DDR Og Venstresida I Norge
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
190 Michael Scholz DDR og venstresida i Norge Tysklands Sosialistiske Enhetsparti, Orientering- kretsen og stiftelsen av SF Ser en på forholdet mellom Norge og det tidligere DDR, viser det seg at det fantes forbindelser allerede før DDR ble diplo matisk anerkjent i 1973. Forbindelsene var riktignok beskjed ne i forhold til dem med Sverige og Finland, men likevel mer aktive enn allment antatt. Dette gjelder også forholdet til de kommunistiske partiene i Norden. De økonomiske kontakt ene som var blitt etablert under den sovjetiske militæradmi- nistrasjonen av Øst-Tyskland, ble uten komplikasjoner over ført til Norsk Kompensasjonsselskap etter at DDR var grunn lagt i 1949. Det fantes en DDR-representasjon for utenriks handelen i Oslo fra 1957. Kontaktene ut over de økonomiske forbindelsene begrenset seg i 1950- og 1960-åra først og fremst til kretsen rundt Orientering, og senere til medlemmer av Sosialistisk Folkeparti. Det skyldtes i første rekke deres opposisjon mot norsk NATO-medlemskap og mot militært samarbeid med Vest-Tyskland. Her fantes det uten tvil et fellesskap med DDRs regjering, som hadde en klart antifascis tisk bakgrunn. Østtyske kilder som nå er blitt tilgjengelige, kaster nytt lys over disse kontaktene, som lå innenfor rammen av DDRs politikk overfor Nord-Europa. Trass i den omfattende litteraturen om SFs stiftelse, også om det internasjonale aspektet,1 er kontaktene med DDR lite belyst. Dette er overraskende når en tenker på beskyldning ene om at SFs ledere var «øst-tyske agenter».2 Med utgangs punkt i arkivmateriale fra Utenriksdepartementet i DDR og den internasjonale avdelingen ved SEDs sentralkomité, er denne artikkelen et første bidrag til å belyse kontaktene mellom DDR, Tysklands Sosialistiske Enhetsparti (SED) og Sosialistisk Folkeparti (SF). DDRs Nord-Europa-politikk begynte da DDR i 1954-55 fikk utvidet suverenitet fra Sovjetunionen. Det var SEDs 191 Sambandet Norge-Folkedemo kratiene ble stiftet 13. novem ber 1951 og sendte like etter stiftelsen ut denne innbydel kJ^nnbtycLeLse. sen. I arbeidet for & skape fred og avspenning mellom folkene er alle åtgjerder som har til hensikt å knytte vennskapelige forbindelser landene og folkene I mellom av den største betydning. Når det gjelder forbindelsene mellom de folkedemokratiske land har det I Norge hittil Ikke eksistert noe organ som kan ta seg av dette spørsmål. I erkjennelsen av at vennskapelige forbindelser mellom vårt lands befolkning og befolkningene I de folkedemokratiske land er av stor betydning som ledd I arbeidet for å skape forståelse og samarbeid mellom alle folk, ble det på et møte i Oslo tirsdag 13. november 1951 satt ned en komite for å knytte kulturelle forbindelser med folkedemokratiene. Komiteen vil søke kontakt med sosiale og kulturelle institusjoner I Polen. Tsjekko slovakia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Albania, China og Den Tyske Demokratiske Republikk og arbeide for følgende form ål: 1. Utbre kjennskap i Norge til den sosiale og kulturelle nyreising I folkedemokratiene, og gjøre norsk kulturliv og sosiale forhold kjent i disse land. 2. Utveksling av delegasjoner fra sosiale og kulturelle institusjoner i folkedemokratiene o g N o rg e . 3. Organisere besøk av kunstnere fra folkedemokratiene til Norge og omvendt. Organisere filmframvlsninger, utstillinger etc. Fremme det Idrettslige samarbeid mellom landene. Melding om dette ble sendt ut gjennom Norsk Telegrambyrå onsdag 14.-11.-1951. På møtet ble bestemt at det ikke skal være noen kontingent eller andre økonomiske forpliktelser for dem som ønsker å være med I arbeidet. Forutsetningen for å være med er bare at vedkommende er enig i det arbeidsprogram som er nevnt ovenfor. Det vil etter hvert bli satt ned komiteer for å ta seg av de oppgaver som melder se,g. Intet navn vil bil benyttet offentlig eller på annen måte uten vedkommendes samtykke. I henhold til ovenstående tillater vi oss å spørre om De er interessert i å være med I dette arbeid. I så fall tør vl be Dem sende Deres navn og adresse til komiteens se k re tæ r, S. B. E l v l n d s o n .Maridalsveien 235 B \ Oslo. VI står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger i telefon til sekretæren 33 44 94 (privat 38 08 18). Komiteen vil etterhvert samle alt tilgjengelig materiale fra de folkedemokratiske land, og medlemmene av sammenslutningen vil få høve til å studere dette materiale. Med beste hilsen : Pelle Christensen, S. B. Eivlndson, Lars Strømsvaag, Else Thams Jørgensen, form ann. s e k re tæ r. viseformann. medl. av arbeidsutv. Ragnar Solvang. Borghild Ruud. Trygve Jensen. Ragnar Bryde. Olaf Bjerke. Frank Hansen• Cunnar Granholt. førstesekretær, Walter Ulbricht, som i juni 1953 formulerte programmet for denne politikken. Idet han viste til «gamle