Annerledespolitikere I Kjønnede Rammer?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Annerledespolitikere i kjønnede rammer? En analyse av kjønnsstereotypier i medievalgkampen 2009 Ingrid Dahlen Rogstad Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Høst 2010 II III IV V © Ingrid Dahlen Rogstad 2010 Annerledespolitikere i kjønnede rammer? En analyse av kjønnsstereotypier i medievalgkampen 2009. Ingrid Dahlen Rogstad http://www.duo.uio.no/ Forsidedesign: Inger Lundhaug Forsidefoto: Guri Dahl/SMK (Jens Stoltenberg), Scanpix/SMK (Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen), Bjørn H. Stuedal (Erik Solheim) og Stortinget. Trykk: Oslokopisten VI Sammendrag Det kan synes som om norske medier er langt mer opptatt av personlige aspekter ved kvinnelige politikere enn mannlige. Avislesere blir for eksempel informert om at Erna Solberg har gått ned i vekt, at Inger Lise Hansen poserer i undertøy og at Kristin Halvorsen forsømmer klesvasken hjemme på Grünerløkka. I denne oppgaven analyserer jeg politikeromtale fra den siste uken før Stortingsvalget i 2009 i et forsøk på å kartlegge om dette virkelig er tilfelle. Ved hjelp av medieteori om blant annet fokusering og tolkningsrammer, søker jeg i et ”å gjøre kjønn”‐perspektiv å kartlegge de bildene mediene skapte av politikere i valgkampinnspurten. Spørsmålet mitt er hvordan disse bildene kan knyttes til tradisjonelle stereotypier knyttet til ”kvinnelighet” og ”mannlighet”, og i hvilken utstrekning kvinner og menn ble behandlet forskjellig. Ved å gjøre en kvantitativ innholdsanalyse på medieomtale fra valgkampen finner jeg bare en liten overvekt av fokus på personlige aspekter ved kvinner, og faktisk et større fokus på mannlige politikeres utseende enn kvinners. Når jeg i tillegg studerer medieomtalen kvalitativt, finner jeg imidlertid at kvinnene oftere omtales negativt og i mer fargerike og ladede vendinger enn menn. Hovedfunnet er at kvinnene fremstilles mye mer polarisert enn menn. De kvinnelige politikerne fremstår gjennomgående som enten feminine ”kvinnekvinner” eller maskuline ”mannekvinner”, mens mennene i all hovedsak fremstår som maskuline og blir omtalt deskriptivt og nøytralt. Jeg forklarer denne tendensen med det faktum at de første politikerne var menn, og at det dermed er menn som har skapt de målestokkene vi vurderer politikere etter. På grunn av dette er ”politikerhet” per definisjon ansett som maskulint, og kvinnelige politikere havner i skvisen mellom tradisjonell, feminin kvinnelighet og maskulin ”politikerhet”. VII VIII Forord Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Hanne Marthe Narud, som med interesse og klarsyn har ledet meg gjennom prosessen og bidratt med konstruktiv og grundig veiledning. Biveileder Rune Karlsen kom først med i arbeidet for å bistå med SPSS‐analysene, men har vist engasjement og interesse lang over det som kan forventes av en biveileder. Tusen takk! Ellers er det flere personer som har bidratt underveis som må takkes. Ottar Hellevik ledet designseminaret for komparativ politikk med stort engasjement, og Helene Roshauw hjalp til med innledende operasjoner i datamatrisen. Jeg vil også takke Marit Dorothea Bjørnstad som har lest korrektur, og ellers inspirert undertegnede med både faglige og ikke så faglige samtaler, og Inger Lundhaug som står bak den flotte forsiden. Ellers vil jeg rette en takk til familie og venner som har fulgt arbeidet med oppgaven med interesse og oppmuntring. Håkon, Arnhild og Ola, uten fast lunsj, middager og quiz med dere ville innspurten vært langt tristere! Sist, men ikke minst vil jeg takke Terje. Du er alltid tålmodig, oppmuntrende, snill og forståelsesfull, enten jeg befinner meg nede i bølgedalene eller oppe på toppene. Ingrid Dahlen Rogstad Oslo, 25. november 2010 IX X Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse......................................................................................................................................... XI Oversikt over figurer og tabeller.............................................................................................................XIII 1 Innledning.......................................................................................................................................................1 1.1 ”– Får nok ikke husmorprisen” .....................................................................................................1 1.2 Hvorfor studere omtale av kjønn i valgkamp?.......................................................................2 1.3 Oppgavens oppbygning....................................................................................................................5 2 Teori og hypoteser......................................................................................................................................6 2.1 Teori og sentrale begreper .............................................................................................................6 2.1.1 Medienes politiske rolle ..........................................................................................................6 2.1.2 Medieeffekter og kjønn.........................................................................................................11 2.2 Tidligere forskning på politikk, kjønn og medier...............................................................18 2.3 Hva kan denne oppgaven bidra med?.....................................................................................24 2.4 Hypoteser og forventninger........................................................................................................25 2.4.1 Tre hovedhypoteser om kjønn ..........................................................................................25 2.4.2 Forventninger til andre relevante faktorer..................................................................27 3 Data og metode..........................................................................................................................................30 3.1 Valg av case og enheter .................................................................................................................30 3.2 Operasjonalisering og koding.....................................................................................................33 3.3 Tekstanalyse som metode............................................................................................................36 3.3.1 Kvantitativ innholdsanalyse...............................................................................................37 3.3.2 Kvalitativ språkanalyse.........................................................................................................38 3.4 Reliabilitet og validitet ..................................................................................................................40 4 Kvinner og menn i valgkampdekningen. Et overblikk. ............................................................44 4.1 Er omtalen av kvinner mer personifisert?............................................................................44 4.2 Evalueres kvinner mer negativt enn menn? ........................................................................49 4.3 Bakgrunnsfaktorer ved omtalene.............................................................................................51 4.3.1 Medieformater..........................................................................................................................51 4.3.2 Journalistens kjønn og kilder .............................................................................................53 4.4 Bakgrunnsfaktorer ved politikerne .........................................................................................59 4.4.1 Hierarkisk plassering i politikken....................................................................................59 XI 4.4.2 ”Annerledespolitikere” .........................................................................................................62 4.5 Oppsummering av hovedfunn så langt...................................................................................62 5 Fremstillinger av kvinner og menn i valgkampen. Et dypdykk............................................66 5.1 Nærstudier av omtale knyttet til personlige aspekter.....................................................67 5.1.1 Politikernes egenskaper.......................................................................................................67 5.1.2 Politikernes utseende............................................................................................................71 5.1.3 Politikernes kjønn...................................................................................................................74 5.1.4 Politikernes privatliv .............................................................................................................76 5.2 Evalueres kvinner mer negativt enn menn? ........................................................................79 5.3 Er fremstillingen av kvinner mer stereotypisk?.................................................................81 5.4 Kort om andre relevante faktorer ............................................................................................83 5.5 Oppsummering .................................................................................................................................85 6 Konklusjon...................................................................................................................................................88 6.1 Hva slags politikerbilder ble tegnet i valgkampen?..........................................................88