Innst. 167 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 167 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen Innst. 167 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:31 S (2011–2012) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- IV slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Stortinget ber regjeringen gjennomgå øvrige Isaksen, Sylvi Graham og Linda C. Hofstad Hel- regler tilknyttet gjeldsordningen, tvangstrekk, og til- leland om utredning av endringer i ordningen for støtende bestemmelser for å sikre at disse er hensikts- tvangstrekk i lønn eller annen inntekt messige, i betydningen at det sikrer en god balanse mellom samfunnsøkonomiske hensyn, allmenn retts- følelse og enkeltpersoners mulighet til å kunne Til Stortinget komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon.» Sammendrag Komiteens merknader Stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen, Komiteen, medlemmene fra Arbei- Sylvi Graham og Linda C. Hofstad Helleland frem- derpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebak- met 24. november 2011 følgende forslag: ken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra «I Fremskrittspartiet, Hans Frode Kiel- land Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Micha- Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre én elsen og lederen Per Sandberg, fra minstesats for livsopphold ved tvangstrekk av lønn Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. knyttet til lokale sosialhjelpssatser. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, II J e n n y K l i n g e , viser til forslagene i Dokument Stortinget ber regjeringen utrede en ordning, til- 8:31 S (2011–2012). svarende den svenske Kronofogden, der alle lønns- K o m i t e e n mener at dersom en havner i et øko- trekk som gjennomføres etter dekningsloven § 2-7 nomisk uføre, skal en gis mulighet til å gjøre opp for koordineres og samordnes av én offentlig instans, seg. Dette er viktig både for vedkommende selv og samt utrede en justering av dagens ordning der man for fordringshaverne. Som forslagsstillerne påpeker, avvikler ordningene med særnamsmenn slik at den må de som befinner seg i en slik situasjon, ha rett til lokale namsmannen blir den eneste instansen med å beholde en rimelig andel av sin inntekt til under- rett til å foreta lønnstrekk. hold av seg og husstanden. Det er derfor viktig at de trekkordninger som administreres av de alminnelige namsmennene og særnamsmennene, i tilstrekkelig III grad også ivaretar hensynet til skyldneren. Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å begrense adgangen private finansinstitusjoner Komiteens flertall, medlemmene fra har til å be namsmannen om å inndrive misligholdt Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk usikret gjeld gjennom tvangstrekk i inntekt. Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med 2 Innst. 167 S – 2011–2012 tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyrå- Komiteens medlemmer fra Frem- ene som viser at betalingsmisligholdet hos unge s k r i t t s p a r t i e t viser til forslagene i dokumentet og voksne, i aldersgruppen 18–25 år, har økt de siste vil slutte seg til forslagene. tiårene. På bakgrunn av dette har Barne-, likestil- Disse medlemmer viser til Dokument nr. lings- og inkluderingsdepartementet satt i gang et fel- 8:16 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet fremmet et les prosjekt hvor både Forbrukerombudet, Forbru- omfattende forslag knyttet til bedring av skattyters kerrådet og Statens institutt for forbruksforskning stilling i tvistesaker og bedring av situasjonen for (SIFO) er engasjert. F l e r t a l l e t viser til ulike tiltak mennesker med gjeldsproblemer. I dette dokumentet som er foreslått i denne rapporten: fremmet Fremskrittspartiet forslag som tok sikte på å belyse og skissere forslag til endringer i regelverket – En regulering av de mest villedende sidene ved omkring personer tynget av gjeld. markedsføringen av forbrukslån Disse medlemmer vil understreke at det er – Kredittinstitusjoner må dempe iveren etter å gi viktig for økonomien å verne om kreditorenes