DOCSLIB.ORG

Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen? Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 i Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2016 ii © Vegard Røneid Erikstad 2016 Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? - Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop iii Forord Å skrive en masteroppgave er en lang og ensom reise. Det er en stor oppgave du til syvende og sist må fullføre alene. Jeg var ikke helt forberedt på hva jeg tok fatt på. Valget av tema for oppgaven gjorde det nok ikke mye enklere for meg, men det gjorde reisen interessant og lærerik, kanskje til og med nyttig. Reisen har ikke bare vært ensom. Underveis har jeg blitt kjent med mange på masterprogrammet i historie, som jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Jeg vil først og fremst takke Even Lange for uvurderlig veiledning. Han har vært tålmodig, grundig, konstruktiv, ærlig og hyggelig. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Hjelp og støtte har jeg også fått fra andre. Mamma og pappa har lest gjennom og gitt innspill. Kirsti har gjort det samme, og hun har oppmuntret meg hele veien. I tillegg vil jeg trekke frem min tvillingbror, Anders, som også leverer masteroppgave nå. Vi har vært i samme situasjon, og vi har kunnet dele våre gleder og sorger. Vegard Røneid Erikstad Oslo, mai 2016 iv Forkortelser i fotnotene St.tid. – Stortingstidende St.prp. – Stortingspropsisjon St.meld. – Stortingsmelding Innst. S. – Innstilling v Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................... iv Forkortelser i fotnotene ......................................................................................................... v Innholdsfortegnelse ............................................................................................................... vi 1. Innledning ............................................................................................................................... 2 1.1 Bakgrunn og problemstilling ............................................................................................ 2 1.2 Avgrensing ....................................................................................................................... 4 1.3 Periodisering og metode ................................................................................................... 5 1.5 Kilder og litteratur ............................................................................................................ 8 1.5 Begrepsavklaringer ........................................................................................................... 9 2. 1970-1974: Oljealderens begynnelse ................................................................................... 12 2.1 Det siste budsjettet før oljen ........................................................................................... 13 2.2 Programmer fra en annen alder ...................................................................................... 14 2.3 De ti bud i oljepolitikken ................................................................................................ 14 2.4 I en «særstilling» ............................................................................................................ 15 2.5 Brikker faller på plass .................................................................................................... 17 2.6 Valgkamp i oljealderen .................................................................................................. 18 2.7 «Vi kan ikke bare leve av olje» ...................................................................................... 19 2.8 Oljekrise og stortingsmelding ........................................................................................ 21 2.9 Moderat tempo og omstillingsproblemer ....................................................................... 22 2.10 Hollandsk syke ............................................................................................................. 25 2.11 Fremtidige inntekter ..................................................................................................... 25 3. 1975-1977: Motkonjunktur og en økende usikkerhet .......................................................... 30 3.1 Økonomisk nedgang ....................................................................................................... 30 3.2 Kritikk mot politikken .................................................................................................... 31 3.3 Støttetiltak ...................................................................................................................... 32 3.4 Sviktende prognoser ....................................................................................................... 33 3.5 Et forsvar for ekspansive budsjetter ............................................................................... 34 3.6 Internasjonal oppmerksomhet og ros ............................................................................. 35 3.7 Håp og nedtur ................................................................................................................. 36 3.8 Et mer kritisk Høyre ....................................................................................................... 37 3.9 Godt valg for Høyre og Arbeiderpartiet ......................................................................... 39 3.10 Blåmandag .................................................................................................................... 40 3.11 «Fremtiden så mørk ut» ................................................................................................ 42 4. 1978-1981: Krise og prishopp .......................................................................................... 44 4.1 Inflasjon og innstramming ............................................................................................. 46 4.2 Et selvpåført problem? ................................................................................................... 47 vi 4.3 Fra ros til ris ................................................................................................................... 48 4.4 En «petroleumsfri» budsjetthøst ..................................................................................... 49 4.5 Et beleilig oljeprishopp .................................................................................................. 51 4.6 Endrede holdninger ........................................................................................................ 52 4.7 Fra underskudd til overskudd ......................................................................................... 53 4.8 Oljeprogrammer ............................................................................................................. 54 4.9 En overgangsfase ............................................................................................................ 56 5. 1981-1985: I samme spor ..................................................................................................... 60 5.1 Nye tider, samme problemer .......................................................................................... 61 5.2 Den økonomiske situasjonen .......................................................................................... 62 5.3 Ulik virkelighetsoppfatning ............................................................................................ 64 5.4 En fremsynt komité ........................................................................................................ 65 5.5 Tempoutvalget ................................................................................................................ 67 5.6 Oppsummering og usikkerhet ........................................................................................ 68 5.7 Fondstankene .................................................................................................................. 70 5.8 Høye oljeinntekter og oppgangstid ................................................................................ 72 5.9 Samme gamle synder ..................................................................................................... 74 6. 1985-1990: På vei mot et fond ............................................................................................. 76 6.1 En prinsippbeslutning? ................................................................................................... 77 6.2 Ingen spor til fond .......................................................................................................... 79 6.3 Mer bruk enn sparing ..................................................................................................... 81 6.4 Motstand i Finansdepartementet .................................................................................... 82 6.5 Prisen faller .................................................................................................................... 84 6.6 Krisetilstander i norsk økonomi ....................................................................................
