SOSIA ØKO OME
Nordisk samarbeid
SOSIALØKONOMEN har tidligere behandlet spørsmålet om nordisk samarbeid på lederplass, siste gang før det nå avholdte Kobenhavn- mote. Vi mente da at Norge, nettopp på grunn av sin fortid, burde markere sterkere en positiv innstilling til de nordiske samarbeids- bestrebelser. Vi kan vel neppe si at den no rske regjering hittil har klart å overbevise opinionen om sin positive holdning. På tross av en tilsynelatende stor velvillighet, eksisterer det en sterk skepsis til vår oppriktighet ; dette fordi våre regjeringsmedlemmer ikke har klart å sette ut i praktisk handling hva de sier i ord. Vårt syn på det nordiske samarbeid skal imidlertid testes på nytt og på et meget alvorlig sett, det utredningsarbeid som ble avtalt på Kobenhavn-motet foreligger ferdig, forhåpentligvis tidlig neste år. Vi vil allerede nå rette en advarende pekefinger mot en type reson- nementer som vi har sett hyppig forekomme i forbindelse med vur- deringer av fordeler og ulemper ved et eventuelt utvidet samarbeid mellom de nordiske land. Det blir pekt på at etableringen av en nordisk tollunion vil være ct meget vesentlig element i et utvidet samarbeid. Det hevdes så at Norge ikke vil oppnå økonomiske fordeler ved innføringen av en toll- union ; den endring i tollsatser som harmoniseringen med de øvrige nordiske land fører med seg, vil derimot kunne gi oss direkte øko- nomiske ulemper. Dette er trolig riktig. Selvom dagens tollsatser er et resultat av en internasjonal forhandlingsmekanisme, så er det rimelig å tro at, gitt total tollbehandling, så er den nåværende toll- struktur tilnærmet optimal for det næringsliv vi nå har. Enhver vridning i denne tollstruktur må derfor kunnie betraktes som økono- misk lite heldig. Etableringen av en nordisk tollunion vil derfor antagligvis ikke gi Norge en økonomisk gevinst, men vi må vel tro at vi skal kunne forhandle med våre nordiske partnere slik at de øko- nomiske ulemper heller ikke behøver å bli særlig store. Det vi vil rette en advarende pekefinger mot 'er at man lar denne type økonomiske resonnementer bli hovedpunkter i ens vurdering av ønskeligheten av det nordiske samarbeid. Det ligger et moment her å ta hensyn til, men dette er ikke den fundamentale sak. Men hva skal man da legge vekt på ? Det som etter vår mening er det fundamentale er den kjennsgjer- ning at de nordiske land innenfor en overskuelig framtid vil være en del av EEC, en del av et utvidet europeisk Fellesmarked. Hvor lang tid dette vil ta er det ingen gitt å si ; det kan ta 5, 10 eller 20 år. Det vi vet er at det er så sterke krefter i sving for å få dette til, at denne utvikling vil tvinge seg fram før el ler senere. I Norge har det vært mange som har vært sterkt skeptiske til et norsk medlemskap i EEC. I dag er vel situasjonen den at de fleste ser dette som en uungåelig utvikling. Problemstillingen er i dag hvor- dan skal vi få framført våre meninger, vårt politiske syn, på en effek- tiv måte innenfor et utvidet Fellesmarked. Det er her det nordiske samarbeidet kommer inn med full tyngde. Et etablert forpliktende nordisk samarbeid vil gjøre at de nordiske land kan opptre sterkere innad i Fellesmarkedet. En felles nordisk opptreden basert på et tradisjonsrikt samarbeid, vil gi nordisk øko- nomisk og politisk filosofi en langt større mulighet til å slå igjennom i Fellesmarkedet. Men skal vi klare å etablere et grunnlag som gis gjennomslags- kraft for den nordiske økonomiske ideologi, må vi konstruere et‘nor- disk samarbeid som viser vei, et samarbeid som viser hvordan vi i fellesskap f.eks. løser våre arbeidsmarkedsproblemer, vår distrikts- problemer, våre problemer i primærneeringene og som viser hvordan vi vil hjelpe u-landene. r n I M 2 Sp n
En l r
l h d — l prå på én n
Ny IBM 72 «kulemaskin». En skrivemaskin som hodene kan vi montere inn 4 spesialtegn. Den loser Deres problemer når fremmede språk skal nye IBM 72 gjor at De ikke lenger trenger spe- skrives. A korrespondere med utenlandske for- sialmaskiner. For med én og samme maskin og retningsforbindelser byr nå ikke lenger på noen forskjellige skrivehoder kan De dekke alle Deres maskinproblemer. Deres sekretær kan — på én spesielle behov. På norsk kan De velge mellom og samme maskin — raskt bytte ut skrivehodet til 13 forskjellige skrifttyper — og fortsatt er IBM 72 det språk hun skal skrive. ønsker De spesielle verdens raskeste skrivemaskin. Ta kontakt med tegn, kan vi lett ordne det. På hvert av skrive- IBM i dag! I M IBM-huset, Dronning Mauds gt. 10, Oslo 1 - Tlf. 20 54 50 BERGEN TRONDHEIM - STAVANGER - PORSGRUNN --- SARPSBORG 18155 30 644 27 514 52 703 52 311 r n n r v nv t r n v ft t l dd nv t r n l l n
A O SK I GSS I E IA CA . OECO . O EI
"nnledning. kylen, er det vanlig å forutsette at skattene ikke kan overveltes på priser og Lønninger. Denne overvelt- Det er i de siste årene blitt mere vanlig å trekke be- ningseffekten av de ulike skatter eller tilskuddene kan katningen inm i investeringskalkylen.. Dette gjelder i naturligvis nøytralisere virkningene på rentabiliteten.. ,ærlig grad inntektsskatten. For inntektsskatten kan I særlig grad mener man dette gjør seg gjeldende for da variere ulike skattemessige faktorer som nomi- indirekte skatter. I denne artikkelen skal vi forut- lell skattesats, avskrivningstempo og avskrivnings- sette at skatten eller tilskuddet ikke overveltes. For ;runnlag og undersøke i hvilken grad disse påvirker øvrig kan en rent illustrasjonsmessig trekke overvelt- entabiliteten.. Andre former for positive og negative ningseffekten inn i in.vesteringskalkylen.. Det vil imid- katter kan også trekkes inn i in.vesteringskalkylen. lertid bli for omfattende å ta opp dette problemet her. reg tenker her på formueskatt, indirekte skatter, sto- rader m.v. En kan også ta med forutsetninger om Kalkyle for skatt. .ndringer i prisene. I denne artikkel skal vi behandle virkninger av in- Vi legger til grunn en generell kalkyle for å illustere resteringsavgift og investeringstilskudd. virkningen av avgift og tilskudd. Følgende betegnel- Både investeringsavgift og investeringstilskudd har ser benyttes. den senere tid vært gjenstand for diskusjon. Vi har vårt land en generell investeringsavgift på maskiner A anskaffelsesverdien av investeringsobjektet
, g bygninger, og Sandbergkomitéen har foreslått en (kostprisen). æravgift på investeringer. nettoinnbetaling på tidspunkt i. Investeringstilskudd blir benyttet som virkemiddel n brukstid, økonomisk levetid. d. a. i jord- og skogbruk. Det blir gitt direkte inve- rentefot før skatt. teringstilskudd til bygninger i jordbruket, til nydyrk- r, rentefot etter skatt. rig m.v. I skogbruket blir det gitt tilskudd til skog- to =_ sats for investeringsavgift — og investerings- _ultur og veier. Disse tilskuddene er forøvrig foreslått tilskudd. kt p.g.a. konjunktursituasjonen. I Storbritannia har te effektiv skattesats. _en britiske regjering foreslått investeringstilskudd il oppbygning av en aluminiumsindustri. Anskaffelsen av investeringsobjektet forutsetter vi Vi skal ikke her ta disse virkemidlene opp til drøf- finner sted på tidspunkt () og n.ettoinnbetalingene ved ing i sin fulle rekkevidde, men bare måle effekten på utgangene av år 1, 2, . . . . , n. entabiliteten av en investering. Vi kan derved sette opp følgende investeringskal- Når en trekker beskatningen inn i investeringskal- kyle før skatt:
3 n når av den kapital som på ethvert tidspunkt er bundet di (1) A i prosjektet. Rentabiliteten er således en målestokli i (1 + r) i for den inntekt man oppnår av en investering. Der effektive skattesats viser derfor hvilken andel av inn- Løser vi (1) med hensyn på r finner vi investeringens tekten som betales i skatt eller som blir gitt i tilskudd interne rentefot. Denne rentefoten betegnes for rente- Er eksempelvis rentabiliteten før skatt 10 % og ettei fot før skatt, fordi investeringskalkylen (1) omfatter skatt 5 % vil den effektive skattesats bli: ut- og innbetalinger uten hensyn til skattebetalinger. 0,10 -+ 0,05 te = — 0,5. d.v.s. 50 %. Kalkyle etter skatt. 0,10 Vi kan så innføre ulike skatter i (1) under forutset- ning av at kostpris og nettoinnbetaling er uforandret Dette begrepet er tjenelig når en skal foreta iso- av skattepålegget. En investeringsavgift vil først og lerte sammenligninger for virkninger av inntektsskatt, fremst komme som et tillegg til kostprisen, men den investeringsavgift, tilskudd, formuesskatt o.s.v. Re- kan også regnes på grunnlag av visse framtidige ut- duseres således inntektsskatten (ved en gitt kombi- betalinger f. eks. til reparasjoner. (1) kan således re- nasjon av skattesats og skattemessige avskrivninger), presentere en større investering f. eks. et fabrikkanlegg eller investeringsavgiften rentabiliteten med halv- som kan bli fulgt av en rekke marginal investeringer parten vil virkningene av disse skattene målt i for- som inngår i di, . . . d„, og hvor d„ kan tenkes å repre- hold til inntekten være den samme. Den effektive sentere salget av hele anlegget. I slike tilfelle ville vi skattesats vil være 50 % for dem begge. Det er også kunne beregne den samlede avkastning (rente) nøy- muligheter til å slå sammen virkningen av ulike skat- aktig og få klart fram den samlede virkning av et til- ter og tilskudd og måle effekten på rentabiliteten. skudd eller avgiftspålegg for en bedrift. Ofte vil imid- Den effektive skattesats kan også sammenlignes med lertid kalkyler av denne type bare representere margi- de skattesatser som anvendes for lønnsinntekter. nale investeringer hvor nettoinn.betalingsrekken an- gir den endring som en investering forårsaker i bedrif- Konstant inntjeningsevne. tens samlede betalingsstrøm. Vi skal av kalkyletekniske grunner forutsette en Investeringsavgift (tilskudd) innfører vi så på f øl- konstant inntjeningsevne eller nettoinn.betalingsrekke gende måte i investeringskalkylen: — d.v.s. vi setter d1 = d2 di = d.
