DOCSLIB.ORG

Stortingsvalget 1973 Hefte I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

OGES OISIEE SAISIKK A 606 SO I G SAG E 1973 EE I SOIG EECIOS 1 973 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1973 IS 82026 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdeltaking og fordeling av stemmene etterparti/valglisteved Stortingsvalget 9. og 10. september 1973. Publikasjo - nen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikter over mandatfordeling, valgte representanter og vararepresentanter og oversiktstabeller med tall også fra tidligere stortingsvalg. Noen oversikter presenteres i form av tematiske kart. Byrået vil senere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersøkelse i samband med stortingsvalget. Konsulent Halyard Skiri har ledet utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27. november 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication contains detailed data on poll and distribution of valid votes at the Storting Elections 9 and 10 September 1973. Later on, a second volume of the Storting Elections will be published, presenting results from an interview sample survey. This publication has been prepared under supervision of Mr. Halyard Skiri. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 November 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 1. Kilde for statistikken 7 2. Stemmerett 7 3. Tallet på mandater 7 4. Landsdeler 7 5. Kommunetyper 7 6. Partier og offisielle valglister 8 7. Oppløsning av felleslister 9 8. Andre merknader til tabellene 9 Prinsipper og definisjoner på engelsk 1 Figurregister 12 Tabellregister 18 Vedlegg 1. Mandatfordelingen på parti/valgliste. Fylker 85 2. Metode brukt i denne publikasjonen for oppløsning av ikke-sosialistiske felleslister ved Stortingsvalget 1973 93 3. De offisielle valglistene i 1973 97 4. Tidligere utkommet 137 5. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1972 139 6. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 143 Standardtegn . Tall kan ikke forekomme .. Oppgave mangler - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet 0,00 Mindre enn 0,005 av den brukte enhet COES Page Principles and definitions 10 Index of figures 12 Index of tables 18 Appendices 1. Distribution of seats by party/electoral list. Counties 85 2. Method used in this publication for distribution of votes for joint lists of non-socialists at the Storting Elections 1973 93 3. The official electoral lists in 1973 97 4. Previously issued 137 5. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 197 139 6. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 143 Explntn f Sbl . Category not applicable .. Data not available - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed 0,00 Less than 0.005 of unit employed 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER 1. Kilde for statistikken Statistikken over Stortingsvalget 9. og 10. september 1973 bygger på opplysninger fra valg- styrene til Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene er sammenholdt med og brakt i samsvar med eventuelle korreksjoner som distriktsvalgstyrene har foretatt på valgoppgjørsskjemaene som ble sendt Stortinget, og som ble godkjent av Fullmaktskomitgen. Opplysningene om nyvalg og gjenvalg av representanter og vararepresentanter er hentet inn fra Stortinget. 2. Stemmerett Kravene til stemmerett går fram av Grunnloven og Lov om stortingsvalg. Viktigste endring siden forrige stortingsvalg er at stemmerettsalderen på 20 år tidfestes til utgangen av valgåret i stedet for til valgdagen. Dette innebærer en senking av stemmerettsalderen med ca. måned. 3. Tallet på mandater Siden forrige stortingsvalg er tallet på mandater økt fra 150 til 155. Representasjonen for Oslo er utvidet fra 13 til 15 mandater og for Akershus fra 7 til 10. 4. Landsdeler Landets fylker er gruppert i landsdeler på følgende måte: Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark SOrlandet: Aust-Agder og Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark 5. Kommunetyper Landets kommuner er i to tabeller gruppert etter kommunetype som bygger på oppgaver over næringsstruktur og sentralitet. Følgende næringer går inn som elementer i kommunetypeinndelingen (nummer og navn refererer seg til Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk, 1960): 0100-0299 Jord - og skogbruk m.v. 0400-0699 Fiske m.v. og hvalfangst (i kommunetypedefinisjonene kalt fiske og fangst) 1100-3999 Bergverksdrift m.v. og industri (i kommunetypedefinisjonene kalt bare industri) 6100-6999 Varehandel, finansinstitusjoner og eiendomsdrift 7100-7899 Sjøtransport og annen samferdsel 8100-9399 Offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting De tre første hovedgruppene av næringer er i kommunetypeklassifikasjonen med et fellesnavn kalt vareproduserende næringer, mens de tre øvrige er kalt tjenesteytende næringer. Næringenes innbyrdes størrelsesforhold er målt