DOCSLIB.ORG

Steinar Lorås Sæter Master.Pdf (3.608Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Steinar Lorås Sæter Master.Pdf (3.608Mb) Steinar Lorås Sæter Språk og stil i det folkelege arbeidarpartiet Ei undersøking av tenkemåtar om forholdet mellom arbeidsfolk og akademikarar i Sosialistisk Venstreparti 1975-1977 Masteroppgåve Masteroppgåve i historie - lektorutdanninga Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2017 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Steinar Lorås Sæter Språk og stil i det folkelege arbeidarpartiet Ei undersøking av tenkemåtar om forholdet mellom arbeidsfolk og akademikarar i Sosialistisk Venstreparti 1975-1977 Masteroppgåve i historie - lektorutdanninga Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2017 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Forord Ingar Kaldal har rettleia meg i arbeidet med denne undersøkinga, og eg takkar han for interessante samtalar, kritiske kommentarar og hjelpa han elles har gitt meg i arbeidet. Jostein Lorås har kommentert seine utkast til undersøkinga frå eit fagleg hald, og Astrid Sæter har kommentert språket og stilen. Takk til dokker båe to, og alle feil og manglar ved undersøkinga, faglege så vel som tekstlege, er sjølvsagt mine eigne. Sist, men ikkje minst, vil eg rette merksemda mot studiekameratane mine. Takk for fem lærerike og trivelege år. Steinar Lorås Sæter Trondheim, mai 2017 i ii Innhald 1. Innleiing .............................................................................................................................................. 1 Problemstilling ............................................................................................................................... 2 Motivasjon og aktualitet ............................................................................................................... 4 Relevant forsking og litteratur ..................................................................................................... 4 Teoretiske perspektiv .................................................................................................................... 5 Ny Tid ............................................................................................................................................. 6 Metodiske refleksjonar ................................................................................................................. 8 Oppgåvestruktur ......................................................................................................................... 11 2. Historisk bakgrunn og samfunnskontekst .................................................................................... 13 Ml-bevegelsen ............................................................................................................................... 13 Spenningane i SV ......................................................................................................................... 15 Klasseanalysen ............................................................................................................................. 17 3. Språk og teori................................................................................................................................... 23 Finn Gustavsen og Dagfinn Jacobsen ........................................................................................ 24 Kontrast-miljøet .......................................................................................................................... 26 Den redaksjonelle linja ............................................................................................................... 27 Ytringar frå arbeidsfolk.............................................................................................................. 30 Leiarskapen og det arbeidarnære språket ................................................................................ 32 Arbeidarromantikken i SV ......................................................................................................... 33 Kritikk og sjølvkritikk blant studentar og akademikarar ....................................................... 36 Oppsummering ............................................................................................................................ 37 4. Handlingsfellesskapet ...................................................................................................................... 39 Uro i SV sin faglege leiarskap..................................................................................................... 39 Ragnar Kalheim .......................................................................................................................... 41 Nylandsarbeidarar og sosialistiske studentar ........................................................................... 44 Studentaksjonar og «ville» streikar ........................................................................................... 47 Dei fattigslege studentane ........................................................................................................... 50 SV-studentane om seg sjølve....................................................................................................... 51 Perspektiv på sjølvproletariseringa ........................................................................................... 54 5. Avslutning ........................................................................................................................................ 57 Hovudfunn ................................................................................................................................... 