Miljø I Sentrum

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Miljø I Sentrum Miljø i sentrum Miljø- og ressurspolitikken til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Stortinget 1969-1977 Eirik Gran Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2017 II Miljø i sentrum: Miljø- og ressurspolitikken til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Stortinget 1969-1977 III © Eirik Gran 2017 Miljø i sentrum Eirik Gran http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Denne oppgaven handler om sentrumspartienes miljø- og ressurspolitikk fra 1969 til 1977. I store deler av tiåret preget miljø- og ressurshensyn partienes standpunkt ved å fungere som et premiss på flere saksfelt, slik det også gjorde det når de store linjene i samfunnsutviklingen skulle legges. Oppgaven viser hvordan Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre la omfattende vekt på miljø- og ressursspørsmål i Stortinget mot midten av 1970-tallet. Dette ble spesielt tydelig ved stortingsbehandlingene av Korvald-regjeringens forslag til langtidsprogram i 1973, energimeldingen i 1975 og ressursmeldingen i 1976. Partienes argumentasjon bygget på en forståelse av at verden stod overfor store ressursutfordringer med potensiale til å ødelegge det naturlige livsgrunnlaget, om ikke samfunnsutviklingen ble lagt om. En del av grunnlaget for denne forståelsen var partienes endrede syn på naturen og på miljøproblemene. Mens natursynet i starten av perioden passet inn i det som har blitt omtalt som et klassisk eller moderne naturvern, utviklet sentrumspartiene et syn på miljøpolitikken basert på et økologisk og helhetlig miljøvern. Som en videreføring av dette drøfter oppgaven når et økologisk vendepunkt inntraff blant partiene på Stortinget. Norske partier har ofte blitt klassifisert som vekst- eller vernepartier, eller med en annen tilsvarende inndeling. Oppgaven drøfter om de dominerende kategoriseringene i litteraturen kan begrense vår forståelse av sentrumspartiene og den miljøpolitiske debatten i Stortinget i perioden. Videre utforskes om slike inndelinger er hensiktsmessige for det snaue tiåret denne oppgaven studerer. I litteraturen har Venstre blitt holdt frem som det tydeligste miljøpartiet i sentrum av norsk politikk. I stortingssakene omtalt i oppgaven, var det imidlertid Kristelig Folkeparti og spesielt Senterpartiet som fremstod som de miljø- og ressurspolitiske fanebærerne. For Venstres del skyldtes dette i stor grad at partiets nedgang i representasjon ga begrensede muligheter til å prege stortingssakene. Miljøpolitikken partiene utviklet, ble til i møte mellom nye strømninger og eksisterende standpunkt og verdigrunnlag. I tillegg ble sentrumspartiene gjennom hele perioden utfordret av endrede politiske forutsetninger og endrede konstellasjoner på Stortinget. Oppgaven drøfter hvordan og i hvilken grad partiene integrerte den nye miljøpolitikken i sin eksisterende politikk, samt hvordan forholdet til andre partier, spesielt forholdet til Høyre, kan ha påvirket posisjonene. V VI Forord Takk til Hallvard Notaker for tydelig, dyktig og inspirerende veiledning, og for å ha ledet meg i retning av problemstillingen. Nå skal jeg lese boken din. En takk må også rettes til Stortingsarkivet, spesielt rådgiver Odd Harald Kvammen, og til sekretariatene for stortingsgruppene i henholdsvis Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre for hjelp og tilgang til relevante arkiv. En stor takk til Håvard Brede Aven, Ingeborg Nortvedt Bjur, Ola Skaalvik Elvevold, Trond Gran, Kristine Wika Haraldsen, Carl Løvstad og Julia Stangeland som har lest, korrekturlest og kommentert deler av oppgaven. Kjære Kristine og Eva: Takk for tålmodighet, forståelse, smil og at dere på alle tenkelige måter har bidratt til at denne oppgaven ble til. VII VIII Forkortelser Ap Arbeiderpartiet ALP Anders Langes Parti BNP Bruttonasjonalprodukt DNF Det Nye Folkepartiet H Høyre Innst. S. Innstillinger til Stortinget KrF Kristelig Folkeparti NOU Norges offentlige utredninger SF Sosialistisk Folkeparti Sp Senterpartiet St. meld. Stortingsmelding St. tid. Stortingstidende SV Sosialistisk venstreparti (også Sosialistisk valgforbund) V Venstre Arkivforkortelser: STA: Stortingsarkivet IX Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon ....................................................................................................................... 1 Problemstilling ....................................................................................................................... 1 Miljøpolitikken inn i norsk offentlighet ................................................................................. 2 Skillelinjer og kategorisering i norsk miljøpolitikk ............................................................... 6 Sentrum i norsk politikk ....................................................................................................... 