Load more

Recommended publications
  • The Rise and Fall of the Oslo School
    Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • L June 1984 the Annual Ministerial Leve1 Consultations Between The
    ( ) \ \*'\ MEMO 78/e4 Brussels, ?L June 1984 Eigh Level Consultations between the Cm.ission and Norvay The annual ministerial leve1 consultations between the Commission and the Norwegian authorities will take place in Brussels on 22 June 1984. The Commission will be represented by Vice-president wilhelm Haferkamp and Norway by Mr svenn srRAy, Minister of Foreign Affairs. Ttris meeting replaces the first of the two annual meetings of the iloint committee set up by the Lg73 Free Trade Agreement between the Community and Worwa|. Among subjects to be discussed wirr be the development of cooperation between the EC and EFTA following the Luxembourg Ministeriar Meeting and the EFTA summit in visby. rn the bilateral field the Ministers will discuss coopLration in the fierds of science and technology, industriat p6ticy, the effects of enrargement on EC-EFTA relations and vario-us qulstions concerning fisheries. on the international fron€, the Ministers will exchange notes on recent developments in the economic and trade fields. Ttre State of EC-Noray Relations Norway and the community form, with the other members of the European Free Trade Association, an industriat free trade zorre Yllch-comprises almost all of Western Europe and its more than 300 million consumers. spain is the onry eiception but is currentry negotiating membership of the commr:nity. This is the end result of the free trade agreements which weie signed in Lg72 and 1973 in the wake of the decision by three EFTA Members, Britain, rrerand and Denmark, to become furl members of the European Community. Norway had also signed the L972 Accession Treaty but following the referendum decided not to ratify the Treaty.
    [Show full text]
  • Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • 2015 Results Birken Ski Festival Download
    RESULTATER 2015 • Birkebeinerrennet • FredagsBirken • StafettBirken • HalvBirken • UngdomsBirken • Ingalåmi 15 km • Ingalåmi 30 km FRedAgSBIRKen SKI KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Kvinner 16-39 år 158 138 125 Kvinner 40 år -> 399 361 315 Menn 16-39 år 371 342 319 Menn 40 år -> 954 839 768 Funksjonshemmet 1 1 1 Uten tid 10 8 7 Resultathefte SUM 1893 1689 1535 for Birken skifestival FRedAgSBIRKen SKI - pUljevIS PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT 2015 1 424 369 333 2 418 374 356 3 423 384 339 Utgiver: 4 419 370 336 Birkebeinerrennet AS 5 209 192 171 Tlf. 41 77 29 00 SUM 1893 1689 1535 Opplag: Distribueres elektronisk StafeTTBIRKen SKI Produksjon: KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Masse Media AS Stafett funksjonshemmet 6 6 6 Stafett Kvinner 28 26 26 Alle foto: Stafett Menn 172 160 153 Geir Olsen Stafett Mix 112 108 102 SUM 318 300 287 STATISTIKK BIRKeBeIneRRenneT 2015 BIRKeBeIneRRenneT - pUljevIS KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GML SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 Kvinner FH 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 451 353 341 166 10 4 4 6 3 1 6 3 2 2 1 Kvinner 16-17 år 41 35 34 22 22 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 50 43 43 25 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 276 265 258 257 48 21 8 5 3 1 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 200 181 179 79 46 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 283 251 251 251 41 22 7
    [Show full text]
  • Ideological Profiles of the Economics Laureates · Econ Journal Watch
