DOCSLIB.ORG

Til Høyre for Høyre

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Til Høyre for Høyre View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Til høyre for Høyre - Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen Masteroppgave ved IAKH UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2015 II Til høyre for Høyre - Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen Høsten 2015 III © Fredrik Bøyesen Larsen 2015 Til høyre for Høyre – Hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet 1973-1990 Fredrik Bøyesen Larsen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Forord Norsk politisk historie har alltid vært min store interesse innenfor historiefaget, og spesielt hvordan de ulike partiene har forholdt seg til hverandre. Derfor var valget av tema på en måte lett da planleggingen av masteroppgaven begynte. Hvilke politiske aktører jeg skulle velge var på ingen måte gitt. Til slutt falt likevel valget på Fremskrittspartiet, først og fremst på grunn av dets fascinerende bakgrunnshistorie. Siden Fremskrittspartiet av mange blir regnet som et parti plassert på ytterste høyre fløy i norsk politikk, var det naturlig å se det i forhold til det partiet som tidligere hadde vært enerådende på høyresiden i norsk politikk, nemlig Høyre. Utgangspunktet for masteroppgaven ble hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet i perioden 1973-1990. Å få anledning til å undersøke de to partiene nærmere over en lengre periode har både vært interessant og givende. Resultatet foreligger her, og kan forhåpentligvis bidra til å belyse og nyansere temaet ytterligere. Forfatteren er ikke medlem av noe parti, og det har vært en målsetting å presentere historien objektivt, i den grad historieskrivning kan være objektiv. En stor takk til professor Even Lange for uvurderlig veiledning, råd og tips. Hans tilbakemeldinger har bidratt til nye perspektiver, og har definitivt gjort oppgaven bedre. Nasjonalbiblioteket som helhet fortjener også takk. Spesielt må filmavdelingen nevnes, som tålmodig i flere runder har bistått med å fremskaffe videomateriale fra NRKs arkiver. Takk til NRK som har gjort sitt beste for å imøtekomme forespørsler om videomateriale. Takk til Høyres Hovedorganisasjon v/ Emil Engeset som velvillig stilte til rådighet sitt privatarkiv hos Riksarkivet. Også takk til Riksarkivet for tilretteleggelse av arkivmaterialet. Familie, venner og kolleger som har vist interesse for oppgavens innhold og fremdrift fortjener også en takk. Til slutt en stor takk til min fantastiske kone, Veronica, for den uforbeholdne støtten hun har gitt meg under arbeidet med oppgaven. Oppgavens eventuelle feil eller mangler er forfatterens ansvar alene. Fredrik Bøyesen Larsen Fredrikstad, november 2015 V VI Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................................. V Kapittel 1. Innledning ..................................................................................................................... 1 1.1 Introduksjon ......................................................................................................................................... 1 1.2 Problemstilling ..................................................................................................................................... 1 1.3 Avgrensning .......................................................................................................................................... 1 1.4 Kilder ...................................................................................................................................................... 2 1.5 Utgangspunkt og tidligere forskning ............................................................................................... 5 1.6 Presiseringer ......................................................................................................................................... 7 1.7 Oppgavens struktur ............................................................................................................................ 8 Kapittel 2. Bakgrunnen ................................................................................................................ 11 2.1 Den politiske situasjonen i Norge 1945-1973 ............................................................................... 11 2.2 Høyre moderniseres .......................................................................................................................... 14 2.3 Glistrup og Fremskridtspartiet ...................................................................................................... 15 2.4 Stiftelsen av et protestparti .............................................................................................................. 17 2.5 Avslutning ............................................................................................................................................ 22 Kapittel 3. Hovedlinjer i en problematisk konkurranse 1973-1990 .................................... 23 3.1 Lange, Willoch og Høyre .................................................................................................................. 23 3.2 Nytt storting – ny statsminister ...................................................................................................... 26 3.3 De to partienes veier møtes .............................................................................................................. 30 3.4 Høyres forhold til Fremskrittspartiet i posisjon ......................................................................... 33 3.5 Ny kurs ................................................................................................................................................. 