10 Avgrensing av oppgaven ...................................................................................................... 13 Faghistorisk status og bruk av litteratur ............................................................................... 16 Kilder og metode .................................................................................................................. 18 2 Energimeldingene, 1971 og 1975 ..................................................................................... 23 Energimeldingen av 1971: Overordnet enighet ................................................................... 24 Vannkraft og atomkraft ........................................................................................................ 25 Var naturproblemene knyttet til vannkraft løst? .................................................................. 27 Energivekst og økonomisk vekst i 1971 .............................................................................. 29 Industrisak eller miljøsak? ................................................................................................... 30 Energimeldingen av 1975: Ikke lenger konsensus ............................................................... 32 Hvor høy skal veksten være? ............................................................................................... 35 Energivekst og økonomisk vekst i 1975 .............................................................................. 37 Prioritering av energikilder .................................................................................................. 39 Synet på eksperter og prognoser .......................................................................................... 42 Sentrums nye argumentasjon ............................................................................................... 44 Kristelig Folkepartis balansegang ........................................................................................ 46 Konklusjon: Et vendepunkt for norsk energipolitikk ........................................................... 48 3 Ressursmeldingen, 1976 ................................................................................................... 51 Den globale ressurssituasjonen var en ny utfordring ........................................................... 52 Sentrums løsning var lavere vekst ........................................................................................ 55 En omfattende vekstkritikk: Vekstens effekt i Verden ........................................................ 57 En omfattende vekstkritikk: Vekstens effekt i Norge .......................................................... 59 Naturgrunnlaget stod sentralt for sentrum ............................................................................ 61 En debatt om alt .................................................................................................................... 64 Var sentrum påvirket av sondering? ..................................................................................... 67 Konklusjon: Sentrumspartiene ønsket en ny kurs ................................................................ 69 X 4 Langtidsprogrammene, 1969-1977 .................................................................................. 71 Bortens program: Vekst og trivsel ....................................................................................... 73 Korvalds program: Et toppunkt for sentrum og miljøet ....................................................... 76 Brattelis manglende program ............................................................................................... 81 Nordlis program: Sonderingsinnstillingen ........................................................................... 82 Natursynet fra Borten til Korvald ......................................................................................... 87 Konklusjon: Miljø som politikk ........................................................................................... 92 5 Konklusjon ....................................................................................................................... 95 Historisk kategorisering av partienes miljøpolitikk ............................................................. 97 Politisk miljøhistorie ............................................................................................................ 98 Kilder og litteratur .................................................................................................................. 101 XI XII 1 Introduksjon Problemstilling På 1960- og 70-tallet utviklet det seg en ny forståelse blant norske partier om hvor alvorlige miljøproblemer
Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen?
    Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 i Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2016 ii © Vegard Røneid Erikstad 2016 Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? - Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop iii Forord Å skrive en masteroppgave er en lang og ensom reise. Det er en stor oppgave du til syvende og sist må fullføre alene. Jeg var ikke helt forberedt på hva jeg tok fatt på. Valget av tema for oppgaven gjorde det nok ikke mye enklere for meg, men det gjorde reisen interessant og lærerik, kanskje til og med nyttig. Reisen har ikke bare vært ensom. Underveis har jeg blitt kjent med mange på masterprogrammet i historie, som jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Jeg vil først og fremst takke Even Lange for uvurderlig veiledning. Han har vært tålmodig, grundig, konstruktiv, ærlig og hyggelig. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Hjelp og støtte har jeg også fått fra andre. Mamma og pappa har lest gjennom og gitt innspill. Kirsti har gjort det samme, og hun har oppmuntret meg hele veien. I tillegg vil jeg trekke frem min tvillingbror, Anders, som også leverer masteroppgave nå. Vi har vært i samme situasjon, og vi har kunnet dele våre gleder og sorger.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Ideological Profiles of the Economics Laureates · Econ Journal Watch
    Discuss this article at Journaltalk: http://journaltalk.net/articles/5811 ECON JOURNAL WATCH 10(3) September 2013: 255-682 Ideological Profiles of the Economics Laureates LINK TO ABSTRACT This document contains ideological profiles of the 71 Nobel laureates in economics, 1969–2012. It is the chief part of the project called “Ideological Migration of the Economics Laureates,” presented in the September 2013 issue of Econ Journal Watch. A formal table of contents for this document begins on the next page. The document can also be navigated by clicking on a laureate’s name in the table below to jump to his or her profile (and at the bottom of every page there is a link back to this navigation table). Navigation Table Akerlof Allais Arrow Aumann Becker Buchanan Coase Debreu Diamond Engle Fogel Friedman Frisch Granger Haavelmo Harsanyi Hayek Heckman Hicks Hurwicz Kahneman Kantorovich Klein Koopmans Krugman Kuznets Kydland Leontief Lewis Lucas Markowitz Maskin McFadden Meade Merton Miller Mirrlees Modigliani Mortensen Mundell Myerson Myrdal Nash North Ohlin Ostrom Phelps Pissarides Prescott Roth Samuelson Sargent Schelling Scholes Schultz Selten Sen Shapley Sharpe Simon Sims Smith Solow Spence Stigler Stiglitz Stone Tinbergen Tobin Vickrey Williamson jump to navigation table 255 VOLUME 10, NUMBER 3, SEPTEMBER 2013 ECON JOURNAL WATCH George A. Akerlof by Daniel B. Klein, Ryan Daza, and Hannah Mead 258-264 Maurice Allais by Daniel B. Klein, Ryan Daza, and Hannah Mead 264-267 Kenneth J. Arrow by Daniel B. Klein 268-281 Robert J. Aumann by Daniel B. Klein, Ryan Daza, and Hannah Mead 281-284 Gary S. Becker by Daniel B.
    [Show full text]
  • Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy · Econ Journal Watch: History of Economic Thought,Ragnar Frisch,Norway,Scandina
    Discuss this article at Journaltalk: http://journaltalk.net/articles/5819 ECON JOURNAL WATCH 11(1) January 2014: 46-80 Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy Arild Sæther1 and Ib E. Eriksen2 LINK TO ABSTRACT In Norwegian academic life the memorial Nobel Prize winner Ragnar Frisch (1895–1973) is still a major figure, and he is universally recognized as a great economist. Here the story will be told how he built up the Oslo School of economic teaching and research, and how the Oslo School influenced economic policy in the small, homogeneous, and relatively culturally insular country of Norway. That influence moved the Norwegian economy toward economic planning. During the postwar decades the Norwegian economy achieved economic growth rates similar to other OECD countries, but with significantly higher investment ratios. The Norwegian economy was getting less ‘bang for its buck,’ with the result being lower rates of consumption. At the end of the 1970s the lagging economic performance impelled a change. Much of the present article is a reworking of materials that we have published previously, some with our late colleague Tore Jørgen Hanisch, particularly articles in the Nordic Journal of Political Economy (Eriksen, Hanisch, and Sæther 2007; Eriksen and Sæther 2010a). This article hopes to bring the story and its lessons to a wider audience.3 Translations from Norwegian sources are our own, unless otherwise noted. 1. Agder Academy of Sciences and Letters, 4604 Kristiansand, Norway. 2. School of Business and Law, University of Agder, 4604 Kristiansand, Norway. 3. The present article incorporates some material also used in our ideological profile of Frisch (Sæther and Eriksen 2013) that appeared in the previous issue of Econ Journal Watch.
