Sosialøkonomen 1968/05
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SOSIAØKOOME Nordisk samarbeid SOSIALØKONOMEN har tidligere behandlet spørsmålet om nordisk samarbeid på lederplass, siste gang før det nå avholdte Kobenhavn- mote. Vi mente da at Norge, nettopp på grunn av sin fortid, burde markere sterkere en positiv innstilling til de nordiske samarbeids- bestrebelser. Vi kan vel neppe si at den no rske regjering hittil har klart å overbevise opinionen om sin positive holdning. På tross av en tilsynelatende stor velvillighet, eksisterer det en sterk skepsis til vår oppriktighet ; dette fordi våre regjeringsmedlemmer ikke har klart å sette ut i praktisk handling hva de sier i ord. Vårt syn på det nordiske samarbeid skal imidlertid testes på nytt og på et meget alvorlig sett, det utredningsarbeid som ble avtalt på Kobenhavn-motet foreligger ferdig, forhåpentligvis tidlig neste år. Vi vil allerede nå rette en advarende pekefinger mot en type reson- nementer som vi har sett hyppig forekomme i forbindelse med vur- deringer av fordeler og ulemper ved et eventuelt utvidet samarbeid mellom de nordiske land. Det blir pekt på at etableringen av en nordisk tollunion vil være ct meget vesentlig element i et utvidet samarbeid. Det hevdes så at Norge ikke vil oppnå økonomiske fordeler ved innføringen av en toll- union ; den endring i tollsatser som harmoniseringen med de øvrige nordiske land fører med seg, vil derimot kunne gi oss direkte øko- nomiske ulemper. Dette er trolig riktig. Selvom dagens tollsatser er et resultat av en internasjonal forhandlingsmekanisme, så er det rimelig å tro at, gitt total tollbehandling, så er den nåværende toll- struktur tilnærmet optimal for det næringsliv vi nå har. Enhver vridning i denne tollstruktur må derfor kunnie betraktes som økono- misk lite heldig. Etableringen av en nordisk tollunion vil derfor antagligvis ikke gi Norge en økonomisk gevinst, men vi må vel tro at vi skal kunne forhandle med våre nordiske partnere slik at de øko- nomiske ulemper heller ikke behøver å bli særlig store. Det vi vil rette en advarende pekefinger mot 'er at man lar denne type økonomiske resonnementer bli hovedpunkter i ens vurdering av ønskeligheten av det nordiske samarbeid. Det ligger et moment her å ta hensyn til, men dette er ikke den fundamentale sak. Men hva skal man da legge vekt på ? Det som etter vår mening er det fundamentale er den kjennsgjer- ning at de nordiske land innenfor en overskuelig framtid vil være en del av EEC, en del av et utvidet europeisk Fellesmarked. Hvor lang tid dette vil ta er det ingen gitt å si ; det kan ta 5, 10 eller 20 år. Det vi vet er at det er så sterke krefter i sving for å få dette til, at denne utvikling vil tvinge seg fram før el ler senere. I Norge har det vært mange som har vært sterkt skeptiske til et norsk medlemskap i EEC. I dag er vel situasjonen den at de fleste ser dette som en uungåelig utvikling. Problemstillingen er i dag hvor- dan skal vi få framført våre meninger, vårt politiske syn, på en effek- tiv måte innenfor et utvidet Fellesmarked. Det er her det nordiske samarbeidet kommer inn med full tyngde. Et etablert forpliktende nordisk samarbeid vil gjøre at de nordiske land kan opptre sterkere innad i Fellesmarkedet. En felles nordisk opptreden basert på et tradisjonsrikt samarbeid, vil gi nordisk øko- nomisk og politisk filosofi en langt større mulighet til å slå igjennom i Fellesmarkedet. Men skal vi klare å etablere et grunnlag som gis gjennomslags- kraft for den nordiske økonomiske ideologi, må vi konstruere et‘nor- disk samarbeid som viser vei, et samarbeid som viser hvordan vi i fellesskap f.eks. løser våre arbeidsmarkedsproblemer, vår distrikts- problemer, våre problemer i primærneeringene og som viser hvordan vi vil hjelpe u-landene. Tysk Ny rn IM 2 Spn Enl r l hd — l prå på én n Ny IBM 72 «kulemaskin». En skrivemaskin som hodene kan vi montere inn 4 spesialtegn. Den loser Deres problemer når fremmede språk skal nye IBM 72 gjor at De ikke lenger trenger spe- skrives. A korrespondere med utenlandske for- sialmaskiner. For med én og samme maskin og retningsforbindelser byr nå ikke lenger på noen forskjellige skrivehoder kan De dekke alle Deres maskinproblemer. Deres sekretær kan — på én spesielle behov. På norsk kan De velge mellom og samme maskin — raskt bytte ut skrivehodet til 13 forskjellige skrifttyper — og fortsatt er IBM 72 det språk hun skal skrive. ønsker De spesielle verdens raskeste skrivemaskin. Ta kontakt med tegn, kan vi lett ordne det. På hvert av skrive- IBM i dag! IM IBM-huset, Dronning Mauds gt. 10, Oslo 1 - Tlf. 20 54 50 BERGEN TRONDHEIM - STAVANGER - PORSGRUNN --- SARPSBORG 18155 30 644 27 514 52 703 52 311 rnnr v nvtrnvft og tldd nvtrnlln A OSKIGSSIEIA CA. OECO. O EI "nnledning. kylen, er det vanlig å forutsette at skattene ikke kan overveltes på priser og Lønninger. Denne overvelt- Det er i de siste årene blitt mere vanlig å trekke be- ningseffekten av de ulike skatter eller tilskuddene kan katningen inm i investeringskalkylen.. Dette gjelder i naturligvis nøytralisere virkningene på