etter tallet på sysselsatte. Med sentralitet forstås kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til store og mellom- store tettsteder. Befolkningens muligheter til å reise til slike tettsteder innenfor visse tidsrammer har vært bestemmende for plassering av den enkelte kommune på sentralitetsnivå. Det er nyttet tre betegnelser for sentralitet. Høy sentralitet betyr at kommunen ligger innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand til et større tettsted (folketall større enn ca. 10 000) og at innbyggerne har en rimelig reisetid for å komme til et landsdelssenter (maksimum ca. 3 timer hver vei). Lav sentralitet betyr at kommunen ikke ligger innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand til stort eller middels stort tettsted (folketall større enn ca. 5 000), og at kommunens innbyggere heller ikke har en rimelig reisetid til et landsdelssenter. Kommuner som ikke hører til de to nevnte gruppene, har midlere sentralitet. 8 o e ye e seaie ikke e sesie e i e Ogee eiisoe, sies e ige ka i ee. ye . aukskommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. essue må mis e a isse ka æe oy: a o og skoguk syssesee me e 2 a e syssesae i aeouseee æige. o og skoguk e søe e iske og ags, som ige e sOe e iusi. ye 2. Mie seae, aee auks og iusikommue e aeouseee æige e søe e e eeseyee æige. Ige eke ae ouseee æig syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige, og iske og ags e mise aeouseee æig. Kommue a ikke y seaie. ye . Seae, aee auks og iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Ige eke ae ouseee æig syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige, og iske og ags e mise aeouseee æig. Kommue a øy seaie. ye 4. iskeikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. essue må mis e a isse ka æe oy: a iske og ags e søe e o og skoguk, som ige e sOe e iusi. iske og ags syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige. ye . aee iskei og iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Ige eke ae ouseee æig syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige, og o og skoguk e mise aeouseee æig. ye 6. Mie seae iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Iusi syssesee me e 2 a e syssesae i e aeo. æige. Kommue a ikke y seaie. ye . Seae iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Iusi syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige. Kommue a øy seaie. ye 8. aee eeseyigs og iusikommue e eeseyee æige e søe e e aeouseee æige. Iusi e sOse aeouseee æig. Kommue a ikke a seaie. ye . Ae kommue e eeseyee æige e sOe e e aeouseee æige. essue ma e a isse ka æe oy: a Iusi e ikke sOse aeouseee æig. Iusi e søse aeouseee æig, og kommue a a seaie. Kommueyeieige i ee uikasoe e oeoig, a ae oi æigsgueige a okeeige 0 mage o e åa kommue å e isuk mauskiaeie e aysue. 6. aie og oisiee agise Ogee egisee oiiske aie sie ee ise ee eesise e age (okoige uk i oe aee i aees: e oske Aeieai (A e ye okeaie ( ye ( Kiseig okeai (K Seeaie (S 9 Venstre (V) Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (Anders Langes Parti, ALP) Ensliges Parti Kvinnenes Frie Folkevalgte Norges Demokratiske Parti Rød Valgallianse Det forekom i alt 10 ikke-sosialistiske felleslister: Fellesliste Senterpartiet og Venstre i 8 fylker (Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark), fellesliste Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Hedmark og fellesliste Kristelig Folkeparti og Høyre i Nord-Trøndelag. De registrerte partiene Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti og Demokratiske Sosialister - AIK stilte i alle fylker offisielle valglister under betegnelsen: Sosialistisk Valgforbund av Sosialistisk Folkeparti, Demokratiske Sosialister - A1K og Norges Kommunistiske Parti (Sosialistisk Valgforbund, SV) Ellers forekom Såme51'bmut Lis t to (Samefolkets liste) i Finnmark. 7. Oppløsning av felleslister Tabellene 2 og 12 viser partifordelinger hvor felleslister er oppløst. I tabell 2 er stemmer på ikke-sosialistiske felleslister 1949-1969 fordelt på de respektive partier i samsvar med stemmefordelingen ved det siste stortingsvalg da de stilte rene lister i de berørte fylker. Fordelingsgrunnlaget for felleslisten Sosialistisk Folkeparti og Norges Kommunistiske Parti i Bergen 1969 er hentet fra Kommunevalget 1967. For Stortingsvalget 1973 er stemmer avgitt på ikke-sosialistiske felleslister fordelt på de respektive partier etter en metode der det er tatt utgangspunkt i partienes innbyrdes styrkeforhold på fylkesbasis i 1969, korrigert for framgang/tilbakegang i fylker der de stilte rene lister i 1973 (se vedlegg 2). 8. Andre merknader til tabellene I tallene for avgitte og forkastede stemmer har en ikke tatt med forhåndsstemmer og stemmer avgitt på valgtinget utenfor egen krets ("fremmede stemmer") når de ble forkastet fordi stemmegiveren ikke stod i manntallet.
Recommended publications
  • Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene

    Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene

    Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5.
  • Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway

    Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway

    Conservation status of birds of prey and owls in Norway Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien Norsk Ornitologisk Forening 2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 © NOF-BirdLife Norway E-mail: [email protected] Publication type: Digital document (pdf)/75 printed copies January 2014 Front cover: Boreal owl at breeding site in Nord-Trøndelag. © Ingar Jostein Øien Editor: Ingar Jostein Øien Recommended citation: Heggøy, O. & Øien, I. J. (2014) Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014. 129 pp. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52092-5 Some amendments and addenda have been made to this PDF document compared to the 75 printed copies: Page 25: Picture of snowy owl and photo caption added Page 27: Picture of white-tailed eagle and photo caption added Page 36: Picture of eagle owl and photo caption added Page 58: Table 4 - hen harrier - “Total population” corrected from 26-147 pairs to 26-137 pairs Page 60: Table 5 - northern goshawk –“Total population” corrected from 1434 – 2036 pairs to 1405 – 2036 pairs Page 80: Table 8 - Eurasian hobby - “Total population” corrected from 119-190 pairs to 142-190 pairs Page 85: Table 10 - peregrine falcon – Population estimate for Hedmark corrected from 6-7 pairs to 12-13 pairs and “Total population” corrected from 700-1017 pairs to 707-1023 pairs Page 78: Photo caption changed Page 87: Last paragraph under “Relevant studies” added. Table text increased NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 SUMMARY Many of the migratory birds of prey species in the African-Eurasian region have undergone rapid long-term declines in recent years.
  • Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein

    Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein

    NEDBYGGING OG NEDLEGGING I TEKSTILINDUSTRIEN PÅ VESTLANDET Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik MASTEROPPGAVE I HISTORIE AHKR høstsemester 2009 Jostein Knutsen studentnummer 125947 Innholdsfortegnelse Forord ………………………………………………………………………………. s. 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale…………………………….s. 4 DEL 1. Mot større enheter: 1960-1972 Kapittel 2. Lokal tekstilindustri i møte med et globalt marked………………………s.16 Kapittel 3. Arne Fabrikker og Norionfusjonen……………………………………….s. 26 Kapittel 4. På terskelen til en ny tid………………………………………………….s. 43 DEL 2. Fra Optimisme til pessimisme: 1973-1979 Kapittel 5. Fusjoner, en blindvei? ……………………………………………………s.52 Kapittel 6. Opp og ned i Salhus på 1970-tallet………………………………………..s.69 Kapittel 7. En garanti til besvær……………………………………………………….s.75 DEL 3 Fra industristeder til forsteder 1980- 1989 Kapittel 8. Salhus og Ytre Arne 1985………………………………………………..s.93 Kapittel 9. Industristeder blir forsteder……………………………………………….s.106 Kapittel 10. Omstilt, rasjonalisert på veg mot stupet………………………………….s. 110 Kapittel 11. Ny krise og nedlegging 1986-1989………………………………..….….s.119 Oppsummering og konklusjon…………………………………………………………s.125 English summary…………………………………………………………………….....s.128 Litteraturliste…………………………………………………………………………....s.129 Offentlige dokumenter og kilder ……………………………………………………..s. 130 Aktuelle internettadresser ……………………………………………………………..s. 131 2 Forord Jeg arbeidet tidligere med formidling og dokumentasjon ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, der ett spørsmål som gikk igjen fra ulike typer publikum var hvorfor Salhus Tricotagefabrik var blitt lagt ned og hva det var som førte til nedbyggingen av tekstilindustrien på Vestlandet. Til tider kunne dette innebære at det oppstod forklaringsproblemer både overfor meg selv og publikum. Dette ledet noen ganger til interessante diskusjoner. Jeg har under arbeidet med den oppgaven hatt dette i tankene og har forsøkt å gjøre det hele så forståelig som mulig.
  • Forvaltningsplan for Fiskumvannet Naturreservat I Øvre Eiker Kommune Fylkesmannen I Buskerud Forvaltningsplan for Fiskumvannet Naturreservat 2

