Fighting for Chile
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. -
"Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986). -
Norway's Jazz Identity by © 2019 Ashley Hirt MA
Mountain Sound: Norway’s Jazz Identity By © 2019 Ashley Hirt M.A., University of Idaho, 2011 B.A., Pittsburg State University, 2009 Submitted to the graduate degree program in Musicology and the Graduate Faculty of the University of Kansas in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, Musicology. __________________________ Chair: Dr. Roberta Freund Schwartz __________________________ Dr. Bryan Haaheim __________________________ Dr. Paul Laird __________________________ Dr. Sherrie Tucker __________________________ Dr. Ketty Wong-Cruz The dissertation committee for Ashley Hirt certifies that this is the approved version of the following dissertation: _____________________________ Chair: Date approved: ii Abstract Jazz musicians in Norway have cultivated a distinctive sound, driven by timbral markers and visual album aesthetics that are associated with the cold mountain valleys and fjords of their home country. This jazz dialect was developed in the decade following the Nazi occupation of Norway, when Norwegians utilized jazz as a subtle tool of resistance to Nazi cultural policies. This dialect was further enriched through the Scandinavian residencies of African American free jazz pioneers Don Cherry, Ornette Coleman, and George Russell, who tutored Norwegian saxophonist Jan Garbarek. Garbarek is credited with codifying the “Nordic sound” in the 1960s and ‘70s through his improvisations on numerous albums released on the ECM label. Throughout this document I will define, describe, and contextualize this sound concept. Today, the Nordic sound is embraced by Norwegian musicians and cultural institutions alike, and has come to form a significant component of modern Norwegian artistic identity. This document explores these dynamics and how they all contribute to a Norwegian jazz scene that continues to grow and flourish, expressing this jazz identity in a world marked by increasing globalization. -
The Decline of the Distant Address De in Norwegian During the Twentieth Century
Journal of Historical Sociolinguistics 2019; 20170027 Agnete Nesse* From everyday speech to literary style: The decline of the distant address De in Norwegian during the twentieth century https://doi.org/10.1515/jhsl-2017-0027 Abstract: Change in norms for the use of address forms and change in the actual usage of these forms are an important part of the history of any language. By investigating how certain grammatical features are chosen for specific pragmatic meaning, we deepen our understanding of the relationship between language and society. These changes can be described from several angles by focussing on intralinguistic factors (which linguistic features are used) or on social factors. In this article, we will take both perspectives into consideration by looking at the forms of pronominal address that have been used in Norway, as well as how and why they have changed. The data is drawn primarily from radio and weekly magazines, the popular media of the twentieth century. Keywords: address, pronouns, distance, norms, radio, advertising, equality 1 Introduction In order to be able to discuss change, it is necessary to give a brief overview of the use of address forms before the change took place. We will begin with the historical background of pronominal address in Norway, based on the descriptive and normative view found in grammar and etiquette books, as well as popular literary texts in books and on the radio. The pronouns in question are the V-forms De (subj.), Dem (obj.), Deres (poss.) and the T-forms du (subj.), deg (obj.), di (poss. fem. sg.), din (poss. -
Et Uunngåelig Brudd?