57 Fleirtydige tolkingar .................................................................................................................... 62 Historiske linjer ........................................................................................................................... 63 40 år seinare ................................................................................................................................. 64 6. Kjelder og litteratur ........................................................................................................................ 67 iii iv 1. Innleiing Denne oppgåva er ei undersøking av tenkemåtar i Sosialistisk Venstreparti (SV) om forholdet mellom arbeidarar og studentar, akademikarar og intellektuelle i tidsrommet 1975-1977.1 SV vart skipa i mars 1975 som den andre partisamlinga på norsk venstreside.2 Partiet sitt ideologiske fundament var marxismen, og av dette følger det at arbeidarklassen var eit kollektivsubjekt av avgjerande betyding for det overordna politiske prosjektet til SV – etableringa av eit sosialistisk samfunn. På denne premissen var mange studentar, akademikarar og intellektuelle nettopp nokon «andre», men i varierande meining av omgrepet. I ei meir nøytral meining var dei, i motsetning til arbeidarklassen, ikkje haldne for å vere ei samfunnsskakande kraft i seg sjølve. Like fullt var dei tiltenkt ei rolle i den alliansen som måtte til for å endre samfunnet, dei var «hjelparar» som somtid trødde fram som særlege «ekspertar» gjennom viktige teoretiske bidragsytingar, til dømes. Endeleg kunne dei bli forstått som tydelege negative «andre», og da som aktørar som utførte handlingar og hadde haldningar som hemma eller var unyttig i forhold til den sosialistiske kampen SV førte. Mange akademikarar, intellektuelle og studentar hadde radikale politiske haldningar på 1970-talet. Særleg blant studentar, som var eit raskt veksande samfunnssjikt i dette tiåret, var mange venstreradikale. Ved valet til generalforsamlinga i Det Norske Studentersamfund i Oslo hausten 1976 fekk til dømes kommunistiske eller sosialistiske lister som stilte til val over 2700 av 3200 avlagte røyster.3 Mange intellektuelle, studentar og akademikarar sympatiserte med og slutta opp om SV gjennom røystesetelen eller som medlemmar. Det akademiske elementet var òg sterkt til stades i eit breiare venstreopposisjonelt perspektiv, eit omgrep som i denne samanheng viser til partidanningar til venstre for Arbeidarpartiet (Ap). Studentmiljøet var det sosiale grunnlaget for Arbeidernes kommunistparti (m-l), eit marxist- leninistisk parti på ytste venstrefløya. Partiet såg på SV som den politiske hovudfienden sin i 1 Med undersøking av tenkemåtar meiner eg ikkje ein intensjon om å avdekke korleis aktørane faktisk tenkte, men ei undersøking av korleis tankane deira kom til uttrykk som tekstlege manifesteringa og mønstera i desse. Sjå Kaldal 2002, s. 46. 2 Den første partisamlinga fann stad i 1927. Da gjekk Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti inn i Arbeidarpartiet. 3 Delgado 2012, s. 82. 1 tidsrommet for denne undersøkinga, og i 1975 vart den organisatoriske og aktivistiske stordomstida til ml-bevegelsen innleidd.4 Problemstilling På eit overordna nivå er undersøkinga eit forsøk på å fange inn tenkemåtar om arbeidarar, studentar, intellektuelle og akademikarar i SV medan dei partipolitiske uttrykka for venstreradikale haldningar stod i senit på 1970-talet. Problemstillinga er formulert slik: Korleis kom forholdet mellom arbeidarar og dei akademiske «andre» til uttrykk i SV mellom 1975-1977? Eg er på leiting etter korleis aktørar i SV forstod forholdet mellom desse gruppene. Dei akademiske «andre» er operasjonalisert som eit sekkeomgrep der intellektuelle, studentar og akademikarar er sentrale representasjonar. Ei generell årsak til dette valet er at det i det heile er vanskeleg
Load more

Recommended publications
  • Fighting for Chile
    Fighting for Chile: Conflicts and Consensuses in the Norwegian Movement for Solidarity with Chile, 1973-1979 Ragnar Øvergaard Aas University of Oslo MITRA4095 — Master’s thesis in Modern International and Transnational History IAKH — Department of Archaeology, Conservation, and History Spring 2020 Abstract This thesis investigates the transnational solidarity movement for Chile as it evolved in the Norwegian context following the 1973 Chilean coup. Centring itself on the two main national umbrella organisations for the solidarity movement in the years between 1973 and 1979, Solidaritetskomiteen ​for Chile ​and ​Chileaksjonen ​i Norge​, the thesis analyses the political conflicts that made a bipartisan approach to the solidarity cause become unviable. The coup in Chile struck at the core of the 1970s ​Zeitgeist​, turning it into one of the paradigmatic events of the Global Cold War resulting in the crystallisation of a unique radical imaginary surrounding Chile. With a particularly forceful Maoist movement attempting to use this imaginary to disseminate their ideology through the solidarity movement and controlling the solidarity committee, the solidarity movement became a political arena in which the political and ideological conflicts of the era played themselves out. This resulted in the bifurcation of the movement and the existence of two rival solidarity committees competing for establishing themselves as the main national organisation for the movement. Moreover, the thesis seeks to further our understanding of the shift from an anti-fascist and anti-imperialist emphasis to one based on human rights occurring within the solidarity movement, regarding it chiefly as a consequence of the lack of clear consensuses among the political Left in the 1970s.
