Historier Om Et Parti Frank Rossaviks Sv-Bok Likner Tidvis Mer Enn Samling Gode Historier Enn God Historie

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Historier Om Et Parti Frank Rossaviks Sv-Bok Likner Tidvis Mer Enn Samling Gode Historier Enn God Historie Bokanmeldelse. Historier om et parti Frank Rossaviks SV-bok likner tidvis mer enn samling gode historier enn god historie. ANMELDT AV TORE LINNÉ ERIKSEN Personfokus. De fleste som har anmeldt statistikk og andres forskning vises hvordan torie om hvem som egentlig skreiv Frank Rossaviks bok om Sosialistisk Fol- SF fra starten i høyere grad var et parti for et sovjethefte i 1975. Bevares, mye keparti/Sosialistisk Venstreparti gjennom medlemmer og velgere fra mannlig arbei- av dette er det er både spennende og femti år, har et eller annet personlig for- derklasse enn mange har trodd, mens kvin- litt pirrende, men ofte er det mest på hold til det som blir fortalt. Det gjelder ner i offentlig sektor som kjent står sterkest samme måte som når man leser Se og også Rossavik selv, omkring 1990 ansatt i dag. Det som kunne vært interessant her, Hør hos tannlegen. Det blir til tider som pressemedarbeider i SV, før han for- er hva som kjennetegner SF/SV sammen- langt mer historier enn historie. svant til Europabevegelsen, journalistikk liknet med andre partier til venstre for so- og et prisbelønt faglitterært forfatterskap. sialdemokratiet i Vest-Europa. Trang fødsel, vanskelig oppvekst Denne anmelder har en annen bakgrunn: Forfatteren er også nøye med å fortelle Det er ikke lite vi får på over 500 sider. Det er i disse dager femti år siden jeg som at han ikke er historiker, sånne som «har Boka starter med en levende beretning entusiastisk sekstenåring meldte meg inn det med» å se på sammenhengen mel- om femtiåringens fødsel og følger opp i det venstresosialistiske fredspartiet SF. I lom det personlige og mer grunnleggende med stemningsbilder fra situasjoner dag er entusiasmen falmet, og det samme samfunnsforhold, som det heter. Derimot hvor livet virkelig hang i en tynn tråd. må sies om SVs antikapitalistiske profil og har han konsentrert seg om det han kan Det ser vi særlig i den detaljerte be- partiets plass i fredsbevegelsen. La det også best: å levere en spennende og velskrevet skrivelsen av hvordan de som seinere være sagt at jeg er en av mange informanter, beretning med vekt på det som gjerne gir blei til AKP (m-l) forsøkte å overta SF og at jeg ikke har noe å klage på i omtalen personfokuserte presseoppslag og kretser i 1968/69, det vil si å gjøre partiet til av de begivenheter – særlig mellom 1965 og rundt selve det politiske spillet. et redskap for proletariatets diktatur, 1973 – der jeg var litt mer enn en tilskuer. stalinisme og politisk ørkenvandring. Øst/vest er bare én av De som i ettertid roper høyest om Det politiske spillet mange dimensjoner, og det venstresidas autoritære lengsler og Hva slags bok er så dette? Det er i alle fall årvisst krever avbikt, vil ha nytte av ikke offisiell partihistorie, heldigvis, selv er påfallende hvordan boka Rossaviks historie om kampen som blei ført om forfatteren har fått usedvanlig åpen nærmest er kjemisk renset for å sikre at tyngdepunktet på den norske adgang til skriftlig materiale og intervju- venstresida i all ettertid skulle tuftes på de- objekter, og selv om boka markedsføres