inter- kreditt, og størrelsen på beløpet må reduseres esser, og at det ikke på noen måte er ønskelig å gjøre – De unge må ansvarliggjøres og ta konsekvensene det lettere for konkursryttere og svindlere. Men etter av pengebruken disse medlemmers syn har dagens regelverk – Det er behov for bedre kunnskap om økonomi og rom for forbedringer som kommer alle parter til kreditt blant unge gode, også kreditor. Disse medlemmer ønsker også å fokusere Rapporten tar for seg unge voksne, men f l e r - på årsaker til at folk kommer i gjeldskrise, og ønsker t a l l e t er enig med forslagsstillerne om at for mange særlig å se på enkeltmenneskets svake posisjon i nordmenn i alle aldersgrupper påtar seg for store møtet med skattemyndighetene og deres adgang til gjeldsforpliktelser og at denne utviklingen ikke kan skjønnsligning. fortsette. Disse medlemmer viser til at forslagene i F l e r t a l l e t mener at voksne mennesker i Dokument nr. 8:16 (2007–2008) dessverre ikke ble utgangspunktet må ta ansvar for sine egne økono- vedtatt, men kun vedlagt protokollen. Til tross for miske disposisjoner. Samtidig anerkjenner f l e r t a l - løfter fra regjeringen om snarlig å følge opp intensjo- l e t at svært mange havner i gjeldsuføret som følge nen i flere av forslagene, er svært lite gjort og stadig av uforutsette endringer i livssituasjonen. Det er også flere mennesker får problemer med dagens system. et viktig prinsipp at en skyldner har en reell mulighet Med bakgrunn i Fremskrittspartiets tidligere for- til å gjøre opp for seg. Det gjelder enten gjeldsbyrden slag støtter disse medlemmer forslagene som nå er en konsekvens av endret livssituasjon eller av dår- fremmes i Dokument 8:31 S (2011–2012), og selv lige valg. F l e r t a l l e t vil også påpeke viktigheten av om disse forslagene ikke er uttømmende for pro- å arbeide langsiktig for å bekjempe årsakene til ny- blemstillingen, er dette viktige skritt i riktig retning. fattigdom. Blant disse er rusproblemer, manglende Disse medlemmer vil også utfordre dagens tilknytning til arbeidslivet, psykiske lidelser, mang- regjeringspartier til å støtte og komme med forslag lende integrering og gjeldsproblemer. For å som kan løse noen av utfordringene for mennesker bekjempe fattigdom i Norge er det avgjørende med med store gjeldsproblemer, fremfor kun å vise til en systematisk og langsiktig strategi for å møte hver pågående utredninger og holde folk med godt snakk. og en av disse utfordringene. Flere ganger har regjeringspartiene hatt mulighet til å F l e r t a l l e t mener forslaget peker på viktige til- støtte forslag som hadde bedret situasjonen for en tak som bør vurderes for å gi flere en reell mulighet rekke mennesker, men hver gang stemmes konkrete til å håndtere gjelden sin, men vil samtidig under- forslag ned av regjeringspartiene. Det er tydeligvis stor forskjell mellom ord og handling streke at forslaget ikke er uttømmende. Det finnes Disse medlemmer fremmer følgende for- også andre tiltak som bør vurderes. For eksempel ser slag: f l e r t a l l e t positivt på forslaget om å opprette et gjeldsregister, men vil samtidig fremheve behovet «I for svært streng beskyttelse av personvernet i den sammenheng. Stortinget ber regjeringen gjennomgå det offent- liges rutiner og opptreden som kreditor, med sikte på Komiteens flertall, medlemmene fra å skape bedre, ensartede og mer humane rutiner. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, viser til at når det gjel- II der utredning av ordninger for registrering av gjeld, Stortinget ber regjeringen gjennomgå de tilfeller vil personvernspørsmål være en viktig del av arbei- der det offentlige har forrang som kreditor eller pant- det. haver, vurdere hensiktsmessigheten og på bakgrunn Innst. 167 S – 2011–2012 3 av dette fremme nødvendige forslag om endringer, F l e r t a l l e t viser til at spørsmålet om felles livs- vurdere en lovendring som gir det offentlige lavest oppholdssatser er på høring. Forslaget omfatter også prioritet ved konkurser, samt vurdere hvorvidt sær- livsoppholdssatser under gjeldsordning. Bakgrunnen namsmennene i større grad burde gi informasjon til for dette arbeidet var blant annet at gjeldsordnings- andre kreditorer om sine utleggstrekk, og bli pliktig satsene var blitt for høye. til å tinglyse sine utleggstrekk. F l e r t a l l e t mener det er problematisk med dagens ordning hvor ulike namsmenn og særnams- III menn legger til grunn ulike satser for livsopphold. