DOCSLIB.ORG

26547 St Nr 36 Møte 100-101

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
26547 St Nr 36 Møte 100-101 2012 12. juni – Dagsorden 4135 Møte tirsdag den 12. juni 2012 kl. 10 internasjonale retningslinjer for amatør- og proffbok- sing President: D a g Te r j e A n d e r s e n (Innst. 372 S (2011–2012), jf. Dokument 8:7 S (2011– 2012)) D a g s o r d e n (nr. 100): 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei og tollovgivningen Grande og Borghild Tenden om stipendordning for (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L (2011– unge kulturtalenter 2012)) (Innst. 368 S (2011–2012), jf. Dokument 8:103 S 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- (2011–2012)) ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeg- 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- lingsloven m.m. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– Grande og Borghild Tenden om likebehandling av 2012)) kompetansesentre for rytmisk musikk 3. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag (Innst. 369 S (2011–2012), jf. Dokument 8:104 S fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve (2011–2012)) Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om 14. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for om utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesam- regnskapsdokumenter bandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnads- (Innst. 349 S (2011–2012), jf. Dokument 8:97 S ramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland (2011–2012)) (Innst. 363 S (2011–2012), jf. Prop. 109 S (2011– 4. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, 2012)) avgifts- og tollovgivinga 15. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen (Innst. 370 L (2011–2012), jf. Prop. 112 L (2011– om innkrevjing av lokalt finansieringstilskott på om- 2012)) setnad av drivstoff i Tromsø og ein del andre saker på 5. Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarknads- Samferdselsdepartementet sitt område meldinga 2011 (Innst. 364 S (2011–2012), jf. Prop. 113 S (2011– (Innst. 360 S (2011–2012), jf. Meld. St. 24 (2011– 2012)) 2012)) 16. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen 6. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen om utbygging og finansiering av E6 Hålogalandsbrua, 2011 skredsikring av E10 Trældal–Leirvik og nedlegging av (Innst. 353 S (2011–2012), jf. Meld. St. 3 (2011– Narvik lufthavn, Framnes (Nordland) 2012)) (Innst. 382 S (2011–2012), jf. Prop. 117 S (2011– 7. Innstilling fra finanskomiteen om forvaltningen av 2012)) Statens pensjonsfond i 2011 17. Stortingets vedtak til lov om endringar i opplærings- (Innst. 361 S (2011–2012), jf. Meld. St. 17 (2011– lova og privatskolelova (undervisningskompetanse 2012)) m.m.) 8. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag (Lovvedtak 64 (2011–2012), jf. Innst. 321 L (2011– fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande om reduk- 2012) og Prop. 84 L (2011–2012)) sjon av Statens pensjonsfond utland sine investeringer 18. Stortingets vedtak til lov om endringer i studentsam- i selskaper som ødelegger tropisk skog skipnadsloven (Innst. 354 S (2011–2012), jf. Dokument 8:81 S (Lovvedtak 65 (2011–2012), jf. Innst. 319 L (2011– (2011–2012)) 2012) og Prop. 92 L (2011–2012)) 9. Innstilling fra finanskomiteen om rapport fra Norges 19. Stortingets vedtak til lov om Patentstyret og Klage- Banks representantskap for 2011 nemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) (Innst. 346 S (2011–2012), jf. Dokument 9 (2011– (Lovvedtak 66 (2011–2012), jf. Innst. 343 L (2011– 2012)) 2012) og Prop. 94 L (2011–2012)) 10. