DOCSLIB.ORG

Nordiska Rådet L:A Extra Sessionen 1975 Stockholm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nordiska Rådet L:A Extra Sessionen 1975 Stockholm Nordiska rådet l:a extra sessionen 1975 Stockholm Norstedts Tryckeri, Stockholm 1975 Redaktör Åke Edwall ISBN 91-7052-224-3 Innehållsöversikt Inledning 5 Kallelse till sessionen 7 Medlemslista 9 Regeringsrepresentanter och valda medlemmar efter länder och partier 1 j Saklista 21 Protokoll 23 Saker 9 5 B 17/e Ministerrådsförslag om upprättande av en nordisk in­ vesteringsbank 9 7 B 18/s Ministerrådsförslag om nordiskt samarbetsprogram på arbetsmarknadsområdet 198 30/1973/j Meddelande om rekommendation nr 30/1973 angå­ ende nordisk kommunal rösträtt och valbarhet 224 Beslut 231 Rekommendationer 233 Presidium, sekretariat, sakkunniga 239 INLEDNING Kallelse till sessionen Till Danmarks, Finlands, Islands, Norges och Sveriges regeringar, Nordiska ministerrådet, Färöarnas landsstyre, Ålands landskapsstyrelse och valda medlemmar och suppleanter i Nordiska rådet. Nordiska rådets presidium har med stöd av Helsingforsavtalets artikel 51 och rådets arbetsordning § 2 beslutat att rådets första extra session skall avhållas i Stockholm den 15 november 1975. Reykjavik den 8 augusti 1975 Ragnhildur Helgadóttir Helge Seip 9 Medlemslista (Upprättad enligt § 4 arbetsordningen och godkänd vid mötet den 15 november 1975) Lista godkänd den 15 november 1975 Regeringsrepresentanter m. fl. Andersson, Sven Kleppe, Per Anttila, lnkeri Koski, Heikki Aune, L eif Lidbom, Carl Bengtsson, Ingemund Liinamaa, Keijo Bratteli, Trygve Mathiesen, Matthias Ä Dinesen, Erling Nørgaard, Ivar Feldt, Kjell-Olof Paananen, llmo Gjerde, B jar t mar Palme, Olof Heinesen, Knud Sträng, Gunnar Hentze, Demmus Teir, Grels Häggblom, Alarik Tuominen, Heikki Jørgensen, Anker Valda medlemmar A damsson, Erik Hansen, Guttorm A jo, A im o Hansen, Ove Alenius, Ele Hartling, Poul Antonsson, Johannes Haugaard, Svend A ustrheim, John Haugstvedt, Asbjørn Benkow, Jo Helén, Gunnar Bjarnason, Äsgeir Helgadóttir, Ragnhildur Björklund, Ilkka-Christian Hermansson, Carl-Henrik Borten, Per Hermannsson, Sverrir Burenstam Linder, Staffan Hernelius, Allan Carlsson, Eric Holkeri, Harri Christiansen, Ragnar Holmberg, Gustav Eidem, Bjarne Mørk Jacobsen, Kirsten Ellefsen, Pauli Jansson, Paul Enggaard, Knud Jespersen, Knud Gestrin, Kristian Johansson, Knut Glensgård, Leif Jonasson, Bertil Gudmundsson, Gils Jonsson, Axel Gustavsen, Finn Järvilehto, Ulla Hammarberg, Sven Karhuvaara, Sinikka 10 Knudson, Olaf Rainio, Kullervo Koivisto, Tellervo M. Risgaard Knudsen, Jens Korvald, Lars Rosing, Nikolaj Krönmark, Eric Savola, Petter Kyllingmark, Håkon Skaftason, Jón Lange, Morten Skantz, Anna-Greta Larsen, Reidar T. Skytte, Karl Lillqvist, Bror Steenberg, Erland Lindahl, Essen Stenius, Marjatta Lindeman, Lars Stetter, Ib Lund, Thor Stubberud, Liv Mellqvist, Sven Sukselainen, V. J. Mortensen, Karl Johan Sørensen, Svend Erik Mørch, Otto Tarjanne, Pekka Mundebo, Ingemar Tuomioja, Erkki Nilsen, Arne Willoch, Kåre Nilsson, Jan-Ivan Woivalin, Folke Nordli, Odvar Väyrynen, Paavo Palm, Sture Øregaard, J. Fr. 11 Regeringsrepresentanter och valda medlemmar jämte suppleanter efter länder och partier Danmarks riges delegation Regeringsrepresentanter m. fl. (Utsedda den 23 oktober 1975) Jørgensen, Anker, f. 