DOCSLIB.ORG

Frå Hernes Til Clemet – Frå Plan Til Marknad? Ein Analyse Av Reform 94/Reform 97 Og Kunnskapsløftet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Frå Hernes Til Clemet – Frå Plan Til Marknad? Ein Analyse Av Reform 94/Reform 97 Og Kunnskapsløftet OsloMet - storbyuniversitetet Einar Ove Standal Frå Hernes til Clemet – frå plan til marknad? Ein analyse av Reform 94/Reform 97 og Kunnskapsløftet Masteroppgåve i Styring og leiing OsloMet - storbyuniversitetet, Fakultet for samfunnsvitskap, Oslo 2020 1 Tittelen på oppgåva er inspirert av Erik Sølvberg si bok: Frå Hernes til Clemet – frå plan til marknad? Kvar går den vidaregåande skulen. Bergen: Fagbokforlaget (2005) 2 Innhald Forord ..................................................................................................................................................... 5 1. Innleiing .......................................................................................................................................... 6 1.1 Tema for oppgåva ........................................................................................................................ 6 1.2 Problemstilling ............................................................................................................................. 6 1.3 Grunngjeving for val av tema for oppgåva ............................................................................... 6 1.3 Konteksten for oppgåva .............................................................................................................. 7 1.4 Avgrensing ................................................................................................................................... 8 1.5 Klargjering av omgrep ................................................................................................................ 9 1.6 Teori ............................................................................................................................................ 10 1.7 Empiri og metode ...................................................................................................................... 10 1.9 Oppgåva sin struktur ................................................................................................................ 11 2. Bakgrunn ...................................................................................................................................... 12 2.1 Organisering og styring av opplæringa ................................................................................... 12 2.2 Maktfordeling i opplæringa og aktørane si rolle .................................................................... 16 2.3 Kvalitet i opplæringa og synet på einskapsskulen .................................................................. 18 3. Teori .............................................................................................................................................. 24 3.1 Teoretisk rammeverk ................................................................................................................ 24 3.1.1 Reformteori ........................................................................................................................... 24 3.1.2 Organisasjonsteori ............................................................................................................... 29 3.2 Intrumentelt perspektiv ............................................................................................................ 30 3.2.1 Kontekst ................................................................................................................................ 32 3.2.2 Utforming ............................................................................................................................. 32 3.2.3 Forankring ............................................................................................................................ 33 3.3. Kulturelt perspektiv ................................................................................................................. 33 3.3.1 Kontekst ................................................................................................................................ 35 3.3.2 Utforming ............................................................................................................................. 35 3.3.3 Forankring ............................................................................................................................ 35 3.4 Myteperspektiv .......................................................................................................................... 36 3.4.1 Kontekst ................................................................................................................................ 37 3.4.2 Utforming ............................................................................................................................. 37 3.4.3 Forankring ............................................................................................................................ 38 3.5 Oppsummering .......................................................................................................................... 40 4. Metode .............................................................................................................................................. 41 4.1 Case ............................................................................................................................................. 41 4.2 Design ......................................................................................................................................... 41 3 4.3 Kjelder og litteratur .................................................................................................................. 42 4.4 Kjeldekritikk .............................................................................................................................. 43 5. Empiri og analyse ............................................................................................................................ 44 5.1 Innleiing ...................................................................................................................................... 44 5.2 Reformene i eit instrumentelt perspektiv ................................................................................ 46 5.2.1 Kontekst ................................................................................................................................ 46 5.2.2 Utforming ............................................................................................................................. 54 5.2.3 Forankring ............................................................................................................................ 61 5.3 Reformene eit kulturelt perspektiv .......................................................................................... 62 5.3.1 Kontekst ................................................................................................................................ 62 5.3.2 Utforming ............................................................................................................................. 64 5.3.3 Forankring ............................................................................................................................ 67 5.4 Reformene i eit myteperspektiv ............................................................................................... 72 5.4.1 Kontekst ................................................................................................................................ 72 5.4.2 Utforming ............................................................................................................................. 74 5.4.3 Forankring ............................................................................................................................ 76 6. Skuleutviklinga etter Hernes og Clemet ........................................................................................ 78 7. Oppsummering og konklusjon ....................................................................................................... 82 8. Kjelder og litteratur ........................................................................................................................ 84 4 Forord Inspirasjonen til oppgåva er utvikla over tid etter å ha opplevd norsk skule frå innsida før, under og etter Gudmund Hernes og Kristin Clemet. Eg har gjennom mi yrkeskarriere opplevd 15 ulike statsrådar for skule og utdanning, men ingen som har vore så spennande og omstridde, så provoserande og fascinerande som Hernes og Clemet. Takk til arbeidsgjevaren min, Utdanningsforbundet, for å ha lagt godt til rette for gjennomføring av oppgåva. Ekstra takk til Aashild og Milena for raus og generøs støtte. Takk også til Kristin S. Takk til gode kollegaer for spennande faglege diskusjonar. Takk til tilsette ved Nasjonalbiblioteket for råd og rettleiing. Takk til rettleiar Guri Rosén for gode råd og kloke tilbakemeldingar. Tusen takk til Runa, Eirik og Miriam for oppmuntring og tolmod. Utan dykk hadde det knapt blitt ei oppgåve. Fredrikstad, mai 2020 Einar Ove Standal 5 1. Innleiing 1.1 Tema for oppgåva Tema for denne oppgåva er gjennomføringa av reformene i norsk grunnopplæring,1 – Reform 94/Reform 97 og Kunnskapsløftet – i perioden frå 1990 til 2005. I denne perioden vart heile utdanningssystemet frå barnehage til høgre utdanning, inkludert forskingsarbeidet og den statlege utdanningsadministrasjonen, reformert i eit omfang og i ei breidde som ein ikkje hadde sett sidan dei omfattande endringane av utdanningssystemet i attreisingsperioden etter andre verdskrig. Under Gudmund
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene
    Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5.