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag 20. Stortingets vedtak til lov om Eksportkreditt Norge AS fra stortingsrepresentantene om Ketil Solvik-Olsen, (eksportkredittloven) Gjermund Hagesæter, Åge Starheim, Kenneth Svend- (Lovvedtak 67 (2011–2012), jf. Innst. 342 L (2011– sen, Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman om 2012) og Prop. 102 L (2011–2012)) effektivitetsgevinster i offentlig sektor 21. Stortingets vedtak til lov om endringer i naturmang- (Innst. 347 S (2011–2012), jf. Dokument 8:93 S foldloven og friluftsloven (2011–2012)) (Lovvedtak 68 (2011–2012), jf. Innst. 318 L (2011– 11. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om represen- 2012) og Prop. 82 L (2011–2012)) tantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Kors- 22. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljø- berg, Solveig Horne, Ib Thomsen og Mette Hane- loven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved kamhaug om å endre lovverket til å bli tilpasset utleie av arbeidstakere mv.) 12. juni – 1) Endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven og eiendomsmeglingsloven m.m. 4136 2) Representantforslag fra repr. Rytman, Kambe, Syversen og Tenden om endring av 2012 bestemmelser om oppbevaringsplikt for regnskapsdokumenter (Lovvedtak 69 (2011–2012), jf. Innst. 326 L (2011– vanskelig og førte til at han en tid trakk seg ut av Kristelig 2012) og Prop. 74 L (2011–2012)) Folkeparti, men han kom tilbake og gjorde en stor innsats 23. Stortingets vedtak til lov om endringer i plan- og byg- som leder av partiets seniorutvalg. ningsloven Vi minnes Harald Synnes for hans virke i Stortinget og (Lovvedtak 70 (2011–2012), jf. Innst. 357 L (2011– lyser fred over hans minne. 2012) og Prop. 91 L (2011–2012)) 24. Stortingets vedtak til lov om endringer i helseregister- Representantene påhørte stående presidentens minne- loven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.) tale. (Lovvedtak 71 (2011–2012), jf. Innst. 348 L (2011– 2012) og Prop. 89 L (2011–2012)) Presidenten: Representanten Jørund Rytman, som har 25. Stortingets vedtak til lov om endringar i helseregister- vært permittert, har igjen tatt sete. lova mv. (etablering av Norsk helsearkiv m.m.) Representanten Christian Tybring-Gjedde vil framsette (Lovvedtak 72 (2011–2012), jf. Innst. 351 L (2011– et representantforslag. 2012) og Prop. 99 L (2011–2012)) 26. Referat Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:04:25]: På vegne av stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Bård Hoksrud og meg selv fremmer jeg herved forslag om Minnetale over tidligere stortingsrepresentant skattemessig behandling av yrkeskjøring og grensedrag- Harald Synnes ning mot fordelsbeskatning som følge av privat bruk. Presidenten: Ærede medrepresentanter! Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements- Tidligere stortingsrepresentant og parlamentarisk leder, messig måte. Harald Synnes, døde 17. mai, 81 år gammel. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil Harald Synnes representerte Vest-Agder Kristelig Fol- presidenten opplyse om at møtet fortsetter utover kl. 16. keparti på Stortinget. I tolv år fra 1969 var han varare- Videre vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker be- presentant før han ble fast innvalgt som representant fra stemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og fore- 1981 til 1989. Med ham er en engasjert, viljesterk og sterkt tar votering etter at sakene nr. 1–4 på dagens kart er ferdig- ideologisk forankret politiker gått bort. behandlet, og deretter samlet votering etter sakene nr. 5–25 Harald Synnes ble født 18. mars 1931 i Bø i Vester- ved slutten av dagens møte. ålen. Etter fullført cand.real-utdannelse slo han seg ned i – Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for- Kristiansand, hvor han arbeidet som lektor. slag, og det anses vedtatt. Han kom tidlig med i lokalpolitikken. I 1960 ble han medlem av Kristiansand bystyre. I 20 år var har han sterkt lokalpolitisk engasjert, som ordfører, varaordfører og med- S a k n r . 