DOCSLIB.ORG

S140619-Ny-Des-2014.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
S140619-Ny-Des-2014.Pdf 3610 19. juni – Dagsorden 2014 Møte torsdag den 19. juni 2014 kl. 9 politikken, men svikt i samarbeidet går ut over bruker- ne. President: M a r i t N y b a k k Hva er regjeringens strategi for det boligsosiale arbeidet framover?» D a g s o r d e n (nr. 86): 11. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtyk- 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring i ke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om inn- retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget til lemming i EØS-avtala av forordning (EU) nr. 254/ stortingsgrupper og uavhengige representanter 2014 om eit fleirårig forbrukarprogram for 2014–2020 (Innst. 304 S (2013–2014)) (Forbrukarprogrammet 2014–2020) 2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø- (Innst. 284 S (2013–2014), jf. Prop. 78 S (2013–2014)) relser for stortingsrepresentantene og regjeringens 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om produk- medlemmer sjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (Innst. 305 S (2013–2014)) (Innst. 287 S (2013–2014), jf. Meld. St. 20 (2013– 3. Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til 2014)) Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvå- 13. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- kings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) tantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland (Innst. 306 S (2013–2014)) og Ola Elvestuen om å avslutte det utvidede forsøket 4. Innstilling fra Stortingets presidentskap om represen- med bruk av snøscooter, samt endre lov om motorferd- tantforslag fra stortingsrepresentant Olemic Thom- sel i utmark og vassdrag messen om å etablere en ny nasjonal institusjon for (Innst. 309 S (2013–2014), jf. Dokument 8:63 S menneskerettigheter organisatorisk underlagt Stortin- (2013–2014)) get og knyttet til Stortingets ombudsmann for forvalt- 14. Innstilling frå næringskomiteen om representantfor- ningen (Sivilombudsmannen) slag fra stortingsrepresentantene Pål Farstad og Terje (Innst. 240 S (2013–2014), jf. Dokument 8:32 S Breivik om en helhetlig gjennomgang av rammebetin- (2013–2014)) gelsene for enkeltpersonforetak 5. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om end- (Innst. 244 S (2013–2014), jf. Dokument 8:52 S ringer i statsbudsjettet for 2014 under Forsvarsdeparte- (2013–2014)) mentet (Gjennomføring av Joint Strike Missile utvik- 15. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor- ling trinn 3) slag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Ketil (Innst. 278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014)) Kjenseth om å redusere bruken av palmeolje i Norge 6. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om end- (Innst. 238 S (2013–2014), jf. Dokument 8:57 S ringar i statsbudsjettet 2014 under Forsvarsdeparte- (2013–2014)) mentet (Endringar i «Regulativ for tillegg til utskrivne 16. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til rati- vernepliktige mannskap») fikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene (Innst. 307 S (2013–2014), jf. Prop. 117 S (2013– og Colombia og en bilateral landbruksavtale mellom 2014)) Norge og Colombia, begge av 25. november 2008 7. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om (Innst. 241 S (2013–2014), jf. Prop. 63 S (2013–2014)) statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. de- 17. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til ratifi- sember 2013 kasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og (Innst. 293 S (2013–2014)) Costa Rica og Panama av 24. juni 2013 8. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om (Innst. 283 S (2013–2014), jf. Prop. 107 S (2013– sak om konsesjonsloven og priskontrollen 2014)) (Innst. 299 S (2013–2014)) 18. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om samtykke 9. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om inn- sak om beslutning om ny trasé for E16 gjennom Lærdal lemmelse i EØS-avtalen av EURES-aksen i forordning (Innst. 298 S (2013–2014)) (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og 10. Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til sosial innovasjon EaSI (2014–2020) kommunal- og moderniseringsministeren: (Innst. 