Innst. 204 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 204 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen Innst. 204 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:41 S (2010–2011) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- grunnleggende ferdigheter. Kommunene gis komiteen om representantforslag fra stortingsre- kompensasjon for å ha dette meransvaret. presentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, 7. Stortinget ber regjeringen opprette et program for Svein Harberg, Henning Warloe og Sylvi Graham basiskompetanse i frivilligheten (BKF), der om en tiårig handlingsplan for å heve lesekompe- landsomfattende frivillige organisasjoner og fri- tansen og sikre gode grunnleggende leseferdighe- villighetssentralene kan søke om støtte til opplæ- ter hos voksne ringsaktiviteter for voksne medlemmer/brukere med manglende lesekompetanse.» Til Stortinget Komiteens merknader Sammendrag Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, I dokumentet fremmes følgende forslag: Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, «1. Stortinget ber regjeringen igangsette en nasjonal fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, satsing på voksne med svak lesekompetanse og Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, mangelfulle grunnleggende ferdigheter. Satsin- Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og gen skal strekke seg over en tiårsperiode frem til 2021. Henning Warloe, fra Sosialistisk Ven- 2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kam- streparti, Aksel Hagen, fra Senterpar- panje som skal bidra til å redusere stigmaet knyt- tiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kris- tet til manglende grunnleggende ferdigheter, slik telig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra at flere voksne søker hjelp. Venstre, Trine Skei Grande, viser til repre- 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at de som står sentantforslaget. utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av K o m i t e e n viser til at det i samfunnet stilles offentlige etater, automatisk får tilbud om kart- stadig høyere krav til økt kompetanse og kunnskap. legging av grunnleggende ferdigheter. Statistisk sentralbyrås fremskrivninger viser at antall 4. Stortinget ber regjeringen styrke lærerkompetan- arbeidsplasser med lave eller ingen krav til formell sen innenfor voksenpedagogikk. kompetanse er synkende, og at disse vil representere 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir kun få prosent av de totale arbeidsplassene fremover. samsvar mellom voksnes opplæringsrett og opp- En slik endring av arbeidsmarkedet resulterer i et læringstilbudet til denne gruppen. behov for en lengre og bedre utdannet arbeidskraft. 6. Stortinget ber regjeringen etablere samarbeid For å møte disse endringene må basiskompetansen med kommuner og fylkeskommuner med spesiell styrkes slik at flere blir satt i stand til å fullføre en for- kompetanse og gi disse et nasjonalt ansvar for å malisert fagutdanning eller utdanning ved universitet drive opplæringen for voksne med manglende og høyskole. 2 Innst. 204 S – 2010–2011 K o m i t e e n mener at for å klare dette må en K o m i t e e n vil peke på at det i undersøkelser er både sørge for at den oppvoksende generasjonen får vist at det i voksenbefolkningen er store grupper som et godt og kvalitetsmessig utdanningstilbud, samtidig har svake grunnleggende ferdigheter både i lesing, som en må legge til rette for at deltakerne i dagens regning og digital kompetanse. Dette er et alvorlig arbeidsmarked får mulighet til å ta videre- og etterut- problem som har negative konsekvenser for den danning. enkelte og for samfunnet som helhet. Et viktig tema i denne sammenhengen er hvordan man kan sikre og Komiteens medlemmer fra Frem- videreutvikle nødvendig lesekompetanse for å kunne skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- opprettholde et samfunn med deltakelse for alle også p a r t i o g V e n s t r e mener dette er en reell og utfor- i