Bedre Skole 1 2010
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
bedre nr.skole 1 – 2010 tidsskrift for lærere og skoleledere arbeidsformer og undervisningsopplegg • samfunnsfag • arbeidstid og tidsbruk • tema: vurdering rettsliggjøring av skolen • inneklima • skoleledelse • læreridentitet • matematikk leder Lærernes profesjonskunnskaper Når fl ere av bidragsyterne i dette nummeret av Bedre kan gjøre denne situasjonen enklere. Boka heter Evidens- Skole oppfordrer lærerne til å ta mer makt over sin egen basert profesjonsutøvelse. Den har en rekke bidragsytere arbeidstid, er det samtidig en oppfordring til å bruke og og er redigert av Harald Grimen og Lars Inge Terum ved utvikle egen profesjonalitet. Når lærere rådes til å stole Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo. på sine egne vurderinger og verdier i møte med uklare og endog motstridende styringssignaler, innebærer det Redaktørene har lagt vekt på å få fram ulike synspunkter på samme måte et råd om å te seg som kompetente og på evidens, og artiklene i boka er skrevet ut fra forskjellige selvstendige yrkesutøvere. profesjonssammenhenger. Noen hovedtemaer går på tvers av profesjonene. Det gjelder for det første spørsmålet om Det er både krevende og inspirerende å være kompetente hva evidens er og hvilke forskjellige betydninger begrepet og selvstendige lærere og skoleledere. Grunnlaget for pro- brukes i. For det andre gjelder det forholdet mellom viten- fesjonsutøvelsen er yrkesgruppens kunnskaper, teoretiske skap og praksis, hva innebærer det i ulike sammenhenger og praktiske, og yrkesutøvernes egne erfaringer. Dette at praksis er evidensbasert? For det tredje dreier det seg kunnskapsgrunnlaget er det nødvendig å vedlikeholde, om forholdet mellom evidens og profesjonelt skjønn. Det utvikle og fornye hele tiden. Derfor ser vi også at lærere fi nnes ingen lettvinte svar på noen av de spørsmålene som igjen og igjen ønsker seg mer tid til felles refl eksjon over kan reises i forbindelse med disse tre temaene, men det gir praksis og til kompetanseutvikling. Sist så vi det i forbin- kunnskap og innsikt å få dem drøft et slik det blir gjort i delse med Tidsbrukutvalgets arbeid. Mange av dem som denne boka. har ansvar for skolene på kommunalt nivå, har problemer med å forstå lærernes ønsker, sannsynligvis fordi de ikke Vi tror at lærere og lærerkollegier som arbeider med spørs- har tilstrekkelige kunnskaper om læring og undervisning. mål knyttet til profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling, Det er en kunnskapsmangel som er uheldig for utviklingen vil ha faglig glede og nytte av å lese og diskutere denne av skolen. boka. Som andre profesjoner er lærere avhengig av tillit, fra elever og foreldre, fra myndigheter og fra folk fl est. Tillit Lærernes profesjonalitet utfordres av stadig nye ideer og skapes først og fremst gjennom kompetent yrkes utøvelse. krav. I den senere tiden har evidenstenkningen gjort sitt Denne boka vil være et bidrag til å styrke lærernes og inntog også på opplæringsarenaen, og ført til atskillig dis- skoleledernes profesjonsutøvelse. kusjon og til dels strid mellom ulike syn. Verken den fag- lige eller den mer politiske diskusjonen har vært slik at den har gjort det lett for lærere å orientere seg i landskapet og utvikle egne synspunkter. Nå er det kommet en bok som 2 bedre skole1 • 2010 innhold 2 Leder 50 Rett sliggjøring av og i skolen Ragnhild Collin-Hansen 4 Småstoff 54 Inneklima i skolebygg 8 Gode arbeidsmåtar – utfordringer og tiltak Peder Haug Knut R. Skulberg, Britt Ann K. Høiskar, Knut-Arne Rønning og Lasse Kolstad 15 Fellesfaget samfunnsfag i videregående skole 57 Styringsutfordringer og paradokser Noen elevsynspunkter Gert Langfeldt Kari og Pål Repstad 62 Ledelse i utdanningssektoren 22 Arbeidstid og tidsbruk Per Tronsmo Den rett e arbeidsforma i skulen fi nst ikkje, Per Aahlin det beste er variasjon. 69 Fortellinger om læreridentitet Se side 8 Gunn Elisabeth Søreide TEMA:Vurdering 74 Samarbeid for bedre læring i 28 Ulike sider ved elevvurdering matematikk Noen prinsipielle betraktninger Anne Berit Fuglestad Ola Moe 78 Til ett ertanke: Bør fylkeskommunen 35 Kjennetegn på hva? overta grunnskolen? Om «kjennetegn på måloppnåelse» i Pett er Aasen matematikk Svein Lie og Inger Throndsen 82 Debatt sider Tema i dett e nummer er vurdering. • Nils Vibe: Bevisst misoppfatning? Se side 28 41 Nasjonale leseprøver • Kristin Sandberg: Lokale læreplaner, – hva de måler og hvordan pålegg og misforståelser resultatene kan brukes Astrid Roe 85 Bokomtaler 48 Skriveprøver er ikke som andre prøver Tore Brøyn Lærerens identitetsfølelse betyr mer enn politiske beslutninger. Se side 69 bedre skole Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, Tel 24 14 20 00 – Faks 24 14 21 50. Ansvarlige redaktører: Tore Brøyn og Ragnhild Midtbø. Bedre Skole kommer ut fi re ganger i