291 S (2013–2014), jf. Prop. 89 S (2013– «Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjel- 2014)) der ikke dette alle. Rundt 150 000 personer regnes 19. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om årsmel- som vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse mang- ding 2013 for pensjonsordningen for stortingsrepre- ler rundt 6 200 et fast sted å bo. De som ikke selv sentanter og regjeringsmedlemmer er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, må (Innst. 288 S (2013–2014), jf. Meld. St. 24 (2013– få den hjelpen de trenger. Alle må ha et sted å bo, og 2014)) med riktig hjelp kan alle bo godt. Mange opplever å bli 20. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen kastet ut av sin bolig fordi de ikke har nok kunnskap om utbygging og finansiering av vegprosjekt og tiltak om sine rettigheter og plikter. Det er også en utford- i Harstad kommune i Troms (Vegpakke Harstad) og ring at barnefamilier og unge bor i dårlige bomiljøer. overgangsordning for rentekompensasjonsordning for Flere sektorer og forvaltningsnivå har et ansvar i bolig- bompengelån 2014 19. juni – Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer 3611 (Innst. 308 S (2013–2014), jf. Prop. 119 S (2013– Presidenten: Jorid Holstad Nordmelan og Steinar 2014)) Gullvåg er til stede og vil ta sete. 21. Stortingets vedtak til lov om endringer i midlertidig lov Representanten Per Olaf Lundteigen vil framsette to om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus representantforslag. (Lovvedtak 56 (2013–2014), jf. Innst. 166 L (2013– 2014) og Prop. 41 L (2013–2014)) Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:01:31]: Det er en glede 22. Stortingets vedtak til lov om endringer i universitets- å legge fram to forslag, det første fra Marit Arnstad og meg og høyskoleloven sjøl om tiltak for en kunnskapsbasert naturforvaltning, og (Lovvedtak 57 (2013–2014), jf. Innst. 221 L (2013– det andre fra meg sjøl om å legge til rette for at nytiltrådte 2014) og Prop. 59 L (2013–2014)) statsråder etter § 75 h i Grunnloven kan innkalles til høring 23. Stortingets vedtak til lov om endringer i opplærings- i Stortinget om yrkesbakgrunnen. lova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (lekse- hjelp m.m.) Presidenten: Representanten Ola Elvestuen vil også (Lovvedtak 58 (2013–2014), jf. Innst. 223 L (2013– framsette to representantforslag. 2014) og Prop. 68 L (2013–2014)) 24. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 4. juli Ola Elvestuen (V) [09:02:11]: Jeg har gleden av på 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstil- vegne av meg selv, André N. Skjelstad og Terje Breivik å skot legge fram et representantforslag om DIFIs rolle for miljø- (Lovvedtak 59 (2013–2014), jf. Innst. 232 L (2013– og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. 2014) og Prop. 75 L (2013–2014)) Så har jeg også et forslag fra meg selv, Trine Skei Gran- 25. Stortingets vedtak til lov om endringer i industrikon- de, Terje Breivik og Abid Q. Raja om å gi kommune- sesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, ne konkrete virkemidler for å redusere luftforurensing og elsertifikatloven og havenergilova klimautslipp. (Lovvedtak 60 (2013–2014), jf. Innst. 246 L (2013– 2014) og Prop. 109 L (2013–2014)) Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- 26. Stortingets vedtak til lov om fiskeretten i Tanavassdra- mentsmessig måte. get (Tanaloven) Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil (Lovvedtak 61 (2013–2014), jf. Innst. 247 L (2013– presidenten opplyse om at møtet fortsetter utover kl. 16. 2014) og Prop. 58 L (2013–2014)) 27. Stortingets vedtak til lov om endringer i naturmang- foldloven (Lovvedtak 62 (2013–2014), jf. Innst. 205 L (2013– S a k n r . 1 [09:02:57] 2014) og Prop. 62 L (2013–2014)) 28. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om plan- Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring i legging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestem- retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget til stor- melsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer tingsgrupper og uavhengige representanter (Innst. 304 S etter annen lovgivning) (2013–2014)) (Lovvedtak 63 (2013–2014), jf. Innst. 249 L (2013– 2014) og Prop. 61 L (2013–2014)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. 