Hva Nå, Fylkeskommune? En Translasjonsteoretisk Analyse Av Regionreformen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hva Nå, Fylkeskommune? En Translasjonsteoretisk Analyse Av Regionreformen FAKTULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING Hva nå, fylkeskommune? En translasjonsteoretisk analyse av regionreformen Åge Vebostad Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Juni 2013 Forord Jeg ble ansatt på Høgskulen i Sogn og Fjordane høsten 2004. Høsten 2005 ble jeg tatt opp på doktorgradsprogram ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet med avhandlingen har vært krevende. Jeg har ved flere anledninger tatt noen avstikkere, og uten god veiledning hadde jeg kanskje fremdeles vært ute av kurs. I tillegg til å korrigere og gi gode råd har veilederne også motivert meg. Tusen takk til Kjell Arne Røvik og Oddbjørn Bukve! Kolleger og ledelse fortjener også en takk; kolleger for gode samtaler og oppmuntring i prosessen, og ledelsen for praktisk tilrettelegging og støtte. En særlig takk går til deg, Sverre, som leste avhandlingen - sakte - med pirkete blikk og en aktiv rødpenn. Mens jeg har arbeidet med avhandlingen, har det skjedd mange viktige hendelser i livet mitt. I 2008 kjøpte jeg og Synnøve hus. Året etter giftet vi oss og fikk vår første sønn, Jacob. Så fikk vi Bernhard i 2010 og Sjur i mai 2013. Tre herlige gutter som setter arbeidet med avhandlingen i perspektiv! Dessverre døde pappa for tidlig våren 2010. Han har siden vært med meg i minnet, hver dag. Å skrive en doktoravhandling i en så hektisk familiehverdag er krevende. Uten deg, Synnøve, hadde det aldri latt seg gjøre. Jeg beundrer deg for din tålmodighet og forståelse. Du har vært den aller viktigste bidragsyteren. Tusen takk! Åge Vebostad. Sogndal, 27. juni 2013. iii Innhold Forord ................................................................................................................................................... iii Figurer og tabeller........................................................................................................................... xi DEL I Introduksjon, teori og metodisk tilnærming. Kapittel 1 Tema, teoretisk overbygning og problemstillinger .................................... 3 1.1 Formål og ambisjoner .......................................................................................................... 4 1.2 Praktisk-politisk innramming – Det politiske mellomnivået som uavklart prosjekt .................................................................................................................................... 6 1.2.1 Reform som avklarende prosjekt? ................................................................................ 7 1.3 Teoretisk innramming – En institusjonell overbygning og en translasjonsteoretisk døråpner ......................................................................................... 8 1.3.1 Den institusjonelle overbygningen ................................................................................ 8 1.3.2 Den nyinstitusjonelle ”vendingen” ................................................................................. 9 1.3.3 Det skandinaviske fokuset .......................................................................................... 11 1.3.4 Oversettelse som teoretisk basis ................................................................................ 11 1.4 Overordnede problemstillinger ....................................................................................... 13 1.4.1 Første problemstilling ................................................................................................. 13 1.4.2 Andre problemstilling .................................................................................................. 13 1.5 Gangen videre i avhandlingen ......................................................................................... 15 Kapittel 2 Om å ta organisatoriske ideer i bruk – håndtering av ideer som teoretisk perspektiv på forandring av fylkesnivået .................................. 19 2.1 Translasjon som teoretisk grep for å forstå adopsjonsprosesser ........................ 20 2.2 Om ideer ................................................................................................................................ 27 2.2.1 Regionideen som masteridé ....................................................................................... 27 2.2.2 Ideer på ulike nivå – fra globale institusjoner til lokale komponenter ......................... 30 2.3 Problemforståelse: Ulike grunner for å la seg begeistre av og adoptere en idé .............................................................................................................. 32 2.3.1 Ekte organisasjonsinterne problemer ......................................................................... 33 2.3.2 Eksterne problembeskrivelser .................................................................................... 34 2.3.3 Adopsjon som identitetsforvaltning ............................................................................. 35 2.4 Kontekstualisering – om å forme oversettelsesprosessen ..................................... 36 2.4.1 Reformen som oversettelsesfaktor ............................................................................. 38 2.5 Presentasjon og omforming av ideer – redigeringsmekanismer ........................... 41 2.5.1 Å gjøre ideer relevante i en lokal kontekst.................................................................. 41 v 2.6 Oversettelse som identitetsutvikling ............................................................................. 45 2.6.1 Perspektiver på identitet – fra medfødte egenskaper til sosial konstruksjon ............. 