1 [10:05:24] lem av fylkestinget. I sin tid på Stortinget var Synnes medlem av finans- Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og komiteen, bortsett fra ett år, fra 1985 til 1986, da han var tollovgivningen (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen. Han var (2011–2012)) også medlem av den utvidede utenriks- og konstitusjons- komiteen og av delegasjonen til Nordisk råd. Da Kristelig Presidenten: Ingen har bedt om ordet. Folkeparti gikk inn i Willoch-regjeringen i 1983, ble han Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten fore- parlamentarisk leder. slå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. – Det anses Harald Synnes hadde også erfaring fra regjeringsap- vedtatt. paratet. I Korvald-regjeringen var han statssekretær ved Statsministerens kontor, og han ble en sentral person i for- handlingene om en handelsavtale med EF. I Syse-regjerin- S a k n r . 2 [10:05:49] gen var han statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet. Harald Synnes hadde en rekke verv. Han var bl.a. med- Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- lem av menighetsråd, av Utvalget for menneskerettigheter, ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingslo- av styret for Nei til EU og leder i Det regionale høgsko- ven m.m. (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– lestyret for Agder. De senere årene var han styreleder og 2012)) arbeidet aktivt ved ARCTIC kurs- og kompetansesenter. Harald Synnes var en dyktig og kunnskapsrik per- son med stor arbeidskapasitet. Han engasjerte seg sterkt i S a k n r . 3 [10:06:01] kampen for vanskeligstilte og arbeidet aktivt i Stortinget bl.a. for et mer rettferdig skattesystem og for hjelpetiltak Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag overfor vanskeligstilte gravide kvinner. fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve Kambe, Han var, både som person og som politiker, en som all- Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om endring av be- tid sto opp for det han mente og trodde på. EØS-saken ble stemmelser om oppbevaringsplikt
Load more

Recommended publications
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Makten Etter Rettedal
    Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).
    [Show full text]
  • 2017 Resultat Birkebeinerrittet.Pdf
    RESULTATER 2017• Birkebeinerrittet • HalvBirken • UltraBirken • UngdomsBirken Lørdag 26. august 2017 Resultathefte for Birkebeinerrittet 2017 Utgiver: Birken AS Tlf. 41 77 29 00 Opplag: Distribueres elektronisk Produksjon: Member Media AS Alle foto: Sportograf, Terje Lund Olsen STATISTIKK Birkebeinerrittet 2017 – Klassevis Birkebeinerrittet Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK Fat 10 Fat 15 Fat 20 Fat 25 25% premie t.o.m. plass Tandem 7 7 100 % 7 100 % 5 71 % 2 0 0 0 0 0 2 Uten tid 31 25 81 % 23 92 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 6 Kvinner funksjonshemmet 5 3 60 % 3 100 % 3 100 % 2 0 0 0 0 0 1 Kvinner 17 år 10 9 90 % 8 89 % 7 88 % 7 0 0 0 0 0 2 Kvinner Elite Junior 7 6 86 % 6 100 % 6 100 % 4 0 0 0 0 0 2 Kvinner 18-19 år 16 14 88 % 14 100 % 12 86 % 4 0 0 0 0 0 4 Kvinner Elite 37 35 95 % 34 97 % 34 100 % 1 3 0 