22. Statsminister, Kø­ Dinesen, Erling, f. 10. Arbejdsminister, benhavn (S) Bagsværd (S) Heinesen, Knud, f. 32. Finansminister, Kø­ benhavn (S) Nørgaard, Ivar, f. 22. Minister for uden- rigsøkonomi og for nordiske anliggender, Bagsværd (S) (Utsedd av Føroya landsstyre den 31 januari 1975) Hentze, Demmus, f. 23. Landsstyrismaður (landsstyremedlem), Tórshavn (Fkfl) Valda medlemmar (Utsedda av folketinget den 8 oktober 1975) Socialdemokratiet (S) M edlem m er Stedfortrædere Hansen, Ove, f. 09. Fhv. minister, Ballerup Søgaard, Poul, f. 23. Kommitteret, Odense Risgaard Knudsen, Jens, f. 25. Fhv. mini­ Mørch, Otto, f. 22. Politiassistent, Randers ster, Søborg Mortensen, K. J., f. 27. Sekretær, Vejle Simonsen, Oluf, f. 22. Kedelpasser, Harbo- Olesen, Kjeld, f. 32. Fhv. minister, Rødovre ør (Förfall vid l:a extra sessionen; ersatt Albertsen, Kristian, f. 17. Landsformand, av Otto Mørch; se under Stedfortrædere) Frederiksberg Fischer Møller, Inge, f. 39. Socialrådgiver, Nivå (stedfortræder for Karl Skytte (RV)) 12 Venstre (V) Medlemmer Stedfortrædere Enggaard, Knud, f. 29. Civilingeniør, Skov- Christophersen, Herming, f. 39. Redaktør, lunde Holse Hartling, Poul, f. 14. Fhv. statsminister, Madsen, Mette, f. 24. Forfatter, Pandrup Charlottenlund Holmberg, Gustav, f. 11. Gårdejer, Sirne- Hansen, Ivar, f. 38. Gårdejer, Agerbæk sted, Alestrup Fremskridtspartiet (FP) Medlemmer Stedfortrædere Jacobsen, Kirsten, f. 42. Statsautoriseret Rothenborg, Eva, f. 19. G ymnasielektor, ejendomsmægler, Alborg Lyngby. Glensgård, Leif, f. 48. Direktør, Horsens Jensen, Ove, f. 33. Pelsdyravler, Holstebro Det radikale Venstre (RV) Medlemmer Stedfortræder Haugaard, Svend, f. 13. Fhv. forstander, Bilgrav-Nielsen, Jens, f. 36. Højskolelærer, Skive Bredsten Skytte, Karl, f. 08. Folketingets formand, (Inge Fischer Møller (S)) fhv. minister, Højrup Det konservative Folkeparti (KF) Medlemmer Stedfortræder Stetter, Ib, f. 17. Direktør, Alborg Møller, Gerda, f. 14. Oberstinde, Køben­ havn Socialistisk Folkeparti (SF) Medlem Stedfortræder Lange, Morten, f. 19. Professor, dr. phil., Øinaim, Sigurd, f. 23. Fhv. partiformand, Holte cand. jur.. Birkerød Kristeligt Folkeparti (KrF) Medlem Stedfortræder Christensen, Christian, f. 25. Skoledirektør, Sørensen, Svend Erik, f. 27. Sognepræst, Ringkøbing Børkop Förfall vid l:a extra sessionen; ersatt av Svend Erik Sørensen; se under Sted­ fortræder) 13 Danmarks kommunistiske Parti (DKP) Medlem Stedfortræder Jespersen, Knud, f. 26. Partiformand, (Erik Sigsgaard /VS/) K astrup Valgt på Grønland (Grønl.) Medlem Stedfortræder Rosing, Nikolaj, f. 12. Overlærer, Hvidovre (René Brusvang /CD/) Centrums-demokraterne (CD) Medlem Stedfortræder Brusvang, René, f. 26. Konsulent, Humle­ bæk (stedfortræder for Nikolaj Rosing /G rønl./) Venstresocialisterne (VS) Medlem Stedfortræder Sigsgaard, Erik, f. 38. Seminarierektor, Her­ lev (stedfortræder for Knud Jespersen /D K P/) (Valda av Føroya lagting den 30 januari 1975) Føroya javnaðarflokkurin (Socialdemokratiet) (Jvfl) Medlem Stedfortræder Øregaard, J. Fr., f. 06. LøgtingsformaØur, Olsen, Poul Jacob, f. 17. Fiskiskippari (fi- stjori (lagtingsformand, direktør), Gøtu skeskipper), Klaksvig (Intog ej sin plats i rådet) Sambandsflokkurin (Sb) Medlem Stedfortræder Ellefsen, Pauli, f. 36. Statsaut. granskofari Olsen, Johannes Martin, f. 