    Discuss this article at Journaltalk: http://journaltalk.net/articles/5811 ECON JOURNAL WATCH 10(3) September 2013: 255-682 Ideological Profiles of the Economics Laureates LINK TO ABSTRACT This document contains ideological profiles of the 71 Nobel laureates in economics, 1969–2012. It is the chief part of the project called “Ideological Migration of the Economics Laureates,” presented in the September 2013 issue of Econ Journal Watch. A formal table of contents for this document begins on the next page. The document can also be navigated by clicking on a laureate’s name in the table below to jump to his or her profile (and at the bottom of every page there is a link back to this navigation table). Navigation Table Akerlof Allais Arrow Aumann Becker Buchanan Coase Debreu Diamond Engle Fogel Friedman Frisch Granger Haavelmo Harsanyi Hayek Heckman Hicks Hurwicz Kahneman Kantorovich Klein Koopmans Krugman Kuznets Kydland Leontief Lewis Lucas Markowitz Maskin McFadden Meade Merton Miller Mirrlees Modigliani Mortensen Mundell Myerson Myrdal Nash North Ohlin Ostrom Phelps Pissarides Prescott Roth Samuelson Sargent Schelling Scholes Schultz Selten Sen Shapley Sharpe Simon Sims Smith Solow Spence Stigler Stiglitz Stone Tinbergen Tobin Vickrey Williamson jump to navigation table 255 VOLUME 10, NUMBER 3, SEPTEMBER 2013 ECON JOURNAL WATCH George A. Akerlof by Daniel B. Klein, Ryan Daza, and Hannah Mead 258-264 Maurice Allais by Daniel B. Klein, Ryan Daza, and Hannah Mead 264-267 Kenneth J. Arrow by Daniel B. Klein 268-281 Robert J. Aumann by Daniel B. Klein, Ryan Daza, and Hannah Mead 281-284 Gary S. Becker by Daniel B.
    [Show full text]
  • Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy · Econ Journal Watch: History of Economic Thought,Ragnar Frisch,Norway,Scandina
    Discuss this article at Journaltalk: http://journaltalk.net/articles/5819 ECON JOURNAL WATCH 11(1) January 2014: 46-80 Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy Arild Sæther1 and Ib E. Eriksen2 LINK TO ABSTRACT In Norwegian academic life the memorial Nobel Prize winner Ragnar Frisch (1895–1973) is still a major figure, and he is universally recognized as a great economist. Here the story will be told how he built up the Oslo School of economic teaching and research, and how the Oslo School influenced economic policy in the small, homogeneous, and relatively culturally insular country of Norway. That influence moved the Norwegian economy toward economic planning. During the postwar decades the Norwegian economy achieved economic growth rates similar to other OECD countries, but with significantly higher investment ratios. The Norwegian economy was getting less ‘bang for its buck,’ with the result being lower rates of consumption. At the end of the 1970s the lagging economic performance impelled a change. Much of the present article is a reworking of materials that we have published previously, some with our late colleague Tore Jørgen Hanisch, particularly articles in the Nordic Journal of Political Economy (Eriksen, Hanisch, and Sæther 2007; Eriksen and Sæther 2010a). This article hopes to bring the story and its lessons to a wider audience.3 Translations from Norwegian sources are our own, unless otherwise noted. 1. Agder Academy of Sciences and Letters, 4604 Kristiansand, Norway. 2. School of Business and Law, University of Agder, 4604 Kristiansand, Norway. 3. The present article incorporates some material also used in our ideological profile of Frisch (Sæther and Eriksen 2013) that appeared in the previous issue of Econ Journal Watch.