29. Stortingets vedtak til lov om endringar i EØS-hørings- loven (europeisk standardisering) (Lovvedtak 64 (2013–2014), jf. Innst. 243 L (2013– S a k n r . 2 [09:03:10] 2014) og Prop. 79 L (2013–2014)) 30. Referat Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørel- ser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlem- Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader: mer (Innst. 305 S (2013–2014)) – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Sonja Mandt i dagene 19. og 20. juni Karin Andersen (SV) [09:03:43]: Stortingets rutiner for å delta i møte i den parlamentariske østersjøkon- for fastsettelse av lønn har i flere år vært lagt til en kommi- feransen i Litauen sjon, som fastsetter Stortingets, regjeringens og Høyeste- – fra representanten Arild Grande om foreldrepermisjon retts lønninger ut fra hva de mener er riktig i forhold i dagene 19. og 20. juni til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Denne måten har Stortinget gjort det på lenge, og SV har vært kritisk til det, Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut- fordi det er en måte der Stortinget forsøker å la være å ta tet: et politisk ansvar for det lønnsnivået vi sjøl har. Vi setter 1. Søknadene behandles straks og innvilges. det bort til andre, mens vi allikevel må stemme over det. I 2. Vararepresentantene, for Nord-Trøndelag fylke Jorid praksis er det Stortinget som sjøl må vedta sine lønninger, Holstad Nordmelan og for Vestfold fylke Steinar det er ingen andre som kan gjøre det. Gullvåg, innkalles for å møte i permisjonstiden. I flere år har SV tatt opp forslag, da vi har ønsket en 3612 19. juni – Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer 2014 større diskusjon om hvordan Stortingets lønnsnivå egent- med det, og som ikke øker Stortingets lønninger mer enn lig bør utvikle seg i forhold til resten av samfunnet.
Load more

Recommended publications
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • JSSE Journal of Social Science Education
    Journal of Social Science JSSE Education The Beutelsbach Consensus Sibylle Reinhardt “...not simply say that they are all Nazis.” Controversy in Discussions of Current Topics in German Civics Classes David Jahr, Christopher Hempel, Marcus Heinz Teaching for Transformative Experiences in History: Experiencing Controversial History Ideas Marc D. Alongi, Benjamin C. Heddy, Gale M. Sinatra Argument, Counterargument, and Integration? Patterns of Argument Reappraisal in Controversial Classroom Discussions Dorothee Gronostay Teachers’ Stories of Engaging Students in Controversial Action Projects on the Island of Ireland Majella McSharry, Mella Cusack Globalization as Continuing Colonialism – Critical Global Citizenship Education in an Unequal World Pia Mikander Turkish Social Studies Teachers’ Thoughts About the Teaching of Controversial Issues Ahmet Copur, Muammer Demirel Human Rights Education in Israel: Four Types of Good Citizenship Ayman Kamel Agbaria, Revital Katz-Pade Report on the Present Trainer Training Course of the Pestalozzi Programme (Council of Europe) “Evaluation of Transversal Attitudes, Skills and Knowledge” (Module A) Bernt Gebauer Journal of Social Science Education Volume 15, Number 2, Summer 2016 ISSN 1618–5293 Masthead Editors: Reinhold Hedtke, Bielefeld University, Faculty of Sociology Ian Davies, Department of Educational Studies, University of York Andreas Fischer, Leuphana University Lüneburg, Faculty of Economics and Social Sciences Tilman Grammes, University of Hamburg, Faculty of Educational Science Isabel Menezes,
    [Show full text]
  • Theo Koritzinsky
    Theo Koritzinsky 90-TALLSREFORMENE: PERSONER OG STRUKTURER – FAG OG POLITIKK INNLEDNING Denne artikkelen behandler noen trekk ved 1990-åras utdanningsreformer. Hovedfokus rettes mot sammenhengene mellom de generelle styringsreformene for hele utdanningssystemet og grunnskolereformenes beslutningsprosesser og innhold. Jeg legger særlig vekt på følgende beslektete problemstillinger: Hvilken innflytelse i beslutningsprosessene hadde den politiske ledelse og fagfolkene i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), politikerne i Stortinget, lærernes interesseorganisasjoner og pedagogiske forskningsmiljøer? I hvilken grad var beslutningsprosessene preget av konsensus/harmoni innenfor og mellom ulike aktørgrupper? I hvilken grad var aktørenes verdier, interesser, forslag