for et Nord/Sør-perspektiv. mokratisk sosialisme, altså en sosialisme som og selges direkte fra SVs partikontor med innebærer både politisk, økonomisk og sosialt rabatt. Det er heller ikke medlemmenes Her har det åpenbart ikke vært mangel på demokrati. historie, og forfatteren har gjort det klart taleføre personer, og noen av dem har sik- Mange vil også med stor interesse følge at han avgrenser seg fra «grasrota». kert med glød ønsket å sikre seg sin plass i den krokete vandringen fram til partisamling Nærmest en historie om selve partiets historien eller føre politiske omkamper. Det i 1975, der vi får vite hvor dyp uenigheten var sammensetning kommer han i et inneklemt er imponerende hvor mye forfatteren har også mellom «ur-SFere», hvor få medlemmer kapittel av sosiologisk natur, der det med klart å holde styr på, og hvor redelig han – i AIK, «de uavhengige» og NKP brakte med alle fall som oftest – forsøker å være. seg inn, og hvor mye de tross alt fikk satt sitt De som har vært intervjuet har tidlig for- preg på i de aller første åra. For dem som har Anmeldt. stått at gode historier var særlig velkomne. gått glipp av tidligere episoder, er det også FRANK ROSSAVIK Så får vi da også vite at Stein Ørnhøi spiste nyttig å bli minnet om den store betydningen seg altfor mett i Nord-Korea, mens Kim Il til den altfor tidlig døde fagforeningskjem- SV. Fra Kings Bay til Sung mest konsentrerte seg om sin sjøpølse. pen Ragnar Kvalheim. Kongens bord Nytt for mange vil det nok også være at det var vill kamp om vervet som styremedlem i Snevert perspektiv Spartacus Oslo kommunale kjøkkener i 1963. Skulle boka bli stående som hovedfortel- Betydningen av SVs forsøk på et sosia- lingen om SF/SV og partiets betydning, listisk opplysnings- og studiearbeid i tråd kan inntrykket lett bli at det var forholdet med arbeiderbevegelsens tradisjoner vies til Øst-Europa og reiser i østerled som liten interesse, mens vi får en detektivhis- preget virksomhet i de første tiåra. Forfat- 50 NY TID 15. APRIL 2011 BLE SYNLIGE: Valgdebatt i radio og fjernsyn før stortingsvalget 1965. Sosialistiske Folkepartis deltakere var stortingsrepresentant Finn Gustavsen (t.h.) og partisekretær Knut Løfsnes. FOTO: SCANPIX teren har selv fortalt i lanseringsintervjuer Unnskyldningen for en slik blindhet administrerer den norske avdelingen av Nato hvor opptatt han er av Tysklandsspørsmå- ligger selvsagt i at den antiimperialistiske og den globale kapitalismen. let (også av familiære grunner), og at hans dimensjonen er så vanskelig å få øye på i Fordi Rossavik kjenner denne fasiten, blir morsomste lesning er nordkoreanske taler. dag, men det er samtidig en ekstra grunn boka mest en fortelling om hvilke hindringer Men Øst/vest er bare én av mange dimen- til å løfte den fram i tidligere perioder av som underveis har vanskeliggjort en slik full- sjoner, og det er påfallende hvordan boka partiets lange historie. Det er ikke alle i ending av historiens mål. Det begynte jo så nærmest er kjemisk renset for et Nord/ verden som har barnehageplass, og norsk bra, med både demokratisk forankring og in- Sør-perspektiv. olje ødelegger atmosfæren og livsgrunnla- teresse for barnehager og skoler, selv om man- Hva om han hadde spurt sine intervju- get for fattigbønder i Sør selv om den ikke ge var for ukritiske til Øst-Europa og hadde objekter