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomen Nr 5
    SAMFUNNSØKONOMEN Returadresse: Samfunnsøkonomene, NR. 5 • 2019 • 133. årgang Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo NR. 5 2019 • 133. årgang SAMFUNNSØKONOMEN Vidar Christiansen, Victor Norman AGNAR SANDMO TEMA: NASJONALBUDSJETTET 2020 • Erling Steigum NASJONALBUDSJETTET 2020: BEDRE RAMMEVERK • Jan Ludvig Andreassen LAVRENTE-ÆRAEN • Fredrik Wulfsberg AKTUELL KOMMENTAR TIL NASJONALBUDSJETTET 2020 • Erling Holmøy KOMMENTARER TIL NASJONALBUDSJETTET 2020 • Kjell Erik Lommerud BLÅGRÅTT BUDSJETT Øystein Foros, Hans Jarle Kind STØRRELSESBASERT PRISDISKRIMINERING Rolf Golombek, Mads Greaker, Snorre Kverndokk FREMTIDEN FOR CCS SAMFUNNSØKONOMEN Innhold • REDAKTØRER NR. 5 • 2019 • 133. ÅRG. Rune Jansen Hagen • UiB Jan Yngve Sand • UiT Gaute Torsvik • UiO TEMA: Manus, annonsebestilling og generell korrespondanse til NASJONALBUDSJETTET 2020 Samfunnsøkonomens redaksjon kan sendes til: [email protected] • LEDER 3 • PROSJEKTLEDER Marianne Rustand • MINNEORD [email protected] Agnar Sandmo 4 Vidar Christiansen og Victor D. Norman • UTGIVER Samfunnsøkonomene Leder: Jan Inge Eidem • AKTUELL KOMMENTAR Nasjonalbudsjettet 2020: Mot et bedre Generalsekretær: Sigurd Løkholm rammeverk for den økonomiske politikken 10 • ADRESSE Erling Steigum Samfunnsøkonomene Lavrente-æraens siste viking 15 Kristian Augusts gate 9 Jan Ludvig Andreassen 0164 Oslo Telefon: 90 86 75 20 Aktuell kommentar til [email protected] Nasjonalbudsjettet 2020 24 www.samfunnsokonomene.no Fredrik Wulfsberg Bankgiro: 8101 48 08221 Kommentarer til Nasjonalbudsjettet 2020 32 Erling Holmøy Mediaplan 2019 • MANUS PUBLISERINGSDATO ANNONSEFRIST Blågrått budsjett for et rikt land 38 Nr. 5 28. okt 15. nov 05. nov Kjell Erik Lommerud Nr. 6 28. nov 18. des 06. des Abonnentene i Norge må beregne 1–3 dager ekstra til postgang •EL ARTIKK Størrelsesbasert prisdiskriminering i det • PRISER norske dagligvaremarkedet: Teori og terreng 42 Abonnement kr. 1100.- Øystein Foros og Hans Jarle Kind Enkeltnr.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]
  • Bilderberger Is the the Group Which Created For
    BILDERBERGER IS THE THE GROUP WHICH CREATED FOR THE PURPOSE TO IMPLEMENT THE GLOBAL PLAN OF THE CABAL & SET IT INTO MOTION & ACTION BY USING THESE FINANCE GEOPOLITICAL PLATFORMS & MASSMEDIO, REPRESENTED BY THOSE WHO ATTENDED & REPRESENTED THEIR COUNTRY. AND WHEN THEY ARRIVED HOME THEY SET IT INTO MOTION AS A POLITICAL PROPOSAL WITH THE AGENDA TO CHANGE THE LAW OR IMPLEMENT A NEW SOCIAL STRUCTURES & RULES FOR THE BENEFIT OF THE ELITE, CABAL, BANKES & CORPORATIONS. THEY ARE JUST PUPPETS FOR THE CABAL AGENDA. NOW THESE INTERNATIONAL LEADERS WILL BE ARRESTED, AS THEY REPRESENT CRIMINAL ACTIONS AGAINST THE HUMAN POPULATION & BREAKINFG THE COMMON LAW AND THE UNIVERSAL LAW WICH FURTHE HAS BEEN REFERCED TO AS THE EVENT AND MASSARRESTS. THIS IS JUST AS SMALL PART OF THE EVENT. Here you find the the finance geopolitical elite in Norway which has joined the force of the criminal corrupted cabal, mostly through the structure of BILDERBERG GROUP and FREEMASON but others aswell. Norwegian Bilderberger in the period from the period of 1991 and forward Arcived under: Bilderberger, Brundtland, Eu, Jensen, Myklebust, NWO, Rockefeller, Siv, Stoltenberg on april 23, 2007 at 1:33 am http://21917.vgb.no/2007/04/23/norske-bilderbergere/ Infor from the website: http://www.bilderberg.org/1991.htm 1991: Arne Olav Bruntland (Professor) Per Ditlev-Simonsen (Businessman) Niels Warring (Banker) 1993: Erik G.; Managing Director and CEO, Braathens SAFE Westye Hoegh; Chairman of the Board, Leif Hoegh & Co AS Niels Warring; Director, Wilh. Wilhelmson Limited AS 1994: Westye Hoegh, chairman of the board, Leif Hoegh & Co. AS; president, Norwegian Shipowners’ Association.