og beslutninger preget av mer strukturelle føringer fra markedet og dominerende ideologier? Artikkelen bygger på mine undersøkelser av de norske utdanningsreformene i 1990-åra, med særlig vekt på samspillet mellom beslutningsprosesser, innhold og oppfølging som gjelder grunnskolen. I disse undersøkelsene tar jeg utgangs- punkt i læreplanteori, didaktisk relasjonstenkning, organisasjons- og beslut- ningsteori. Mine primærdata er hentet fra kvalitativ og kvantitativ innholds- analyse av rundt åtti offentlige dokumenter og delvis strukturerte intervjuer med rundt seksti av de viktigste deltakerne i beslutningsprosessene. Undersøkelsene er i hovedsak dokumentert i boka om læreplanen av 1997, Pedagogikk og politikk i L97 – Læreplanens innhold og beslutningsprosessene, men
    [Show full text]
  • DDR Og Venstresida I Norge
    190 Michael Scholz DDR og venstresida i Norge Tysklands Sosialistiske Enhetsparti, Orientering- kretsen og stiftelsen av SF Ser en på forholdet mellom Norge og det tidligere DDR, viser det seg at det fantes forbindelser allerede før DDR ble diplo­ matisk anerkjent i 1973. Forbindelsene var riktignok beskjed­ ne i forhold til dem med Sverige og Finland, men likevel mer aktive enn allment antatt. Dette gjelder også forholdet til de kommunistiske partiene i Norden. De økonomiske kontakt­ ene som var blitt etablert under den sovjetiske militæradmi- nistrasjonen av Øst-Tyskland, ble uten komplikasjoner over­ ført til Norsk Kompensasjonsselskap etter at DDR var grunn­ lagt i 1949. Det fantes en DDR-representasjon for utenriks­ handelen i Oslo fra 1957. Kontaktene ut over de økonomiske forbindelsene begrenset seg i 1950- og 1960-åra først og fremst til kretsen rundt Orientering, og senere til medlemmer av Sosialistisk Folkeparti. Det skyldtes i første rekke deres opposisjon mot norsk NATO-medlemskap og mot militært samarbeid med Vest-Tyskland. Her fantes det uten tvil et fellesskap med DDRs regjering, som hadde en klart antifascis­ tisk bakgrunn. Østtyske kilder som nå er blitt tilgjengelige, kaster nytt lys over disse kontaktene, som lå innenfor rammen av DDRs politikk overfor Nord-Europa. Trass i den omfattende litteraturen om SFs stiftelse, også om det internasjonale aspektet,1 er kontaktene med DDR lite belyst. Dette er overraskende når en tenker på beskyldning­ ene om at SFs ledere var «øst-tyske agenter».2 Med utgangs­ punkt i arkivmateriale fra Utenriksdepartementet i DDR og den internasjonale avdelingen ved SEDs sentralkomité, er denne artikkelen et første bidrag til å belyse kontaktene mellom DDR, Tysklands Sosialistiske Enhetsparti (SED) og Sosialistisk Folkeparti (SF).
    [Show full text]
  • Dag Seierstad MED SF OG SV MOT EU
    Dag Seierstad MED SF OG SV MOT EU: 1972-1994 Det kom et brev, fra St. Petersburg innunder jul 1994 - et brev fra en ung- sosialist i Russland som jeg kjente fra flere besøk i Leningrad i årene 1990- 93. Han gratulerte med den «strålende seieren» i folkeavstemningen, ville vite hvordan den tverrpolitiske kampanjen var gjennomført, hva SVs bidrag hadde vært og spurte: «Vokste autoriteten til Sosialistisk Venstreparti i samfunnet i forbindelse med partiets standhaftige motstand mot medlemskap i EU?» Det var et brev det ble vanskelig å svare på. SVs landsstyre sier det slik i beretningen for landsmøteperioden 1993- 1995: «Etter EU-kampen er det også et faktum at SV - i motsetning til situasjonen etter folkeavstemningen i 1972 - ikke har styrket sin posisjon - verken i form av flere medlemmer, velgere eller økt oppslutning på menings- målingene.» Det vil for ettertida bli stående som et historisk mirakel at SV kom ut av EU-kampen med svekket autoritet og tiltrekningskraft. SV var tross ait det eneste store nei-partiet som helt sikkert ville sagt nei til medlemskap i EU også om norsk jordbruk hadde vært tjent med EUs landbrukspolitikk. I landsstyrets beretning for perioden 1993-1995 oppsummeres innsatsen slik: «Vår innsats totalt sett var nok så god som den kunne være - når vi tar partiets organisatoriske tilstand i betraktning.» Forbeholdet gjør setningen meningsløs. Min egen vurdering er denne: Under sluttkampanjen det siste halvåret var nok innsatsen «så god som den kunne være», Svikten var størst under EØS-kampen 1989-92. Deretter bedret det seg. Men som helhet levde ikke SV opp til det historiske ansvaret som lå på partiet.