året. Årsabonnement 2010: Kr 380,– for vanlig abonnement. Gratis for medlemmer av Utdanningsforbundet. Et heft e koster i løssalg kr 98,– Layout: Melkeveien Designkontor, trykk: Aktietrykkeriet AS. ISSN 0802 183X e-postadresse: [email protected] 1 • 2010bedre skole 3 småstoff kvalitetssystem i ubalanse Ein studie viser at det er krevjande både frå kvalitetssystem til for skole og skoleeigar å omdanne re- kvalitetsarbeid sultatinformasjon frå undersøkingar og Eit spørsmål blir om den nasjonale sty- prøver til handlingsrelevant kunnskap. ringa av skolen reelt bidreg til å utvikle ei Rektorar, kommunalsjefar, rådmenn og aktiv kommunal skoleeigarrolle. Studien kommunepolitikarar er intervjua om syner at faglege og politiske leiarar må korleis dei samhandlar om kvalitets- etablere organisasjonslæringsprosessar analysar og utviklingstiltak. som skil seg vesentleg frå tradisjonelle byråkratiske arbeidsformer. Balansen I si avhandling «Kvalitetsvurdering som mellom på den eine sida kontroll- og organisasjonslæring mellom skole og vedtaksorienterte og på den andre sida skoleeigar» viser Knut Roald korleis den opplærings- og prosessorienterte stra- grammatikk må til utdanningspolitiske kvalitetsdiskursen og tegiar blir viktig. Avhandlinga viser at Ny forskning viser at en kombinasjon det daglege undervisings- og læringsar- skolemyndigheitene bør dreie styringslo- med språklig innputt og grammatikk- beidet kan fungere i to uavhengige sfærar. gikken frå vektlegging av kvalitetssystem undervisning er den mest eff ektive Studien konkluderer med at formelle til merksemd på kvalitetsarbeid. måten å lære fremmedspråk på. kvalitetssystem vektlegg testar, brukar- Knut Roald arbeider som dosent ved undersøkingar og resultatinformasjon Høgskolen i Sogn og Fjordane og dispu- Det er stor forskjell på språkinnlæringen – mens læringsorienterte tilnærmings- terte for PhD-graden ved Universitetet i mellom de som kun får språklig innputt måtar føreset kunnskapsutviklande Bergen 28. januar. og de som i tillegg får grammatikkunder- arbeidsprosessar basert på dialog og visning. Det viser doktoravhandlingen til samhandling på tvers av hierarkiske nivå. Åsta Haukås ved Universitetet i Tromsø. Haukås har undersøkt to grupper tyskstudenter; den ene gruppa fi kk bare språklig innputt , mens den andre gruppa regjeringen skjerper arbeidet mot mobbing fi kk både språklig innputt og gramma- tikkundervisning. Doktoranden fulgte Regjeringen sett er nå i gang en juridisk gruppenes språkinnlæring over ått e må- utredning for å vurdere om elevenes neder og testet deres tyskkunnskaper i rett ssikkerhet er godt nok ivaretatt hypotetiske vilkårssetninger. Resultatene i kampen mot mobbing. Dessuten vil viser at selv om studentene uten gram- en gruppe fylkesmenn gjennomgå tid- matikkundervisning intuitivt foretrekker ligere enkeltsaker for å fi nne typiske de mest hyppige tyske formene og oft e kjennetegn i mobbesaker der det ikke velger korrekt språkbruk, så utviklet ikke er funnet gode løsninger. Ti millioner disse studentene seg i løpet av testperio- kroner vil fordeles til skoler over hele på Utdanningsdirektoratets regionale den på ått e måneder. landet til tiltak mot mobbing. konferanse i Oslo 4. desember. Gruppa som fi kk grammatikkunder- Som en oppfølging av dett e vil kunn- visning, ble derimot signifi kant bedre til – Det er helt uakseptabelt at noen skapsministeren vurdere om det kan å vurdere korrektheten i setninger og til utsett es for mobbing over lang tid gjøres enda mer for å styrke elevenes å produsere egne vilkårssetninger. Eff ek- uten at noen stanser det. Når mob- rett ssikkerhet. – Det kan være aktuelt ten var tydelig både en uke og fem måne- bing oppdages på en skole, så må det å gi Barneombudet utvidet myndighet der ett er undervisningen. Undervisningen tas tak i problemet umiddelbart, sa eller å opprett e et eget elevombud, sa hadde imidlertid ingen positiv eff ekt på kunnskapsminister Kristin Halvorsen Halvorsen. studentenes evne til å oversett e norske vilkårssetninger til tysk. 4 bedre skole1 • 2010 småstoff tegneseriefigurer på oppdrag for skolen Fra Bjartmann av Øystein Runde Tegneserier ble en gang sett på som praktisk gjennomførbare, vil vi nesten rolle i læreplanen for norskfaget, og bruk unytt ig lesning og et utt rykk for utelukkende legge vekt på kreativitet og av tegneserier kan være motiverende og lediggang. Nå blir tegneserieheltene oppfi nnerglede, så lenge oppfi nnelsen er en spennende innfallsvinkel til temaet. satt i arbeid. noe oppfi nneren selv føler verden trenger, Dessverre er det slik at mange av de sier Donald-redaktør Marius Molaug. gode nynorske tegneserietitlene bare nemi skal lære De første vinnerne ble kåret allerede i er tilgjengelige i kort tid og i små opplag. ungdommene om miljø februar, og de aller beste forslagene kan Derfor har Nynorsksenteret laget et Ungdom