    [Show full text]
  • Et Uunngåelig Brudd?
    Et uunngåelig brudd? Norges Kommunistiske Partis holdning til venstresamarbeid og samling i Sosialistisk Venstreparti, årene 1970-75. Dag Jostein Juvkam Masteroppgave i historie, høsten 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forord Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg under arbeidet med denne oppgaven. Takk først og fremst til min veileder, Åsmund Egge, for svært nyttige innspill og gode råd. En stor takk må også rettes til de ansatte på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, som har bidratt til å gjøre arkivarbeidet til en hyggelig og lærerik erfaring. Takk også til alle andre som på en eller annen måte har vært til hjelp. Forkortelser AAB- Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek AIK/DS-AIK- Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF/Demokratiske Sosialister-AIK AUF- Arbeidernes ungdomsfylking DNA- Det norske Arbeiderparti EEC- Det europeiske økonomiske fellesskap(European Economic Community) EF- Det europeiske fellesskap KKP- Kinas Kommunistiske Parti Komintern- Den kommunistiske internasjonale/Den tredje internasjonale MOR- Marxistisk Opplysningsråd NKP- Norges Kommunistiske Parti SF- Sosialistisk Folkeparti SUKP- Sovjetunionens Kommunistiske Parti SV- Sosialistisk Valgforbund/Venstreparti TASS- Det sovjetiske nyhetsbyrå INNHOLD Kapittel 1: Innledning ........................................................................................................................... 7 Presentasjon ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Justismordet På Skancke
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ORDEN RETTFERD Februar 1980 Nr. 2/3- 29. årgang FRED Løssalg kr. 3,- HUN BLIR STRAFFET EKSTRA FOR RØDE KORS-TJENESTEN Ingen Stortingspensjon til Hanna Kvanmo LESERSKYTS MOT FRA DEN UKJENTE HARRY LINDSTRØM KRIGEN Justismordet på Skancke Side: 6 TIL DEN UKJENTE --------------------- Tre dager før Skancke ble skadeskutt og myrdet av håndlangere for rettssvikerne, skrev FREDEN S~e:4 «FOLK OG LAND» MED han tre brev. Det ene, som vi offentliggjorde i forrige nummer, ble sendt overlege Jon ---------------------- Leikvam. De to andre brever vil De finne i dette nummer, nemlig avskjedsbrevet til hans NY OPPLAGSØKNING TV pA LETING ETTER hustru, og hans spesielle kommentar til rettssaken mot ham. _______S_id_e:_3 NAZIBASILLER NÅ KOMMER I MUSIKKEN! Siste brev hjem MELSOM's 3. BOK MEN HVILKEN MUSIKK I SERIEN OM DEN FORETRAKK NORSKE OKKUPA­ ROVMORDERNE FRA SJONSHISTORIE HJEMMEFRONTEN? Side: 3 VIL YNGVAR USTVEDT GI OSS SVARET? MARIAS Side: 8 SISTE REISE Side:· 3 KAPITULERTE NORGE GOEBBELS OG DEN 10. JUNI 1940 -­ RIBBENTROP LIKTE ELLER VAR VI IKKE VART FORTSATT I KRIG? EUROPEISKE KAN SVARET VÆRE UNGDOMSFORBUND BEGGE DELER? Side: 12 Side: 4 Claus: Frie Ytringer «Folk og Land» kan glede leserne med at en av Danmarks skarpeste politiske kommentatorer, med sosialistiske forhold som spesialområde, har fått sin faste spalte i avisen vår. Under pseudonymet C L A U S vil han i "11ånedene fremover gi sin e svar på de spørsmål som er fremme i tidens debatt. V år nye medarbeider har aldri vært knyttet til noe bestemt politisk parti, men i fØlge ham selv er han av sinnelag og opp­ dragelse moderat konservativ, og umoderat, ja, fanatisk anti­ kommunist.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Det Nye Venstre I Stavanger 1958 – 1969 Arve Andersen