    Forvaltningsplan for Fiskumvannet Naturreservat I Øvre Eiker Kommune Fylkesmannen I Buskerud Forvaltningsplan for Fiskumvannet Naturreservat 2

    Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat 2 Forord Fiskumvannet naturreservat ble opprettet i 1974 for å ta vare på en spesiell naturtype med rikt fugleliv. 240 fuglearter er observert i reservatet som har en svært viktig funksjon som rasteplass under vår- og høsttrekket. Men også botanisk sett har Fiskumvannet spesielle kvaliteter der hele 38 vannplanter er registrert. Helt nord i reservatet ligger Hegstadmyrene og Måsnesmyrene på hver side av elva Dørja. Myrene gror igjen etter at tradisjonelt beite og slått opphørte på 1950-tallet. Myrene har viktige funksjoner for en rekke fuglearter, og det er et mål å stoppe i gjengroingen av myrene. For å ivareta verneverdiene ble det i 1997 utarbeidet en forvaltningsplan. Vanlig virketid for slike planer er 10 år, og 5. juni 2008 inviterte derfor Fylkesmannen til et oppstartsmøte på Darbu skole. Det ble opprettet et rådgivende utvalg bestående av: - Øvre Eiker kommune: Tore Lagesen og Anders Stenshorne - Fiskum Grendeutvalg: Lars Granbakken - Fiskum Utmarkslag: Tone Muggerud - Naturvernforbundet i Buskerud: Per Øystein Klunderud - Norsk Ornitologisk Forening, avd. Øvre Eiker: Egil Mikalsen og Olav Såtvedt Fylkesmannen i Buskerud - Fylkesmannen i Buskerud: Åsmund Tysse Besøksadresse: Grønland 32 En høringsversjon av planen ble sendt ut 6. april 2009. Det kom Drammen inn 14 innspill til planen, og sammendrag av innspillene med Postadresse: Fylkesmannens kommentarer følger som vedlegg. Postboks 1604 3007 Drammen Naturforvalter Kjetil Heitmann har vært innleid som Telefon : 32 26 66 00 prosjektleder. Hos Fylkesmannen har Eldfrid Engen, Åsmund Tysse, Kirsti Høgvard, Astrid Aa Krokeide og Rune Nordeide E- post: [email protected] Internett: www.fmbu.no arbeidet med planen.
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • Norge Og Internasjonal Befolkningspolitikk Ca 1945 - 1980 - Med Vekt På Familieplanlegging

    Norge Og Internasjonal Befolkningspolitikk Ca 1945 - 1980 - Med Vekt På Familieplanlegging