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Kulturpolitiske Utviklingstrekk I 70-Åra
    83 Alf Frotjold Kulturpolitiske utviklings­ trekk i 70-åra sett fra AOF Ge honom klader forst och sedan skor, och så ett hus vart entligen han bor. Och nar han icke 1 angre år ett trottkjort djur, då, endast då, kan vi borja tala om kultur. Kong Olavs besøk i Olavsgru- Einar Gerhardsen sa i flere av sine taler på kulturdagene i sluttenva kan symbolisere den allmen­ av 70-åra, at arbeiderbevegelsens største kulturgjerning var neå gi akseptering av arbeiderkul- Europas fattigste folk en rimelig levestandard, som fikk demturen til som fikk sitt gjennombrudd i 1970-åra. AOFs sjefsekretær, å rette nakken og bli med i samfunnsutviklingen på alle områder,Alf Frotjold, står til høyre for også kultursektoren. kongen. 84 170-åra fikk kulturen utviklingsmuligheter som en viktig og akseptabel del av samfunnslivet. Både sentralt og lokalt skjedde en tidobling av kulturinnsatsen. Nøkkelen var Kulturmeldin­ gen, men museumsordningen for halvoffentlige museer, som kom i 1975, og voksenopplæringsloven av 1976 betydde også enormt i denne sammenhengen. I 1975 gikk 92 % av fylkeskommunenes og kommunenes kulturbevilgninger til tiltak i regi av frivillige organisasjoner, lag, foreninger og grupper i lokalmiljøet.% Bare ble brukt 8 av det offentlige til egne tiltak. De frivillige organisasjonene hadde i 70-åra en meget sterk og sentral plass i kultur- og samfunnsvirksomheten. I Norge hevdet organisasjonene å ha 12 millioner medlemmer til sam­ men, hvilket betyr at enhver nordmann med respekt for seg selv var medlem av fire frivillige organisasjoner samtidig. Dette var en enorm ressurs i kultur- og samfunnslivet. Tenk bare hva den frivillige innsatsen koster når kommersielle bedrif­ ter eller offentlige vesen skal utrette det samme.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Alfred Oftedal Telhaug
    Alfred Oftedal Telhaug NORSK UTDANNINGSPOLITIKK – FRA NASJONSBYGGING TIL MARKEDSORIENTERING Denne artikkelen har to hovedbegrep som krever en nærmere analyse før jeg kan ta fatt på historien om den norske utdanningspolitikkens hovedlinjer gjennom de siste hundreårene. BEGREPENE NASJONSBYGGING OG MARKED Nasjonsbygging er ikke identisk med «nasjonalisme», selv om begrepene av og til brukes noe upresist om hverandre. Den siste termen anvendes vanligvis som et negativt ord og viser til en nasjonal selvbevissthet som lett kan ytre seg som intoleranse og som derfor kan slå ut i fiendtlig og aggressiv atferd som har til formål å utvide den egne nasjonens territorium og makt.1 Nasjonsbygging, som er et mer positivt ladet ord, har et langt videre innhold, og det skal i denne sammenhengen brukes både i et integrasjonsperspektiv og et nytteperspektiv. Integrasjonsoppgaven refererer til utdanningspolitikkens motiver, og den omfatter to dimensjoner som kan betraktes som sideordnede: Den ene kan omtales som bevissthetsdannelse. I denne framstillingen skal vi imidlertid heller tale om det kulturelle, eventuelt det sosio-kulturelle motiv, eller om arbeidet med å skape en felles identitetsforståelse innenfor rammen av den nasjonale staten. Det dreier seg i denne sammenhengen om å gi svar på spørsmålet «hvem er jeg?» eller «hvem er vi?». Som nasjonsbygging består oppgaven i å skape en felles bevissthet hos samfunnsmedlemmene, en felles oppfatning av å være ett folk og en kollektiv forståelse av hva den nasjonale identitet består i. Det skjer så gjennom blant annet formidlingen av en felles nasjonal symbolverden og en nasjonal felleskultur. For så vidt som denne oppgaven forståes som et spørsmål om å skape selvrespekt hos befolkningen, kan den sies å ha element av nasjonalisme i seg.