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om F l e r t a l l e t imøteser arbeidet i forbindelse med de varslede endringene i gjeldsordningsloven. – at gjeldsordningsloven gir skyldner rett, men ikke plikt, til å forsøke å få til en ordning med for- Samordning av utleggstrekk dringshaverne, – å vurdere mulige forbedringer ved sentralisering Komiteens flertall, medlemmene fra av namsmannsoppgaven, med sikte på bedret Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk kompetanse og mer effektiv saksbehandling, Venstreparti og Senterpartiet, mener at det både i tid og kostnad, er viktig med en samordning av lønnstrekk for å hin- – å gjennomgå offentlige gjeldsrådgiveres oppgave dre at det blir trukket for mye hos de enkelte skyld- med sikte på å sørge for en enda bedre tjeneste nerne. F l e r t a l l e t er kjent med at det er etablert en overfor debitor, database hos Statens innkrevingssentral hvor – å sørge for at frister i forbindelse med behandling utleggstrekk og andre utleggsforretninger fremgår. av gjeldsordning overholdes i forhold til lov og Namsmennene har en plikt til å undersøke om det dagens fastsatte krav, allerede løper trekk mot skyldneren. Ordningen med – å vurdere å unnta inkassosalær for merverdiav- samordning av utleggstrekk er satt i kraft for de gift, alminnelige namsmennene, Statens innkrevingssen- – å vurdere å avvikle totrinnssystemet for inkasso- tral og skatteetaten. Det ligger an til at Arbeids- og salær, velferdsetatens innkrevingssentral kan innlemmes i – å vurdere å sette ned multiplikatoren for utlegg ordningen i 2012. Da vil alle namsmyndigheter være ytterligere fra 1,85 ganger rettsgebyret slik at omfattet av ordningen. Slik f l e r t a l l e t ser det, vil gebyret kommer ned mot 1 000 kroner, dette – når ordningen fullt ut er i kraft – føre til at alle – å vurdere endring i reglene slik at ikke pant for namsmennene har tilgjengelig eventuelle andre trekk skatt kan tas i depositum for leilighet.
Recommended publications
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Innst. 343 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 343 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:52 S (2012–2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om IV representantforslag fra stortingsrepresentantene Stortinget ber regjeringen fremme en sak om Laila Dåvøy, Sylvi Graham, Trine Skei Grande, styrking av tilbudet til ungdom med psykiske proble- Torbjørn Røe Isaksen og Kjell Ingolf Ropstad om mer. tiltak for å forhindre at unge faller permanent utenfor arbeidslivet V Stortinget ber regjeringen fastsette retningslinjer Til Stortinget for arbeids- og velferdsetaten som tilsier at unge under 30 år skal prioriteres sterkere i Nav og tiltaks- apparatet enn i dag. 1. Sammendrag VI 1.1 Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen ivareta at forskrifts- endringen om yrkesretting av fellesfagene på yrkes- «I faglige utdanningsprogram følges opp av skolene og Stortinget ber regjeringen etablere et forsøkspro- skoleeierne slik at elevene får mer yrkesrelevant sjekt for å hjelpe unge uføre tilbake i ordinært arbeid. undervisning i fellesfagene. Prosjektet skal sikte seg inn mot uføretrygdede under 30 år som er motivert til å komme helt eller delvis til- VII bake i arbeidslivet. Stortinget ber regjeringen fremme en handlings- plan for hvordan frivillige, ideelle og private organi- II sasjoner og virksomheter bedre kan inkluderes i Stortinget ber regjeringen utrede et system med arbeidet for å forhindre at unge faller permanent arbeid for trygd for unge som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.» permanent ut av arbeidslivet. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørel- se av forslaget. III Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, fremme forslag 2.