    Norge og internasjonal befolkningspolitikk ca 1945 - 1980 - med vekt på familieplanlegging Av Einar Monstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Våren 2018 i Abstract High birth rates in the world's poorest countries combined with falling death rates due to improved nutrition and health resulted in a rapid increase in the population. Food production could not keep up with the increased population wich could lead to social and political unrest and threaten the West's security. As a small state, Norway could contribute to peace in the world by pursuing economic equalization, but a rapid population growth impedes increased prosperity and a sustainable development, hence population control was necessary to reduce birth rates. From the 1970s, the importance of womens participiation in development was acknowledged, and individual reproductive rights and health became the key to reducing population growth. This master thesis discusses how the challenges related to the rapid population growth were met in Norway. The first part of this thesis questions the effect of rapid population growth on the political socity in Norway. The second part focuses on how Norway met the threat as perceived and described in UN reports, conferences and action plans.The third part focuses on the practical policies that were designed to meet the population growth and implementing the chosen solutions. Forord Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Astri Andresen, som har gitt meg inspirasjon, oppmuntring, støtte og fremfor alt faglig veiledning gjennom de siste to årene. Takk til veiledere og medstudenter i seminargruppen Individ, kultur og samfunn i Europa etter 1800 for mange nyttige innspill.
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries

    Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries

    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
  • 01 Forside-04 2010.Indd 1 2010-08-10 22:36:21 22 Heggedalsheggedals Postenposten

    01 Forside-04 2010.Indd 1 2010-08-10 22:36:21 22 Heggedalsheggedals Postenposten

    Heggedals Nr. 4 - august 2010 www.heggedalsposten.no 4. årgang posten Heggedal Hovedgårds Venner og Stiftelsen Heggedal Menighet Heggedal Idrettslag side 19 Kultursuksess for 30. gang Heggedal Vel Lions Club Heggedal Ny presentasjon av Heggedal og Blakstad Heggedølingen turvei i nærområdet Skolekorps side 3 Anders Lange side 14 Heggedal Nærmiljøsentral Heggedal og omegn Historielag side 7 Heggedal og Fotball: A-laget er hjemme igjen omegn Historielag 01 Forside-04 2010.indd 1 2010-08-10 22:36:21 22 HeggedalsHeggedals postenposten Nå er det alvor…. Slik innleder Per Øystein Funderud sin artikkel om utbyggingen av Heggedal stasjon i dette nummeret. Det minner om den spesi- elle følelsen ved første besøket på byggeplassen for eget hus, da snekkeren hadde fått opp reisverket, og omrisset av bygning ble INNHOLD NR. 4/2010 tydelig. Det som dagen før var streker på en tegning, var nå et 16.-22. august 2010 byggverk - som blir stående. Slik blir det. Det er ingen vei tilbake. HeggedølingenHeggedølen Anders Anders Lange Lange 3 ”Skrekkblandet fryd” er et godt uttrykk. Idrettslaget informerer 6 Vi må nok innrømme at ønsket om å få en utbygging av Heggedal Historielaget informerer 9 sentrum har vært og er så sterkt at vi har en nokså ukritisk hold- Helselaget informerer 10 ning til planene, og en sterkt utviklet frykt for å stille krav. ”Ikke Pensjonistforeningens høstprogram 10 gjør noe som kan sette utbyggingsprosjektet i fare”. De som er Seniorsenterets høstprogram 11 kritiske til hele utbyggingsprosjektet, har nok holdt det for seg selv. Det er stilt få krav til utbyggingen fra både politikere og Nærmiljøsentralen informerer 12 lokalmiljøet, hvis vi sammenlikner med andre reguleringsplaner Turveier i nærområdet 14 av denne størrelsen.
  • The Growth of the Radical Right in Nordic Countries: Observations from the Past 20 Years

    The Growth of the Radical Right in Nordic Countries: Observations from the Past 20 Years