    Arbeidernes ÅRBOK 2017 A.qxp_Layout 1 01.08.2017 08.30 Side 154 Denne artikkelen baserer seg i all hovudsak på hovudoppgåva mi i historie frå 2005, og det sentrale omgrepet er det me kallar «det nye venstre». Det vil seie ei udogmatisk radikal venstrerørsle på leit etter ein tredje veg. Dei hadde eit antikapitalistisk, antiimperialistisk og eit antibyråkratisk perspektiv i sitt samfunnssyn.1 Ein del av dei nye venstre - gruppene konsentrerte seg om atomvåpen- spørsmålet. Tidsskriftet New Left Review spelte frå byrjinga av ei viktig rolle for spreiinga av «det nye venstre» sine idear. Me kan seie at «det nye venstre» var ei samlenemning for grupper som prøvde å finne eit alternativ til «det gamle venstre» sitt partisystem. Den sosiale basen fann ein blant intellektuelle, spesielt ved universiteta, men og blant arbeidarar som hadde vore tilhengjarar av «det gamle venstre», det vil seie Arbeidar - partiet og Norges Kommunistiske Parti. Kommunistane i Noreg hadde på kort tid blitt redusert til eit mini-parti rundt 1950. I Stavanger har Jan Magne Arntsen i si hovud- oppgåve vist at NKP blei redusert til ei sekt, mykje på grunn av ekskluderinga av Furubotn- Protest mot atomvåpen var den viktigaste føresetnaden for at SF blei stifta i 1961.) 154 Arbeidernes ÅRBOK 2017 A.qxp_Layout 1 01.08.2017 08.30 Side 155 DET NYE VENSTRE I STAVANGER 1958 – 1969 ARVE ANDERSEN fløya og intens overvaking frå lokalt arbeidarpartihald. Mange fremste partipolitiske uttrykket for det som internasjonalt går av desse stod utan parti på 50-talet, men engasjerte seg i freds- under nemninga «det nye venstre» i denne perioden, men eg vil arbeidet, som hadde lange tradisjonar i Stavanger.
    [Show full text]
  • Venstresosialismens Bølgeganger
    Per Maurseth VENSTRESOSIALISMENS BØLGEGANGER Det er en kjent sak at politiske partier og bevegelser svinger. Politikken svinger, og oppslutningen svinger. I sterk forenkling kan de politiske svingene beskrives i en venstre-høyre-skaia, og like forenklet kan svingende oppslutning beskrives ved enkle mål for totaloppslutning fra velgere og i medlemstall. Sammenhengene mellom slike svingninger - i politikk og i oppslutning - er ikke klare og entydige. De fortolkes også forskjellig og gir opphav til indre konflikter i parti og bevegelse. Dette er både velkjent og viktig. De synligste svingningene er de korte, de fra valg til valg eller fra lands­ møte til landsmøte. De ultrakorte svingningene, slik de trer frem i de måned­ lige meningsmålinger og blir løpende kommentert i media som virkninger av utspill, stemmegivning eller avsløringer, skal jeg her se bort fra. Jeg vil heller knytte de korte svingninger til en drøfting av de lange, de som spiller seg ut gjennom tiår og generasjoner. Også de kan, sterkt forenklet, beskrives henholdsvis langs en politisk venstre-høyre-skaia eller ved enkle mål for totaloppslutning. Forståelsen av de korte svingningene til høyre eller venstre vil bli viktig påvirket av om de kruser en langtidssvingning til høyre eller venstre. På samme måte er fremgang eller tilbakeslag ved et valg av ulik vekt om de skjer under en langtidstrend av fremgang eller tilbakegang. Det gjør forskjell for forståelsen av Venstres tilbakekomst på Stortinget om linjen til Sponheim trekkes fra Dørum eller fra Johan Sverdrup. Når vi snakker om arbeiderbevegelse eller venstrebevegelse kan det være klokt å legge et hundreårsperspektiv til grunn. Likevel er det SV denne artikkelen skal handle om, SV i oppslutning og i politikk, SV som del av arbeiderbevegelsen i Norge.