    [Show full text]
  • Hva Nå, Fylkeskommune? En Translasjonsteoretisk Analyse Av Regionreformen
    FAKTULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING Hva nå, fylkeskommune? En translasjonsteoretisk analyse av regionreformen Åge Vebostad Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Juni 2013 Forord Jeg ble ansatt på Høgskulen i Sogn og Fjordane høsten 2004. Høsten 2005 ble jeg tatt opp på doktorgradsprogram ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet med avhandlingen har vært krevende. Jeg har ved flere anledninger tatt noen avstikkere, og uten god veiledning hadde jeg kanskje fremdeles vært ute av kurs. I tillegg til å korrigere og gi gode råd har veilederne også motivert meg. Tusen takk til Kjell Arne Røvik og Oddbjørn Bukve! Kolleger og ledelse fortjener også en takk; kolleger for gode samtaler og oppmuntring i prosessen, og ledelsen for praktisk tilrettelegging og støtte. En særlig takk går til deg, Sverre, som leste avhandlingen - sakte - med pirkete blikk og en aktiv rødpenn. Mens jeg har arbeidet med avhandlingen, har det skjedd mange viktige hendelser i livet mitt. I 2008 kjøpte jeg og Synnøve hus. Året etter giftet vi oss og fikk vår første sønn, Jacob. Så fikk vi Bernhard i 2010 og Sjur i mai 2013. Tre herlige gutter som setter arbeidet med avhandlingen i perspektiv! Dessverre døde pappa for tidlig våren 2010. Han har siden vært med meg i minnet, hver dag. Å skrive en doktoravhandling i en så hektisk familiehverdag er krevende. Uten deg, Synnøve, hadde det aldri latt seg gjøre. Jeg beundrer deg for din tålmodighet og forståelse. Du har vært den aller viktigste bidragsyteren. Tusen takk! Åge Vebostad. Sogndal, 27. juni 2013. iii Innhold Forord ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Masterthesis Fjell.Pdf (367.0Kb)
    Mission impossible? En studie av Utenriksdepartementets håndtering av Tsunami- katastrofen Masteroppgave Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitet i Bergen Vår 2007 Lubna Jaffery Fjell Forord: Denne masteroppgaven er skrevet i tilknytning til forskningsprosjektet Flernivåstyring i spenningsfeltet mellom funksjonell og territoriell spesialisering ved Rokkansenteret i Bergen. Jeg vil først og fremst takke min hovedveileder Per Lægreid for meget konstruktiv og god veiledning gjennom hele prosessen. Jeg vil også takke Lægreid for kontorplass ved Rokkansenteret, studentstipend og reisestøtte. Jeg vil også takke min biveileder Harald Sætren for alle innspill og tilbakemeldinger. Forskningsseminaret ”Politisk organisering og flernivåstyring” har vært et nyttig møteplass under arbeidet med masteren, og jeg vil derfor takke alle deltakere på seminaret både studenter og vitenskapelig ansatte, spesielt Anne Lise Fimreite og Kristin Rubecksen. En stor takk går også til Utenriksdepartementet og Justisdepartementet samt tidligere Statsråd Odd Einar Dørum. Bergen, august 2007 Lubna Jaffery Fjell 1 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING....................................................................................................................... 5 1.1 PROBLEMSTILLING .................................................................................................... 5 1.2 TIDLIGERE FORSKNING.................................................................................................... 6 1.3 SAMFUNNSMESSIG OG FAGLIG AKTUALISERING
    [Show full text]
  • Innst. 235 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 235 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om 15. mars 2006. Endringene trådte i kraft overenskomster inngått med fremmede makter 27. februar 2010. eller internasjonale organisasjoner i 2010 Teksten er innrykket i «Overenskomster med fremmede stater» 2010, s. 595. 2. Protokoll av 21. mai 2003 om strategiske miljø- Til Stortinget vurderinger til Konvensjon om konsekvensut- redning for tiltak som kan ha grenseoverskri- dende miljøvirkninger av 25. februar 1991. 1. Sammendrag I henhold til kgl.res. av 9. mai 2003 ble proto- kollen undertegnet 21. mai 2003. I henhold til I henhold til Grunnloven § 75 g, og i medhold av kgl.res. av 19. september 2007 ble protokollen kongelig resolusjon av 8. mars 2013, har Utenriksde- godkjent. Protokollen trådte i kraft 11. juli partementet den ære å meddele Stortinget overens- 2010. komster som Norge har inngått med fremmede stater Teksten er innrykket i «Overenskomster med eller internasjonale organisasjoner i 2010. fremmede stater» 2010, s. 119. For de overenskomster som er inntatt i stortings- 3. Avtale av 16. juni 2004 mellom Norge og Italia dokumenter eller innrykket i «Overenskomster med om gjensidig administrativ bistand for å forhin- fremmede stater» eller andre publikasjoner, vedleg- dre, undersøke og bekjempe brudd på tollovgiv- ges ikke tekstene. I traktatforelegget er det for disse ningen. overenskomstene gitt henvisning til de respektive I henhold til kronprinsregentens resolusjon av stortingsdokumenter og til årgang og sidetall for 6. februar 2004 ble avtalen undertegnet 16. juni «Overenskomster med fremmede stater» og andre 2004. Avtalen trådte i kraft 1. desember 2010 publikasjoner.