37 3.6 Med Fremskrittspartiet i vippeposisjon ....................................................................................... 39 3.7 Bensinavgift til besvær ...................................................................................................................... 43 3.8 Høstjakt med Presthus ...................................................................................................................... 46 3.9 Syses forsøk ......................................................................................................................................... 47 3.10 Avslutning ......................................................................................................................................... 52 Kapittel 4. Hovedtemaer i rivaliseringen .................................................................................. 55 4.1 Kort oversikt over trontaledebattene ............................................................................................ 55 4.2 Fordømmelser og advarsler ............................................................................................................. 57 4.3 Konkurranseforhold og høyredreining ......................................................................................... 62 4.4 Motsatt dreining ................................................................................................................................. 70 4.5 Samarbeid ............................................................................................................................................ 73 4.6 Parlamentarisk grunnlag ................................................................................................................. 84 4.7 Avslutning ............................................................................................................................................ 90 Kapittel 5. Konklusjon .................................................................................................................. 93 Litteraturliste .................................................................................................................................. 99 VII VIII Kapittel 1. Innledning 1.1 Introduksjon I 1973 stiftet Anders Lange partiet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Høyre, som siden før krigen hadde vært enerådende på høyresiden i norsk politikk, fikk med Anders Langes Parti en konkurrent til høyre for seg. Gjennombruddet for konkurrenten ble et sjokk for Høyre. Det er hvordan Høyre reagerte på nydannelsen denne oppgaven skal ta for seg. Anders Lange døde allerede i 1974, og partiet skiftet i 1977 navn til Fremskrittspartiet. Ved stortingsvalget samme år falt Fremskrittspartiet ut av Stortinget, men kom tilbake igjen fire år senere. Deretter har partiet vært representert på Stortinget med varierende oppslutning I denne oppgaven vil jeg belyse og drøfte hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet fra Anders Lange dannet partiet før stortingsvalget i 1973 og frem til Syse-regjeringens avgang i 1990. 1.2 Problemstilling Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan forholdt Høyre seg til Fremskrittspartiet i perioden 1973-1990?» Fra oppstarten i 1973 og frem til navnendringen i 1977 blir det imidlertid hvordan Høyre forholdt seg til Anders Langes Parti, men siden partiet har hett Fremskrittspartiet mesteparten av perioden som skal belyses, brukes dette navnet gjennomgående i problemstillingen. Hovedspørsmålet dreier seg om det er noen endring eller utvikling i hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet i perioden 1973-1990. Selv om problemstillingen er formulert som hvordan Høyre forholdt seg til Fremskrittspartiet,
Load more

Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
    For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • 01 Forside-04 2010.Indd 1 2010-08-10 22:36:21 22 Heggedalsheggedals Postenposten
    Heggedals Nr. 4 - august 2010 www.heggedalsposten.no 4. årgang posten Heggedal Hovedgårds Venner og Stiftelsen Heggedal Menighet Heggedal Idrettslag side 19 Kultursuksess for 30. gang Heggedal Vel Lions Club Heggedal Ny presentasjon av Heggedal og Blakstad Heggedølingen turvei i nærområdet Skolekorps side 3 Anders Lange side 14 Heggedal Nærmiljøsentral Heggedal og omegn Historielag side 7 Heggedal og Fotball: A-laget er hjemme igjen omegn Historielag 01 Forside-04 2010.indd 1 2010-08-10 22:36:21 22 HeggedalsHeggedals postenposten Nå er det alvor…. Slik innleder Per Øystein Funderud sin artikkel om utbyggingen av Heggedal stasjon i dette nummeret. Det minner om den spesi- elle følelsen ved første besøket på byggeplassen for eget hus, da snekkeren hadde fått opp reisverket, og omrisset av bygning ble INNHOLD NR. 4/2010 tydelig. Det som dagen før var streker på en tegning, var nå et 16.-22. august 2010 byggverk - som blir stående. Slik blir det. Det er ingen vei tilbake. HeggedølingenHeggedølen Anders Anders Lange Lange 3 ”Skrekkblandet fryd” er et godt uttrykk. Idrettslaget informerer 6 Vi må nok innrømme at ønsket om å få en utbygging av Heggedal Historielaget informerer 9 sentrum har vært og er så sterkt at vi har en nokså ukritisk hold- Helselaget informerer 10 ning til planene, og en sterkt utviklet frykt for å stille krav. ”Ikke Pensjonistforeningens høstprogram 10 gjør noe som kan sette utbyggingsprosjektet i fare”. De som er Seniorsenterets høstprogram 11 kritiske til hele utbyggingsprosjektet, har nok holdt det for seg selv. Det er stilt få krav til utbyggingen fra både politikere og Nærmiljøsentralen informerer 12 lokalmiljøet, hvis vi sammenlikner med andre reguleringsplaner Turveier i nærområdet 14 av denne størrelsen.