45 2.6.2 Organisatoriske perspektiver på identitet ................................................................... 46 2.6.3 Oversettelse som identitetsutforming ......................................................................... 48 2.6.4 Reform som faktor for identitetsforvaltning ................................................................. 50 2.7 Ulike oversettelser. Ulike interesser .............................................................................. 51 2.7.1 Forholdet til omgivelsene ............................................................................................ 51 2.7.2 Interne forhold på mellomnivået ................................................................................. 52 2.7.3 Oversettelse som interessehåndtering ....................................................................... 53 2.8 En oppsummerende forskningsmodell med tentative forventninger til funn ..... 54 Kapittel 3 Forskningsopplegg og metode......................................................................... 57 3.1 Forskningsdesign: Translasjoner som prosess- og casestudie ............................ 57 3.2 Transformasjoner og translasjoner – prosesser og delprosesser med handlende aktører i fokus ................................................................................................. 58 3.2.1 Aktører ........................................................................................................................ 60 3.3 Prosessanalyse som overordnet inntak til å studere case ...................................... 61 3.3.1 Denne avhandlingen som casestudie ......................................................................... 62 3.4 Tradisjoner er til for å brytes: En pragmatisk sammenlignende tilnærming ...... 63 3.5 Teori som designelement: om å overskride kløften mellom hyperstrukturerte sammenligninger og intensive casebeskrivelser .................... 65 3.6 Konkrete metodiske valg og fremgangsmåter ............................................................ 69 3.6.1 Når 6 ulike fylkeskommuner skal sammenlignes. Utvalgsproblematikk og komparasjonsfordeler ................................................................................................. 69 3.6.2 Inklusjonskriterier og sammensetning av informanter ................................................ 70 3.6.3 Intervjusituasjonen – forskeren som trådsamler blant svært taleføre informanter ..... 71 3.6.4 Om å skape orden i intervjumaterialet – det enkle er ofte det beste .......................... 72 3.6.5 Dokumenter sin rolle i denne avhandlingen ............................................................... 73 3.6.6 Betydningen av kontekst – hermeneutikk i praksis .................................................... 74 3.6.7 Temasentrering som hovedstrategi. ........................................................................... 75 3.7 Etikk og overførbarhet ....................................................................................................... 76 3.7.1 Generalisering og overførbarhet ................................................................................. 77 DEL II Empiri Kapittel 4 Regionsaken 1992 – 2005 .................................................................................... 83 4.1 Regionsaken i en historisk og global kontekst........................................................... 83 4.1.1 En skisse av fortiden. Fra Amt til Fylkeskommune ..................................................... 83 4.1.2 Veien mot et ”selvstyrt” mellomnivå - fra fjernstyre til selvstyre ................................. 84 4.1.3 Dagens fylkeskommune ............................................................................................. 85 4.1.4 Struktur og form .......................................................................................................... 86 vi 4.2 Regionsaken i en internasjonal kontekst. Regionenes Europa ............................. 87 4.2.1 Fire
Recommended publications
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Innst. 343 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 343 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:52 S (2012–2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om IV representantforslag fra stortingsrepresentantene Stortinget ber regjeringen fremme en sak om Laila Dåvøy, Sylvi Graham, Trine Skei Grande, styrking av tilbudet til ungdom med psykiske proble- Torbjørn Røe Isaksen og Kjell Ingolf Ropstad om mer. tiltak for å forhindre at unge faller permanent utenfor arbeidslivet V Stortinget ber regjeringen fastsette retningslinjer Til Stortinget for arbeids- og velferdsetaten som tilsier at unge under 30 år skal prioriteres sterkere i Nav og tiltaks- apparatet enn i dag. 1. Sammendrag VI 1.1 Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen ivareta at forskrifts- endringen om yrkesretting av fellesfagene på yrkes- «I faglige utdanningsprogram følges opp av skolene og Stortinget ber regjeringen etablere et forsøkspro- skoleeierne slik at elevene får mer yrkesrelevant sjekt for å hjelpe unge uføre tilbake i ordinært arbeid. undervisning i fellesfagene. Prosjektet skal sikte seg inn mot uføretrygdede under 30 år som er motivert til å komme helt eller delvis til- VII bake i arbeidslivet. Stortinget ber regjeringen fremme en handlings- plan for hvordan frivillige, ideelle og private organi- II sasjoner og virksomheter bedre kan inkluderes i Stortinget ber regjeringen utrede et system med arbeidet for å forhindre at unge faller permanent arbeid for trygd for unge som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.» permanent ut av arbeidslivet. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørel- se av forslaget. III Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, fremme forslag 2.