    [Show full text]
  • Hva Nå, Aung San Suu Kyi? Side 12
    Norsk bistand: Migrasjon: Flyktninghjelp-dom: Vil ha prosent-tak Gir mer bistand Vekker inter- 02 for flyktningutgifter 07 mindre migrasjon? 24 nasjonal oppsikt Vekst- lokomotivet Nigeria Side 16 NR 8 – DESEMBER 2015 www.bistandsaktuelt.no FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING Bistands- kontrakt ga million- utbytte I 2014 utbetalte Utenriksdepartementet nær 35 millioner kroner til et konsulentselskap med oppdrag i et konfliktland i Afrika. Selskapet gikk samme år med 9,4 millioner kroner i overskudd. De to eierne tok ut til sammen seks millioner kroner i utbytte, i tillegg til lønn. - Krav til sikkerhet og kontrollrutiner for bruk av bistandsmidlene gjør arbeidet i landet kostbart, svarer UD. Side 8 Hva nå, Aung San Suu Kyi? Side 12 Foto: Ye Aung Thu / AFP / NTB Scanpix B-POSTABONNEMENT 8.2015 BISTANDSAKTUELT 2 Aktuelt Prioritering i en ny tid Leder Gjennom mange år har den norske bistandsbransjen levd i relativ trygghet, i de varme solstrålene fra ek- spansive norske bistandsbudsjetter. Høsten brakte de første varslene om at en ny tid – med kaldt regnvær – kan være på vei. Den ekstraordinære flyktningstrømmen har vært i fokus. Høstens budsjettdebatt ble i hovedsak en dis- kusjon om finansiering av flyktningutgifter i Norge og om sivilt samfunn som bistandskanal. Det er litt synd. For en viktigere debatt er spørsmålet om retning og prioriteringer for det totale norske utviklingsarbeidet i årene som kommer. Norge er et lite land i verden. Vi er også en bistands- aktør med begrenset innflytelse (se artikkel side 22). Bistand blir også stadig mindre viktig som kapitalkilde for utviklingslandene. Men den er fortsatt viktig i noen sårbare og fattige land.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:172 LS (2009–2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke representantforslag fra stortingsrepresentantene vil ha noen hensikt. Trine Skei Grande og Borghild Tenden om et tydeligere varslingsvern og opprettelse av en vars- II lerenhet i Arbeidstilsynet – Endring av arbeids- Loven trer i kraft straks. miljøloven § 2-4 B. Til Stortinget I Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av en varslingsenhet under Arbeidstilsy- Sammendrag net. Enheten bør være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å I dokumentet fremmes følgende forslag: komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men bør også utstyres med myndighet til å få gripe «A. inn i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de for- Vedtak til lov holdene det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver. om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. II (arbeidsmiljøloven) Stortinget ber regjeringen evaluere enheten etter to år for å se om enheten fungerer etter intensjonen.» I Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, relse for forslaget.» arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endring: Komiteens behandling § 2-4 første og annet ledd skal lyde: Komiteen ba i brev av 4. oktober 2010 om stats- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten rådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev om kritikkverdige forhold i virksomheten. av 29. oktober 2010 følger vedlagt. (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- Komiteens merknader lig konkurransemessig betydning, eller forhold som Komiteen, medlemmene fra Arbei- omfattes av lovfestet taushetsplikt.