    [Show full text]
  • Investing with a Mandate Norges Bank Investment Management
    Investing with a mandate Norges Bank Investment Management Our mission is to safeguard and build financial wealth for future generations Investing with a mandate The 30-year history 1 Contents 1 The fund The history ________________________________ 13 The governance ____________________________ 18 The mandate ______________________________ 23 2 3 The index The mandate The fund index __________________________ 33 A global investor ________________________ 69 The equity index ________________________ 42 A responsible investor ___________________ 79 The fixed-income index __________________ 54 A long-term investor ____________________ 85 Appendix Endnotes _______________________________90 Methodology____ _______________________ 94 Glossary ________________________________96 The 30-year history 4 1997 40 percent 1996 in equities 1990 First inflow Petroleum Fund Act 2019 10,000 billion kroner in the fund 2017 70 percent in equities 2010 Real estate 2007 60 percent 5 in equities Resultatene | Årsrapport 2019 | Statens pensjonsfond utland Introduction Investing for future generations Norway first discovered oil in the North Sea on 25 October 1969. Fifty years later to the day, on 25 October 2019, the market value of the oil fund hit 10,000 billion kroner. During this half-century, Norway went from being an oil nation to becoming an oil fund nation. The creation of a fund to avoid the economic and preference has also been for liquid investments social costs of swings in oil prices was first that can be represented by an index. formally proposed in April 1983. 1 The fund was established in 1990, and the initial transfer from The choice and evolution of the benchmark the government followed in 1996. Today, the fund index have been rooted in long-term viability is among the largest in the world and the single rather than any market view or circumstance.
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomen Nr 5
    SAMFUNNSØKONOMEN Returadresse: Samfunnsøkonomene, NR. 5 • 2019 • 133. årgang Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo NR. 5 2019 • 133. årgang SAMFUNNSØKONOMEN Vidar Christiansen, Victor Norman AGNAR SANDMO TEMA: NASJONALBUDSJETTET 2020 • Erling Steigum NASJONALBUDSJETTET 2020: BEDRE RAMMEVERK • Jan Ludvig Andreassen LAVRENTE-ÆRAEN • Fredrik Wulfsberg AKTUELL KOMMENTAR TIL NASJONALBUDSJETTET 2020 • Erling Holmøy KOMMENTARER TIL NASJONALBUDSJETTET 2020 • Kjell Erik Lommerud BLÅGRÅTT BUDSJETT Øystein Foros, Hans Jarle Kind STØRRELSESBASERT PRISDISKRIMINERING Rolf Golombek, Mads Greaker, Snorre Kverndokk FREMTIDEN FOR CCS SAMFUNNSØKONOMEN Innhold • REDAKTØRER NR. 5 • 2019 • 133. ÅRG. Rune Jansen Hagen • UiB Jan Yngve Sand • UiT Gaute Torsvik • UiO TEMA: Manus, annonsebestilling og generell korrespondanse til NASJONALBUDSJETTET 2020 Samfunnsøkonomens redaksjon kan sendes til: [email protected] • LEDER 3 • PROSJEKTLEDER Marianne Rustand • MINNEORD [email protected] Agnar Sandmo 4 Vidar Christiansen og Victor D. Norman • UTGIVER Samfunnsøkonomene Leder: Jan Inge Eidem • AKTUELL KOMMENTAR Nasjonalbudsjettet 2020: Mot et bedre Generalsekretær: Sigurd Løkholm rammeverk for den økonomiske politikken 10 • ADRESSE Erling Steigum Samfunnsøkonomene Lavrente-æraens siste viking 15 Kristian Augusts gate 9 Jan Ludvig Andreassen 0164 Oslo Telefon: 90 86 75 20 Aktuell kommentar til [email protected] Nasjonalbudsjettet 2020 24 www.samfunnsokonomene.no Fredrik Wulfsberg Bankgiro: 8101 48 08221 Kommentarer til Nasjonalbudsjettet 2020 32 Erling Holmøy Mediaplan 2019 • MANUS PUBLISERINGSDATO ANNONSEFRIST Blågrått budsjett for et rikt land 38 Nr. 5 28. okt 15. nov 05. nov Kjell Erik Lommerud Nr. 6 28. nov 18. des 06. des Abonnentene i Norge må beregne 1–3 dager ekstra til postgang •EL ARTIKK Størrelsesbasert prisdiskriminering i det • PRISER norske dagligvaremarkedet: Teori og terreng 42 Abonnement kr. 1100.- Øystein Foros og Hans Jarle Kind Enkeltnr.
    [Show full text]