    [Show full text]
  • Masterthesis Fjell.Pdf (367.0Kb)
    Mission impossible? En studie av Utenriksdepartementets håndtering av Tsunami- katastrofen Masteroppgave Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitet i Bergen Vår 2007 Lubna Jaffery Fjell Forord: Denne masteroppgaven er skrevet i tilknytning til forskningsprosjektet Flernivåstyring i spenningsfeltet mellom funksjonell og territoriell spesialisering ved Rokkansenteret i Bergen. Jeg vil først og fremst takke min hovedveileder Per Lægreid for meget konstruktiv og god veiledning gjennom hele prosessen. Jeg vil også takke Lægreid for kontorplass ved Rokkansenteret, studentstipend og reisestøtte. Jeg vil også takke min biveileder Harald Sætren for alle innspill og tilbakemeldinger. Forskningsseminaret ”Politisk organisering og flernivåstyring” har vært et nyttig møteplass under arbeidet med masteren, og jeg vil derfor takke alle deltakere på seminaret både studenter og vitenskapelig ansatte, spesielt Anne Lise Fimreite og Kristin Rubecksen. En stor takk går også til Utenriksdepartementet og Justisdepartementet samt tidligere Statsråd Odd Einar Dørum. Bergen, august 2007 Lubna Jaffery Fjell 1 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING....................................................................................................................... 5 1.1 PROBLEMSTILLING .................................................................................................... 5 1.2 TIDLIGERE FORSKNING.................................................................................................... 6 1.3 SAMFUNNSMESSIG OG FAGLIG AKTUALISERING
    [Show full text]
  • Innst. 235 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 235 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om 15. mars 2006. Endringene trådte i kraft overenskomster inngått med fremmede makter 27. februar 2010. eller internasjonale organisasjoner i 2010 Teksten er innrykket i «Overenskomster med fremmede stater» 2010, s. 595. 2. Protokoll av 21. mai 2003 om strategiske miljø- Til Stortinget vurderinger til Konvensjon om konsekvensut- redning for tiltak som kan ha grenseoverskri- dende miljøvirkninger av 25. februar 1991. 1. Sammendrag I henhold til kgl.res. av 9. mai 2003 ble proto- kollen undertegnet 21. mai 2003. I henhold til I henhold til Grunnloven § 75 g, og i medhold av kgl.res. av 19. september 2007 ble protokollen kongelig resolusjon av 8. mars 2013, har Utenriksde- godkjent. Protokollen trådte i kraft 11. juli partementet den ære å meddele Stortinget overens- 2010. komster som Norge har inngått med fremmede stater Teksten er innrykket i «Overenskomster med eller internasjonale organisasjoner i 2010. fremmede stater» 2010, s. 119. For de overenskomster som er inntatt i stortings- 3. Avtale av 16. juni 2004 mellom Norge og Italia dokumenter eller innrykket i «Overenskomster med om gjensidig administrativ bistand for å forhin- fremmede stater» eller andre publikasjoner, vedleg- dre, undersøke og bekjempe brudd på tollovgiv- ges ikke tekstene. I traktatforelegget er det for disse ningen. overenskomstene gitt henvisning til de respektive I henhold til kronprinsregentens resolusjon av stortingsdokumenter og til årgang og sidetall for 6. februar 2004 ble avtalen undertegnet 16. juni «Overenskomster med fremmede stater» og andre 2004. Avtalen trådte i kraft 1. desember 2010 publikasjoner.