fl (1) blir da omformet til
(2) A (1 --F to ) =- ,LT fl (1 r 1 (1 r) — 1 i=1 (4) A = d 2: — d (1 + r) (1 + r)n • r i -L =1 Sammenliknet med (1) kommer nå t, • A som et Setter vi kostprisen lik 1 (A ---= 1) vil automatisk tillegg til kostpris A. Leddet vil være positivt når in- vesteringen blir belastet med investeringsavgift og ne- (1-Fr) • r gativt når det blir gitt tilskudd. Videre er nettoinn.- (5) d = (1 + r)n — betalingsrekken uforandret av skattepålegget. Med 1 grunnlag i (2) kan en nå beregne rentefot etter skatt eller kapital- og ved å sammenligne med rentabiliteten før skatt vil som er den såkalte amortiseringsfaktor før skatt. Når vi en få et uttrykk for skattebelastningen eller fordelen tjenestefaktor og hvor r er rentefot ved tilskudd. velger en slik forutsetning kan vi således på forhånd fastsette rentabiliteten før skatt. Etter skatt vil kal- Effektiv skattesats. kylen bli slik For å illustrere virkningen på rentabiliteten innfører n vi begrepet den effektive skattesats. Dette begrepet 1 (1 + r)n . r (1+r3 )n —1 (6) 1+ to = d . defineres slik : (1 + TV (1 + r)"— 1• (l+rs )n • r, i=1
r — r, (3) te Relasjon (6) gir sammenhengen mellom parame- terne to , r og r,, som kan uttrykkes på denne måte:
Rentabiliteten angir hvilken avkastning man opp- (7) r, = f (to , fir)
4 Vi kan nå variere investeringsavgiften (tilskudd), at den effektive skattesats skal bli større enn 100 %. )rukstid og rentabiliteten før skatt og vise virknin- På tilsvarende måte vil også tilskudd på 10 % heve ;ene på rentabiliteten etter skatt, to forutsetter vi kan rentabiliteten med 10 % enheter, og tilskuddet i pro- tn.ta både positive og negative verdier. sent av inntekten vil bli meget høyt uansett om inn- tekten før tilskudd er positiv eller negativ. ;pesialtilfeller. Eksempel. Vi skal først se på 2 spesialtilfeller for variasjonen iv brukstiden, n = uendelig og n -= 1. Dette vil an- For å illustrere virkningene nærmere skal vi gjen- yde hvilke virkninger investeringsavgiften (tilskuddet) nomføre en kalkyle hvor vi holder rentefot før skatt can ha for kortsiktige og langsiktige investeringer konstant, men varierer brukstid og investeringsav- inder de forutsetninger vi legger til grunn. gift (tilskudd). Vi benytter (6) som kalkylegrunnlag, og bygger på en rentefot før skatt — nemlig 10 %. Ç.år n =- uendelig, får kalkylen (6) følgende form : Resultatene er gjengitt i figuren (se side 6). Et eksempel vil illustrere kalkyleteknikken. Vi setter inn i (6) for følgende kombinasjon av parameterne. 8) 1 +t0 = r, to = 0,05, r = 0,10, n = 10. Dette gir :
9) r, (12) 1 + 0,05 — 0,1627 • (1+7'8)1° 1 + to (l+rs )" • r,
lentabiliteten blir i dette tilfelle endret med faktoren Her er 0,1627 den såkalte kapitaltjenestefaktor for 1 rentefot 10 %. Herav :
(l+r8 )10 — 1 1,05 (13) — 6.4 $3 )en effektive skattesats blir : (1+7.8 )° • r, 0,1627
r Ved interpolasjon får vi: i+ to t 10) te — (14) r, = 0,089
Den effektive skattesats blir her noe mindre enn den og den effektive skattesats blir : Lominelle skattesats. Omsetningsavgiften er i dag på 3,64 %. Den gir følgende effektive skattesats for en 0,10 — 0,089 (15) t, -= — 0,11 )ermanent investering. 0,10
0 1364 11) to -= ' — 0,12 d.v.s. 12 %. En investeringsavgift på 5 % svarer til en effektiv 1,1364 skattesats på 11 % under de forutsetninger som her er valgt. Et tilskudd på 5 % gir en negativ skatte- Ilegger vi en investeringsavgift på kostprisen av sats på 11 % i dette eksempel. Iermanent investering, f.eks. en vei, og det ikke finner I figuren er gjengitt :resultatene av beregningen ted noen overveltning i priser og lønninger, så vil målt med den effektive skattesats. Vi har her variert Len effektive skattesats bli 12 %. En kan også uttrykke brukstiden og latt investeringsavgiften (tilskuddet) -irkningene på følgende måte. En investeringsavgift anta verdier fra — 20 % til + 20 %. Det fremgår av IA 13,6 % som rammer en permanent investering figuren at de kortsiktige investeringer rammes hardere -irker isolert sett som en inntektsskatt på 12 °/0 , som av en felles avgiftssats enn en langsiktig investering. ,etales av den årlige renteavkastning (inntekt). Om- På den annen side vil et tilskudd med felles sats gi -endt vil et investeringstilskudd på 13,6 % gi en ne- kortsiktige investeringer større fordeler enn langsik- .ativ effektiv skattesats på ca. 15 %. Dette betyr at tige. Lette investeringstilskuddet svarer til årlig støtte på Beregningene representerer bare en rentefot før 5 % av den årlige inntekt før tilskudd. skatt nemlig 10 % og et bestemt forløp av nettoinn.- Et annet ytterpunkt er å sette n 1_, som svarer til betalingsrekken. Virkningene vil bli forskjellig ved n ettårig investering. I dette tilfelle må rentabili- alternative renteføtter. eten før skatt minst være lik avgiftssatsen, for å unngå Når rentabiliteten før skatt er lavere enn 10 % vil
5 tak før sluttavvirkning. Vi får bare en nettoinnbe- taling, og kalkylen vil se slik ut : 00 d5, (16) A — (1+r)5°
C 0 Så gir vi tilskudd til plantingen, og kalkylen etter tilskuddet blir :
0 (17) A(1t„) d50— 0 4,- rsr°
Vi forutsetter at nettoinnbetalingen d 50 svarer til 0 en rentefot for skatt på 5 % som er en mulig av- kastning på den beste skogsmarken. Så gis det et tilskudd på 20 % til investeringsbe- løpet. A. Dette tilskuddet hever rentabiliteten fra 2 00 % til 5,4 %. Den negative effektive skattesats vil da bli : Virkninger av investeringsavgift og investeringstilskudd på effektiv skattesats. Rentefot for skatt 10 %. 0,05 — 0,054 (18) te = 0,08 0,05 virkningen på den effektive skattesats bli større enn (18) viser at et tilskudd på 20 % til grunninvesterin- vist i figuren. Både investeringsavgift og tilskudd vil gen, i dette spesielle tilfelle svarer til et årlig tilskudd ha størst effekt jo lavere avkastningene er. På samme til renteinntekten på 8 %. måte vil investeringsavgiften (tilskuddet) ha mindre I eksemplet vokser kapitalen under hele investe- virkning jo høyere avkastningen er før skatt. ringsprosjektets levetid. I et slikt tilfelle vil en inve- steringsavgift (tilskudd) ha mindre virkning enn når inntjeningsevnen er konstant over tiden. Mere gene- Tidsforløpet av nettoinnbetalingsrekken. relt kan en trekke folgende konklusjon: Når kapitalen i et prosjekt er stigende over brukstiden, vil virk- For å vise virkninger av forløpet av inntjenings- ningen av investeringsavgiften (tilskudd) bli mindre evnen skal jeg trekke fram et eksempel fra skog- enn den nominelle sats man opererer med. Omvendt brukssektoren. Som nevnt innledningsvis gis det til- vil være tilfelle om nettoinnbetalin.gsrekken avtar. skudd til investering i skogkultur. I de siste årene har I så tilfelle vil både investeringsavgiften og investe- tilskuddet utgjort 20-75 % av utgiftene til skog- ringstilskuddet slå sterkere ut i den effektive skatte- kultur. Satsene er gradert etter landsdel og skog- sats enn det soin kommer frem i figuren. En avtagende forhold, slik at laveste sats har vært gjeldende for de inntjeningsevne for investeringsprosjektene, er vel det typiske skogdistrikter og høyeste sats for skogreisnings- mest typiske i næringslivet i dag. områder. Visse begrensninger i tilskuddsvurderingene gjor at det ikke blir gitt tilskudd til de forholdsvis store skogeiendommene. Tilskuddene bør også sees i Avsluttende merknader. sammenheng med at skogeieren er lovforpliktet til å Det fremgår av beregningene og betraktningene sørge for tilfredsstillende gjenvekst i skogen. I denne ovenfor at en ensartet avgiftssats eller tilskuddsat, forbindelse vil jeg også peke på tilskuddsordningen for virker uhyre forskjellig på ulike investeringer avhengig veibygging i skogbruket. Her blir tilskuddet avgjort av brukstid, avkastningsnivå og tidsforløpet av inn- for hvert enkelt veianlegg, og denne ordningen har tjeningsevnen. Ønsker man at investeringsavgiften derfor mer direkte vært et virkemiddel til å fremme eller tilskuddet skal virke likt for alle investeringer til- samarbeid om fordelaktige veiprosjekter. sier det forskjellige satser for ulike investeringer. Foi Sett at vi investerer i skogkultur f .eks. tilplan- å oppnå en nøytral virkning måtte man faktisk ha en ting — et visst beløp i dag. Vi gjennomfører så slutt- sats for hver enkelt investering. Dette er naturligvis avvirkningen etter 50 år. Kalkylen før skatt vil da se umulig. På den annen side, hvis man ønsker en noe slik ut, idet vi her ser bort fra eventuelle tynningsut- mere ensartet virkning av investeringsavgiften, skulle
6 det tilsi en anvendelse av lavere satser for kortsiktige vil jeg trekke fram et poeng som kan være av investeringer enn for langsiktige investeringer. Til- betydning. svarende ville gjelde for en mere generell tilskudds- ordning. Selv om det gjennom.inittlige avkastningsnivå er Droftingen.e ovenfor viser at både investeringsav- lavt, så kan bedriftene fra et marginalt synspunkt ha gift og tilskudd er virkemidler som kan slå sterkt ut på en rekke meget lønnsomme investeringer. Det er så- rentabiliteten. En skulle derfor ut fra mere isolerte ledes de fremtidige endringer i bedriftens samlede inn- betraktninger anta at endringer i avgift eller tilskuds- og utbetalinger som angir inntjeningsevnen for et inve- satsene skulle virke kraftig både på viljen til å inve- steringsprosjekt, og som danner grunnlaget for bereg- stere og på sammensetningen av investeringene. ning av rentabiliteten. Ved såkalte rasjonaliserings-
investeringer som fører -CI innsparing av arbeidskraft Jeg skal peke på folgende forhold som kan påvirke vil inntjeningsevnen og (termed rentabiliteten kunne effektene. øke jo sterkere lonnstigningen blir i fremtiden. En a. Overveltningsmulighetene. lønnsøkning vil likevel kunne føre til at den gjennom- b. Ser en investeringsavgift (tilskudd) i sammenheng snittlige avkastning i bedriftene går ned. Bedriftene med inntektsskatten vil virkningene kunne bli både kan derfor ha en rekke gode investeringsprosjekter, forsterket og dempet. De skattemessige avskriv- selv om avkastningsnivået er lavt. ninger vil således kunne motvirke den diskrimi- Jeg vil til slutt understreke at jeg i denne artikkelen nerende virkning av investeringsavgiften (tilskudd). bare har drøftet investeringsavgift og investeringstil- Samtidig vil naturligvis inntektsskatten ytterligere skudd ut fra et bedriftsøkonomisk synspunkt. påvirke viljen til å investere. En samfunnsøkonomisk vurdering ville kreve en c. Avkastningsnivået i næringslivet er lavere nå enn langt mere omfattende analyse hvor en måtte se av- før. En skulle derfor anta at det nå er relativt få gift og tilskuddsordningene i sammenheng med hele gode investeringsprosi ekter. I denne sammenheng den økonomiske politikk.
LONNS- KONTO MED NERETT M d lønn nt n n r Cr d tb n h r ft r tt Ar ån d n tt lønn r rv . Ut n A r v rh t t n A pørr hv lån t l br t l, lån r v t b f ll v r r t l d t hv r n d år nn på r nt . Sn d b t n l n f r ønn nt d lån r tt
orske Creditbank
7 I. M n Ch r t r t f th r n E n .
1. 3,8 million people inhabit a territory which is one and a half times as large as the United Kingdom with her 55 million people. Half the length of the country lies north of the Arctic Circle where 40 per cent of the popu- lation live on islands. A mere 3 per cent of the land is tillable. EGIO A Forests cover 25 per cent, whilst the remaining three-fourths is made up of mountains, gla- ciers and waste land. A reference map on populations in European Ei wo 11 V E countries is found in Chart 1.
2. In such a country with a small and disper- sed population, a relatively large territory, and a forbidding topography, the economic burden of providing basic infrastructure and of inter- I nal communications becomes very onerous. O WAY Chart 2 may illustrate this problem. 3. Although geographical and climate con- ditions are unfavourable, Norway was up to p r pr p r d f r th C nf r n n n l 1900 mainly an agricultural country. The over- l nd r th p f th E r p n M v seas emigration over the years 1866-1913 of nt, O l , 8th nd th Apr l 68. appr.- 700,000 people tells its own tale of the great pressure of a growing population upon limited resources. 4. Since then, however, in spite of many handicaps, economic growth in the 20th cen- tury has been so fast as to place Norway in the upper echelon on the ranking list of Western Er r f European countries in production per capita. Measured with this yard-stick Norway is at an G v rn r f th n f r , equal level with the «old» industrial nations. Ch r n f th rd f th tr t v l p nt nd. ..,„ Population n mi
1 ) Redaksjonen har tatt initiativet til å få trykt dette manuskript som gir en kortfattet oversikt på engelsk over en del hovedpunkter i regionalpolitikken. Forfatte- ren har selv i et brev til SOSIALØKONOMEN påpekt at foredraget er satt sammen av materiale som tidligere er lagt fram i forelesninger, foredrag og artikler. Det var bare ment som en oversiktsinnføring til bruk for Europabevegelsens regionalkonferanse.
7tsêr ''' ME . SEGIMMIEM IMMI I Chart 1. Europe. Population in millions. 1966.
8
2
48 EEC 44 OEC USA 40 Swe e 6
2
28
24
20
6
2
08
04
00 60 6 62 6 64 6 66 6 Es ima e_ Chart 4. Volume Indices of GNP 1959-67.
capita is three-four times as large as in Wes- tern Germany and in the United Kingdom. 7. These natural resources are mostly found in remote areas, and small communities have Chart 2. Europe. been established around the processing plants, often in rather isolated places. Chart 3 brings out the phases of develop- The pattern of settlement of the population ment. has been strongly influenced by this structure of industry. 5. As will be seen from Chart 4, production has been well sustained in the 1960s. All 8. Since only a small percentage of the pro- duction based through the post-war period a primary objecti- on these resources has been ab- ve of economic policy has been to stimulate sorbed by domestic uses, most of the goods have gone into foreign trade. economic expansion. Annual growth rates have averaged 4,8 per cent. 9. Chart 5 demonstrates the spectacular role played by the merchant marine in the Norwe- 6. During the first part of this century the main basis for this rapid growth has been gian economy. With a fleet totalling more than the 20 exploitation of natural resources, timber, fish, mill. d.w.t. Norway ranks No. 3 in the world. ores, and to a growing extent hydroelectric Ships representing more than 90 per cent of power, which has been used for the production the tonnage are employed in trade between of metals. foreign ports. To Although no more than 40 pst. (b0 billion an increasing extent the ships are manned. kwhs) of a total potential of 130 billion kwhs by crews recruited from the northern provin- has been developed, production of power per ces.