1 0 0 9 Kvinner 20-24 år 47 38 81 % 34 89 % 14 41 % 6 1 0 0 0 0 10 Kvinner 25-29 år 86 78 91 % 77 99 % 36 47 % 15 1 1 0 0 0 20 Kvinner 30-34 år 67 59 88 % 59 100 % 25 42 % 14 2 0 0 0 0 15 Kvinner 35-39 år 90 87 97 % 85 98 % 40 47 % 12 3 0 0 0 0 22 Kvinner 40-44 år 132 118 89 % 113 96 % 55 49 % 16 9 2 0 0 0 30 Kvinner 45-49 år 166 151 91 % 148 98 % 70 47 % 15 4 1 1 0 0 38 Kvinner 50-54 år 159 146 92 % 144 99 % 65 45 % 9 4 4 1 1 0 37 Kvinner 55-59 år 72 65 90 % 64 98 % 34 53 % 5 5 1 1 0 0 16 Kvinner 60-64 år 32 29 91 % 27 93 % 21 78 % 2 2 1 0 0 0 7 Kvinner 65-69 år 10 9 90 % 9 100 % 9 100 % 1 0 1 1 0 0 2 Kvinner 70-74 år 5 5 100 % 5 100 % 5 100 % 0 0 1 0 1 0 1 Kvinner 75-79 år 2 1 50 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 0 0 Menn funksjonshemmet
    [Show full text]
  • (Kristen Regi),Israel Og Jødene –
    Kjepphøye eiere av 4WD/AWD- biler SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto. Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift / firehjulstrekk (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alle tenkelige og utenkelige problemer. Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei. I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til oss “fattigfolk” med kun tohjulstrekk. Fra en artikkel publisert av NRK Vestfold gjengir jeg følgende tre sitater: – Det folk kanskje ikke er bevisste på, er at det er mye høyere risiko for utforkjøringsulykker på glatt føre med firehjulstrekk, sier fagsjef i NAF trafikktrening, Morten Fransrud. En studie utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam har en klar konklusjon; biler med firehjulstrekk har 20–30 prosent høyere risiko for ulykker på is og snø. NAFs bilbergere opplever at firehjulstrekkere havner lenger ut i skauen enn tohjulstrekkere. Vei og bil PS! Det finnes også selvsagt fornuftige 4WD/AWD-eiere, som ikke bare er opptatt av å “brife” og å vise seg fram. F. eks. anser jeg det ikke akkurat som et statussymbol å eie en enklere Toyota, Subaru eller “Lada” (les: Suzuki) med firehjulstrekk.
    [Show full text]
  • Da Oljå Kom Til Byen Og Rosenberg
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 100 Da oljå kom til byen og Rosenberg GUNNAR BERGE Mange i Stavanger og i landet ellers spør om hva vi skal Det hører med til historien at vinteren 1964 var bikkje- leve av etter oljå. På 1960-tallet var spørsmålet: Hva skal kald i Stavanger. Minus 10 grader i lange perioder og vi leve av når Sigvald Bergesen d.y. ikke lengre kan bygge kuling. Det ble en del unnaluring. Et yndet tilfluktssted store tankskip på Rosenberg? I dag vet vi at uten oljå ville var å gå på do. Der var riktig nok øverste del av dørene neppe Rosenberg ha overlevd. saget av slik at det var mulig å føre kontroll. Det var dog ikke mulig å se hvem som hadde buksene på og hvem som Etter en enestående glansperiode fra 1950, da kjølen til satt der i lovlig ærend. det første 16 000 tdw tankskipet ble strukket, til 162 000 tdw Berge Fister i 1970, var det klart at denne epoken Vinter-OL pågikk samtidig. Lønnsomheten ved pro - gikk mot slutten. Egentlig begynte det å skrante allerede i sjektene ble neppe bedre ved det. De norske gullmedaljene 1964. Verftet fikk da kontrakt på å bygge to palleskip for i Innsbruck til Knut Johannesen, Toralf Engan og Tormod Det Stavangerske Dampskibsselskab: M/S Rogaland og Knutsen kostet Sigvald Bergesen dyrt. M/S Akershus. Det genererte nok ikke noe overskudd, men medvirket til å holde beskjeftigelsen oppe. De to IKKE RADIKALT Å VÆRE MOT OLJE DEN GANG småtassene ble forøvrig bygget ved siden av hverandre på Selv om det ut hele 1960-tallet ble bygget tankskip både 7.
