Hva Nå, Aung San Suu Kyi? Side 12
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Norsk bistand: Migrasjon: Flyktninghjelp-dom: Vil ha prosent-tak Gir mer bistand Vekker inter- 02 for flyktningutgifter 07 mindre migrasjon? 24 nasjonal oppsikt Vekst- lokomotivet Nigeria Side 16 NR 8 – DESEMBER 2015 www.bistandsaktuelt.no FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING Bistands- kontrakt ga million- utbytte I 2014 utbetalte Utenriksdepartementet nær 35 millioner kroner til et konsulentselskap med oppdrag i et konfliktland i Afrika. Selskapet gikk samme år med 9,4 millioner kroner i overskudd. De to eierne tok ut til sammen seks millioner kroner i utbytte, i tillegg til lønn. - Krav til sikkerhet og kontrollrutiner for bruk av bistandsmidlene gjør arbeidet i landet kostbart, svarer UD. Side 8 Hva nå, Aung San Suu Kyi? Side 12 Foto: Ye Aung Thu / AFP / NTB Scanpix B-POSTABONNEMENT 8.2015 BISTANDSAKTUELT 2 Aktuelt Prioritering i en ny tid Leder Gjennom mange år har den norske bistandsbransjen levd i relativ trygghet, i de varme solstrålene fra ek- spansive norske bistandsbudsjetter. Høsten brakte de første varslene om at en ny tid – med kaldt regnvær – kan være på vei. Den ekstraordinære flyktningstrømmen har vært i fokus. Høstens budsjettdebatt ble i hovedsak en dis- kusjon om finansiering av flyktningutgifter i Norge og om sivilt samfunn som bistandskanal. Det er litt synd. For en viktigere debatt er spørsmålet om retning og prioriteringer for det totale norske utviklingsarbeidet i årene som kommer. Norge er et lite land i verden. Vi er også en bistands- aktør med begrenset innflytelse (se artikkel side 22). Bistand blir også stadig mindre viktig som kapitalkilde for utviklingslandene. Men den er fortsatt viktig i noen sårbare og fattige land. Dette nye bakteppet fordrer noen valg om vår rolle innenfor i den internasjonale arbeidsdelingen blant bistandsgiverne. Man må spørre seg hvor Norge har særlige komparative fortrinn. Hvor er det norske pen- ger, norsk rådgivning og norsk innflytelse kan utgjøre en forskjell? Regjeringen sier den skal konsentrere norsk bistand om færre land og temaer. Den sier også at den skal satse på sårbare stater, og har valgt ut seks. En slik ny- satsing krever helt nye diskusjoner om hvordan dette kan gjøres på en god måte – om hvordan norske res- surser skal prioriteres på best mulig måte. Det betyr både å prioritere opp og å prioritere ned. Fra sidelinjen roper organisasjoner varsku om de store behovene som fortsatt finnes i deres samarbeidsland. De påpeker blant annet den store fattigdommen som fortsatt preger mellominntektsland. Noen ser for seg at Norge har en rolle i arbeidet for mer likhet. Nei til utva nning av bistand Dette er i bunn og grunn en diskusjon om hvor norske Et flertall på Stortinget advarer nå mot en «utvan- råd og norske penger mest effektivt kan brukes. Skal vi i større grad konsentrere innsatsen om enkeltland ning og liberalisering» av hva som blir regnet som og temaer – eller skal vi fokusere på enkeltindividers bistand. Flere partier ønsker at Norge innfører et behov i en rekke ulike land. Med en tøffere pengeprioritering fra norske myndig- prosent-tak for flyktningutgifter på bistandsbud- heters side i framtida er det ikke gitt at alle hjelpeor- sjettet. Av Gunnar Zachrisen ganisasjoner lenger vil kunne regne med finansiering, mens noen vil måtte gå løs på nye oppgaver i nye land. oranledningen er høstens sjonen på møtene som skal holdes i bråk rundt bistandsbudsjet- OECDs utviklingskomite i Paris. tet – i kjølvannet av den økte flyktningstrømmen til Norge. Militær bistand? FNorske bistandsorganisasjoner har De ulike merknadene fra komiteen advart sterkt mot at økende flyktnin- griper inn i en pågående debatt blant gutgifter skal finansieres gjennom giverlandene i OECDs utviklingsko- kutt i langsiktig bistand. Det rammer mité. På møter i dette forumet, der BISTANDSAKTUELT de fattige og skaper uforutsigbarhet Norge også deltar, diskuterer med- for bistandsarbeidet, mener organi- lemslandene blant annet prinsippene Etablert 1998. sasjonene. for hva som er skal kunne godkjennes Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen Organisasjonenes bekymring får som bistand. Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens nå gjenklang i innstillingen fra Stor- I dag er det slik at utgifter til ny- redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. tingets utenriks- og forsvarskomité. ankomne asylsøkere og flyktninger Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til Et flertall på Stortinget er enige om kan føres som bistand det første året, bladets redaktør – [email protected]. at Norge bør gå imot «en utvanning men noen land presser nå på for å ut- og liberalisering» av bistandsdefini- vide denne grensen. Det er også en BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 3 ]]KORRUPSJON ]]NØDHJELP Vi lever i en FN ber om brytningstid. Norsk rekordsum og internasjonal FN ber om 173 milliarder kroner til å hjelpe mennesker bistand må rammet av krig og katastrofer til neste år. Den humanitære appellen er den største noensinne finne sin plass i en drastisk millioner afrikanere betalte bestikkelser det siste året, viser ny og skal dekke de akutte behovene til om lag endret verden. 