DOCSLIB.ORG

Norsk Boligpolitikk I Forandring 1970–2010 Dokumentasjon Og Debatt

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norsk Boligpolitikk I Forandring 1970–2010 Dokumentasjon Og Debatt Omleggingen av norsk Egne kapitler er viet til boligpolitikkens orientering boligpolitikk fra ca. 1970 statlig boligbeskatning, mot de mest vanskeligstilte Norsk boligpolitikk til 2010 dokumenteres og bostøtte, boligfinansiering husholdene, er også NO drøftes i denne rapporten, og markedsreguleringer. behandlet utførlig. som er basert på et De siste tiårenes «bolig- VA i forandring 1970–2010 omfattende kildemateriale. sosiale vending», dvs. Dokumentasjon og debatt JARDAR SØRVOLL R APP N RT R 16/11 16/2011 O O 16/11 RT NR APP R Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo ISBN 978-82-7894-387-8 Besøksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo ISSN 0808-5013 NOva – NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD OG ALDRING Tlf. 22 54 12 00 www.nova.no Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Omslag-Rapp-16-11-C.indd 1 12.08.2011 14:03:16 Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010 Dokumentasjon og debatt JARDAR SØRVOLL Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 16/2011 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal foku- sere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferds- samfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å • utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger • ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår • ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering • ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. © Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2011 NOVA – Norwegian Social Research ISBN 978-82-7894-387-8 ISSN 0808-5013 Illustrasjonsfoto: © colourbox.no Desktop: Torhild Sager Trykk: Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 · Postboks 3223 Elisenberg · 0208 Oslo Telefon: 22 54 12 00 Telefaks: 22 54 12 01 Nettadresse: http://www.nova.no 2 NOVA Rapport 16/11 Forord Det prosjektet som det her rapporteres fra kom i stand etter initiativ fra tidligere seniorrådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet, Tore W. Kiøsterud. Prosjektet er også en videreføring av hans utredning fra 2005, «Hvordan målene ble nådd». Formålet med prosjektet var todelt. Arkivmaterialet i KRDs arkiv skulle gjennomgås, systematiseres og gjøres lettere tilgjengelig for eventuell senere forskning. Samtidig skulle det gis en systematisk oversikt over viktige boligpolitiske dokumenter og forskning om norsk boligpolitikk fra 1970 og fram til i dag. Rapporten som er utarbeidet av historiker Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess (Nordic Centre of Excellence in Welfare Research), gir en bred oversikt over sentrale boligpolitiske prosesser og dokumenter, og trekker opp viktige hovedlinjer i norsk boligpolitikk gjennom de siste 40 åra. Den bør være til nytte for personer og institusjoner som arbeider med gjennomføring av norsk boligpolitikk, men også for andre forskere og studenter som studerer norsk boligpolitikk. I den boligpolitiske debatt vil rapporten kunne fungere som et oppslags- og referansedokument, men samtidig også være et viktig innlegg i denne debatten. Som prosjektleder vil jeg takke Tore W. Kiøsterud for stor entusiasme og innsats gjennom hele prosjektperioden. Gjennom prosjektet har han utarbeidet populariserte og nyttige bidrag til fortellingen om norsk boligpolitikk, bidrag som ikke minst har vist seg nyttige til bruk ved besøk fra utlandet. Denne del av arbeidet vil bli sluttført av Tore W. Kiøsterud i nært samarbeid med Husbanken. Prosjektet er finansiert av Husbanken. Vi takker i den forbindelse Husbanken, og særlig vår kontaktperson Rune Flessen. Vi vil også takke ekspedisjonssjef Inger Lindgren i Bolig- og Bygningsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet, og arkivleder Anita Rengård og rådgiver Kristian Ramshus samme sted. Til slutt vil vi takke alle andre, i KRD og i Husbanken, som har stilt opp til samtaler og deltatt med nyttige kommentarer og innspill på de avholdte prosjektmøtene. Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010 3 Vi vil også takke Aksel Hatland som i egenskap av kvalitetssikrer har lest rapporten og gitt nyttige kommentarer. NOVA, juli 2011 Lars Gulbrandsen Prosjektleder 4 NOVA Rapport 16/11 Forfatterens forord Rapportens formål er å beskrive og forklare sentrale boligpolitiske endringer i Norge fra ca. 1970 til 2010. Den representerer slik sett en videreføring av mitt arbeid med boligpolitikkens historie i Norge etter 2. verdenskrig, for eksempel gjennom masteroppgaven Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989. Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring (NOVA-rapport 01/2008). Forfatteren vil gjerne takke Lars Gulbrandsen, Tore W. Kiøsterud og Viggo Nordvik for gode kommentarer til enkeltkapitler. Anita Rengård, avdelingsdirektør ved arkivet til Kommunal- og regionaldepartementet, takkes for vennlig og kyndig hjelp i arkivet. Sist, men ikke minst, har Lars Gulbrandsen og Tore W. Kiøsterud tilført prosjekt verdifull kunnskap og en solid porsjon entusiasme. Ski, juli 2011 Jardar Sørvoll stipendiat ved NOVA & Reassess (Nordic Centre of Excellence in Welfare Research) Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010 5 6 NOVA Rapport 16/11 Innhold: Sammendrag ...................................................................................................................... 