Hva Nå, Aung San Suu Kyi? Side 12

Norsk bistand: Migrasjon: Flyktninghjelp-dom: Vil ha prosent-tak Gir mer bistand Vekker inter- 02 for flyktningutgifter 07 mindre migrasjon? 24 nasjonal oppsikt Vekst- lokomotivet Nigeria Side 16

NR 8 – desember 2015 www.bistandsaktuelt.no FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING Bistands- kontrakt ga million- utbytte I 2014 utbetalte Utenriksdepartementet nær 35 millioner kroner til et konsulentselskap med oppdrag i et konfliktland i Afrika. Selskapet gikk samme år med 9,4 millioner kroner i overskudd. De to eierne tok ut til sammen seks millioner kroner i utbytte, i tillegg til lønn. - Krav til sikkerhet og kontrollrutiner for bruk av bistandsmidlene gjør arbeidet i landet kostbart, svarer UD. Side 8

Hva nå, Aung San Suu Kyi? Side 12

Foto: Ye Aung Thu / AFP / NTB Scanpix B-POSTABONNEMENT 8.2015 BISTANDSAKTUELT 2 Aktuelt

Prioritering i en ny tid

Leder Gjennom mange år har den norske bistandsbransjen levd i relativ trygghet, i de varme solstrålene fra ek- spansive norske bistandsbudsjetter. Høsten brakte de første varslene om at en ny tid – med kaldt regnvær – kan være på vei. Den ekstraordinære flyktningstrømmen har vært i fokus. Høstens budsjettdebatt ble i hovedsak en diskusjon om finansiering av flyktningutgifter i Norge og om sivilt samfunn som bistandskanal. Det er litt synd. For en viktigere debatt er spørsmålet om retning og prioriteringer for det totale norske utviklingsarbeidet i årene som kommer. Norge er et lite land i verden. Vi er også en bistands- aktør med begrenset innflytelse (se artikkel side 22). Bistand blir også stadig mindre viktig som kapitalkilde for utviklingslandene. Men den er fortsatt viktig i noen sårbare og fattige land. Dette nye bakteppet fordrer noen valg om vår rolle innenfor i den internasjonale arbeidsdelingen blant bistandsgiverne. Man må spørre seg hvor Norge har særlige komparative fortrinn. Hvor er det norske penger, norsk rådgivning og norsk innflytelse kan utgjøre en forskjell? Regjeringen sier den skal konsentrere norsk bistand om færre land og temaer. Den sier også at den skal satse på sårbare stater, og har valgt ut seks. En slik ny- satsing krever helt nye diskusjoner om hvordan dette kan gjøres på en god måte – om hvordan norske ressurser skal prioriteres på best mulig måte. Det betyr både å prioritere opp og å prioritere ned. Fra sidelinjen roper organisasjoner varsku om de store behovene som fortsatt finnes i deres samarbeidsland. De påpeker blant annet den store fattigdommen som fortsatt preger mellominntektsland. Noen ser for seg at Norge har en rolle i arbeidet for mer likhet. Nei til utva nning av bistand Dette er i bunn og grunn en diskusjon om hvor norske Et flertall på Stortinget advarer nå mot en «utvan- råd og norske penger mest effektivt kan brukes. Skal vi i større grad konsentrere innsatsen om enkeltland ning og liberalisering» av hva som blir regnet som og temaer – eller skal vi fokusere på enkeltindividers bistand. Flere partier ønsker at Norge innfører et behov i en rekke ulike land. Med en tøffere pengeprioritering fra norske myndig- prosent-tak for flyktningutgifter på bistandsbud- heters side i framtida er det ikke gitt at alle hjelpeor- sjettet. Av Gunnar Zachrisen ganisasjoner lenger vil kunne regne med finansiering, mens noen vil måtte gå løs på nye oppgaver i nye land. oranledningen er høstens sjonen på møtene som skal holdes i bråk rundt bistandsbudsjet- OECDs utviklingskomite i Paris. tet – i kjølvannet av den økte flyktningstrømmen til Norge. Militær bistand? FNorske bistandsorganisasjoner har De ulike merknadene fra komiteen advart sterkt mot at økende flyktnin- griper inn i en pågående debatt blant gutgifter skal finansieres gjennom giverlandene i OECDs utviklingsko- kutt i langsiktig bistand. Det rammer mité. På møter i dette forumet, der BISTANDSAKTUELT de fattige og skaper uforutsigbarhet Norge også deltar, diskuterer med- for bistandsarbeidet, mener organi- lemslandene blant annet prinsippene Etablert 1998. sasjonene. for hva som er skal kunne godkjennes Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen Organisasjonenes bekymring får som bistand. Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens nå gjenklang i innstillingen fra Stor- I dag er det slik at utgifter til ny- redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. tingets utenriks- og forsvarskomité. ankomne asylsøkere og flyktninger Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til Et flertall på Stortinget er enige om kan føres som bistand det første året, bladets redaktør – [email protected]. at Norge bør gå imot «en utvanning men noen land presser nå på for å ut- og liberalisering» av bistandsdefini- vide denne grensen. Det er også en BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 3 ]]KORRUPSJON ]]NØDHJELP Vi lever i en FN ber om brytningstid. Norsk rekordsum og internasjonal FN ber om 173 milliarder kroner til å hjelpe mennesker bistand må rammet av krig og katastrofer til neste år. Den humanitære appellen er den største noensinne finne sin plass i en drastisk millioner afrikanere betalte bestikkelser det siste året, viser ny og skal dekke de akutte behovene til om lag endret verden. 75undersøkelse(Transparency International og Afrobarometer.) 87 millioner mennesker i 37 land. » « Norad-direktør, Jon Lomøy.

Ghulam Sarwar og sønnen Maihan (17 mnd.) på an- komstmottaket i Råde i Østfold. Familien, som flyktet fra Afgha- nistan, ble splittet under flukten og moren til guttene klarte å komme alene til Norge for 25 dager siden. Heiko Junge / NTB Scanpix Nei til utva nning av bistand pågående diskusjon om utgifter til ikke særlig klokt. Det undergraver Det er ikke gjort før. Men jeg vil ikke «Skammens grense» militære formål i «fredsoperasjoner» det langsiktige arbeidet for å fore- forskuttere denne viktige debatten ved Flyktningutgiftenes andel av bistan- skal telle som bistand. bygge flyktningkatastrofer, sier SVs å ta et standpunkt til slike detaljer alle- den har skutt fart også i de andre Bård Vegar Solhjell. rede nå, sier Arbeiderpartiets medlem nordiske landene det siste året. I Rekordnivå Han mener det er viktig med for- av komiteen, Marit Nybakk. Sverige ble de to regjeringspartiene Etter årets budsjettavtale på Stortin- utsigbarhet i bistandsarbeidet, både Nybakk viser til at forslaget fra SV Socialdemokraterna og Miljöpartiet get, vil de innenlandske flyktningut- for mottakere og de ulike bistands- om prosent-tak kom på bordet sent, nylig enige om at maksimalt 30 pro- giftene trolig ligge på rundt 19,5 pro- aktørene . og at Arbeiderpartiet ikke har rukket sent av bistanden skulle gå til å huse sent av den norske bistanden neste Marit Nybakk, Ap. å diskutere saken internt ennå. flyktninger i eget land. år. Det er et rekordhøyt nivå. Ap ser det an, H imot «Skammens grense er nådd», Mellompartiene og SV tar nå til Regjeringspartiene og Arbeiderpar- Ikke ønskelig kommenterte Kristina Henschen, orde for at Norge ensidig bør vurdere tiet har foreløpig valgt ikke å støtte – Jeg mener at det ikke er ønskelig å som leder bistandsorganisasjonen å sette et tak på flyktningutgiftenes forslaget om «prosent-binding». sette et ensidig nasjonalt tak på bruk Union to Union overfor bladet andel av det norske budsjettet. – Slik som utviklingen er i de skan- av ODA-midler. Et slikt tak ville kunne Omvärlden. «Siden flyktningtiltak i Norge dinaviske landene nå, er det en god idé vanskeliggjøre en god håndtering av Lederen i OECDs utviklings- jevnt over har ligget rundt 5-7 pro- at Stortinget tar en debatt rundt dette. krevende situasjoner, slik som vi har komité, der bistandsprinsippene sent av bistandsbudsjettet, bør det sett i høst, sier Høyres Sylvi Graham. diskuteres, er for tiden norsk og he- vurderes å sette et tak på for eksem- Hun viser til at ulike regjeringer ter Erik Solheim. Norges tidligere pel ca. 10 pst. av bistandsbudsjettet Sylvi Graham, H. har benyttet seg av samme praksis utviklingsminister understreket på for hvor mye som kan tas innenfor med å bokføre flyktningutgifter over et debattmøte i Oslo for noen uker programområde 03 Utviklings- bistandsbudsjettet. siden at nye retningslinjer fra OECD hjelp.», skriver KrF, Senterpartiet, Det pågår en – Ikke glem at i 2010 budsjetterte krever enstemmighet. Av samme Venstre og SV i en felles komitémerk- diskusjon« om utgifter til den rødgrønne regjeringen med å grunn vil det være svært vanskelig å nad. bruke 10 prosent av bistandsbudsjet- komme til enighet om nye felles re- – Å bruke store deler av bistands- militære formål også skal tet for nettopp å håndtere en uventet gler i dagens pressede flyktningsitua- budsjettet på flyktninger er lov, men telle som bistand.» flyktningsituasjon, sier hun. sjon, mente han. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 4 Aktuelt Slik blir 2016- Hovedtallene for bistanden i 2016 ( kr.) budsjettet – noen hovedposter Flyktningtiltak i Norge: Etter avtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene vil bistandsbudsjet- 7,38 milliarder tet ligge på 37,2 milliarder kroner neste år. Det er det høyeste noensinne, men Humanitær bistand: inkluderer samtidig rekordhøye utgifter til flyktninger i Norge. 4,38 milliarder Global helse: Årets budsjett er til sammenligning på 33,1 milliarder kroner, men har en 3,06 milliarder lavere andel flyktningutgifter i Norge. Rundt 1,4 milliarder kroner av posten Klima- og skogsatsingen: «Utgifter til flyktninger i Norge» dekkes gjennom ulike omprioriteringer på 2,65 milliarder bistandsbudsjettet, i all hovedsak innenfor langsiktig bistand. Bistand til Afrika: 2,09 milliarder Støtte via sivilt samfunn (inkl. infostøtte): 1,95 milliarder - sammenlignet med 2015 Utdanning: 1,73 milliarder Dette er de største kuttene Verdensbanken : FN-organisasjoner og utviklingsbankene: Samlet kutt på 657 millioner kroner 841 millioner Støtten til fornybar energi: Samlet kutt på 620 millioner kroner Regionale banker og fond: Klima- og skogsatsning: Samlet kutt på 228 millioner kroner 820 millioner Internasjonale miljøprosesser: Regionbevilgningene: Samlet kutt på 230 millioner kroner (mest Asia) 767 millioner Bistand til Asia: 591 millioner FNs utviklingsprogram: Bistandsbudsjettet 2010-2016 565 millioner 40 FNs barnefond: 505 millioner 4035 Fornybar energi: 470 millioner 3530 FNs høykommissær 3025 for flyktninger: 350 millioner 2520 Fred, forsoning og 2015 demokratitiltak: 1510 390 millioner Milliarder kroner Milliarder 10 Milliarder kroner Milliarder 5 Norfund – tapsavsetning: 50 375 millioner 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Faglig samarbeid (Olje- og skatt for utvikling): 2010 2011 År (2015 2012 - saldert 2013 budsjett; 2016 2014 - foreslått) 2015 2016 305 millioner År (2015 - saldert budsjett; 2016 - foreslått) Menneskerettigheter: 298 millioner Kvinner, rettigheter Bistand som andel av brutto nasjonalinntekt og likestilling: 293 millioner 1,15 Overgangsbistand: 200 millioner 1,151,1 Fredskorpset: 152 millioner 1,051,1 Forskning: 148 millioner 1,05 Næringsutvikling: 1 139 millioner 1 0,95 Internasjonal 0,950,9 landbruksforskning: Prosent av BNI av Prosent 0,9 105 millioner Prosent av BNI av Prosent 0,85 Bistand til Latin-Amerika: 0,850,8 80 millioner 0,8 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Fredskorpset: 45 millioner 2010 2011 2012 2013År 2014 2015 2016 År BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 5

I Xingu-territo- riet i Brasil har norsk bistand, blant annet gjennom Regnskog- fondet, bidratt til å styrke urfolks rettigheter og bevare skogen. Den grønne lungen i et hav av soyaplantasjer er på størrelse med Hedmark fylke og er så tydelig at du kan se det på et satellittfoto av hele Brasil. Foto: Espen Røst

19,5 % 7300

Utgifter til ﬂyktningtiltak i Norge, godkjent som bistand (ODA) (i mill. kr, samt andel av total norsk bistand i %) Bondevik 2 Stoltenberg-regjeringen Erna Solbergs -regjeringen regjering 9,9 % 2532

2027 5,5 % 1757 1587 1475 4,8 % 1319

806 0,2 % 438 399 456 ? 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016*

* Anslag basert på budsjettavtalen mellom H, Frp, V og KrF høst 2015. Kilde: Norad 8.2015 BISTANDSAKTUELT 6 Aktuelt «Mye større makt enn størrelsen skulle tilsi»

Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide var fornøyde etter budsjettforhandlingene på Stortinget. Høyre, Frp, Venstre og KrF ble i slutten av november enige om en budsjettavtale. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Hjertesak, vippeposisjon og regjeringens behov forventer de stort gjennomslag i sa- arbeid har vært den enkeltsaken ker som angår landbruket. det har vært mest støy rundt under for et stabilt flertall er stikkord for KrF og Ven- årets budsjettdiskusjoner. Aardal stres innflytelse i bistandspolitikken. Det mener tre Varmest hjerte mener at deler av partiet Venstre fø- Også valgforskerne Bernt Aardal ved ler seg hjemme sammen med KrF i valgforskere Bistandsaktuelt har snakket med. institutt for statsvitenskap på Uni- bistandspolitikken, særlig i synet på Av Gunnar Zachrisen versitetet i Oslo og Frank Aarebrot frivillighet. ved Universitetet i Bergen vurderer – Synet på frivillighet er noe KrF til å ha det varmeste hjertet for av et kjernepunkt for KrF, på sam- rF og Venstre hin- støttespiller. Partilederne Knut-Arild bistanden blant stortingspartiene. me måte som støtte til bistand. Når dret milliardkutt i Hareide og Trine Skei Grande har et – Denne saken har et nært forhold KrF rent ideologisk gir støtte til bistand», fastslo interessefellesskap der de ofte ser til partiets idégrunnlag med kristen private løsninger kan det høres ut dagsavisen Vårt fordeler av å stå sammen og støtte nestekjærlighet og misjonstradisjo- som de støtter høyresidens løsnin- «KLand over hele sin førsteside tirsdag hverandres hjertesaker. ner. For KrF er det ikke noe langt ger, men det er annen type private 24. november. Det var etter at de to – KrF har noen hjertesaker som de sprang fra misjonsvirksomhet til bi- løsninger enn høyrepartiene. Partiet støttepartiene og regjeringspartiene brenner for, der de vil stå hardt på for stand, sier Aardal. vektlegger frivillighet og «tredje sek- H og Frp hadde forhandlet fram en sine krav. Bistanden er en slik sak. Aarebrot mener KrFs nære forhold tor» heller enn kommersiell privat budsjettavtale. Samtidig ligger de i sentrum og mye til bistanden er «en fortsettelse av virksomhet. Et sjokk-forslag for kutt på 4,2 mil- tettere på andre partier i mange andre misjonstradisjonen» og «en dyp kul- – Har regjeringen gitt KrF et liarder kroner i langsiktig bistand var politiske saker, for eksempel i øko- turell forbindelse» med klangbunn hos slags «veto» mot store endringer i redusert til et kutt på «bare» 1,3 mil- nomisk politikk. Dette gjør at partiet partiets velgere på Sør- og Vestlandet. utviklingspolitikken, valgforsker liarder kroner. ligger godt an til å søke kompromis- Aardal viser til at KrF tradisjonelt Frank Aarebrot? Norske bistandsorganisasjoner, ser og få innflytelse, sier valgforsker har søkt samarbeid om støtte til bi- – KrF har i hvert fall signalisert som var forespeilet at to tredeler av Johannes Bergh ved Institutt for sam- stand på venstresiden i norsk poli- med all mulig tydelighet at dette er statsstøtten til langsiktig bistand ville funnsforskning. tikk, men at de nå er i en komplisert en hjertesak for partiet. Erna har ikke forsvinne, jublet mest av alle. De fikk Han beskriver KrFs innflytelse i bi- allianse med Høyre og Frp – som noe problemer med å godta det, men hele summen tilbake. Generalsekre- standspolitikken, med 10 av 169 man- ikke er like opptatt av størrelsen på for Fremskrittspartiet er det åpenbart tær i Kirkens Nødhjelp Anne-Marie dater på Stortinget, som «mye større bistanden. Frp har tradisjonelt vært et problem. Helland uttalte at hun var imponert enn størrelsen på partiet skulle tilsi». det mest bistandskritiske partiet på Bernt Aardal mener at KrFs «veto» over mellompartienes innsats. Bergh trekker paralleller til Sen- Stortinget, og KrFs motpol i spørsmål er relativt og må håndteres forsiktig. terpartiets forhold til landbruks- om bistandsvolumet. – Det er nok krefter i Frp som me- Kompromissvillig politikken. Sp kan være villige til å Mellompartienes vippeposisjon, ner at KrF er blitt altfor høylytte og Men hvordan kan to små partier – kompromisse på mye. Til gjengjeld kombinert med regjeringens behov kravstore, og at regjeringen derfor med bare 11 prosent av mandatene for et stabilt flertall på Stortinget, gjør burde si takk og farvel til samarbei- på Stortinget – ha så stor innflytelse likevel at KrF og Venstre tillates inn- det. Regjeringspartiene kan jo få fler- over bistandspolitikken? flytelse over sine hjertesaker, påpeker tall sammen med Venstre alene. Det spørsmålet har vi stilt tre kjen- Synet på valgforskerne. Valgforskerne trekker også fram te valgforskere. De politiske kom- «frivillighet er noe av et viktigheten av bistandsorganisasjo- mentatorene setter KrF i førersetet kjernepunkt for KrF. Frivillighet nenes lobbyarbeid som en årsak til på dette politikk-området, med den » Johannes Bergh, Kuttet i støtten til de frivillige orga- at mellompartiene får oppslutning om ugifte partner Venstre som en lojal Bernt Aardal, valgforsker. valgforsker, UiO nisasjonenes langsiktige utviklings- sin sterk støtte til bistanden. ] BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 7

«Bombastisk og – For enkel retorikk overdrevet» Av Gunnar Zachrisen

HØYRES MEDLEM AV utenriks- om migrasjon komiteen Sylvi Graham reagerer på deler av argumentasjonen bi- tær hjelp spille en rolle. Mangelen standsorganisasjonene bruker Kutt i bistand vil føre til flere flyktninger og økt migrasjon, har på hjelp og ressurser i nærområdene for å unngå kutt i sine budsjetter. organisasjoner og opposisjonspolitikere advart denne høsten. rundt Syria har utvilsomt bidratt til at «Bombastisk» og «overdrevet» er en del har valgt å reise mot Europa. blant hennes karakteristikker. – For enkelt, sier forskere. Av Tor Aksel Bolle og Gunnar Zachrisen Poenget er at migrasjon, inkludert Stortingsrepresentanten har i flyktningstrømmer, har svært sam- høst vært igjennom to høringer der mensatte årsaker og bistand er bare bistandsorganisasjoner har stått i eg er glad for at vi har migrasjon som spesialfelt ved PRIO, er en av mange faktorer som har påvirk- kø for å snakke om store behov og klart å få inn 2,5 milliar- langt på vei enig med Foresti. ning, sier Carling. dramatiske konsekvenser. Hun har der kroner for verdens – Hvis man regner med at bistand også fulgt nøye med på organisa- fattige. Dette er viktig bidrar til utvikling, så er det lett å ten- Sikkerhet sjonenes uttalelser i media. –på sikt forJ å kunne hindre migra- ke seg at hvis folk får det litt bedre så Også Arne Strand, assisterende direk- – Jeg er litt i tvil om behovet for sjon, sa Hans Olav Syversen, KrFs er det mer sannsynlig at de blir der tør ved CMI i Bergen, understreker å være så bombastisk og gå så høyt finanspolitiske talsperson da han de er. Altså at bistand fører til mindre at det ikke er en enkel sammenheng på banen som det organisasjonene presenterte budsjettavtalen mellom migrasjon. Men vi vet at det ofte er mellom bistand og migrasjon. Han gjør, sier Graham. KrF, Venstre, Høyre og Fremskritts- slik at når folk får det litt bedre, så Jørgen Carling, viser til Afghanistan som eksempel. Høyre-representanten mener partiet på Stortinget. blir de både mer motivert og får mer forsker – Afghanere er nå den største en- organisasjonenes beskrivelse av Han er en av mange som har argu- ressurser til å migrere, sier Carling. Foto: Julie Lunde keltgruppen som kommer til Norge. behov og opplysninger om fak- mentert for at mer bistand gir mindre Han understreker at årsakene som Lillesæter/Prio Mangel på sikkerhet er selvsagt viktig tiske forhold har vært nyttig, men migrasjon. får folk fra fattige land til å velge å når de forlater landet sitt. Folk har hun sier også at noe av argumen- Under den store demonstrasjonen migrere eller flykte er svært sammen- liten tro på at konflikten i landet skal tasjonen har vært overdrevet og mot bistandskutt som ble holdt foran satte og at det er vanskelig å fastslå ende. Økonomien i landet er dårlig, «søkt». Stortinget tidligere i høst het det i ap- hvilken effekt bistand isolert har i de så det finnes lite jobber og fram- Graham mener bistandsmiljøet pellen fra 160 deltagende organisasjo- ulike landene. tidsmuligheter. Og det spiller også bør tenke igjennom hvordan argu- ner at «de dramatiske kuttene som – Bistand kan ha en dobbelt virking, inn at folk oppfatter at det er gode mentasjonen kan bidra til et kon- foreslås kan føre til økt migrasjon». den kan gjøre at folk får det bedre der muligheter for å få opphold i Europa struktivt debattklima på lengre de er og blir. Men bistand kan også gi nå. I dette sammensatte bildet er sikt. Hun reagerer på argumenter Uklar sammenheng tydelige signaler om at det finnes land bistand bare en av mange faktorer, som at regjeringen «tar fra de fat- – Men hva vet vi egentlig om langt borte med massevis av ressurser. sier Strand. tige» for å finansiere tiltak i Norge. sammenhengen mellom bistand og Og det kan igjen motivere folk til å mi- I likhet med Carling poengterer – Bistandsdebatten er jo del- migrasjon, inkludert flyktnings- grere, sier Carling. han at bistand kan spille en rolle i vis for folk med dyp innsikt. Ut- trømmer? noen sammenhenger. viklingstematikken er mye mer Marta Foresti, som er forsker ved For enkelt – Jeg tror at mange av flyktnin- kompleks enn det som framkom- ODI i London, skriver på sin blogg at – Er bistandsorganisasjonens reto- gene fra Syria blir mer motiverte for mer i den vanlige mediedebat- det er altfor enkelt å tro at bistand rikk for enkel når de kobler bistand å flykte mot Europa når det ikke fin- ten. Da er det samtidig viktig at forhindrer migrasjon. I mange sam- til mindre migrasjon og færre flykt- nes utdanningsmuligheter for barna bistandsorganisasjonene ikke menhenger vil bistand som gir ut- ninger? deres i hjemlandet. I en slik situasjon bidrar til å polarisere frontene i vikling faktisk føre til økt migrasjon, – Ja, det kan man si. Men jeg vil kan bistand til utdanning i noen grad den politiske debatten unødig, poengterer hun. samtidig understreke at i noen sam- motvirke at flyktninger reiser, sier sier hun. ] Jørgen Carling, som er forsker med menhenger kan bistand og humani- Strand. ]