Et uunngåelig brudd? Norges Kommunistiske Partis holdning til venstresamarbeid og samling i Sosialistisk Venstreparti, årene 1970-75. Dag Jostein Juvkam Masteroppgave i historie, høsten 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forord Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg under arbeidet med denne oppgaven. Takk først og fremst til min veileder, Åsmund Egge, for svært nyttige innspill og gode råd. En stor takk må også rettes til de ansatte på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, som har bidratt til å gjøre arkivarbeidet til en hyggelig og lærerik erfaring. Takk også til alle andre som på en eller annen måte har vært til hjelp. Forkortelser AAB- Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek AIK/DS-AIK- Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF/Demokratiske Sosialister-AIK AUF- Arbeidernes ungdomsfylking DNA- Det norske Arbeiderparti EEC- Det europeiske økonomiske fellesskap(European Economic Community) EF- Det europeiske fellesskap KKP- Kinas Kommunistiske Parti Komintern- Den kommunistiske internasjonale/Den tredje internasjonale MOR- Marxistisk Opplysningsråd NKP- Norges Kommunistiske Parti SF- Sosialistisk Folkeparti SUKP- Sovjetunionens Kommunistiske Parti SV- Sosialistisk Valgforbund/Venstreparti TASS- Det sovjetiske nyhetsbyrå INNHOLD Kapittel 1: Innledning ........................................................................................................................... 7 Presentasjon ........................................................................................................................................ -
Kristiansand
Ordfører WELCOME TO KRISTIANSAND Executive Board Meeting, UBC 15th-17th February 2017, Scandic Hotel Bystranda Vice mayor Jørgen H. Kristiansen Film about Kristiansand https://www.youtube.com/wat ch?v=tlgt7ltaDHk Kristiansand – Capital of Southern Norway and the children’s city You are here now • 90.000 inhabitants + students (Greater Kristiansand 140.000) • 155 nationalities • 53.000 work places. • Agder County: 300.000 inhabitants. • 3,7% unemployment aquarama kristiansand.kommune.no FOTO: ANDERSMARTINSEN FOTOGRAFER kristiansand.kommune.no FOTO: ANDERSMARTINSEN FOTOGRAFER The Renaissance City • Founded by King Christian IV in 1641 • Center of Kristiansand is known for its straight streets and is called «Kvadraturen» Coat of arms • Pine: The city is founded on a pine grove • The Lion: Christ – The lion of Juda. The lion is taken from the national coat of arms • The Axe: Violence and power. When the lion holds the ax with all four paws, it means that Christ is in control. – He is in command of violence and power. • A Closed Royal Crown: The city is founded by a ruling king. Other cities’ coat of arms has a toothed crown • CAVSA TRIVMPHAT TANDEM BONA: The good course will victory in the end • R.F.P (Regna Firma Pietas): Believing in God, strengthen the countries The big city fire in 1892 • 350 houses burnt down Picture taken July 1892 • Rebuilding: The brick city Business • Process industry • IT og telephone • Glencore • Phonero • Elkem • Ventelo • InfoCare • Offshore • National • Entrepreneuring Oilwell Varco • Otera • MH Wirth • Oneco -
Den 40. Kortfilmfestivalen 14.–18. Juni 2017 Den 40. Kortfilmfestivalen 14
Den 40. 2017 Kortfilmfestivalen Den 40. Kortfilmfestivalen The 40th Norwegian Short Film Festival 14.–18. juni 2017 14–18 June 2017 Den 40. The 40th Norwegian Kortfilmfestivalen Short Film Festival Grimstad 14.–18. juni 2017 Grimstad 14–18 June 2017 Velkommen til den 40. Kortfilmfestivalen! Det er med forventning og stor entusiasme vi ønsker den kunstneriske filmens plass i dag. Hva betyr det å velkommen til den 40. utgaven av Kortfilmfestivalen. Vi har være bærekraftig? Hvordan jobber man med kunstneriske en lang rekke enestående filmer å by på i dette jubileums- prosesser innenfor dagens rammeverk og filmpolitikk? året, filmer vi har frydet oss over under utvelgelsen og som Selv om vi feirer 40 i år, er det i Kortfilmfestivalens ånd vi vet vil berøre vårt filmelskende publikum. Som alltid er det å se framover og belyse hva som rører seg i vår samtid bredde, variasjon og nyskapning innen film som står i fokus og se på hvordan dette kommer til uttrykk gjennom film. for oss, slik det har vært helt siden Kortfilmfestivalen fødtes i Programkomiteens arbeid har helt tydelig vært preget av Røros og vokste opp i Trondheim. tidsånden, med teknologiske kvantesprang, storpolitikk og De siste 30 årene har det vært i Grimstad at de nye globalisering som en stor del av nyhetsbildet. Under para- talentene oppdages, at karrierer skyter fart og nye partner- plyen Ny virkelighet vil vi nærme oss de store spørsmålene: skap oppstår. Grimstad, en kort uke i juni, har alltid vært en Hvordan påvirkes folk flest av ny teknologi? Hvilke aktører yngleplass for filmbransjen i Norge. -