rentabiliteten.. ,ærlig grad inntektsskatten. For inntektsskatten kan I særlig grad mener man dette gjør seg gjeldende for da variere ulike skattemessige faktorer som nomi- indirekte skatter. I denne artikkelen skal vi forut- lell skattesats, avskrivningstempo og avskrivnings- sette at skatten eller tilskuddet ikke overveltes. For ;runnlag og undersøke i hvilken grad disse påvirker øvrig kan en rent illustrasjonsmessig trekke overvelt- entabiliteten.. Andre former for positive og negative ningseffekten inn i in.vesteringskalkylen.. Det vil imid- katter kan også trekkes inn i in.vesteringskalkylen. lertid bli for omfattende å ta opp dette problemet her. reg tenker her på formueskatt, indirekte skatter, sto- rader m.v. En kan også ta med forutsetninger om Kalkyle for skatt. .ndringer i prisene. I denne artikkel skal vi behandle virkninger av in- Vi legger til grunn en generell kalkyle for å illustere resteringsavgift og investeringstilskudd. virkningen av avgift og tilskudd. Følgende betegnel- Både investeringsavgift og investeringstilskudd har ser benyttes. den senere tid vært gjenstand for diskusjon. Vi har vårt land en generell investeringsavgift på maskiner A anskaffelsesverdien av investeringsobjektet , g bygninger, og Sandbergkomitéen har foreslått en (kostprisen). æravgift på investeringer. nettoinnbetaling på tidspunkt i. Investeringstilskudd blir benyttet som virkemiddel n brukstid, økonomisk levetid. d. a. i jord- og skogbruk. Det blir gitt direkte inve- rentefot før skatt. teringstilskudd til bygninger i jordbruket, til nydyrk- r, rentefot etter skatt. rig m.v. I skogbruket blir det gitt tilskudd til skog- to =_ sats for investeringsavgift — og investerings- _ultur og veier. Disse tilskuddene er forøvrig foreslått tilskudd. kt p.g.a. konjunktursituasjonen. I Storbritannia har te effektiv skattesats. _en britiske regjering foreslått investeringstilskudd il oppbygning av en aluminiumsindustri. Anskaffelsen av investeringsobjektet forutsetter vi Vi skal ikke her ta disse virkemidlene opp til drøf- finner sted på tidspunkt () og n.ettoinnbetalingene ved ing i sin fulle rekkevidde, men bare måle effekten på utgangene av år 1, 2, . , n. entabiliteten av en investering. Vi kan derved sette opp følgende investeringskal- Når en trekker beskatningen inn i investeringskal- kyle før skatt: 3 n når av den kapital som på ethvert tidspunkt er bundet di (1) A i prosjektet. Rentabiliteten er således en målestokli i (1 + r) i for den inntekt man oppnår av en investering. Der effektive skattesats viser derfor hvilken andel av inn- Løser vi (1) med hensyn på r finner vi investeringens tekten som betales i skatt eller som blir gitt i tilskudd interne rentefot. Denne rentefoten betegnes for rente- Er eksempelvis rentabiliteten før skatt 10 % og ettei fot før skatt, fordi investeringskalkylen (1) omfatter skatt 5 % vil den effektive skattesats bli: ut- og innbetalinger uten hensyn til skattebetalinger. 0,10 -+ 0,05 te = — 0,5. d.v.s. 50 %. Kalkyle etter skatt. 0,10 Vi kan så innføre ulike skatter i (1) under forutset- ning av at kostpris og nettoinnbetaling er uforandret Dette begrepet er tjenelig når en skal foreta iso- av skattepålegget. En investeringsavgift vil først og lerte sammenligninger for virkninger av inntektsskatt, fremst komme som et tillegg til kostprisen, men den investeringsavgift, tilskudd, formuesskatt o.s.v. Re- kan også regnes på grunnlag av visse framtidige ut- duseres således inntektsskatten (ved en gitt kombi- betalinger f. eks. til reparasjoner. (1) kan således re- nasjon av skattesats og skattemessige avskrivninger), presentere en større investering f. eks. et fabrikkanlegg eller investeringsavgiften rentabiliteten med halv- som kan bli fulgt av en rekke marginal investeringer parten vil virkningene av disse skattene målt i for- som inngår i di, . d„, og hvor d„ kan tenkes å repre- hold til inntekten være den samme. Den effektive sentere salget av hele anlegget. I slike tilfelle ville vi skattesats vil være 50 % for dem begge. Det er også kunne beregne den samlede avkastning (rente) nøy- muligheter til å slå sammen virkningen av ulike skat- aktig og få klart fram den samlede virkning av et til- ter og tilskudd og måle effekten på rentabiliteten. skudd eller avgiftspålegg for en bedrift. Ofte vil imid- Den effektive skattesats kan også sammenlignes med lertid kalkyler av denne type bare representere margi- de skattesatser som anvendes for lønnsinntekter. nale investeringer hvor nettoinn.betalingsrekken an- gir den endring som en investering forårsaker i bedrif- Konstant inntjeningsevne. tens samlede betalingsstrøm. Vi skal av kalkyletekniske grunner forutsette en Investeringsavgift (tilskudd) innfører vi så på f øl- konstant inntjeningsevne eller nettoinn.betalingsrekke gende måte i investeringskalkylen: — d.v.s. vi setter d1 = d2 di = d. fl (1) blir da omformet til (2) A (1 --F to ) =- ,LT fl (1 r 1 (1 r) — 1 i=1 (4) A = d 2: — d (1 + r) (1 + r)n • r i -L =1 Sammenliknet med (1) kommer nå t, • A som et Setter vi kostprisen lik 1 (A ---= 1) vil automatisk tillegg til kostpris A.