En gruppe flyktninger sover på perrongen på togstasjonen i den makedon- ske grensebyen Gevgelija. At kutt i bistand vil føre til økt migrasjon er for enkel retorikk, hevder forskere. Foto: Espen Rasmussen / VG / NTB Scanpix 8.2015 BISTANDSAKTUELT 8 Aktuelt Konsulenter tok million-utbytte

Abyrint oppgir på sine nettsider at de er spe- sialister på konsulent- oppdrag i post-konflikt- områder. Oppdraget firmaet fikk av UD gikk ut på å styrke myndig- hetenes kapasitet i ett av Norges fokusland. (Illustrasjonsbilde - tatt i Den sentralafrikanske republikk.) Foto: Jerome Delay / AP / NTB Scanpix

Utenriksdepartementet betalte et nystartet norsk konsulent kusland i Afrika. Formålet med den og viser til forpliktelser om konfi- norske satsingen var å styrke landets densialitet. selskap nærmere 35 millioner kroner for et oppdrag i 2014. sentrale myndighetsapparat. Prosjek- Selskapets regnskap tyder imidler- Firmaet gikk med 9,4 millioner kroner i overskudd. tet rettet seg særlig mot myndighe- tid på at bistandspenger fra UD var tenes evne til å utføre helt grunnleg- helt dominerende inntektskilde: Ifølge De to eierne tok ut til sammen 6 millioner kroner i utbytte. gende oppgaver, som blant annet å UD ble det i 2014 utbetalt 34,8 millio- Av Tor Aksel Bolle utbetale lønn til statens ansatte. ner kroner til Abyrint, mens selskapet Abyrint skulle ha sine folk til stede i sitt regnskap opererer med inntek- i landet og overvåke bruken av nor- ter på 31,6 millioner kroner. (Hvorfor et høye utbyttet kommer minister Heikki Holmås, men ble vi- ske bistandspenger, gi opplæring og Abyrint og UD opererer med forskjel- i tillegg til inntekter de to dereutviklet under H/Frp-regjeringen. bidra til kapasitetsbygging. Fra norsk lige tall har Bistandsaktuelt foreløpig aksjonærene har hatt på Det norske konsulentselskapet side ble prosjektet ansett som viktig ikke fått svar på.) konsulentarbeid tilknyttet Abyrint ble etablert i oktober 2013 av for å øke statens legitimitet og der- Dbistandsprosjektet. en nordmann og en kanadier. Begge med stabiliteten i det urolige landet. Millionlønn Saken reiser spørsmålet om for- hadde bakgrunn fra konsulentselska- Prosjektet hadde høy prioritet i UD Regnskapet viser at Abyrint brukte holdet mellom behovet for raske re- pet PwC. I desember, under to måne- og det ble ansett som avgjørende at 18,5 millioner bistandskroner på sultater i politiske prestisjeprosjekter der etter at Abyrint var etablert, sig- ting skjedde fort. kostnader tilknyttet oppdraget, blant på den ene siden og svært høye ut- nerte selskapet den lukrative avtalen annet til høye konsulenthonorarer. gifter på den andre: Er dyre konsu- med departementet. UD eneste inntekt? Samtidig gikk Abyrint med nesten lentavtaler greit når Norge mener det Abyrints regnskap for 2014 viser at 13 millioner kroner i overskudd i sitt haster å skape fred og stabilitet? Norsk fokusland selskapet, med to årsverk i bedriften første driftsår. Oppdraget gjaldt et høyt prioritert Selskapet ble hyret inn for å være i Norge, hadde samlede inntekter på Abyrint vil ikke kommentere hva norsk prosjekt i Afrika. Prosjektet såkalt «monitoring agent» (kontrol- 31,6 millioner kroner. Abyrint vil ikke driftskostnadene er brukt til. Doku- var finansiert over bistandsbudsjet- lerende aktør) for den store norske bekrefte overfor Bistandsaktuelt at menter Bistandsaktuelt har fått inn- tet. Det ble initiert under utviklings- bistandssatsingen i et av Norges fo- UD var eneste oppdragsgiver i fjor, syn i av UD tyder imidlertid på at de BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 9

Konsulent-selskap: - Kundene Konsulenter tok er fornøyde

NORDMANNEN SOM ER daglig leder og eier halvparten av Abyrint million-utbytte ønsker ikke å kommentere detaljer i selskapets regnskap eller drift. Han viser blant annet til kundenes behov for konfidensialitet – Vi har levert tjenester med svært høy kvalitet under uhyre krevende forhold. Vi mener at det er nettopp i sårbare stater at det er viktigst med høy kvalitet og fokus på de investeringene som gjøres for å bygge opp statsadministra- sjonen, sier han. – Men er det rimelig at Abyrint tar et overskudd på 9,4 millioner kroner for en jobb tilknyttet et bi- standsprosjekt? – Når det gjelder våre økono- miske resultater så har vi hatt suksess som et oppstartsselskap, men er fortsatt langt unna de nivåene sett hos etablerte aktører som McK- insey, PwC, Deloitte og andre. En del av overskuddet er også reinves- tert i selskapet. Han poengterer at Abyrint ikke ser på bistandssektoren som en særskilt sektor. – Vi ser på denne jobben som et vanlig oppdrag hvor vi hjelper kunder med de utfordringene de har. Det er et profesjonelt og vel- fungerende internasjonalt marked rundt dette som vi konkurrerer i. Abyrint-sjefen fortsetter: – Det er kanskje mer vanlig at slike tjenester som Abyrint tilbyr anskaffes av de internasjonale utviklingsbankene, IMF og de største bilaterale organisasjonene enn av norsk utenriksmyndigheter. – For å rettferdiggjøre så høye kostnader må dere jo ha enormt gode resultater? – Vi har gode resultater og mener vi gjør en svært god jobb. Vi ser også at porteføljen vår vokser, noe vi tolker som et signal om at kundene er fornøyde. ]

18,5 millionene kronene i hovedsak 6 millioner kroner i utbytte Ikke ny anbudsrunde UD signert. Siden departementet al- er gått til å lønne Abyrints ansatte og Alle konsulenthonorarer, lønn til dag- De to eierne av Abyrint kom fra leder- lerede hadde kjørt en anbudsrunde konsulenter, samt sikkerhetsopplegg, lig leder og alle andre kostnader til stillinger i konsulentselskapet PwC. med PwC, og Abyrint signerte en kon- reisekostnader, bokostnader i «felt» arbeidet i det afrikanske landet er Det var opprinnelig dette selskapet trakt med de samme betingelsene, og så videre. Kostnadene for prosjek- altså dekket av de 18,5 millioner kro- som etter en anbudsrunde i 2013 fikk fikk Abyrint kontrakten uten at det tet har vært uvanlig høye, blant annet nene som er gått inn i «operating ex- oppdraget med å være monotoring ble gjennomført en ny anbudsrunde, på grunn av høye konsulenthonorarer penses». Resten av pengene fra UD, agent på prosjektet i det afrikanske opplyser UD. og kostbart sikkerhetsopplegg. 12,9 millioner før skatt, har Abyrint landet. Men i løpet av sommeren og Abyrint har i 2015 fått utbetalt Det er ikke bare Abyrints konsu- tatt som overskudd. Det er nesten 40 høsten 2013 vurderte PwC det som 14,5 millioner kroner fra UD for kon- lenter som har tjent godt på dette prosent av utbetalingen fra UD. for risikabelt for sine ansatte å jobbe sulentarbeid. Honoraret er utbetalt prosjektet. Aftenposten skrev i fjor Etter skatt var Abyrints overskudd på bakken i det afrikanske landet. til arbeid med det samme prosjektet høst om hvordan UD hadde brukt i 2014 på 9,4 millioner kroner. Av PwC trakk seg fra den delen av job- i det samme landet. Verdensbanken over 38 millioner kroner på konsu- dette tok de to eierne ut 6 millioner ben som krevde tilstedeværelse i er nå i ferd med overta prosjektet. ] lenttjenester fra Abyrint, Deloitte, kroner i utbytte. De resterende 3,4 landet. PwC og Nordic International Support millioner kronene fra overskuddet De to, som begge hadde viktige Bistandsaktuelt er av Abyrint Foundation. ble tilført selskapets egenkapital. roller i PwCs arbeid med prosjek- bedt om å ikke oppgi hvilket land Av Abyrints regnskap for 2014 tet, sluttet i selskapet. De etablerte selskapet opererer i. Dette er av framgår det at nordmannen som eier Abyrint med 50 prosent eierandel sikkerhetshensyn. Av samme 50 prosent av aksjene, og er daglig le- hver i midten av oktober 2013. Tid- grunn oppgir vi heller ikke der og styreformann – fikk 1,1 million lig i desember ble kontrakten med navnene på de to eierne. kroner i lønn for jobben som daglig 12,9 millioner kr (...), har leder. I tillegg fakturerte han Abyrint «Abyrint tatt som overskudd. for en drøy million kroner fra et annet firma, Kalorama AS, som han eier Det er nesten 40 prosent – Må ha lurt UD trill rundt alene. av utbetalingen fra UD.» Fortsetter på neste side ➜ 8.2015 BISTANDSAKTUELT 10 Aktuelt Konsulent- veteran: – Må ha lurt UD trill rundt – Man kan spørre seg hvordan i all verden UD kunne gå med på dette, sier Stein Hansen , en av Norges mest erfarne konsulenter. Av Tor Aksel Bolle

Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix

t Abyrint tar ut et nale revisjonskonsernene har funnet så stort overskudd et nytt lukrativt konsulentmarked i i tillegg til skyhøye internasjonale bistandsoppdrag. Her konsulenthonora- sitter pengene i mange tilfeller mye –rer er heltA ekstraordinært, under- løsere enn i et kriserammet privat UD: – Utbytte streker konsulenten med bakgrunn næringsliv, mener han. fra Nordic Consulting Group. – UD lar seg åpenbart blende av Han har arbeidet i mange år med flotte internasjonale merkenavn, og er ikke et tema rådgivning knyttet til bistand, blant an- dette ses på honorarkravene som de net som konsulent for Verdensbanken, godtar fra disse, sier Hansen. Det er uvanlig å stille krav eller begrensninger Den asiatiske utviklingsbanken, FN, Norad og UD. Konsekvenser? til utbytte i et aksjeselskap som departementet Ifølge Hansen opererer UD/Norad Han er i dag pensjonist, men tar fort- kjøper tjenester fra, opplyser Utenriks- med en maksimumsrate for «vanlige» satt enkeltoppdrag for sitt gamle sel- norske konsulenter med stor interna- skap NCG. Han synes det er svært departementet. sjonal bistandskompetanse. vanskelig å skjønne hvordan UD – – Denne «maksimale» bistandsra- uansett hvor høyt tiltaket er prioritert ten gjelder åpenbart ikke alltid. Det er – kunne inngå en slik kontrakt med PRESSETALSKVINNE ASTRID i oppstartsfasen, og uten en konsulent forskjell på konsulenter og konsulen- Abyrint. SEHL i UD understreker at prosjektet på bakken til å gjennomføre opplæ- ter. I en del tilfeller går Norad og UD – Man må jo nesten gratulere firma- som Abyrint har jobbet med har vært ringen ville man ikke kunne starte langt utover de satsene som norske et med å ha klart å lure UD trill rundt. uhyre krevende både å lede og drive. arbeidet. Som et resultat av denne spisskompetente bistandskonsulenter En slik sak ville medført at noen måtte – På grunn av krig og konflikt har situasjonen valgte to ansatte i PwC tilbys, sier Hansen. ta hatten sin å gå i det private nærings- landet vært uten et fungerende sen- å slutte i PwC for å kunne levere på livet, og burde få konsekvenser i UD tralt statsapparat og grunnleggende oppdraget, gjennom det nyetablerte Lukrativ bistand også. Men jeg tviler på at det får noen tjenestetilbud til befolkningen i snart selskapet Abyrint. Dette var eneste Han mener at de store internasjo- konsekvenser, sier Hansen. ] 25 år. Da det i 2012 ble dannet regje- måte å få gjennomført prosjektet på: ring og parlament, stod landet over- Prosjektet hadde ikke latt seg eta- for den beste sjansen på to tiår for blere hvis ingen hadde tatt på seg å å skape varig fred og utvikling. Det arbeide inne i hovedstaden. internasjonale samfunnet var enig i Abyrint og PwC etablerte et kon- at det var viktig å støtte den nye re- sortium hvor Abyrint skulle levere på gjeringen i å komme opp og stå, og få vilkårene til PwC. Kontrakten med i gang offentlige tjenester til en svært Abyrint var en ren videreføring av de hardt prøvd befolkning. Det å få opp delene av PWCs kontrakt som PwC fungerende finanssystemer og kunne ikke lenger kunne levere. Ettersom lønne offentlig ansatte var en viktig PwC opprinnelig vant kontrakten et- start, sier hun – på vegne av UD. ter en ordinær konkurranse, kunne Departementet sier også følgende oppdraget derfor videreføres til Aby- om avtalen med Abyrint: rint uten å bli lagt ut på anbud, – Abyrint har, som monitoring – Abyrinrt har gått med 9,4 mil- agent, hatt en omfattende rolle i ar- lioner kroner i overskudd på ett år, beidet med etablering og drift av dette etter alt å dømme med UD som enes- prosjektet. Krav til sikkerhet for per- te oppdragsgiver. Har dette vært god sonell og kontrollrutiner med bruken bruk av bistandspenger? av bistandsmidlene gjør at alt arbeid i – Dette har vært et svært krevende dette landet er kostbart. prosjekt i svært krevende omgivelser. – Når UD bruker bistandspenger Resultatet er at det blant annet er la- via private aktører som Abyrint – get et etterprøvbart lønnsutbetalings- har UD da noen regler for hvor mye system for statlige ansatte, og bedre selskapene kan ta ut i fortjeneste? budsjettering og regnskap i statsap- – I henhold til statens anskaffel- paratet. Norge har fått internasjonal sesregelverk («lov og forskrift om anerkjennelse for å ha gått i bresjen offentlige anskaffelser»), foreligger med dette innovative prosjektet, som det ingen pålegg om å stille krav eller nå vil bli videreført gjennom Verdens- begrensninger til utbytte i et aksje- banken. ] selskap som departementet kjøper tjenester fra. Så lenge kontrakter blir inngått etter konkurranse, er det heller ikke vanlig å stille slike krav. – Ble oppdraget som Abyrint fikk Krav til sikkerhet lagt ut på anbud? – Oppdraget var ute på offentlig for« personell og anbud i 2013, og Utenriksdeparte- kontrollrutiner med bruken mentet fikk tre tilbud. PwC leverte av bistandsmidlene det beste tilbudet, men kunne ikke levere på grunn av en forverring i sik- gjør at alt arbeid i dette Den svært erfarne konsulenten Stein Hansen synes det er svært vanskelig å forstå hvordan UD kunne gå kerhetssituasjonen. Prosjektet var da landet er kostbart.» med på en avtale som tillot at Abyrint skulle gå med mange millioner kroner i overskudd. Foto: Espen Røst BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 11

Kronprinsparet besøkte fotballprosjektet Football for All i Vietnam i fjor. De ble mottatt av programdirektør Anders Krystad (i rødt). Nå får prosjektet kritikk av Norad. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Rapportforfatterne konkluderer: «Dersom prosjektet skal videreføres i en ny samarbeidsavtale mellom NIF og Norad må organisering, ledelse, styring, kontroll, bærekraft og anti-korrupsjons- Krass kritikk av tiltak styrkes og dokumenteres» I dialog Svein Bæra, som er avdelingsdirektør ii Norads avdeling for sivilt samfunn, sier fotball-prosjekt til Bistandsaktuelt at Norad nå har en god dialog med Norges idrettsforbund. En Norad-rapport er svært kritisk til et prosjekt i ]]Det er uklart om pengene som blir – Flere av forholdene som omtales overført til lokale vietnamesiske part- i rapporten har det allerede blitt grepet regi av Norges Fotballforbund. Etter ti år har fotball- nere, nesten 70 prosent av prosjekt- tak i på en konstruktiv måte, sier Bæra. forbundet fortsatt ikke funnet en lokal partner som midlene, blir revidert. – Vil rapporten få konsekvenser for videre støtte fra Norad? kan ta over prosjektet. Av Tor Aksel Bolle Dyr norsk sjef – Vi er i ferd med å vurdere søknad Under prosjektbesøket gjorde Norad- om ny avtale med NIF. Denne rapporten medarbeiderne stikkprøver og fant vil være en del av et større beslutnings- blant annet at 12 nye bærbare datamas- grunnlag for innretningen av samarbei- et var i april i år at to Norad- pekes det på en rekke svakheter, og kiner ikke var merket eller registrert. det med NIF i årene som kommer. medarbeidere dro til Viet- særlig får økonomistyringen dårlige Norads utsendte fant også at det i 5-6 – Dette prosjektet har fått offentlig nam og så nærmere på pen- karakterer. Både økonomistyringen og tilfeller var «manglende samsvar mel- pengestøtte i over ti år. Burde ikke No- gebruken i Football for All tenkningen rundt langsiktighet og lokalt lom utbetalinger (bilag) og formålet rad ha oppdaget disse svakhetene før? DVietnam. Fotballprosjektet drives av mottakeransvar får kraftig kritikk. med utbetalingene.» – Vi har gjennom mange år registrert Norges Idrettsforbund (NIF) og Nor- Dette er noe av kritikken: Rapport-forfatterne skriver at «det er gode resultater knyttet til samarbeidet ges Fotballforbund (NFF) og har fått ]]Kontrollen med bruken av til- vanskelig å få et eksakt bilde av lønn og med FFAV gjennom vår avtale med NIF. om lag 14 millioner kroner i støtte av skuddsmidler er ikke god nok. administrative kostnader.» De poengte- Det er først og fremst våre avtalepartne- Norad siden 2008. ]]Prosjektet har hatt samme norske rer også at det er dyrt å ha en nordmann res ansvar å sørge for at prosjektene ute Gjennom prosjektet har Norge støt- programdirektør i ti år og har ennå Svein Bæra, boende i Vietnam som daglig leder av forvaltes på en god måte. tet etablering av klubber og breddefot- ikke identifisert en lokal partner som avdelingsdirektør prosjektet. – Kanskje Norad burde ta stikkprø- ball i Vietnam. Prosjektet har også hatt kan overta ansvaret for programmet. i Norad «I tillegg kommer relativt store kost- ver oftere? som mål å overføre gode holdninger til ]]Lokale partnere i Vietnam, klubber Foto: Sandra nader knyttet til reiser, husleie samt – Vi i Norad gjennomfører så mange blant annet helse og likestilling via barn og sub-distrikter, mottar direkte over- Aslaksen lønn til daglig leder som går utenom stikkprøver som vi har kapasitet og res- og unges deltakelse i fotballaktiviteter. føringer av penger. «Opplysninger fra budsjettet og lønnes direkte av NFF. surser til i form av blant annet prosjekt- NIF Og NFF tilsa at denne praksisen Prosjektdirektøren har vanlig norsk besøk der vi «følger pengene». Dette gir Uklar pengeflyt ikke var kjent hos dem. Dette tyder på lønn i tillegg til diett og 3-4 årlige hjem- viktige innspill for å bidra til at penge- I Norads rapport etter prosjektbesøket svak økonomistyring og kontroll.» reiser», står det i rapporten. bruken i alle ledd blir best mulig. ]

sjektet vært god nok? samarbeidspartnere ute. – Nei, kontroll kan alltid bedres. – Hva vil NIF gjøre for å rette opp – Vi er delvis enig Som sagt er risikoen for korrupsjon i i de svakhetene som er påvist? Vietnam svært høy, sier Evju. – Noen av svakhetene er som er – VI ER til dels kritiske til faktagrunn- brukt er noe perifere som grunnlag Han viser til at prosjektet i Viet- påpekt i rapporten har vi allerede laget rapporten bygger på, men eni- for de anbefalingene som gis, selv nam benytter seg av internasjonale gjort noe med .Vi har også diskutert ge i hovedanbefalingene, sier Bjørn om vi i stor grad er enig i anbefalin- revisjonsselskaper. I tillegg skjer det rapporten med Norad og gitt status Omar Evju i Norges Idrettsforbund. gene. Ett eksempel på feil er at det i opplæring i økonomistyring, og det for de forbedringene vi jobber med. – Hva er det dere mener er feil? påstås at det ikke er varslingsrutiner Bjørn Omar Evju, gjøres det en rekke kontroller, både Selv om vi fortsatt er uenige i deler av – Rapporten er uttrykk for hva på plass i Vietnam. Det er det, men alt Norges Idretts- avtalte og uanmeldte. faktagrunnlaget som rapporten byg- «følg pengene»-teamet har oppfattet. kan selvfølgelig bli bedre. forbund. Evju sier også at NIF jobber med ger på, ønsker vi nå å konsentrere oss Vi synes fortsatt eksemplene som er – Har økonomistyringen av pro- Foto: NIF nye rutiner for oppfølging av alle sine om hovedlinjene og se framover. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 12 Aktuelt

I 1990 spurte Time Magazine om Aung San Suu Kyi skulle få styre Myanmar. Opposisjonslederen kan ikke bli president, men 25 år etter den ikoniske magasinforsiden har det burmesiske folk svart ja, igjen.