33. Maskin- (statsaut. revisor), Tórshavn meistari (maskinmester), Strendur 14 Finlands delegation Regeringsrepresentanter m. fl. (Utsedda den 7 november 1975) Liinamaa, Keijo, f. 29. Statsminister, Hel­ Anttila, Inkeri, f. 16. Justitieminister, Hel­ singfors (Sd) singfors Tuominen, Heikki, f. 20. Finansminister, Paananen, Ilmo, f. 27. Arbetskraftsminister, Helsingfors Uleåborg Koski, Heikki, f. 40. Inrikesminister, Björ­ Teir, Grels, f. 16. Social- och hälsovårds- neborg minister, Gamlakarleby (Utsedd av Alands landskapsstyrelse den 2 oktober 1975) Häggblom, Alarik, f. 14. Lantråd, Marie­ ham n Riksdagen (Valda av riksdagen den 7 oktober 1975 för tiden intill nästa val) Suomen Sosialidemokraattinen Puolue (Finlands Socialdemokratiska parti) (Sd) M edlem m ar Suppleanter Koivisto, Tellervo Maria, f. 27. Politices Työläjärvi, Pirkko, f. 38. Ekonomie magis­ magister, Tammerfors ter, Raumo Lillqvist, Bror, f. 18. Montör, Jakobstad Knuuttila, Sakari, f. 30. Ingenjör, Jyväskylä Lindeman, Lars, f. 20. Socialchef, Helsing­ Tikka, Seppo, f. 42. Redaktör, Kuovola fors Sundqvist, Ulf, f. 45. Politices kandidat, Ajo, A im o, f. 32. Pastor, forstmästare, Ro­ Sibbo vaniemi (Förfall vid l:a extra sessionen; ersatt av Aimo Ajo; se under Suppleanter) Tuomioja, Erkki, f. 46. Politices kandidat, Liikanen, Erkki, f. 50. Politices kandidat, Helsingfors S:t Michel Suomen Kansan Demokraattinen Liitto (Demokratiska förbundet för Finlands folk) (Skdl) M edlem m ar Suppleanter Björklund, Ilkka-Christian, f. 47. Politices Kivistö, Kalevi, f. 41. Politices licentiat, kandidat, Helsingfors Jyväskylä Saarinen, Aarne, f. 13. Partiordförande, Alenius, Ele, f. 25. Politices doktor, Helsing­ Helsingfors fors (Förfall vid l;a extra sessionen; ersatt av Ele Alenius; se under Suppleanter) Stenius, Marjatta, f. 47. Diplomingenjör, Saarto, Veikko, f. 34. Timmerman, Vanda Tam m erfors 15 Keskustapuolue (Centerpartiet) (K) M edlem m ar Suppleanter Saukkonen, Juhani, f. 37. Pastor, Parikkala Tenhiälä, Hannu, f. 41. Agronom, Tavaste- (Förfall vid l:a extra sessionen; ersatt hus av Petter Savola; se under Suppleanter) Sukselainen, V. J., f. 06. Riksdagens talman, Savola, Petter, f. 32. Medicine licentiat, förutvarande statsminister, kansler, Ha­ Kaupio galund (Intog ej sin plats i rådet) Väyrynen, Paavo, f. 46. Politices magister, Pihlajamäki, Veikko, f. 22. Distriktsingen- Kemi lk jör, Kauhava (Intog ej sin plats i rådet) Kansallinen Kokoomus (Nationella samlingspartiet) (Kok) Suppleanter M edlem m ar Hetemäki, Elsi, f. 29. Lektor, Esbo Rainio, Kullervo, f. 24. Filosofie doktor, (Förfall vid l:a extra sessionen; ersatt professor, Helsingfors av Kullervo Rainio; se under Supplean­ ter) Holkeri, Harri, f. 37. Politices magister, Linkola, Anna-Liisa, f. 14. Diplomingenjör, Helsingfors K otka Karhuvaara, Sinikka, f. 29. Filosofie magis­ Koski, Irma, f. 26. Filosofie magister, Van­ ter, lektor, Helsingfors da Svenska Folkpartiet (Sv) Medlem Suppleant Gestrin, Kristian, f. 29. Vicehäradshövding, Stenbäck, Pär, f. 41. Politices magister, Es- Helsingfors bo Liberaalinen Kansanpuolue (Liberala Folkpartiet)
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Fighting for Chile