    [Show full text]
  • Jubileumsmagasin 1967-2017
    ATRIUM Jubileumsmagasin 1967-2017 atrium cover.indd All Pages 25.04.17 11.13 ALUNSJØ BORETTSLAG 50 ÅR Det er en glede for meg å ønske alle beboere til lykke med de første 50 år. Styreledere i Alunsjø Borettslag Først fra 1971 ble Ord fra en det etablert et styre i borettslaget. Før det hadde man imidlertid et tillitsmannsutvalg, og da stolt formann det ble etablert fra høsten 1967 var Bjørn Nilsen Dette borettslaget har vokst seg sakte, men sik- leder. kert fra pionérstadiet til å bli et solid og trygt bosted. Økonomien er sunn og vi regnes som ett Styreledere siden: av de mest solide OBOS-borettslagene. Faktisk så hører vi jevnlig uttrykket «her bor vi til vi 1971-1972 Odd Moberg blir båret ut», noe som jo burde tilsi at boretts- 1972-1973 Sverre Liseth laget er et godt sted å leve. Det kan jeg for egen 1973-1974 Kjell Jørgensen del underskrive på som beboer i fire ulike atri- umhus i perioden fra 1973 og opp til nå. 1974-1975 Jens Lorentzen-Lund Det er også hyggelig å se hvor mange unge 1975-1977 Theo Koritzinsky familier som har flyttet inn de siste årene. Der- med får vi forhåpentligvis flere barn som igjen 1977-1978 Jon Rise vil holde seg i borettslaget - også når de blir 1978-1980 Hans Koren eldre. Vi må passe på å ta vare på disse barna. 1980-1982 Castor Backsæter Når vi tenker på hvordan vi har det her oppe, med god luft og naturen rett på utsiden må vi 1982-1983 Knut D.
    [Show full text]
  • Nils Petter Gleditsch Nils Petter Gleditsch: Pioneer in the Analysis of War and Peace Springerbriefs on Pioneers in Science and Practice
    SPRINGER BRIEFS ON PIONEERS IN SCIENCE AND PRACTICE 29 Nils Petter Gleditsch Nils Petter Gleditsch: Pioneer in the Analysis of War and Peace SpringerBriefs on Pioneers in Science and Practice Volume 29 Series editor Hans Günter Brauch, Mosbach, Germany More information about this series at http://www.springer.com/series/10970 http://www.afes-press-books.de/html/SpringerBriefs_PSP.htm http://afes-press-books.de/html/SpringerBriefs_PSP_Gleditsch.htm Nils Petter Gleditsch Nils Petter Gleditsch: Pioneer in the Analysis of War and Peace Nils Petter Gleditsch Peace Research Institute Oslo (PRIO) Oslo Norway Acknowledgement: The cover photograph was taken by PRIO. The other photos is this book were taken (in the order they appear in the book) by Eva Koch, an unidentified news photographer, Nils Petter Gleditsch, Aage Storløkken at Scanpix, Arne Pedersen at Dagbladet, and Stein Tønnesson. All pictures are reprinted with permission. A book website with additional information on Nils Petter Gleditsch, including videos and his book covers is at: http://afes-press-books.de/html/SpringerBriefs_PSP_Gleditsch.htm. ISSN 2194-3125 ISSN 2194-3133 (electronic) SpringerBriefs on Pioneers in Science and Practice ISBN 978-3-319-03819-3 ISBN 978-3-319-03820-9 (eBook) DOI 10.1007/978-3-319-03820-9 Library of Congress Control Number: 2015938731 Springer Cham Heidelberg New York Dordrecht London © The Editor(s) (if applicable) and the Author(s) 2015. The book is published with open access at SpringerLink.com. Open Access This book is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution Noncom- mercial License, which permits any noncommercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author(s) and source are credited.