om hvordan norsk politikk ville slippes ut fra Lofoten. Hadde det vært et ensidig brodd mot Nato under den kalde kri- ha sett ut uten SF/SV og engasjerte parti- saksregister i boka, ville man lett forgjeves gen. Men så kom den dramatiske samlingen medlemmers solidaritetsarbeid, kamp mot etter ord som global eller internasjonal so- i SV, der innslag av selvdestruktiv leninisme apartheid og kolonikriger, støtte til frigjø- lidaritet. Betegnende nok er det bare et sneik seg inn, det blei gitt for mange innrøm- ringsbevegelser, utrettelig strev for økte personregister. melser i håp om at å få NKP med, og det blei bistandsbudsjetter og prinsippfast antiim- sagt og skrevet ting som burde vært unngått. perialisme (unnskyld fremmedordet). Når Historiens mål Neste fase i utviklingsfortellingen i ret- Soria Moria I fikk internasjonal hyllest, var Hvis det er en rød tråd i framstillingen, det ning av modernisering og modning er kam- det ikke minst for de formuleringer om vil si en tråd som blir mindre rød, må det pen mot «museumsvoktere» som holdt fast Verdensbanken, WTO og støtte til utvi- være hvordan det viltre og lille opposisjons- ved klassiske, venstresosialistiske posisjoner, klingslands politiske handlingsrom som SV partiet i 1961, som i 1963 til og med tilførte og som til og med var inspirert av «kvinne- fikk gjennom, uten at det heller er nevnt i landsfader Einar Gerhardsen et hardt slag, hateren Marx». (Det siste er et uttrykk fra oppramsingen av saker som blei spilt inn. i dag er blitt et stødig regjeringsparti som Kristin Halvorsen, det liker forfatteren NY TID 15. APRIL 2011 51 ENGASJERT: Tore Linné Eriksen har vært et sentralt navn på norsk venstreside. Her i forlaget Pax’ lokaler i 1966. Fra venstre: redaktør av tidsskriftet Kontrast, Hans Fredrik Dahl, forlagsredaktør Tore Linné Eriksen, redaktør av tidsskriftet Pax og formann i Studentersamfunnet, Nils Petter Gleditsch, sekretær i Folkereis- ning Mot Krig, Kjell Rosland, redaktør av Pax Theo Koritzinsky,og forlagssjef Tor Bjerkmann. FOTO: SCANPIX så godt at han bruker det tre ganger). SV-hjerter når han framhever hvor mye et lite nominasjoner til stortingsvalg og sammen- Ved årtusenskiftet møtte partiledelsen et parti har fått til ved Kongens – det vil si Stol- setning av sentralstyre. brysomt nettverk mot høyredreining, som tenbergs – bord. Med forfatterens ord har Selvsagt er dette en viktig del av SF/SVs interessant nok også inkluderte Finn Gus- SV preget regjeringa på godt og vondt, uten liv, og kanskje har dette vært spilt mer åpent tavsen og Berit Ås, men det blei kompro- at han vil røpe hva det vonde består i. ut her enn i andre partier. Det er ingen hem- misset vekk. Så lysnet det for alvor i 2001: melighet at stortingsgruppa etter en uventet «Plutselig var det som om SVs tid var kom- Hva er drivkraften? brakseieren i 1973 rommet mange motsetnin- met. I 2001 handlet det ikke lenger om fred, Det sies gjerne at «all historie er samtids- ger i et uferdig parti, men var det virkelig slik atomvåpen og nei til Nato». Deretter blei det historie», i den forstand at enhver fortelling at «kritikk av andre og demonstrative egen- fortgang i det møysommelige arbeidet med bærer preg av forfatterens egne interesser, markeringer syntes å bli den nye gruppens å legge grunnlaget for ei koalisjonsregjering, metoder og spesialfelt.