fremtiden. Ifølge tall fra Lesesenteret i Stavanger drende problemstilling hvor arbeidet må igangsettes har 330 000 voksne svært dårlige lese- og skrivefer- snarest. digheter, mens så mange som 950 000 leser dårligere Disse medlemmer mener det er viktig å få enn de burde. Over 40 pst. av de som er uføretryg- styrket basiskompetansen for å sikre nok arbeidsta- dede, er blant de med de aller svakeste lese- og skri- kere til å fylle jobbene og for å sørge for at færrest veferdighetene. Arbeidsledige har gjennomgående mulig mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet. svakere ferdigheter enn de som er i jobb eller stude- rer. K o m i t e e n viser til at frafallsprosenten i den K o m i t e e n mener dette viser at samfunnet må videregående skolen i dag er høyere enn det som en styrke innsatsen for å heve lesekompetansen og sikre kunne ønske. Skal en nå målet om en mer utdannet gode grunnleggende basisferdigheter i befolkningen. arbeidsstokk, må en sørge for at flere klarer å fullføre et videregående løp. Innsatsen for å redusere frafallet Komiteens medlemmer fra Frem- kan ikke settes inn først på videregående trinn, men skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- må settes inn tidligst mulig i elevenes skolehverdag p a r t i o g V e n s t r e vil her peke på at den lovfes- fra og med 1. klasse. Grunnleggende leseferdigheter tede retten en har i dag har vist seg å ikke være nok er viktig i den utdanningspolitiske debatten, og i sko- for å heve kompetansenivået og sette landets arbeids- lereformen Kunnskapsløftet har slike ferdigheter fått takere eller mennesker i arbeidsfør alder i stand til å en sentral plass. Basisferdigheter handler om å forbe- møte de omveltningene og endringene som vil skje i rede til videre utdanning og yrkeslivet, fremme tiden fremover. Denne innsatsen krever forsterket demokratisk deltakelse, utvikle og ivareta kulturelle innsats, og disse medlemmer mener derfor at ferdigheter og bidra til opplevelse og mening for den det må komme på plass en nasjonal handlingsplan for enkelte. K o m i t e e n vil understreke det tverrpoli- å få nedfelt en felles nasjonal strategi for hvordan tiske engasjementet og enigheten rundt disse prinsip- denne retten kan sikres og gjennomføres. pene og vil arbeide videre med dette. K o m i t e e n mener samtidig det er viktig at det Komiteens flertall, medlemmene fra ikke bare er opplæringen av barn og unge som bør ha Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- dette fokuset. I dagens arbeidsmarked er det flere parti og Senterpartiet, setter pris på at saken voksne, enten de står utenfor arbeidsmarkedet eller er om voksnes læring reises i Stortinget og har valgt å i jobb, som ikke innehar disse grunnleggende ferdig- kommentere de enkelte forslagene: hetene. K o m i t e e n mener det er viktig å tilrette- Når det gjelder forslag 1 om å igangsette en legge for at disse får tilbud om etterutdanning for nasjonal satsing på voksne med svak lesekompe- bedre å kunne mestre og ta del i de endringene i tanse, viser f l e r t a l l e t til at arbeidet for å sikre arbeidslivet som vil komme de neste årene. Dette har voksne grunnleggende ferdigheter er trappet opp de vært et uttalt ønske fra flere partier gjennom de siste siste åra. F l e r t a l l e t er enig i at det er behov for å årene, noe som har resultert i lovfestede rettigheter øke innsatsen ytterligere, og få etablert gode syste- knyttet til dette for voksne. mer for en varig bedre ivaretakelse av voksenopplæ- ringen. I tillegg til å klargjøre og sikre voksnes for- Komiteens medlemmer fra Frem- melle rettigheter til grunnopplæring, er det nødven- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- dig å videreutvikle gode og fleksible tilbud som vil p a r t i o g V e n s t r e mener en likevel må erkjenne motivere flere voksne til å søke opplæring. F l e r t a l - at dette tilbudet ikke har vært godt nok og må styrkes. l e t viser til St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdannings- Disse medlemmer ser i denne sammenheng linja, hvor regjeringen gjennomgikk flere utfordrin- også grunn til å påpeke at Kunnskapsdepartementet ger for voksenopplæringen, og fremmet flere tiltak høsten 2008 fikk sterk kritikk av Riksrevisjonen for som Stortinget ga sin tilslutning til. Særlig viktig manglende kontroll med og oppfølging av tilbudet til mener f l e r t a l l e t det er å legge bedre til rette for at voksne med mangelfulle grunnleggende ferdigheter. voksne som har behov for opplæring i grunnleggende Innst. 