    [Show full text]
  • NORWEGIAN SOCIAL SCIENCE on LATIN AMERICA Distant Perspectives Series Caribbean Socialthoughtcollection Anthologies of Thelatinamericanand
    BENEDICT BULL ANTHOLOGIES OF THE LATIN AMERICAN AND CARIBBEAN SOCIAL THOUGHT COLLECTION DISTANT PERSPECTIVES SERIES [NORWAY] NORWEGIAN (Ph.D. in Political Science) is Professor of Political Science at the Centre for What motivates social sciences field researchers in a small, peripheral and distant How has been thought Latin America from outside the region? In the Development and Environment (SUM), University of Oslo. Since 2008, she country as Norway to study social phenomena in Latin America? To what extent can framework of the Anthologies Collection of Latin American and directs the Norwegian Network of Research on Latin America (NorLARNet) we say that the Norwegian social thought is part of a hegemonic Western SOCIAL SCIENCE Caribbean Social Thinking, CLACSO launches the series Foreign and since 2015, the Academy of Global Governance of Oslo. Her research knowledge project? The researchers who by birth or (bad) luck do have Norway as Perspectives, which collects works dedicated to our continent focuses on theories of development, the relationship between economic geographic base for their academic work, have really something in common? produced by intellectuals from different countries around the world. Each volume of the series includes authors of the same nation that and political elites and the impact of development policies, and the These are some of the questions that we explored in this book. The purpose is to ON LATIN AMERICA reflect and analyse the contemporary Latin American reality, thus evolution of the legitimacy and capacity of States, in addition to issues analyze the Norwegian social thought on Latin America in the context of Norwegian contributing to the necessary global dialog of knowledge.
    [Show full text]
  • Sosialistisk Ungdom Brudd Etter Brudd
    Demonstrasjon mot den britiske statsminister Margaret Thatcher under hennes besøk i Norge 11. september 1986. Tri Ne s. jaNseN Sosialistisk Ungdom Brudd etter brudd s osialistisk Ungdom (sU) er ungdomsorganisasjonen til sosialistisk Venstreparti. ifølge sin egen selvforståelse er sU en revolusjonær sosia- listisk og feministisk organisasjon som kjemper for et sosialistisk folke- styre i Norge. sU ble stiftet i februar 1975, etter at ungdomspartiene til sosialistisk Folkeparti (sF), arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i eF (aiK), Demokratiske sosialister (Ds) og Norges Kommunistiske Parti (NKP) siden 1973 hadde snust på mulig- heten for et felles ungdomsforbund samtidig som deres moderpartier hadde etablert sosialistisk Valgforbund. Da partiene sF, aiK-Ds og enkeltmedlemmer fra NKP senere i 1975 gikk sammen og dannet sosia- listisk Venstreparti (sV), besluttet sU seg for å være bare sVs ungdoms- organisasjon. Denne artikkelen trekker forhistorien enda lenger tilbake og prøver å vise at dagens sU har sin politiske og organisatoriske start i begynnelsen av 1960-årene. artikkelen er for øvrig et første forsøk på å skrive en samlet fremstilling av sUs historie. Kildesituasjonen har vært en utfor- dring da kildematerialet er fragmentert. Kun noe materiale fra ungdoms- organisasjonen har vært bevart gjennom moderpartienes arkiver, men spesielt for perioden fra 1980-årene og fremover har det ikke hittil vært bevart noe eget samlet arkiv.1 SF og Ungdomskomiteen i 1961 ble sosialistisk Folkeparti dannet hovedsakelig av en gruppe ekskludert fra arbeiderpartiet. i sFs vedtekter stod det at «Partiet består av bostedslag og ungdomslag» som ble sett på som partiets «grunn- organisasjoner».2 Partiet nedsatte videre en ungdomskomité som skulle 87 a rbeiDerhisTorie 2011 sørge for at alle sF-lag rundt om i landet oppnevnte en kontaktperson for ungdomsarbeidet.
