SOSIA ØKO OME
Nordisk samarbeid
SOSIALØKONOMEN har tidligere behandlet spørsmålet om nordisk samarbeid på lederplass, siste gang før det nå avholdte Kobenhavn- mote. Vi mente da at Norge, nettopp på grunn av sin fortid, burde markere sterkere en positiv innstilling til de nordiske samarbeids- bestrebelser. Vi kan vel neppe si at den no rske regjering hittil har klart å overbevise opinionen om sin positive holdning. På tross av en tilsynelatende stor velvillighet, eksisterer det en sterk skepsis til vår oppriktighet ; dette fordi våre regjeringsmedlemmer ikke har klart å sette ut i praktisk handling hva de sier i ord. Vårt syn på det nordiske samarbeid skal imidlertid testes på nytt og på et meget alvorlig sett, det utredningsarbeid som ble avtalt på Kobenhavn-motet foreligger ferdig, forhåpentligvis tidlig neste år. Vi vil allerede nå rette en advarende pekefinger mot en type reson- nementer som vi har sett hyppig forekomme i forbindelse med vur- deringer av fordeler og ulemper ved et eventuelt utvidet samarbeid mellom de nordiske land. Det blir pekt på at etableringen av en nordisk tollunion vil være ct meget vesentlig element i et utvidet samarbeid. Det hevdes så at Norge ikke vil oppnå økonomiske fordeler ved innføringen av en toll- union ; den endring i tollsatser som harmoniseringen med de øvrige nordiske land fører med seg, vil derimot kunne gi oss direkte øko- nomiske ulemper. Dette er trolig riktig. Selvom dagens tollsatser er et resultat av en internasjonal forhandlingsmekanisme, så er det rimelig å tro at, gitt total tollbehandling, så er den nåværende toll- struktur tilnærmet optimal for det næringsliv vi nå har. Enhver vridning i denne tollstruktur må derfor kunnie betraktes som økono- misk lite heldig. Etableringen av en nordisk tollunion vil derfor antagligvis ikke gi Norge en økonomisk gevinst, men vi må vel tro at vi skal kunne forhandle med våre nordiske partnere slik at de øko- nomiske ulemper heller ikke behøver å bli særlig store. Det vi vil rette en advarende pekefinger mot 'er at man lar denne type økonomiske resonnementer bli hovedpunkter i ens vurdering av ønskeligheten av det nordiske samarbeid. Det ligger et moment her å ta hensyn til, men dette er ikke den fundamentale sak. Men hva skal man da legge vekt på ? Det som etter vår mening er det fundamentale er den kjennsgjer- ning at de nordiske land innenfor en overskuelig framtid vil være en del av EEC, en del av et utvidet europeisk Fellesmarked. Hvor lang tid dette vil ta er det ingen gitt å si ; det kan ta 5, 10 eller 20 år. Det vi vet er at det er så sterke krefter i sving for å få dette til, at denne utvikling vil tvinge seg fram før el ler senere. I Norge har det vært mange som har vært sterkt skeptiske til et norsk medlemskap i EEC. I dag er vel situasjonen den at de fleste ser dette som en uungåelig utvikling. Problemstillingen er i dag hvor- dan skal vi få framført våre meninger, vårt politiske syn, på en effek- tiv måte innenfor et utvidet Fellesmarked. Det er her det nordiske samarbeidet kommer inn med full tyngde. Et etablert forpliktende nordisk samarbeid vil gjøre at de nordiske land kan opptre sterkere innad i Fellesmarkedet. En felles nordisk opptreden basert på et tradisjonsrikt samarbeid, vil gi nordisk øko- nomisk og politisk filosofi en langt større mulighet til å slå igjennom i Fellesmarkedet. Men skal vi klare å etablere et grunnlag som gis gjennomslags- kraft for den nordiske økonomiske ideologi, må vi konstruere et‘nor- disk samarbeid som viser vei, et samarbeid som viser hvordan vi i fellesskap f.eks. løser våre arbeidsmarkedsproblemer, vår distrikts- problemer, våre problemer i primærneeringene og som viser hvordan vi vil hjelpe u-landene. r n I M 2 Sp n
En l r