    [Show full text]
  • Media – En Selvstendig Politisk Aktør?
    Media – en selvstendig politisk aktør? En analyse av tre avisers dekning av to valgkamper. Av Sigmund Haugedal Hovedoppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Våren 2004 2 2 3 Forord En lang og lærerik prosess er avsluttet. Arbeidet har vært både krevende og utfordrende, men samtidig morsomt og interessant. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Bernt Aardal, som med sine kommentarer og faglige oppfølging har hjulpet meg med å stake ut kursen underveis. Likeledes vil jeg takke Rune Karlsen for gode faglige innspill og suverent overblikk, særlig mot slutten av oppgaven. Korrekturleserne Cathrine Brekka og Børge Romsloe fortjener også en stor takk som med sine oppmerksomme øyne og røde penn har hjulpet til med å pynte på fremtoningen av dette produktet. Sist, men ikke minst, takk til min samboer Tonje Magnussen Kolsrud for å ha vist tålmodighet, og for å ha støttet meg gjennom hele hovedoppgaveprosessen. På tross av at mange personer har hjulpet meg i arbeidet med denne hovedoppgaven, er sluttresultatet, med de eventuelle mangler og feil det måtte inneholde, ene og alene mitt ansvar. Sigmund Haugedal Oslo, 11. mars 2004 3 4 1. KAPITTEL: INTRODUKSJON ............................................................................................................. 6 1.1 INNLEDNING OG PRESENTASJON AV TEMA .............................................................................................. 6 1.2 BETRAKTNINGER RUNDT FORHOLDET POLITIKK OG MEDIA....................................................................
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]
  • Mellom Himmel Og Jord Glimt Fra Miljøverndepartementets 40 År 1970- Og 80-Tallet: Krav Om Renere Luft
    Ottar Julsrud MELLOM HImmEL OG JORD Glimt fra Miljøverndepartementets 40 år 1970- og 80-tallet: Krav om renere luft. 1992: Stortingsmelding om avfall. 1972: Miljøverndepartementet opprettes Røyk fra fabrikkpiper renses, blant annet i Innsats på 1980- og 90-tallet la vekt på som verdens første miljøverndepartement Mo i Rana og på Herøya i Grenland. kildesortering og nye returordninger. med et helhetlig miljøansvar. Katalysator på bilene gir renere I 2009 kom et forbud mot å deponere 1972 eksos, men lokal luftforurensning 1992 papir, tre og tekstiler, noe som har er fortsatt et problem i flere byer. ført til økt gjenvinning og mindre 1972: Første skjærgårdspark opprettes klimagassutslipp. i Aust-Agder for å sikre fri ferdsel og friluftsliv i strandsonen. I dag er det parker fra Telemark til Sogn og Fjordane. I 2011 1992: Avtale om vern av havmiljø i det nordøstlige skjerpes byggeforbudet i pressområder, 1994: EØS-avtalen 1994 Atlanterhav undertegnes (OSPAR-konvensjonen). mens det blir mindre strengt i På 2000-tallet legger regjeringen fram områder med lite utbygging. innebærer norsk deltakelse i et bredt og juridisk forpliktende forvaltningsplaner for Norskehavet og for Barentshavet og havområdene 1978: Kulturminneloven vedtas for å verne om miljøsamarbeid i Europa. Norge må strekke seg der EU har gode miljøstandarder, og vi utenfor Lofoten, om blant annet kulturminner og kulturmiljøer. Bryggen i Bergen fiske og oljeutvinning. og Urnes stavkirke er første norske steder på bidrar til å styrke miljøhensyn i saker der vi UNESCOs verdensarvliste (1979). I dag er ikke ligger i forkant av EU. bare vakre bygninger og steder verneverdige, men også industri og arbeiderkultur.
    [Show full text]