Hvordan Høyre Forholdt Seg Til Fremskrittspartiet 1973-1990

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hvordan Høyre Forholdt Seg Til Fremskrittspartiet 1973-1990 Til høyre for Høyre - Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen Masteroppgave ved IAKH UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2015 II Til høyre for Høyre - Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen Høsten 2015 III © Fredrik Bøyesen Larsen 2015 Til høyre for Høyre – Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Forord Norsk politisk historie har alltid vært min store interesse innenfor historiefaget, og spesielt hvordan de ulike partiene har forholdt seg til hverandre. Derfor var valget av tema på en måte lett da planleggingen av masteroppgaven begynte. Hvilke politiske aktører jeg skulle velge var på ingen måte gitt. Til slutt falt likevel valget på Fremskrittspartiet, først og fremst på grunn av dets fascinerende bakgrunnshistorie. Siden Fremskrittspartiet av mange blir regnet som et parti plassert på ytterste høyre fløy i norsk politikk, var det naturlig å se det i forhold til det partiet som tidligere hadde vært enerådende på høyresiden i norsk politikk, nemlig Høyre. Utgangspunktet for masteroppgaven ble hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet i perioden 1973-1990. Å få anledning til å undersøke de to partiene nærmere over en lengre periode har både vært interessant og givende. Resultatet foreligger her, og kan forhåpentligvis bidra til å belyse og nyansere temaet ytterligere. Forfatteren er ikke medlem av noe parti, og det har vært en målsetting å presentere historien objektivt, i den grad historieskrivning kan være objektiv. En stor takk til professor Even Lange for uvurderlig veiledning, råd og tips. Hans tilbakemeldinger har bidratt til nye perspektiver, og har definitivt gjort oppgaven bedre. Nasjonalbiblioteket som helhet fortjener også takk. Spesielt må filmavdelingen nevnes, som tålmodig i flere runder har bistått med å fremskaffe videomateriale fra NRKs arkiver. Takk til NRK som har gjort sitt beste for å imøtekomme forespørsler om videomateriale. Takk til Høyres Hovedorganisasjon v/ Emil Engeset som velvillig stilte til rådighet sitt privatarkiv hos Riksarkivet. Også takk til Riksarkivet for tilretteleggelse av arkivmaterialet. Familie, venner og kolleger som har vist interesse for oppgavens innhold og fremdrift fortjener også en takk. Til slutt en stor takk til min fantastiske kone, Veronica, for den uforbeholdne støtten hun har gitt meg under arbeidet med oppgaven. Oppgavens eventuelle feil eller mangler er forfatterens ansvar alene. Fredrik Bøyesen Larsen Fredrikstad, november 2015 V VI Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................................. V Kapittel 1. Innledning ..................................................................................................................... 1 1.1 Introduksjon ......................................................................................................................................... 1 1.2 Problemstilling ..................................................................................................................................... 1 1.3 Avgrensning .......................................................................................................................................... 1 1.4 Kilder ...................................................................................................................................................... 2 1.5 Utgangspunkt og tidligere forskning ............................................................................................... 5 1.6 Presiseringer ......................................................................................................................................... 7 1.7 Oppgavens struktur ............................................................................................................................ 8 Kapittel 2. Bakgrunnen ................................................................................................................ 11 2.1 Den politiske situasjonen i Norge 1945-1973 ............................................................................... 11 2.2 Høyre moderniseres .......................................................................................................................... 14 2.3 Glistrup og Fremskridtspartiet ...................................................................................................... 15 2.4 Stiftelsen av et protestparti .............................................................................................................. 17 2.5 Avslutning ............................................................................................................................................ 22 Kapittel 3. Hovedlinjer i en problematisk konkurranse 1973-1990 .................................... 23 3.1 Lange, Willoch og Høyre .................................................................................................................. 23 3.2 Nytt storting – ny statsminister ...................................................................................................... 26 3.3 De to partienes veier møtes .............................................................................................................. 30 3.4 Høyres forhold til Fremskrittspartiet i posisjon ......................................................................... 33 3.5 Ny kurs ................................................................................................................................................. 