9 1 Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010............................................................. 15 1.1 Rapportens formål og begrunnelse ...................................................................... 15 1.2 Statlig boligpolitikk, definisjoner og aktører .......................................................... 17 1.3 Den statlige boligpolitikkens grenser .................................................................... 20 1.4 Norsk boligpolitikk (1945–2010) kort fortalt .......................................................... 21 1.5 Drivkreftene bak endringene................................................................................. 26 1.6 Boligpolitikkens periodisering ............................................................................... 27 1.7 Tidligere forskning................................................................................................. 29 1.8 Kildemateriale ....................................................................................................... 32 1.9 Rapportens disposisjon og leserveiledning.......................................................... 33 1.10 Litteratur ................................................................................................................35 2 Boligpolitikkens fall (1980–2010)? Fire perspektiver på endringene ................... 39 2.1 Fire perspektiver på endringene i norsk boligpolitikk 1980-2010......................... 39 2.2 Boligpolitikkens fall?.............................................................................................. 40 2.3 Markedet og frihetens seier? ................................................................................ 48 2.4 Sosialdemokratisk pragmatisme?......................................................................... 51 2.5 Kapitalens triumf? ................................................................................................. 54 2.6 Litteratur ................................................................................................................56 3 Statlig boligfinansiering 1970-2010: Reform og nedskjæringer ........................... 59 3.1 Statlig boligfinansiering 1970-2010 i korte trekk .................................................. 59 3.2 Sentrale vedtak, publikasjoner og politiske prosesser ......................................... 64 3.3 Litteratur ..............................................................................................................108 3.4 Kilder ...................................................................................................................109 4 Bostøtte, fra boligpolitikk til fattigdomsbekjempelse?........................................111 4.1 Fra boligpolitikk til fattigdomsbekjempelse? .......................................................111 4.2 Bostøtten og den boligsosiale vendingen...........................................................114 4.3 Bostøttens politikk 1970–2010 ...........................................................................118 4.4 Sentrale vedtak, publikasjoner og politiske prosesser .......................................119 4.5 Litteratur ..............................................................................................................130 4.6 Kilder ...................................................................................................................130 5 Boligskatt i boligeierlandet 1970–2010 ..................................................................133 5.1 Boligskatt og boligpolitikk....................................................................................133
Load more

Recommended publications
  • Strukturert 138.Fm
    Innst. S. nr. 138 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:106 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om for- tiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, slag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset A n d r é N . S k j e l s t a d , viser til Dokument nr. 8:106 og Per-Kristian Foss om alternative modeller for (2005-2006) om alternative modeller for vurdering av vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføre- forhold i uføresaker saker. Komiteens flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til drøftingen av utviklingen i sykefravær og uførepensjonering i SAMMENDRAG St.meld. nr. 9 (2006-2007). Drøftingen viser til blant annet aldersammensetning, helsetilstand, endring i I dokumentet fremmes følgende forslag: næringsstruktur, arbeidspress, nedbemanning og omstillinger, arbeidsledighet, familiemønstre, holdnin- "Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med stats- ger og regelendringers mulige innflytelse på uførepen- budsjettet for 2007, fremme forslag om alternative sjonering. F l e r t a l l e t viser til at drøftingen oppsum- modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og meres med at resultatene fra analysene kan tyde på at medisinske forhold i uføresaker, herunder bruk av råd- det samlede velferdstilbudet ikke er godt nok innrettet givende leger og legespesialister." i forhold til behovet for bistand blant enkelte grupper, og at det ikke i tilstrekkelig grad ivaretar og fremmer Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse målet om arbeid.
