Stortingsvalget 1973 Hefte I
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
OGES OISIEE SAISIKK A 606 SO I G SAG E 1973 EE I SOIG EECIOS 1 973 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1973 IS 82026 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdeltaking og fordeling av stemmene etterparti/valglisteved Stortingsvalget 9. og 10. september 1973. Publikasjo - nen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikter over mandatfordeling, valgte representanter og vararepresentanter og oversiktstabeller med tall også fra tidligere stortingsvalg. Noen oversikter presenteres i form av tematiske kart. Byrået vil senere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersøkelse i samband med stortingsvalget. Konsulent Halyard Skiri har ledet utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27. november 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication contains detailed data on poll and distribution of valid votes at the Storting Elections 9 and 10 September 1973. Later on, a second volume of the Storting Elections will be published, presenting results from an interview sample survey. This publication has been prepared under supervision of Mr. Halyard Skiri. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 November 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 1. Kilde for statistikken 7 2. Stemmerett 7 3. Tallet på mandater 7 4. Landsdeler 7 5. Kommunetyper 7 6. Partier og offisielle valglister 8 7. Oppløsning av felleslister 9 8. Andre merknader til tabellene 9 Prinsipper og definisjoner på engelsk 1 Figurregister 12 Tabellregister 18 Vedlegg 1. Mandatfordelingen på parti/valgliste. Fylker 85 2. Metode brukt i denne publikasjonen for oppløsning av ikke-sosialistiske felleslister ved Stortingsvalget 1973 93 3. De offisielle valglistene i 1973 97 4. Tidligere utkommet 137 5. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1972 139 6. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 143 Standardtegn . Tall kan ikke forekomme .. Oppgave mangler - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet 0,00 Mindre enn 0,005 av den brukte enhet COES Page Principles and definitions 10 Index of figures 12 Index of tables 18 Appendices 1. Distribution of seats by party/electoral list. Counties 85 2. Method used in this publication for distribution of votes for joint lists of non-socialists at the Storting Elections 1973 93 3. The official electoral lists in 1973 97 4. Previously issued 137 5. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 197 139 6. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 143 Explntn f Sbl . Category not applicable .. Data not available - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed 0,00 Less than 0.005 of unit employed 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER 1. Kilde for statistikken Statistikken over Stortingsvalget 9. og 10. september 1973 bygger på opplysninger fra valg- styrene til Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene er sammenholdt med og brakt i samsvar med eventuelle korreksjoner som distriktsvalgstyrene har foretatt på valgoppgjørsskjemaene som ble sendt Stortinget, og som ble godkjent av Fullmaktskomitgen. Opplysningene om nyvalg og gjenvalg av representanter og vararepresentanter er hentet inn fra Stortinget. 2. Stemmerett Kravene til stemmerett går fram av Grunnloven og Lov om stortingsvalg. Viktigste endring siden forrige stortingsvalg er at stemmerettsalderen på 20 år tidfestes til utgangen av valgåret i stedet for til valgdagen. Dette innebærer en senking av stemmerettsalderen med ca. måned. 3. Tallet på mandater Siden forrige stortingsvalg er tallet på mandater økt fra 150 til 155. Representasjonen for Oslo er utvidet fra 13 til 15 mandater og for Akershus fra 7 til 10. 4. Landsdeler Landets fylker er gruppert i landsdeler på følgende måte: Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark SOrlandet: Aust-Agder og Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark 5. Kommunetyper Landets kommuner er i to tabeller gruppert etter kommunetype som bygger på oppgaver over næringsstruktur og sentralitet. Følgende næringer går inn som elementer i kommunetypeinndelingen (nummer og navn refererer seg til Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk, 1960): 0100-0299 Jord - og skogbruk m.v. 0400-0699 Fiske m.v. og hvalfangst (i kommunetypedefinisjonene kalt fiske og fangst) 1100-3999 Bergverksdrift m.v. og industri (i kommunetypedefinisjonene kalt bare industri) 6100-6999 Varehandel, finansinstitusjoner og eiendomsdrift 7100-7899 Sjøtransport og annen samferdsel 8100-9399 Offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting De tre første hovedgruppene av næringer er i kommunetypeklassifikasjonen med et fellesnavn kalt vareproduserende næringer, mens de tre øvrige er kalt tjenesteytende næringer. Næringenes