Recommended publications
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • JSSE Journal of Social Science Education
    Journal of Social Science JSSE Education The Beutelsbach Consensus Sibylle Reinhardt “...not simply say that they are all Nazis.” Controversy in Discussions of Current Topics in German Civics Classes David Jahr, Christopher Hempel, Marcus Heinz Teaching for Transformative Experiences in History: Experiencing Controversial History Ideas Marc D. Alongi, Benjamin C. Heddy, Gale M. Sinatra Argument, Counterargument, and Integration? Patterns of Argument Reappraisal in Controversial Classroom Discussions Dorothee Gronostay Teachers’ Stories of Engaging Students in Controversial Action Projects on the Island of Ireland Majella McSharry, Mella Cusack Globalization as Continuing Colonialism – Critical Global Citizenship Education in an Unequal World Pia Mikander Turkish Social Studies Teachers’ Thoughts About the Teaching of Controversial Issues Ahmet Copur, Muammer Demirel Human Rights Education in Israel: Four Types of Good Citizenship Ayman Kamel Agbaria, Revital Katz-Pade Report on the Present Trainer Training Course of the Pestalozzi Programme (Council of Europe) “Evaluation of Transversal Attitudes, Skills and Knowledge” (Module A) Bernt Gebauer Journal of Social Science Education Volume 15, Number 2, Summer 2016 ISSN 1618–5293 Masthead Editors: Reinhold Hedtke, Bielefeld University, Faculty of Sociology Ian Davies, Department of Educational Studies, University of York Andreas Fischer, Leuphana University Lüneburg, Faculty of Economics and Social Sciences Tilman Grammes, University of Hamburg, Faculty of Educational Science Isabel Menezes,
    [Show full text]
  • Fighting for Chile
    Fighting for Chile: Conflicts and Consensuses in the Norwegian Movement for Solidarity with Chile, 1973-1979 Ragnar Øvergaard Aas University of Oslo MITRA4095 — Master’s thesis in Modern International and Transnational History IAKH — Department of Archaeology, Conservation, and History Spring 2020 Abstract This thesis investigates the transnational solidarity movement for Chile as it evolved in the Norwegian context following the 1973 Chilean coup. Centring itself on the two main national umbrella organisations for the solidarity movement in the years between 1973 and 1979, Solidaritetskomiteen ​for Chile ​and ​Chileaksjonen ​i Norge​, the thesis analyses the political conflicts that made a bipartisan approach to the solidarity cause become unviable. The coup in Chile struck at the core of the 1970s ​Zeitgeist​, turning it into one of the paradigmatic events of the Global Cold War resulting in the crystallisation of a unique radical imaginary surrounding Chile. With a particularly forceful Maoist movement attempting to use this imaginary to disseminate their ideology through the solidarity movement and controlling the solidarity committee, the solidarity movement became a political arena in which the political and ideological conflicts of the era played themselves out. This resulted in the bifurcation of the movement and the existence of two rival solidarity committees competing for establishing themselves as the main national organisation for the movement. Moreover, the thesis seeks to further our understanding of the shift from an anti-fascist and anti-imperialist emphasis to one based on human rights occurring within the solidarity movement, regarding it chiefly as a consequence of the lack of clear consensuses among the political Left in the 1970s.
    [Show full text]
  • Theo Koritzinsky
    Theo Koritzinsky 90-TALLSREFORMENE: PERSONER OG STRUKTURER – FAG OG POLITIKK INNLEDNING Denne artikkelen behandler noen trekk ved 1990-åras utdanningsreformer. Hovedfokus rettes mot sammenhengene mellom de generelle styringsreformene for hele utdanningssystemet og grunnskolereformenes beslutningsprosesser og innhold. Jeg legger særlig vekt på følgende beslektete problemstillinger: Hvilken innflytelse i beslutningsprosessene hadde den politiske ledelse og fagfolkene i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), politikerne i Stortinget, lærernes interesseorganisasjoner og pedagogiske forskningsmiljøer? I hvilken grad var beslutningsprosessene preget av konsensus/harmoni innenfor og mellom ulike aktørgrupper? I hvilken grad var aktørenes verdier, interesser, forslag og beslutninger preget av mer strukturelle føringer fra markedet og dominerende ideologier? Artikkelen bygger på mine undersøkelser av de norske utdanningsreformene i 1990-åra, med særlig vekt på samspillet mellom beslutningsprosesser, innhold og oppfølging som gjelder grunnskolen. I disse undersøkelsene tar jeg utgangs- punkt i læreplanteori, didaktisk relasjonstenkning, organisasjons- og beslut- ningsteori. Mine primærdata er hentet fra kvalitativ og kvantitativ innholds- analyse av rundt åtti offentlige dokumenter og delvis strukturerte intervjuer med rundt seksti av de viktigste deltakerne i beslutningsprosessene. Undersøkelsene er i hovedsak dokumentert i boka om læreplanen av 1997, Pedagogikk og politikk i L97 – Læreplanens innhold og beslutningsprosessene, men
    [Show full text]
  • Et Uunngåelig Brudd?