Hva nå, Myanm ar?

mokratisk ansikt»? Hvorfor er dét overføring av makt. Dét er den kritiske Aung San Suu Kyi og National League for et bedre alternativ for de militære delen, sier Aung Zaw. Democracy (NLD) tok nær 80 prosent av de lederne? – Nå har millioner av mennesker – Tatmadaw visste at de ikke ville valgt forandring. Tiden er kommet for setene som var på valg i parlamentet. Men nå være i stand til å holde på makten for all- at de gamle mennene må se at slaget kommer den kritiske fasen. Det som aldri tidligere tid. De var under et sterkt internasjonalt er tapt, men de nærmeste månedene press, og for å bedre sitt image valgte de blir svært kritiske. Det vil være nervø- har skjedd i Myanmar – overføring av makt. å innføre begrensede reformer. sitet, usikkerhet og spekulasjoner. Hos Av Espen Røst, Yangon/Mandalay – Myanmar Zoya Phan mener konfliktene med folket, hos politikere og i det interna- etniske grupper, munkeopprøret i 2007, sjonale samfunnet, sier Aung Zaw. og en fallende økonomisk kurve er blant – På hvilken måte? ross en overveldende valg- sier Zoya Phan i organisasjonen Bur- årsakene til militærets oppmykning. – Militæret har en nøkkelrolle i seier står utfordringene i kø ma Campaign UK til Bistandsaktuelt. – De har laget et liksom-demokrati dette landet. De har fortsatt 25 pro- for National League for De- der militære ledere fortsatt har kon- sent av setene i parlamentet og styrer mocracy (NLD). Aung San Et demokratisk ansikt trollen. Systemet ble introduserte uavhengig av valgresultatet tre av de TSuu Kyi og hennes parti må i stor Hun peker på at valget ble gjennom- langsomt, og den nye grunnloven ble viktigste departementene. Valget har grad styre på senior-general Min Aung ført under en udemokratisk grunnlov vedtatt etter en manipulert folkeav- vært fredelig, men hvordan militæret Hlaings nåde. For selv om generalen utarbeidet av de militære, og mener stemning. Tatmadaw er ikke bare nå vil forholde seg til resultatet er har sagt at han vil respektere valgre- Tatmadaw har beredet grunnen slik brutale militære. De er smarte og stra- høyst usikkert. sultatet, vil NLD-lederen aldri kunne at de ikke trenger å ha kontroll i re- tegiske, sier Zoya Phan. – Men må Aung San Suu Kyi og kontrollere militæret. gjeringskontorene for å kunne utøve NLD ta med seg noen fra det gamle – Valget viser at folket i Burma er reell makt. Overføring av makt? regimet inn i en eventuell ny regje- desperate etter forandring. Samtidig – Militæret har brukt mange år på Redaktør Aung Zaw i det anerkjente ring, for å gjøre overgangen så myk vil ikke NLD ha konstitusjonell makt å planlegge for denne overgangen til tidskriftet Irrawaddy mener valgre- som mulig? til å gjennomføre store reformer, til et nytt politisk hybridsystem med et sultatet betyr at Myanmar nå er ved – Det er vanskelig å si. Hun er gitt å stanse de militære angrepene på demokratisk ansikt. Det siste militæ- et kritisk veiskille. et enormt mandat. Når hun nå skal etniske grupper, til å gjennomføre et ret ønsker nå er å ta tilbake regjerings- – Så langt har dette gått veldig bra. tilbake til parlamentet vil hun gå inn i føderalt demokrati og la Burma være kontorene, sier Zoya Phan. Men nå kommer den fasen som aldri salen med en helt annen kroppshold- et flerkulturelt og fler-religiøst land, – Et «hybrid-system med en de- tidligere har skjedd i dette landet; ning. Hun er ikke lenger en minoritet, BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 13

En alvorstynget Aung I mer enn 25 år har Aung San Suu Kyi ankom- San Suu Kyi kjempet mot mer barneskole nr. 3 i Bahan Township i militærjuntaen og deres Yangon for å stemme «disiplin-blomstrende under valget 8. november. demokrati». – Om du Foto: Espen Røst hadde visst hvordan vi har det, ville du skjønt, sier Ye Wint Aung (20) om hvorfor han stemte for forandring.

llerede før sola stod opp var det lange køer utenfor valglokalene i Shwe Taung Gyar Street, Yangon. Klokka Ahadde såvidt passert 6 om morgenen da 19-årige Myo Su Wai ankom Bar- neskole nr. 3 i Bahan Township. I My- anmar har skolene et nummer, ikke navn. Sammen med foreldrene skulle førstegangsvelgeren stemme ved det historiske valget. Det var søndag 8. november 2015 og det første reelle valget i Myanmar på 55 år. – Jeg har vært så spent på denne dagen. Jeg er ydmyk, og tror Burma blir et bedre land dersom partiet eller personen man stemmer på, også får makten. Jeg stemmer fordi jeg vil bidra, sier Myo Su Wai etter å ha avgitt sine stemmer til parlamentsvalget. – Jeg stemte NLD. Det var mitt valg, legger hun til.

«Will she rule?» Valget i 2010 var det første på 20 år, men fordi «resultatet var skrevet på forhånd» deltok ikke National League for Democracy (NLD). Valget i 2015 er beskrevet som historisk, fordi burmeserne for første gang på flere tiår kan velge sine ledere, og fordi landets store demokratihelt igjen skulle be- vise at folket ønsker henne som leder. Bare timer etter førstegangsvelger Myo Su Wai, ankom en alvorstynget Daw Aung San Suu Kyi barneskolen i Yangons bydel Bahan. «Will she rule?» spurte magasinet Time på sin forside da NLD vant valget i 1990. Slik ble det ikke. Istedet fikk landet drøyt to tiår under et beinhardt militærdiktatur. Hva nå, Myanm ar? Derfor var det kanskje ikke så rart at stundens alvor preget opposisjons- folket står bak henne nå, og det kan I Michael Endes lederen da hun, andektig, uten å veks- hun bruke i møte med disse som har barnebokklassikker le ord med noen, skred ut av bilen og stjålet folkets tillit gjennom så mange oppdager «Momo» at inn klasserommet der hun skulle avgi år. Gjennomkorrupt og med et falsk det finnes en hær av sine stemme. budskap om reformer, sier Aung Zaw. grå menn som stjeler Han mener folket nå har gitt et tydelig menneskenes tid. Den Et «disiplinblomstrende signal om at NLD skal styre Myanmar. 62 år gamle Mo Mo i demokrati» – USDP har tapt, og de har tapt dyrehagen i Yangon I sentrum av Yangon står 62 år gamle stygt. De vil ikke kunne ta lederver- har levd gjennom mer Mo Mo. Helt siden generalene tok vene, med mindre de manipulerer enn 50 år med militær- makten ved et militærkupp i 1962, prosessen. Så jeg tror vi beveger oss diktatur i Myanmar. har den aldrende elefanten vært fremover nå. Om det blir et smidig Der har hæren stjålet stilltiende «tilskuer» til et regime maktskifte, vil det bli en ny solopp- menneskenes liv. Med som stod for omfattende brudd på gang for Burma. valget håper burme- menneskerettighetene. Mo Mo stod serne på en ny tid med der da landet skiftet navn til Den so- Ja eller nei til militæret bedre rettigheter. sialistiske republikken Burma i 1977, At det nå virker som om valget blir Foto: Espen Røst og da et nytt militærkupp avsatte det akseptert av alle parter, betyr enormt sittende regimet i 1988. Mo Mo stod mye, mener Prio-forsker Marte Nilsen. der da Aung San Suu Kyi ble satt i – Valget ble gjennomført transpa- kymringsverdig at nesten ingen av de til de militære. At NLD gjorde det så husarrest og da Burma skiftet navn rent og pålitelig. Dette betyr selvføl- etniske partiene er representert i nasjo- bra, gjør at militære parlamentarikere til Myanmar året etter. gelig ikke at man har et fiks-ferdig nalforsamlingen. Dét er en utfordring vil bli enda mer opptatt av å forsvare Mo Mo har stått i dyrehagen i demokrati, men det er et veldig viktig for fredsprosessen, men også for landet grunnloven. At militæret er marginali- Yangon gjennom alle årene med mi- steg på veien, sier Nilsen. som helhet. serte i forhold til egne forventninger, litærstyre, og gjennom verdens leng- Hun mener valget egentlig bare Å inkludere de etniske minorite- vil gjøre dem mindre forhandlingsvil- stvarende borgerkrig. En krig som har handlet om et ja eller et nei til det tene i en nasjonal forsoning, blir en lige. Militæret er på defensiven, og har sendt hundretusener på flukt, og gamle regimet. av de største utfordringene for NLD det er de ikke vant til. NLD må opptre som fortsatt pågår i deler av landet. – Dette har, naturlig nok, vært fremover, mener Prio-forskeren. smidig, for militæret vil være en vik- Som ledd i juntaens Roadmap to a hovedperspektivet. Men det er be- – I tillegg må de håndtere forholdet tig maktfaktor også fremover. ] Discipline-Flourishing Democracy, ➜ 8.2015 BISTANDSAKTUELT 14 Aktuelt

Jeg er helt andektig for dette valget. «Jeg stemte NLD. Det var mitt valg.» Myo Su Wai, førstegangsvelger

– Jeg tror Burma blir et bedre land dersom partiet man velger eller personen man velger, faktisk også får makten,

sier førstegangsvelger Myo Suu Wai (18) etter å ha stemt i Yangon. Her er hun på vei inn for å stemme. Foto: Espen Røst ➜ fikk Myanmar ny grunnlov i 2008. get av maktkampen mellom det mili- men. På vei ut av Barneskole nr. 16 tiet» USDP i det ene området etter det Mange mener den er skreddersydd for tær-dominerte Union Solidarity and i bydelen Hlaing Thar Yar litt utenfor andre. Kontrasten kunne ikke vært at militæret skal beholde makten. Den Development Party (USDP) og NLD. byen, blir vi innhentet av U Tun Tun større fra valget i 1990, da NLD vant tidligere generalen U Thein Sein ble Samtidig har velgerne fått få svar på (35). Han har noe å fortelle. 392 av 485 mandater i parlamentet. valgt til president etter valget i 2010. hvilke prioriteringer de to partiene – Jeg fikk ikke stemme. Jeg forsøk- Den gang de militære nektet å gi fra seg Både grunnloven og gjennomføringen har innen helse, utdanning eller infra- te meg, men ble avvist da jeg kom til makten var det lite åpenhet rundt valg- av valget møtte kraftig kritikk. strukturbygging. stemmelokalet. Minst tusen andre her prosessen. Nå kan Ye Wint Aung følge Etter at myndighetene i 2011 ini- Nasjonale og internasjonale ob- har heller ikke fått stemme, hevder U oppdateringene minutt for minutt. tierte reformer og startet fredssam- servatører har hatt en rekke kritiske Tun Tun. – Dette er veldig bra, men samtidig taler med etniske væpnede grupper, merknader til gjennomføringen av Mens vi står der, stimler flere nys- er jeg delt, for vi vet jo ikke om dette besluttet Aung San Suu Kyi og NLD å valget, blant annet at store velger- gjerrige sammen. Én etter én bekref- vil endre noe, sier 20-åringen og be- delta i suppleringsvalget i 2012. Partiet masser utelukkes og at velgerlistene ter de historien. Da velgerlistene ble grunner hvorfor han stemte på Aung gjorde det svært godt, men fordi valget var ufullstendige. I tillegg viser de til publisert, påpekte de overfor lokale San Suu Kyi og hennes parti: bare dekket noen få valgkretser, fikk det grunnleggende udemokratiske ved myndigheter at de ikke kunne finne – Fordi NLD har den beste politik- det liten påvirkning i parlamentet. at militærets øverstkommanderende, navnene sine. ken og fordi Suu er den eneste rette I november gikk burmeserne til ifølge konstitusjonen, har rett til å til- – Ingen gjorde noe med det. Og da lederen. valgurnene igjen, men de vet ennå sidesette en valgt president og en sivil jeg forsøkte å gå til stemmelokalet i ikke om senior-general Min Aung regjering dersom «nasjonal enhet eller dag, fikk jeg bare beskjed om at siden «Liv uten mening» Hlaing er komfortabel med budska- sikkerhet er truet». navnet mitt ikke stod på lista, fikk jeg Og det er det tydeligvis flere som er pet opposisjonslederen kom med rett Likevel beskrives parlamentsval- heller ikke stemme, forteller en av de enig i. Jubelen bryter løs når stemme- før valget. get i Myanmar som historisk, et valg andre som har kommet til, 33 år gamle tallene for opposisjonslederens valg- – Vi har lagt planer for hvordan vi som peker ut en kurs i positiv retning. Kyaw Kyaw Win. Det blir en liten dis- krets vises på storskjermen. Der står kan styre dersom vi vinner. Jeg vil ta Bistandsaktuelt opplevde en enorm kusjon når Bistandsaktuelt spør om de det at Aung San Suu Kyi, har vunnet alle de viktige beslutningene, sa en optimisme blant velgere i Yangon: «Vi har tenkt å gjøre noe med at de ikke med 54 676 (NLD) stemmer i oppo- selvsikker Aung San Suu Kyi da hun stemmer for forandring», var blant fikk stemme. sisjonslederens valgkrets Kawhmu. oppsummerte to måneders intens budskapene fra en rekke velgere i – Vi ville gjerne sendt en klage, men Det er mer enn tre ganger så mye valgkamp. køen inn til stemmelokalet ved Bar- vi vet ikke hvordan vi gjør det. Nå er som USDP. neskole nr. 3 i bydelen Insein på valg- jeg bare trist, sier U Tun Tun. Bistandsaktuelt spør Ye Wint Aung Fikk ikke stemme dagen. hvordan valgresultatet, dersom det Valgkampen i Myanmar har vært pre- Men ikke alle delte den optimis- «Suu er den rette lederen» fører til endringer, kan forandre folks På en storskjerm utenfor NLDs parti- hverdag. kontor i Mandalay vises resultater. Fra – Vet du hvordan vi egentlig har Valget i Myanmar valgkrets etter valgkrets tikker resul- det? spør Ye Wint Aung alvorlig. tatene inn fra valgkommisjonen dagen Sannsynligvis ikke, må vi tilstå. Søndag 8. november ble det holdt valg på ny nasjonalforsamling. Det samlede etter valget. Det er enda ikke utpekt – Nettopp. Men om du hadde visst, parlamentet skal velge president innen mars 2016. Når president er valgt, vil en vinner, men at Aung San Suu Kyis ville du skjønt. Vi har levd liv uten vedkommende utpeke sin regjering. NLD sikret seg 887 seter, eller 77.1 prosent parti har gjort et svært godt valg, er mening. Vi har håpet og håpet, men av de 1150 setene som var på valg totalt i overhuset, underhuset og regionale det ingen tvil om. aldri fått mulighetene vi burde. Det parlamenter. Om man inkluderer seter allerede besatt av militæret tok – Dette er fantastisk, sier Ye Wint har vært ulike regler og rettigheter for NLD 58.7 prosent. USDP tok 117 seter, eller 10.2 prosent, men vil sammen Aung (20) og titter opp på skjermen. forskjellige mennesker. Nå er det tid med militæret kontrollere 31,7 prosent. NLD tar stemmer fra «militærpar- for forandring. De som pleier å vinne, BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 15

Valgkretser og vinnere fordelt etter farge for underhuset der NLD tok 77, 9 prosent av de setene som var på valg. ] NLD ] USDP

Forsiktig optimisme foran storskjermen. Mye tydet på at Aung San Suu Kyis parti hadde gjort et svært godt valg, da voksne og barn samlet seg utenfor NLDs partikontor i Mandalay dagen etter valget. Foto: Espen Røst Tre om valget de betente spørsmålene rundt en på- ikke vil ha noen autoritet, at han vil Børge Brende gående borgerkrig gjør situasjonen opptre i samsvar med vedtak i parti- Utenriksminister svært uoversiktelig. et. Det er den eneste logiske måten å – En viktig milepæl i overgangen til Dagen etter valget kunne Tidskrif- gjøre det. I et hvert demokratisk land, et demokrati i Myanmar. Men det kommer til å tape i kveld. Det kan bli tet Irrawaddy nemlig melde at det er det lederen av det seirende partiet er selvsagt et stort paradoks at skummelt – men dette resultatet er igjen var harde kamper mellom den som leder regjeringen. Hvis grunnlo- valgets vinner ikke kan velges til fantastisk. burmesiske hæren og geriljagrup- ven ikke tillater det, må vi gjøre det landets president, og det gjenstår pen Shan State Army-North (SSA-N). slik, så vi kan fortsette i henhold til store utfordringer i den demokra- Krigføring under valget Ifølge en talsmann for geriljagruppen demokratiske spilleregler. tiske prosessen. Men Norge vil fort- Det skulle gå nesten to uker før det skal hæren ha utført luft- og artilleri- sette å støtte befolkingen i deres endelige valgresultatet ble annonsert, angrep mot deres styrker i landsbyen Ønsker endring arbeid for demokrati, utvikling og men allerede dagen etter valget holdt Wan Hai. For NLD var dette svært Og det er disse spillereglene som nasjonal forsoning. Det engasje- NLD-lederen en nøktern «seierstale» foruroligende nyheter. For selv om det sannsynligvis skaper en nedtonet ment er langsiktig. til en jublende folkemengde foran er gjennomført valg, vil Aung San Suu entusiasme utenfor NLD-kontoret partiets hovedkvarter i Yangon. Kyi aldri kunne kontrollere militæret. i Mandalay kvelden etter valget. Bi- Ingeborg Moa – Jeg tror dere alle har en idé om standsaktuelt møter 19 år gamle Lin Norsk Folkehjelps landsjef hvordan resultatene ser ut. Men det President uten makt? Thika som har drevet velgeropplæ- - For første gang siden 1990 har er fremdeles litt tidlig å gratulere. Det Men NLD-lederen ser tydeligvis like- ring – støttet av Norsk Folkehjelp – i folket fått bestemme hvem som er viktig at vi ikke provoserer de som vel optimistisk på fremtiden. Myan- et land der demokrati og kunnskap skal styre. Det blir utfordrende for ikke har vunnet, sa Aung San Suu Kyi mars nye regjering vil omfatte med- om borgerrettigheter har stått lavt i NLD å ta over, men vi tror de vil jobbe og oppfordret til en dempet feiring. lemmer av andre politiske partier kurs gjennom et halvt århundre. for en bedre økonomisk politikk og De endelige og offisielle resulta- og representanter for etniske mino- – Vi har besøkt landsbyer og for- for å hindre økende ulikhet, samtidig tene fra landets Valgkommisjon viste riteter, uttalte Aung San Suu Kyi et klart hva et demokrati er, og hva som oppfordre til vekst og investeringer. at NLD sikret seg nær 80 prosent av intervju med Irrawaddy etter at de skjer i et parlament. Folk vet at de Å fortsette og intensivere arbeidet setene som var på valg i parlamentet. endelige valgresultatene var klare. skal stemme, men ikke hvordan. Det med fredsprosessen blir også viktig. Regner man med seter som ikke var på Hun understreket behovet for nasjo- betyr at mange vegrer seg for å gå til Audun Aagre valg, allerede besatt av militæret, endte nal forsoning. et stemmelokale, men også at flere Leder i Burmakomitéen partiet med rundt 59 prosent. Den over- – NLD har vunnet et overveldende ikke stemmer riktig, rent teknisk, - Valget beviste at Aung San Suu veldende seieren til NLD, er i realite- flertall, men vi vil ikke ta alle regje- forteller 19-åringen. Kyi og NLD har hatt folkets mandat ten en seier til kvinnen veldig mange ringspostene selv. Vi vil inkludere Han mener velgeropplæringen gjor- siden 1990. En regjering med og burmesere kaller The Lady eller mor. etniske representanter og andre som de at flere faktisk stemte under valget. uten mandat fra folket er som natt Nobelprisvinneren har gjort det klart ikke er NLD-medlemmer som kan bi- – I 1990 stemte folk, men ingenting og dag. Nå må militæret ta et aktivt at hun ser på sin rolle som en leder for dra til en nasjonal forsoning, sa Aung skjedde. I 2010 hadde det gått 20 år valg og respektere velgernes dom, landet, og det burmesiske folk har nå San Suu Kyi. siden forrige valg, og folk hadde glemt ved å jobbe med og ikke mot den skyhøye forventninger til henne. Samtidig er hun er fortsatt like ty- hvordan man stemte. I Myanmar har neste regjeringen. Militæret kan Men selv om både president Thein delig om hvem som skal lede landet i Les mer politikk vært for politikere, ikke for velge å spolere prosessen, og de Sein og senior-general Min Aung en ny tid. I et tv-intervju med Channel på nett  folket – det har ført til at folk sluttet å kan velge å understøtte den. Sam- Hlaing har sagt at de vil respektere News Asia, gjentok hun budskapet om bry seg. For politikk handlet ikke om Les mer om tidig må NLD finne gode kompro- valgresultatet, er det høyst usikkert at en president vil bli utnevnt «kun for deres liv, sier Lin Thika. valget i misser med etniske minoriteter. Det hvordan de vil forholde seg til et å møte grunnlovens krav». – Jeg håper dette valget skal Myanmar på blir vanskelig, men ikke umulig. overlegent sterkt NLD i praksis. Og – Han blir nødt til å forstå at han bistandsaktuelt.no endre det. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 16 Nigeria Afrikas nye lokomotiv Mest folkerike land, størst økonomi og største by. Nigeria er kjempen i Afrika som reiser seg. Etter det mest demokratiske valget noen sinne, er optimismen stor og investorene flokker til landet. Av Anne Håskoll-Haugen, i Nigeria

Slik ser Eko Atlantic ut nå: De tre første byg- ningene er under oppføring på det som tidligere var hav; millioner av tonn med sand er hentet fra havbunnen og brukt til å fylle opp området hvor den nye bydelen skal ligge. Foto: Anne Håskoll- Haugen BISTANDSAKTUELT 8.2015 Nigeria 17

ette er mulighetenes land! 170 millioner mennesker, masser –av arbeidskraftD og naturressurser, tenk deg! Markedet er enormt. Samtidig finnes det nesten ingenting her. Ingen som produserer glass, ingen som lager rør, nesten ingen som produserer mat. Den som vil tjene penger må komme seg til Nigeria nå. Meir Berger er fra Israel og kom til Nigeria for å starte møbel- produksjon. Nå ansetter har flere hundre i fabrikkene sine – alle nigerianere. Vi sitter i bilen hans på vei gjennom Lagos – millionbyen ved Nige- rias kyst, hjertet i landets nærings- liv som pumper pengene rundt i organismen. – Nigerianerne er hardt arbei- dende, lojale og driftige, det er fantastisk å være med på dette eventyret.