    Fighting for Chile: Conflicts and Consensuses in the Norwegian Movement for Solidarity with Chile, 1973-1979 Ragnar Øvergaard Aas University of Oslo MITRA4095 — Master’s thesis in Modern International and Transnational History IAKH — Department of Archaeology, Conservation, and History Spring 2020 Abstract This thesis investigates the transnational solidarity movement for Chile as it evolved in the Norwegian context following the 1973 Chilean coup. Centring itself on the two main national umbrella organisations for the solidarity movement in the years between 1973 and 1979, Solidaritetskomiteen ​for Chile ​and ​Chileaksjonen ​i Norge​, the thesis analyses the political conflicts that made a bipartisan approach to the solidarity cause become unviable. The coup in Chile struck at the core of the 1970s ​Zeitgeist​, turning it into one of the paradigmatic events of the Global Cold War resulting in the crystallisation of a unique radical imaginary surrounding Chile. With a particularly forceful Maoist movement attempting to use this imaginary to disseminate their ideology through the solidarity movement and controlling the solidarity committee, the solidarity movement became a political arena in which the political and ideological conflicts of the era played themselves out. This resulted in the bifurcation of the movement and the existence of two rival solidarity committees competing for establishing themselves as the main national organisation for the movement. Moreover, the thesis seeks to further our understanding of the shift from an anti-fascist and anti-imperialist emphasis to one based on human rights occurring within the solidarity movement, regarding it chiefly as a consequence of the lack of clear consensuses among the political Left in the 1970s.
    [Show full text]
  • Leif Arne Heløe 31
    Forum for Samtidshistories Intervjuprosjekt Utskrift av intervju med Leif Arne Heløe 31. januar 2007 Intervjuere: Grete Brochmann Helge Danielsen Tore Grønlie Transkribert av Inger Hilde Killerud Forum for Samtidshistorie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Desember 2010 1 Helge Danielsen: Da vil jeg begynne med å ønske velkommen og si takk for at du har sagt deg villig til å delta i dette prosjektet. Vi tenkte vi skulle begynne med å snakke litt om noen helt overordnede spørsmål som vi i dette samtidshistorieprosjektet her på Universitetet er opptatt av. Vi jobber ut fra en forestilling om at det fant sted et viktig skifte eller et skille i norsk politikk en eller annen gang rundt 1980. Det er mer et sånt utgangsspørsmål, vi har ikke en veldig bastant oppfatning om at ”sånn var det”, men mer en tanke om at det er ting som tyder på at det kan ha vært sånn. Vi ønsker å finne ut om det var det som skjedde, om hva det i så fall var som karakteriserte dette omslaget, hva gikk det ut på. En av hovedmålsettingene med dette intervjuprosjektet er jo å få refleksjonene fra dem som da satt sentralt i politikken og kanskje var med på å gjennomføre dette, og få deres kommentarer og reaksjoner til en sånn formening. Dette mulige skillet har blitt beskrevet på forskjellige måter. Vi bruker, av og til i hvert fall, begrepet et skifte i ”politisk kultur”, som er sånn passelig uklart, og som det derfor er fint å diskutere med utgangspunkt i. Andre har snakket om at det er en overgang fra en sosialdemokratisk orden til en ny type orden, som man kan henge forskjellige merkelapper på, og som kanskje ikke helt har satt seg ennå.