    Et uunngåelig brudd? Norges Kommunistiske Partis holdning til venstresamarbeid og samling i Sosialistisk Venstreparti, årene 1970-75. Dag Jostein Juvkam Masteroppgave i historie, høsten 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forord Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg under arbeidet med denne oppgaven. Takk først og fremst til min veileder, Åsmund Egge, for svært nyttige innspill og gode råd. En stor takk må også rettes til de ansatte på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, som har bidratt til å gjøre arkivarbeidet til en hyggelig og lærerik erfaring. Takk også til alle andre som på en eller annen måte har vært til hjelp. Forkortelser AAB- Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek AIK/DS-AIK- Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF/Demokratiske Sosialister-AIK AUF- Arbeidernes ungdomsfylking DNA- Det norske Arbeiderparti EEC- Det europeiske økonomiske fellesskap(European Economic Community) EF- Det europeiske fellesskap KKP- Kinas Kommunistiske Parti Komintern- Den kommunistiske internasjonale/Den tredje internasjonale MOR- Marxistisk Opplysningsråd NKP- Norges Kommunistiske Parti SF- Sosialistisk Folkeparti SUKP- Sovjetunionens Kommunistiske Parti SV- Sosialistisk Valgforbund/Venstreparti TASS- Det sovjetiske nyhetsbyrå INNHOLD Kapittel 1: Innledning ........................................................................................................................... 7 Presentasjon ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • DDR Og Venstresida I Norge
    190 Michael Scholz DDR og venstresida i Norge Tysklands Sosialistiske Enhetsparti, Orientering- kretsen og stiftelsen av SF Ser en på forholdet mellom Norge og det tidligere DDR, viser det seg at det fantes forbindelser allerede før DDR ble diplo­ matisk anerkjent i 1973. Forbindelsene var riktignok beskjed­ ne i forhold til dem med Sverige og Finland, men likevel mer aktive enn allment antatt. Dette gjelder også forholdet til de kommunistiske partiene i Norden. De økonomiske kontakt­ ene som var blitt etablert under den sovjetiske militæradmi- nistrasjonen av Øst-Tyskland, ble uten komplikasjoner over­ ført til Norsk Kompensasjonsselskap etter at DDR var grunn­ lagt i 1949. Det fantes en DDR-representasjon for utenriks­ handelen i Oslo fra 1957. Kontaktene ut over de økonomiske forbindelsene begrenset seg i 1950- og 1960-åra først og fremst til kretsen rundt Orientering, og senere til medlemmer av Sosialistisk Folkeparti. Det skyldtes i første rekke deres opposisjon mot norsk NATO-medlemskap og mot militært samarbeid med Vest-Tyskland. Her fantes det uten tvil et fellesskap med DDRs regjering, som hadde en klart antifascis­ tisk bakgrunn. Østtyske kilder som nå er blitt tilgjengelige, kaster nytt lys over disse kontaktene, som lå innenfor rammen av DDRs politikk overfor Nord-Europa. Trass i den omfattende litteraturen om SFs stiftelse, også om det internasjonale aspektet,1 er kontaktene med DDR lite belyst. Dette er overraskende når en tenker på beskyldning­ ene om at SFs ledere var «øst-tyske agenter».2 Med utgangs­ punkt i arkivmateriale fra Utenriksdepartementet i DDR og den internasjonale avdelingen ved SEDs sentralkomité, er denne artikkelen et første bidrag til å belyse kontaktene mellom DDR, Tysklands Sosialistiske Enhetsparti (SED) og Sosialistisk Folkeparti (SF).