Nordiska Rådet L:A Extra Sessionen 1975 Stockholm
Nordiska rådet l:a extra sessionen 1975 Stockholm Norstedts Tryckeri, Stockholm 1975 Redaktör Åke Edwall ISBN 91-7052-224-3 Innehållsöversikt Inledning 5 Kallelse till sessionen 7 Medlemslista 9 Regeringsrepresentanter och valda medlemmar efter länder och partier 1 j Saklista 21 Protokoll 23 Saker 9 5 B 17/e Ministerrådsförslag om upprättande av en nordisk in vesteringsbank 9 7 B 18/s Ministerrådsförslag om nordiskt samarbetsprogram på arbetsmarknadsområdet 198 30/1973/j Meddelande om rekommendation nr 30/1973 angå ende nordisk kommunal rösträtt och valbarhet 224 Beslut 231 Rekommendationer 233 Presidium, sekretariat, sakkunniga 239 INLEDNING Kallelse till sessionen Till Danmarks, Finlands, Islands, Norges och Sveriges regeringar, Nordiska ministerrådet, Färöarnas landsstyre, Ålands landskapsstyrelse och valda medlemmar och suppleanter i Nordiska rådet. Nordiska rådets presidium har med stöd av Helsingforsavtalets artikel 51 och rådets arbetsordning § 2 beslutat att rådets första extra session skall avhållas i Stockholm den 15 november 1975. Reykjavik den 8 augusti 1975 Ragnhildur Helgadóttir Helge Seip 9 Medlemslista (Upprättad enligt § 4 arbetsordningen och godkänd vid mötet den 15 november 1975) Lista godkänd den 15 november 1975 Regeringsrepresentanter m. fl. Andersson, Sven Kleppe, Per Anttila, lnkeri Koski, Heikki Aune, L eif Lidbom, Carl Bengtsson, Ingemund Liinamaa, Keijo Bratteli, Trygve Mathiesen, Matthias Ä Dinesen, Erling Nørgaard, Ivar Feldt, Kjell-Olof Paananen, llmo Gjerde, B jar t mar Palme, Olof Heinesen, Knud Sträng, -
Leif Arne Heløe 31
Forum for Samtidshistories Intervjuprosjekt Utskrift av intervju med Leif Arne Heløe 31. januar 2007 Intervjuere: Grete Brochmann Helge Danielsen Tore Grønlie Transkribert av Inger Hilde Killerud Forum for Samtidshistorie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Desember 2010 1 Helge Danielsen: Da vil jeg begynne med å ønske velkommen og si takk for at du har sagt deg villig til å delta i dette prosjektet. Vi tenkte vi skulle begynne med å snakke litt om noen helt overordnede spørsmål som vi i dette samtidshistorieprosjektet her på Universitetet er opptatt av. Vi jobber ut fra en forestilling om at det fant sted et viktig skifte eller et skille i norsk politikk en eller annen gang rundt 1980. Det er mer et sånt utgangsspørsmål, vi har ikke en veldig bastant oppfatning om at ”sånn var det”, men mer en tanke om at det er ting som tyder på at det kan ha vært sånn. Vi ønsker å finne ut om det var det som skjedde, om hva det i så fall var som karakteriserte dette omslaget, hva gikk det ut på. En av hovedmålsettingene med dette intervjuprosjektet er jo å få refleksjonene fra dem som da satt sentralt i politikken og kanskje var med på å gjennomføre dette, og få deres kommentarer og reaksjoner til en sånn formening. Dette mulige skillet har blitt beskrevet på forskjellige måter. Vi bruker, av og til i hvert fall, begrepet et skifte i ”politisk kultur”, som er sånn passelig uklart, og som det derfor er fint å diskutere med utgangspunkt i. Andre har snakket om at det er en overgang fra en sosialdemokratisk orden til en ny type orden, som man kan henge forskjellige merkelapper på, og som kanskje ikke helt har satt seg ennå. -
Steinar Lorås Sæter Master.Pdf (3.608Mb)