    [Show full text]
  • Hva Nå, Aung San Suu Kyi? Side 12
    Norsk bistand: Migrasjon: Flyktninghjelp-dom: Vil ha prosent-tak Gir mer bistand Vekker inter- 02 for flyktningutgifter 07 mindre migrasjon? 24 nasjonal oppsikt Vekst- lokomotivet Nigeria Side 16 NR 8 – DESEMBER 2015 www.bistandsaktuelt.no FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING Bistands- kontrakt ga million- utbytte I 2014 utbetalte Utenriksdepartementet nær 35 millioner kroner til et konsulentselskap med oppdrag i et konfliktland i Afrika. Selskapet gikk samme år med 9,4 millioner kroner i overskudd. De to eierne tok ut til sammen seks millioner kroner i utbytte, i tillegg til lønn. - Krav til sikkerhet og kontrollrutiner for bruk av bistandsmidlene gjør arbeidet i landet kostbart, svarer UD. Side 8 Hva nå, Aung San Suu Kyi? Side 12 Foto: Ye Aung Thu / AFP / NTB Scanpix B-POSTABONNEMENT 8.2015 BISTANDSAKTUELT 2 Aktuelt Prioritering i en ny tid Leder Gjennom mange år har den norske bistandsbransjen levd i relativ trygghet, i de varme solstrålene fra ek- spansive norske bistandsbudsjetter. Høsten brakte de første varslene om at en ny tid – med kaldt regnvær – kan være på vei. Den ekstraordinære flyktningstrømmen har vært i fokus. Høstens budsjettdebatt ble i hovedsak en dis- kusjon om finansiering av flyktningutgifter i Norge og om sivilt samfunn som bistandskanal. Det er litt synd. For en viktigere debatt er spørsmålet om retning og prioriteringer for det totale norske utviklingsarbeidet i årene som kommer. Norge er et lite land i verden. Vi er også en bistands- aktør med begrenset innflytelse (se artikkel side 22). Bistand blir også stadig mindre viktig som kapitalkilde for utviklingslandene. Men den er fortsatt viktig i noen sårbare og fattige land.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:172 LS (2009–2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke representantforslag fra stortingsrepresentantene vil ha noen hensikt. Trine Skei Grande og Borghild Tenden om et tydeligere varslingsvern og opprettelse av en vars- II lerenhet i Arbeidstilsynet – Endring av arbeids- Loven trer i kraft straks. miljøloven § 2-4 B. Til Stortinget I Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av en varslingsenhet under Arbeidstilsy- Sammendrag net. Enheten bør være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å I dokumentet fremmes følgende forslag: komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men bør også utstyres med myndighet til å få gripe «A. inn i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de for- Vedtak til lov holdene det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver. om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. II (arbeidsmiljøloven) Stortinget ber regjeringen evaluere enheten etter to år for å se om enheten fungerer etter intensjonen.» I Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, relse for forslaget.» arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endring: Komiteens behandling § 2-4 første og annet ledd skal lyde: Komiteen ba i brev av 4. oktober 2010 om stats- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten rådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev om kritikkverdige forhold i virksomheten. av 29. oktober 2010 følger vedlagt. (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- Komiteens merknader lig konkurransemessig betydning, eller forhold som Komiteen, medlemmene fra Arbei- omfattes av lovfestet taushetsplikt.
    [Show full text]
  • Valgkamp På 1980 Tallet. Gunnar Berge På Torget I Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014 Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47
    Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 46 Valgkamp på 1980 tallet. Gunnar Berge på torget i Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47 1970-årene med reformer over evne GUNNAR BERGE Så kom Willoch og høyrebølgen. Gassanlegget på Melkøya var ikke et boligprosjekt. Likevel ble det i sin virkning det mest betydningsfulle som Boligpolitikken må ses i sammenheng med hva som ellers har skjedd på boligområdet etter at byen ble gjenoppbygd skjer i samfunnet. En politikk som sikrer arbeid, inntekt og etter krigen. høy verdiskaping er også det beste bidraget til en god bolig - politikk. En dramatisk illustrasjon på dette har vi fått i Da Willoch-regjeringen overtok høsten 1981, var det en Spania de senere år. Hundretusener av nye boliger står del av den konservative bølgen som slo inn over hele den tomme. De mange unge – uten et sted å bo - flytter ikke inn. vestlige verden. Sosialdemokratiet, og de verdier som po - De har ikke arbeid og er dermed uten evne til å betale hva litikken var tuftet på i hele gjenoppbyggingsfasen etter det koster. Enda verre er det at de også mangler tro på krigen, kom i miskreditt. Det gikk langt inn i våre egne framtida. rekker. Da det ble besluttet å bygge ut Snøhvit-feltet, fikk det Da vi i stortingsvalgkampen 1981 reiste rundt på arbeids - umiddelbart innvirkning på boligpolitikken i Hammerfest. plassene for å søke støtte, var responsen lunken. Påfallende Etter stillstand i mange år skjøt boligbyggingen fart. Eldre mange biler hadde blåmerker på bakruta.
    [Show full text]