    [Show full text]
  • Bedre Skole 1 2010
    bedre nr.skole 1 – 2010 tidsskrift for lærere og skoleledere arbeidsformer og undervisningsopplegg • samfunnsfag • arbeidstid og tidsbruk • tema: vurdering rettsliggjøring av skolen • inneklima • skoleledelse • læreridentitet • matematikk leder Lærernes profesjonskunnskaper Når fl ere av bidragsyterne i dette nummeret av Bedre kan gjøre denne situasjonen enklere. Boka heter Evidens- Skole oppfordrer lærerne til å ta mer makt over sin egen basert profesjonsutøvelse. Den har en rekke bidragsytere arbeidstid, er det samtidig en oppfordring til å bruke og og er redigert av Harald Grimen og Lars Inge Terum ved utvikle egen profesjonalitet. Når lærere rådes til å stole Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo. på sine egne vurderinger og verdier i møte med uklare og endog motstridende styringssignaler, innebærer det Redaktørene har lagt vekt på å få fram ulike synspunkter på samme måte et råd om å te seg som kompetente og på evidens, og artiklene i boka er skrevet ut fra forskjellige selvstendige yrkesutøvere. profesjonssammenhenger. Noen hovedtemaer går på tvers av profesjonene. Det gjelder for det første spørsmålet om Det er både krevende og inspirerende å være kompetente hva evidens er og hvilke forskjellige betydninger begrepet og selvstendige lærere og skoleledere. Grunnlaget for pro- brukes i. For det andre gjelder det forholdet mellom viten- fesjonsutøvelsen er yrkesgruppens kunnskaper, teoretiske skap og praksis, hva innebærer det i ulike sammenhenger og praktiske, og yrkesutøvernes egne erfaringer. Dette at praksis er evidensbasert? For det tredje dreier det seg kunnskapsgrunnlaget er det nødvendig å vedlikeholde, om forholdet mellom evidens og profesjonelt skjønn. Det utvikle og fornye hele tiden. Derfor ser vi også at lærere fi nnes ingen lettvinte svar på noen av de spørsmålene som igjen og igjen ønsker seg mer tid til felles refl eksjon over kan reises i forbindelse med disse tre temaene, men det gir praksis og til kompetanseutvikling.
    [Show full text]
  • In Norway a Country Report
    Country Report 47 Social science education (samfunnsfag) in Norway A country report Trond Solhaug Norwegian University of Science and Technology Trondheim Julie Ane Odegaard Borge The Rafto Foundationfor Human Rights Gunnar Grut Norwegian University of Science and Technology Trondheim Keywords Social !tudie!, Nor'a(, curriculum, teac*er %ractice, re!earc* - +eac*er education %ro,ra)! include al!o a ma!ter-! de,ree for !ocial !tudie!. - +eac*er centred %ractice! 'it* t*e u!e of te.t/oo0! !till dominate. - +e.t/oo0! are rat*er di!cri%tive and 2o/ ective- 'it* le!! critical t*in0in,. " Ne' curriculum 2020, 3Fa,forn(el!en5 (!u/ ect rene'al), introduce! interdi!ci%linarit( /ut !till man( detailed !u/ ective ,oal!. - 6e!earc* i! %re!ented /ut t*e !ub ect i! rat*er under re!earc*ed. !urpose: +*e current article on !ocial !tudie! in %rimar( and !econdar( education in Nor'a( cover! a ran,e of relevant to%ic! '*ic* !tart! 'it* a /rief conte.t of Nor'e,ian !ociet(, *i!tor( and !ocial !tudie! frame'or0. 7ain to%ic! are t*e ne' (2020) curriculum, te.t/oo0! anal(!e!, !ocial !tudie! teac*er co)%etence and %ractice! follo'ed /( re!earc* in !ocial !tudie!. "indings +*e ori,inal data on teac*er %ractice reveal t*at teac*er! tal0in, '*ile u!in, te.t/oo0! i! (!till) a dominant form of %ractice in Nor'a(, /ut t*ere i! a ,reat variet( of %ractice! /ot* in and out of !c*ool (e.cur!ion!). +*e te.t/oo0! !till ai) at /ein, 2neutral- and le!! critical.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2016 Photo: Forsvaret to the Storting
