Historier Om Et Parti Frank Rossaviks Sv-Bok Likner Tidvis Mer Enn Samling Gode Historier Enn God Historie
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bokanmeldelse. Historier om et parti Frank Rossaviks SV-bok likner tidvis mer enn samling gode historier enn god historie. ANMELDT AV TORE LINNÉ ERIKSEN Personfokus. De fleste som har anmeldt statistikk og andres forskning vises hvordan torie om hvem som egentlig skreiv Frank Rossaviks bok om Sosialistisk Fol- SF fra starten i høyere grad var et parti for et sovjethefte i 1975. Bevares, mye keparti/Sosialistisk Venstreparti gjennom medlemmer og velgere fra mannlig arbei- av dette er det er både spennende og femti år, har et eller annet personlig for- derklasse enn mange har trodd, mens kvin- litt pirrende, men ofte er det mest på hold til det som blir fortalt. Det gjelder ner i offentlig sektor som kjent står sterkest samme måte som når man leser Se og også Rossavik selv, omkring 1990 ansatt i dag. Det som kunne vært interessant her, Hør hos tannlegen. Det blir til tider som pressemedarbeider i SV, før han for- er hva som kjennetegner SF/SV sammen- langt mer historier enn historie. svant til Europabevegelsen, journalistikk liknet med andre partier til venstre for so- og et prisbelønt faglitterært forfatterskap. sialdemokratiet i Vest-Europa. Trang fødsel, vanskelig oppvekst Denne anmelder har en annen bakgrunn: Forfatteren er også nøye med å fortelle Det er ikke lite vi får på over 500 sider. Det er i disse dager femti år siden jeg som at han ikke er historiker, sånne som «har Boka starter med en levende beretning entusiastisk sekstenåring meldte meg inn det med» å se på sammenhengen mel- om femtiåringens fødsel og følger opp i det venstresosialistiske fredspartiet SF. I lom det personlige og mer grunnleggende med stemningsbilder fra situasjoner dag er entusiasmen falmet, og det samme samfunnsforhold, som det heter. Derimot hvor livet virkelig hang i en tynn tråd. må sies om SVs antikapitalistiske profil og har han konsentrert seg om det han kan Det ser vi særlig i den detaljerte be- partiets plass i fredsbevegelsen. La det også best: å levere en spennende og velskrevet skrivelsen av hvordan de som seinere være sagt at jeg er en av mange informanter, beretning med vekt på det som gjerne gir blei til AKP (m-l) forsøkte å overta SF og at jeg ikke har noe å klage på i omtalen personfokuserte presseoppslag og kretser i 1968/69, det vil si å gjøre partiet til av de begivenheter – særlig mellom 1965 og rundt selve det politiske spillet. et redskap for proletariatets diktatur, 1973 – der jeg var litt mer enn en tilskuer. stalinisme og politisk ørkenvandring. Øst/vest er bare én av De som i ettertid roper høyest om Det politiske spillet mange dimensjoner, og det venstresidas autoritære lengsler og Hva slags bok er så dette? Det er i alle fall årvisst krever avbikt, vil ha nytte av ikke offisiell partihistorie, heldigvis, selv er påfallende hvordan boka Rossaviks historie om kampen som blei ført om forfatteren har fått usedvanlig åpen nærmest er kjemisk renset for å sikre at tyngdepunktet på den norske adgang til skriftlig materiale og intervju- venstresida i all ettertid skulle tuftes på de- objekter, og selv om boka markedsføres for et Nord/Sør-perspektiv. mokratisk sosialisme, altså en sosialisme som og selges direkte fra SVs partikontor med innebærer både politisk, økonomisk og sosialt rabatt. Det er heller ikke medlemmenes Her har det åpenbart ikke vært mangel på demokrati. historie, og forfatteren har gjort det klart taleføre personer, og noen av dem har sik- Mange vil også med stor interesse følge at han avgrenser seg fra «grasrota». kert med glød ønsket å sikre seg sin plass i den krokete vandringen fram til partisamling Nærmest en historie om selve partiets historien eller føre politiske omkamper. Det i 1975, der vi får vite hvor dyp uenigheten var sammensetning kommer han i et inneklemt er imponerende hvor mye forfatteren har også mellom «ur-SFere», hvor få medlemmer kapittel av sosiologisk natur, der det med klart å holde styr på, og hvor redelig han – i AIK, «de uavhengige» og NKP brakte med alle fall som oftest – forsøker å være. seg inn, og hvor mye de tross alt fikk satt sitt De som har vært intervjuet har tidlig for- preg på i de aller første åra. For dem som har Anmeldt. stått at gode historier var særlig velkomne. gått glipp av tidligere episoder, er det også FRANK ROSSAVIK Så får vi da også vite at Stein Ørnhøi spiste nyttig å bli minnet om den store betydningen seg altfor mett i Nord-Korea, mens Kim Il til den altfor tidlig døde fagforeningskjem- SV. Fra Kings Bay til Sung mest konsentrerte seg om sin sjøpølse. pen Ragnar Kvalheim. Kongens bord Nytt for mange vil det nok også være at det var vill kamp om vervet som styremedlem i Snevert perspektiv Spartacus Oslo kommunale kjøkkener i 1963. Skulle boka bli stående som hovedfortel- Betydningen av SVs forsøk på et sosia- lingen om SF/SV og partiets