    [Show full text]
  • Den Norske Stats Oljeselskap A.S Annual Report and Accounts Den Norske Stats Oljeselskap A.S
    1981 Den norske stats oljeselskap a.s Annual report and accounts Den norske stats oljeselskap a.s Contents The Board of Directors Advisor Bodi! Bjartnes Page Director Finn Lied, Chariman Director Egil Flaatin 3 Statoil's financial result 1872-1981 Professor Ole Myrvoll, Vice-Chairman Lord Mayor Arne Rettedal 4 Highlights Managing Director Thor Andreassen until 13.10. 1981 5 The consolidated companies Housewife Kirsti Lange Construction Worker Harald Schjetne 6 The value added of the consolidated District Governor Einar H. Moxnes Teacher Grethe Westergaard-Bj0rlo companies Chartered Engineer Trond Bolstad Dr. of Engineering Atle A. Thunes 7 Report of the Board of Directors for Chartered Engineer Erling Haug Supervisor, Personnel Accounting, 1981 Margot Pedersen 19 The consolidated profit and loss Alh:rnate members Group Leader, Data Processing, statement for 1981 ProfessorH.J.A. Kreyberg Kjell Mork Knudsen 20 Consolidated balance sheet as of Housewife Gerd Schanche Administrative Secretary Kari Faret 31 December 1981 Lawyer Lars Bakka 22 Comments to financial statements Group Leader, Petrophysics, Alternate members 30 Geological detective work Jan Rafdal Trade Union Secretary 35 Articles of Association Project Engineer Arve J. Hj0rungnes Harriet Andreassen, 36 Wells drilled on the Norwegian shelf Senior Secretary Elisabeth Breivik from 14. 10. 1981 in 198 1 Administration Manager 37 Survey of activities for the Auditor Johannes Andreassen consolidated companies Certified Public Accountant District Governor AJv Jakob Fostervoll 38 Statoil interests in licences allocated Karl-Johan Endresen, Stavanger Chartered Engineer Knut Helle as of 1 January 1982. Chief Engineer Bj0m Lian Company Assembly Planning Engineer Harald N. Hansen Editor Egil Aarvik, Chairman Marine Advisor Jan Holm Trade Union Secretary Chartered Engineer Egil Tveit Evy Buverud Pedersen, Vice-Chairman Senior Secretary Margaret Sanner Trade Union Secretary Odd Bakkejord Geologist Oddvar Skarpnes Information Officer Toril Dakka EXECUTIVE COMMITTEE President A.
    [Show full text]
  • Donald Trumps USA
    Lokalpolitisk innspill – Flatraket Kollasj 2020 Flatraket. Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå i dag (16.03.2021). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt… Høringen via Stad kommune sin nettside (lenke). Mitt innlegg (innspill / høringsuttalelse): “Innspill til “Kommunedelplan for sjøareal 2021-2031” – Flatraket-delen“. Vi har gjort vår lille innsats (“folkeplikt” / “borgerplikt”) i hvert fall gjennom å gi vår respons. Et så stort planlagt naturinngrep innenfor bygdegrensene til Flatraket fortjener å bli belyst grundig. Mer informasjon om prosjektet i Flatraket-gruppa “Flatraket ahy!” via Facebook. Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika. Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter! Oppdatering: Slik jeg leser “Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 (DokumentID: 21/18317)” trekkes Flatraket-planene ut av kommunedelplanen. Altså: En seier til oss kritikere! Stig Ødegård har laget en glimrende visualisering via Google Earth (lenke). Han skriver: ‘Eg har laga ei visualisering av fyllinga og aquaområdet i Google Earth. Trykk på linken (ikkje bildet) og velg “3D” så kan du rotere og zoome fra alle vinkler.