    THE GROWTH OF THE RADICAL RIGHT IN NORDIC COUNTRIES: OBSERVATIONS FROM THE PAST 20 YEARS By Anders Widfeldt TRANSATLANTIC COUNCIL ON MIGRATION THE GROWTH OF THE RADICAL RIGHT IN NORDIC COUNTRIES: Observations from the Past 20 Years By Anders Widfeldt June 2018 Acknowledgments This research was commissioned for the eighteenth plenary meeting of the Transatlantic Council on Migration, an initiative of the Migration Policy Institute (MPI), held in Stockholm in November 2017. The meeting’s theme was “The Future of Migration Policy in a Volatile Political Landscape,” and this report was one of several that informed the Council’s discussions. The Council is a unique deliberative body that examines vital policy issues and informs migration policymaking processes in North America and Europe. The Council’s work is generously supported by the following foundations and governments: the Open Society Foundations, Carnegie Corporation of New York, the Barrow Cadbury Trust, the Luso- American Development Foundation, the Calouste Gulbenkian Foundation, and the governments of Germany, the Netherlands, Norway, and Sweden. For more on the Transatlantic Council on Migration, please visit: www.migrationpolicy.org/ transatlantic. © 2018 Migration Policy Institute. All Rights Reserved. Cover Design: April Siruno, MPI Layout: Sara Staedicke, MPI No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form by any means, electronic or mechanical, including photocopy, or any information storage and retrieval system, without permission from the Migration Policy Institute. A full-text PDF of this document is available for free download from www.migrationpolicy.org. Information for reproducing excerpts from this report can be found at www.migrationpolicy.org/about/copyright-policy.
  • Building God's Kingdom

    Building God's Kingdom

    Building God’s Kingdom Studies in Christian Mission General Editor Heleen L. Murre-van den Berg, Leiden University Editorial Board Peggy Brock, Edith Cowan University James Grayson, University of Sheffield David Maxwell, Keele University Mark R. Spindler, Leiden University VOLUME 42 The titles published in this series are listed at brill.com/scm Building God’s Kingdom Norwegian Missionaries in Highland Madagascar 1866–1903 By Karina Hestad Skeie LEIDEN • BOSTON 2013 Cover illustration: The Lutheran congregation and missionary Hans W. D. Smith outside Loharano church, 1900. Used with permission from the Mission Archives, School of Mission and Theology, Stavanger, Norway. (Collection: IMP-NMS-A13-506) Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Skeie, Karina Hestad. Building God’s kingdom : Norwegian missionaries in highland Madagascar, 1866–1903 / by Karina Hestad Skeie. p. cm. -- (Studies in Christian mission, ISSN 0924-9389 ; v. 42) Includes bibliographical references (p. ) and index. ISBN 978-90-04-24082-7 (hardback : alk. paper) 1. Missions, Norwegian--Madagascar--History-- 19th century. 2. Madagascar--Church history--19th century. I. Title. BV3625.M2S63 2013 266’.0234810691--dc23 2012041323 This publication has been typeset in the multilingual “Brill” typeface. With over 5,100 characters covering Latin, IPA, Greek, and Cyrillic, this typeface is especially suitable for use in the humanities. For more information, please see www.brill.com/brill-typeface. ISSN 0924-9389 ISBN 978-90-04-24082-7 (hardback) ISBN 978-90-04-24212-8 (e-book) Copyright 2013 by Koninklijke Brill NV, Leiden, The Netherlands. Koninklijke Brill NV incorporates the imprints Brill, Global Oriental, Hotei Publishing, IDC Publishers and Martinus Nijhoff Publishers.
  • 26547 St Nr 36 Møte 100-101

    26547 St Nr 36 Møte 100-101

    2012 12. juni – Dagsorden 4135 Møte tirsdag den 12. juni 2012 kl. 10 internasjonale retningslinjer for amatør- og proffbok- sing President: D a g Te r j e A n d e r s e n (Innst. 372 S (2011–2012), jf. Dokument 8:7 S (2011– 2012)) D a g s o r d e n (nr. 100): 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei og tollovgivningen Grande og Borghild Tenden om stipendordning for (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L (2011– unge kulturtalenter 2012)) (Innst. 368 S (2011–2012), jf. Dokument 8:103 S 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- (2011–2012)) ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeg- 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- lingsloven m.m. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– Grande og Borghild Tenden om likebehandling av 2012)) kompetansesentre for rytmisk musikk 3. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag (Innst. 369 S (2011–2012), jf. Dokument 8:104 S fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve (2011–2012)) Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om 14. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for om utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesam- regnskapsdokumenter bandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnads- (Innst. 349 S (2011–2012), jf. Dokument 8:97 S ramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland (2011–2012)) (Innst. 363 S (2011–2012), jf. Prop. 109 S (2011– 4. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, 2012)) avgifts- og tollovgivinga 15.