USA , r.. v 2 00 200 ..," .. r h t p'i is. * rn n ! • • .1 ! 100 %., 100
.- ...... ", r /. , —• • /45 ,..1„,,-"- G r n . , . ,, G d •e 4- FR .-7-4, - 0— 50 .. , 50 ...., . ,,,, e ma k ... ( I . . .. , ( , ... • .....9ç.rt at), 25 25 Sh p Oth r ( : i 2 4 -I-- rv C C Q, t . CO c i . 8 62 7964 CC CC, C c ■-• Chart 3. Growth of per Capita National Product of Chart 5. Norway's Exports of Goods and Services. selected Countries. Indices. U.K. 1960 = 100. Log. scale. Percentage breakdown.
9
r S d n USA UK 0 0 _
0 , ___ 7 80 _ - -
0
60 I __ IV 0 - il 1 . 91 tel L r . "pIIi i 1.11 hi 4 0 fin 111110001 lo . l hl -- 'PhPI '' 0 "is.. . r 4 4 41, 1 1114:111111111111111:1111 111111: 1100 :11 1 0111141:111:1111111111111111111111111:1 I I 1:111 li IN II 111111111111111111111111 I IA11111111% I I Ill 20 II 1i ■- - '1 INI lii iii t101111 1111:11qi111111111111111il 1 I I 111.11111111111111111111111 III 1111 1.111111 1#111111 I I III 0 IIIJI ilp sly pi op , t4 1_H'I II if 1 illy 1 ii i!iiilliii i i i I 1 I I III IllIr l I I 1 ithipdAl 1 J' 11/ plow 1 i p 0 0 I I III Adis Poi . . . . . . . ditillik Mk 1 0 ,-1-, 1 1 J.liddli 11.1 .ilibluiliiill .1 1. .1 8 2 0 60 8 0 2 0 60 20 00 60 84 2 60 t
6 6 6 6 E A r lt r , f r tr , f h n nd h l n . E} M n n , n f t r n , b ld n , n tr t n, t tr t , gas nd t r ppl .
im S rv nd tr . Chart 6. Employment by Industries. Percentage breakdown.
10. The other side of the foreign trade The EFTA integration has meant a great picture is that Norway is heavily dependent stimulus to intra-Scandinavian trade. Sweden upon imports of goods and services. In percen- and Denmark with their 13 million people are tage terms, imports amounted to about 45 per far more important customers than the United cent of the gross national product in 1965. Kingdom with 55 million. Even more signifi- Practically all food grains have to be im- cant is the fact that this expansion takes place ported. There is no production of cars, trucks in manufactures. or tractors. To an increasing extent machine- ry and capital equipment are being imported. 11. Thus, to a higher degree than in most other industrialised countries, the Norwegian II. Str t r l Ch n . economy is based upon the principles of an 14. Changes in the inter-sectoral structure international division of labour. have in Norway followed the same pattern as 12. The relative distribution of foreign trade in most other countries: sharp decline in em- by main markets is as follows: ployment in primary industries (agriculture, forestry, fishing) , a relatively small increase in manufacturing industries, and a rapid expan- EEC EFTA North America Other sion in the service trades. Imports: 25.1 % 42.7 % 10.4 % 21.8 % Chart 6 illustrates this similarity of pattern of the United States, Sweden, and Norway. Exports: 23.3 c/o 44,9 % 10.2 % 21.6 7c, 15. These changes in the basic economic structure have been accompanied by a process As could be expected the flow of trade is of urbanisation and of migration between re- expanding within the EFTA area, whilst there gions. is a relative stagnation on the EEC-area. Nor- There is a growing conurbation of people in wegian exports are particularly hard hit by the Oslo and in the towns around the Oslo fiord. tariff wall of the Common Market. Other such concentrations are found in Ber- 13. Traditionally, United Kingdom has been gen, Trondheim and Stavanger. the largest single market for Norwegian Consequently, large geographic areas are exports. Western Germany has now been repla- being depopulated. However, even in such re- ced by Sweden as No. 2. gions there is a concentration in local centres. o 00 0W 2000
e i ow
e e ou ow Chart 8. Annual Average Migration, net, 1949-58.
III. n l l br nd p r t . 18. Full employment, fast economic growth, and «fair shares», i.e. a redistribution of in- come, have been the fundamental aims of post-war economic policy in Norway. The objective of full employment is not achieved locally when modernisation reduces demand for labour in traditional occupations, Chart 7. Net Number of Persons involved in Migration and alternative employment is not provided between Regions 1951-64. The Eastern Region is di- in other sectors. vided into 1. Oslo, Akershus., Østfold and Vestfold. 2. Oppland. K r n Hedmark and : .6 3. Buskerud and Telemark. •
St n r ..... 24. : Charts 7, 8, and 9 depict these trends. • • 16. The depopulation of many areas is main- :Kr nd 4 ly caused by a process of modernisation which • r n O . reduces the demand for labour in primary tra- M ttl . des, agriculture, forestry, and fishing. Åt nd 2 r ö Some 80,000 people have left agriculture in 22.0 • the course of the years 1945-60. This trend S t ld .8 is expected to continue up to 1980. .•••• l h r .6 : • r . r t d 17. We have fully exploited r Gjöv the natural re- 22.2 . sources in the wood processing industries, in •• 6.6 r n 48 ön f 2. O l .4 mining, and the main bulk of the hydro-elec- A f r n .8 .•: tric potential will be developed by 1980. K n b r .8 t dd n .8 Thus, there is little room for further expan- 2.4 n 6 d 46 .0 2. S n r r nn ld n sion of the volume of production in these tradi- . . :St v n r rv tional industries. Their demand for labour will 8.6 rt n . decline as the process A r nd t 6. S nd fj rd 6,8 of modernisation goes M 40.0. .. dr Gl Kr. nd on, and there will be fewer jobs in the local • 8.8 4 0 ön b r .8 communities. Unless opportunities are provided in other Chart 9. Increase in Population in Urban Areas 1950- sectors this development will lead to a further 60 in Per Cent. The clrcles are proportionate to the migration. population in 1960.
II Unemployment Income per pers. taxpayer in percentage Employment by industries in %. (average for the whole of the en.ploy- country = 100 %). ment). C nt : 0 Y.
0 , r j rd n rd rönd l Oppl nd e ma k r rdl nd nn r Mör d. rd l nd Sör rönd ( A t A d r A r h l nd r d l r t A d r O t f ld tf ld r n O l
—. A r lt r , f r tr , M n f t r n , n n , b ld n nd r d , t r n p rt f h n nd h l n E n tr t n, l tr t ppl nd th r rv
Ch rt 0. Employment, Income and Unemployment by County 1960.
The income level in the regions which are consumer is deprived of his free choice as peop- being depopulated is below that of the national le in the larger towns have to live in blocks of average. This means that the goals of econo- flats whilst there is a general preference for mic growth and of fair shares are not attained the single family house. in many areas. There seem to be valid grounds for the hy- Such disequilibria and disparities constitute pothesis that there are diseconomies of scale the core of the regional problems. in providing basic infrastructure in growing The two indicators — local unemployment conurbations. and low income — are used as criteria for de- Traffic congestion might not, even in the fining the areas where the District Develop- largest Norwegian towns, be as heavy as in ment Fund is to operate its programme of as- other countries, but enough to give concern for sistance to private industry. the future. 19. Chart 10 illustrates the correlation be- To provide transport facilities for commu- tween the economic structure of the various ting over long distances real resources (labour regions and these two criteria. and capital) are employed to produce services The problems of regional disequilibria are with a negative welfare effect (leisure time most pronounced in areas where primary indu- wasted). stries provide the main economic base. 22. In recent years, water and air pollution, The conclusion can be drawn that regional noise, problems of stress and of nervous tensi- problems cannot be solved by trying to preserve on, have raised certain doubts if an unregula- this pattern of economic structure. ted process of conurbations might not bring 20. In some areas the decline of population in its wake consequences which in general are has gone so far as to imperil the structure of adverse to human well-being. the local community, which loses the tax basis This question is particularly relevant in this for providing infrastructure services. country. Topography has served to create a Thus, migration leads to a suboptimal utili- very special mental attitude. Easy access to zation of existing infrastructure facilities. outdoor activities, at sea, in the mountains and 21. Problems do arise, too, in the areas where in the countryside ranks very high on the scale the concentration of people takes place. of values of most Norwegians. Although by international comparison all Norwegian towns, including the Capital itself, I , h l ph n n l l . are relatively small, the growth of certain cent- res is so fast that there is a backlog in the pro- 23. Changes in the existing economic struc- vision of basic infrastructure. In particular, ture have to be accepted as an inescapable con- there is a shortage of housing. Moreover, the comitant of economic progress.
12 Not only will there have to be intersectoral blems of employment and of low income. The changes, but urbanisation will be a reflection Northern-Norway Fund was incorporated into of the relative change in demand more for the new institution. services than for goods. In contrast to the system adopted in most 24. The shift from traditional industries ba- countries the Fund is not restricted in its opera- sed upon natural resources to sectors where tions to specifically defined administrative wits and skill will be more instrumental in areas. furthering economic growth, will in itself re- 30. The main function of the Fund is to offer quire a higher degree of concentration of people. financial assistance to private enterprise loca- The «skill»-industries of the future will need ted in such areas. a basis in an educational system and in an However, the Fund is also to be an active industrial environment which can only be su- initiating institution. It is instructed to make stained in an urbanised society. studies of the potential of development in the However, the dogma can not be accepted various areas and to submit plans for its exploi- that the sole aim of economic policy is to maxi- tation. mize the growth of the national product. Neit- 31. The growing degree of urbanisation car- her can the doctrine that the answer to all pro- ries with it the problem of the optimal use of blems is to be found in a greater mobility of land for the various purposes, industrial activi- labour. tites, communications, residential areas, shop- Certainly, a steadily increasing flow of goods ping districts, recreational grounds. Physical and services will have to provide the material (spatial) planning is an integral part of regional basis of human wellbeing. But only to a decrea- policies. sing extent will the GNP reflect the scales of An Act on Building Activities passed by the values relevant to human life. The imponder- Storting in 1965 is in substance an act on town ables which cannot be measured in terms of planning. money, weight or volume, will gain relative 32. The act provides that in every munici- importance. pality a statutory plan is to be adopted regula- 25. There seems in this country to be a gene- ting the use of land. ral consensus of political opinion that the mar- This detailed plan is to be considered within ket mechanism will not in itself correct regio- the framework of a «general plan», which is nal desequilibria and disparities. an indicative outline for the future develop- The profit and loss accounts of private busi- ment of the municipality. ness do not reflect the cost which their activi- 33. These local plans are to be integrated into ties propagate in the form of infrastructure. similar programmes for the «Regions». A This expenditure is to be shouldered by public «region» comprises a number of municipalities authorities, in the larger conurbations with which through communications and service diseconomies of scale (par. 21). systems can be grouped together as mutually Even less will the balance sheets of private interdependent of each other. There will be industry render account of the loss of impon- 80-90 such regions. derable values which the public might suffer in growing conurbations. 34. Thus, there are two aspects of regional policies: 26. In most cases migration is not the result (i) physical (spatial) planning of people's preferences and free choice. It is . (ii) economic assistance to areas in need of caused by economic pressures. Lack of employ- development. ment opportunities compels people to move. These aspects are interrelated and will have Most of the jobs are generated in private to be integrated in coordinated programmes industry. In principle, the private entrepreneur of action, geared to a basic concept of the objec- may locate his business where he considers tives to be attained. most profitable or for other reasons preferable. Thus, through the uncoordinated decisions of numerous entrepreneurs the pattern of settle- . Obj t v f n l l . ment is determined. 35. In general we want an optimal use of la- 27. Consequently, there has to be a state in- bour and productive resources for the provision tervention in the process of location of private of goods and services with a high welfare ef- industry and in the development of an urbani- fect. zed society. The objectives of regional policies will have 28. As early as in 1952 the Storting passed to represent a synthesis of economic, social an act on the establishment of a Northern- and welfare considerations: Norway Fund to provide financial assistance to A. 1 ) The location of industry and of public economic activity up North. service institutions and the settlement of peop- 29. By another act of the Storting in 1961 le must be so concentrated as to: a District Development Fund was founded to 1 ) The enumeration A (i) (ii) 13 (i) (ii) is not operate in all areas where there are special pro- meant to indicate any ranking order or scales of values.