    [Show full text]
  • “From Development Aid to Development Policy”
    “From Development Aid to Development Policy” Following the Norwegian guidelines and criteria set for main partners of development cooperation - the choice of Mozambique and Sri Lanka in 1977 Malene Jordal Aase Master’s thesis in History Department of Archaeology, Conservation and History University of Oslo Spring 2020 II “From Development Aid to Development Policy” Following the Norwegian guidelines and criteria set for main partners of development cooperation - the choice of Mozambique and Sri Lanka in 1977 III © 2020 Malene Jordal Aase “From Development Aid to Development Policy” Following the Norwegian guidelines and criteria set for main partners of development cooperation - the choice of Mozambique and Sri Lanka in 1977 Malene Jordal Aase www.duo.uio.no Print: Reprosentralen, The University of Oslo IV Abstract After the Second World War, international relations changed, tensions evolved, and the era of modern foreign aid was on the rise. Norway entered the international community of foreign aid through multilateral channels, such as the United Nations, and on a bilateral level through the Kerala project in India in 1952. As a small country, with limited funds in the start-up phase, the Norwegian Government decided in 1967 that the aid had to be concentrated towards a limited amount of countries, referred to as main partners of development cooperation, for it to be as efficient as possible. When choosing these partner countries, specific guidelines and criteria were made, and to some extent, followed. This thesis explores the Norwegian Government's choice to make Mozambique and Sri Lanka main partners of development cooperation in 1977, and to which degree the guidelines and criteria for main partners were followed and respected in this regard.
    [Show full text]
  • Frå Landssvikar Til Folkehelt Omdømmet Til Hanna Kvanmo (1926-2005)
    Frå landssvikar til folkehelt Omdømmet til Hanna Kvanmo (1926-2005) Sissel Sollesnes Master i historiedidaktikk Institutt for kultur- og språkvitskap Det humanistiske fakultet Våren 2011 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Historiedidaktikk-masterstudium Haust- og vårsemesteret, 2010-2011 Åpen Forfatter: Sissel Sollesnes Sissel Sollesnes (signatur forfatter) Veileder: Marie Smith-Solbakken Tittel på masteroppgaven: Frå landssvikar til folkehelt. Omdømmet til Hanna Kvanmo (1926-2005) Engelsk tittel: From traitor to public hero. The reputation of Hanna Kvanmo (1926-2005). Emneord: Sidetall: 105 Historiedidaktikk Hanna Kvanmo annet: 2xforside. 1xføreord Omdømme Stavanger, 18.5.2011 dato/år 2 «De fleste av oss gjenforteller våre liv i samsvar med hvilket inntrykk vi ønsker å gi av oss selv.» Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 3 Føreord Det er mange som har gjort at denne oppgåva vart slik som den er. Takk til mamma for uendeleg støtte gjennom både oppgåva og studietida. Ho har stor skuld i at denne oppgåva vart levert til rett tid. Takk til pappa for å ha lært meg at okkupasjonshistoria har meir enn ei side og takk for støtte gjennom studietida. Ein takk skal også Verena Woltering ha, ho har også stor skuld i at oppgåva vart levert til riktig tid. Elles takk til studievenninner og venninner for oppmuntring, gode samtalar og ein god latter. Takk til Marie Smith Solbakken og Ingunn Kindervåg for idear og innspel. Sissel Sollesnes, 16.5.2011 4 Innhald: 1. Innleiing ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Cia-Rdp90-00845R000100150006-5
