DOCSLIB.ORG

Stortingsvalget 1969. Hefte I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .. 83 standerdtegn . e ke ikke oekoomo Oppgave mangler Null CONTENTS Page 8' Principles and definitions O o Index of tables 11 Appendices 1 Distribution of seats by county and party . 51 2 The official election lists in 1969 . 57 3 Previously issued . 81 4 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since I July 1968 83 Explanation of Symbo18 Category not applicable Data not available Nil 7 ISIE OG EIISOE Statistikken over Stortingsvalget 7 og 8i september 1969 bygger på opplysninger fra valg- styrene til Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene er sammenholdt med og brakt i samsvar wed eventuelle korreksjoner som distriktsvalgstyrene har foretatt på valgoppgjorsskjemaene sont ble sendt Stortinget, og som ble godkjent av Fullmaktskomitien, 1 tallene for avgitte og forkastede stemmer har en ikke tatt med forhåndsstemmer og stemmer avgitt på valgtinget utenfor egen krets ("fremmede stemmer") når de ble forkastet fordi stemmegiveren ikke stod i manntallet i Like ens har en holdt utenfor statistikken forkastede stemmer fra personer som ved valgstyrets kjennelse var nektet stemmerett, men som i henhold til 32 i Lov om stortingsvalg leverte stemmeseddel. Samme framgangsmåte er fulgt for forkastede forhåndsstemmer på grunn av at stemmegiverne stemte også på valgtinget, Kravene til stemmerett går fram av § 2 i Lov om stortingsvalg, Siden forrige stortingsvalg er stemmerettsalderen senket fra 21 til 20 år, Dessuten er adgangen til A avgi forhåndsstemme blitt noe utvidet i forhold til tidligere for personer som under valget oppholder seg på sykehus, sykehjem, aldershjem m.v, I tabell 6 er stemmer avgitt på borgerlige felleslister fordelt på de respektive partier i samsvar med stemmefordelingen ved det siste stortingsvalg da de stilte rene lister i de berOrte fylker, Fordelingsgrunnlaget for felleslisten Sosialistisk Folkeparti og Norges Kommunistiske Parti i Bergen er hentet fra kommunevalget i 1967 8 ICIES A EIIIOS The statistics on the Storting elections 7 and 8 September 1969 are based on information provided by the local election committees to the Central Bureau of Statistics. The data have been adjusted in accordance with corrections done by the provincial election committees in their reports to the Storting. Votes rejected because the voters were not listed in the voting register, and votes cast in advance rejected bacause the voters also polled at the polling station, are neither included in the figures on votes cast nor in the figures on rejected votes. The requirements of being entitled to vote are stated in § 2 in the law of Storting elections. In 1969, for the first time, the lower age limit for having the right of voting, was 20 years. Furthermore, the right of voting in advance was somewhat extended compared with previous elections. In table 6, votes cast for joint lists of non-socialist parties are divided between the parties concerned in accordance with the distribution of votes at the latest Storting elections when separate lists were offered. The dividing of votes cast for the joint list of Socialist People's Party and Communist Party in Bergen is based on data from the municipal elections in 1967. 9 TABELI0 ER TABL4'S 10 TABELLREGISTER Side 1 Personer med stemmerett, avgitte stemmer og forkastede stemmer Kommuner 12 2 Valgdeltaking i kommuner med 2-dagers valg og i kommuner med 1-dags valg 30 3, Avgitte stemmer på valgtinget i kommuner med 2-dagers valg, etter stemmedag 32 4 Godkjente stemmer etter parti Kommuner 36 5, Godkjente stemmer etter parti Fylker, Prosent 46 6 Godkjente stemmer etter parti Felleslister opplOst, Prosent 48 7 Valgte representanter etter parti, kjønn og fylke 49 8, Siste mandat etter parti, og manglende stemmetall for de andre partiene, etter fylke 50 IE O OW Page esos eie o oe, oes cas a eece oes. Muiciaiies ... 