    [Show full text]
  • 517 S 2007–2008 2007 Møte Tirsdag Den 20. November 2007 Kl. 10 President: Carl I. Hagen D a G S O R D E N (Nr. 17): 1. Innsti
    Forhandlinger i Stortinget nr. 36 2007 20. nov. – Dagsorden 517 Møte tirsdag den 20. november 2007 kl. 10 5. Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel- se- og omsorgsministeren: President: C a r l I . H a g e n «Bruk av kokain ser ut til å øke i befolkningen. Måling av brukerdoser i kloakken tyder på at Oslo- Dagsorden (nr. 17): borgere tar 8 000 brukerdoser kokain daglig, noe som 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- tyder på et svært høyt forbruk. Antallet beslag øker. tantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Oslo-politiet gjorde i fjor 708 kokainbeslag. Tollve- Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli og Olemic Thom- senet har beslaglagt dobbelt så mye kokain første messen om handlingsplan for opprydding i Mjøsa halvår i år, sammenliknet med første halvår i fjor. In- (Innst. S. nr. 26 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:109 teresseorganisasjoner som Landsforbundet Mot Stoff- (2006-2007)) misbruk har opplevd økende pågang av henvendelser 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- til støttetelefonen vedrørende bruk av kokain. Bruk tantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Bren- av sentralstimulerende midler har store helsemessige de, Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli, Øyvind og sosiale konsekvenser. Halleraker og Martin Engeset om en generell utvidel- Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for se av jakttiden for hjortevilt å hindre at bruken av kokain og andre sentralstimule- (Innst. S. nr. 27 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:110 rende midler øker, og dermed forhindre at folk utvik- (2006-2007)) ler rusproblemer?» 3. Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen 6. Referat til miljøvern- og utviklingsministeren: «Et norsk selskap har utviklet en såkalt biomem- Presidenten: Representantene Henning Skumsvoll, bran som det hevdes har påvirkning på overflatealbe- André Oktay Dahl, Laila Dåvøy, Per Rune Henriksen, doen og videre kan endre temperatur og fordampning Bjørg Tørresdal, Anne Marit Bjørnflaten, Inge Ryan og fra jordsmonnet.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Å Got V Alle D Agsorden (Nr. 5)
    22 15. nov. – Representantlovforslag fra repr. Aspaker, Oktay Dahl, Engeset og 2007 Høie om endring i folketrygdloven Møte torsdag den 15. november 2007 kl. 13.46 Vi registrerer at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sitt svarbrev til arbeids- og sosialkomiteen datert 31. mai i år President: Å g o t V a l l e varslet at en arbeider med flere forslag, bl.a. en tipsord- ning, i kampen mot trygdemisbruk. Komiteen er videre Dagsorden (nr. 5): informert i brev av 17. oktober i år om at saken er ute på 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om repre- høring med svarfrist den 15. november – altså i dag – og sentantlovforslag fra stortingsrepresentantene Elisa- at Regjeringen i løpet av våren 2008 vil legge fram en sak beth Aspaker, André Oktay Dahl, Martin Engeset og for Stortinget. På den bakgrunn vil jeg anbefale tilrådin- Bent Høie om lov om endring i lov 28. februar 1997 gen fra et flertall i komiteen, bestående av alle partier med nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (adgang til å unntak av Høyre og Kristelig Folkeparti. informere NAV (Arbeids- og velferdsetaten) ved mis- Utover det vil jeg si at Fremskrittspartiet er opptatt av tanke om trygdemisbruk) å ha en offensiv holdning i kampen mot trygdemisbruk. (Innst. O. nr. 3 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:87 Det tror jeg samtlige partier er opptatt av. Derfor synes vi (2006-2007)) også det nå er riktig at man ser dette Dokument nr. 8-for- 2. Referat slaget i sammenheng med det arbeidet som Regjeringen holder på med. Vi synes også det er naturlig å se det i sam- menheng med høringsuttalelsene når de foreligger i sin Statsråd Bjarne Håkon Hanssen helhet.
