Bokanmeldelse. Historier om et parti frank Rossaviks Sv-bok likner tidvis mer enn samling gode historier enn god historie. anmeldt aV tore linnÉ eriksen

Personfokus. De fleste som har anmeldt statistikk og andres forskning vises hvordan torie om hvem som egentlig skreiv Frank Rossaviks bok om Sosialistisk Fol- SF fra starten i høyere grad var et parti for et sovjethefte i 1975. Bevares, mye keparti/Sosialistisk Venstreparti gjennom medlemmer og velgere fra mannlig arbei- av dette er det er både spennende og femti år, har et eller annet personlig for- derklasse enn mange har trodd, mens kvin- litt pirrende, men ofte er det mest på hold til det som blir fortalt. Det gjelder ner i offentlig sektor som kjent står sterkest samme måte som når man leser Se og også Rossavik selv, omkring 1990 ansatt i dag. Det som kunne vært interessant her, Hør hos tannlegen. Det blir til tider som pressemedarbeider i SV, før han for- er hva som kjennetegner SF/SV sammen- langt mer historier enn historie. svant til Europabevegelsen, journalistikk liknet med andre partier til venstre for so- og et prisbelønt faglitterært forfatterskap. sialdemokratiet i Vest-Europa. trang fødsel, vanskelig oppvekst Denne anmelder har en annen bakgrunn: Forfatteren er også nøye med å fortelle Det er ikke lite vi får på over 500 sider. Det er i disse dager femti år siden jeg som at han ikke er historiker, sånne som «har Boka starter med en levende beretning entusiastisk sekstenåring meldte meg inn det med» å se på sammenhengen mel- om femtiåringens fødsel og følger opp i det venstresosialistiske fredspartiet SF. I lom det personlige og mer grunnleggende med stemningsbilder fra situasjoner dag er entusiasmen falmet, og det samme samfunnsforhold, som det heter. Derimot hvor livet virkelig hang i en tynn tråd. må sies om SVs antikapitalistiske profil og har han konsentrert seg om det han kan Det ser vi særlig i den detaljerte be- partiets plass i fredsbevegelsen. La det også best: å levere en spennende og velskrevet skrivelsen av hvordan de som seinere være sagt at jeg er en av mange informanter, beretning med vekt på det som gjerne gir blei til AKP (m-l) forsøkte å overta SF og at jeg ikke har noe å klage på i omtalen personfokuserte presseoppslag og kretser i 1968/69, det vil si å gjøre partiet til av de begivenheter – særlig mellom 1965 og rundt selve det politiske spillet. et redskap for proletariatets diktatur, 1973 – der jeg var litt mer enn en tilskuer. stalinisme og politisk ørkenvandring. Øst/vest er bare én av De som i ettertid roper høyest om Det politiske spillet mange dimensjoner, og det venstresidas autoritære lengsler og Hva slags bok er så dette? Det er i alle fall årvisst krever avbikt, vil ha nytte av ikke offisiell partihistorie, heldigvis, selv er påfallende hvordan boka Rossaviks historie om kampen som blei ført om forfatteren har fått usedvanlig åpen nærmest er kjemisk renset for å sikre at tyngdepunktet på den norske adgang til skriftlig materiale og intervju- venstresida i all ettertid skulle tuftes på de- objekter, og selv om boka markedsføres for et nord/sør-perspektiv. mokratisk sosialisme, altså en sosialisme som og selges direkte fra SVs partikontor med innebærer både politisk, økonomisk og sosialt rabatt. Det er heller ikke medlemmenes Her har det åpenbart ikke vært mangel på demokrati. historie, og forfatteren har gjort det klart taleføre personer, og noen av dem har sik- Mange vil også med stor interesse følge at han avgrenser seg fra «grasrota». kert med glød ønsket å sikre seg sin plass i den krokete vandringen fram til partisamling Nærmest en historie om selve partiets historien eller føre politiske