    Approved For Release 2010/06/03 : CIA-RDP90-00845R000100150006-5 :}i .. ,.,. 1,.,: .. ; . "' ' The Magazine For People Who Need To Know ( Volume 4, Number 1 $2 NOTES ON: PRINCETON-CIA➔ MIDDLE EAST .. p. 3 JOAN BAEZ-TOM DOOLEY OF THE '80's .......... p. 4 TRANSAFRICA??? p.5 US INTERVF"NTION IN AFGHANISTAN ................................. p. 8 CIA: PLO'lVSHARES INTO SWORDS? .................................. p. 19 · CIA IN INDONESIA: 1965 .................................................... p. 23 US INTELLIGENCE IN NORWAY ......................................... p. 33 US INTELLIGENCE: GUATEMALA .................................................................... p. 42 HAITI ...................................................... · _ ......................... p. 43 FRANCE ..................................................................... ...· · .. p. 43 JAPAN : ..... •···········:······: ............... ;·•·······--····:··················.··· p. 44 ENGLAND ............ : .._ .............................................· ........... p. 45 Approved For Release 2010/06/03 : CIA-RDP90-00845R000100150006-5 For Release 2010/06/03 : CIA-RDP90-00845R000100150006-5 Approved •,It . ,,. Unique, indeed. Obviously, this depot could serve as a secret staging EDITORIAL area for the Bhah. loyalists led by the­ Shah's son who trained with these same The response to our "alert and plea" officers in Texas and who i�- also in the for public suppo_rt has given us the US. The American and Iranian peoples courage and strength to continue and have a right
    [Show full text]
  • Åpnene Som Økte Da Det Ble Stilt Krav Om Mer Avanserte Og Kompliserte Våpen• Systemer
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies ©Forlaget Tanum-Norli a.s. 1983 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-1791-9 Norbok a.s, Oslo/Gjøvik Innhold Forord . 6 Foreword 10 R. Tamnes: Den norske holdningen til en nordisk atomvåpenfri sone 1958-1983 ............................ 11 English Summary . 84 O. Riste: Ein ide og ein myte: Roosevelts frihamnstanke for Nord-Norge . 87 English Summary . 107 R. Tarnnes: NATO's og Norges reaksjon på Tsjekkoslovakia- krisen 1968 ............................................ 111 English Summary . 185 O. Wicken: Ny teknologi og høyere priser .................. 188 English Sumrnary ........................................ 229 O. Riste: The Foreign Policy-Making Process in Norway: An Historical Perspective . 232 Bidragsytere . 245 Notes on contributors . 245 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER 1982. Det er den andre årboka i rekken siden sentret kom i arbeid i august 1980. Bidragene i årboka er tidligere blitt publisert i serien FHFS NOTAT, som inneholder artikler og studier av institusjonens faste forskere og av andre spesielt inviterte bidragsytere. FHFS NOTAT blir distribuert gratis til en avgrenset krets av spesielt interesserte. Ved å samle alle bidragene gjennom året til en Årbok, med et sammendrag på engelsk av alle norskspråklige artikler, ønsker FHFS å nå et bredere publikum med interesse for forsvarshistorie og sikkerhetspolitikk. FORSVARSSTUDIER 1982 inneholder analyser som ikke bare har historisk interesse, men som i høy grad kan bidra til å kaste lys over og gi økt innsikt i aktuelle og brennbare sikkerhetspolitiske spørsmål. De siste måneders utvikling har slått dype sprekker i den brede, tverrpoli­ tiske oppslutning om norsk sikkerhetspolitikk som har vært hovedregelen siden 1949. I en oversikt over hvordan den utenrikspolitiske prosess har utviklet seg i Norge siden landet fikk sin utenrikspolitiske uavhengighet i 1905, tar Olav Riste bl.a.
    [Show full text]