Steinar Lorås Sæter Språk og stil i det folkelege arbeidarpartiet Ei undersøking av tenkemåtar om forholdet mellom arbeidsfolk og akademikarar i Sosialistisk Venstreparti 1975-1977 Masteroppgåve Masteroppgåve i historie - lektorutdanninga Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2017 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Steinar Lorås Sæter Språk og stil i det folkelege arbeidarpartiet Ei undersøking av tenkemåtar om forholdet mellom arbeidsfolk og akademikarar i Sosialistisk Venstreparti 1975-1977 Masteroppgåve i historie - lektorutdanninga Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2017 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Forord Ingar Kaldal har rettleia meg i arbeidet med denne undersøkinga, og eg takkar han for interessante samtalar, kritiske kommentarar og hjelpa han elles har gitt meg i arbeidet. Jostein Lorås har kommentert seine utkast til undersøkinga frå eit fagleg hald, og Astrid Sæter har kommentert språket og stilen. Takk til dokker båe to, og alle feil og manglar ved undersøkinga, faglege så vel som tekstlege, er sjølvsagt mine eigne. Sist, men ikkje minst, vil eg rette merksemda mot studiekameratane mine. Takk for fem lærerike og trivelege år. Steinar Lorås Sæter Trondheim, mai 2017 i ii Innhald 1. Innleiing ............................................................................................................................................. -
RM Høst 2017 Sola- Resultater.Xlsx
Ark1 Rogalandsmesterskap 24. September 2017 Resultatliste Sparring, Barn, 7-8 år, 10-10.Gup 1 1.Plass Omid Kamali Bryne 2.Plass Tom Surdal Bryne 3.Plass Ainius Dalinkevicius Sandnes 3.Plass Svein Surdal Bryne Mønster, Barn, 7-8 år, 10-7.Gup 1 1.Plass John Wattum Voll Sandnes 2.Plass Birk Randeberg Eielsen Sola 3.Plass Sirapop Prokam Stavanger 3.Plass Grethe Eltervåg Sandnes Sparring, Barn, 7-8 år 10-7.Gup 1 1.Plass John Wattum Voll Stavanger 2.Plass Kimberly Vatnaland Bokn 3.Plass Sigurd Hidle Sandnes Mønster, Barn, 9-11 år, 8-7.Gup 1 1.Plass Trym Randeberg Eielsen Sola 2.Plass Mats Isaksen Braaten Sola 3.Plass Trym Lundegaard Stavanger 3.Plass Andreas Aspøy Sola Sparring, Barn, 9-11 år, 8-7.Gup 1 1.Plass Mats Isaksen Braaten Sola 2.Plass Andreas Astøy Sola 3.Plass Trym Lundegaard Stavanger 3.Plass Trym Randeberg Eielsen Sola Mønster, Barn, 9-10 år, 6-4 Gup 1.Plass Sindre Johannessen Sola 2.Plass Ida Sørli Omundsen Kristiansand 3.Plass Kristoffer Korsvik Bryne 3.Plass Henrik Vik Sandnes Sparring, Barn, 9-11 år, 6-4 Gup 1.Plass Elias Bokstrand Sandnes 2.Plass Kristoffer Korsvik Bryne 3.Plass Ida Sørli Ommundsen Kristiansand 3.Plass Henrik Vik Sandnes 1 Ark1 Mønster, Junior, 12-19 år, 8-5 Gup 1.Plass Sunniva Isaksen Sandnes 2.Plass Simon Folkvord Sandnes 3.Plass Kelly Kimberly Bokn 3.plass Robin Riber Bokn Sparring, Menn, Junior, 13-16 år, 2.Gup-1.Dan 1.Plass Daniel Hassanipour Sandnes 2.Plass Matteus Hiorth Stavanger 3.Plass Steinar Clausen Stavanger 3.Plass Kristoffer Sørli Ommundsen Kristansand Sparring, Kvinner, Junior, 13-16 år, 4-1.Gup -
Standardprodukter for Balansekraft
Standardprodukter for balansekraft Martin André Håberg Master i energi og miljø Innlevert: juni 2015 Hovedveileder: Gerard Doorman, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for elkraftteknikk Acknowledgements I would like to express my gratitude to my supervisor, Professor Gerard Doorman for his contributions and support throughout the work with this thesis. He has provided invaluable corrections and feedback, and I look forward to our cooperation in the future. All remaining errors and bad decisions are my own. I also owe a special thanks to Bjørn H. Bakken at Statnett, who provided me with inspiration as well as technical details and power system data. I am also grateful to my other contacts at Statnett, in particular Gunnar Nilssen, Bernt Anders Hoff, Ingrid Eivik and David Whitley, for their interest in and feedback on my research so far. Finally, I am thankful to Julian Dyer, Daniel Arrowsmith, Bernie Dolan, Matthew Roberts, Daniel Delgado and David Bunney at National Grid for a warm welcome and entirely new perspectives on electricity balancing. Abstract In the process of creating an internal European market for electricity, balancing power markets will be integrated to enable more efficient use of balancing resources. Due to regional differences between balancing markets and operations, ENTSO-E are establishing Network Codes to harmonize regulations for cross-border and market integration issues. This includes defining a set of Standard Products to be used for exchange of balancing services, as well as developing an "Activation Optimization Function". Optimal use of resources will depend not only on market integration, but also on the design of the Standard Products.