(i) provide industry with the labour, service 39. The optimal size of growth centres can- and an industrial environment needed to em- not be established in hard and fast quantitative ploy modern technology. terms. (ii) meet a steadily increasing demand for a The structure of the economy is itself a fac- varied spectrum of services. tor which defeats any comparison as between general countries. (iii) sustain adequate facilities for A local community of 5,000-10,000 people education and for vocational training. built up around an aluminium plant might in (iv) establish a diversified economic base Norway present a picture of prosperity although which vulnerable to structural changes. In countries a. offers opportunities for employing locally where engineering industries are the backbone the skills which education and training can give. of the economy, the optimal size will be many possesses a capability of adjustment to times as high. the changes in the structure of the economy A purely statistical analysis indicates that in which will accompany a rapid growth. Norway regions of 30-40,000 people with a B. On the other hand policies should be desig- service centre in a town have been most pro- ned to avoid conurbations which will gressive. (i) increase progressively the cost of infra- No conclusion can be drawn, however, that structure (diseconomies of scale) such communities represent the threshold of (ii) divert real resources into provision of spontaneous and sustainable growth capable of services with a negative welfare effect (long absorbing shocks of structural changes. distance commuting) It is a relevant point to note that such regions (iii) aggravate the problems of water and air will provide the basis for a «gymnasium» of pollution, traffic congestion etc. adequate standard. The diploma from a «gym- (iv) deprive people of a free choice between nasium» is in Norway the dicket» of entry into flats or a single family house. the universities. (v) hamper outdoor leisure time activities and 40. The establishment of such centres are recreation. important at a juncture where relocation of existing industries might take place on an in- I. G n r l G d l n . creasing scale. It is a common experience in all advanced in- 36. These aims can not be attained by pre- dustrialized countries that there is a migration serving the existing pattern of settlement. This of industrial activity out of the Capital and of pattern is based upon an economic structure the larger conurbations. The causes are mainly which in the future will be radically changed. a general shortage of labour and a high and Modern technology favour mass production costly turn-over of labour. in relatively large units. A further concentra- Sites are not available in such areas at ac- tion of people is required to permit a shift from ceptable prices to industry. traditional industries into manufacturing in- dustries where there are economies of scale. 41. Modern means of personal communica- 37. Small communities, dependent upon one tion (telephone, telex, radio, closed TV-circuits) single activity, are very vulnerable to the vaga- and of transportation make possible a division ries of structural changes. When such a single of functions within the firm with a location of firm is hit and has to close down, the alterna- staff functions (planning, marketing, general tive for the employees is either unemployment administration) in the larger centres and of or migration. It is imperative to establish a di- the processing plants elsewhere. versified economic base which can absorb such 42. This relocation is now of a random cha- shocks. People might have to change jobs, but racter. It is most important to try to steer the- not leave their homes. se operations and make them become instru- 38. These guidelines might be epitomized ments for reinvigorating the economy of areas in the formula: decentralized concentration. in need of development. There will have to be «bastions» of local 43. Note should be taken of the fact that af-, growth centres which can stem the flood of ter the war 70-80 per cent of industrial expan- migration into the larger conurbations. sion has come through extensions of existing These nuclei are not to be conceived as isola- firms. ted pin points on a map, but rather as service- If a policy of a «guided» relocation can be centres for a town and the neighbouring, rural carried out, there is a fair chance of further district. strengthening the economic base of lagging Politically this idea is not as yet universally areas. accepted in this country. Some politicians might prefer to talk of development areas rather than 44. A sine qua non condition for such a policy growth centres. In practice the difference in is that the «receiving ends» are adequately substance might be very slight. equipped. Such centres must be able to meet
4 the requirements of modern industry for labour Grants-in-aid to local authorities are instru- of various skills, for service and for an industri- mental in sustaining an adequate standard of al «atmosphere». social services. The system represents a redi- 45. It is essential that the various branches stribution of income as between richer and of government and of local administration poorer regions. cooperate in providing the basic infrastructure By lump sum appropriations the Storting pro- needed. vides the financial basis for the activities of the District Development Fund. 46. It is equally important that public admi- The Storting exercises its parliamentary con- nistrative bodies work «hand in hand» with trol by reviewing the annual report of the Fund private industry in implementing such a policy. submitted by the Ministry of Municipal Af- To this end a coordinating and advisory com- fairs. mittee has been established with five repre- sentatives of the various ministries concerned (ii) The Government — the King-in-Council and with five representatives of the two fede- — is delegated power to issue supplementary rations of Norwegian industries. statutory provisions regulating the activities of the Development Fund. 47. Private industry has to be offered incen- The King-In-Council has the authority to ap- tives for relocating and/or starting new indu- prove or veto decisions made by the Fund Board strial establishments. These incentives will when loans and/or guarantees exceed 1 mill. mostly be of a financial character (loans, gua- N. Kroner. rantees, grants to cover cost of relocation, etc., The Ministry of Municipal Affairs is the top see par. 61 below) . of the hierarchy of the administrative machi- 48. In order to avoid distortion of competition nery engaged in the implementation of regional in the private sector, the financial incentives policies. should be so designed as to compensate only The Ministry is organized with divisions for for extra costs, but not to imply permanent Labour and District Planning (Physical Pl.) . subsidies. A special division for District Development is From a macro-economic point of view the expected to be established in the near future. disbursement of public funds for assistance to The Ministry has the authority to approve private enterprises which want to relocate their the plans adopted by the local councils for the activities is justified as it serves to relieve the use of land, see par. 32 above. national economy of the extra cost of the dise- (iii) A special committee of «statssekretærer» conomies of scale in providing infrastructure (political secretaries of ministers) has recently in the larger conurbations. been established to coordinate the activities of By moving capital instead of labour, idle the various ministries where they have an im- real resources (labour) can be put to active use. pact upon regional development. The elimination of local unemployment repre- sents a gain to the national economy. B. Specific Administrative Organs. 49. In Norway, the decisions taken by politi- I. Physical Planning. cal bodies to establish state-owned enterprises 51. The «fylkesmann» — the Governor of have been instrumental in creating growth the Province — is the representative of the points («corner stones») in a number of lagging Government and is instructed to initiate and areas (fish processing plants up North, the state supervise regional planning (see paras 32-33 steel mill and an iron ore mine at Mo i Rana, above) . aluminium plants at Årdal and at Sunndalsøra) . The «fylkesmann» is assisted by a Secreta- The development of power by the State Power riat — a District Development Department. Board and by public corporations has provided an important base of economic activities in all 52. Regional Planning Advisory Boards are parts of the country. responsible for physical planning in the regions (80 of them) , see par. 33 above. 53. Municipal Councils have the authority to II. Or n t n nd Ad n tr t v M h n r . adopt plans for the use of land within the Muni- A. The Political Organs. cipality (par. 32). Such plans are to be approved 50. The ultimate responsibility for regional by the Ministry of Municipal Affairs. policies must rest with the political bodies as part of the general economic policy. II. Regional Development. (i) The Storting will have to establish the le- 54. The District Development Fund: gal framework within which the subordinate (i) The Board is composed of a Chairman, a organs will have to operate. Vice-Chairman, and eight other members, all Fiscal budget appropriations play an impor- of them appointed by the King-in-Council, ser- tant part in improving basic infrastructure in ving for a period of four years. the regions. The Board
15 a) decides on applications for loans and guaran- III. In tr nt f l d . tees when the amount of money involved exceeds 150,000 kroner (21,000 dollars) or 59. In his book published by OECD under the when the cases are referred to the Board title «Area Economic and Social Redevelop- from the Country Commission, ment» Mr. Klaassen distinguishes between three categories of instruments of policies: b) decides on all applications for grants, a) Public funds used for the improvement of c) prepares the annual report, basic infrastructure, b) Assistance to private business, d) supervises in general the activities of the c) Assistance to workers. Secretariat, in particular the system of con- One could also apply the criterion of mobility, trols vis-a-vis firms granted assistance by which would mean that a) and c) would serve the Fund. to increase the mobility of labour, whilst b) (ii) The Advisory Council consists of 21 mem- would stimulate the mobility of capital. bers, 14 of whom are appointed by the Storting All three categories of instruments are being and 7 by the King-in-Council. used in Norway. The Council considers the Fund's annual re- port and accounts and has the function of advi- 60. Reference is made in par. 50 (i) to the sing the Board on matters of principles. significance of appropriations of public funds for providing basic infrastructure and for the (iii) The Secretariat is organized in five divi- redistribution of income between regions. sions — three for the regions, one policy divi- Subsidies to agriculture and the fishing in- sion, and one for administration and accoun- dustry may also be said to include an element ting. of income redistribution as part of regional 55. A Province Commission (for employ- policies. ment and industrial promotion) is established The establishment of state-owned enterpri- in 18 counties. The Commission is compo- ses is mentioned in par. 49 above. sed of the «fylkesmann» and of five other 61. Assistance is offered to private industry in members. The District Development Depart- various ways: ment serves as the Secretariat. i) Channeled through the District Develop- The Commission ment Fund (D.D.F.) a) decides in all cases of loans and guarantees a) Loans by D.D.F. for a period of amor- when the amount of money involved does tisation up to 20 years and at the cur- not exceed 150,000 kroner, rent rate of interest. b) makes recommendations to the Fund b) Guarantees. Board in other cases. c) Subscription of equity capital, but only in very special cases. 56. Local Municipal Councils have to consider d) Grants for the relocation of existing municipal guarantee for up to 50 per cent of the industries loans and the guarantees in cases where the a) to cover cost of moving machinery authority of decision is vested in the County and euipment, Commission. fl) for vocational training of staff 57. Advisory bodies are: within the plant, a) a Grants Advisory Group, composed of three y) to meet special «trimming» costs. members. The group considers applications e) Consultant services are offered by for grants as referred to in par. 61 d) below; the D.D.F. b) a Coordinating Committee, composed of a) through its own organisation, ten members, five of whom represent the /3) by covering cost of employing pri- two federations of industries, and five the vate consultants. Ministries of Municipal Affairs, of Indu- stries, of Finance and the Fund Board. (ii) Loans by specialized state banks, see par. The main function of the Committee is to 58 above. advise private industry on industrial loca- (iii) Certain tax privileges may be granted. tion and to provide a forum for discussion Enterprises located in the three nort- on matters of general interest to Fund bo- hernmost provinces are exempt from in- dies and to private industry. come tax for funds reserved for later investments in the same area. 58. Specialized state banks, the Fishermen's Enterprises located in other provinces Bank, the Bank of Agriculture, the Industry can apply to the Ministry of Finance for Bank, the Municipal Bank, are established by the exemption from tax liability of funds special acts of Parliament. that are earmarked for later investments Within their various fields of competence in areas which are covered by the criteria these banks play an important part in financing of having special employment problems projects for the development of the districts. and/or low income.
16 62. In 1968 the Storting has approved a plan Such figures must be seen against the back- for the introduction of industrial estates mo- ground of a total active labour force of delled on the English pattern, but modified to 1,400,000. Norwegian conditions. There will be an organisation separate from 70. The discrepancy in income levels as be- the D.D.F. and governed by a Board composed tween the various provinces seems to have nar- of five members. rowed since the Fund started its operation. So far no decision has been taken as to how 71. Due to the expansionary policies which many such industrial estates are to be establis- have been pursued, unemployment has in ge- hed and where they are to be located. neral been at low levels all through the post- 63. Investment grants are not used as such war period. The activities of the Fund seem to an instrument might lead to distortions of have had a positive effect upon local employ- competition. ment. 64. There is no use of negative instruments, 72. There is no statistical basis for compa- neither in the form of a ban on the extension ring achievements in this country with those of of industrial activities in certain areas as in others. the United Kingdom and in France nor in the Also, an assessment depends very much upon form of special taxes on investments. the criteria applied. 65. In addition to providing various forms 73. If a dispersion of industry can be consi- of assistance and grants the D.D.F. is by law dered such a criterion, Norway may in some and statutory regulations instructed to serve aspects be said to enjoy certain advantages. as an initiating and planning organisation. Resources like fish and power provide opportu- With the assistance of the Coordinating nities for establishing local communities on Committee referred to in par. 57 b) the D.D.F. a sound economic basis. Secretariat may give advice to private industry Unfortunately, the tariff wall of the EEC on problems of location. is so constructed as to hit these industries very severely. This tariff policy is manifestly in con- 66. Assistance to workers can be given in the flict with the fundamental ideas of an inter- form of national division of labour and has aggravated i) Grants for vocational training and retrai- the regional problems of this country. ning. The British plans for establishing a subsidi- ii) Grants to people who want to move from zed aluminium plant are no better in this one area to another. respect. iii) Family allowances to workers who seek employment in other areas than where 74. Inter-regional migration continues al- their families live. though the frequency is probably less than in other countries. However, it could be held that this is only a I . A h v nt . sign that the adjustment process is progressing 67. No data are available for a direct assess- too slowly. ment of the effects of fiscal budget appropria- On the other hand, the fact that Norway has tions for the provision of basic infrastructure moved up on the «ranking list» in production and for the redistribution of income as between per capita seems to indicate that regional poli- the various regions. cies have not hampered, but probably have sup- ported economic expansion. 68. The establishment of a state steel mill, a coking plant and an iron ore mine up in Mo i 75. Again, this relative success might be at- Rana has provided employment for approxima- tributed to the exploitation of natural resour- tely 3,000 people. ces. However, as pointed out in par. 17 above, The location of state-owned aluminium these potentials will be fully exploited in a near plants at Årdal and at Sunndalsøra has in a future. We shall have to move into sectors of similar way created jobs for appr. 3,000 people. production where wits and skills will be more important than the raw material basis of the 69. The District Development Fund has gran- natural resources. In such fields of activities ted financial assistance in more than three mass production in large units favours econo- thousand cases. The total of loans and guaran- mies of scale. A small home market and a unit tees amounts to more than 1,000 million N. kro- structure dominated by the small firms pre- ner (approximately 150 million dollars). sent handicaps. Such weaknesses can to some This assistance has propagated private invest- extent be overcome by cooperation and inte- ments in plants and machinery for 2,500— gration. 3,000 million N. kroner. Nevertheless, there is some apprehension A rough estimate indicates that through this that Norway as a country might become a dis-. assistance employment has been generated for tressed area in an integrated European econo- 50,000 people. my.