    [Show full text]
  • March 10, 1992 UMI Number: U048619
    "THE DYNAMICS OF MINORITY RULE: INTRA-PARTY POLITICS AND MINORITY GOVERNMENTS IN WESTERN EUROPE'• by Moshe Maor A Thesis Submitted in Fulfilment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy at The London School of Economics University of London March 10, 1992 UMI Number: U048619 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Disscrrlation Publishing UMI U048619 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 ABSTRACT The aim of this study is to provide a theoretical and empirical explanation of the question: How do conflicts within a party affect its coalitional behaviour insofar as such conflicts may influence the bargaining power of party elites in the parliamentary arena? There are three major themes around which the theoretical explanation is organized. The first theme is that 'party institutionalization' and the nature of intra-party conflicts are important factors in shaping the ability of the party elites to neutralize internal conflicts. The second theme - a particular application of the first - is that the strength of a party in the parliamentary bargaining plane (i.e.
    [Show full text]
  • Confidential: for Review Only
    BMJ Confidential: For Review Only Does the stress of politics kill? An observational study comparing premature mortality of elected leaders to runner-ups in national elections of 8 countries Journal: BMJ Manuscript ID BMJ.2015.029691 Article Type: Christmas BMJ Journal: BMJ Date Submitted by the Author: 02-Oct-2015 Complete List of Authors: Abola, Matthew; Case Western Reserve University School of Medicine, Olenski, Andrew; Harvard Medical School, Health Care Policy Jena, Anupam; Harvard Medical School, Health Care Policy Keywords: premature mortality, politics https://mc.manuscriptcentral.com/bmj Page 1 of 46 BMJ 1 2 3 Does the stress of politics kill? An observational study comparing accelerated 4 5 6 mortality of elected leaders to runners-up in national elections of 17 countries 7 8 Confidential: For Review Only 9 10 1 2 3 11 Andrew R. Olenski, B.A., Matthew V. Abola, B.A., , Anupam B. Jena, M.D, Ph.D. 12 13 14 15 1 Research assistant, Department of Health Care Policy, Harvard Medical School, 180 16 Longwood Avenue, Boston, MA 02115. Email: [email protected] . 17 18 2 19 Medical student, Case Western Reserve University School of Medicine, 2109 Adelbert 20 Rd., Cleveland, OH 44106. Phone: 216-286-4923; Email: [email protected]. 21 22 3 Associate Professor, Department of Health Care Policy, Harvard Medical School, 180 23 24 Longwood Avenue, Boston, MA 02115; Tel: 617-432-8322; Department of Medicine, 25 Massachusetts General Hospital, Boston, MA; and National Bureau of Economic 26 Research, Cambridge, MA. Email: [email protected]. 27 28 29 30 31 Corresponding author from which reprints should be requested: 32 33 Anupam Jena, M.D., Ph.D.
