ble holdt på et høyt nivå. En større andel av res - hadde avgitt innstilling i 1980, viste seg å få stor innvirk - sursene ble anvendt til å utbedre den eldre boligmassen og ning på regjeringen Willochs boligpolitikk. Det ble sakset bedring av bomiljøene. begjærlig fra mindretallets forslag til avvikling av en rekke ordninger som skulle skjerme boligsektoren.
Load more

Recommended publications
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Taxonomy of Minority Governments
    Indiana Journal of Constitutional Design Volume 3 Article 1 10-17-2018 Taxonomy of Minority Governments Lisa La Fornara [email protected] Follow this and additional works at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd Part of the Administrative Law Commons, American Politics Commons, Comparative and Foreign Law Commons, Comparative Politics Commons, Constitutional Law Commons, International Law Commons, Law and Politics Commons, Legislation Commons, Public Law and Legal Theory Commons, Rule of Law Commons, and the State and Local Government Law Commons Recommended Citation La Fornara, Lisa (2018) "Taxonomy of Minority Governments," Indiana Journal of Constitutional Design: Vol. 3 , Article 1. Available at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd/vol3/iss1/1 This Article is brought to you for free and open access by Digital Repository @ Maurer Law. It has been accepted for inclusion in Indiana Journal of Constitutional Design by an authorized editor of Digital Repository @ Maurer Law. For more information, please contact [email protected]. Taxonomy of Minority Governments LISA LA FORNARA INTRODUCTION A minority government in its most basic form is a government in which the party holding the most parliamentary seats still has fewer than half the seats in parliament and therefore cannot pass legislation or advance policy without support from unaffiliated parties.1 Because seats in minority parliaments are more evenly distributed amongst multiple parties, opposition parties have greater opportunity to block legislation. A minority government must therefore negotiate with external parties and adjust its policies to garner the majority of votes required to advance its initiatives.2 This paper serves as a taxonomy of minority governments in recent history and proceeds in three parts.
    [Show full text]
  • Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Olympic Winter Games Official Report Lillehammer 1994
    Contents · Volume I An international festival and sports extravaganza Historical Background Olympic History Background for Lillehammer’s Olympic application LOOC History Finance and Administration Planning and Financial Management Budgets 1990-1994 Acquisition of goods and services Insurance Material Administration Administration Department Staff/Controller Controller – quality assurance Controller – finances Controller – environment Controller – public affairs Controller – legal Human Resources and Organisation Organisational structure Personnel/Organisation Section Olympic attire before and during the Games The organisation during the Olympics Team ‘94 Lillehammer Olympic Employee Association Environment Appendixes Articles LOOC’s board and general assembly Photo volume I Alphabetic index An international festival and s p o rts extravaganza! An international festival and sports extravaganza based on genuine values! In short, our vision for the XVII Olympic Winter Games in Lillehammer was to organise an international festival and sports extravaganza based on genuine values. After 16 spectacular days with tremendous spectator attendance, wonderful winter weather and a successful formal and informal cultural programme, we believe that we achieved our goals. The celebrations in which all of Norway and large parts of the world participated exceeded all expectations. We are proud that winterland Norway was able to present itself at its best – through our athletes and the tremendous enthusiasm of tens of thousands of cheering spectators. The international press covered the activities in Lillehammer more than any previous Olympics, and thousands of letters have come from television viewers all around the world thanking LOOC and the Norwegian people for a unique experience. A heartfelt appreciation to all the spectators, theIOC , the LOOC employees and the entire Olympic Family for their genuine support.
    [Show full text]
  • Det Norske Sosialdemokratiet - Levende Eller Ideologisk Dødt?
    Det norske Sosialdemokratiet - levende eller ideologisk dødt? En studie av Arbeiderpartiets ideologiske virke i perioden 1994-2013 Brede Møller Masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 ”Noen har snakket sammen” ”Ørnen har landet” ”Slakt av hellige kyr” ”Den dama er itte født, hu er konstruert” ”36,9” ”Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, og mer humanitet. Men aldri naivitet” ”Jeg er ingen pusekatt” ”Det der burde du holde deg for god til, Herr Willoch II © Brede Møller Våren 2014 Det Norske sosialdemokratiet – levende, eller ideologisk dødt? Brede Møller http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Sammendrag Er Arbeiderpartiet i realiteten sosialdemokratisk? Er eventuelle ideologiske skifter i politiske partier nødvendigvis en politisk dreining i den ene eller andre retning? Denne masteroppgaven har analysert Arbeiderpartiet i perioden 1994-2013, med tanke på ideologiske skifter. Ble det gjennomført en høyredreining fra og med Gro Harlem Brundtland på 80-tallet med Stoltenberg 1-regjeringen 2000-2001 som klimaks? Ga katastrofevalget i 2001 støtet til en nyorientering mot venstre og dannelsen av det rødgrønne prosjektet? Medførte bakgrunnen og håndteringen av finanskrisen økt selvtillit i det norske sosialdemokrati? Dette er essensielle spørsmål denne oppgaven tar sikte på å besvare. Som bakgrunn er Herbert Tingstens teori om ideologienes død brukt som inspirasjon og endemål. Ved hjelp av to dybdeintervjuer av nøkkelinformantene Martin Kolberg og Karin Yrvin, tekstanalyser av Arbeiderpartiets partiprogrammer, og kontrastering med hjelp av sekundærkilder finner denne oppgaven ingen substansielle empiriske beviser for at det har vært klare observerbare ideologiske skifter Arbeiderpartiets ideologi i perioden 1994-2013. Men Arbeiderpartiet er ikke ideologisk dødt av den grunn.
    [Show full text]