omkamper. Det i 1975, der vi får vite hvor dyp uenigheten var sammensetning kommer han i et inneklemt er imponerende hvor mye forfatteren har også mellom «ur-SFere», hvor få medlemmer kapittel av sosiologisk natur, der det med klart å holde styr på, og hvor redelig han – i AIK, «de uavhengige» og NKP brakte med alle fall som oftest – forsøker å være. seg inn, og hvor mye de tross alt fikk satt sitt De som har vært intervjuet har tidlig for- preg på i de aller første åra. For dem som har Anmeldt. stått at gode historier var særlig velkomne. gått glipp av tidligere episoder, er det også FRANK ROSSAVIK Så får vi da også vite at Stein Ørnhøi spiste nyttig å bli minnet om den store betydningen seg altfor mett i Nord-Korea, mens Kim Il til den altfor tidlig døde fagforeningskjem- sV. Fra Kings bay til Sung mest konsentrerte seg om sin sjøpølse. pen Ragnar Kvalheim. Kongens bord Nytt for mange vil det nok også være at det var vill kamp om vervet som styremedlem i snevert perspektiv Spartacus kommunale kjøkkener i 1963. Skulle boka bli stående som hovedfortel- Betydningen av SVs forsøk på et sosia- lingen om SF/SV og partiets betydning, listisk opplysnings- og studiearbeid i tråd kan inntrykket lett bli at det var forholdet med arbeiderbevegelsens tradisjoner vies til Øst-Europa og reiser i østerled som liten interesse, mens vi får en detektivhis- preget virksomhet i de første tiåra. Forfat- 50 15. ApRIl 2011 ble synlige: Valgdebatt i radio og fjernsyn før stortingsvalget 1965. Sosialistiske Folkepartis deltakere var stortingsrepresentant (t.h.) og partisekretær Knut Løfsnes. FOTO: SCANPIX teren har selv fortalt i lanseringsintervjuer Unnskyldningen for en slik blindhet administrerer den norske avdelingen av Nato hvor opptatt han er av Tysklandsspørsmå- ligger selvsagt i at den antiimperialistiske og den globale kapitalismen. let (også av familiære grunner), og at hans dimensjonen er så vanskelig å få øye på i Fordi Rossavik kjenner denne fasiten, blir morsomste lesning er nordkoreanske taler. dag, men det er samtidig en ekstra grunn boka mest en fortelling om hvilke hindringer Men Øst/vest er bare én av mange dimen- til å løfte den fram i tidligere perioder av som underveis har vanskeliggjort en slik full- sjoner, og det er påfallende hvordan boka partiets lange historie. Det er ikke alle i ending av historiens mål. Det begynte jo så nærmest er kjemisk renset for et Nord/ verden som har barnehageplass, og norsk bra, med både demokratisk forankring og in- Sør-perspektiv. olje ødelegger atmosfæren og livsgrunnla- teresse for barnehager og skoler, selv om man- Hva om han hadde spurt sine intervju- get for fattigbønder i Sør selv om den ikke ge var for ukritiske til Øst-Europa og hadde objekter om hvordan norsk politikk ville slippes ut fra Lofoten. Hadde det vært et ensidig brodd mot Nato under den kalde kri- ha sett ut uten SF/SV og engasjerte parti- saksregister i boka, ville man lett forgjeves gen. Men så kom den dramatiske samlingen medlemmers solidaritetsarbeid, kamp mot etter ord som global eller internasjonal so- i SV, der innslag av selvdestruktiv leninisme apartheid og kolonikriger, støtte til frigjø- lidaritet. Betegnende nok er det bare et sneik seg inn, det blei gitt for mange innrøm- ringsbevegelser, utrettelig strev for økte personregister. melser i håp om at å få NKP med, og det blei bistandsbudsjetter og prinsippfast antiim- sagt og skrevet ting som burde vært unngått. perialisme (unnskyld fremmedordet). Når historiens mål Neste fase i utviklingsfortellingen i ret- Soria Moria I fikk internasjonal hyllest, var Hvis det er en rød tråd i framstillingen, det ning av modernisering og modning er