    ANNUAL REPORT 2016 Photo: Forsvaret To the Storting In accordance with Act No 7 of 3 February 1995 relating to the Oversight of Intelligence, Surveillance and Security Service (the Oversight Act) Section 8 subsection 2, the Committee hereby submits its report about its activities in 2016 to the Storting. The annual report is unclassified, cf. the Oversight Act Section 8 subsection 2. Pursuant to the Act relating to Protective Security Service (the Security Act), the issuer decides whether or not information is classified. Before the report is submitted to the Storting, the Committee sends the relevant sections of the report text to each of the respective services for them to clarify whether the report complies with this requirement. The services have also been given the opportunity to check that there are no errors or misunderstandings in the factual descriptions. Oslo, 15 February 2017 EldbjørgEldbjørg Løwer Løwer Øyvind Vaksdal SveinSvein Grønnern TheoTheo Koritzinsky Koritzinsky Øyvind Vaksdal HåkonHåkon HaugliHaugli IngerInger Marie Marie Sunde Sunde EldfridEldfrid Øfsti Øfsti Øvstedal Øvstedal HenrikHenrik Magnusson Magnusson The Norwegian Parliamentary Intelligence Oversight Committee in 2017. Left to right: Theo Koritzinsky, Eldfrid Øfsti Øvstedal, Svein Grønnern (deputy chair), Eldbjørg Løwer (chair), Øyvind Vaksdal, Inger Marie Sunde and Håkon Haugli. 4 The EOS Committee Annual Report 2016 Contents 1. About the EOS Committee’s activities in 2016 6 1.1 The Committee’s remit and composition 7 1.2 Oversight activities carried out 8 1.3 External evaluation of the EOS Committee 9 2. Consultation submission to the proposal for digital border control (DGF) 10 3. Twenty years of parliamentary oversight of the EOS Services 12 4.
    [Show full text]
  • Frå Landssvikar Til Folkehelt Omdømmet Til Hanna Kvanmo (1926-2005)
    Frå landssvikar til folkehelt Omdømmet til Hanna Kvanmo (1926-2005) Sissel Sollesnes Master i historiedidaktikk Institutt for kultur- og språkvitskap Det humanistiske fakultet Våren 2011 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Historiedidaktikk-masterstudium Haust- og vårsemesteret, 2010-2011 Åpen Forfatter: Sissel Sollesnes Sissel Sollesnes (signatur forfatter) Veileder: Marie Smith-Solbakken Tittel på masteroppgaven: Frå landssvikar til folkehelt. Omdømmet til Hanna Kvanmo (1926-2005) Engelsk tittel: From traitor to public hero. The reputation of Hanna Kvanmo (1926-2005). Emneord: Sidetall: 105 Historiedidaktikk Hanna Kvanmo annet: 2xforside. 1xføreord Omdømme Stavanger, 18.5.2011 dato/år 2 «De fleste av oss gjenforteller våre liv i samsvar med hvilket inntrykk vi ønsker å gi av oss selv.» Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 3 Føreord Det er mange som har gjort at denne oppgåva vart slik som den er. Takk til mamma for uendeleg støtte gjennom både oppgåva og studietida. Ho har stor skuld i at denne oppgåva vart levert til rett tid. Takk til pappa for å ha lært meg at okkupasjonshistoria har meir enn ei side og takk for støtte gjennom studietida. Ein takk skal også Verena Woltering ha, ho har også stor skuld i at oppgåva vart levert til riktig tid. Elles takk til studievenninner og venninner for oppmuntring, gode samtalar og ein god latter. Takk til Marie Smith Solbakken og Ingunn Kindervåg for idear og innspel. Sissel Sollesnes, 16.5.2011 4 Innhald: 1. Innleiing ................................................................................................................................
    [Show full text]