tradisjoner» i relasjonene mellom Østersjø-statene, uttalte han - helt i pakt med den sovjetiske utenrikspolitikken - at Øster sjøen burde bli et «fredens hav». På SEDs 3. partikonferanse i mars 1956 ble de «særlige interessene» i Nord-Europa presisert, og en måned senere ble en Kommisjon for Østersjø- spørsmål opprettet lagt som rådgivende organ for Utenriks departementet. Det var nødvendig å skaffe seg de mest grunn leggende informasjoner for utenrikspolitiske avgjørelser. Fordi vestmaktene ikke anerkjente DDR diplomatisk, ble 192 det nødvendig å bruke uoffisielle kanaler. SED hadde faste kontakter bare med NKP. De hadde utviklet seg i 1930-åra gjennom et felles internasjonalt arbeid, bl.a. i Den internasjo nale Sjømanns- og Havnearbeiderunionen (ISH) og under den spanske borgerkrigen. Av særlig betydning var fellesskapet i den antifascistiske motstandskampen - både i den norske og svenske emigrasjonen og i de tyske konsentrasjonsleirene. Emigranter som hadde vært i Norge, fikk høye stillinger i DDR i 1950-åra: Hermann Matem ble leder for partiets kontrollkommisjon og medlem av politbyrået; Ernst Woll weber, som hadde drevet med illegalt arbeid, var inntil 1957 statsråd for statssikkerhet. Richard Stahlmann var inntil 1958 nest Den tidligere motstandskjem- leder for kontraspionasjen, og Erich Gliickauf var leder for per Georg Rosef ble leder i SEDs fellestyske arbeid. Omvendt hadde nesten hele DNA- DDR-komiteen i Sambandet ledelsen, også Einar Gerhardsen, opplevd tyske konsentra Norge-Folkedemokratiene i 1954. Han var før krigen med sjonsleirer innenfra. Disse personlige relasjonene ble bratt i AUF og Evje Arbeiderparti, under splittelsen av NKP i 1949, da SED tok stilling mot men gikk i 1935 over til NKP. Furubotn. De ble ødelagt på alle nivåer under den kalde Under krigen satt han først på Grini, senere i tyske konsen krigen. trasjonsleire. Etter krigen var Som et supplement til de kontinuerlige, men ikke problem han en periode distriktssekre frie kontaktene mellom partiene, utvidet DDRs Selskap for tær i Agder for NKP. I 1956 ble han ansatt som daglig led kulturelt samkvem med utlandet (GkVA), senere Liga for er i Sambandet. vennskap mellom folkene, sine aktiviteter til Norge i 1955. Forfatteren Bodo Uhse og GkVA-medarbeideren Liselotte Wolff forsøkte i oktober å etablere kulturelle kontakter. Uhse, en av Nordahl Griegs medkjempere i Spania, arbeidet med å få utgitt Nordahl Griegs verker i DDR. Liselotte Wolff tok opp en første kontakt med Sambandet Norge-Folkedemokratiene (stiftet i november 1951) for å fået overblikk.3 DDR-komiteen innenfor Sambandet, som var blitt stiftet på initiativ av norske motstandskjempere etter et DDR-besøk i 1950, ble ledet av Georg Rosef. Han var kommunist og hadde vært fange i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen, Natzweiler og Stutthof. Den antifascistiske motstandskampen var bakgrunnen for mange i Sambandets aktiviteter. Høyesterettsadvokat Sigurd Mortensen, tidligere Ragnar Solheim var f.eks. leder for Kina-komiteen. Solheim statistikksjef i Oslo kommune, overtok i 1956 som formann i var bl.a. kjent for å ha hjulpet Ernst Wollweber over til Sverige DDR-komiteen i Sambandet den 9.april 1940, og han hadde vært Asbjørn Sundes forsvarer etter Georg Rosef. Mortensen i 1954. var aktivt med i motstands kampen, bie arrestert og til Begivenhetene i Ungarn i 1956 førte til et alvorlig tilbake brakte tre år i NN-leire i Tysk slag for DDRs kontaktarbeid. Men GkVA ble oppmerksom på land og Frankrike. Han ledet var Knut Løfsnes. Han hadde besøkt Ungarn og DDR i 1956 Vennskapsforbundet Norge- DDR i nærmere 20 dr, helt og uttalt seg på en måte som DDR tolket som en positiv fram til sin død i 1975. holdning. Under okkupasjonen hadde Løfsnes arbeidet for 193 XU i ambassaden i Stockholm, og senere mottatt æresbevis ninger for sin innsats. Gjennom sitt arbeid ved Statens Vel ferdskontor for handelsflåten og ved Sentralregistret for sjø folk hadde han gode kontakter med sjøfolk. Fra 1947 hadde han skrevet mye i arbeiderpressen og i 1953 var han blitt medarbeider i Orientering. Samme år ble han valgt som medlem av det kommunistiske Verdensfredsråd. Fordi den daværende korrespondenten for DDRs radio hadde meldte seg ut av NKP pga. Ungarn-krisen, anbefalte Liselotte Wolff Løfsnes som ny korrespondent. Hun gjorde også oppmerksom på at Løfsnes kunne publisere artikler om DDR i Orientering.4 I oktober 1956 knyttet billedhuggeren Fritz Cremer kontakter med Nic. og Ragna Stang. Cremer hadde kommet til Norge i Juristen Knut Løfsnes ble i forbindelse med en ny kulturdelegasjon som avtalte en bilate 1949 personal- og adm.sekre tær i Sentralregistret for sjø ral utveksling av kunstutstillinger og teatergjestespill. Et av menn og senere kon torsjef ved resultatene var utstillingen «Norsk billedkunst gjennom tu Statens Velferdskontor for sjø