204 S – 2010–2011 3 ferdigheter som er nødvendig for å påbegynne eller samlet plan for etter- og videreutdanning for lærere i sluttføre videregående opplæring, får dette tilrette- den kommunale voksenopplæringen (grunnskole- lagt i sammenheng med videregående opplæring. opplæring og opplæring i norsk og samfunnskunn- skap for voksne innvandrere). K o m i t e e n viser til Program for basiskompe- D e t t e f l e r t a l l e t er også kjent med at direkto- tanse i arbeidslivet (BKA) som ble opprettet i 2006 ratet på oppdrag fra departementet har laget en samlet og gir bedrifter og offentlige virksomheter anledning tiltaksplan for en helhetlig og langsiktig lesesatsing i til å søke om støtte til grunnleggende opplæring i grunnopplæringen. Planen inneholder bl.a. tiltak lesing, skriving, regning og data. I 2011 er tilskuddet knyttet til kompetanseheving av lærere. D e t t e til opplæring innenfor BKA på 86,3 mill. kroner. f l e r t a l l e t mener tiltak i denne planen bør kunne Siden 2006 har om lag 12 900 personer fått opplæ- sees i sammenheng med det oppdraget som vil bli gitt ring gjennom BKA, og evalueringer har vist at pro- til direktoratet. grammet treffer målgruppen godt. K o m i t e e n mener dette er et svært viktig supplement til den Komiteens flertall, medlemmene fra kommunale voksenopplæringen. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- K o m i t e e n er enig i at det er behov for informa- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til forslag 5 om å sjonstiltak for å redusere stigmaet knyttet til mang- sørge for at det blir samsvar mellom voksnes opplæ- lende grunnleggende ferdigheter, slik forslag 2 peker ringsrett og opplæringstilbudet til denne gruppen.
Recommended publications
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Innst. 343 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 343 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:52 S (2012–2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om IV representantforslag fra stortingsrepresentantene Stortinget ber regjeringen fremme en sak om Laila Dåvøy, Sylvi Graham, Trine Skei Grande, styrking av tilbudet til ungdom med psykiske proble- Torbjørn Røe Isaksen og Kjell Ingolf Ropstad om mer. tiltak for å forhindre at unge faller permanent utenfor arbeidslivet V Stortinget ber regjeringen fastsette retningslinjer Til Stortinget for arbeids- og velferdsetaten som tilsier at unge under 30 år skal prioriteres sterkere i Nav og tiltaks- apparatet enn i dag. 1. Sammendrag VI 1.1 Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen ivareta at forskrifts- endringen om yrkesretting av fellesfagene på yrkes- «I faglige utdanningsprogram følges opp av skolene og Stortinget ber regjeringen etablere et forsøkspro- skoleeierne slik at elevene får mer yrkesrelevant sjekt for å hjelpe unge uføre tilbake i ordinært arbeid. undervisning i fellesfagene. Prosjektet skal sikte seg inn mot uføretrygdede under 30 år som er motivert til å komme helt eller delvis til- VII bake i arbeidslivet. Stortinget ber regjeringen fremme en handlings- plan for hvordan frivillige, ideelle og private organi- II sasjoner og virksomheter bedre kan inkluderes i Stortinget ber regjeringen utrede et system med arbeidet for å forhindre at unge faller permanent arbeid for trygd for unge som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.» permanent ut av arbeidslivet. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørel- se av forslaget. III Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, fremme forslag 2.