    [Show full text]
  • 26547 St Nr 36 Møte 100-101
    2012 12. juni – Dagsorden 4135 Møte tirsdag den 12. juni 2012 kl. 10 internasjonale retningslinjer for amatør- og proffbok- sing President: D a g Te r j e A n d e r s e n (Innst. 372 S (2011–2012), jf. Dokument 8:7 S (2011– 2012)) D a g s o r d e n (nr. 100): 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei og tollovgivningen Grande og Borghild Tenden om stipendordning for (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L (2011– unge kulturtalenter 2012)) (Innst. 368 S (2011–2012), jf. Dokument 8:103 S 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- (2011–2012)) ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeg- 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- lingsloven m.m. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– Grande og Borghild Tenden om likebehandling av 2012)) kompetansesentre for rytmisk musikk 3. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag (Innst. 369 S (2011–2012), jf. Dokument 8:104 S fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve (2011–2012)) Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om 14. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for om utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesam- regnskapsdokumenter bandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnads- (Innst. 349 S (2011–2012), jf. Dokument 8:97 S ramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland (2011–2012)) (Innst. 363 S (2011–2012), jf. Prop. 109 S (2011– 4. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, 2012)) avgifts- og tollovgivinga 15.
    [Show full text]
  • Makten Etter Rettedal
    Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Dress Med Press En Studie Av Mannlig Klesbruk I Stortingssalen © SIFO 2005 Fagrapport Nr
    Fagrapport nr. 7-2004 Kristine Pettersen Dress med press en studie av mannlig klesbruk i stortingssalen © SIFO 2005 Fagrapport nr. 7 - 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporten er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar. Fagrapport nr.7 - 2004 Tittel Antall sider Dato Dress med Press – En studie av mannlig klesbruk i 141 20.09.2004 stortingssalen Title ISBN ISSN Suitable Suits – A study of clothing in the Cham- 82-7063-401-8 1502-6760 ber among the male members of the Storting Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Kristine Pettersen 11-2004-08 Oppdragsgiver SIFO. Rapporten er en omarbeidet utgave av Kristine Pettersens hovedfagsoppgave i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Sammendrag Dressbruk er i dag ikke pålagt de mannlige stortingsrepresentantene. Forfatteren diskuterer derfor hvorfor de mannlige stortingsrepresentantene mener dress er naturlig i stortingssalen på Stortinget. Rapporten tar for seg den mannlige dresskulturen blant stortingsrepresentanter i dag, samt et historisk tilba- keblikk. Analysen baseres hovedsakelig på kvalitativ metode, bestående av intervjuer og observasjon. Det er også foretatt analyse av portretter og andre fotografier. Summary Written laws do not regulate the use of suits among the male members of the Norwegian Parliament. The author discusses why members of the Parliament view suits as the natural choice of attire. The subject of the report is the male dress code among the members of the Storting today, with a historical perspective.