37 3.6 Med Fremskrittspartiet i vippeposisjon ....................................................................................... 39 3.7 Bensinavgift til besvær ...................................................................................................................... 43 3.8 Høstjakt med Presthus ...................................................................................................................... 46 3.9 Syses forsøk ......................................................................................................................................... 47 3.10 Avslutning ......................................................................................................................................... 52 Kapittel 4. Hovedtemaer i rivaliseringen .................................................................................. 55 4.1 Kort oversikt over trontaledebattene ............................................................................................ 55 4.2 Fordømmelser og advarsler ............................................................................................................. 57 4.3 Konkurranseforhold og høyredreining ......................................................................................... 62 4.4 Motsatt dreining ................................................................................................................................. 70 4.5 Samarbeid ............................................................................................................................................ 73 4.6 Parlamentarisk grunnlag ................................................................................................................. 84 4.7 Avslutning ............................................................................................................................................ 90 Kapittel 5. Konklusjon .................................................................................................................. 93 Litteraturliste .................................................................................................................................. 99 VII VIII Kapittel 1. Innledning 1.1 Introduksjon I 1973 stiftet Anders Lange partiet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Høyre, som siden før krigen hadde vært enerådende på høyresiden i norsk politikk, fikk med Anders Langes Parti en konkurrent til høyre for seg. Gjennombruddet for konkurrenten ble et sjokk for Høyre. Det er hvordan Høyre reagerte på nydannelsen denne oppgaven skal ta for seg. Anders Lange døde allerede i 1974, og partiet skiftet i 1977 navn til Fremskrittspartiet. Ved stortingsvalget samme år falt Fremskrittspartiet ut av Stortinget, men kom tilbake igjen fire år senere. Deretter har partiet vært representert på Stortinget med varierende oppslutning I denne oppgaven vil jeg belyse og drøfte hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet fra Anders Lange dannet partiet før stortingsvalget i 1973 og frem til Syse-regjeringens avgang i 1990. 1.2 Problemstilling Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan forholdt Høyre seg til Fremskrittspartiet i perioden 1973-1990?» Fra oppstarten i 1973 og frem til navnendringen i 1977 blir det imidlertid hvordan Høyre forholdt seg til Anders Langes Parti, men siden partiet har hett Fremskrittspartiet mesteparten av perioden som skal belyses, brukes dette navnet gjennomgående i problemstillingen. Hovedspørsmålet dreier seg om det er noen endring eller utvikling i hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet i perioden 1973-1990. Selv om problemstillingen er formulert som hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet, så blir spørsmålet om hvordan Fremskrittspartiet forholdt seg til Høyre naturlig nok også berørt. 1.3 Avgrensning Oppgaven
Recommended publications
  • Please Retain E
    de C... TJ:...I p G- 'FT R.E6 IS IR...'f I :3 ::ru.v e t'\'0(- CO AVG t't<a � .. ut-JC.L-A SS I �,et:> E'("vJG "-l 0'>1 '2..00 9 PLEASE RETAIN UN ARCHIVES ORIGINAL ORDER , SERIES s-ron BOX ���' 2_ FILE ACC. �OE$8 LOCATION OF GIFTSa .Black:e - .. ' - Toront9, Canada ' 8 August 1988 .. - () - . OFF ICIAL GIFTS I r 1 .. ,�jCULPTTJRB 2. VA::ll I ) .. BOX 5 KBDALS I 4. BOX_ l NDALS 1 5� CRAillf'B& 1 1 , . ,. JGHT 1 ' 7· LUCID 1 ,, B. SG'S KDAL 7 __! g. LOOSB MBOAL (87 Peace 2 J . �- 10. P&ACI _fKI'l_B . 1 ll. PHOTO -""' l_Z� BOX 2 ME:ImLS .. ' ADDITIONAL GIFTS ' rr . 2 '" l.'J• .MARR.f.,£ PJl. :ICRT : - ;,..; 14 •. Fl>U>&_,&, LARGE 2 15. I'OtDI._II SMALL J 16. L '' l' 2 � ll� Pill, CAR'l!I!A I 18. PEN. • GGOP - 1·9. JBBL UcuLAlt lO I X 10 .._ S'l'AIWS_ - TIFPANY GII'TS I 2.1. JOOII•a.•• � 2i. eALBM_U&_ I 23. u.. ...- c J4. P� I I .:��. 15ca PURSE _till Tl Miscellanea a Bi!!i r•ihiea a SG ana Mra. PDC • GIFTS ALREADY GIVE� CANADA 87/04 Charter MR. KAL J. HOLST! Pres . International Studies Assoc . 85/11 Plaque MART IN BR IAN MULRONEY PM, 40th UN Anniversary 85/03 Photo AMB . STEPHEN LEWIS After tr ip 85/02 Charter DOUGLAS ROCHE Pres UNA Canada/Amb Disarmament 85/02 Peace Med al FIRDAU S JAMES KHARAS Exec Director U�A canada 85/0 2 Sculpture JEANNE SAUVE Governor-General 85/02 Photo JEAN�E SAUVE 85/0 2 Box 5 .£V1edals MART I� BRIA� MULRONEY Pr ime Minister 85/02 Paperwe ight JOE CLARK Secty ot Sta te for Ex ternal Affair 85/02 Charter GORDO� ROBERTSON Chancellor Carleton Un ivers ity 85/02 Paperweight RENE LEVESQUE Premier of Prov of Quebec 85/02 Charter JEAN -GUY PAQUET Rec tor Laval Un iversi ty, Quebec 85/02 � Lucite JEAN PELLETIER Mayor of Quebec City 85/02 Box 3 medals MA RIO� DEWAR Mayor of Ottawa 85/02 SG Med al MR REMILLARD Pres .