kam- det ikke minst for de formuleringer om vil si en tråd som blir mindre rød, må det pen mot «museumsvoktere» som holdt fast Verdensbanken, WTO og støtte til utvi- være hvordan det viltre og lille opposisjons- ved klassiske, venstresosialistiske posisjoner, klingslands politiske handlingsrom som SV partiet i 1961, som i 1963 til og med tilførte og som til og med var inspirert av «kvinne- fikk gjennom, uten at det heller er nevnt i landsfader et hardt slag, hateren Marx». (Det siste er et uttrykk fra oppramsingen av saker som blei spilt inn. i dag er blitt et stødig regjeringsparti som , det liker forfatteren ny tid 15. ApRIl 2011 51 engasJert: Tore Linné Eriksen har vært et sentralt navn på norsk venstreside. Her i forlaget Pax’ lokaler i 1966. Fra venstre: redaktør av tidsskriftet Kontrast, Hans Fredrik Dahl, forlagsredaktør Tore Linné Eriksen, redaktør av tidsskriftet Pax og formann i Studentersamfunnet, Nils Petter Gleditsch, sekretær i Folkereis- ning Mot Krig, Kjell Rosland, redaktør av Pax ,og forlagssjef Tor Bjerkmann. FOTO: SCANPIX så godt at han bruker det tre ganger). SV-hjerter når han framhever hvor mye et lite nominasjoner til stortingsvalg og sammen- Ved årtusenskiftet møtte partiledelsen et parti har fått til ved Kongens – det vil si Stol- setning av sentralstyre. brysomt nettverk mot høyredreining, som tenbergs – bord. Med forfatterens ord har Selvsagt er dette en viktig del av SF/SVs interessant nok også inkluderte Finn Gus- SV preget regjeringa på godt og vondt, uten liv, og kanskje har dette vært spilt mer åpent tavsen og Berit Ås, men det blei kompro- at han vil røpe hva det vonde består i. ut her enn i andre partier. Det er ingen hem- misset vekk. Så lysnet det for alvor i 2001: melighet at stortingsgruppa etter en uventet «Plutselig var det som om SVs tid var kom- hva er drivkraften? brakseieren i 1973 rommet mange motsetnin- met. I 2001 handlet det ikke lenger om fred, Det sies gjerne at «all historie er samtids- ger i et uferdig parti, men var det virkelig slik atomvåpen og nei til Nato». Deretter blei det historie», i den forstand at enhver fortelling at «kritikk av andre og demonstrative egen- fortgang i det møysommelige arbeidet med bærer preg av forfatterens egne interesser, markeringer syntes å bli den nye gruppens å legge grunnlaget for ei koalisjonsregjering, metoder og spesialfelt. Det helt domine- mål og mening»? Hadde de ikke også noen og et viktig bidrag til historien er forfatterens rende gjennom hele boka er det som gir politiske mål, og var det ingen motstandere å påvisning av hvor lenge et slikt ønske eksis- overskrifter, slik som krangel, misnøye, per- slåss med også utafor gruppa? tert i ulike former innenfor SF/SV. sonstrid, fraksjoner, rivalisering, misunnel- Ofte er det det pikante og personlige som Og i 2005 blei marsjen inn i institusjonene se, ødelagte karriereambisjoner, dolkestøt, får dominere, og det er da vel også derfor (eller perleporten som det heter i sistekapitlet) feilsteg og uheldige uttalelser. I sentrum boka har blitt så godt mottatt av politiske så kronet med endelig seier, og for første gang for en slik massemedial dramaturgi står journalister som sliter med de samme yrkes- blir historien om spillet bak utformingen av avstemninger på landsmøter, splittete valg- skadene i bakhodet. Men selv med begren- Soria Moria-erklæringa fortalt, i alle fall fra komiteer, strid om komitéverv i Stortinget set plass og tid burde det ha vært mulig å SV-deltakere side. Rossavik vil glede mange og alle konflikters mor – dragkamper om interessere seg mer for et parti som en beve- 52 ny tid 15. ApRIl 2011 triumFen: Ved valget i 2005 kom SV for første gang