    [Show full text]
  • Hvordan Høyre Forholdt Seg Til Fremskrittspartiet 1973-1990
    Til høyre for Høyre - Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen Masteroppgave ved IAKH UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2015 II Til høyre for Høyre - Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen Høsten 2015 III © Fredrik Bøyesen Larsen 2015 Til høyre for Høyre – Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Forord Norsk politisk historie har alltid vært min store interesse innenfor historiefaget, og spesielt hvordan de ulike partiene har forholdt seg til hverandre. Derfor var valget av tema på en måte lett da planleggingen av masteroppgaven begynte. Hvilke politiske aktører jeg skulle velge var på ingen måte gitt. Til slutt falt likevel valget på Fremskrittspartiet, først og fremst på grunn av dets fascinerende bakgrunnshistorie. Siden Fremskrittspartiet av mange blir regnet som et parti plassert på ytterste høyre fløy i norsk politikk, var det naturlig å se det i forhold til det partiet som tidligere hadde vært enerådende på høyresiden i norsk politikk, nemlig Høyre. Utgangspunktet for masteroppgaven ble hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet i perioden 1973-1990. Å få anledning til å undersøke de to partiene nærmere over en lengre periode har både vært interessant og givende. Resultatet foreligger her, og kan forhåpentligvis bidra til å belyse og nyansere temaet ytterligere. Forfatteren er ikke medlem av noe parti, og det har vært en målsetting å presentere historien objektivt, i den grad historieskrivning kan være objektiv. En stor takk til professor Even Lange for uvurderlig veiledning, råd og tips.
    [Show full text]
  • 6 CASE TWO: Reversals of Body-Law in Norway: Birth Control and Abortion
    6 CASE TWO: Reversals of Body-Law in Norway: Birth Control and Abortion 6.1 Introduction: Same Issues, Different Direction, Different Result Both the United States and Norway underwent social movements that advocated for the right to birth control and to have an abortion within certain parameters; but those paths took different forms and eventually led to significant differences. Effectively, the Storting became the arena in which the debate on these measures took place in Norway. In America, reformers worked at both the state and federal levels within their individual state legislatures, all the while attempting various arguments at the Supreme Court level. In contrast to the American case law resulting from the facts in Griswold v. Connecticut, 381 U.S. 479 (1965), the Norwegian Storting had, at various times, passed laws on birth control and abortion from the late 1950s to 1978, in which accommodations on the issues had been reached and legally formalized within that body. But in 1978, the new Norwegian law was the result of a legislative consensus which itself was based on a larger socio-political upheaval. Norwegian women had tried for as long as their country had existed to extract the same reproductive rights as their American counterparts had also fought for, working consistently but also unsuc- cessfully on the other side of the Atlantic Ocean. At the beginning of the Storting session in 1978, members of the Norwegian Stort- ing who might have happened to read Aftenposten, could have read about protests by both the Christian-based Folkesaksjon (People’s Action Against Abortion, FASA) and the Feminist Movement in Oslo and throughout Norway.914 Segments of the national Lutheran Church (Den Norske Kirke, DNK) in Norway became the leading resisters to social change especially change with regard to the role of women in society and to any changes in sexual norms.
    [Show full text]
  • PDK Magasinetmagasinet Valg 21
    PARTIET DE KRISTNES MEDLEMSBLAD VALGET 2021 PDKPDK magasinetmagasinet Valg 21 Stem PDK i 2021 s. 2 PDK: Et overblikk s. 14 Retten til liv s. 7 «Velgernes reelle innflytelse ligger derfor i retten og muligheten til å stemme på partier utenfor Stortinget. Dette vet de etablerte partiene meget godt, og de etablerte mediene vet det like godt.» Lederen, side 2 PARTIET DE KRISTNE Frihet og trygghet for alle. En stemme til Partiet De Kristne 13. september er en stemme til mer demokrati og mer folkestyre. Stem PDK i 2021 år man enda lengre tilbake i tid, før Gro Harlem quo og den politisk korrekte konsensus blir stigmatisert, Brundtland, var Arbeiderpartiet Israel-vennenes eller søkes tiet i hjel og skjelles ut. Vi er ikke et så rosenrødt Gparti og arbeiderbevegelsen og den kristne samfunn som vi liker å tro. Derfor ser du at PDK skriver mye lekmannsbevegelsen fant hverandre i avholdssaken. Jeg i vår tids dissenteraviser og opposisjonsmedier. Det betyr pleier å si at i tidligere tider ville min politiske nærhet og ikke at vi ikke sender leserinnlegg til Aftenposten, VG, NRK respekt vært knyttet til folk som Trygve Bratteli og Haakon Ytring eller Klassekampen. Det gjør vi, men får det som Lie i Ap, Carl Joachim Hambro, Jo Benkow og Kåre Willoch oftest i retur. Derfor lager vi websider, er på Facebook og i Høyre, Jon Lilletun og Kåre Kristiansen i KrF samt Carl I Twitter, skriver i resett.no, document.no, i kristne aviser og i Hagen og Jon Alvheim i FrP. Men ingen av disse partiene mange gode lokal- og regionsaviser.