    [Show full text]
  • Steinar Lorås Sæter Master.Pdf (3.608Mb)
    Steinar Lorås Sæter Språk og stil i det folkelege arbeidarpartiet Ei undersøking av tenkemåtar om forholdet mellom arbeidsfolk og akademikarar i Sosialistisk Venstreparti 1975-1977 Masteroppgåve Masteroppgåve i historie - lektorutdanninga Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2017 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Steinar Lorås Sæter Språk og stil i det folkelege arbeidarpartiet Ei undersøking av tenkemåtar om forholdet mellom arbeidsfolk og akademikarar i Sosialistisk Venstreparti 1975-1977 Masteroppgåve i historie - lektorutdanninga Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2017 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Forord Ingar Kaldal har rettleia meg i arbeidet med denne undersøkinga, og eg takkar han for interessante samtalar, kritiske kommentarar og hjelpa han elles har gitt meg i arbeidet. Jostein Lorås har kommentert seine utkast til undersøkinga frå eit fagleg hald, og Astrid Sæter har kommentert språket og stilen. Takk til dokker båe to, og alle feil og manglar ved undersøkinga, faglege så vel som tekstlege, er sjølvsagt mine eigne. Sist, men ikkje minst, vil eg rette merksemda mot studiekameratane mine. Takk for fem lærerike og trivelege år. Steinar Lorås Sæter Trondheim, mai 2017 i ii Innhald 1. Innleiing .............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Justismordet På Skancke
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ORDEN RETTFERD Februar 1980 Nr. 2/3- 29. årgang FRED Løssalg kr. 3,- HUN BLIR STRAFFET EKSTRA FOR RØDE KORS-TJENESTEN Ingen Stortingspensjon til Hanna Kvanmo LESERSKYTS MOT FRA DEN UKJENTE HARRY LINDSTRØM KRIGEN Justismordet på Skancke Side: 6 TIL DEN UKJENTE --------------------- Tre dager før Skancke ble skadeskutt og myrdet av håndlangere for rettssvikerne, skrev FREDEN S~e:4 «FOLK OG LAND» MED han tre brev. Det ene, som vi offentliggjorde i forrige nummer, ble sendt overlege Jon ---------------------- Leikvam. De to andre brever vil De finne i dette nummer, nemlig avskjedsbrevet til hans NY OPPLAGSØKNING TV pA LETING ETTER hustru, og hans spesielle kommentar til rettssaken mot ham. _______S_id_e:_3 NAZIBASILLER NÅ KOMMER I MUSIKKEN! Siste brev hjem MELSOM's 3. BOK MEN HVILKEN MUSIKK I SERIEN OM DEN FORETRAKK NORSKE OKKUPA­ ROVMORDERNE FRA SJONSHISTORIE HJEMMEFRONTEN? Side: 3 VIL YNGVAR USTVEDT GI OSS SVARET? MARIAS Side: 8 SISTE REISE Side:· 3 KAPITULERTE NORGE GOEBBELS OG DEN 10. JUNI 1940 -­ RIBBENTROP LIKTE ELLER VAR VI IKKE VART FORTSATT I KRIG? EUROPEISKE KAN SVARET VÆRE UNGDOMSFORBUND BEGGE DELER? Side: 12 Side: 4 Claus: Frie Ytringer «Folk og Land» kan glede leserne med at en av Danmarks skarpeste politiske kommentatorer, med sosialistiske forhold som spesialområde, har fått sin faste spalte i avisen vår. Under pseudonymet C L A U S vil han i "11ånedene fremover gi sin e svar på de spørsmål som er fremme i tidens debatt. V år nye medarbeider har aldri vært knyttet til noe bestemt politisk parti, men i fØlge ham selv er han av sinnelag og opp­ dragelse moderat konservativ, og umoderat, ja, fanatisk anti­ kommunist.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Det Nye Venstre I Stavanger 1958 – 1969 Arve Andersen