Bygger en by Berger ruller ned vinduet og peker utover en sanddyne som snor seg langs Atlanterhavet: – Her bygges Afrikas Dubai, Afrikas New York! Gravemaskiner, stålkonstruk- sjoner, gresstuster og menn i gule hjelmer. Dette er byggeplassen for et av verdens største byggeprosjekter akkurat nå – Eko At- lantic. Her blir det boliger til 250 000 mennesker og arbeidsplasser til 150 000, ifølge investorene. På arkitekttegningene som er satt opp i sanden glinser det i høyhus, fortauskafeer, vannkanaler med seilbåter og pene mennesker som vandrer smilende i rene gater. Berger fester blikket på husene som ennå ikke står der, og tenker på alle leilighetene som skal mø- bleres når de står ferdige. Aller helst med hans møbler, naturligvis.

Fugl føniks I 2014 erklærte Nigeria seg selv for Afrikas største økonomi, etter at en endring i beregningsgrunnlaget for den makroøkonomiske statistikken førte til at landet gikk forbi Sør-Afrika. Det siste tiåret har landet opplevd en årlig vekst på rundt sju prosent. Olje og gass gir fortsatt mest kroner i statskassen – 80 prosent av inntektene – men på vei opp er eiendomsutvikling, bank, telecom og vareproduksjon. Uten- landske firmaer flokker til landet, også norske bedrifter er til stede. Den økonomiske veksten ma- nifesterer seg i skinnende kon- torbygg, luksusleiligheter, kjøpe- sentre – og trafikkork. Rundt 22 Slik tenker arkitek- millioner mennesker har bosatt tene seg Eko Atlantic, seg i storbyen Lagos. Overalt er et av verdens største varer og penger i omløp. byggeprosjekter ak- – Are you looking for me? I am kurat nå, som reises looking for you! roper selgerne et- i Lagos, hjertet av ter deg på gata. Nigerias blomstrende Driven er formidabel – folk som næringsliv. Her skal bor her er født med business på 250 000 mennesker bena. Det er i alle fall bildet folk bo, 150 000 vil pendle her liker å male av seg selv. Vek- inn hver dag for å gå sten i regionen har fått et eget på jobb. Ifølge utbyg- navn – Africa rising. Fire av ver- gerne vil dette løse dens ti raskest voksende økono- både boligmangel og mier befinner seg her. miljøutfordringer. Men I 2050 vil det være flere nigeria- prosjektet blir også nere enn amerikanere. kritisert for ikke å være bærekraftig. Mer pålitelige valg Foto: Eko Atlantic Project Frem til 1999 år var Nigeria et mi- 8.2015 BISTANDSAKTUELT 18 Nigeria

Christy Toyun (39) er sveiser på en av Nigerias største sement- fabrikker. Hun er en av 1600 som har fått jobb her, sveiserutdanning har hun fått på fabrikkens egen skole. Tidligere importerte Ni- geria nesten all sement, nå produseres mer enn behovet og overskuddet selges til nabolandene. Foto: Anne Håskoll- Haugen

litærdiktatur. Siden har det vært uro- Ree, bekrefter stemningen. til tross for store utfordringer. ring og gjennomføring av kontrakter. lige tider med mange påstander om – Det har tatt president Buhari Ree mener Buhari nyter stor inter- Mange norske selskaper på plass politisk maktmisbruk, valgfusk og seks måneder å få på plass en regje- nasjonal støtte og tiltro. allerede; Statoil, Aker Solutions, korrupsjon. Men også demokratiet ring. Han har brukt tid på å finne de Kongsberg Maritim, FMC, Fred Olsen, gjør framskritt. I år har Nigeria gjen- riktige menneskene. Kampen mot Mindre byråkrati Bergensen offshore og mange flere. nomført det som har blitt beskrevet korrupsjon er hans viktigste fane- Et stabilt styresett og mer demokrati Ambassaderåd Tor Øivind Tanum, som det mest demokratiske presi- sak, og optimismen er stor, mange er godt nytt også for investorene. ansvarlig for næringsliv på den nor- dentvalget noen sinne. tror han vil klare å skape endringer, Det samme er utviklingen i retning ske ambassaden, bekrefter at norske – Ny teknologi har gjort valgre- av mindre byråkratiske hindre for firmaer viser stadig større interesse sultatene mer pålitelige. For første næringslivet. for landet. gang er det sammenheng mellom hva Verdensbankens rapport Doing – Vi mottar stadig flere telefoner velgerne har stemt på og politikerne I 2050 vil det være business fra 2014, skriver at for aller både fra nigerianere som er interes- som har blitt valgt, sa den nigerianske flere« nigerianere enn første gang har de registrert reformer sert i å gjøre forretninger med norske statsviteren professor Jibrin Ibrahim, i Nigeria som gjør det lettere å starte firmaer, og omvendt, sier Tanum. på et seminar i Oslo i november. Han amerikanere. Markedet bedrifter: 34 forbedringspunkter er Så mye liv er det i kontakten mellom er optimist på landets vegne. for lokal matproduksjon notert på oppstart, håndtering av byg- norsk og nigeriansk næringsliv, at det Norges ambassadør til landet, Rolf vil være enormt. » getillatelser, samt eiendomsregistre- nå er startet et eget handelskammer på BISTANDSAKTUELT 8.2015 Nigeria 19

Kekenae (42), Olamoyegun (30) og Danjuma (36) er maskinister. Alle har familie som de forsørger på inntekten fra fabrikken. Foto: Anne Håskoll- Haugen

Nonye Okwuosa (29) er kjemisk ingeniør, hun har fem års utdannelse. Tidligere jobbet hun i telecom. Foto: Anne Håskoll- Haugen

Sementfabrikken har ansatt 3000 sjåfører, og hver sjåfør ansetter sin egen hjelpe- gutt. Å være hjel- pegutt er første steg på veien mot å bli sjåfør selv. Foto: Anne Håskoll- Haugen

nigeriansk side. Et utslag av dette er at Knut Ulvmoen er nordmannen Ulvmoen legger armene i kors nigerianske bedrifter har gått sammen som har vært med å bygge imperiet over brystet, og smiler fornøyd fra for å henvende seg til norske investo- hans. Ulvmoen har vært i landet i 35 forsetet i bilen som skal ta oss til Nigeria rer og eksportører. Nigeria er, sammen år, og nærer en intens tro på at Nige- fabrikken. Vi presser oss gjennom Befolkning: 173 millioner med Angola, det viktigste landet for ria er mulighetenes land. Da han kom trafikk og menneskemengder. En ]] norsk næringsliv i Afrika. til landet for å selge norsk sement på veldig konstruksjon tegner seg mot ]]Forventet levealder: 53 1980-tallet kunne man ikke en gang få himmelen. Fattigdom: 80 prosent lever De som bygger landet kjøpt en sjokolade i butikken, fortel- – Det er konkurrenten vår, fnyser ]] under to dollar dagen Men nigerianske selskaper etablerer ler han. Ulvmoen i det vi passerer. I farten får seg og vokser de og. En av de mest Nå er vi tilbake der det hele star- vi et glimt av en annen nigeriansk se- ]]Skole: 80 av barna går på skole suksessrike nigerianske nærings- tet. Ulvmoen vil vise oss hvordan mentprodusent. Barnedødlighet: Nigeria er rangert livsledere er Aliko Dangote. Han er Nigeria er i ferd med å bygge landet ]] som 153 av 183 på FNs utviklingsliste også Afrikas rikeste mann. Sement, – men nå med egenprodusert sement. 1600 ansatte nudler, eiendom, sukker, emballasje, – Vi har fabrikker i 15 land i Afrika Sementfabrikken han vil vise oss ]]I 1960 var Nigeria, Singapore og stål, olje og gass er bare noe av hva med en kapasitet på 50 millioner tonn er enda større. Her er Armando Mar- Taiwan på samme utviklingsnivå. imperiet hans, Dangote Group, driver i året. Det gjør oss til en av verdens tinez fabrikksjef: Kilde: Human development index med. 22 000 mennesker jobber her. største. – 24 timer i døgnet, 365 dager i 8.2015 BISTANDSAKTUELT 20 Nigeria

Den nye fortellingen om Afrika Av Anne Håskoll-Haugen

Overalt i Nigeria møter jeg den samme bok Afrikas 99 %. historien; næringslivsledere forteller – Rapporten som utløste historiene meg at verden har et fullstendig galt om Afrikas uendelige muligheter var bilde av landet. Dette er mulighetens basert på intervjuer av utenlandske land, ikke korrupsjonens, kriminali- bedrifter som opererer på kontinentet, tetens og fattigdommens. Det er på ikke lokale stemmer. Den fokuserte på tide at internasjonal presse forteller deres uttalelser om enorm avkastning en annen historie; om et kontinent i – men lite på skjev fordeling, korrup- blomstrende vekst. Nå har vi vist deg sjon og sviktende institusjoner, skriver hvor bra det er her! fastslår de. Richard Dowden, direktør for britiske Men historien om veksten blir for- Royal African Society. Rapporten var midlet. Det begynte i desember 2011 skrevet av konsulentselskapet Ernst & da magasinet The Economist skrev Young i 2011. Africa rising på forsiden, og bedyret Journalisten Robert Bates sier; at alle som ville tjene penger burde – Enkelte mener den beste måten kommer seg til landene sør for Sahara for å tilbakevise negative bilder om – pronto. Her er veksten, her er frem- Afrika er å kjøre på med gode nyheter. tiden. Men er fortellingen om Africa Det er et et pr-stunt for å oppmuntre rising et pr-stunt? spør skribenter i vestlige investeringer. Ikke at veksten Fellesrådet for Afrikas ikke har rot i virkeligheten, skriver han, men fortellingen skygger for at kontinentet fortsatt har enorme fat- Historien om tigdomsutfordringer. Afrikas« eventyrlige vekst Mange tar til orde for at historien er like unyansert som om Afrikas eventyrlige vekst, er en like grov forenkling som fortellingen den om et sultent Afrika om Afrika som et lidende, sultent barn med fluer i øynene.» med fluer i øynene.

året; produksjonen stopper aldri opp. Olusegun Obasanjo. Han sitter i et be- 3000 lastebiler kjører i skytteltrafikk. skjedent kontor og peker ut av vindu- Her jobber 1600 mennesker, alt fra de ene mot en kyllingfarm og en fabrikk som feier gulvet, til sveisere, sjåfører, som produserer plastemballasje. ingeniører, medisinsk personell, øko- – Vi har alle samme mål; å sikre nomer… landets fremtid. Flere jobber, mer Foran inngangen til fabrikkområ- næringsliv, det er vår filosofi, det er det står en endeløs rekke av lastebiler vår ideologi, sier han. Bistandspenger fullastet med sementsekker på vei til er bra det, men det er næringslivet å bli til et hus, et forretningsbygg eller som gir folk jobb og en lønn forsørge en vei et sted i landet. Et land om- familien på. Lokal produksjon er løs- trent 2,5 ganger så stort som Norge. ningen. – Cuba, Indonesia, Colombia, An- Uansett hva jeg spør ham om, er gola, Egypt… jeg har jobbet med se- svaret jobb. ment over hele verden, men jeg har Han er skuffet over at utenlandsk aldri sett maken til veksten vi har i presse bare forteller skrekkhistorier Nigeria nå. På to år har vi doblet pro- om Nigeria. Boko Haram, nettsvindel, duksjonen, til tross for vanskelige korrupsjon og fattigdom. forutsetninger. Mangel på energitil- – Nigeria er så mye mer! gang, dårlige veier og lite kvalifisert arbeidskraft. Vi har måttet starte vår Sofistikert middelklasse egen skole for å utdanne ingeniører Vi blir med ham inn i fabrikkhal- og sveisere, forteller Martinez. len hvor plasten produseres. Enorme En lastebilsjåfør på denne fabrik- ruller ligger klare til utsendelse. Oba- ken kan tjene rundt 50 000 naira i sanjo diskuterer heftig med en kunde måneden – det tilsvarer 2200 norske som vil kjøpe, men alt som er ferdig Hvis Nigeria er så rikt, hvorfor er nigerianere så fattige? kroner. produsert er solgt på forhånd. Kun- den gir seg ikke; det må da være noe Dollar og visjoner til salgs, om så bare en rull? Han får TIL TROSS FOR eventyrlig vekst, er ringslivsinvesteringer og reduksjon av Ulvmoen hevder at svært mange det som han vil til slutt, og drar for- de fleste nigerianere fortsatt fattige. fattigdom, slik næringslivsmeldingen nigerianske næringslivsledere har nøyd av sted med handelen i boks. Statistikken skjuler det faktum at 80 det norske utenriksdepartementet tar store visjoner for landet sitt, de ten- – Behovet for plast er mye større prosent av befolkningen fortsatt lever til ordet for. Meldingen kom i juni og ker ikke bare på fortjeneste. enn produksjonen. Snart åpner jeg på under to dollar dagen. Det er også heter Sammen om jobben og påpeker En plakat på fabrikksjefens kontor to produksjonshaller til, det blir tre store regionale forskjeller – nord i lan- at bistand stadig blir mindre viktig, og lover et world class enterprise that ganger så mye plast og tre ganger så det er fattigdommen størst, det er også at det er næringsliv i fattige land Norge is passionate about the standard of mange arbeidsplasser. Du vet, den her den beryktede opprørsbevegelsen nå bør satse på. living of the general populace and nye middelklassen vil ikke bare ha Boko Haram har fått fotfeste. giving high returns to stakeholders. mat, de er sofistikerte og vil ha den Fra 1990 til 2009 økte det samlede Mye penger, få jobber – At Nigeria nå produserer egen pent pakket inn, det sørger jeg for. bruttonasjonalproduktet i Afrika med John Campbell, tidligere USAs am- sement sparer sentralbanken for 2,3 Du vet, nigerianere er dyktige forret- 160 prosent. Selv om veksten i BNP bassadør i landet, har kalt Nigerias milliarder dollar i året. For ti år siden ningsfolk, vi er de nye kineserne! har vært sterkere enn økningen i be- rikdom for en ghost prosperity og ble det produsert 2,5 millioner tonn se- Men Obasanjo innrømmer gjerne folkningen, har likevel antallet fattige advarer Vesten om å la seg lure til å ment i året her, nå har Nigeria en kapa- at å drive forretning i Nigeria ikke økt i mange land. tro at landet er mer utviklet enn det sitet på 40 millioner tonn i året. Det er bare er eventyrlig. Fra 1992 til 2010 gikk antallet fattige egentlig er. nesten dobbelt så mye som forbruket. – Dårlige veier gjør varetranspor- nigerianere opp fra 80 millioner til 130 – Oljesektoren genererer mye pen- Overskuddet eksporteres. Det er slik ten vanskelig. Energimangel gjør at millioner. Antall dollarmillionærer i Ni- ger, men få arbeidsplasser. Problemet man bygger et land, sier Ulvmoen. alle må investere i egne energikilder. geria doblet seg fra 2014 til 2015, og lan- er at rikdommen fra oljen havner på Myndighetene endrer stadig regule- det er nå det raskest voksende marked få hender. I oljebransjen er også kor- Vår ideologi: jobber! ringer og lover, og banklånene har så for sjampanje og privatjeter. Med en fot rupsjonen størst, forklarer Camilla Noen timer unna sitter en annen ni- mye som 35 prosent i rente. I tillegg i fryseren og en på kokeplaten har man Houeland, doktorgradsstipendiat på geriansk businessmann som sier han er det en evig jakt på kompetanse. det gjennomsnittlig ganske bra. Det er Noragric. har visjoner for landet sitt. Seun Oba- Dette gjør konkurransen med andre ikke alltid en sammenheng mellom næ- Det har blitt anslått at over 20 pro- sanjo er sønn av tidligere president land vanskelig, sier han. ] BISTANDSAKTUELT 8.2015 Nigeria 21

Pensjonerte kvinner som har vært ansatt i offentlig sektor protesterer mot manglende pensjonsutbe- talinger. Her fra Lagos 2012. I takt med at økono- mien vokser, vokser protestene mot den skjeve fordelingen av rikdommen. 80 prosent av Nige- rias befolkning lever for under to dollar dagen. Foto: AFP PHOTO/ Pius Utomi Ekpei

Hvis Nigeria er så rikt, hvorfor er nigerianere så fattige?

sent av oljeinntektene forsvinner i kor- inntekter begrenset. Og folk får lite igjen sen for hvem som defineres som Lokalt innhold rupsjon. Men statistikk gir ikke alltid et for skattepengene sine: hver husstand fattige til langt under én dollar om – For hver ekspert vi henter inn, sant bilde. Vekst i kapitalintensive sek- må ha sitt eget bensinaggregat for å sørge dagen – som er nivået FN tidligere forplikter vi oss til å ha en plan for torer som eksport av naturressurser, fi- for energi, vann må kjøpes, helsetilbudet brukte som fattigdomsgrense. Til hvordan en lokal skal overta stil- nans og telekommunikasjon skaper ikke er dårlig eller ikke-eksisterende og stadig tross for dette, endte andelen fattige lingen. Akkurat nå utdanner vi tolv arbeidsplasser for det store flertallet – et flere – av de som har litt penger til overs på godt over 50 prosent. Nord i lan- lokale ingeniører på internasjonalt fenomen som kalles jobbløs vekst. – velger å sende barna på private skoler det – i områdene hvor Boko Haram nivå. Sju av dem er allerede ansatt fordi de offentlige ikke leverer. opererer – havnet andelen fattige på hos oss, sier Åsmund Mandal, mar- Oljen ødelegger – Veksten på det afrikanske konti- rundt 90 prosent. kedssjef i det norske oljeselskapet Nigeria ble en gang kalt Afrikas mat- nentet har fått mye oppmerksomhet. Men oljen får stadig mindre å si FMCs kontor i Nigeria. fat, men oljeøkonomiens inntog har Men hvor mange er klar over at mil- for økonomien, og mange mener at Han håper flere nordmenn vil se ført til mindre investeringer både i lioner av nigerianere demonstrerte mot fallet i oljepris er en velsignelse for mulighetene her, og har troen på at in- jordbruk og infrastruktur. Veiene har skjev fordeling og korrupsjon i 2012? landet, fordi det kan øke investerin- vesteringer, selv i oljebransjen bidrar blitt dårligere, og produkter vanskeli- sier Sigrun Johnstad seniorrådgiver i ger i andre sektorer. positivt til landets vekst. gere å transportere. Tekstilindustrien, Fellesrådet for Afrika. I de siste årene har myndighetene – Utenlandske selskaper har uhyre som en gang ansatte hundretusener, Hun mener den beste nyheten fra gjennomført tiltak for at den økono- strenge regler når det gjelder korrup- har bukket under i konkurransen kontinentet er veksten i sosiale beve- miske veksten også skal føre til et sjon. Det er så strenge straffer og kon- med Kina. Høye transportutgifter og gelser som engasjerer seg i hvordan bedre liv for nigerianerne. sekvenser hvis et selskap blir tatt, så manglende energiutbygging er blant veksten blir fordelt. I 2010 ble det innført bestemmel- over årene har det utviklet seg en prak- hovedårsakene. ser som pålegger utenlandske firmaer sis om at ingen våger å delta i den type Vanlig inntekt skattes fra 24 prosent, Nye takter å sørge for kompetanseoverføring ved virksomhet. Det preger igjen politikere og næringslivsskatten er på 30 prosent. For ti år siden forsøkte myndighetene opplæring av lokale, ha lokal produk- og lokalt næringsliv. Norske selskaper Men med 60 prosent av økonomien i å få ned antallet fattige – ikke ved å sjon og samfunnsansvarsprogrammer kan være med å sette en standard her, uformell sektor, er muligheten til skatte- innføre tiltak – men ved å senke gren- som del av sine virksomheter. sier Mandal. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 22 Aktuelt Dommen over give rne