    [Show full text]
  • Regional Representasjon I Storting Og Regjering. Hvor Viktig Er Det?
    kapittel 1 Regional representasjon i storting og regjering. Hvor viktig er det? Jon P. Knudsen For en tid siden fikk jeg en epost fra en representant for det vi med Jürgen Habermas (1962/2002) må kunne kalle den borgerlige offentligheten på Agder, Knut O. Mygland. Han var indignert over at det ikke var interesse ved vårt eget universitet for regionens rikspolitiske betydning: Min påstand er at Indre Agder og dalstroka innafor blir litt neglisjert på UiA. Det er for lite søkelys på det politiske tyngdepunkt som var i Eiken/Fjotland på 1910- og 1920-tallet. En av pådriverne for kvinnelig stemmerett, stortingsmann Eftestøl, kom fra Fjotland. Den markante stortingspolitikeren og venstreman- nen Gunnuf Eiesland var herfra. Likedan stortingspresident Bryggesaa. Men dette politiske miljøet er nesten glemt, selv om disse i en periode var viktige rikspolitikere. (Mygland, personlig kommunikasjon, 22. august 2019) Min umiddelbare reaksjon var at det nok ikke bare er Indre (Vest-)Agder som er glemt av Universitet i Agder. Og det er heller ikke bare ved UiA det glemmes. Det er vel heller slik at studier av stortingsrepresentasjon nærmest har gått av moten som forskningsfelt. I tidligere tider var dette et viktig tema. Utover i etterkrigstiden kom meningsmålingene, som brakte folk til å tro på desimaler hinsides all statistisk forsiktighet. I valgforsk- ningens storhetstid var i tillegg troen på at politisk representasjon var lik politisk makt, svært så utbredt. Men så kom Stein Rokkan (1966) med et nytt budskap: Stemmer teller, men ressurser avgjør. Gradvis ble interessen for den synlige representasjon Sitering av dette kapitlet: Knudsen, J.P.
    [Show full text]
  • STAVANGER Ble Stedet - Ordføreren Var LEIF LARSEN
    Leif Larsen var ordfører fra 1968-1971. 66 Foto: Byarkivet i Stavanger STAVANGER ble stedet - ordføreren var LEIF LARSEN ARVE ANDERSEN I år er det 50 år siden den første prøveboringen etter olje startet En annen som vokste opp i Haugesund, var Kjølv Egeland. Han i Nordsjøen. Med det startet et økonomisk eventyr som har var jevngammel med Leif Larsen, og de to haugesunderne fulgte gjort Stavanger til en av de rikeste byene i verden. For po- hverandre gjennom et langt liv, både privat og i politikken. litikerne i den gamle hermetikkbyen ble det viktig å legge til Begge var skoleflinke og gikk i alle år sammen på skole. Da rette for oljetilknyttet virksomhet. Da Phillips’ gigantfunn på grunnskolen var fullført, reiste de til Oslo for å studere. I hoved- Ekofisk ble kjent lille julaften 1969, hadde siddisbyen allerede et staden bodde de sammen på hybel, men der Kjølv studerte forsprang i kampen om å bli Norges oljeby. Med lokaliseringen filologi ble det matematikkstudier for Leif. av Oljedirektoratet og Statoil i Stavanger ble grunnlaget enda bedre for en videre satsing på olje- og gassvirksomhet. Dette I 1940 ble imidlertid Leifs far Osvald syk av tuberkulose, og skjedde imidlertid ikke av seg selv. Sentralt i prosessen med å sønnen måtte skaffe seg en raskere utdannelse av økonomiske gjøre Stavanger til oljeby stod Leif Larsen. Arbeiderparti- grunner. Han fullførte den treårige Telegrafskolen i Oslo, mens mannen var ordfører i den viktige perioden fra 1968 til 1971. kompisen fortsatte sine filologistudier. For å begrense smittefaren ved tuberkulose ble Osvald Larsen Leif Larsen og Kjølv Egeland lagt inn på Haukeland i 1941 for å opereres, men noe gikk galt, Leif Larsen ble født 29.