    [Show full text]
  • Møte for Lukkede Dører I Stortinget
    Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte fredag den 27. april 1973 kl. 9. [396] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte fredag den 27. april 1973 kl. 9. Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede var: Trygve Bratteli, Kjell Magne Fredheim, Knut Frydenlund, Guttorm Hansen, Paul Thyness (for Otto Lyng), Tor Oftedal, Lars T. Platou (for Erling Petersen), Helge Seip, Johan Østby, Bernt Ingvaldsen, Gunnar Alf Larsen, Annemarie Lorentzen (for Ingvar Bakken), Karl J. Brommeland, Rolf Fjeldvær, Halfdan Hegtun (for Gunnar Garbo), Arnt Hagen, Gunnar Berge (for Sonja Ludvigsen), Sverre Nybø og Svenn Stray. Av Regjeringens medlemmer var til stede: utenriksminister Dagfinn Vårvik. Følgende embetsmenn fra Utenriksdepartementet ble gitt adgang til møtet: statssekretær Tormod P. Svennevig, ekspedisjonssjef Kjeld Vibe, ambassadør Rolf Busch, politisk sekretær Asbjørn Ringen og byråsjef Olav Bucher-Johannessen. Dagsorden: Spørsmålet om besøk av NATO’s Middelhavsflåte. Formannen: Utenriksministeren har bedt om å få dette møtet i dag for å rådføre seg med komiteen om en sak i forbindelse med NATO-samarbeidet. Jeg gir ordet til utenriksministeren. Utenriksminister Dagfinn Vårvik: I innkallelsen står det at det er «Spørsmålet om besøk av NATO’s Middelhavsflåte» som skal behandles her. Det er en kanskje noe upresis formulering. Det det dreier seg om, [397] er et eventuelt besøk i Barcelona i Spania av en felles NATO-flåtestyrke. Jeg skal innledningsvis gi litt bakgrunnsstoff når det gjelder denne spesielle Middelhavsflåten. I januar 1969 vedtok NATO’s Forsvarsplanleggingskomite på statsrådsnivå å opprette en NATO-flåte i Middelhavet bestående av skip fra Hellas, Tyrkia, Italia, USA og Storbritannia. Disse skip opererer periodevis som en enhet under NATO- flagg i Middelhavet under navnet Naval on Call Force Mediterranean.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2015 Karen Helene Ulltveit-Moe B
    2015 ANNUAL REPORT NORGES BANK 200 years NORGES BANK’S BICENTENARY The two-year-old Storting (the Norwegian parliament) adopted an act to establish a central bank for the new nation of Norway in 1816. The first Norges Bank Act was sanctioned by the King on 14 June 1816. The bicentenary celebration is an opportunity for Norges Bank to open its doors, invite people in and reach out across the country to provide the public with deeper insight into its history and mission in society. SYMPOSIUM A Norges Bank symposium will be held to celebrate the Bank’s bicentenary: “The interaction between monetary policy and financial stability: going forward”. The symposium will focus on the lessons that can be drawn from the financial crisis – on the interaction between monetary policy and financial stability, experience and expectations of macroeconomic policy, and the scope for fine-tuning the financial sector. EDUCATION CENTRE An interactive education centre targeting school-age students will be opened at Norges Bank. With its interactive game “Horisont”, students will be set the task of building up an economy from scratch, from a barter economy to a modern monetary economy. BICENTENARY COIN A special edition 20-krone bicentenary circulation coin will be launched in the bicentenary year. EVENTS IN THE BICENTENARY YEAR 2016 5 January 10 June tecture and Design. The exhibition Launch of bicentenary portal: Book Launch will be displayed in the vault itself! http://www.norges-bank.no/ Norges Bank 1816-2016 en/200th-anniversary Norges Bank 1816-2016: A Pictorial All the entries received in the con- History test to design the bicentenary cir- 18 February culation coin, including the winning Annual Address 14 June design, will be on display at the Norges Bank, Oslo Trondheim: Official Bicentenary Museum of Contemporary Art.
    [Show full text]
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
    For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • Fighting for Chile
    Fighting for Chile: Conflicts and Consensuses in the Norwegian Movement for Solidarity with Chile, 1973-1979 Ragnar Øvergaard Aas University of Oslo MITRA4095 — Master’s thesis in Modern International and Transnational History IAKH — Department of Archaeology, Conservation, and History Spring 2020 Abstract This thesis investigates the transnational solidarity movement for Chile as it evolved in the Norwegian context following the 1973 Chilean coup. Centring itself on the two main national umbrella organisations for the solidarity movement in the years between 1973 and 1979, Solidaritetskomiteen ​for Chile ​and ​Chileaksjonen ​i Norge​, the thesis analyses the political conflicts that made a bipartisan approach to the solidarity cause become unviable. The coup in Chile struck at the core of the 1970s ​Zeitgeist​, turning it into one of the paradigmatic events of the Global Cold War resulting in the crystallisation of a unique radical imaginary surrounding Chile. With a particularly forceful Maoist movement attempting to use this imaginary to disseminate their ideology through the solidarity movement and controlling the solidarity committee, the solidarity movement became a political arena in which the political and ideological conflicts of the era played themselves out. This resulted in the bifurcation of the movement and the existence of two rival solidarity committees competing for establishing themselves as the main national organisation for the movement. Moreover, the thesis seeks to further our understanding of the shift from an anti-fascist and anti-imperialist emphasis to one based on human rights occurring within the solidarity movement, regarding it chiefly as a consequence of the lack of clear consensuses among the political Left in the 1970s.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]