En liten jente får vaksine i en leir for internt fordrevne utenfor Goma i DR Congo. Vaksineal- liansen Gavi er blant de internasjonale bistands- aktørene som har størst innflytelse i mottakerland. Yasuyoshi Chiba / AFP / NTB Scanpix

mottatt betydelige overføringer fra mindre bilaterale givere, som Lux- Vaksinealliansen Gavi, Den interamerikanske utviklingsbanken det norske bistandsbudsjettet det embourg, Taiwan, New Zealand og (IDB) og Verdensbanken er de internasjonale bistandsgiverne siste tiåret. Særlig for vaksineallian- Irland klarer derimot å få relativt stor sen Gavi har den norske støtten vært innflytelse per dollar de gir. som har størst innflytelse i mottakerland, viser en ny under- viktig og utgjort en betydelig andel Norge havner litt under midten, i søkelse. Norge havner litt under midten. Av Gunnar Zachrisen av den offentlig-private alliansens selskap med USA, men bak Sverige inntekter. og Danmark. Ifølge Utenriksdepartementet er Helt på bunnen av listen ligger Norge tredje største giver overfor Saudi-Arabia, De forente arabiske et er den amerikanske fors- enkelte aktørenes økonomiske bidrag Gavi, etter Storbritannia og Gates- emirater og Kuwait. Kina er ikke vur- kningsinstitusjonen AidData til landene. På basis av disse to varia- stiftelsen. I alt vil bidraget være på dert, siden landet har liten åpenhet som har foretatt rangeringen blene har forskerne laget en «effekt 1 590 mill. kroner i 2016, ifølge forsla- rundt sine bistandsoverføringer. – basert på intervjuer med av pengene»-indeks (se graf). get til statsbudsjett. Gavi selv anslår D6750 beslutningstakere og operative Forskerne har vurdert tre hoved- at arbeidet har bidratt til vaksinering Ærlige multi-menn? ledere i til sammen 126 utviklings- kategorier av spørsmål: av 503 millioner barn. «En årsak (til at de multilaterale land. scorer høyt og har stor innflytelse, Hvor nyttig er givernes rådgiv- – Dette representerer kanskje ]] Bilaterale scorer lavt red.anm.) er at overnasjonale insti- ning om policy-spørsmål for mot- et vannskille i internasjonalt evalu- Et påfallende trekk ved rangeringen tusjoner ofte ses som «ærlige mel- takerlandet. eringsarbeid. I 50 år har man, i ho- er at store bilaterale givere (land) lommenn». De står for uavhengig og vedsak, overlatt til vestlige eksperter ]]I hvilken grad har de innflytelse scorer lavere på innflytelse enn mul- troverdig policyrådgivning som ikke å vurdere vestlig bistand. Nå er det over den politiske dagsorden i mot- tilaterale aktører. Det gjelder for er urimelig påvirket av vestlige lands mottakerlandenes egne ledere som takerlandet. eksempel store bistandsgivere som geostrategiske og kommersielle in- feller dommen, sier fagdirektør for Japan, Storbritannia, Frankrike og teresser», skriver AidDatas analyti- Hvor hjelpsomme oppfatter mot- evaluering i Norad Øyvind Eggen. ]] Tyskland – og til dels USA. Flere ker Brad Parks i en e-post gjengitt i takerne at de er når reformer skal Han karakteriserer undersøkelsen Washington Post. settes ut i livet. AidData har foretatt som «det hittil Studien Blant respondentene i spørreun- mest omfattende og systematiske ar- «Listening to dersøkelsen er det både beslutnings- beid som er gjort for å innhente syns- Gavi vinner Leaders: which I 50 år har man takere og operative ledere. De kom- punkter fra mottakersiden». Helt på topp rager Den internasjona- development overlatt« til vestlige mer fra lav- og mellominntektsland – Den er bra utført og holder mål le vaksinealliansen Gavi, foran Den partners do eksperter å vurdere og representerte ulike fagområder metodisk, fastslår fagdirektøren. interamerikanske utviklingsbanken they prefer and som styresett og administrasjon, og Verdensbanken. Det er disse bi- why?» vestlig bistand. Nå er det økonomi, sosiale sektorer (helse, ut- Vektet mot pengevolum standsgiverne som har fått mest ut er utgitt av den mottakerlandenes egne danning, rural utvikling, sosial, osv.) Studien har sett på ulike bistandsgi- av sine pengebidrag, ut fra de sva- amerikanske ledere som feller dommen. og miljø. Respondentene ble bedt om veres evne til å påvirke reformagen- rene ledere i mottakerland har gitt forsknings- og » å vurdere sine erfaringer med vest- daen i mottakerland. Dette ble i neste forskerne. analyseinstitu- Øyvind Eggen, fagdirektør lige og ikke-vestlige givere i perioden omgang vektet mot størrelsen på de Alle disse tre institusjonene har sjonen AidData. for evaluering i Norad 2004-2013. ] BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 23 Dommen over give rne De mest innflytelsesrike giverne Kilde: AidData/Washington Post Norges påvirkning Vaksinealliansen GAVI – litt under Den interamerikanske utv.bank (IDB) Verdensbanken gjennomsnittet Den karibiske utviklingsbanken Av Gunnar Zachrisen Luxemburg FNs utviklingsprogram (UNDP) – NORGE KOMMER ikke dårlig ut, men vi er litt under gjennomsnittet Taiwan for de nordiske landene, sier No- Global Environment Facility rads fagdirektør for evaluering Øy- vind Eggen (bildet) i en kommentar Det internasjonale pengefondet (IMF) til studien. Det globale fondet (GFATM) Han viser til at ledere i mottakerlandene vurderer Norge omtrent Øyvind Eggen. EU på gjennomsnittet for nytten i våre Foto: Norad råd, men under gjennomsnittet New Zealand på faktisk innflytelse og i «hjelp- Den asiatiske utviklingsbanken somhet» i iverksettingsfasen for mottakerlands reformer. Studien Unicef forklarer ikke årsaken til at Norge Portugal rangeres på denne måten. Irland Flaskehals EBRD – Jeg tror det er to mulige grunner. For det første er det en motsetning Den afrikanske utviklingsbanken mellom Norges generelt høye am- Sverige bisjoner for policyreform og vår kapasitet som dialogpartner og Danmark rådgiver overfor mottakerlandene. Den norske bistandsforvaltningen Sør-Afrika har generelt for mange oppgaver Sveits og for lite folk. En rekke av våre evalueringer viser at ambassadenes Nederland kapasitet er en flaskehals. For det USA andre er Norges policyengasjement i en del tilfeller av en type som ikke Brasil er høyt prioritert i mottakerlandet. Norge Det er for eksempel lettere å få innflytelse på økonomisk politikk enn Spania på landets politikk overfor homofi- Det int. fond for jordbruksutvikling (IFAD) les rettigheter, sier Eggen. Fagdirektøren viser ellers til at Østerrike Norges valg av kanaler for sin bi- Den latinamerikanske utviklingsbanken stand, gjennom multilaterale institusjoner, får positiv støtte i denne Tyskland studien. Storbritannia – Det kan virke som om Norge har gjort en del riktige vurderin- Den islamske utviklingsbanken ger ved valg av partnere. Gavi er Belgia en institusjon som er etablert med veldig tydelige mål, på et avgrenset Finland område. Da er det enklere å skape Den arabiske bank for utvikling i Afrika og måle resultater. Utviklingsban- kene er kjent som tunge fagmiljøer Canada som har godt ry, og de jobber med Japan temaer som er etterspurt i motta- Australia kerlandene, sier Eggen. India Mulig paradoks – Denne studien vurderer givernes Frankrike innflytelse over utviklingsområdet OPECs fond for internasjonal utvikling i mottakerlandene. Men er det – ut fra en tanke om ikke-innblanding Hellas og mottakeransvar – positivt at Saudi-Arabia Norge og andre givere har stor De forente arabiske emirater innflytelse? – Det er et interessant spørsmål, Kuwait sett i lys av at mange av Norges partnere i utviklingsland jo er de- mokratier som bør ta egne veivalg. -2 -1.5 -1 -0.5 0 0.5 1 1.5 2 Kanskje er det et paradoks at vi sø- ker stor innflytelse, samtidig som vi Mindre innﬂytelse Forventet Mer innﬂytelse sier vi vil styrke demokratiet. ] enn forventet enn forventet 8.2015 BISTANDSAKTUELT 24 Aktuelt Flyktning- hjelpen dømt til million- erstatning Flyktninghjelpen må betale 4,4 millioner kroner i erstatning og oppreisning til kidnappingsofferet Steve Dennis. I tillegg må organisasjonen betale saksomkostningene på over en million kroner. – Jeg skjønner ikke hvorfor det måtte gå så langt, sier Dennis. Av Hege Opseth Vandapuye og Jan Speed

en tidligere hjelpearbeideren ble Dennis skutt i låret. I tiden etter Steve Dennis reiste krav om at de fire ble frigitt – etter fire dagers erstatning for økonomiske fangenskap – har Dennis i tillegg slitt og ikke-økonomiske tap et- med posttraumatisk stressforstyr- Kidnappingen i Dter at han ble kidnappet den 29. juni relse (PTSD). Dadaab er den 2012 ved flyktningleirene i Dadaab i Tingretten aksepterte ikke Dennis’ mest alvorlige Kenya. Fire av Flyktninghjelpens an- samlede erstatningskrav på 11,6 mil- hendelsen i Flykt- satte, inkludert norske Astrid Sehl, lioner kroner. Retten endte på at Flykt- ninghjelpens 63 år ble bortført av væpnede menn. ninghjelpen må betale nærmere 4,4 mil- lange historie. I dommen fra Oslo Tingrett heter lioner kroner i erstatning og oppreisning Kolonnen på tre det at «Flyktninghjelpen handlet til Dennis, samt saksomkostninger på i biler ble angrepet grovt uaktsomt». Samtidig tilbake- overkant av en million kroner. av en væpnet viser retten en rekke av organisa- I sin vurdering av ansvarsgrunn- bande. Den ene sjonens påstander og vurderinger laget sier retten at den «ikke kan se sjåføren, Abdi om det som skjedde. Retten kom at det er grunnlag for å anvende Ali, ble drept, en også frem til at Flyktninghjelpen er en mildere aktsomhetsnorm for ar- person ble alvor- erstatningsansvarlig overfor Dennis beidsgivere innenfor bistandssekto- lig såret og fire som følge av de psykiske og fysiske ren enn den som gjelder for andre medarbeidere ble skadene han fikk etter kidnappingen. arbeidsgivere». bortført. Foto: NTB-Scanpix Forferdelig prosess Uten væpnet eskorte Steve Dennis sier til Bistandsaktu- Et sentralt punkt i saken har vært at fektive og praktisk gjennomførbare å holde hemmelig. elt at han er svært lettet over dom- Flyktninghjelpen valgte å ikke bruke handlingsalternativer som ville be- I de samme rapportene går det men. Samtidig minner han om at det væpnet eskorte fra kenyansk po- dret sikkerheten. Sikkerhetsplanen fram at de ansatte som satt i den før- allerede kort tid etter kidnappingen, liti under generalsekretær Elisabeth som ble lagt til grunn (på besøksda- ste bilen, der også Dennis satt, var i en intern rapport fra organisasjo- Rasmussons besøk til flyktningleiren gen. red. anm.) var derimot i strid tiltenkt en rolle om å være på utkikk nen, ble konkludert med at «Flykt- Dadaab. Etter først å ha bestilt poli- med gjeldende retningslinjer og råd etter veibomber. Retten kommente- ninghjelpen ikke har tatt på alvor tieskorte, bestemte ledelsen dagen fra sikkerhetskompetente personer.» rer at dette var en «uakseptabel økt sitt ansvar for ansatte. Det er klart før hennes ankomst å foreta prosjekt- Norske Astrid risiko for de ansatte». etter hendelsen i Dadaab og vil mu- besøk uten eskorte. Sehl var en av fire Beslutningsfeil ligens også være relevant i andre Under rettssaken framholdt orga- ansatte som ble I dommen skrives det mye om beslut- – En viktig gjennomgang operasjoner». nisasjonen at de vurderte faren for tatt som gissel. ningsfeil gjort av Flyktninghjelpens – Flyktninghjelpen har hele tiden – Tre år etter så leser vi en lignen- veibomber rettet mot en eventuell Foto: UD daværende landdirektør, regiondi- vært opptatt av å se på hva vi som de vurdering fra en dommer i norsk eskorte som mer alvorlig enn faren rektør og utenlandssjef. Dommerfull- organisasjon har kunnet lære av det rett. Det er etter en forferdelig pro- for kidnapping. mektig Lena Skjold Rafoss skriver at som skjedde i Dadaab i 2012, og det sess. Jeg forstår ikke at det måtte bli Dette synet deler ikke retten som de tre «enten ikke hadde sikret seg kommer vi til å fortsette med også i slik, sier Dennis. mener det er «ingen tvil om at Flykt- et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, tiden som kommer. Saken har vært Underveis ble han tilbudt et for- ninghjelpens ansatte handlet uakt- eller at beslutningen var basert på en viktig gjennomgang av en alvorlig lik – men nektet å godta det ettersom somt», og at de som arbeidsgiver feilaktige vurderinger.» hendelse, sier Lisle i en pressemel- Flyktninghjelpen ikke ville innrømme derfor er erstatningsansvarlig. Retten mener: ding. grov uaktsomhet. Dette punktet har Retten skriver i sin oppsummering at: «Fjerning av eskorten økte risi- Partene er gitt fire uker på å av- vært avgjørende hele tiden for den «Risikoen for kidnapping var koen for både kidnappinger og vei- gjøre en eventuell anke i saken. Lisle tidligere hjelpearbeideren. konkret og høy. Risikoen var i til- bomber. De ansatte ble imidlertid forteller at dommen vil bli oversatt til legg synbar og påregnelig. Skadepo- ikke informert om denne økte risi- engelsk og gjort tilgjengelig for alle Saksomkostninger tensial ved kidnapping er alvorlig koen på en tilfredsstillende måte.» ansatte i Flyktninghjelpen. Organi- Under angrepet som ledet til kidnap- og kan i verste fall medføre død eller Dette framgår også av rapporter som sasjonen er foreløpig tilbakeholden pingen av de fire hjelpearbeiderne, alvorlige skader….det forelå flere ef- Flyktninghjelpen tidligere har forsøkt med å kommentere dommen. ] BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 25

Dommen vekker internasjonal oppsikt Av Hege Opseth lyttet til, ikke trosset rådene, fra sik- IRIN News skriver at selv om dom- – Organisasjoner begynte å kom- kerhetsrådgiverne. De burde også ha men er fra en norsk domstol, er kon- me til oss for flere måneder siden. De Vandapuye informert oss som var med om at de klusjonen relevant for organisasjoner ber om hjelp i å gjennomgå eksiste- ANDRE INTERNASJONALE OR- droppet de vanlige sikkerhetstiltakene verden over. rende rutiner, sier Rea til IRIN News. GANISASJONER ønsker å trek- som å ha væpnet eskorte, og andre ting – I Storbritannia har saken allere- Hun mener domstoler kan ha ke lærdom fra rettssaken mot som gjorde at vår sikkerhetsrisiko ble de fått organisasjoner til å begynne å forståelse for hvor vanskelig det er Flyktninghjelpen. – Jeg håper dom- høyere, sier Sehl. gjennomgå sine rutiner, sier Louise å fatte avgjørelser i pressede situa- men vil bli en vekker for bistands- Dennis sin advokat, Knut Hurum Rea, spesialist i arbeidsrett i advo- sjoner, men at de ikke vil ha sympati bransjen om å ta medarbeidernes liv mener saken kan skape presedens: katfirmaet Bates Wells Braithwaite. for organisasjoner som ikke har et Kidnappings- og helse mer på alvor, sier tidligere – Retten sier krystallklart at bi- Hun arbeider spesielt med bistands- tilstrekkelig støtteapparat på plass. offeret Steve hjelpearbeider Astrid Sehl. standsorganisasjoner har samme bransjen. Dennis. Hun er lettet over at hennes tidli- arbeidsgiveransvar som andre og at En vekker gere kollega har nådd frem med sitt Flyktninghjelpen har vært grovt uakt- IrinNews slår fast at rettsaken i Oslo søksmål. somme i dette tilfellet, sier Hurum til har vært en vekker for hele bransjen. – Dommen er tydelig på at lederne Bistandsaktuelt. En forferdelig – Det vil få alle til å tenke. Ingen har ansvaret for konsekvensene av ønsker å bli den neste organisasjonen sine beslutninger og at det ikke nyttet Vekker oppsikt prosess.« » som ender i retten, sier Emmanuelle å prøve å skyve skyld nedover i rek- Dommen fra Oslo Tingrett vekker Steve Dennis, tidligere Lacroix, utviklingssjef i nettverket kene. Dommen sier at de burde ha oppsikt internasjonalt. Nettstedet ansatt i Flyktninghjelpen CHS Alliance til nettstedet. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 26 Aktuelt Veteranens histor ier Da han gikk av med pensjon i 2003, hadde han jobbet med bistand og utvikling hjemme og ute i 36 år. Nå har 77-årige Steinar Skjæveland samlet sine beste historier mellom to permer. Av Gunnar Zachrisen

mange år gledet han sine kolleger var pionérene for norsk bistand, sier og venner med innsiktsfulle og hu- Skjæveland. moristiske historier fra et langt liv Han viser til at mange sentrale i den norske «u-hjelpens» tjeneste. pionerer i norsk bistand allerede er IEt drøyt tiår inn i pensjonsalderen døde. har UD- og Norad-veteranen, med – Det er synd at mange av histori- hjelp fra eks-kollega Bjørn Johan- ene har gått i graven med dem. Nå vil nessen, skrevet ned 25 ulike historier. jeg selv, gjennom denne boka, bidra Historiene er fra hans mange opp- til at flere forteller sine historier. - At jeg begynte hold «i felt». Han har tjenestegjort med bistand fire ganger i norske hovedsamar- Politisk kultur skyldtes politisk beidsland, først som ekspert i finans- Bistandsveteranen, som hadde flere engasjement departementet i Tanzania (1971-73), høye stillinger i Norad, Departemen- og idealisme. deretter i Sri Lanka (1980-82), og som tet for utviklingshjelp og Utenriksde- Noen ganger tok stedlig representant i Kenya (1988- partementet, understreker at motivet jeg det nesten 90). Hans siste utestasjon var som også går utover det å underholde. for seriøst, det ambassaderåd i Zambia (fra 1999- – Bistanden har forandret seg mye var som et kall, 2003). I tillegg har han også mange de siste 10-20 årene, blant annet er sier Norad- og andre opphold i utviklingsland. den jo ikke så prosjekt-orientert. Men UD-veteranen jeg tror fortsatt at mer generelle er- Steinar Personlige historier faringer vil være relevante for folk Skjæveland. – Det er skrevet tunge akademiske som jobber i fremmede kulturer, sier Foto: Gunnar utredninger og historieverk om bi- Skjæveland. Zachrisen standens historie. Men da er det også Han oppfordrer dagens bistands- noe som mangler – det akademiske arbeidere til å skaffe seg inngående må suppleres med de personlige his- kunnskaper om temaer som politisk toriene til folkene som reiste ut og kultur, maktforhold, religion og korrupsjon. Bistandsaktuelt har plukket ut tre av fortellingene fra boka: «Norsk u-hjelp: De ukjente histori- Å jobbe med bistand ene», som illustrerer hva forfatteren har« gitt meg et rikt liv. snakker om. ] Noen ganger tok jeg Norsk u-hjelp – de ukjente det nesten for seriøst, historiene, av Steinar Skjæveland. det var som et kall.» Alpha forlag, 2015. Send oss dine historier Bistandsaktuelt oppfordrer flere bistandsveteraner til å bidra med sine historier fra den norske «u-hjelpens» historie. Send inn til [email protected]. Historiene vil bli samlet under en egen vignett i vår nettutgave: www.bistandsaktuelt.no

1986 Buddhistmunkene Steinar Skjæveland i samtale med en lokal agronom i og skrivemaskinen Turkana i Kenya. Norges utenriksminister hadde vært på Foto: Privat 1981 besøk i vårt nye hovedsamarbeidsland, Sri Lanka. Der besøkte han blant annet Hambantota, distriktet sør-øst i landet hvor Norge skulle konsentrere sin innsats. Langs veien sto en gruppe buddhistmunker i sine tradisjonelle drakter, og de ønsket å få utenriksministeren i tale. Utenriksministeren følte seg beæret, og ba sjåføren om å stoppe. Etter de tradisjonelle hilsener, kom munkene frem med deres sterkeste ønske; nemlig å få en skrivemaskin. Dette var jo et beskjedent ønske som utenriksministeren straks lovet å etterkomme. Noe av bakgrunnen for munkenes ønske var deres tro på at et brev eller søknad hadde større gjennomslagskraft dersom teksten var skrevet på en skrivemaskin istedenfor den vanlige håndskriften. En sideeffekt av skrivemaskinen var at fremtidige delega- sjoner som besøkte Hambantota ble overøst med søknader skrevet på nettopp denne maskinen. Mange fant det vanskelig å avslå søknader som var skrevet på denne spesielle maskinen som selveste utenriksministeren hadde gitt som gave til munkene. De som trodde på kraften i en maskinskrevet søknad fikk, sånn sett, rett i sine antakelser.] BISTANDSAKTUELT 8.2015 Aktuelt 27

1986 Steinar Skjæveland og hans kollega og kjæreste (senere kone) Turid Hallstrøm, på safari i Masai Veteranens histor ier Mara i Kenya. Foto: Privat