75undersøkelse(Transparency International og Afrobarometer.) 87 millioner mennesker i 37 land. » « Norad-direktør, Jon Lomøy. Ghulam Sarwar og sønnen Maihan (17 mnd.) på an- komstmottaket i Råde i Østfold. Familien, som flyktet fra Afgha- nistan, ble splittet under flukten og moren til guttene klarte å komme alene til Norge for 25 dager siden. Heiko Junge / NTB Scanpix Nei til utva nning av bistand pågående diskusjon om utgifter til ikke særlig klokt. Det undergraver Det er ikke gjort før. Men jeg vil ikke «Skammens grense» militære formål i «fredsoperasjoner» det langsiktige arbeidet for å fore- forskuttere denne viktige debatten ved Flyktningutgiftenes andel av bistan- skal telle som bistand. bygge flyktningkatastrofer, sier SVs å ta et standpunkt til slike detaljer alle- den har skutt fart også i de andre Bård Vegar Solhjell. rede nå, sier Arbeiderpartiets medlem nordiske landene det siste året. I Rekordnivå Han mener det er viktig med for- av komiteen, Marit Nybakk. Sverige ble de to regjeringspartiene Etter årets budsjettavtale på Stortin- utsigbarhet i bistandsarbeidet, både Nybakk viser til at forslaget fra SV Socialdemokraterna og Miljöpartiet get, vil de innenlandske flyktningut- for mottakere og de ulike bistands- om prosent-tak kom på bordet sent, nylig enige om at maksimalt 30 pro- giftene trolig ligge på rundt 19,5 pro- aktørene . og at Arbeiderpartiet ikke har rukket sent av bistanden skulle gå til å huse sent av den norske bistanden neste Marit Nybakk, Ap. å diskutere saken internt ennå. flyktninger i eget land. år. Det er et rekordhøyt nivå. Ap ser det an, H imot «Skammens grense er nådd», Mellompartiene og SV tar nå til Regjeringspartiene og Arbeiderpar- Ikke ønskelig kommenterte Kristina Henschen, orde for at Norge ensidig bør vurdere tiet har foreløpig valgt ikke å støtte – Jeg mener at det ikke er ønskelig å som leder bistandsorganisasjonen å sette et tak på flyktningutgiftenes forslaget om «prosent-binding». sette et ensidig nasjonalt tak på bruk Union to Union overfor bladet andel av det norske budsjettet. – Slik som utviklingen er i de skan- av ODA-midler. Et slikt tak ville kunne Omvärlden. «Siden flyktningtiltak i Norge dinaviske landene nå, er det en god idé vanskeliggjøre en god håndtering av Lederen i OECDs utviklings- jevnt over har ligget rundt 5-7 pro- at Stortinget tar en debatt rundt dette. krevende situasjoner, slik som vi har komité, der bistandsprinsippene sent av bistandsbudsjettet, bør det sett i høst, sier Høyres Sylvi Graham. diskuteres, er for tiden norsk og he- vurderes å sette et tak på for eksem- Hun viser til at ulike regjeringer ter Erik Solheim. Norges tidligere pel ca. 10 pst. av bistandsbudsjettet Sylvi Graham, H. har benyttet seg av samme praksis utviklingsminister understreket på for hvor mye som kan tas innenfor med å bokføre flyktningutgifter over et debattmøte i Oslo for noen uker programområde 03 Utviklings- bistandsbudsjettet. siden at nye retningslinjer fra OECD hjelp.», skriver KrF, Senterpartiet, Det pågår en – Ikke glem at i 2010 budsjetterte krever enstemmighet. Av samme Venstre og SV i en felles komitémerk- «diskusjon om utgifter til den rødgrønne regjeringen med å grunn vil det være svært vanskelig å nad. bruke 10 prosent av bistandsbudsjet- komme til enighet om nye felles re- – Å bruke store deler av bistands- militære formål også skal tet for nettopp å håndtere en uventet gler i dagens pressede flyktningsitua- budsjettet på flyktninger er lov, men telle som bistand.» flyktningsituasjon, sier hun. sjon, mente han. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 4 Aktuelt Slik blir 2016- Hovedtallene for bistanden i 2016 ( kr.) budsjettet – noen hovedposter Flyktningtiltak i Norge: Etter avtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene vil bistandsbudsjet- 7,38 milliarder tet ligge på 37,2 milliarder kroner neste år. Det er det høyeste noensinne, men Humanitær bistand: inkluderer samtidig rekordhøye utgifter til flyktninger i Norge. 4,38 milliarder Global helse: Årets budsjett er til sammenligning på 33,1 milliarder kroner, men har en 3,06 milliarder lavere andel flyktningutgifter i Norge. Rundt 1,4 milliarder kroner av posten Klima- og skogsatsingen: «Utgifter til flyktninger i Norge» dekkes gjennom ulike omprioriteringer på 2,65 milliarder bistandsbudsjettet, i all hovedsak innenfor langsiktig bistand. Bistand til Afrika: 2,09 milliarder Støtte via sivilt samfunn (inkl. infostøtte): 1,95 milliarder Utdanning: 1,73 milliarder - sammenlignet med 2015 Dette er de største kuttene Verdensbanken