    [Show full text]
  • Innst. 334 L (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 334 L (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 86 L (2014–2015) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om hold og det sivile samfunnets behov for informasjon. midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med Samtidig vil lovarbeidet måtte tilpasses den pågåen- geografisk informasjon av hensyn til rikets sik- de revisjonen av sikkerhetsloven. kerhet Departementet foreslår derfor å videreføre dagens bestemmelser i moderne språkdrakt i en mid- lertidig lov med varighet på inntil 2 år fra ikraftset- Til Stortinget tingstidspunktet. Sammendrag Komiteens merknader Forsvarsdepartementet legger frem forslag til ny Komiteen, medlemmene fra Arbei- midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med derpartiet, Svein Roald Hansen, lederen geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet. Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Forslaget innebærer en videreføring av bestemmel- Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høy- sene som fremgår i lov 18. august 1914 nr. 3 om for- re, Elin Rodum Agdestein, Regina svarshemmeligheter § 3. Det er ikke tilsiktet reali- Alex androva, Sylvi Graham, Øyvind tetsendringer i bestemmelsene. Halleraker og Trond Helleland, fra Lov om forsvarshemmeligheter § 3 viser til for- Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, bud mot opptak, mangfoldiggjøring eller offentlig- Per Sandberg og Christian Tybring- gjøring av henholdsvis informasjon om militære Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut anlegg og områder og dybdedata. Et sentralt formål Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv med forslaget er å videreføre forskriftshjemlene. Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Etter departementets syn er en videreføring avgjøren- Skei Grande, og fra Sosialistisk Vens- de for å opprettholde nødvendig beskyttelse av og t r e p a r t i , B å r d V e g a r S o l h j e l l , viser til at kontroll med informasjon som har betydning for proposisjonen på en ryddig måte redegjør for nød- rikets sikkerhet.
    [Show full text]
  • Aktivisme for Raif Badawi – Blogger Og Samvittighetsfange Fra Saudi Arabia
    Aktivisme for Raif Badawi – blogger og samvittighetsfange fra Saudi Arabia: F Fredag 9. januar fikk Amnesty International bekreftet at piskingen mot Raif Badawi hadde startet da han mottok de første 50 piskeslagene. Det var planlagt at han ville motta de neste 950 piskeslagene over en periode på 19 uker. Det skulle i utgangspunktet ikke gå mer enn én uke mellom hver gang han ble pisket og han skulle ikke få mindre enn 50 piskeslag hver gang. Siden den dagen, 9. januar, har ikke Raif blitt pisket igjen. De første to ukene på grunn av medisinske årsaker, men de siste ukene har det ikke blitt oppgitt noen grunn. Lørdag 6. juni fikk Amnesty beskjed om at Høyesterett har opprettholdt dommen mot Raif. Dette utsetter han i umiddelbar fare for å bli pisket – igjen! Vi oppfordrer alle til å aksjonere på vegne av Raif Badawi og be om at han blir løslatt! Hva DU kan gjøre: - Signér aksjonen: http://www.amnesty.no/aksjon/stopp-piskingen-av-raif-badawi - Spre aksjonen i sosiale medier. Der kan vi rope så høyt vi vil! Nedenfor finner du informasjon om hvordan du kan sende Twitter-meldinger direkte til de saudiske myndighetene, samt solidaritetsmeldinger til Raif og hans familie. - Ta opp saken til Raif på arbeidsplassen eller universitet. Sammen kan dere skrive en uttalelse eller brev til kong Salman. Kontaktinformasjon og tekstforslag finner du på siste side. - Ring eller send brev til Den saudiarabiske ambassaden i Oslo og fortell dem at du er imot behandlingen Raif Badawi får. Under finner du telefonnummer og adresse, samt forslag til tekst, både på norsk og engelsk.
    [Show full text]