«The Pensjonsalder Norad Road» som politisk verktøy Det var ikke så lett for vanlige folk i det sørlige Da jeg jobbet i Finansdepartementet i Tanzania les interessert i å få vite hvilke kostnader dette vil medføre.» 1978 Afrika, og heller ikke for lokale myndighe- 1972 tidlig på 1970-tallet, ble det fremmet forslag om å Dette stod i krass kontrast til hvordan en saksutredning ter, å forstå hvilke land høyt oppe i nord som hadde sendt sette ned pensjonsalderen for statstjenestemenn fra 55 til 50 år. ville ha skjedd i Norge, og det var fremdeles vanskelig å forstå personell til deres del av verden for å bistå i utviklingen. Dette hørtes rart ut for et fattig land som trengte all den utdan- at et fattig land som Tanzania hadde råd til en slik reform. Mange visste om kolonimakten Storbritannia, men at det nete arbeidskraft man kunne finne til å drive et stadig ekspande- Reformen ble imidlertid satt ut i livet, og mange seniorer, ofte var noe også nord for denne øya i Nordsjøen, syntes ukjent rende statsapparat. I departementet var man også opptatt av de i høye stillinger, ble «tvangspensjonert» til tross for at de for mange. ekstra kostnadene dette ville påføre statskassen. Derfor foreslo gjerne ville fortsette. Nye, yngre folk, oftest med partiboka i I Botswana var et av de viktigste prosjekter, hvor norsk man at før et slikt vedtak eventuelt ble fattet, skulle de økono- orden, ble ansatt i disse stillingene. bistand var involvert, å forbinde hovedstaden Gaborone miske konsekvensene utredes. Det som videre skjedde var oppsiktsvekkende. Etter om med en annen viktig by, Francistown, i den nordlige del av Det ble sendt en såkalt «request» til NORAD om å få en lag et halvt år hadde den norske eksperten fått fram en del landet. Veien ble etterhvert gjenstand for mye positiv ekspert på området ”pensjon”, som kunne beregne kostnader, viktig informasjon om kostnader ved en slik endring i omtale og gikk under navnet «The NORAD Road». mv. Etter noen måneder ble en godt kvalifisert person tatt pensjonsalderen. Hans tallmateriale ble så brukt som Et flott veggteppe av betydelig kunstnerisk verdi, ble laget imot med åpne armer. Han spisset blyanten og satte i gang argument for å sette pensjonsalderen opp igjen til 55 år. og overrakt Norads direktør, som var til stede ved den med sine beregninger. Ryktene begynte å svirre om at det hele lenge hadde vært høytidelige åpningen av veien. Bare noen dager senere kunne man lese i avisene at regje- planlagt av den politiske ledelsen som ønsket å kvitte seg med Man hadde selvsagt også et musikkorps til stede for ved ringen hadde bestemt at pensjonsalderen for statstjenes- den ”gamle” eliten som var utdannet av britene i kolonitiden. Ifølge en slik anledning skulle man avspille de to lands nasjonal- temenn skulle settes ned til 50 år. Saken ble fremstilt som en partiet, var disse ikke tilstrekkelig skolert i den sosialistiske tanke- sanger. Det vakte en smule forundring blant norske viktig velferdsreform som regjeringen kunne ta æren for. gang, og de var derfor ubrukelige i den omformingen av samfun- tilstedeværende da dagens «toast-master» introduserte Vår norske ekspert ble selvsagt forbauset, ja litt fornærmet net som nå var ønsket. De hadde for mange «motforestillinger», den norske nasjonalsangen; «The national anthem of over at en så viktig reform kunne vedtas uten å vente på hans og var derfor ikke lojale og ivrige nok i den pågående omformings- Norad». I denne del av verden var det Norad, og ikke beregninger. Han oppsøkte statsrådens kontor og ba om audiens. prosessen. De nytilsatte derimot, var stort sett utdannet på den Norge, som var kjent. ] Det fikk han samme dag. Statsrådens respons var: «Vi er fremde- samme partiskolen. Disse ryktene ble selvsagt aldri bekreftet. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 28 Økonomi Flybårne bønner gir jobber i Øst-Afrika Flybåren eksport av grønne bønner og sukkererter gir jobber og eksportinntekter. Øst-Afrika kan ha store muligheter til å forsyne en verden som vil ha stadig mer frukt og grønnsaker. Av Asle Olav Rønning, i Tanzania

lobalt utgjør handel med frukt og grønt årlig 1000 milliarder kroner – og etterspørselen bare øker. Det gir muligheter Gfor afrikanske land, som foreløpig bare har en liten andel av verdensmarkedet. Serengeti Fresh er en mellomstor be- drift i Arusha i Tanzania som sender ferske brekkbønner, sukkererter og andre grønnsaker til det europeiske markedet. Det gir inntekter til lokale bønder og arbeidsplasser i pakking og logistikk. – Vi var den første bedriften som startet med eksport av grønnsaker i denne delen av Tanzania, sier daglig leder Zia Ali. Produksjonsflyten er effektiv. Grønnsaker som høstes ute på åkre- ne på en mandag, er inne på pakkeriet BISTANDSAKTUELT 8.2015 Økonomi 29 ]]AFGHANISTAN Unge dør av aids Tre ganger så mange ungdommer dør av aids nå som i 2000, ifølge tall fra FNs barnefond UNICEF. Aids er den vanligste dødsårsaken blant unge mellom 10 og 19 år i Afrika, og den nest største dødsårsaken blant ungdom mennesker i Afghanistan har alvorlig usikker tilgang på mat. Dette er en økning på mer enn 317 000 mennesker verden over. Blant alle HIV-smittede er ungdommer den 1siden 2014, melder500 Verdens Matvareprogram. 000 eneste gruppen der dødeligheten ikke synker. Flybårne bønner gir jobber i Øst-Afrika samme kveld. å skifte klær og vaske og desinfisere Eksport av frukt gjelder både pris, kvalitet og pakking, Rapporten beskriver en utvikling hvor – Tirsdag blir grønnsakene pakket, hendene. En egen avdeling produserer og grønnsaker fastslår Ali. det blir stadig mer vanlig i denne bran- og onsdag sendes de til Nairobi i kjø- ferdigvaskede sukkererter som er klare kan gi et stort På veggene henger sertifikater som sjen at all foredling og pakking skjer i lecontainer. Onsdag ettermiddag går til å spises rett fra pakken. Her er hygi- antall jobber i viser at bedriften lever opp til en rekke produsentlandet. Dette har kommet flyet fra Nairobi, og torsdag er varene enekravene enda strengere. Øst-Afrika. Be- ulike internasjonale kvalitetsstandarder. som et resultat av de store supermar- framme i Europa. Fredag kan de selges driften Serengeti Europeiske supermarkeders om- kedkjedenes inntog. i butikkene, forteller produksjonsleder Direkte til kjeder Fresh i Arusha i fattende kvalitetskrav gir store utfor- De positive ringvirkningene i lande- Anthony Kioko. Det er ikke bare i Norge at noen få su- Tanzania sender dringer for afrikanske produsenter, ne der frukten og grønnsakene dyrkes Det norske statlige investeringssel- permarkedkjeder dominerer dagligvare- flere lastebi- ikke minst for småbøndene. Men for kan derfor være store. skapet Norfund har siden i fjor inves- markedet. I Europa har kjeder som bri- ler med ferske eksportørene kan utviklingen også gi Tradisjonelle tropiske landbruksva- tert 38,7 millioner kroner i holdings- tiske Tesco, franske Carrefour og tyske grønnsaker til store muligheter. Er man først innenfor rer, som kaffe og kakao, har andre ty- elskapet Vertical Agro, som Serengeti Lidl vokst seg store, blant annet på å Europa hver uke. hos de store supermarkedkjedene, kan per verdikjeder. Innen disse produktene Fresh er eid av. kutte bort mellomledd som importører Vasking, kutting høye salgsvolum og forutsigbar pris skjer mye av verdiskapningen innen for- og grossister. I stedet kjøper de direkte og sortering av være sikret i lang tid. edling, pakking og merkevarebygging i Strekkode og logo fra små og store produsenter verden grønnsakene I pakkeriet hos Serengeti Fresh vaskes over. Som Serengeti Fresh. krever en stor Gir ringvirkninger grønnsakene, de sorteres og kuttes til Kvalitetskravene er omfattende. En arbeidsstokk. Forskere som studerer produk- riktig lengde, pakkes i begre og plastfilm ting er at brekkbønnene skal være helt Foto: Asle Olav ters vei fra råvare, via foredling og påføres til og med merkelapp med rette, uten den minste krumning. Noe Rønning til endelig sluttbruker snakker strekkoder, varedeklarasjon og logo helt annet er at supermarkedkjedene gjerne om globale verdikje- for den aktuelle supermarkedkjeden forlanger såkalt sertifisering av både der. En rapport fra Duke der akkurat disse bønnene skal selges. pakkeri og den enkelte gård. Det betyr University i USA tar for Det eneste som mangler er å stemple at produksjonen i alle ledd må følge seg den globale verdikjeden utsalgsprisen. bestemte kriterier og er gjenstand for for fersk frukt og grønnsaker. 120 ansatte i pakkeriet, de fleste jevnlige kontroller. kvinner, sørger for en produksjon på 20 – Makten og musklene i denne til 30 tonn i uka. bransjen ligger helt Kravene til hygiene i produksjonen klart hos super- er omfattende. Ingen slipper inn uten markedene. Det 8.2015 BISTANDSAKTUELT 30 Økonomi

Grønnsaker fra høylandet i Tanzania er i butikkhyllene i supermarkeder i Storbritannia og Frankrike fire – Slik dager etter at de høstes inn. Foto: Asle Olav Rønning kan Afrika

Europa og ikke i produsentlandet. trenger for å komme inn i Kenya. I Øst-Afrika har Kenya kommet Uka før Bistandsaktuelts besøk gikk lære lengst. Landet eksporterte i fjor frukt det spesielt tregt. En lastebil måtte ven- og grønnsaker for 2,1 milliard nor- te 4-5 timer på grensa og rakk ikke flyet. ske kroner, ifølge tall fra International Deler av lasten, 200 esker med ferske Trade Center/UN Comtrade. Av dette grønnsaker, gikk tapt. utgjorde sukkererter, erter og bønner – Kravene til dokumentasjon er ikke hele 1,1 milliard norske kroner. De høye konsistente. Reglene er de samme, men av Asia eksportinntektene kommer på tross av tjenestemennene på grensa kan tolke Veien ut av fattigdom for land i Afrika sør for Sahara at landet i flere har slitt med funn av dem forskjellig, sier Kioko. rester av plantevernmidler i matvarene er å aktivt legge til rette for å utvikle konkurran- og det kenyanerne har sett som urimelig Stort potensial sedyktig industri. Det mener tidligere sjeføkonom i strenge reaksjoner fra EUs side. Afrika sør for Sahara henger etter Asia Gjennom det felles holdingsselska- og Latin-Amerika, der frukt, grønnsa- Verdensbanken, kinesiske Justin Yifu Lin. pet Vertical Agro, som er registrert på ker og andre godt betalte landbruksva- Av Asle Olav Rønning Mauritius, har Serengeti Fresh tette rer nå utgjør en vesentlig del av land- bånd til en av Kenyas eldste eksportø- brukseksporten. Tradisjonelle råvarer rer. Den samlede omsetningen til Verti- som kaffe, kakao og bomull er fortsatt cal Agro vil ligge på rundt 100 millioner dominerende i eksporten fra mange in er en ledende internasjonal – Globalt er det svært mange kroner i år, opplyser selskapet. afrikanske land. økonom og var fra 2008 til land som vil konkurrere om indus- Til Norge er EU den dominerende 2012 sjeføkonom i Verdens- tri basert på lave lønninger. Innen Høyt over havet leverandøren, med 60 prosent av im- banken. I dag leder han China for eksempel tekstilindustri har la- Grønnsakene som pakkes ved Seren- porten av frukt og grønnsaker til Norge. LCenter for Economic Research i Bei- vinntektsland land som Kambodsja geti Fresh i Arusha dyrkes dels på jord- Afrika står for bare seks prosent. jing, Kina, og er også professor ved og Bangladesh forlengst sikret seg bruksland som bedriften selv leier, dels Seniorforsker Arne Melchior ved National School of Development ved solide posisjoner. Er det overhodet hos småbønder og dels på noen større Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier at Peking University. Nylig besøkte Lin plass for flere land i denne konkur- farmer. Flere hundre bønder er involvert. transportkostnadene er avgjørende for Norge i forbindelse med en konfe- ransen? Arusha ligger hele 1400 meter over hvilke varer som kan eksporteres fra ranse i regi av selskapet KPMG i Oslo. – Først av alt – markedet er så havet. Noen gårder ligger enda høyere Afrika. Det er vanskelig for afrikanske I dette intervjuet med Bistandsak- stort. Kina har 19 millioner arbeidere i opp langs fjellsidene av Mount Meru, land å konkurrere med EU på volumva- tuelt sier Lin at han ikke ønsker en skoindustri og 20 millioner i klesindus- vulkanen som er lillebror til den mer rer med høy vekt så lenge transporten gjentagelse av den ofte feilslåtte industri. Afrika har i dag, og da inkluderer kjente Kilimanjaro. Den høye belig- må skje med fly. Ferskvarer har også trireisningen i statlig regi som mange jeg både Nord-Afrika og Afrika sør for genheten, klimaet og næringsrikt jords- logistikkutfordringer som ikke alle ek- utviklingsland sto for på 1950- og Sahara, færre enn 10 millioner arbei- monn gjør at gårdene kan levere ferske sportland klarer å løse. 1960-tallet. Likevel mener han at sta- dere i moderne industriproduksjon. Så grønnsaker nærmest året rundt. – Det er bare varer som har høy pris tene bør ha en aktiv rolle i å styre og mulighetene er enorme. Selv om alle Infrastruktur er en av de store flaske- per kilo som tåler flytransport og likevel tilrettelegge for industriell utvikling. landene går inn i sektorer som – la oss halsene for å øke produksjonen. Arusha kan være konkurransedyktige, sier han. Han skisserer hvordan alle land si tekstil, klær og sko – er markedet har en internasjonal flyplass for turist- som i dag er rike gradvis har gått likevel stort nok for alle, sier Lin. trafikk til Kilimanjaro og nasjonalpar- Miljøslemt? inn i industrisektorer med lav verdi- kene, men det er ikke nok flygninger Melchior peker på at miljøregnskapet skapning og deretter har flyttet seg – Bør utvikle industriparker for gods. Derfor fraktes det meste over er en usikkerhetsfaktor. Flybåren han- oppover mot stadig mer produktive Konkurranseevne dreier seg imid- grensa til Nairobi og flys ut derfra. del innebærer høyere utslipp av CO2. sektorer. lertid ikke bare om lønn, det handler Grensepasseringen medfører utfor- Dette er noe som ikke bare gjelder Alle de østasiatiske landene – som om alle typer kostnader knyttet til det dringer med byråkrati og regelverk. afrikansk eksport, men også for ek- Japan, Sør-Korea, Malaysia og Kina man lager. Derfor er også tilgang på Trailerne trenger ofte lenger tid på tan- sempel norsk flyfrakt av laks til Asia. – startet med lavproduktiv tekstilin- energi viktig, og det samme er opp- zaniansk side av grensa for dokument- Administrerende direktør Tiku Shah dustri og har gradvis flyttet tyngde- bygging av infrastruktur som kan kontroll på vei ut av Tanzania, enn de i Vertical Agro, holdingsselskapet som punktet mot mer høyteknologiske frakte varene til internasjonale mar- eier Serengeti Fresh, sier at selskapet bransjer. keder og reduksjon av byråkrati som ser mot frosne produkter som en fram- – Hva kan afrikanske land lære koster tid og penger. tidig mulighet. Frosne produkter kan av Asias økonomiske mirakel? Land som har begrenset med res- Makten og musklene sendes med båt, noe som er rimeligere – Om vi ser på Øst-Asia, så star- surser bør etter Lins mening ikke i« denne bransjen ligger helt og mer miljøvennlig. Shah ser også et tet alle landene sin utvikling med ar- satse på utvikle hele landet på en stort potensial i et voksende hjemme- beidsintensiv og tradisjonell industri i gang, men heller konsentrere seg om klart hos supermarkedene» marked der supermarkeder øker sin liten skala. Som klær, sko og tekstiler. å utvikle industriparker eller spesielle Zia Ali, daglig leder Serengeti Fresh. andel av omsetningen. ] Og så lenge de var fattige, var lønns- økonomiske soner der forholdene kostnadene lave. Dermed kunne de legges til rette. være konkurransedyktige. Dette er en – Erfaringen fra Øst-Asia kan også lærdom afrikanske land kan ta med her være relevant: Om man etablerer Import til Norge av frukt og seg. De trenger en strukturell trans- en form for industripark kan du ha informasjon i økonomien, men de bør frastruktur som er god nok og tilgang grønnsaker, utvalgte regioner (mill. kr.) starte der de kan være umiddelbart på de nødvendige tjenestene fra en konkurransedyktige, sier Lin. leverandør, slik at transaksjonskost- 2010 2011 2012 2013 2014 2015* nadene blir lave. Dette er måten å Afrika 437 428 503 663 678 608 Lave lønninger som fortrinn sikre raske seire på, sier han. Asia 640 678 630 659 681 659 Han mener at nøkkelen er å finne Nord- og sektorer der landene har komparati- Kina bygde på egne ressurser Mellom-Amerika 809 897 956 1 007 1 161 1 231 ve fordeler, det vil si bransjer der de Lin er kritisk til mye av bistanden kan konkurrere best med andre land. som rike land har gitt til utviklings- Sør-Amerika 878 962 1 013 1 162 1 233 1 082 Dessuten må utviklingsland ikke gape land. Dersom bistand derimot kan bi- EU 4 376 4 630 4 935 5 585 5 787 5 289 over for mye, og ikke prøve å etter- dra til infrastruktur, strømforsyning * Ti første måneder ligne de aller mest høyteknologiske og økonomisk vekst, tror han at den Verdi i løpende kroner (ikke justert for inflasjon). Kilde: Statistisk sentralbyrå landene. kan være svært viktig. BISTANDSAKTUELT 8.2015 Økonomi 31

Afrikanske land bør oppmuntre utvalgte industrisektorer for å oppnå varig økonomisk vekst, mener tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Justin Yifu Lin. Her under et foredrag i Oslo nylig. Foto: Per Oscar Skjellnan Lins metode En kombinasjon av markedskrefter og aktiv Noen sektorer kan være helt nye og – Hvilken rolle spilte bistand for utvikling i Verdensbanken og andre statlig utvelgelse og oppmuntring av bestemte 3innenlandske bedrifter kan mangle helt. Kinas raske økonomiske vekst? internasjonale finansinstitusjoner? sektorer er beste medisin for å sparke i gang Utenlandske bedrifter kan da inviteres til å – I Kina spilte bistand en positiv, – Det som er helt sikkert er at man økonomisk vekst i utviklingsland. Det mener investere i ditt land og dra fordel av ditt lands men ikke avgjørende rolle. Bistand ikke kan forandre folks ideer natta Justin Yifu Lin, tidligere sjeføkonom i Verdens- generelle konkurransefortrinn. banken. Her er hans oppskrift for hvordan var positiv i den forstand at den kom over. Men folk kan begynne å åpne Teknologi og muligheter endrer seg raskt. stater kan kartlegge og legge til rette for vekst: med noe kapital og noe kunnskap, øynene. Verdensbanken støttet tidli- 4I tillegg til sektorene som er identifisert slik at Kina fikk mer kunnskap om gere aldri industriparker. Men etter å Finn riktige sektorer å satse på: Let etter i punkt 1 kan det også spontant oppstå nye hva andre land gjorde og kunne lære ha sett at industriparker har vært en 1bransjer der ditt land har konkurranse- bedrifter i andre lovende sektorer. Disse av det. Men grunnleggende sett utvi- suksess i Etiopia, ga Verdensbanken fortrinn. Vær ikke for ambisiøs, som da flere bedriftene bør oppmuntres og forholdene bør klet Kina seg ved hjelp av sine egne i fjor 250 millioner amerikanske dol- utviklingsland brant seg på å prøve å utvikle legges til rette. ressurser. Kina er et stort land. lar i rentefrie lån til industriparker i egen bilindustri på 1950-tallet. Se på land som Fattige land har ofte svake institusjoner – Din periode som sjeføkonom landet, sier Lin. rikere enn ditt eget og som har rask økono- og dårlig infrastruktur og ressursene er i Verdensbanken representerte et Han legger til at dette er det stør- misk vekst. Se ikke på de aller rikeste, men 5 begrenset. I stedet for å prøve å forbedre brudd med fortiden ved at du an- ste lånet noen gang til Etiopia og før- de som er omtrent dobbelt så rike som ditt forholdene i hele landet på en gang bør res- befalte en sterkere rolle for staten ste lån til en industripark i Afrika. Lin eget. Let etter sektorer som har utviklet seg sursene konsentreres om industriparker eller når det gjelder støtte til industriell sier at han ser at andre banker, som dynamisk i disse landene. Alternativt: Se etter spesielle økonomiske soner. vekst. Hvis du ser deg tilbake – har Den afrikanske utviklingsbanken, varer som importeres fra land som er omtrent du endret noe når det gjelder syn på har endret sin politikk, og nå har satt dobbelt så rike som ditt og som kan produse- Pionérbedrifter i nye sektorer tar ofte strukturell endring i høysetet. res billigere i ditt eget land. 6stor risiko og har større kostnader fordi – Da jeg var student ved Univer- de er først. De kan oppmuntres med fordeler Let etter bedrifter innenlands som al- sity of Chicago lærte jeg av min pro- som lavere skatt, bedre tilgang på lån til lerede har etablert seg i de sektorene fessor at en ny teori aldri vil bli ak- 2 investeringer og tilgang til utenlandsk valuta. Alle landene i Øst-Asia septert av folk som lærte den gamle som er plukket ut som lovende. Finn ut hvilke teorien. Nye ideer slår rot hos unge begrensninger som hindrer disse i å være startet« sin utvikling med mennesker, som ikke er formet av konkurransedyktige. Prøv å bøte på disse Kilde: Justin Lin, foredrag UNU Wider, forholdene. Ta vare på sektorkunnskap som arbeidsintensiv industri. de gamle ideene, sier han optimis- Helsinki, 15. oktober 2015. » bedriftene har samlet opp. Justin Yifu Lin, økonom. tisk. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 32 Intervjuet «En investering både i vår og deres sik kerhet»

Mer bistand til verdens mest sårbare områder er en investering både i vår og deres sikkerhet, mener utenrikspolitisk forsker Morten Bøås. Av Jan Speed