    [Show full text]
  • The Growth of the Radical Right in Nordic Countries: Observations from the Past 20 Years
    THE GROWTH OF THE RADICAL RIGHT IN NORDIC COUNTRIES: OBSERVATIONS FROM THE PAST 20 YEARS By Anders Widfeldt TRANSATLANTIC COUNCIL ON MIGRATION THE GROWTH OF THE RADICAL RIGHT IN NORDIC COUNTRIES: Observations from the Past 20 Years By Anders Widfeldt June 2018 Acknowledgments This research was commissioned for the eighteenth plenary meeting of the Transatlantic Council on Migration, an initiative of the Migration Policy Institute (MPI), held in Stockholm in November 2017. The meeting’s theme was “The Future of Migration Policy in a Volatile Political Landscape,” and this report was one of several that informed the Council’s discussions. The Council is a unique deliberative body that examines vital policy issues and informs migration policymaking processes in North America and Europe. The Council’s work is generously supported by the following foundations and governments: the Open Society Foundations, Carnegie Corporation of New York, the Barrow Cadbury Trust, the Luso- American Development Foundation, the Calouste Gulbenkian Foundation, and the governments of Germany, the Netherlands, Norway, and Sweden. For more on the Transatlantic Council on Migration, please visit: www.migrationpolicy.org/ transatlantic. © 2018 Migration Policy Institute. All Rights Reserved. Cover Design: April Siruno, MPI Layout: Sara Staedicke, MPI No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form by any means, electronic or mechanical, including photocopy, or any information storage and retrieval system, without permission from the Migration Policy Institute. A full-text PDF of this document is available for free download from www.migrationpolicy.org. Information for reproducing excerpts from this report can be found at www.migrationpolicy.org/about/copyright-policy.
    [Show full text]
  • Fighting for Chile
    Fighting for Chile: Conflicts and Consensuses in the Norwegian Movement for Solidarity with Chile, 1973-1979 Ragnar Øvergaard Aas University of Oslo MITRA4095 — Master’s thesis in Modern International and Transnational History IAKH — Department of Archaeology, Conservation, and History Spring 2020 Abstract This thesis investigates the transnational solidarity movement for Chile as it evolved in the Norwegian context following the 1973 Chilean coup. Centring itself on the two main national umbrella organisations for the solidarity movement in the years between 1973 and 1979, Solidaritetskomiteen ​for Chile ​and ​Chileaksjonen ​i Norge​, the thesis analyses the political conflicts that made a bipartisan approach to the solidarity cause become unviable. The coup in Chile struck at the core of the 1970s ​Zeitgeist​, turning it into one of the paradigmatic events of the Global Cold War resulting in the crystallisation of a unique radical imaginary surrounding Chile. With a particularly forceful Maoist movement attempting to use this imaginary to disseminate their ideology through the solidarity movement and controlling the solidarity committee, the solidarity movement became a political arena in which the political and ideological conflicts of the era played themselves out. This resulted in the bifurcation of the movement and the existence of two rival solidarity committees competing for establishing themselves as the main national organisation for the movement. Moreover, the thesis seeks to further our understanding of the shift from an anti-fascist and anti-imperialist emphasis to one based on human rights occurring within the solidarity movement, regarding it chiefly as a consequence of the lack of clear consensuses among the political Left in the 1970s.
    [Show full text]