inn i regjering. Her entrer SV-leder Kristin Halvorsen seiersikkert partiets valgvake på Rockefeller i Oslo. Men Rossaviks bok tegner ikke noe glansbilde av den mektige partilederen. FOTO: SCANPIX gelse (det som beveger seg mellom slagene til partiet innenfra, vil det være overras- press, utskvising av motstandere og taktiske på topplanet) og betydningen av mobilise- kende hvor omstridt Finn Gustavsen var i allianser, sammen med bøttevis av person- ring i andre kamper enn valgkamper, for sin tid og hvor mye sterkere Hanna Kvan- lig popularitet og enestående dyktighet. De SV-eres enorme innsats i fredsbevegelse og mo sto i offentligheten enn i egne rekker. som er enige i den kursen som er banket på kampanjer mot atomvåpen, i solidaritetsar- Begge deler er godt belagt. plass, vil ikke ha noe problem med å glede beid, i fagbevegelsen, miljøorganisasjoner og Det er også godt dokumentert at Erik seg over at hun kan «skyte når noen må dø», – ikke minst - i de store og seierrike kam- Solheims lederperiode bar preg av solospill som det heter hos Rossavik med et begrep pene for å holde Norge utenfor EU. og forakt for programmer og partidemo- som den kjente historikeren Jens Arup Seip Dette siste har fått en merkelig – eller krati, slik at mange medlemmer så seg om en gang brukte om Einar Gerhardsen. kanskje ikke så merkelig – beskjeden plass, etter annen stortingsrepresentant i 2001. Til slutt: Hvor fristende det enn er, vil og partimedlemmenes innsats i Folkebe- (Rossavik mener at Solheim ville ha klart jeg i et så velskrevet og faktafylt verk ikke vegelsen og Nei til EU tones ned, pirke i småfeil eller trekke Rossaviks mens enslige ja-svaler på topplanet ofte er det det pikante og person- mange kilder i tvil. Unntatt på ett løftes fram. Det er altså lite om det lige som får dominere, og det er vel punkt: Det er trist at Kari Enholms som for de aller fleste er kjernen i et ettermæle, bygd på en slengbemerk- politisk liv som kampvilje, glød og også derfor boka har blitt så godt ning fra en muntlig kilde, skal være at hverdagsslit, og som har gjort at så mottatt av politiske journalister som hun var en monoman kverulant av den mange tross alt har funnet det me- typen Finn Gustavsen sa han fryktet ningsfullt å arbeide – og å slåss for sliter med de samme yrkesskadene. hvis det skulle bli et parti i 1961. Alle sine synspunkter – innenfor SF/SV. som kjenner historien, veit hvor van- Noen kunne da ha vært spurt om hva som seg bedre i partiet om han hadde «hyklet skelig det ville ha vært for Finn Gustavsen var drivkraften for deres engasjement? litt om behovet for å bryte med kapitalis- personlig, for SF og for Nato-motstandere men en gang i fremtiden»). gjennom hele 1960-tallet, å hamle opp med skyter når noen må dø Det er så visst heller ikke noe glansbilde miliærstrategenes kunnskapsmonopol og For all del: Personfokuseringen er ofte un- som tegnes av partiets mektige leder og massemedienes taktfaste støvletramp uten derholdende, og forfatteren bringer fram fremste regjeringsarkitekt, her viser for- Kari Enholms bøker, utallige manus for mange fakta og vurderinger om partiets fatteren sin uavhengighet og kritiske sans. Finn Gustavsen stortingsinnlegg og artikler fremste menn og kvinner. Her får vi også Det er ikke mangel på eksempler på hvor- i avisa . ■ innslag av motforestillinger til de biogra- dan Kristin Halvorsen i viktige saker hadde fier flere av dem har utgitt. For dem som partiflertallet mot seg, men alltid klarte å ri Tore Linné Eriksen er norsk historiker, ikke har levd så lenge eller hatt kjennskap stormen av gjennom en blanding av brutalt utviklingsforsker og forfatter. ny tid 15. ApRIl 2011 53