øås er forskningsprofessor som absolutt trenger bistand, der ved Norsk utenrikspolitisk er det vanskelig å drive det. Det å institutt (Nupi) og har i drive bistand i områder som Sahel mange år hatt en særlig in- er en risikosport, men det er en ri- Bteresse for Afrikas mest konfliktfylte sikosport som den rikere delen av stater. verden er nødt til å delta i. – Politikere snakker nå om mi- Dette er deler av verden der grasjon, terrorisme og sårbare stater vi må glemme en del av de betin- i samme åndedrett. Er denne koblin- gelsene vi ofte har pålagt den mo- gen fruktbar? derne bistand, med krav om godt – Jo svakere en stat er, jo større styresett, ansvarlighet, mennes- mulighet er det for at væpnede, ikke- kerettigheter og hele pakken. Det statlige grupper kan skaffe seg tilhold vil ikke fungere her. Her må man der. Det ser man tydelig i de fleste tenke på det som en langsiktig in- konfliktområder i dag. Men det er hel- vestering for å prøve få til gradvis ler ikke sånn at alle disse opprørerne re-stabilisering. er terrorister, eller at alle sårbare sta- Det må skje et bedre samspill ter er like utsatt for terrorgrupper. med et FN som agerer annerledes – Hvilken rolle kan bistand spille og en bistandsverden som opererer i dette bildet? etter den logikken som er på bak- – Sahel er kanskje den regionen ken og ikke ut fra noe som er tenkt der man ser samspillet mellom sår- ut i work-shopper i Oslo om godt bare stater og forverrede livsvilkår ty- styresett og kvinnerettigheter og deligst. I flere land er statene svekket alt som er fint. På den måten kan og deres autoritet utfordres av flere det internasjonale samfunnet be- andre aktører. Tradisjonelle levekår gynne å bli relevante igjen i disse er sterkt forringet på grunn av klima- områdene. endringer. Det blir tørrere. Regnet - Svake stater kommer sjeldnere, og det kommer Ikke relevante utfordres av nye ikke i de vante sykliske svingninge- – Det store problemet i dag er at aktører. Det kan ne. Bønder får ikke planlagt slik de for folk som bor i disse områdene være transnasjo- pleier, og når regnet kommer så kan så er ikke vi spesielt relevante. nalt kriminelle og de ikke benytte seg av det. Hvis vi er tilstede, så er vi sjelden lokalt orienterte I en sånn situasjon har man to til stede på en sånn måte at lokal- smuglere, men valg: enten å flytte eller få noe annet befolkningen klarer å nyttiggjøre også ulike væp- å leve av. I en sånn situasjon, dersom seg av bistanden. nede bevegel- folk skal fortsette å leve, må de få De står overfor valget: Skal vi ser, sier forsker hjelp av noen til å bygge opp alterna- dra et annet sted, eller skal vi se Morten Bøås. tive levekårsstrategier. etter andre som kan være relevan- Foto: NUPI De fleste av disse statene har ikke te for oss? Her kommer det inn ressursgrunnlaget på nåværende tids- alternative aktører. Det kan være punkt til å hjelpe til med dette, om transnasjonalt kriminelle og lokalt de så hadde villet. Da må noen andre orientert smuglere, men også ulike hjelpe til, og da kan bistand spille en ikke-statlige væpnede bevegelser, rolle – både som umiddelbar huma- det være seg jihadister, salafister nitær hjelp og med å tenke hvordan eller andre som opererer her. Du skal man vri dette over til mer lang- får ofte en glidende overgang både siktige strategier. mellom grupper og mellom folk som beveger seg rundt i regionen. Glem betingelser – Men Sahel synes å være et område som bistandsverdenen glemmer? FNs behov blir knapt dekket? – Det er det store problemet. Det Bistand i disse er en av tankekorsene og veivalgene mest« sårbare steder i som vi står overfor i dag. De landene der det er lett å drive bistand, er de verden er en investering som trenger det minst. De stedene i kollektiv sikkerhet.» BISTANDSAKTUELT 8.2015 Intervjuet 33 Sett fra sør av Henry Lubega «En investering både i Hvordan vinne et valg i Uganda – KJØP AV av stemmer er en del av – Vi var ett av fire caterings- valgprosessen i Afrika. Så det bør elskaper og hadde kontrakt på å vår og deres sik kerhet» være utgangspunktet for alle som servere 16 000 porsjoner på valg- deltar i valget. Dersom du går ut møtet, sier en cateringansatt. Han fra at alt er fryd og gammen, og går ønsker å være anonym siden han inn i valgkampen som om stemme- ikke snakker på vegne av selskapet. kjøp ikke forekommer, da har du Motorsyklister og andre veifa- et problem, sier visepresidenten i rende har også profittert på valg- parlamentet, Jacob Oulanyah. kampen. Spesielt utvalgte kan, ved I den pågående valgkampen i å benytte seg av et passord, få gra- – Her i Vesten snakker man «mye landet på en slags internasjonal «life Uganda, kjemper president Yoweri tis drivstoff ved visse bensinstasjo- om væpnede grupper som «terroris- support» til lavest mulig kostnad, må Museveni for sin femte periode. ner. Og i et land hvor en liter bensin ter» eller «halv-terrorister». Disse vi tenke annerledes. Han har sittet ved makten siden koster mer enn en dollar, kommer gruppene har vel også en viss lokal En mulighet er å tenke hvor vi får 1986. det som manna fra himmelen å få forankring? mest ut av de ressursene vi har for å Som ved tidligere valg, er kjøp fylt opp tanken gratis, bare ved å – Nesten alle disse har vært lokale begynne å re-stabilisere istedenfor å av stemmer normen i ugandisk po- erklære sin støtte til en viss presi- uttrykk for en eller annen form for spre oss for tynt utover. I Mali mener litikk. De som tror de kan bli valgt dentkandidat. misnøye, eller en eller annen form jeg det er byen Gao og Gao-regionen. inn kun basert på løfter om et bedre for et politisk prosjekt. På grunn av Den er sentralt plassert og da får man liv for velgerne, uten noen form for I FILMEN LORD of War sier Ni- hvordan verden har utviklet seg så kontroll over ferdselen på Nigere- medfølgende smøring, har tapt al- colas Cage sin rollefigur: «Det går har de spunnet mer globale strategier. leven. Du får kontroll over hovedveien lerede før de har begynt. fortere å skifte regjering med kuler Etableringen av Al Qaida i det islam- ned mot Bamako og i tillegg får man Og metodene for kjøp av stem- enn med stemmer.» Mulig han har ske Maghreb (AQIM) var et ledd i en i hvert fall en viss kontroll over knu- mer er mange, og varierer fra rett i det, men i Uganda er en stem- overlevelsesstrategi. Hvem var disse i tepunktfunksjonen som Gao spiller kandidat til kandidat: fra utdeling me noe av det billigste man kan 2008, da de tok Al Qaida-navnet? Det nordover og inn i nabolandene Niger av gratis mat under valgmøter og kjøpe. Og langt billigere enn kuler. var en ganske brokete gruppe menn og Libya. Om man har et mer folke- gratis bensin til motorsyklister, til En enkel pakke med såpe, for i Nord-Mali. De hadde tapt krigen i basert militært nærvær i den region å dele ut godtgjørelser til folk som eksempel, inneholder vanligvis Algerie. Det var ingen framtid der, kunne man kombinert det med både stiller opp på valgmøter. seks såpestykker og for kun ett det var ingen vei tilbake. De ville ikke kortsiktig humanitær assistanse og stykke såpe kan du lett kjøpe en være med på amnestiprogrammet. mer langsiktig utviklingsbistand. Vi MEN DETTE SKJER ikke helt uten stemme. De fleste velgerne i Ugan- Det var ingen som ville snakke med bør begynne å se på hvordan jordbruk problemer. Partikadrene til regje- da bor på landsbygda og der vil dem. De hadde lite å tape og poten- kan fortsette i disse regionene mer til- ringspartiet NRM (National Resis- ikke bare såpe, men også en halv sielt en god del å vinne på å ta dette passet det endrede klimaet. tance Movement), for eksempel, liter parafin, en halv kilo salt eller navnet. Men IS i Syria og Irak er noe har fått kjeft fra folk som mener de en fyrstikkeske garantert gi deg annerledes enn dette. Skape trygghet ikke fikk de pengene de var lovet stemmer. Men i Sahel-beltet ser vi at lokale – «Folkebasert militært nærvær», for å komme til valgmøtene deres. Og når alle presidentkandida- uttrykk for misnøye og motstand hva mener du med det? I timer etter at kandidaten deres tene gjør opp status etter valgkam- kobler seg opp mot disse større dis- – FN-styrken befinner seg idag hadde blitt nominert, var det titu- pen, viser det uunngåelige seg: Re- kursene fordi de ikke har noe å tape inne på egne baser som er strengt be- sener av NRM-tilhengere på sere- sultatet på valgdagen reflekterer og mye potensielt å vinne. I en sånn voktet og der ingen andre slipper inn, moniplassen i Kololo. De var der stemmekjøpene. De kandidatene situasjon blir de uttrykk for noe glo- og når den kjører ute så er det bare i for å feire. Men dagen etter klaget som gir ut mest, er de som har balt, men de er også noe veldig lokalt væpnede kolonner. Slik kan det ikke mange over å ha blitt transportert størst sjanse til å vinne valget. ] på mange måter. fortsette. Man må ha et mer synlig gratis langveisfra, for så bare å bli nærvær i landsbyene og i bybildet. Et forlatt etter at feiringen var over. Henry Lubega skriver for avisen Høyere murer? synlig nærvær som ikke er kun basert I UGANDA er valgkamp-perio- Daily Monitor og bor i Kampala. – Norge har sagt at Mali skal være et på militærpatruljering. Vi må være den kjent som en tid med gratisgo- av fokuslandene for norsk bistand? tilstede slik at vi skaper trygghet og der til befolkningen. Kontanter og – Et fokusland der vi ikke har noe et inntrykk av at vi er i ferd med å bensin er nevnt, men også gratis nærvær er noe merkelig. re-stabilisere dette områder. Da må t-skjorter eller gratis mat trekker – Nylig var det et terrorangrep mot vi være villig til å være ute og delta velgere. Ikke lenge etter at Yoweri et hotell i Malis hovedstad der utlen- på en helt annen måte i dagliglivet og Museveni ble nominert som presi- I Uganda er en dinger pleier å bo. Hva bør man lære økonomien enn vi gjør i dag. dentkandidat, arrangerte NRM et av den hendelsen? – Tror du den norske satsingen møte med mer enn 70 000 tilhørere, stemme« noe av det – Vi kan ikke beskytte oss mot det. på bistand til sårbare stater er tro- ifølge beregninger fra politiet. billigste man kan kjøpe. Så hva må vi da gjøre? Responsen på verdig? » angrepet i Bamako må ikke bli å bygge – Jeg tror Norge, og alle andre bi- en høy mur rundt byen for å kontrolle- standsgivere som vil dreie bistanden Fra en demon- re alle veier inn og ut. Det vil man aldri over i den retningen, har mye å lære. strasjon til klare. Svaret på dette er heller ikke å Men jeg mener det er en riktig vei å støtte for pre- bygge en mur rundt Radisson-hotellet. gå. Vi må begynne å sette inn bistand, sidentkandidat Responsen må være å adressere år- ikke der det nødvendigvis funker Kizza Besigye saken til at det skjer. Da er det et par best, men der trengs mest. De lan- tidligere i år. ting som man må begynne å gjøre. FN dene der bistanden funker best målt I Uganda er og det internasjonale samfunnet vil all- etter vår «revisor-regime», det er der det viktig for tid ha begrensede ressurser på et sted de trenger den minst. Vi må komme kandidatene som Mali. Det vil aldri være nok. Vi vil bort fra vårt revisor-regime for å måle å belønne de aldri klare å få fullt territoriell kontroll resultatene av bistand. Det vil ikke som møter opp over Mali. Det kan vi bare glemme. Vi fungere i sårbare stater. Vi må se på på valgmøter kan heller ikke løse de grunnleggen- bistand i disse mest sårbare steder i og demonstra- de problemene som ligger innebygd i verden som en investering i kollektiv sjoner. den maliske staten. Det må malierne sikkerhet – deres sikkerhet, men også AFP PHOTO/ selv finne ut av. Men hvis vi ikke bare faktisk i vår sikkerhet, sier Morten ISAAC KASAMANI skal fortsette som nå og holde holdet Bøås. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 34 Meninger El Niño – et varsel om hva som kommer Av Elisabeth Rasmusson, visedirektør i WFP, visedirektør i Verdens Matvareprogram

visoverskrifter og tv-sendin- viklingen av årets El Niño, som er ger sender daglig ut bilder en av de sterkeste hittil. De advarer som viser dramatiske virk- samtidig om at ulike fattige regioner ninger av værfenomenet El må forberede seg på virkningene på ANiño: tørke, stormer og oversvøm- matproduksjonen. Vi vet allerede melser. Bildene er fra hele verden. hvor sårbare millioner av mennes- Disse hendelsene viser oss direk- ker er for disse værfenomenene. Vi tekoblingene mellom ekstremvær, vet også at mer enn 80 prosent av klimaendringer og global matman- verdens 795 millioner sultende men- gel. Vi ser hvordan et værfenomen nesker lever i land som er utsatt for raskt kan utvikle seg til å bli en naturkatastrofer. matkrise for en fattig husholdning. Sårbare menneskers manglende kapasitet og ressurser til å håndtere ]]I Etiopia var det årvisse «korte disse katastrofene forverres jo oftere belg-regnet» fraværende hele første befolkningen rammes av naturkata- halvdel av året. Dette førte til tidlig strofer. Mangel på tilgang til marke- avlingssvikt og kraftig økning i an- der og alternative inntektsbringende tallet underernærte mødre og barn. aktiviteter øker sårbarheten. Når naturkatastrofer inntreffer, kan situasjo- I Mellom-Amerika har tørken ]] nen raskt utvikle til det verre. Grun- ødelagt avlinger for småbønder. Det nen er at familier tyr til desperate påvirket mer enn 4,2 millioner men- tiltak for å klare seg. For eksempel nesker og har etterlatt 2,3 millioner ved å minke kvaliteten og kvantiteten mennesker i mat-usikkerhet. av maten de spiser, å ta barna ut av ]]I Indonesia er nesten en tredjedel skolen, eller å låne penger med høye av alle provinser, samt 70 prosent renter slik at utsiktene for utvikling av alle rismarker, rammet av tørke. og matsikkerhet blir enda fjernere. Dette utløst rekordhøye priser på ris. Dette kan fange husholdninger i en kronisk sirkel av matmangel og fattigdom. En av de sterkeste kerhetsnett og ressursbygging, fore- Værfenomenet El Niño refererer seg Vil forebygge bygging, tidlig varsling og analyser av til en opphopning av usedvanlig varmt I WFP har nesten halvparten av våre matsikkerhet. vann som brer seg over overflaten av El Niño gir et akuttoperasjoner det siste tiåret hjulpet På dette området utvikler og leve- Stillehavet. Dette fører til endringer i skremmende« glimt av vårt folk å forberede seg på og å komme seg rer vi innovasjon i stor skala. Målet er nedbør og temperaturer over hele ver- fremtidige globale klima etter en klimakatastrofe. Våre tiltak er å hjelpe mennesker i fare for sult med den, og bringer med seg en risiko både bygget på 50 års erfaring innen bered- å bygge motstandsdyktighet og evne for alvorlig tørke og for flom. dersom vi ikke iverksetter skap og respons, gjenoppretting etter til å tilpasse seg klimakatastrofer og Eksperter følger nøye med på ut- ambisiøse tiltak.» katastrofer, program basert på sik- klimaendringer. Månedens

spaltist Elisabeth Rasmusson Line Hegna Jan Arild Snoen BISTANDSAKTUELT 8.2015 Meninger 35 Følg debattene på nett: www.bistandsaktuelt.no

]]DEBATT ]]DEBATT ]]DEBATT – Det blir aldri deres tur Barn uten omsorg – Helsebistandens Flyktninger med funksjonsnedsettelser ryk- ker ikke framover i køen. Det blir aldri deres tur. hvem er de? uunngåelig dilemma Start inkludering nå, krever Arnt Holte, styreleder På verdensbasis ser vi en økning i antall barn som Et godt helsevesen er grunnleggende for et lands utvik- i Altas-alliansen, Kjell Erik Øye, generalsekretær i lever uten omsorg fra foreldre eller andre omsorgs- ling. Bistanden har til gode å finne smarte måter å bidra til Plan Internasjonal Norge og Inga Bostad, direktør personer, skriver Elizabeth Lie og Trude Bang i dette på, skriver Nikolai Hegertun som er prosjektleder i for Norsk senter for menneskerettigheter. SOS-barnebyer. tankesmien Agenda.

Kommentar Eva Bratholm Kvinner med hjelm

HUN BALANSERER på en smal 200 dollar i måneden gir Martha og stige over stillaset i attende eta- hennes medstudenter en mulighet sje. Martha Daniel er snart ferdig til å fullføre utdanningen. utdannet ingeniør og jobber med DET HAR VIRKET. Antallet koordinering av leveranser til kvinnelig ingeniører i Tanzania er kjempeanlegget i sentrum av Dar mer enn fordoblet siden program- es Salaam. I sin rosa jakke og røde met startet. I 2009 var det registrert hjelm skiller hun seg tydelig ut i 96 kvinnelige ingeniører i landet, vrimmelen av menn med trillebå- til neste år – når programmet av- rer og sementblokker. sluttes – vil 255 nye kvinnelige in- bygge motstandsdyktighet før de for- Anlegget skal bli til et enormt geniører ha fått lisens. Mange får ventede sjokkene oppstår, for eksempel forretningsbygg. Entreprenørsel- jobbtilbud før praksisperioden er tørke, og for å bidra til å bevare matsik- skapet er fra Kina og formennene over, og flere av dem starter egne kerhet i etterkant. Vær- og klimamodeller på bygget er kinesere. Når jeg spør selskaper. utløser midler som gjør at programmer om samarbeidet går greit, svarer Så kan man selvsagt spørre: kan gjennomføres eller trappes opp. hun ganske enkelt: Hvorfor er det viktig med kvinne- – Hvorfor skulle det ikke gjøre lige ingeniører i Tanzania ? Norsk støtte det ? Fordi kvinner har en rett til å Norge er WFPs viktigste partner i kli- Marta hadde tidlig bestemt seg forfølge sin yrkeskarriere, få utvi- maendringer og støtter arbeidet med å for å bli ingeniør. klet sitt potensial og dermed bidra utvikle innovative verktøy for å styrke – Matematikk, fysikk og kjemi, til utviklingen av landet. Kvinner motstandsdyktigheten hos de mest jeg elsket det, men det viktigste med hjelm og ingeniørsertifikat matusikre overfor klimaforand- for meg var å få en utdanning som er dessuten en solid utfordring til ringer. gir meg kontroll over mitt eget liv, kjønnsrollemønsteret i en manns- El Niño har ført til tørke, stor- sier hun. dominert sektor. Videre vil de åpne mer og oversvømmelser. Slik er det EN AV GRUNNENE til at hun dører for andre kvinner og være i dag mange steder i verden. Samti- snart kan bli registrert som profe- gode rollemodeller for jenter un- dig gir den et skremmende glimt av sjonell ingeniør og få sin yrkesli- der utdanning. vårt fremtidige globale klima dersom sens, er at hun har fått støtte fra – AT DET FINNES rollemodel- vi ikke iverksetter ambisiøse tiltak for Norge. Ingeniør-utdanningen i Tan- ler er viktig, sier Angela Genes, en å bekjempe årsakene til og konsekven- zania er omfattende, først en fireå- av de andre ingeniørene i program- sene av klimakatastrofer. Dette illustre- rig grunnutdanning og så en treårig met. Hun jobber med den nye store rer viktigheten av å oppmuntre flere obligatorisk praksisperiode. busstasjonen i Dar es Salaam. Hun bistandsgivere til å øke investeringer I utgangspunktet er ingeniør et sier det slik: i reduksjon av katastroferisiko, tidlig mannsyrke i Tanzania. De få kvin- – Jeg vil gjerne at mine barn varsling, klimatilpasning og oppbyg- nene som søkte, falt ofte av i den skal kjøre forbi her og si at mam- ging av motstandsdyktighet. lange praksisperioden, de måtte ma var med på å bygge dette! Motstandsdyktighet til klimakatas- skaffe seg en jobb med inntekt. Martha Daniel og Angela Genes trofer redder liv. Det sparer også pen- Derfor satte den norske ambassa- er bare to av mange gode eksem- ger. En FoodSECuRE-analyse fra 2015 den i Dar es Salaam i 2010 i gang pler. I årets resultatrapport fra No- i Niger og Sudan viste at å reagere i for- et tidsbegrenset program med må- rad beskriver vi flere slike resulta- Vårt nyeste initiativ, The Food Secu- kant av katastrofer senker kostnadene nedlig økonomisk støtte til kvinne- ter av norsk bistand til kvinners rity Climate Resilience Facility (Food- ved en framtidig humanitær respons lige ingeniørstudenter. Et bidrag på rettigheter og likestilling. SECuRE), ble lansert under COP21 - med om lag 50 prosent. FNs klimakonferanse i Paris - og er ett Bærekraftsmålene har en visjon om eksempel på nyvinning, ledet av WFP, å nå en verden uten sult innen 2030. Gitt som bygger motstandsdyktighet. det vi nå vet om sammenhengen mellom I sammenheng med El Niño blir Food- sult og klimaendringer kan dette Zero SECuRE nå tatt i bruk i prioriterte land Hunger-målet kun oppnås med ambisiø- Martha Daniel for å utløse handling og finansiering for se tiltak for å løse klimautfordringene. ] er snart ferdig utdannet ingeniør. Hun I denne spalten vil fire samfunnsdebattanter sier at det ytre seg om globale spørsmål. viktigste er å Elisabeth Rasmusson er visedirektør i få en utdanning Verdens matvareprogram med ansvar for som gir henne partnersamarbeid, ressursmobilisering kontroll over og styresett. Hun er tidligere eget liv. generalsekretær i Flyktninghjelpen. Foto: Eva Brat- Morten Jerven holm 8.2015 BISTANDSAKTUELT 36 Portrettet

et har vært en travel høst for Jørn Lemvik. Misjonens tals- Jørn Lemvik har mann har brukt mye tid og åtte år bak seg krefter på å skrive høringsut- som general- Dtalelser – og med å påvirke Stortinget sekretær i paraply- til å redusere kuttene i bistandsbudsjet- organisasjonen tet. Lemvik sier han er glad for at Ven- Digni. stre og KrF klarte å snu det dramatiske Foto: Hege Opseth kuttet overfor sivilt samfunn som ble Vandapuye varslet fra regjeringen. Men han tror på ingen måte at kampen er over. – Det var viktige at vi vant, det var veldig bra for det arbeidet som skjer på bakken i det globale sør. Men det viktigste er hva vi gjør nå. Hvor lang tidsperiode vi har før det foreslås nye kutt vet vi ikke. At det skjer noe er helt sikkert, sier Lemvik. Som sjef for Digni leder 60-åringen en paraplyorganisasjon som forvalter 160 millioner offentlige bistandskroner på vegne av 20 norske misjonsorgani- sasjoner hvert år. Å bli hørt og akseptert som en viktig aktør har tatt tid og krevd hardt arbeid. Å få politikerne til å se religion og utvikling i sammenheng har også tatt tid. – Vi blir hørt på en annen måte i dag, konkluderer Lemvik.

Stolt av Jesus Han ble troende som konfirmant i den vesle bygda Kvernland i Rogaland. Si- den den gang har «Jesus vært en trofast følgesvenn i livet», sier han. Men evangelisering er ikke målet i arbeidet med religion og utvikling, understreker han. Generalsekretæren er bare opptatt av religion som grunnmur i mange menneskers liv, spesielt i fattige land. – I 50 år har Norge levd som om religion ikke fantes. Religion har vært et ikke-tema i vårt land frem til 2010. Vi har sett, igjen og igjen, sist i Paris, at tro har et enormt potensial for godt og for ondt. Den blir ikke borte om vi later som den ikke finnes. Vi er nødt til å binde sammen bistand og religion, sier han.