    [Show full text]
  • Stort Sprang, Små Steg
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Stort sprang, små steg Kåre Willochs og Høyres endrede syn på Israel-Palestina-konflikten 1965-1990 Tarjei Solberg Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II © Tarjei Solberg 2013 Stort sprang, små steg Kåre Willochs og Høyres endrede syn på Israel-Palestina-konflikten 1965-1990 Tarjei Solberg http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har vært en lærerik, men samtidig strevsom prosess, og jeg hadde ikke maktet å stå løpet ut uten hjelp fra en rekke personer. I det faglige støtteapparatet må min veileder, professor Even Lange, først og fremst takkes. Han har gitt meg spennende spor å følge og alltid vært imøtekommende og tilgjengelig når jeg har hatt spørsmål eller behov for veiledning. Even har også vist stor forståelse når ting ikke har gått som det burde, og skapt en meget positiv atmosfære rundt arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil også takke Hallvard Notaker for utlån av Høyres håndbok , innsyn i manuskriptet til hans bok Høyres historie: opprør og moderasjon , samt informasjon til relevante kontaktpersoner og konstruktive samtaler i oppgavens innledende fase. Personalet ved Riksarkivet, UDs arkiv og Stortingsarkivet fortjener også en stor takk for bistand med arkivarbeidet. Det samme gjør Theo Koritizinsky og Sveinung Lunde, som i forbindelse med våre intervjuer, overleverte svært relevant kildemateriale. Helle Mari Berg må også takkes for sitt grundige korrekturarbeid i oppgavens sluttfase, og Andreas Bagås Lien for sin tekniske bistand.
    [Show full text]
  • “Det Handler Om Politikk, Ikke Folkeskikk“
    “Det handler om politikk, ikke folkeskikk“ Senterpartiets forhold til Høyre 1981-1995 Morten Georg Edvardsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2010 2 Forord F lelsen av å sluttføre en masteroppgave kan ikke beskrives, den må oppleves. Det er både glede av å ha ført arbeidet i mål, men også vemod over at tiden på Blindern er over. Lesesalen er et trygt sted. Jeg vil takke min veileder, professor Einar Lie, for konstruktive tilbakemeldinger og korreksjoner. Jeg har også fått uvurderlig faglig hjelp av stipendiat Hallvard Notaker og resten av Høyreseminaret. De andre masterstudentene i historie fortjener også en takk for moralsk støtte og inspirasjon. Uten pauserommet hadde studenttilværelsen blitt mye fattigere. Jeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke får mulighet til å være med på kandidatfesten sammen med dere. De ansatte i Senterpartiet og Høyre har gitt meg adgang til deres materiale, og har vært svært imøtekommende. Det har jeg satt stor pris på. Uten det, samt Stortingsarkivets og Riksarkivets åpenhet og hjelp ville ikke denne oppgaven vært mulig. Takk også til Johan J. Jakobsen og Anne Enger Lahnstein for at dere var villige til å stille opp til samtaler, og til Steinar Ness for gode innspill. Tusen takk til Lars for entusiastiske innspill og tilbakemeldinger gjennom hele prosessen, og til Benedikte for all oppmuntring. Min søster Beate fortjener også takk for korrekturlesingen. Til slutt vil jeg takke mine kjære foreldre for all den støtten dere har vist meg gjennom
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]