    [Show full text]
  • Hva Nå, Fylkeskommune? En Translasjonsteoretisk Analyse Av Regionreformen
    FAKTULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING Hva nå, fylkeskommune? En translasjonsteoretisk analyse av regionreformen Åge Vebostad Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Juni 2013 Forord Jeg ble ansatt på Høgskulen i Sogn og Fjordane høsten 2004. Høsten 2005 ble jeg tatt opp på doktorgradsprogram ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet med avhandlingen har vært krevende. Jeg har ved flere anledninger tatt noen avstikkere, og uten god veiledning hadde jeg kanskje fremdeles vært ute av kurs. I tillegg til å korrigere og gi gode råd har veilederne også motivert meg. Tusen takk til Kjell Arne Røvik og Oddbjørn Bukve! Kolleger og ledelse fortjener også en takk; kolleger for gode samtaler og oppmuntring i prosessen, og ledelsen for praktisk tilrettelegging og støtte. En særlig takk går til deg, Sverre, som leste avhandlingen - sakte - med pirkete blikk og en aktiv rødpenn. Mens jeg har arbeidet med avhandlingen, har det skjedd mange viktige hendelser i livet mitt. I 2008 kjøpte jeg og Synnøve hus. Året etter giftet vi oss og fikk vår første sønn, Jacob. Så fikk vi Bernhard i 2010 og Sjur i mai 2013. Tre herlige gutter som setter arbeidet med avhandlingen i perspektiv! Dessverre døde pappa for tidlig våren 2010. Han har siden vært med meg i minnet, hver dag. Å skrive en doktoravhandling i en så hektisk familiehverdag er krevende. Uten deg, Synnøve, hadde det aldri latt seg gjøre. Jeg beundrer deg for din tålmodighet og forståelse. Du har vært den aller viktigste bidragsyteren. Tusen takk! Åge Vebostad. Sogndal, 27. juni 2013. iii Innhold Forord ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Masterthesis Fjell.Pdf (367.0Kb)
    Mission impossible? En studie av Utenriksdepartementets håndtering av Tsunami- katastrofen Masteroppgave Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitet i Bergen Vår 2007 Lubna Jaffery Fjell Forord: Denne masteroppgaven er skrevet i tilknytning til forskningsprosjektet Flernivåstyring i spenningsfeltet mellom funksjonell og territoriell spesialisering ved Rokkansenteret i Bergen. Jeg vil først og fremst takke min hovedveileder Per Lægreid for meget konstruktiv og god veiledning gjennom hele prosessen. Jeg vil også takke Lægreid for kontorplass ved Rokkansenteret, studentstipend og reisestøtte. Jeg vil også takke min biveileder Harald Sætren for alle innspill og tilbakemeldinger. Forskningsseminaret ”Politisk organisering og flernivåstyring” har vært et nyttig møteplass under arbeidet med masteren, og jeg vil derfor takke alle deltakere på seminaret både studenter og vitenskapelig ansatte, spesielt Anne Lise Fimreite og Kristin Rubecksen. En stor takk går også til Utenriksdepartementet og Justisdepartementet samt tidligere Statsråd Odd Einar Dørum. Bergen, august 2007 Lubna Jaffery Fjell 1 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING....................................................................................................................... 5 1.1 PROBLEMSTILLING .................................................................................................... 5 1.2 TIDLIGERE FORSKNING.................................................................................................... 6 1.3 SAMFUNNSMESSIG OG FAGLIG AKTUALISERING
    [Show full text]
  • Innst. 235 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 235 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om 15. mars 2006. Endringene trådte i kraft overenskomster inngått med fremmede makter 27. februar 2010. eller internasjonale organisasjoner i 2010 Teksten er innrykket i «Overenskomster med fremmede stater» 2010, s. 595. 2. Protokoll av 21. mai 2003 om strategiske miljø- Til Stortinget vurderinger til Konvensjon om konsekvensut- redning for tiltak som kan ha grenseoverskri- dende miljøvirkninger av 25. februar 1991. 1. Sammendrag I henhold til kgl.res. av 9. mai 2003 ble proto- kollen undertegnet 21. mai 2003. I henhold til I henhold til Grunnloven § 75 g, og i medhold av kgl.res. av 19. september 2007 ble protokollen kongelig resolusjon av 8. mars 2013, har Utenriksde- godkjent. Protokollen trådte i kraft 11. juli partementet den ære å meddele Stortinget overens- 2010. komster som Norge har inngått med fremmede stater Teksten er innrykket i «Overenskomster med eller internasjonale organisasjoner i 2010. fremmede stater» 2010, s. 119. For de overenskomster som er inntatt i stortings- 3. Avtale av 16. juni 2004 mellom Norge og Italia dokumenter eller innrykket i «Overenskomster med om gjensidig administrativ bistand for å forhin- fremmede stater» eller andre publikasjoner, vedleg- dre, undersøke og bekjempe brudd på tollovgiv- ges ikke tekstene. I traktatforelegget er det for disse ningen. overenskomstene gitt henvisning til de respektive I henhold til kronprinsregentens resolusjon av stortingsdokumenter og til årgang og sidetall for 6. februar 2004 ble avtalen undertegnet 16. juni «Overenskomster med fremmede stater» og andre 2004. Avtalen trådte i kraft 1. desember 2010 publikasjoner.