17 76. However, although mass produced goods 78. Whether the kind of tourism Norway can like cars, TVs, machinery and capital equipment offer will be an asset for the future, depends are essentials, it cannot be taken for granted very much on people's scales or norms of value. that their relative importance will increase. Up to now, theoretical studies and research With a fast rising living standard, people can in regional problems have mainly been con- afford and wish to buy «goods with a diffe- centrated on the economic-technical aspects. rence». There is an increasing demand for ar- However, production is a means and not an ticles of design and individuality. The skill re- end. Only in a very imperfect way will a gro- quired for this kind of production is found in wing GNP reflect the human value of the im- the valleys with their long handicraft tradition. ponderables which are essential to the real Tl. In particular, Norway possesses an asset standard of life. In designing regional policies with a difference» in her topography and na- the «human dimension» must be borne in ture. Norway is one of the few countries left mind. with space, combined with attractions of sce- I sincerely hope that at this conference pro- nery. There is a basis for a kind of tourism per attention will be paid to this aspect of regio- which is likely to expand in the future. nal policies.
E å r nn v f rt tt v t øn r v A n tt t l fl r t n l nt r ø r nt t d S v l n r dr ft ø n r C nd. n, C nd. r l ndr d ø n td nn l fr n v r t t ll r hø l .
t v l lvføl l vær n f rd l d j ll nær n r. l d tt rb d d rt r ll r l n r pr E , d p n r t I M 60 nl d 4 t n tr t v r n j n . I., n v p . øn r å nt t d n t f r t r nn t lt på å tv l E n rt nd d t r. r t n r på n f lt r å t l n f Arb d pp v n v l b tå å t f l v d t v n rt n r d r pr bl råd r nn nf r h nd l f r å nn t l rv , v l nd tr . S n d ll r d n r tt nn f r t n l n tt r nn nd n v l tr n t l b nn br t r lt t, få d nl dn n t l å rn pr bl t ll n r f r å nn t tv l lv båd f l p r n v l t r f rb nd l d E l . b h ndl n tt d t l v t. årt f r tfør r n f tt nd d t Er nt r rt t ll n n, b b h ndl n f r n r nd r f r nd ø n d t l: t ntr l n Gr nl nd l r t O l .
18 S p t f E A t v t
n th f ld f r n l d v l nt" 2
Y SI I ØKO OM EI I E G
Regional problems are neither new nor re- EFTA as an international organization. Second- stricted to any particular form of economic ly, I shall explain what we have done in EFTA society.- The complex of regional problems and so far in the field of regional development, and policies is receiving increasing attention both the conclusions that we may draw from our nationally and internationally. This is, in parti- activities. ular, true for the countries of Western Europe, where regional problems have been brought into sharper focus, partly as a result of rapid In our discussions within EFTA the term ±anges in economic and social structures, and «regional problem» is generally taken to mean partly as a result of the emergence of the Euro- spatial inbalance, disparities of material well- pean market groupings. being and differing rates of growth of employ- It is against this background that the EFTA ment and income within a nation and conse- Secretariat particularly welcomes the initiative quent migrations. Although one can discuss re- by the European Movement in Norway to hold gional problems in these general terms, I think a, conference of this kind, and I wish to thank it is useful for our discussion here to try to the organizers for the opportunity thus offered describe, at the outset, the main regional pro- to the Secretariat to explain some aspects of blem types that can be found within the EFTA EFTA's activities in the field of regional area, namely: the sparsely populated region, the levelopment. under-developed region, the depressed industrial I propose to approach my subject from a Se- region and finally, the so-called congested or ;retariat point of view, concentrating on the pressured region. more general multilateral aspects of it, rather The sparsely populated region is fairly char- than entering into details of the problems and acteristic of EFTA and examples are to be policies of individual Member countries. My in- found mainly in Finland, Norway, Sweden and tervention today will fall broadly into two parts. Switzerland, although they are not completely First I shall try to describe the main types of absent in the other Member countries. They 7egional problems we find in the EFTA area are principally agricultural regions with some Ind why regional problems and policies on the unemployment, low income per head and mi- lational level are of concern and relevance to gration. They are short of industrial develop- ment of the modern type and have the majo- rity of their population living in widely spaced 1) Paper prepared for the Conference on Regional small settlements. The economic stagnation ?olicies under the auspices of the European Movement, that is present in some of these areas is due Dslo, 18th and 19th April 1968. to a variety of factors, e. g. rapid technological 2) p.t. at the EFTA Secretariat, Geneva. improvements and a relatively slow rate of
19 growth in demand stemming from a low in- head and rates of activity and growth above come elasticity for the region's main products. the national average. They have very low levels A limited labour market, shortage of public of unemployment and high immigration. and private services and geographical isolation In many instances the pressures of these re- often places difficulties in the way of modern gions are excessive, stretching the resources of industrial development in these regions. the region. The pressures are often increased The future prospects for some of the sparsely by the inadequacy of regional policies for the populated regions within the EFTA area are depressed regions generally, an inadequacy not too encouraging. Primary industries will which results in high migration from these continue to contract in terms of employment regions into the pressured regions, thus adding as a result of slow growth of output and the to their problems. result of continued substitution of capital for labour as well as industrial rationalization. Under-developed regions in EFTA are pre- In my introduction I mentioned that regional dominantly found in Portugal where large problems of the type just discussed are, to a areas, mainly inland, lack any modern develop- large extent, a consequence of rapid changes in ment at all. The industry which does exist in economic and social structures, and that these these regions is technologically backward and changes in turn have a number of causal fac- often of a simple artisan character, thus ad- tors. One factor, which is sometimes overlook- ding to the problems of having a structure ed, is international economic integration. Al- heavily weighted with low productivity sectors. though difficult to quantify, there seems little The problem of securing new industrial de- doubt that the gradual integration of markets velopments in these regions seems great. Pub- and economies in the EEC and in EFTA has lic and private services are generally at a low contributed considerably to the structural level and there is a lack of other industries to changes in the economies of the Member provide external economies. Within these countries. The increased competition resulting under-developed regions there are some reason- from the removal of trade barriers has in some ably large settlements with more infrastruc- cases exposed structural weaknesses and regio- ture and service provisions than the rest of the nal economic imbalances at an earlier stage region, and it is towards these centres that than might otherwise have been the case. This most new activity tends to move. applies in particular to the more peripheral and The United Kingdom has the best examples sparsely populated regions, where measures of of the depressed industrial region, particularly support and protection may have delayed ne- in the northern parts of the country. The usual cessary structural changes. There is also a ten- characteristics are to be found — unemploy- dency, it seems, for inter-regional trade to ment, net migration above the national aver- develop more rapidly between the already most age ; activity rates, income per head and growth industrially developed, and centrally located re- below the national average. The causal factors gions in the various countries, than between of the problem are to a large extent structural. these and the more remote areas. Such a These regions have a predominantly industrial development would tend to consolidate existing structure yet with a higher proportion of tra- regional imbalances within the Area of the ditional industries now in decline. Association and leave the under-developed re- Compared with other types of regional pro- gions on the sidelines of the new currents. blem, the solution of this problem would seem The continued economic integration in Eu- easy. The existing settlement structure is rope, in whatever form it may take, is bound reasonably suited to modern industry and the over the years to affect a number of industries regions have, as a result of earlier rapid indu- and regions. An active development policy, in- strial expansion, a wide range of infrastructure cluding systematic regional action pro- and public services. The labour force has a grammes, ought, therefore, to be considered strong industrial tradition, though there is a an indispensable corollary of our continued ef- great need for retraining. forts to liberalize international trade. This In the Nordic countries too there is a partic- seems to have become generally accepted, and ular type of depressed industrial area to be there is a growing realization among EFTA found. Such areas are, on the whole, small Governments of the importance to the smooth settlements often dependant on a single enter- and efficient operation of the Free Trade Area prise based on the exploitation of natural re- arrangement of a balanced economic develop- sources. ment of the regions of the area. As the process The so-called pressured or conaested regions of integration continues, it seems inevitable are to be found in most of the EFTA countries. that regional economic policies, which are whol- These are regions which have develoned rapidly ly within the competence of the governments as a result of a structure heavily weighted with of the individual EFTA countries, will tend to growth industries and a preference for other become of increasing concern to the Associa- new industries to locate themselves in such tion as such. Recent experience seems to con- regions. They have above average income per firm this.