innbyrdes størrelsesforhold er målt etter tallet på sysselsatte. Med sentralitet forstås kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til store og mellom- store tettsteder. Befolkningens muligheter til å reise til slike tettsteder innenfor visse tidsrammer har vært bestemmende for plassering av den enkelte kommune på sentralitetsnivå. Det er nyttet tre betegnelser for sentralitet. Høy sentralitet betyr at kommunen ligger innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand til et større tettsted (folketall større enn ca. 10 000) og at innbyggerne har en rimelig reisetid for å komme til et landsdelssenter (maksimum ca. 3 timer hver vei). Lav sentralitet betyr at kommunen ikke ligger innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand til stort eller middels stort tettsted (folketall større enn ca. 5 000), og at kommunens innbyggere heller ikke har en rimelig reisetid til et landsdelssenter. Kommuner som ikke hører til de to nevnte gruppene, har midlere sentralitet. 8 o e ye e seaie ikke e sesie e i e Ogee eiisoe, sies e ige ka i ee. ye . aukskommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. essue må mis e a isse ka æe oy: a o og skoguk syssesee me e 2 a e syssesae i aeouseee æige. o og skoguk e søe e iske og ags, som ige e sOe e iusi. ye 2. Mie seae, aee auks og iusikommue e aeouseee æige e søe e e eeseyee æige. Ige eke ae ouseee æig syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige, og iske og ags e mise aeouseee æig. Kommue a ikke y seaie. ye . Seae, aee auks og iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Ige eke ae ouseee æig syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige, og iske og ags e mise aeouseee æig. Kommue a øy seaie. ye 4. iskeikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. essue må mis e a isse ka æe oy: a iske og ags e søe e o og skoguk, som ige e sOe e iusi. iske og ags syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige. ye . aee iskei og iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Ige eke ae ouseee æig syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige, og o og skoguk e mise aeouseee æig. ye 6. Mie seae iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Iusi syssesee me e 2 a e syssesae i e aeo. æige. Kommue a ikke y seaie. ye . Seae iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Iusi syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige. Kommue a øy seaie. ye 8. aee eeseyigs og iusikommue e eeseyee æige e søe e e aeouseee æige. Iusi e sOse aeouseee æig. Kommue a ikke a seaie. ye . Ae kommue e eeseyee æige e sOe e e aeouseee æige. essue ma e a isse ka æe oy: a Iusi e ikke sOse aeouseee æig. Iusi e søse aeouseee æig, og kommue a a seaie. Kommueyeieige i ee uikasoe e oeoig, a ae oi æigsgueige a okeeige 0 mage o e åa kommue å e isuk mauskiaeie e aysue. 6. aie og oisiee agise Ogee egisee oiiske aie sie ee ise ee eesise e age (okoige uk i oe aee i aees: e oske Aeieai (A e ye okeaie ( ye ( Kiseig okeai (K Seeaie (S 9 Venstre (V) Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (Anders Langes Parti, ALP) Ensliges Parti Kvinnenes Frie Folkevalgte Norges Demokratiske Parti Rød Valgallianse Det forekom i alt 10 ikke-sosialistiske felleslister: Fellesliste Senterpartiet og Venstre i 8 fylker (Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark), fellesliste Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Hedmark og fellesliste Kristelig Folkeparti og Høyre i Nord-Trøndelag. De registrerte partiene Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti og Demokratiske Sosialister - AIK stilte i alle fylker offisielle valglister under betegnelsen: Sosialistisk Valgforbund av Sosialistisk Folkeparti, Demokratiske Sosialister - A1K og Norges Kommunistiske Parti (Sosialistisk Valgforbund, SV) Ellers forekom Såme51'bmut Lis t to (Samefolkets liste) i Finnmark. 7. Oppløsning av felleslister Tabellene 2 og 12 viser partifordelinger hvor felleslister er oppløst. I tabell 2 er stemmer på ikke-sosialistiske felleslister 1949-1969 fordelt på de respektive partier i samsvar med stemmefordelingen ved det siste stortingsvalg da de stilte rene lister i de berørte fylker. Fordelingsgrunnlaget for felleslisten Sosialistisk Folkeparti og Norges Kommunistiske Parti i Bergen 1969 er hentet fra Kommunevalget 1967. For Stortingsvalget 1973 er stemmer avgitt på ikke-sosialistiske felleslister fordelt på de respektive partier etter en metode der det er tatt utgangspunkt i partienes innbyrdes styrkeforhold på fylkesbasis i 1969, korrigert for framgang/tilbakegang i fylker der de stilte rene lister i 1973 (se vedlegg 2). 8. Andre merknader til tabellene I tallene for avgitte og forkastede stemmer har en ikke tatt med forhåndsstemmer og stemmer avgitt på valgtinget utenfor egen krets ("fremmede stemmer") når de ble forkastet fordi stemmegiveren ikke stod i manntallet.