Kroniske smerter Den unge Jørn Lemvik gikk på gym- nas i Frankrike. Intellektuell nysgjer- righet kombinert med arbeidsmoral fra Jæren førte til at han leste mye. Veldig mye. Det ble 110 timer studier i uka. I ett og et halvt år gikk det. Så gikk han på en smell. – Det sa pang. Jeg overleste meg. Etter det har jeg slitt med hodepine i 40 år. I 15-20 av disse årene har den vært kronisk. Jeg verker alltid i hodet. – Så det er ikke rom for at den norske bistandsdebatten gir deg ekstra hodepine? – Hehe, joda. Det er det, men den er annerledes. opptatt av betydningen god ledelse HVEM? Kontraster i Etiopia og på 80-tallet var det vanlig at ledere – Hvordan preger de kroniske har for å skape verdier og et bedre Lemvik jobbet 12 år i Etiopia. 60-årin- ble valgt. Lemvik ble valgt – som leder smertene livet? samfunn. Lemvik forteller at han be- gen, som har vært gift med sin Jorunn for et stort arbeid med to sykehus, sko- – Alle vet at jeg verker. Jeg er åpen gynte på en doktorgradsavhandling Jørn i 40 år, forteller om dagen da datte- ler og mye mer i regi av Norsk Luthers om at det er slik. Har jeg en dårlig om frykt og ledelse på BI. Da han Lemvik ren, barn nummer fire av fem, kom til Misjonssamband. Vervet fikk han med dag og jeg treffer deg, vil du kanskje begynte i Digni, ble det ikke nok tid Alder: 60 verden. Trygg, varm og med alt hun en stemmes overvekt. Den stemmen tenke at jeg ikke liker deg. Men det til å fullføre. ]] trengte for å vokse seg inn i livet som skulle vise seg å forandre livet hans. er ikke du som er problemet. Det er – Det vil si at jeg har en «halv dok- ]]General- startet i Addis Abeba. Et stykke unna – Jeg oppdaget at ledelse; det hadde hodet mitt. Jeg ser at det kan være en torgrad». Men dette er et tema jeg sekretær i ga en annen mamma liv til et spebarn jeg rett og slett ikke greie på. Det var utfordring for mine kolleger og enda brenner for og som jeg trodde jeg «misjons- samme dag som datteren Ane ble født. en av de viktigste svingene i livet mitt. mer for kona. skulle fokusere mye på da jeg startet paraplyen» Men hennes datter ble født på gata. Jeg tok en utdannelse innen ledelse og Han sier selv, med et smil, at han i Digni. Så tok dette med religionens Digni siden 2007 – Hun levde med barnet kravlende brukte 20 år som konsulent innen le- tror han har taklet de kroniske smer- rolle i bistand og utvikling over. ]]Kjemper hardt rundt seg. Å gå forbi henne hver dag, delse og organisasjon etterpå. Det utvi- tene rimelig bra. Han beskriver seg selv som en mot bistandskutt ….det var veldig spesielt. En veldig det perspektivet mitt på livet, sier han. – Men du får nok spørre andre om ekte jærbu, vokst opp på en liten kontrast, sier han tankefullt. Det ble 170 til 200 dager på reise det stemmer…. plass og så gjorde livets krumspring Lemvik savner Etiopia, solen, raus- hvert år i 15-20 år. Da holdt helsa på at han plutselig fikk hele verden som heten, fellesskapet. Grunnholdningen å knekke, og han måtte roe litt ned en Holder på dialekten arbeidsområde. som ikke handler om å bli likt på grunn periode. Venner beskriver han som en mann – Ein typisk jærbu kom til jorda av penger, biler eller status – men for med stor kunnskap, integritet og hu- for å jobbe, - eg er ein jobbar! hvem og hva du er som menneske. Han – Må forstå religionens rolle mor. ”Meget erfaren og god til å bygge – Du har holdt på dialekten? beskriver møtet med en kirke som var For snart åtte år siden kom tilbudet om relasjoner” er andre ord som brukes – Å ja, den blir breiere og breiere opptatt av et holistisk menneskesyn. å bli sjef for Digni. Siden har arbeidet for å beskrive Digni-sjefen. Han er jo nærmere jeg kommer Bryne. Lemvik var misjonær på den tiden, med å øke forståelsen for religionens BISTANDSAKTUELT 8.2015 Portrettet 37 Savner

solskinnslandetJørn Lemvik er ekte jærbu. Han tror på Gud og hardt arbeid. Begge deler har kommet godt med de siste ukene – i arbeidet med å minske kuttene i bistandsbudsjettet. Av Hege Opseth Vandapuye

rolle har vært viktig for Lemvik. – Vi er liksom bare kropp, ikke noe nesker som blir fratatt både verdi og Kjedelig? – Det er mange som synes religion utover dette. Men slik er det jo ikke. Vi menneskeverd. Jeg tror det er det som Digni-sjefen er en mann av ord, spon- er helt unødvendig. Jo mer opplyste vi må ha med denne andre dimensjonen, i er bensinen. Dette bunner nok i troen, tane ord fra et levd liv i felt, i det poli- blir, jo mindre bruk har vi for religion. møte med folk ute og i møte med flykt- som skapte og vedlikeholder engasje- tiske spenningsfeltet, som konsulent Men vi må vite at det er vi som er spe- ninger som kommer til vårt land. mentet. som holdt på å jobbe seg i hjel og som sielle her i Norge, for folk i størstedelen en mann med kroniske smerter. Kjede- av verden er troen en av hjørnestenene Alt er mulig Aktivitetstanke lig? For de som møter Lemvik, tvert i livet. Kanskje vi har det så godt at vi Lemvik har klart å få Digni inn i FN På privaten liker han å jobbe i hagen, imot. Men selv påstår han at han er tror vi ikke trenger noe utenommen- som rådgivende organ. Den lille para- med blomster og trær som hilser en ny kjedelig. neskelig, undrer Lemvik. plyorganisasjonen blir hørt i internasjo- årstid velkommen. Han liker praktiske – Er du sikker på at det ikke er sett Han understreker at han ikke er for nale fora, den store utfordringen ligger ting. Som ung sommerjobbarbeider med dine egne briller? en religiøs stat, men han etterlyser en i Norge. skrudde han på ploger på Kverneland – He he. Nei. Jeg er virkelig kjede- stat som forstår religionens rolle og – Relasjoner er byggesteinen i hva fabrikk. Det har nå ført til et testpro- lig. Det er ikke mange sprell i mitt liv. forholder seg til det. Lemvik mener vi holder på med, uansett. Vi må ha det sjekt for bønder i Afrika 40 år etter. Men han innrømmer én ting: det handler om bistandsarbeid, og også i bånn for alt som vi holder på med og Kanskje blir en plogfabrikk virkelighet. – Jeg er flink til å få finne personer om alle flyktningene som kommer til da må vi også ta religion på alvor. Det – Å tro er med på å vedlikeholde som kan være med på å få ting til. Jeg Norge. er vanskeligere i Norge enn i interna- engasjementet. Jesus sier at vi skal bry er flink til å skape relasjoner. sjonale fora. At Digni blir hørt i FN er oss om naboen, vi skal gjøre mot andre Og det var slik sjefen for Jørn Lem- egentlig umulig. Men alt er mulig. som vi ønsker de skal gjøre mot oss. vik var med og skapte et rom for dis- Ein typisk jærbu – Hvordan holder du engasjemen- Det ligger en grunnleggende positiv kusjon om religion og bistand i FN, tet oppe? aktivitetstanke i det budskapet. Vi skal i Genève, i Tyskland og flere andre kom« til jorda for å jobbe – Jeg blir genuint provosert av ikke sette oss ned og akseptere ting, steder. – eg er ein jobbar!» urettferdighet og fattigdom og men- sier Lemvik. Nå vil han få til det samme i Norge. ] 8.2015 BISTANDSAKTUELT 38 Bakerst

Gados verden Tanzanianeren Godfrey Mwampembwa, bedre kjent som Gado, er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation.

Hva i all

Ekspertnøtter: Kinas tidligere leder Deng verden? 1Xiaoping kom fra en stor provins i Kina som blant annet er kjent for sin Hva forbinder du med Hva står bokstavene Hva heter sterke mat. Hva heter provinsen? 7 daliter? 13 FOKUS for? 19 hovedstaden i Tibet? Hva heter lederen for Den I hvilket land oppsto Hvilket nummer er Nigeria Ligger hovedstaden 2 Islamske Stat (IS)? 1 terroristgruppen Boko på listen over de mest høyere enn 3000 8 14 20 Hva slags skapning er avbildet Haram? folkerike landene i verden? meter over havet? 3 i det albanske flagget? Hva er en I hvilket år ble 9 sjøveps? 15 tusenårsmålene lansert? Hvem var Hvilke land grenser til 10 Indira Ghandi? 16 Libanon?

Foto: Wikipedia/Chatham House Wikipedia/Chatham Foto: Hvem vant Nobels I hvilket land var Golda Hvem er 11 fredspris i 1991? 17 Meir statsminister? dette? 1 I hvilket år ble Norad Hvem fikk nylig jobben Hva heter myntenheten i 12 etablert? 18 som direktør for Nobels 19 2 Syria ? fredssenter? Hva er det som gjør 3 bladene grønne? Hva heter verdens 4 minste stat med tanke på 8 befolkning og areal?

Hvilken religion er størst i 5 Myanmar? Hvilken gigantisk ørken 6 har ofte snødekke om vinteren?

Foto: Wikipedia Foto:

En dobbelhodet ørn. dobbelhodet En 3: al-Baghadi. Bakr Abu 2: Sichuan. 1: Ekspertnøtter: havet. over meter 3490 Ja, 20:

Lhasa. Lhasa. 19: Tørres. Liv 18: Israel. 17: sør. i Israel og sør og nord i Syria 16: 2000. 15: 7. Nummer 14: Utviklingsspørsmål. og Kvinner for Forum 13: 1968. 12: Kyi. Suu San Aung 11: India. i statsminister og Politiker 10.

En uhyre giftig manet. giftig uhyre En 9: Nigeria. 8: Sør-Asia. i gruppe underprivilegert Fattig, 7: Gobiørkenen. 6: Buddhismen. 5: Vatikanstaten. 4: Klorofyll. 3: pund. Syriske 2: Buhari. Muhammadu president Nigerias 1: Svar: BISTANDSAKTUELT 8.2015 Bakerst 39 10 000 10 Har du skiftet jobb? Send en melding BISTANDSAKTUELT Nytt om navn og bilde til [email protected].

Kjersti Augland er ansatt som Fra krise i seniorrådgiver i Sex og Politikk. Mali til nye Fagblad om Hun har ansvar utviklingssamarbeid. for organisasjonens arbeid prosjekter Redaksjonen arbeider i med internasjonale seksuell og henhold til pressens Vær reproduktiv helse og rettigheter i Bhutan Varsom-plakat og Lov om (SRHR). Augland er antropolog redaksjonell frihet i media. med lang erfaring fra bistands og Dag-Håkon Eriksen (bildet) Det er bladets redaktør som politisk påvirkningsarbeid med har fått ny jobb som interna- har ansvaret for innholdet i fokus på kvinners rettigheter, sjonal leder i Normisjon. Erik- bladet. SRHR, utdanning og ungdom. sen har tidligere vært utsen- Ansvarlig redaktør: Hun har blant annet erfaring fra ding for NLM i Etiopia. Han har Gunnar Zachrisen SAIH, CARE Norge og Fellesrådet også jobbet i prosjektsekretariatet for trosopplæringsreformen [email protected] for Afrika. i Den norske kirke og har vært lederutviklingskonsulent i Acta – Debattansvarlig: barn og unge i Normisjon. Tor Aksel Bolle FNs generalse- – Gratulerer med ny jobb! Hva fyller arbeidsdagene til en [email protected] kretær Ban Ki- internasjonal leder i Normisjon? Nettavisredaktør: moon innstiller – Takk for det! Mine dager fylles med alt fra å håndtere kriser i Jan Speed italienske Filippo Mali og Nepal, vurdere strategi for Aserbajdsjan og vurdere nye [email protected] Grandi som ny prosjekter i Bhutan, til å følge opp våre samarbeidskirker i India. Bildeansvarlig: høykommissær for flyktninger. Det er variert og spennende. Jeg føler meg privilegert som får Espen Røst Den 58 år gamle diplomaten arbeide med noe som gjør en positiv forskjell for folk i deres Journalister: Grandi tar over vervet etter lokalmiljø. Tor Aksel Bolle portugisiske António Guterres, – Hva er de største utfordringene dere jobbe med for tiden? [email protected] som har vært FNs høykommis- – Normisjon er en veletablert organisasjon, snart 150 år, som Hege Opseth sær for flyktninger siden 2005. har et bredt folkelig engasjement i Norge og cirka 70 000 med- [email protected] Den italienske diplomaten ledet lemmer. Vi bruker mye tid på å videreutvikle og fornye måten vi Asle Olav Rønning FNs kontor for palestinske flykt- arbeider i Norge og internasjonalt. [email protected]

* ninger UNRWA fra 2010 til 2014. – Noe annet du vil legge til? Espen Røst Han har også jobbet for UNHCR – Normisjon har et bredt grasrot-nettverk med lokale menig [email protected] i Sudan, Syria, Tyrkia og Irak og heter i mange land. På den måten er vi med på å utvikle et Anne Håskoll-Haugen ledet humanitær innsats i blant fremtidsrettet arbeid som gjør en positiv forskjell for mange [email protected] annet Jemen og Kongo. lokalsamfunn i våre samarbeidsland. Det er flott å være del av et Administrasjon: slikt globalt fellesskap. Ba-Musa Ceesay BLI Simon Pahle er Internett: ansatt som før- www.bistandsaktuelt.no steamanuensis i Nancy Birdsall Sunniva Ørstavik er ny general- Postadresse: MED utviklingsstudier slutter som sekretær i Norsk Folkehjelp. Hun Boks 8034 Dep ved Høyskolen i leder for Center kommer fra jobben som likestil- 0030 Oslo Oslo og Akershus. Pahles fremste for Global lings- og diskrimineringsombud, Kontoradresse: forskningsområder er Brasil, in- Development. som hun har vært siden 1.januar Ruseløkkveien 26 (6.etg.) OSS ternasjonal handel, transnasjonale Hun grunnla den Washington- 2010. Ørstavik har før dette Telefoner: selskaper og -varekjeder, samt baserte tankesmien i 2001, etter vært generalsekretær i Rådet 23 98 00 00 (sentralbord) arbeidsstandarder. Han kommer å ha jobbet i flere år i den Inter- for psykisk helse siden 2005, 23 98 02 37 (redaksjon) PÅ fra en postdoktor-stilling ved amerikanske utviklingsbanken. og er utdannet sosiolog fra 23 98 02 39 (annonser) Norges Miljø- og Biovitenskape- Birdsall har bygget CGD til å bli Universitetet i Oslo. Hun starter i E-post redaksjon: lige Universitet (NMBU), og arbei- en av de ledende institusjonene jobben 1.januar 2016. [email protected] det i perioden 2000-2006 som innen utviklingsforskning. I 2016 E-post annonser: FACE- policyrådgiver i Kirkens Nødhjelp. går hun fra president-stillingen [email protected] Han er utdannet ved Universitetet til å bli en seniorforsker ved CGD. Design og produksjon: i Oslo, London School of Econo- Hun håper å få mer tid til å skrive Medier og Ledelse AS BOOK mics, og NMBU. og til familien. Trykk: *Antall følgere per Amedia Trykk AS 2. november 2015 Abonnement: Bistandsaktuelt, Norad Boks 8034 Dep, 0030 Oslo Leserrekorder Telefon: 23 98 02 35 E-post: [email protected] Abonnementet er gratis. i alle kanaler Utgiver: Norad BISTANDSAKTUELTS nettutgave Det var stortingsflertallet, gjen- ISSN 1501-0201 er på vei mot en solid leserrekord i nom en budsjettavtale mellom Ven- Redaksjonen avsluttet: 2015. I årets 11 første måneder kan stre, Krf og regjeringspartiene Høyre Tirsdag 8. desember 2015 fagbladet notere seg for 424 000 uni- og Frp, som sikret fortsatt økono- Opplag denne utgaven: ke sidevisninger. Det er en økning på misk støtte til bladet. 19 500 eksemplarer. hele 31 prosent sammenlignet med Akkurat som andre medier opple- året før. ver Bistandsaktuelt at sosiale medier Oktober, samme måned som bla- blir viktigere og viktigere. det ble foreslått avviklet, represen- – Facebook er i dag den viktigste Gunnar Zachri- terte leserrekord med 54 500 side- kanalen for lesertrafikk inn på nett- sen, Bistandsak- visninger. Den rekorden ble deretter sidene, sier Zachrisen. tuelts redaktør. Bistandsaktuelt er medlem nesten tangert i november (54 300), Bladet passerte i november av Fagpressen. midt under budsjettforhandlingene 10 000 følgere på facebook, mens Neste Bistandsaktuelt : om bistandsbudsjettet. twitter har om lag 4000. Utkommer ca. – Nå gleder vi oss både over en Også papirutgaven noterer seg Cirka 5. februar 2016 kraftig økning i lesertall og at stor- for rekordopplag i høst med 19 500 tingsflertallet vil sikre at bladet fort- eksemplarer. Det samme gjelder ny- satt skal utkomme, sier ansvarlig hetsbrevet på e-post som har 1370 BISTANDSAKTUELT redaktør Gunnar Zachrisen. mottakere. ] 8.2014 BISTANDSAKTUELT BISTANDSAKTUELT 40 Vignett Returadresse: Bistandsaktuelt Boks 8034 Dep. 0030 Oslo Syria- engasjement gir økt julesalg

Foto: Heiko Junge / Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix NTB scanpix

Det folkelige engasjementet rundt flyktning- at den manglende finansieringen fra Ikke bare symbolske gaver myndighetssiden i landene rundt Sy- En trend er at stadig flere ønsker å ha krisen vil gi økt salg av «gaver med mening», ria gjør at gavene fra private givere noe handfast å gi bort. tror bistandsorganisasjonene. betyr desto mer. – Når det gjelder de fysiske ga- – Det er den største flyktningkri- vene, så har vi fått tilbakemeldinger Av Ragnhild Margrethe Gustavsen sen siden 2. verdenskrig. Hjelpen i fra mange som setter pris på å kunne nærområdene er internasjonalt un- pakke inn noe å legge under juletreet. lyktningkrisa preger årets «gaver med mening». derfinansiert, så det er desto viktigere Og som i tillegg er en fin eller nyttig gaveutvalg fra organisasjone- – Det har vært en vekst for gaver å forsyne folk med mat, sier han. gave for den som mottar gaven, sier nes nettbutikker, særlig av de med mening i en lang periode, men Silje Budeng i Plan. symbolske gavene. For første det stagnerte i noen år. Nå ser vi en 55 000 geiter Selv om flere av gavene også er Fgang siden 2006 kan det være andre voldsom økning i omsetning. Sam- Seksjonsleder Nils Harald Strøm i noe mottakeren i Norge kan holde gaver enn den symbolske geita som menliknet med samme tid i fjor er Kirkens Nødhjelp kan fortelle at det i hendene, betyr ikke det at norske troner på salgstoppen. vi på omtrent tre ganger så mye i år, er solgt 55 000 geiter siden de startet bistandsorganisasjoner har blitt ordi- – I år tror jeg at den tradisjonelle sier Bore. opp i 2006. Idéen fikk de fra Oxfam og nære gavebutikker på nett. På samme geita kommer til å få sterk konkurran- Skarstein i Flyktninghjelpen har søsterorganisasjonen Christian Aid i måte som de symbolske gavene, skal se fra tepper og vinterklær, som kan observert det samme. Storbritannia. Gavene er ikke bare en de være en kanal for å formidle bud- hjelpe mennesker på flukt gjennom – Vi tror den rausheten og med- måte å tjene mer penger rundt jul – skapet til organisasjonene. vinteren, sier kommunikasjonsrådgi- menneskeligheten vi har sett i Norge det handler også om «å tilgjengelig- Plan gir i år ut en fargebok til ver Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen. i høst vil bli reflektert under juletreet, gjøre» bistanden. barn, med tegninger fra barn i ut- Representanter fra alle organisa- ved at flere velger gaver med mening. – For mange er bistand kompli- viklingsland. Meningen er at barna sjoner trekker fram krigen i Syria og Siden vi åpnet gavebutikken har det sert. Slike symbolske gaver gjør det skal få innsikt i barns hverdag andre flyktningene som den saken de prio- vært stor tilstrømning, sier hun. enklere å forklare hva bistand også steder i verden, og bildene er ledsa- riterer først. De symbolske gavene er kan være på en enkel måte, sier han. get av små tekster som de voksne ulike, men tanken bak er den samme: Jobber på spreng for vinteren I fjor omsatte de fem største nor- kan lese. Å få de krigsrammede flyktningene Kommunikasjonsrådgiver Hilde So- ske bistandsorganisasjonene julega- – Boka er basert på idéen om gjennom vinteren. fie Pettersen i Norsk Folkehjelp har ver for rundt åtte millioner kroner. at barn har rett til å leke. Ved å gi – Det viktigste nå er mat til syrerne. akkurat kommet hjem fra Libanon. Organisasjonene venter minst samme barn tegnesaker gir vi dem også 150 kr gir to barn mat i en måned. Vår Hun er ikke i tvil om at hun aller helst resultat eller en økning i år. en mulighet til å bare være barn, sier søsterorganisasjon Syrisk Røde Halv- skulle ønske at vi kjøpte en gave som Budeng. måne distribuerer det i Syria og i nær- kunne avhjelpe situasjonen for flykt- Flyktninghjelpen går inn i den områdene. De opplever stadig å se sine ningene i Syria og i nærområdet. politiske diskusjonen med sin nye folk bli drept, men de gir seg ikke, sier – Vi har fokus på nødhjelp i Syria Vi tror den rausheten bok Flukt, som lanseres på Litte- kommunikasjonssjef Geir Arne Bore i og i nærområdene. Det er ikke noe raturhuset i Oslo i dag. Den består Røde Kors. tvil om at hjelpen kommer fram. Det og« medmenneskeligheten av portretter av nordmenn som er så mange som har så utrolig lite vi har sett i Norge i høst vil bli flyktet til Sverige under annen Kraftig økning og den lille esken med mat kan være verdenskrig, og syriske flyktninger, Flere av organisasjonene rappor- forskjell på liv og død, sier hun. reflektert under juletreet.» og trekker dermed paralleller mel- terer om økende interesse for å gi Røde Kors-talsmann Bore mener Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen lom disse. ]