20 The Stockholm Convention itself is far from no Member State shall maintain any form of ,pecific on the subject of regional development, government aid, the main purpose of which is Lor has any attempt been made, at any sub- to frustrate the benefits expected from the re- equent point, to try to define any common moval of duties and quantitative restrictions .egional development policy for EFTA as a on intra-EFTA trade. The purpose of this pro- Toup. However, this should not be taken to vision is not, of course, to inhibit the freedom clean that regional economic development is of Member countries to introduce financial or If no concern to the Association at its present other aid measures as elements in internal re- tage of development, nor that each Member gional economic policies. Such measures, how- ountry has a completely free hand under the ever, might have effects which could be incon- onvention in its choice of means to imple- sistent with the principles of a free trade area. aent regional policies at the national level. Aids given within the framework of overall One of the objectives of the Association, as national economic policy to rationalize the et out in Article 2 of the Convention, is do structure of industry would normally be com- promote within the EFTA area and in each. patible with the Convention, so long as the aid [ember State a sustained expansion of econo- schemes do not interfere with conditions of fair lic activity, full employment and the rational competition. ,se of resources». The existence of regional I think it is generally agreed that there would conomic imbalances might imply that resour- not be interference with conditions of competi- es are not being used in a rational way. Thus, tion if the purpose of government assistance is ational regional policies aimed at ensuring a limited to putting industries in development lore efficient utilization of available resources, areas on an equal footing with industries in nd thereby also a higher overall rate of growth other regions of the country. Nor would it seem a the national economies, would be in full con- to be in the economic interest of EFTA to see prmity with this stated objective of EFTA that Member Governments in their regional o-operation. policies favour the establishment of industries It is also in full realization of this objective which in the long term would not be fully com- Fiat, in all EFTA countries, remedies designed petitive in an enlarged integrated market, or ) correct regional imbalances have been in able to withstand competition from third coun- peration for a number of years. Although the try industries. xtent to which intervention by central govern- I should like to conclude my discussion of aents varies, of necessity, from one country these aspects of the matter by reiterating this: ) another, it would appear that no Member while it is true that it is the prerogative and country would accept a policy of complete non- responsibility of the individual EFTA govern- atervention. ments to formulate and implement regional On the other hand, «rational use of the re- development policies, it is equally true that the purees» of the Area of Association infers that letter and spirit of the EFTA Convention im- ational policy measures should not be allowed, poses certain limitations and a certain dis- ) hinder progress towards an improved divi- cipline on Member Governments in their pur- ion of labour between Member countries. This suit of regional policy objectives. ;, after all, an important benefit to be derived 7om economic integration. The complete removal of barriers to infra- The EFTA Secretariat has neither the autho- rea trade would also tend to make the impact rity nor the means to ensure that national regi- E internal regional policy measures felt over onal development policies do in fact conform wider geographic area, with possible reper- with the principles and provisions of the Con- issions on economic life in other Member vention, and that they are formulated with due puntries. consideration for the interests of other Mem- The authors of the Stockholm Convention ber countries. The supervision of the application rere aware of the possible conflicts that might of the Convention relating to regional develop- rise between the persuance of regional econo- ment lies with the EFTA Council. Our only Lic objectives on a purely national level and ambition in the Secretariat is to be sufficiently le principles of the Free Trade Area. The and currently informed about what is actually iFTA Governments recognized, by signing taking place in the regional development field le Convention, that the economic policies (of in the various Member countries, in order to - hich regional policies are an integral part) of serve the Council in this task. Another function tch of them affect the economies of other of the Secretariat is, of course, to establish and [embers, and that they will persue these poli- co-ordinate contacts between national authori- es in a manner which serves to promote the ties in the regional development field. bjectives of the Association. The first «confrontation» of national policies The Convention also puts certain limitations took place in 1964, when a Colloquy of experien- the freedom of Member Governments in ced officials from the EFTA countries reviewed leir choice of means in implementing national broadly the regional development problems gional policies. The Convention provides that which each Member country had experienced,
21 and the policies which they had introduced to development and, following a Norwegian pro- deal with them. Although the Colloquy did not posal, the subject chosen was growth centres, attempt to make any specific recommendations The Secretariat, with its limited resources, or to reach any cut and dried conclusions, some was clearly not in a position to undertake such points of interest emerged from the discus- a complex study on its own, and the Council sions. The Colloquy confirmed that in all EFTA set up a working party composed of high offi- countries the first objective of regional develop- cials responsible for administering regional po- ment policy was a national one : to use all re- licies and some academic experts, drawing on sources as efficiently as possible in order to the valuable expert knowledge available in promote overall national growth and to spread Member countries. The Council commissioned the highest possible standard of living through- Mr. K. Allen of the University of Glasgow and out the nation. Mr. T. Hermansen of the Norwegian Regional The Colloquy agreed on the need to engage all Development Fund as Consultants to the work- local populations and local or regional govern- ing party to prepare papers on the concepts and ments in the administration of agreed regional theory of growth centres and on service trades policies since the ultimate aim of most EFTA and growth centres. countries' regional policies was that a central The study was started in the summer of government should end its intervention and 1966, and after a series of meetings and visits after a while leave the implementation of spe- to development areas in the Member countries, cial regional policies to regional or local autho- the working party submitted a voluminous re- rities. The objective of intervention in the first port to the Council in March of this year. It is place was not relief but constructive cure. intended that the full report will be published Government intervention should be successful in printed form some time this spring. in initiating a fresh impetus, which, after the In the report the term «growth centre» is first stage, should be capable of maintaining defined as an urban core with a surrounding its own momentum. area defined by an acceptable travel to work, The Colloquy found that in all EFTA coun- and capable either of spontaneous or potential tries there was a desire to take proper account growth. One of the most important character- both of the individual character and the parti- istics of a growth centre, the experts agreed cular aspirations of the regions on the one hand, was that it should be capable of spreading the and of the national policy and interests on the economic benefits of concentration and growth other. It was not an easy matter, however, to widely over the region in which it is situated, decide just where the balance should be struck, The report devotes an important section to a and to say precisely which aspects should be discussion of the characteristics of growth cen- decided and organized centrally and which as- tres in relation to various types of EFTA pro- pects should be planned and organized in the blem areas. In sparsely populated rural areas regions. In general it was accepted that, what- their principal purpose would be to serve as ser- ever the regions were able to achieve from their vice centres for geographical areas of some con- own resources, the main financial provision siderable extent. In an undeveloped region their must, in most countries, lie with the central purpose would be somewhat similar, perhaps government. The central government must with some more emphasis on industrial diver- also continue to be responsible for weighing the sification. In a depressed industrial region the balance of advantages and establishing the or- purpose of growth centres is to provide a gene- der of priorities in regional development. Sub- rating point for economic expansion, so that ject to this, it was clearly felt by the Colloquy the whole region can gradually revive. In the that local and regional authorities must be pressured regions their principal purpose is tc closely associated with every aspect of for- provide a counter magnet for population an mulating and implementing regional policies. economic activity in order to reduce pressures All EFTA countries employed as regional po- on existing towns and cities. The arguments ir licy incentives a wide range of financial or ma- favour of concentration are very fully discussed terial benefits which were available to indivi- in both Consultants' papers : maximum utili. dual persons or enterprises. The Colloquy spent sation of investment, improvement in the some time discussing the various criteria to be range of services available to people and indu. taken into account in assessing direct financial stry, external economies, diversification of eco- assistance. A level of assistance, equivalent to nomic activity and ability to withstand the ef. the difference in cost between establishing an fects of future structural changes. enterprise in the area on the enterpreneur's The working party also spent a great deal ol choice and of establishing it in the area of the time on the questions of the size of growth cen. government's choice was generally considered tres and the intricate problems involved in th( to be justifiable. selection of centres. It concluded that it was virtually impossible to arrive at a definition ol In the light of the Colloquy's findings, it was the ideal size of a centre since the nature oi decided to attempt a new study in rather the circumstances of each problem regior greater depth of one particular aspect of region would suggest different sizes in different cir.
22 cumstances. Much would depend upon the geo- tion the following: further quantitative work graphical situation of a centre in relation to in the field of location of industry and the im- others, and the point at which self-sustaining portance of external economies to industry; growth might begin would depend upon parti- more research on the costs of provinding in- cular regional and local conditions. The work- frastructure, an assessment of the inter-rela- ing party saw two stages in the task of select-. tionship of regional policies with national eco- ing growth centres : the first was the collec- nomic policies and with the effects of changes tion and analysis of data, the second the prac- in the pattern of international co-operation. tical political problems which faced govern- EFTA's work in the field of regional develop- ments when making such a choice. One diffi- ment has hitherto almost exclusively concen- cult political problem was to avoid selecting as trated on an economic assessment of the pro- growth centres places where the current eco- blems involved, although I think we all would nomic and social problems were most severe, agree that there are other aspects, particularly instead of places which in the long run had the sociological ones, which are just as important larger growth potential. and are likely to become more so. The report concludes by stressing that a, The Secretariat is at present preparing a stu- growth centre policy is an important instru- dy of industrial zones and structures including ment for regional development. It does, how- industrial mobility, with particular reference ever, leave it very much open to governments to regional development policies. It is hoped to consider whether the concept is applicable to that we can make a start on this by the end the circumstances of a country or of a parti- of this year. In the meantime we shall under- cular region. take a survey of industrial estates in the con- * * * text of regional development which we hope to It is my sincere hope that my intervention be able to finish at the beginning of next year. this morning will have given you an idea of Thus, there is no danger that EFTA will ex- the extent and charachter of EFTA's activities perience any lack of subjects for continued ac- in the field of regional development and how tivities in this field in the time to come. I far we have been able to progress so far. should like to conclude by repeating what I said As far as f t r activities are concerned the in my introduction, namely that it seems in- report on growth centres which is now before evitable that with continuing economic integra- the EFTA Council suggests a number of sub- tion in Europe, in whatever form, regional pro- jects which the experts considered to be of im- blems and policies will become of increasing portance for EFTA's continued activities in the concern to the individual countries and conse- field of regional development; of which I men- quently to EFTA as a market group. Vikariat i D1STRIKTENES UTBYGGINGSFOND
Ved Utbyggingsfondets sekretariat i Oslo er det ledig et 2 års vikariat for konsulent III konsulent I etter kvalifikasjoner. Ved eventuell ledighet i stillingen etter 2-årsfris- tens opphør, vil spørsmålet om fast ansettelse i stillingen bli tatt opp. Stillingen kan søkes av jurister/siviløkonomer/sosialøkonomer, fortrinnsvis med praksis som saksbehandler i offentlig administrasjon, utbyggingsorganer, offentlige eller pri- vate finansieringsinstitusjoner e. 1. Søkere bør ha god skriftlig framstillingsevne. For konsulent III, lønnsklasse 17 i Statens lønnsregulativ, er begynnerlønnen for tiden kr. 28 870 pr. år, stigende til kr. 35 310 pr. Ar etter 8 års tjeneste. For konsulent II, lønnsklasse 19, er begynnerlønnen for tiden kr. 33 340 pr. år stigende til kr. 40 130 pr. år etter 6 års tjeneste, og for konsulent I, lønnsklasse 20, er begynnerlønnen kr. 40 130 pr. år stigende til kr. 42 700 pr. år etter 2 års tjeneste. Fra lønnen trekkes 2 pst. innskudd i Statens pensjonskasse. Overtid godtgjøres etter gjeldende regulativ for søker som måtte bli ansatt i lønns- klasse 17. Den som tilsettes, må kunne nytte begge målformer. Helseattest vil bli krevet. Søknaden med rettkjente avskrifter av vitnemål og attester bes sendt snarest og senest innen 31. mai 1968 til DISTRIKTENES UTBYGGINGSFOND Sekretariatet Medlergt. 1-3, Oslo 1.
23 r b n tr t rp l t t b dd?
I årene som er gått siden 2. verdenskrig har banker som passer å slås sammen til en di- det skjedd store endringer i bankstrukturen striktsbank. Som regel er det en stor og en eller i Norge. Antall banker har sunket sterkt som flere små banker rundt i regionen. Publikum følge av fusjoner og oppkjøp. I 1945 var det 99 på de mindre steder med de mindre banker vil forretningsbanker og 606 sparebanker her i lan- føle at de kan bli dirigert fra nabodistriktet det. I dag er tallene henholdsvis 48 og 526. med den storre banken. I slike situasjoner fore- Denne markerte overgang til større enheter i trekker man heller å «dirigeres» fra en nøytral næringen har forsåvidt vært bifalt av myndig- bank. I dette tilfelle en større bank fra hoved- hetene, men ellers må man kunne si at myndig- staden f.eks. hetenes politikk i denne prosess er til dels urea- En tredje årsak kan også antagelig nevnes. listisk, virker diskriminerende og mangler per- Det kan tenkes at ledelsen i de aktuelle banker spektiv. ikke kommer overens. I slike situasjoner er det jo håpløst å presse gjennom en sammen- Urealistisk. slåing. Alt i alt ser det ut til at myndighetenes Den er urealistisk fordi det i de konkrete til- linje i dette spørsmålet ikke alltid er gjennom- feller svært ofte ikke er mulig å følge opp forbar. Når man så i St.meld. nr. 35 (67-68) myndighetenes intensjoner. I 1962 ble det av- fastholder sin politikk, har man i virkeligheten levert en Stortingsmelding som gikk ut på et kjørt seg fast. relativt desentralisert banksystem. Foruten de eksisterende bankene skulle det bygges opp sterke og levedyktige distriktsbanker, henholds- Diskriminerende. på Østlandet, Telemark, Sørlandet, Møre og Det er nevnt områder der distriktsbanker Nord-Norge. Dette skulle skje ved en sammen- bør opprettes. I disse områder skal bankene slåing av de mindre banker i disse distrikter. fusjonere med hverandre og ikke med større Dette har det vist seg svært vanskelig å få banker fra andre steder i landet. Dette er en til i praksis. Det er to tungtveiende årsaker til diskriminering mot disse landsdelers banker dette. For det første blir disse bankene selv i forhold til banker som ikke ligger i de an- etter sammenslåingen for små. Det kan nevnes gjeldende områder. For disse siste er det tyde- at om Sørlandsbanken A/S og Kristiansands ligvis ikke så store betenkeligheter med å la og Oplands Privatbank A/S slås sammen til en større banker overta. distriktsbank for Sørlandet, som det er antydet, Foruten denne geografiske diskriminering er blir total forvaltningskapital på ca. 250 mill. kr. det også lagt opp til en økonomisk diskrimi- Dette vil bli en av de største distriktsbankene, nering av eiere av små banker i forhold til men den blir nærmest ubetydelig i forhold til eiere av storre banker. Det er nemlig krevet de største bankene som har 3 — 4 milliarder at ved fusjoner må også overtagelsespris god- kr. i forvatningskapital. Det er næringslivet kjennes av myndighetene. Dette er intet annet i distriktene som får lide under for små banker. enn en prisregulering av banker. Vanligvis har I Norge har vi mer enn i andre land satset på prisregulering og inngrep i markedstilpassingen kapitalintensiv produksjon både på landjorden et forståelig motiv (selv om virkningen ikke og på sjøen. Hvordan skal slike små distrikts- alltid er vellykket), men hvorfor eiere av en banker f.eks. kunne yte kreditter til shipping- stor bank som overtar en mindre bank skal be- virksomheten — der de store skip som bygges gunstiges på bekostning av eierne av denne i dag koster både 100 mill. kroner og mer. mindre banken er ubegripelig. Myndighetene For det andre spiller lokalpatriotismen en kan da ikke se det som sin oppgave å skaffe stor rolle. Man vil sjelden finne to jevnstore storbankene billige småbanker?