    [Show full text]
  • Hva Nå, Aung San Suu Kyi? Side 12
    Norsk bistand: Migrasjon: Flyktninghjelp-dom: Vil ha prosent-tak Gir mer bistand Vekker inter- 02 for flyktningutgifter 07 mindre migrasjon? 24 nasjonal oppsikt Vekst- lokomotivet Nigeria Side 16 NR 8 – DESEMBER 2015 www.bistandsaktuelt.no FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING Bistands- kontrakt ga million- utbytte I 2014 utbetalte Utenriksdepartementet nær 35 millioner kroner til et konsulentselskap med oppdrag i et konfliktland i Afrika. Selskapet gikk samme år med 9,4 millioner kroner i overskudd. De to eierne tok ut til sammen seks millioner kroner i utbytte, i tillegg til lønn. - Krav til sikkerhet og kontrollrutiner for bruk av bistandsmidlene gjør arbeidet i landet kostbart, svarer UD. Side 8 Hva nå, Aung San Suu Kyi? Side 12 Foto: Ye Aung Thu / AFP / NTB Scanpix B-POSTABONNEMENT 8.2015 BISTANDSAKTUELT 2 Aktuelt Prioritering i en ny tid Leder Gjennom mange år har den norske bistandsbransjen levd i relativ trygghet, i de varme solstrålene fra ek- spansive norske bistandsbudsjetter. Høsten brakte de første varslene om at en ny tid – med kaldt regnvær – kan være på vei. Den ekstraordinære flyktningstrømmen har vært i fokus. Høstens budsjettdebatt ble i hovedsak en dis- kusjon om finansiering av flyktningutgifter i Norge og om sivilt samfunn som bistandskanal. Det er litt synd. For en viktigere debatt er spørsmålet om retning og prioriteringer for det totale norske utviklingsarbeidet i årene som kommer. Norge er et lite land i verden. Vi er også en bistands- aktør med begrenset innflytelse (se artikkel side 22). Bistand blir også stadig mindre viktig som kapitalkilde for utviklingslandene. Men den er fortsatt viktig i noen sårbare og fattige land.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:172 LS (2009–2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke representantforslag fra stortingsrepresentantene vil ha noen hensikt. Trine Skei Grande og Borghild Tenden om et tydeligere varslingsvern og opprettelse av en vars- II lerenhet i Arbeidstilsynet – Endring av arbeids- Loven trer i kraft straks. miljøloven § 2-4 B. Til Stortinget I Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av en varslingsenhet under Arbeidstilsy- Sammendrag net. Enheten bør være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å I dokumentet fremmes følgende forslag: komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men bør også utstyres med myndighet til å få gripe «A. inn i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de for- Vedtak til lov holdene det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver. om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. II (arbeidsmiljøloven) Stortinget ber regjeringen evaluere enheten etter to år for å se om enheten fungerer etter intensjonen.» I Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, relse for forslaget.» arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endring: Komiteens behandling § 2-4 første og annet ledd skal lyde: Komiteen ba i brev av 4. oktober 2010 om stats- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten rådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev om kritikkverdige forhold i virksomheten. av 29. oktober 2010 følger vedlagt. (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- Komiteens merknader lig konkurransemessig betydning, eller forhold som Komiteen, medlemmene fra Arbei- omfattes av lovfestet taushetsplikt.