    [Show full text]
  • Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet
    APOSTABONNEMENT Nr. 48 fredag 20. desember 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Bare Lederverktøy: 5 er Sjekk at nye ansatte har nye Arne Giske, Tore Torvund, Karl Johnny Hersvik, Per Wullf, Bjørn Dale, Veidekke Rec Silicon Det norske oljeselskap Seadrill DNO (midlertidig) rent mel i Agenda posen USA svikter Europa: Lei av å betale hele Nato-gildet 26 Det året det var så slapt 29 Widvey: På kulturell lytte- Sitter trygt lenge post Toppsjefeneoppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs sitter lenger enn det som er vanlig utenlands. Ukeavisen Ledelses kartlegging av sjefsskier over 16 fem år viser at toppene i børsselskapene sitter i over 0 åtte år. I 2013 byttet bare 5 av 50 selskaper sjef. 8 Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S. Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 48 fredag 20. desember 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at sty- ret mener det er noen som kan lede Inno- vasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt. Gunn Ovesen tar det med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når Exit for man forstår at styret ønsker at man skal fra- tre, er det dumt å klamre seg til stillingen. Man bør ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god. Så fremt det er mulig, bør en forsøke å unngå at man ryd- der pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er Ovesen positivt både for Ovesen og staben at hun Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter ti år – med har fått en del uker på å avvikle.
    [Show full text]
  • International Whaling Statistics Vol. XVIII
    DET NORSKE HVALRÅDS STATISTISKE PUBLIKASJONER INTERNATIONAL WHALING STATISTICS XVIII EDITED BY THE COMMITTEE FOR WHALING STATISTICS <=> OSLO 1948 PRINTED BY GRONDAHL SON OSLO COES Preface Page 5 introduction 7 9, international Agreement for the Regulation of Whaling (1946) 26 Table No. 1.—Whaling in the Antarctic in the season 1945/46 99 55 Table No. 2.—Whaling results for the various countries in the Antarctic in the season 1945/46 , 55 Table No. 3.—Average size of whales caught in the Antarctic in the season 1945/46 99 55 Table No. 4.—Whales caught in the season 1945/46 in the Antarctic, by species, sex and size 57 Total Antarctic 57 a. South Georgia 59 b. Antarctic, pelagic whaling 60 Table No. 5.—Whales caught in the season 1945/46 in the Antarctic, by species, sex and groups of size 99 62 Total Antarctic 99 62 a. South Georgia 99 62 b. Antarctic, pelagic whaling 99 63 Table No. 6.—Average production of oil per blue-whale unit in the Antarctic in the season 1945/46 64 Table No. 7.—Whale foetuses 64 Blue-whale foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 64 Fin-whale foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 99 66 Humpback foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 7 1 99 Sei-whale foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 59 7 1 Table No. 8.—Size of pregnant whale females caught in the Antarctic in the season 1945/46 /9 72 Table No.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • 6 Norsk Utenrikspolitikk Og Den Latinamerikanske «Venstrebølgen»: Mellom Ideologi Og Realpolitikk Benedicte Bull
    6 Norsk utenrikspolitikk og den latinamerikanske «venstrebølgen»: mellom ideologi og realpolitikk Benedicte Bull En vårkveld i 2011 stod ikke mindre enn fem ministre samtidig på podiet på Litteraturhuset. De overgikk hverandre i superlativer for å beskrive betydnin- gen av samarbeidet med et latinamerikansk land. Anledningen var lanseringen av regjeringens nye Brasil-strategi. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre skrev at: «Hvorfor skal Norge satse på Brasil? Kortversjonen er at økt tilstedeværelse i dette nye maktsenteret er i vår egen interesse og i vår felles interesse. Brasil-strategien er ikke bare regjeringens strategi, den er blitt til i tett samspill med alle interesserte i Norge – fra næringsliv til kultur, fra akade- mia til frivillige organisasjoner og urfolks organisasjoner. Dermed er dette Norges strategi for norske aktører og interesser med nedslagsfelt i Brasil. Vår ambisjon er å bli en foretrukket og naturlig samarbeidspartner for Brasil» (Støre 2011: 57). Brasil-strategien kom fem år etter Utenriksdepartementets første Latin- Amerika-strategi. I løpet av de fem årene hadde statsministeren og ulike ministre vært i hektisk reisevirksomhet til regionen, mens fire presidenter og en rekke ministre på den latinamerikanske venstresiden hadde kommet den 161 kapittel 6 andre veien.1 Mens Latin-Amerika historisk verken hadde hatt særskilt stor politisk eller økonomisk betydning for Norge, hadde regionen plutselig krab- bet oppover på den norske utenrikspolitiske agendaen. Opposisjonen hevdet at Latin-Amerika-satsingen var et resultat av en ideo- logisk basert nyorientering mot en region som hadde tatt et klart skritt til ven- stre. Allerede i en utviklingspolitisk debatt i 2006 sa Høyre-leder Erna Solberg at: ”Norge er ikke tjent med ideologisk basert støtte til autoritære regimer i Latin-Amerika.
    [Show full text]