    [Show full text]
  • Kommunereform I Rogaland – Oppsummering Og Tilråding
    Dykkar ref.: Vår dato: 27. sept 2016 Vår ref.: 2015/13395 Arkivnr.: 311 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Kommunal- og moderniseringsdepartementet 4001 Stavanger Postboks 8112 Dep Besøksadresse: 0031 Oslo Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Kommunereform i Rogaland – oppsummering og tilråding Fylkesmannen i Rogaland si tilråding om ny kommunestruktur: Vi tilrår følgjande nye kommunar frå 1. januar 2020: Stavanger, Rennesøy og Finnøy blir ein kommune i tråd med lokale vedtak Sokndal og Eigersund blir ein ny kommune, som første endring i Dalane Forsand og Strand blir ein ny kommune, som første endring i Ryfylke Med grunnlag i dei utgreiingar som er gjorde, tilrår vi at arbeidet for å danne nye kommunar i Rogaland held fram. Dei mest aktuelle kommunane for vidare dialog: Bjerkreim og Lund (Sokndal og Eigersund) Hjelmeland (Strand/Forsand) Bokn (Tysvær) Utsira (Haugesund/Karmøy) Randaberg, Sola og Kvitsøy (Nye Stavanger) Vi vil elles framheve behovet for å løyse utfordringar knytt til område vurderte som «funksjonelle samfunnsutviklingsområder», då særleg dei samanhengande tettstadsområda på Nord-Jæren og Haugalandet. Fylkesmannen i Rogaland viser til brev av 24.06.2014 der vi fekk i oppdrag å bidra i gjennomføringa av kommunereforma. Vi viser også til dei oppdraga som er gitt gjennom tildelingsbrev, i brev av 30.11.2015 om utdjuping av oppdraget og til sist i brev 07.06.2016 om mal for struktur for tilrådinga vår. Som eigne vedlegg følgjer ein omtale og oversikt over alle prosessar og vedtak (vedlegg 1) og eit utfordringsdokument (vedlegg 2) med ein regionvis omtale.
    [Show full text]
  • Nr 2 2013 – Årgang 22
    SMedlemsbladtavangeren for Byhistorisk Forening Stavanger • Esperantomiljøet i Stavanger 1905-1945 • Stavanger-ungdom forsker på byens krigsofre • Endre Grønnestad • Klipp fra Stavanger Adresseavis i 1830-årene • Bokanmeldelse • Medlemsytring • Medlemsliste Nr 2 2013 – årgang 22 INNHOLD Leder 3 Av Harald Sig. Pedersen Esperantomiljøet i Stavanger 1905-1945 5 Av Kjell Heggvold Ullestad Stavanger-ungdom forsker på byens krigsofre 18 Av Ole Kallelid og Heidi Løge Endre Grønnestad 30 Av Gunnar A. Skadberg Klipp fra Stavanger Adresseavis i 1830-årene 38 Av Jan Fredrik Berg Stavanger – nyoppstått by med langsom vekst 44 Av Hans Eyvind Næss Stavanger bys historie – noen tanker 47 Av Knud Helliesen Medlemmer i Byhistorisk forening Stavanger 2013 50 1 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2 2013 Kjell Heggvold Ullestad, (f. 1972) Cand. Philol., universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU. Aktiv i esperantobevegelsen i mange år, bl.a. som leder i Stavanger Esperantoklubb 1994/95. Ole Kallelid (f.1967). Hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen i 1993. Har undervist i historie ved videregående skole og høyskole/universi- tet og har skrevet flere lokalhistoriske artikler og bøker fra Stavanger. Er nå ansatt ved Universitetet i Stavanger. Heidi Løge (f.1970). Hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen i 1997. Har i flere år undervist i historie i videregående skole, blant annet ved Stavanger Katedralskole og Sandnes videregående skole. Har også vært aktiv innenfor Den Norske Historiske Forenings (HIFO) skoleseksjon. Arbeider fremdeles i skoleverket. Gunnar A. Skadberg, (f. 1946). Pensjonert lærer og aktiv lokalhistoriker. Har publisert i en rekke fora og mottatt flere priser for sitt engasjement for å formidle lokalhistorie, særlig til barn og unge.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]