24 Man må vel ikke tro annet enn at den større banker langt flere avdelingskontorer enn hos bank her legger strengt forretningsmessige mo- oss. Mens Den norske Creditbank har 67 filialer, tiver til grunn for sitt pristilbud. En loankut- har Svenska Handelsbanken 500, Københavns videlse er en investering som eierne foretar. Handelsbank 240 og Kansallis-Osake-Pankki i Denne investering ville neppe finne sted om Helsinki 405. I tillegg er det også, der det er banken ikke over tiden regner med at dette behov for det, mindre banker som arbeider mer er til fordel økonomisk. Hva den mindre bank isolert innen enkelte distrikter. i dag er verdt med aktiva etc., er av under- I Norge er man redd for at enkelte banker ordnet betydning. Det er den fremtidige inn- skal bli for store. Vi har 3 forretningsbanker tjeningsevne som teller. Denne diskontert til som skiller seg ut hva størrelse angår. Disse idag gir regningsvarende pris. Dessuten kan ligger på 3 4 milliarder kroner i forvaltning. det tenkes at den større bank med sitt apparat Dette går for å være storbanker i Norge, men makter å bygge ut denne banken adskillig mer i virkeligheten er dette relativt små banker. enn hva småbanken ville klart alene, og derfor Svenska Handelsbanken ligger på bortimot 20 kan bli enda mer rentabel. milliarder n. kr. i forvaltning, Københavns Handelsbank på ca. 9 milliarder, og Kansallis- Mangel på perspektiv. Osake-Pankki på ca. 7 milliarder. I en situasjon med friere kapitaltilførsel over landegrenser I norsk bankstrukturpolitikk har man lett som kan bli aktuelt ved inntreden i EEC, står for å se på de enkelte distrikter som isolerte vi svært svakt. Våre storbanker» kan lett slu- enheter. Man glemmer at de større banker van- kes av enkelte av disse skandinaviske bankene, ligvis har kunder over hele landet, f.eks. foretak for ikke å snakke om de virkelig store banker med bedrifter flere steder i landet. I våre dager ute i Europa med en forvaltningskapital som med stadig bedrede kommunikasjoner og øket i enkelte titlfeller går Opp i over 100 milliarder. kontakt mellom de enkelte distrikter og lands- Det vi burde diskutere idag er derfor ikke deler, er det forkastelig å tro at relativt små hvilken norsk bank som skal få lov til å låne banker rundt om skal dekke behovet for bank- ut penger i Lillesand, men om vi skal få et slag- tjenester fullt ut. kraftig o sk bankvesen som er i stand til å Det som trengs, er flere store banker som ar- mote de fremtidige utfordringer. beider over flere landsdeler. Det kan nevnes at i våre naboland har de største forretnings- H. F.
har primært til oppgave å utføre databehandling for banker. Den første opp- byggingsfasen er på det nærmeste gjennomført, og vi forbereder nu den neste utviklingsfasen. IDA har i Oslo en IBM 360/40 på 128 K og med store direkteaksesshukommelser, 2314, og del av et tilsvarende anlegg på Bergen Datasenter. Oslo-maskinen har on-line utstyr (2740, 2701 og 2702), og maskinene i Oslo og Bergen vil bli direkte sammenkoblet i løpet av hosten til et omfattende maskinsystem. Vår ,systemavdeling på 20 personer må forsterkes, og vi søker 1. REALISTER - ØKONOMER INGENIØRER Søkere bør ha utdannelse fra universitet/høyskole eller tilsvarende, og gjerne med erfaring fra EDB.
Arbeidsoppgavene, som i en viss utstrekning vil være , av forskningsnatur, vil bl. a. omfatte utvikling log konstruksjon av informasjons- og styringssystemer og forskjellige realtime applikasjoner for bank. 2. SYSTEMANALYTIKERE - PROGRAMMERERE Søkere bør ha minst realartium, økonomisk gymnas eller tilsvarende, og helst erfaring fra EDB. Arbeidsoppgavene vil bl. a. omfatte videre utvikling og programmering av våre nuværende bankrutiner og utvikling av nye rutiner som skal gå inn i IDA's totale, integrerte banksystem. Direktør Omdal og systemsjef Schroder svarer gjerne på forespørsler, telefon Oslo 68 80 90. Interesserte som vil arbeide i et dynamisk miljø med gode utviklingsmuligheter er velkommen med søknader (angi hvilken stilling som søkes, og tjenestegjø- ringssted, ev. preferanse) senest den 1. juni 1968. I A, I EG E A A E A I G A POSTBOKS 6547, RODELØKKA, THV. MEYERS GT. 11, OSLO 5
25 r løp nn t ll n fr nt tv l t
U MEK IG MOGE S I S O , O GES A K:
I samarbeid med Finansdepartementet har Størrelsen på de øvrige mynter beholdes Norges Bank satt ned et utvalg med det man- uforandret. dat å utrede spørsmålet om sløyfing av de min- 5) Som myntmetall nyttes kobbernikkel og dre valører i myntrekken, særlig 1- og 2-ørene. bronse som tidligere. Spørsmålet om inn- For øvrig skulle utvalget vurdere behovet for føring av plettert mynt vurderes nærmere. en ny myntserie og eventuelt legge fram for- 6) Sirkulerende mynt av tidligere utgaver inn- slag om dette. dras så snart forholdene tillater det. Utvalget har direktør Per Mjelve, Norges Utvalget viser innledningsvis til at våre Bank, som formann og består ellers av byrå- mynter har vært uforandret siden 1875 bort- sjef Kjell Grimsvang, Finansdepartementet, di- sett fra at sølv ble erstattet med kobbernikkel rektør Arne Bakken, Den Kongelige Mynt, i 1924 og at det fra tid til annen har forekom- samt førstefullmektig Kjell Stixrud, Norges met endringer i preget. Bank ; myntgravør Øivind Hansen har deltatt i arbeidet som sakkyndig. Fullmektig Mogens h v t f r ndr n r Fritsvold har vært utvalgets sekretær. Utval- get har lagt fram en foreløpig innstilling som Kronens kjøpekraft er i dag bare en brøkdel er sendt offentlige instanser, næringsorganisa,- av hva den var da myntrekken ble fastlagt i sjoner m. v. til uttalelse. Norges Banks avde- 1875. Fra mange hold er det med jevne mel- linger er også bedt om å kommentere saken. lomrom reist spørsmål om ikke dette før eller Den foreløpige konklusjon kan sammenfattes senere bør få konsekvenser for vår myntrekke. i folgende punkter: Henvendelser til Norges Bank, innlegg i dags- 1) Utmynting av 1- og 2-orer opphører straks. pressen samt en gallupundersøkelse fra mai Utveksling fortsetter i den utstrekning disse 1965 tyder på at det er en alminnelig oppfat- valorer etterspørres inntil de foreliggende ning at 1- og 2-ørene uten skadevirkninger kan beholdninger er oppbrukt. avskaffes. Spørsmålet er også tatt opp i Stor- 2) En baserer seg i fremtiden på en mynt- tingets spørretime. Sløyfing av 1- og 2-orer har rekke som omfatter valørene 10-øre, 50- en tid vært praktisert ved et norsk varemaga- øre, 1-kroner og 5-kroner. I en overgangs- sin med godt resultat. tid beholdes 5-øren og 25-oren. Spørsmålet For automathandelen er det oppstått proble- om en skal ha en 10-kronemynt, må av- mer ved at de mynter som sirkulerer i dag gjøres senere. ikke er ensartet. En har tre pregutgaver med 3) Det fastlegges preg for en ny myntserie. avvikende utforming. Kobbernikkelmynter av 4) Størrelsen på 10-øren økes til 16,5 mm i 1924 skiller seg mest ut fra de senere utgavene diameter når hovedtyngden av 25-ørene er ved at den er hullet. Differansen i tykkelse inndratt. mellom mynter av 1924-utgaven og myntene Dersom 5-ører kan avskaffes i løpet av kort fra senere utgaver utgjør for 1-kronen ca. 0,3 tid, beholdes formatet på denne mynt ufor- mm. Det oppstår derfor problemer, særlig når andret, hvis ikke, reduseres diameteren til kronestykkene av 1924-utgaven blir brukt i 20 mm. automatene.
26 Fare for forvekslinger kan oppstå mellom den oppfatning at tiden er inne til å treffe ved- enkelte valører. Utvalget viser til at det mel- tak om avskaffelse av småmyntene. lom 10-øren og 25-øren er en diameterforskjell En antar at det vil være hensiktsmessig at på 2 mm. Med den pregutforming som disse dette gjennomføres suksessivt over et forholds- myntene har hatt, mener mange at dette ikke vis kort tidsrom på den måte at en straks stan- gir en tilstrekkelig differensiering. Differansen ser utmyntingen av 1- og 2-ørene, og — så er også 2 mm mellom 5-øren og 1-kronen, men langt de nåværende beholdninger rekker — da disse myntene er preget i forskjellig metall, fortsetter utvekslingen i den utstrekning myn- synes faren for forveksling her å være mindre. tene blir etterspurt. Med fjorårets forbruk ville Tilsvarende betraktninger kan gjøres gjeldende utvekslingen kunne fortsette et par års tid. for 1-øren i forhold til 10-øren og 25-øren samt Utvalget mener også etter det som er sagt for 2-øren i forhold til 50-øren. foran, at en bør ta sikte på å avskaffe 5-øren, Av forhold som har en viss betydning men men at det for denne valør kan være grunn ikke må tillegges avgjørende vekt, nevner ut- til å ha en noe lenger overgangstid, slik at en valget til slutt at metallverdiene for de tre la- eksempelvis tar sikte på å sløyfe den senest i veste myntvalørene er høyere pr. enhet enn løpet av første halvdel av 1970-årene. deres nominelle verdi samt at produksjonen av disse valører beslaglegger ca. 50 % av Den Ron- n n ntr n gelige Mynts produksjonskapasitet. Omtrent halvparten av 1- og 2-orene som leveres ut fra Dersom 1-, 2- og 5-øren avskaffes, skulle Norges Bank kommer ikke tilbake til banken. det ikke være behov for 25-øren, da alle priser vil bli avrundet til ri ærmeste 10 øre. En har også fått opplyst at 25-øren er i ferd med å M ntr f r r n lt l nd tape terreng som automatmynt. Ut fra dette skulle en kunne basere seg ph at 25-øren etter Utvalget tar for seg en del myntreformer hvert blir overflodig. Den må imidlertid be- som er foreslått eller gjennomført i utlandet holdes i en overgangstid, inntil behovet for i de senere årene. Et gjennomgående trekk sy- 25-oren som automatmynt er falt bort. nes å være at en tilstreber en forenkling av Det kan reises spørsmål om en i stedet for myntrekken ved å sløyfe enkelte valorer, sær- 25-orer skal innføre en 20-øremynt. Utvalget lig småmyntene. antar at det ikke vil være behov for en 20-øre til bruk i automater og kan heller ikke se at det Av ff l v d ndr v l r r for øvrig foreligger sterke nok grunner til å innføre en slik mynt. Av opplysninger mottatt fra Prisdirektoratet Utvalget har drøftet behovet for en 10-kro- og andre fremgår at det alt overveiende antall nemynt. På det nåværende tidspunkt er det priser i dag avrundes til nærmeste 5 eller 10 ikke aktuelt å erstatte 10-kronesedlene med øre. Det kan ikke anses tvilsomt at denne ut- mynt. Det er neppe heller aktuelt i dag å ut- vikling vil gå videre og at det er realistisk i mynte en 10-krone som skal sirkulere side om fremtiden å regne med 10-øren som den min- side med sedlene av samme valør. Om det ste mynt av noen praktisk betydning. Av be- senere skal introduseres en 10-kronemynt, vil regninger utført for utvalget av Statistisk Sen- sannsynligvis i første rekke bero på automat- tralbyrå fremgår at sløyfing av 1- og 2-ørene handelens behov. vil være uten betydning for konsumprisindek- sen, og at sløyfing av 5-oren med avrunding av alle priser til nærmeste 10-ore bare vil øke in- pr t v deksen med 0,1 poeng. For å få den sirkulerende myntmasse mer Som nevnt foran er sløyfing av 1- og 2-ørene ensartet mener utvalget at det bør utgis en ny praktisert ved et norsk varemagasin med godt pregutgave. resultat. De erfaringer som er gjort, viser at I denne forbindelse har utvalget drøftet det innen varehandelen kan oppnås rasjonali- spørsmålet om endringer av myntenes stør- sering og praktiske fordeler både for forret- reise. ningene og det kiøpende publikum dersom små- Det er en vanlig oppfatning blant myntverke- myntene avskaffes. ne at det gunstigste diameterområde for mynt Land som er i ferd med, eller nylig har mo- ligger mellom 15 og 32 mm. De forskjellige dernisert sin myntrekke, har en minste mynt land har imidlertid ut fra tradisjon etc. varie- av atskillig større verdi enn våre småmynter. rende oppfatning av hvilke myntstørrelser som En har tidligere pekt på at ca. halvparten av med rimelighet kan aksepteres. 1- og 2-ørene som leveres ut fra Norges Bank Utvalget mener at 1-kronen og 50-øren bør ikke kommer tilbake til banken. Det virker beholdes uforandret i format ikke minst av lite sannsynlig at det skal være et vesentlig hensyn til automathandelen som ellers vil få, storre behov for 1- og 2-ører enn for de øvrige store utgifter til ombygging av myntmekanis- valører. Forklaringen må, være at en stor del mene. En drøftet spørsmålet om forandring av av småmyntene forsvinner fra omsetningen. størrelsen på 5-kronemynten, men kom til at Utvalget er på bakgrunn av ovenstående av også denne burde be holdes som nå. Når 25-
2 7 29,5 mm. 25 mm 22 mm 17 mm. 15 mm. 11,5 g g 4 4 8 g 2,4 g 1,5 g
kr. 1 Kr. 25 ore 10 ore
1
KOBBERNIKKEL- MYNTER. Øverst vår nåværende myntrekke, nedenfor 29.5 mm 25 mm 22 mm 16,5 mm foreløpig forslag til ca. 2 , 2 g fremtidig myntrekke. 1 1,5 g g 4,8 g
øren sløyfes, mener utvalget at 10-øren som av mange regnes for å være for liten til A, være praktisk i bruk, kan gjøres større. Utval- get foreslår en diameter på 16,5 mm. En al- minnelig innvending mot 5-øren er at den er 27 mm. 21 mm. 16 mm. unødvendig stor og tung. Utvalget foreslår at 8g 4 g 2 g. dersom 5-øren kan avskaffes i løpet av kort tid beholdes formatet på denne mynt uforan- dret, hvis ikke reduseres diameteren til 20 mm. Som myntmetall foreslås nyttet kobbernik- kel og bronse som tidligere. Spørsmålet om innføring av plettert mynt vurderes nærme- re. Plettert mynt vil si at det omkring en kjerne av for eksempel kobber, legges et lag av et annet metall. Sirkulerende mynt av tidligere utgaver fore- slås inndratt så snart forholdene tillater det. 5 ore 2 ore 1 ore På figuren er gjengitt en illustrasjon av stør- relsen på våre nåværende mynter og mynte - ne i utvalgets foreløpige forslag til ny myntrek- ke. Utvalget vil motta uttalelsene om forslaget innen 15. mai 1968 og vil deretter utarbeide sin endelige innstilling. Det er samtidig satt i gang arbeid med pregutforming for en ny myntserie. Den Kon- gelige Mynt har fått i oppdrag å legge fram for- slag i samarbeid med et utvalg av sakkyndige. Som sakkyndige er oppnevnt arkitekt Bernt 20 mm Heiberg, billedhugger Hans Jacob Meyer, før- ca. 3.5 g• stekonservator Kolbjørn Skaare og tidligere forste-arkivar Halyard Trætteberg. BRONSEMYNTER
28 Svar til dosent Hans Heli's debattinnlegg i nr. 4.
Av Ottar Brox.