2 2. o i muiciaiies wi 2 ays eecio a i muiciaiies wi ay eecio . 0 . oes cas a e oig saio i muiciaiies wi 2 ays eecio, y oig ay 2 4. ai oes y ay. Muiciaiies CO 0 • 0 • 11, 0 • 36 . 0.0000....000, 5. Percentage distribution of valid votes by party. Counties , .. 0. 0 46 6. Percentage distribution of valid votes by party. Votes for joint lists distributed ,, .. 48 7. Elected representatives by party, sex and county . ....... .. .. .. i. ,. 49 8. Last seat by county a ay, a aiioa oes eee y oe aies . ... 0 12 Tabell 1 Personer med stemmerett, avgitte stemmer og forkastede stemmer Kommuner Personer med stemmerett Avgitte stemmer Persons entitled to vote Votes cast Nr, Fylke i alt på forhånd No. County I alt Menn Kvinner total in advance Total Males Females I alt Menn Kvinner I alt Menn Total Males Females Total Males I EE AE THE WHOLE COUNTRY 2 579 566 1 263 779 1 315 787 2 162 596 1 072 595 1 090 001 132 488 84 196 II BYKOMMUNER URBAN MUNICIPALITIES 1 140 491 534 150 606 341 964 854 455 037 509 817 62 952 36 868 III HERREDSKOMMUNER RURAL MUNICIPALITIES 1 439 075 729 629 709 446 1 197 742 617 558 580 184 69 536 47 328 IV YKE COUNTIES 0 østfold 147 643 72 740 74 903 131 615 64 749 66 866 5 737 3 352 02 Akershus 199 417 99 224 100 193 174 950 87 699 87 251 8 369 5 071 03 Oslo 361 912 162 571 199 341 309 697 139 442 170 255 21 554 11 193 04 emak 123 137 62 202 60 935 108 979 55 886 53 093 4 535 2 808 05 Oa 117 081 58 656 58 425 101 144 51 695 49 449 4 587 2 752 06 uskeu 134 816 66 496 68 320 116 829 57 989 58 840 4 650 2 760 07 eso 115 894 56 476 59 418 98 993 48 104 50 889 7 237 4 900 08 eemak 0 387 53 327 54 060 89 838 45 260 44 578 4 621 3 005 09 AusAge 53 878 26 477 27 401 44 378 22 105 22 273 3 473 2 280 10 esAge 78 532 38 582 39 950 64 733 32 308 32 425 4 354 2 902 11 ogaa 168 510 82 577 85 933 139 918 68 893 71 025 7 924 5 425 12 oaa 159 316 79 512 79 804 128 638 65 812 62 826 9 657 7 128 13 ege 82 382 37 084 45 298 66 899 30 288 36 611 4 884 3 030 14 Sogn og Fjordane 66 477 33 956 32 521 53 095 28 000 25 095 4 045 2 755 15 MOe og omsa 143 046 70 877 72 169 116 819 58 616 58 203 8 646 5 930 16 SOOeag 154 903 76 199 78 704 129 378 64 557 64 821 7 660 4 844 17 oOeag 76 429 38 587 37 842 63 994 33 124 30 870 3 540 2 249 18 Nordland 156 558 79 546 77 012 120 227 63 541 56 686 8 598 6 081 19 oms 86 051 44 193 41 858 66 006 34 929 31 077 5 423 3 729 20 imak 46 197 24 497 21 700 36 466 19 598 16 868 2 994 2 002 V BYKOMMUNER I UA MUICIAIIES I 0 øso 65 585 31 472 34 113 58 991 28 358 30 633 3 021 1 693 03 Oslo 361 912 162 571 199 341 309 697 139 442 170 255 21 554 11 193 04 emak 20 2 9 633 10 519 17 935 8 711 9 224 891 484 05 Oa 31 107 14 838 16 269 27 384 13 341 14 043 1 463 827 06 uskeu 6 204 32 362 34 842 58 639 28 300 30 339 2 330 1 312 07 eso 52 785 25 197 27 588 44 824 21 382 23 442 3 404 2 240 08 eemak 61 388 51 052 25 234 25 818 2 495 1 583 09 AusAge 14 458 3(63 0633 3; fT 11 814 5 548 6 266 690 10 esAge 53 838 26 019 27 819 44 271 21 789 22 482 3 17474 2 064 11 ogaa 97 326 46 162 51 164 82 105 39 114 42 991 3 175 13 ege 82 382 37 084 45 298 66 899 30 288 36 611 44 6887 47 3 030 14 Sog og oae 5 069 2 600 2 469 3 966 2 082 1 884 330 212 15 MOe og omsa 4 84 2 542 26 272 41 632 19 817 21 815 3 206 2 001 16 SOOeag 83 930 39 826 44 104 70 436 33 697 36 739 4 394 2 706 17 oOeag 19 997 9 889 10 108 16 932 8 557 8 375 983 622 18 oa 26 759 12 941 13 818 21 793 10 842 10 951 1 802 1 145 19 oms .
Recommended publications
  • Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene

    Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene

    Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5.
  • DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER En Fornyet Undersøkelse Av Ralph Hewins

    DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER En Fornyet Undersøkelse Av Ralph Hewins

    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OG NR. 23·24·25 - 18. ÅRGANG JUI.. EN 1969 LØSSALG KR. 3,- «APRILDAGENE»: DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER En fornyet undersøkelse av Ralph Hewins Il. VAR REpJERINGEN I FUNKSJON? Sammenfiltret med kon-' nasjonen kan ikke sies å dagstider . De tyske hær- og troversen om mobilisering være «i krig» i den vanlige l marinesjefer, Engelbrecht er et annet separat spørs- mening av uttrykket. Et va- og Kunmetz, ble løslatt av mål - hvorvidt Norge på cuum (tomrom) oppstår og nordmennene som hadde noen måte var «i krig», slik Ihvis inntrengeren lykkes i å tatt dem tilfange, og luft­ NS-medlemmer domfelt for okkupere storparten av lan- attache Spillers styrke fikk «landssvik» er forutsatt å ha det effektivt, går suvereni- frivillig lov å vende tilbake visst og som J. C. Hauge ny- teten over til ham og Haa- til Oslo uskadd efter Midt­ lig erklærte i retten. gerkonvensjonen trer auto- skogenaksjonen natten mel- «Er ikke et invadert land matisk ikraft med forrang 10m 9. og 10. april. Bortsett automatisk i krig» skrek An- foran den nasjonale lov i fra isolerte handlinger av næus Schjødt, aktor i Quis- meget vid utstrekning efter- spontan tapperhet var mot­ ling-saken, retorisk til meg som det passer ham. standen like ynkelig som efter en .middag i British, På alle fem punkter anty- før krigspolitikken med «det Embassy I 1964. r der jeg at Norge hadde brukne gevær». Dette er en side ved «retts- mangler og ufullkommen- De tre andre punkter tren­ oppgjøret» som ikke har heter i «aprildagene». ger nærmere undersøkelse. blitt undersø~t grundig n<;>k.
  • Econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible

    Econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible

    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bjerkholt, Olav Working Paper Ragnar Frisch (1895-1973) Memorandum, No. 08/2018 Provided in Cooperation with: Department of Economics, University of Oslo Suggested Citation: Bjerkholt, Olav (2018) : Ragnar Frisch (1895-1973), Memorandum, No. 08/2018, University of Oslo, Department of Economics, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/202629 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. www.econstor.eu MEMORANDUM No 08/2018 December 2018 Ragnar Frisch (1895-1973) Olav Bjerkholt ISSN: 0809-8786 Department of Economics University of Oslo This series is published by the In co-operation with University of Oslo The Frisch Centre for Economic Department of Economics Research P.
  • ESS9 Appendix A3 Political Parties Ed

    ESS9 Appendix A3 Political Parties Ed

    APPENDIX A3 POLITICAL PARTIES, ESS9 - 2018 ed. 3.0 Austria 2 Belgium 4 Bulgaria 7 Croatia 8 Cyprus 10 Czechia 12 Denmark 14 Estonia 15 Finland 17 France 19 Germany 20 Hungary 21 Iceland 23 Ireland 25 Italy 26 Latvia 28 Lithuania 31 Montenegro 34 Netherlands 36 Norway 38 Poland 40 Portugal 44 Serbia 47 Slovakia 52 Slovenia 53 Spain 54 Sweden 57 Switzerland 58 United Kingdom 61 Version Notes, ESS9 Appendix A3 POLITICAL PARTIES ESS9 edition 3.0 (published 10.12.20): Changes from previous edition: Additional countries: Denmark, Iceland. ESS9 edition 2.0 (published 15.06.20): Changes from previous edition: Additional countries: Croatia, Latvia, Lithuania, Montenegro, Portugal, Slovakia, Spain, Sweden. Austria 1. Political parties Language used in data file: German Year of last election: 2017 Official party names, English 1. Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) - Social Democratic Party of Austria - 26.9 % names/translation, and size in last 2. Österreichische Volkspartei (ÖVP) - Austrian People's Party - 31.5 % election: 3. Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) - Freedom Party of Austria - 26.0 % 4. Liste Peter Pilz (PILZ) - PILZ - 4.4 % 5. Die Grünen – Die Grüne Alternative (Grüne) - The Greens – The Green Alternative - 3.8 % 6. Kommunistische Partei Österreichs (KPÖ) - Communist Party of Austria - 0.8 % 7. NEOS – Das Neue Österreich und Liberales Forum (NEOS) - NEOS – The New Austria and Liberal Forum - 5.3 % 8. G!LT - Verein zur Förderung der Offenen Demokratie (GILT) - My Vote Counts! - 1.0 % Description of political parties listed 1. The Social Democratic Party (Sozialdemokratische Partei Österreichs, or SPÖ) is a social above democratic/center-left political party that was founded in 1888 as the Social Democratic Worker's Party (Sozialdemokratische Arbeiterpartei, or SDAP), when Victor Adler managed to unite the various opposing factions.
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986

    Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986

    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
  • Temaplan Kulturminner Kristiansund 2021-2027

    Temaplan Kulturminner Kristiansund 2021-2027

    TEMAPLAN KULTURMINNER KRISTIANSUND 2021-2027 Fotokilder: Mellemværftet – Vardetårnet – Hauggata (Petter Ingeberg) / Kvalvik Fort (Kvalvik Forts Venner) Temaplan – Kulturminner Kristiansund 2021-2027 (Kulturenheten, TMY, 13.04.21) TEMAPLAN – KULTURMINNER KRISTIANSUND 2021 – 2027 ............................................................... 5 Verdisetting og verdivekting. ................................................................................................................................................. 5 Representativitet og sjeldenhet. ............................................................................................................................................ 6 Opplevelsesverdier. ............................................................................................................................................................... 6 Bruksverdier, fysisk tilstand og vedlikehold. .......................................................................................................................... 6 Økonomi og bruksverdi. ......................................................................................................................................................... 6 Føringer. ................................................................................................................................................................................ 6 Nasjonalt. .............................................................................................................................................................................
  • The Res Publica Party in Estonia

    The Res Publica Party in Estonia

    Meteoric Trajectory: The Res Publica Party in Estonia REIN TAAGEPERA Formed in 2001, Res Publica won the Estonian parliamentary elections in 2003, and its leader became prime minister. It failed to win a single seat in the European Parliament in 2004 and was down to 5 per cent in opinion polls in 2005 when it dropped out of the cabinet. The founding chairperson of the party analyses here the causes for Res Publica’s rapid rise and fall, reviewing the socio-political background and drawing comparisons with other new parties in Europe. Res Publica was a genuinely new party that involved no previous major players. It might be charac- terized as a ‘purifying bridge party’ that filled an empty niche at centre right. Its rise was among the fastest in Europe. For success of a new party, each of three factors must be present to an appreciable degree: Prospect of success ¼ Members  Money  Visibility. Res Publica had all three, but rapid success spoiled the party leadership. Their governing style became arrogant and they veered to the right, alienating their centrist core constituency. It no longer mattered for the quality of Estonian politics whether Res Publica faded or survived. Key words: new parties; Estonia; Res Publica; rightist politics Democratization includes developing a workable party system. Around 2000, I would have told anyone who cared to listen that Estonia had too many parties. A study by Grofman, Mikkel and Taagepera1 also noted that no major new player had entered the field since 1995. We characterized the party constellation in the early 1990s as kaleidoscopic, but gave figures to show that the party system in Estonia seemed to stabilize.
  • Partisan Influence on Immigration: the Case of Norway

    Partisan Influence on Immigration: the Case of Norway

    ISSN 0080–6757 Doi: 10.1111/j.1467-9477.2010.00250.x © 2010 The Author(s) Journal compilation © 2010 Nordic Political Science Association Partisan Influence on Immigration: The Case of Norwayscps_250 248..270 Frøy Gudbrandsen* Do governments decide the size of immigration? This article analyses partisan impact on refugee immigration to Norway.The first part maps party positions on refugee immigration and demonstrates that the views of Norwegian parties are far from consensual. The second part tests whether the number of refugees admitted has been affected by changes of government by way of a panel analysis covering the period 1985–2005 and 143 sending countries. Controlling for other determinants of immigration both in receiving and sending countries, the analysis suggests that that the number of refugees admitted to Norway has been significantly lower during Conservative rule. Among parties with government experience, the Conservative Party also has adopted the most restrictive stand in its manifestoes. No significant differences between Labour Party and centre governments were found, even though the centre parties express more liberal preferences. The partisan influence on immigration remains uncertain. Scholars come to diverging conclusions, both on the validity of the partisan theory in general (see, e.g., Blais et al. 1993; Imbeau et al. 2001) and on states’ capacity to control immigration (see, e.g., Sassen, 1996, 2000; Guiraudon & Lahav 2000). Although some studies reject a partisan effect on national economic indicators, many find strong empirical support for the hypoth- esis (e.g., Huber & Stephens 2000; Cusack 1997; Reed 2006; Pettersson- Lidbom 2004). Yet what about immigration? Do governments control it, or is it determined entirely by external determinants? Not only scholars, but politicians, too, disagree on their influence on immigration.
  • Tesis Doctoral Año 2016

    Tesis Doctoral Año 2016

    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................