betydning, listisk opplysnings- og studiearbeid i tråd kan inntrykket lett bli at det var forholdet med arbeiderbevegelsens tradisjoner vies til Øst-Europa og reiser i østerled som liten interesse, mens vi får en detektivhis- preget virksomhet i de første tiåra. Forfat- 50 NY TID 15. APRIL 2011 BLE SYNLIGE: Valgdebatt i radio og fjernsyn før stortingsvalget 1965. Sosialistiske Folkepartis deltakere var stortingsrepresentant Finn Gustavsen (t.h.) og partisekretær Knut Løfsnes. FOTO: SCANPIX teren har selv fortalt i lanseringsintervjuer Unnskyldningen for en slik blindhet administrerer den norske avdelingen av Nato hvor opptatt han er av Tysklandsspørsmå- ligger selvsagt i at den antiimperialistiske og den globale kapitalismen. let (også av familiære grunner), og at hans dimensjonen er så vanskelig å få øye på i Fordi Rossavik kjenner denne fasiten, blir morsomste lesning er nordkoreanske taler. dag, men det er samtidig en ekstra grunn boka mest en fortelling om hvilke hindringer Men Øst/vest er bare én av mange dimen- til å løfte den fram i tidligere perioder av som underveis har vanskeliggjort en slik full- sjoner, og det er påfallende hvordan boka partiets lange historie. Det er ikke alle i ending av historiens mål. Det begynte jo så nærmest er kjemisk renset for et Nord/ verden som har barnehageplass, og norsk bra, med både demokratisk forankring og in- Sør-perspektiv. olje ødelegger atmosfæren og livsgrunnla- teresse for barnehager og skoler, selv om man- Hva om han hadde spurt sine intervju- get for fattigbønder i Sør selv om den ikke ge var for ukritiske til Øst-Europa og hadde objekter om hvordan norsk politikk ville slippes ut fra Lofoten. Hadde det vært et ensidig brodd mot Nato under den kalde kri- ha sett ut uten SF/SV og engasjerte parti- saksregister i boka, ville man lett forgjeves gen. Men så kom den dramatiske samlingen medlemmers solidaritetsarbeid, kamp mot etter ord som global eller internasjonal so- i SV, der innslag av selvdestruktiv leninisme apartheid og kolonikriger, støtte til frigjø- lidaritet. Betegnende nok er det bare et sneik seg inn, det blei gitt for mange innrøm- ringsbevegelser, utrettelig strev for økte personregister. melser i håp om at å få NKP med, og det blei bistandsbudsjetter og prinsippfast antiim- sagt og skrevet ting som burde vært unngått. perialisme (unnskyld fremmedordet). Når Historiens mål Neste fase i utviklingsfortellingen i ret- Soria Moria I fikk internasjonal hyllest, var Hvis det er en rød tråd i framstillingen, det ning av modernisering og modning er kam- det ikke minst for de formuleringer om vil si en tråd som blir mindre rød, må det pen mot «museumsvoktere» som holdt fast Verdensbanken, WTO og støtte til utvi- være hvordan det viltre og lille opposisjons- ved klassiske, venstresosialistiske posisjoner, klingslands politiske handlingsrom som SV partiet i 1961, som i 1963 til og med tilførte og som til og med var inspirert av «kvinne- fikk gjennom, uten at det heller er nevnt i landsfader Einar Gerhardsen et hardt slag, hateren Marx». (Det siste er et uttrykk fra oppramsingen av saker som blei spilt inn. i dag er blitt et stødig regjeringsparti som Kristin Halvorsen, det liker forfatteren NY TID 15. APRIL 2011 51 ENGASJERT: Tore Linné Eriksen har vært et sentralt navn på norsk venstreside. Her i forlaget Pax’ lokaler i 1966. Fra venstre: redaktør av tidsskriftet Kontrast, Hans Fredrik Dahl, forlagsredaktør Tore Linné Eriksen, redaktør av tidsskriftet Pax og formann i Studentersamfunnet, Nils Petter Gleditsch, sekretær i Folkereis- ning Mot Krig, Kjell Rosland, redaktør av Pax Theo Koritzinsky,og forlagssjef Tor Bjerkmann. FOTO: SCANPIX så godt at han bruker det tre ganger). SV-hjerter når han framhever hvor mye et lite nominasjoner til stortingsvalg og sammen- Ved årtusenskiftet møtte partiledelsen et parti har fått til ved Kongens – det vil si Stol- setning av sentralstyre. brysomt nettverk mot høyredreining, som tenbergs – bord. Med forfatterens ord har Selvsagt er dette en viktig del av SF/SVs interessant nok også inkluderte Finn Gus- SV preget regjeringa på godt og vondt, uten liv, og kanskje har dette vært spilt mer åpent tavsen og Berit Ås, men det blei kompro- at han vil røpe hva det vonde består i. ut her enn i andre partier. Det er ingen hem- misset vekk. Så lysnet det for alvor i 2001: melighet at stortingsgruppa etter en uventet «Plutselig var det som om SVs tid var kom- Hva er drivkraften? brakseieren i 1973 rommet mange motsetnin- met. I 2001 handlet det ikke lenger om fred, Det sies gjerne at «all historie er samtids- ger i et uferdig parti, men var det virkelig slik atomvåpen og nei til Nato». Deretter blei det historie», i den forstand at enhver fortelling at «kritikk av andre og demonstrative egen- fortgang i det møysommelige arbeidet med bærer preg av forfatterens egne interesser, markeringer syntes å bli den nye gruppens å legge grunnlaget for ei koalisjonsregjering, metoder og spesialfelt.