    [Show full text]
  • Innst. 334 L (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 334 L (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 86 L (2014–2015) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om hold og det sivile samfunnets behov for informasjon. midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med Samtidig vil lovarbeidet måtte tilpasses den pågåen- geografisk informasjon av hensyn til rikets sik- de revisjonen av sikkerhetsloven. kerhet Departementet foreslår derfor å videreføre dagens bestemmelser i moderne språkdrakt i en mid- lertidig lov med varighet på inntil 2 år fra ikraftset- Til Stortinget tingstidspunktet. Sammendrag Komiteens merknader Forsvarsdepartementet legger frem forslag til ny Komiteen, medlemmene fra Arbei- midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med derpartiet, Svein Roald Hansen, lederen geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet. Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Forslaget innebærer en videreføring av bestemmel- Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høy- sene som fremgår i lov 18. august 1914 nr. 3 om for- re, Elin Rodum Agdestein, Regina svarshemmeligheter § 3. Det er ikke tilsiktet reali- Alex androva, Sylvi Graham, Øyvind tetsendringer i bestemmelsene. Halleraker og Trond Helleland, fra Lov om forsvarshemmeligheter § 3 viser til for- Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, bud mot opptak, mangfoldiggjøring eller offentlig- Per Sandberg og Christian Tybring- gjøring av henholdsvis informasjon om militære Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut anlegg og områder og dybdedata. Et sentralt formål Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv med forslaget er å videreføre forskriftshjemlene. Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Etter departementets syn er en videreføring avgjøren- Skei Grande, og fra Sosialistisk Vens- de for å opprettholde nødvendig beskyttelse av og t r e p a r t i , B å r d V e g a r S o l h j e l l , viser til at kontroll med informasjon som har betydning for proposisjonen på en ryddig måte redegjør for nød- rikets sikkerhet.
    [Show full text]
  • Innst. 167 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 167 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:31 S (2011–2012) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- IV slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Stortinget ber regjeringen gjennomgå øvrige Isaksen, Sylvi Graham og Linda C. Hofstad Hel- regler tilknyttet gjeldsordningen, tvangstrekk, og til- leland om utredning av endringer i ordningen for støtende bestemmelser for å sikre at disse er hensikts- tvangstrekk i lønn eller annen inntekt messige, i betydningen at det sikrer en god balanse mellom samfunnsøkonomiske hensyn, allmenn retts- følelse og enkeltpersoners mulighet til å kunne Til Stortinget komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon.» Sammendrag Komiteens merknader Stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen, Komiteen, medlemmene fra Arbei- Sylvi Graham og Linda C. Hofstad Helleland frem- derpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebak- met 24. november 2011 følgende forslag: ken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra «I Fremskrittspartiet, Hans Frode Kiel- land Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Micha- Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre én elsen og lederen Per Sandberg, fra minstesats for livsopphold ved tvangstrekk av lønn Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. knyttet til lokale sosialhjelpssatser. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, II J e n n y K l i n g e , viser til forslagene i Dokument Stortinget ber regjeringen utrede en ordning, til- 8:31 S (2011–2012). svarende den svenske Kronofogden, der alle lønns- K o m i t e e n mener at dersom en havner i et øko- trekk som gjennomføres etter dekningsloven § 2-7 nomisk uføre, skal en gis mulighet til å gjøre opp for koordineres og samordnes av én offentlig instans, seg.
    [Show full text]