1. Når jeg sier at «mellomleddene spiller en eksportører i Bergen som mange allsidige be- sekundær rolle i den totale sammenhengen», drifter på kysten, og vel også næringsmiddel- så mener dosent Heli at dette er en «impulsiv konserner med et bredt produktspekter (om de meningsytring» som ikke har noen «relevans i da ikke er integrert i detaljist-kjeder). En del økonomisk analyse» av fiskerinæringen. andre fiskekjøpere uten alternative inntekts- Det jeg prøvde å få fram var at det er pri- muligheter, godt organiserte samvirkelag og mærprodusentenes beslutninger som avgjør salgsorganisasjoner som tar sikte på andre mål det norske fiskekvantumet, og verdensmarke- enn å maksimere profitt (som f. eks. å sikre dets priser som bestemmer hva vi skal få for busettinga på kysten) vil ikke være marginale det. Sekundærleddene har liten innflytelse på i denne forstand, særlig om det er enighet om begge disse faktorene. Dette kommer godt at det offentlige ikke har råd til å la dem inn- fram om vi sammenlikner med en kontras- stille virksomheten. terende organisasjonsform, der et konsern dri- ver fisket med egne båter, og selger gjennom 3. Det er ikke ikke-økonomiske faktorer sine egne supermarketkjeder i utlandet. Om som får folk til f. eks. å velge en tilpassing som vi f.eks. i Norge i dag endrer tilpassingsbetin- gir flere kroner. Det å slippe å betale husleie gelsene slik at omsettere får større muligheter er vel en økonomisk faktor? Forskjellen i kon- til å maksimere profitt, endres verken volum tantinntekt mellom to slike tilpassinger er vel eller priser. Om vi derimot endrer tilpassings- nettopp et tilnærmet uttrykk for hva slike fak- betingelsene slik at det blir mer lønnsomt for torer betyr økonomisk. — Forståelse av den kystbefolkningen å drive fiske, har dette inn- slags forhold er helt nødvendig om en skal lysende konsekvenser for volumet og dermed kunne si noe som har betydning i f. eks. en eksportverdien. diskusjon om norsk fiskeripolitikk.
4. Det er etter min mening litt demagogisk 2. Heli mener at den sekundære produksjon av dosenten å si at jeg «foreslår statsbidrag» og omsetning som drives av de som lett kan og at det skal «eksporteres til under markeds- engasjere seg, er liten. Mitt poeng var at en pris». Jeg prøvde bare å vise at det har mye viss del av omsetterne vil være marginale i å si hvordan statens støtte til fiskerinæringen den forstand at mindre variasjoner i profitt- gis, og for å demonstrere hva dette kunne bety marginen vil avgjøre om de vil delta i fiske- foreslo jeg «å bruke en brøkdel av statens støtte omsetting eller om de skal engasjere seg i al- til fiskeriene» til å dekke utgiftene ved drifta ternativ virksomhet, si opp folk og la lokalene av Frionor. Effekten oppnås gjennom struktur- stå tomme eller leie dem bort etc. endringer i næringen, og ikke gjennom økt Hit hører vel sannsynligvis såvel torrfisk- subsidiering.
29 „Mö l h t n d r r fp l t r hr"
SAM I G S U IE , EI E E KE . EWG ÜSSE 6 . 8 SI E .
Traktaten om opprettelse av det Europeiske eget kapittel, hvor man også skiller mellom in- Økonomiske Fellesskap inneholder p.g.a. vesteringsproblemet og selve prisfastsettings- manglende enighet ved undertegnelsen, svært problemet. lite konkret om utformingen av den felles Rekkevidden og betydningen av en optimal transportpolitikk. Dette, sammen med det faktorinnsats er viet et kapittel. Herunder dis- faktum at landene i Fellesmarkedet tradisjo- kuteres sentrale problemer m.h.t. marginalbe- nelt har til dels motstridende syn på hvilken tingelsene, kostnadsminimalisering, utlig- grad av frihet det bør være m.h.t. prisdannelse ning av tilbud og etterspørsel og investering og på transportmarkedet, har fort til mange drift under målsettingen optimal faktorinn- lange diskusjoner. Denne diskusjonen om sats. Videre tar man her opp det vesentlige pro- hvordan den praktiske transportpolitikk bør ut- blem med inntektsfordelingen og med hvor- formes, har foregått, og foregår fremdeles, dan kostnadene skal tilskrives de forskjellige både innen Fellesskapets organer, blant trans- produkter. portøkonomer ved universiteter og høgskoler Annen hoveddel gir en oversikt over de og blant transportbrukere og — utøvere. transportpolitiske valgmuligheter man står For å ha et bedre økonomisk-teoretisk fun- overfor. Hele boken er viet studiet av hvilke dament for sine forslag til prispolitikk for muligheter man gjennom fri konkurranse har transporttjenester og for bruk av infrastruk- for å nå målet optimal faktorinnsats, dvs. en tur, besluttet Kommisjonen i 1963 å nedsette best mulig utnyttelse av de ressurser man har en gruppe uavhengige sakkyndige. Disse fikk i til disposisjon. Transportpolitikken kan imid- oppdrag å utrede mulighetene for gjennomfø- lertid også brukes som et ledd i en større sam- ring av en prispolitikk basert på økonomisk menheng. Et kapittel i annen del gir en over- teori, og de kriterier som en der har utviklet sikt over alternative målsettinger for trans- for prissetting. portpolitikken. Transportpolitikken har vært et Gruppen besto av økonomiprofessorene, ofte nyttet konjunkturpolitisk virkemiddel. Maurice Allais, Frankrike (formann) , Mario Her skal vi bare bemerke at dette ut fra et rent Del Viscovo, Italia, Louis Duquesne de la Vi- transportøkonomisk synspunkt er lite ønskelig. nelle, Belgia, Coenraad Jan Oort, Nederland Tilstrekkelig transportkapasitet er en nødven- og Hellmuth Stefan Seidenfus, Tyskland. Den dig betingelse for økonomisk vekst. Investerin- la frem sitt arbeid i 1965. gen i transportinfrastrukturen blir av denne Boken er delt i tre deler. Første del omhand- grunn ofte sett på bl. a som et velegnet virke- ler teorien om optimal faktorinnsats for pro- middel i distriktsutbyggingen. Om vegutbyg- dusentene og om hvordan denne teori kan an- ging er et tilstrekkelig middel er en annen sak. vendes på transportmarkedet. Man innfører Men utvilsomt gjør sosiale krav og mulighetene her et skille mellom to typer av sektorer, som for eksterne virkninger av vegutløsning, at veg- gjennom hele boken behandles separat. Det er ene bør bygges på steder hvor det økonomisk den differensierte og den ikke-differensierte sett ikke er lønnsomt på kort sikt. Målet gene- sektor. Den første kan vi si omfatter virksom- rell økonomisk vekst bør således ta hensyn til heter hvor den gunstigste produksjonsteknikk den regionale utvikling, den industrielle desen- fremkommer når flere adskilte enheter frem- tralisering og trafikkflyten i byene. Transport- stiller produktet. Den andre er da den hvor dis- politikken kommer derfor inn som et viktig vir- se betingelsene ikke lar seg oppfylle. Transport- kemiddel. Transportpolitikken kan også brukes infrastrukturen (veger, jernbanelinjer, termi- som middel til å oppnå spesielle mål på andre naler) og de tjenester den yter, er «udelelige» områder en transport via understøttelser gjen- og faller i den ikke-differensierte sektor. De nom pris/avgiftspolitikken. Bør målsettinger tjenestene transportmidlene yter, faller deri- om inntektsfordelingen ha noe å si for trans- mot i den differensierte sektor. portsektoren og/eller bør transportpolitikken Anvendbarheten av teorien om optimal fak- brukes som middel i inntektsutjevningen på torinnsats på transportvegene diskuteres i et andre områder?
0 Spørsmålet bør teoretisk sett besvares med teoretisk og et praktisk synspunkt. Det under- A, nei, men det kan imidlertid være motset- strekes imidlertid at «die endgüldige Wahl nur mellom de resultater en fri markeds- eine politische Wahl sein kann». 3konomi fører til og de syn man har på en Gruppen er imidlertid enig om at ved ethvert 31 XIII. - Nordiske Konferanse for yngre sosialøkonomer I Sosialøkonomisk Samfunns regi Innenfor en slik ramme tas noen av de mest aktuelle økonomiske problemkomplekser opp Voksencisen 19. 22. juni 1968 til debatt. Konferansens program er følgende: Konferansen åpnes ved finansminister, Nordiske møter for yngre sosialøkonomer professor OLE MYRVOLL. ble for forste gang arrangert i Stockholm i 1936 Innledningsforedrag : «Styrer vi utviklingen og fortsatte i Helsinki året etter. I de første eller styrer den oss ?» årene fant sammenkomstene sted hvert eller ved byråsjef PER SCHREINER, annet hvert år, bare avbrutt av perioden 1940- Finansdepartementet. 45. I den senere tid har det vanligvis gått 3 år mellom hver konferanse og årets møte er det Pol.mag. LARS ENGWALL. 13. i rekken. Det nordiske samarbeidet mellom Stockholm Universitet: økonomene har vært gjenstand for stor inte- ær n l v t tr t rpr bl r. resse fra bedrifter og institusjoner, og dette har Strukturproblemer konjunkturproblemer. gjort det mulig å sikre en bred deltakelse i disse Mangel på kapital eller prioritering. møtene fra norsk side. Teknologisk utvikling. Omstillingsproblemer. For årets konferanse har man valgt som motto : «Styrer vi utviklingen eller styrer den Amanuensis, cand.polit. oss ?» med følgende presisering : Er det innen- SØREN KJELDSEN-KRAGH, for vårt nåværende økonomiske system mulig Handelshøjskolen i Kobenhavn: å bestemme seg for de mer langsiktige mål- M r d pr bl t n. settinger på de forskjellige områder av det Fordeler og ulemper med store markeder. økonomiske liv ? I tilfelle man kan det, har Styringsmulighetene innenfor de store øko- en da tilstrekkelige effektive virkemidler til nomiske integrasjoner. å påvirke utviklingen i den riktige retning? Eller er det slik at vi faktisk er blitt «slaver Pol.kand. LARS CHRISTER JOHANS, av systemet» og derved gjennom den økonom- Svenska Handelshogskolan i Helsingfors: iske politikk bare kan foreta små justeringer Urb n r n tr t tb n . (konjunkturregulering) og i liten grad påvirke Distriktsproblemene innenfor utviklingen på lengre sikt. vårt økonomiske system. Konsentrasjonstendensene en konsekvens av systemet? O S. A SI E Cand.oecon. PER KLEPPE, uvant med de tyske begrepene vil spesielt den første del av boken bli tungt stoff. Disse to for- Landsorganisasjonen i Norge: hold gjør at man bor beregne god tid ved le- r nnt t pr bl t. singen, dersom stoffet skal fordøyes. Alle sine Pris- og lønnsspiralen i det moderne svakheter til tross vil boken imidlertid måtte samfunn. gis en sentral plass i litteraturen som behand- ler disse problemer. At temaet som behandles Myndighetene og lønnsutviklingen. er sentralt, både i Norge og Europa ellers viser Organisasjonenes ansvar. det faktum at den Europeiske Transportmini- sterkonferansen i oktober i fjor viet sitt an- Etter foredragene følger forberedte innlegg net symposium disse problemer. Delvis de ved deltakere fra de andre land. samme problemer var også emnet for Nordisk Deretter generell diskusjon. Komité for Transportøkonomisk Forsknings seminar i Stockholm i november. Konferansen avsluttes med et oppsummer- Stein Blindheim. ende rundebordsordskifte. 32