    Arbeidernes ÅRBOK 2017 A.qxp_Layout 1 01.08.2017 08.30 Side 154 Denne artikkelen baserer seg i all hovudsak på hovudoppgåva mi i historie frå 2005, og det sentrale omgrepet er det me kallar «det nye venstre». Det vil seie ei udogmatisk radikal venstrerørsle på leit etter ein tredje veg. Dei hadde eit antikapitalistisk, antiimperialistisk og eit antibyråkratisk perspektiv i sitt samfunnssyn.1 Ein del av dei nye venstre - gruppene konsentrerte seg om atomvåpen- spørsmålet. Tidsskriftet New Left Review spelte frå byrjinga av ei viktig rolle for spreiinga av «det nye venstre» sine idear. Me kan seie at «det nye venstre» var ei samlenemning for grupper som prøvde å finne eit alternativ til «det gamle venstre» sitt partisystem. Den sosiale basen fann ein blant intellektuelle, spesielt ved universiteta, men og blant arbeidarar som hadde vore tilhengjarar av «det gamle venstre», det vil seie Arbeidar - partiet og Norges Kommunistiske Parti. Kommunistane i Noreg hadde på kort tid blitt redusert til eit mini-parti rundt 1950. I Stavanger har Jan Magne Arntsen i si hovud- oppgåve vist at NKP blei redusert til ei sekt, mykje på grunn av ekskluderinga av Furubotn- Protest mot atomvåpen var den viktigaste føresetnaden for at SF blei stifta i 1961.) 154 Arbeidernes ÅRBOK 2017 A.qxp_Layout 1 01.08.2017 08.30 Side 155 DET NYE VENSTRE I STAVANGER 1958 – 1969 ARVE ANDERSEN fløya og intens overvaking frå lokalt arbeidarpartihald. Mange fremste partipolitiske uttrykket for det som internasjonalt går av desse stod utan parti på 50-talet, men engasjerte seg i freds- under nemninga «det nye venstre» i denne perioden, men eg vil arbeidet, som hadde lange tradisjonar i Stavanger.
    [Show full text]
  • Venstresosialismens Bølgeganger
    Per Maurseth VENSTRESOSIALISMENS BØLGEGANGER Det er en kjent sak at politiske partier og bevegelser svinger. Politikken svinger, og oppslutningen svinger. I sterk forenkling kan de politiske svingene beskrives i en venstre-høyre-skaia, og like forenklet kan svingende oppslutning beskrives ved enkle mål for totaloppslutning fra velgere og i medlemstall. Sammenhengene mellom slike svingninger - i politikk og i oppslutning - er ikke klare og entydige. De fortolkes også forskjellig og gir opphav til indre konflikter i parti og bevegelse. Dette er både velkjent og viktig. De synligste svingningene er de korte, de fra valg til valg eller fra lands­ møte til landsmøte. De ultrakorte svingningene, slik de trer frem i de måned­ lige meningsmålinger og blir løpende kommentert i media som virkninger av utspill, stemmegivning eller avsløringer, skal jeg her se bort fra. Jeg vil heller knytte de korte svingninger til en drøfting av de lange, de som spiller seg ut gjennom tiår og generasjoner. Også de kan, sterkt forenklet, beskrives henholdsvis langs en politisk venstre-høyre-skaia eller ved enkle mål for totaloppslutning. Forståelsen av de korte svingningene til høyre eller venstre vil bli viktig påvirket av om de kruser en langtidssvingning til høyre eller venstre. På samme måte er fremgang eller tilbakeslag ved et valg av ulik vekt om de skjer under en langtidstrend av fremgang eller tilbakegang. Det gjør forskjell for forståelsen av Venstres tilbakekomst på Stortinget om linjen til Sponheim trekkes fra Dørum eller fra Johan Sverdrup. Når vi snakker om arbeiderbevegelse eller venstrebevegelse kan det være klokt å legge et hundreårsperspektiv til grunn. Likevel er det SV denne artikkelen skal handle om, SV i oppslutning og i politikk, SV som del av arbeiderbevegelsen i Norge.
    [Show full text]