    [Show full text]
  • 2017 Resultat Birkebeinerrittet.Pdf
    RESULTATER 2017• Birkebeinerrittet • HalvBirken • UltraBirken • UngdomsBirken Lørdag 26. august 2017 Resultathefte for Birkebeinerrittet 2017 Utgiver: Birken AS Tlf. 41 77 29 00 Opplag: Distribueres elektronisk Produksjon: Member Media AS Alle foto: Sportograf, Terje Lund Olsen STATISTIKK Birkebeinerrittet 2017 – Klassevis Birkebeinerrittet Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK Fat 10 Fat 15 Fat 20 Fat 25 25% premie t.o.m. plass Tandem 7 7 100 % 7 100 % 5 71 % 2 0 0 0 0 0 2 Uten tid 31 25 81 % 23 92 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 6 Kvinner funksjonshemmet 5 3 60 % 3 100 % 3 100 % 2 0 0 0 0 0 1 Kvinner 17 år 10 9 90 % 8 89 % 7 88 % 7 0 0 0 0 0 2 Kvinner Elite Junior 7 6 86 % 6 100 % 6 100 % 4 0 0 0 0 0 2 Kvinner 18-19 år 16 14 88 % 14 100 % 12 86 % 4 0 0 0 0 0 4 Kvinner Elite 37 35 95 % 34 97 % 34 100 % 1 3 0 1 0 0 9 Kvinner 20-24 år 47 38 81 % 34 89 % 14 41 % 6 1 0 0 0 0 10 Kvinner 25-29 år 86 78 91 % 77 99 % 36 47 % 15 1 1 0 0 0 20 Kvinner 30-34 år 67 59 88 % 59 100 % 25 42 % 14 2 0 0 0 0 15 Kvinner 35-39 år 90 87 97 % 85 98 % 40 47 % 12 3 0 0 0 0 22 Kvinner 40-44 år 132 118 89 % 113 96 % 55 49 % 16 9 2 0 0 0 30 Kvinner 45-49 år 166 151 91 % 148 98 % 70 47 % 15 4 1 1 0 0 38 Kvinner 50-54 år 159 146 92 % 144 99 % 65 45 % 9 4 4 1 1 0 37 Kvinner 55-59 år 72 65 90 % 64 98 % 34 53 % 5 5 1 1 0 0 16 Kvinner 60-64 år 32 29 91 % 27 93 % 21 78 % 2 2 1 0 0 0 7 Kvinner 65-69 år 10 9 90 % 9 100 % 9 100 % 1 0 1 1 0 0 2 Kvinner 70-74 år 5 5 100 % 5 100 % 5 100 % 0 0 1 0 1 0 1 Kvinner 75-79 år 2 1 50 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 0 0 Menn funksjonshemmet
    [Show full text]
  • (Kristen Regi),Israel Og Jødene –
    Kjepphøye eiere av 4WD/AWD- biler SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto. Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift / firehjulstrekk (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alle tenkelige og utenkelige problemer. Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei. I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til oss “fattigfolk” med kun tohjulstrekk. Fra en artikkel publisert av NRK Vestfold gjengir jeg følgende tre sitater: – Det folk kanskje ikke er bevisste på, er at det er mye høyere risiko for utforkjøringsulykker på glatt føre med firehjulstrekk, sier fagsjef i NAF trafikktrening, Morten Fransrud. En studie utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam har en klar konklusjon; biler med firehjulstrekk har 20–30 prosent høyere risiko for ulykker på is og snø. NAFs bilbergere opplever at firehjulstrekkere havner lenger ut i skauen enn tohjulstrekkere. Vei og bil PS! Det finnes også selvsagt fornuftige 4WD/AWD-eiere, som ikke bare er opptatt av å “brife” og å vise seg fram. F. eks. anser jeg det ikke akkurat som et statussymbol å eie en enklere Toyota, Subaru eller “Lada” (les: Suzuki) med firehjulstrekk.
    [Show full text]