Gjør Endringer Til Fremskritt

Sannsynligvis �� Norges beste �� CRM-system �� 815 48 333 – www.vegasmb.no �� Bedre å være kunde – enklere å være deg �� A-AVIS

Nelson Mandela 1. JULI 2005 NR. 25 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 LEDERE LÆR Å TA FERIE! SIDE 30-31 SOM KAN

Egil FORANDRE Janne «Drillo» SIDE 26-27 Carlsson Olsen Marit Breivik FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: JANERIK HENRIKSSON, CORNELIUS POPPE, TERJE BRINGEDAL OG ANNA ZIEMINSKI/SCANPIX TOPPSJEFEN FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO:

Ohene Aboagye tar det med fatning. Klassens Noen får sjokk når de ser sjefen SIDE 36

EINAR POPPE/SCANPIX FOTO: CORNELIUS HØGETVEIT: beste i Roper ikke «ulv, ulv!» SIDE 21 ledelse Bærekraftig Utdanningsminister Kristin Clemet blir turistprosjekt vurdert som en bedre leder SIDE 20 enn Gro Harlem Brundt- land i Ukeavisen Ledelses serie LEDERFOKUS «Toppsjefen». «Vi imiterer forbilder SIDE 28-29 eBay-gründeren: enten vi er klar over – Det oser vilje, gjennomfør- det eller ikke.» ingskraft og taktisk klokskap av Kristin Clemet, skriver redaktør Vil gi tilbake til SIDE 34 Magne Lerø i sin kommentar. samfunnetSIDE 28-29 FOTO: CORNELIUSFOTO: POPPE/SCANPIX

You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Sjekket e-post ETIKK4I forbindelse med smøreskan- dalen i Vinmonopolet lot ledelsen de ansattes e-post bli sjekket. Et data- ﬁ rma ble i løpet av to netter i februar SISTE UKE TERJE FOTO: BENDIKSBY/SCANPIX satt til å kopiere alle disker, e-postser- vere og ﬁ lservere. Det var styreleder HARALD ARNKVÆRN (t.v.)som ga sin tillatelse til dataetterforskningen KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE ettersom direktør Knut Grøholt selv Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no var under gransking. (Dagbladet)

TALL Lavere lønnsvekst FJELDSTAD/SCANPIX FOTO: KNUT NAVN ARBEIDSLIV4Lønnsveksten i industrien blir trolig enda lavere 4KÅRE VALEBROKK, topp- 91 milliarder Markeds- enn det både LO og NHO sjef i TV 2, overtar som styreleder verdien i norske kroner av hadde forventet. Veksten kan i Kanal 24. – Jeg har funnet ut at bankkonsernet DnB Nor. havne ned mot tre prosent – det jeg vil ta grep selv, sier han og vil Banken har dermed passert laveste siden tidlig på 1990-tal- legge opp til et tettere samarbeid Svenska Handelsbanken i let. Forsatt ligger lønnsnivået i mellom tv- og radiokanalen både verdi, og plassert seg som Norge 15 prosent over mange på rettighetsområdet og perso- nummer tre i Norden. av våre handelspartnere, men nalområdet. (Finansavisen) (Aftenposten) Sverige, Danmark og Tyskland Antallet nye selskaper notert på Oslo Børs hittil i år. Det er har nesten like høye lønninger. 23 det høyeste tallet siden rekordåret 1998. Blant nykommerne 4PAUL BIRGER TORGNES, 8 milliarder Antal- (Dagens Næringsliv) den siste tiden, er det tre som har fått dispensasjon fra regelen om grunnleggeren av Fjord Seafood, let kroner skipsreder John tre års levetid før notering: Eidesvik Offshore, Eastern Drilling og ønsker seg en storfusjon mel- Fredriksen har brukt den Tøffere på jobben Aker American Shipping. (Dagens Næringsliv) lom Pan Fish, Fjord Seafood og siste uken på å kjøpe seg ARBEIDSLIV4Nesten ﬁ re av Cermaq. De tre selskapene har opp som eier i offshore og ti fagorganiserte i Akademi- en samlet omsetning på drøyt 11 oppdrett. (Aftenposten) kerne mener at forholdene i Dårlig rapportering milliarder kroner. John Fredriksen arbeidslivet er blitt verre i løpet ▲ OPPTUR ETIKK4Norske bedrifter ligger er inne som største eier i Pan 2,5 milliarder Pris- av de ti siste årene, viser en ny langt bak den internasjonale Fish og Fjord Seafood, Jens Ull- lappen i norske kroner på undersøkelse. Eksperter mener ▲ DnB Nor er blitt den trenden om rapportering om tveit-Moe har en stor aksjepost i vindmølleprosjektet Hydro undersøkelsen er representativ tredje største banken i samfunnsansvar. KPMG og Fjord Seafood, mens statens er nå går i gang med i England. for det norske arbeidslivet. Norden. Amsterdam Universitet har majoritetseier i Cermaq. (Dagens Alexandra Bech Gjørv, leder (Dagsavisen) undersøkt de 100 største Næringsliv) for Ny energi-enheten i ▲ Produktiviteten i Norge bedriftene i 16 land. I 2002 Hydro, undertegnet denne Skygger unna er bedre enn sitt rykte. laget 29 av Norges 100 største 4EVA JOLY, korrupsjonsjeger, uken en avtale om kjøp av SAMFUNN4Bare åtte prosent bedrifter en egen årsrapport mener Økokrim kan takke seg halvparten av det britiske av lokale folkevalgte er i alders- ▲ Kraftkommunene kunne om hvordan bedriften lever selv for mangelen vindmølleselskapet Scira. gruppen 18 til 30 år, mens i fjor innkassere 4,2 mil- opp til samfunnsansvaret sitt. på ressurser. I en Selskapet eier rettighetene denne gruppen utgjør nesten liarder kroner. I fjor gjorde bare 15 av dem det fersk internasjo- til å bygge 100 vind møller 20 prosent av befolkningen. samme. (Aftenposten) nal rapport blir

offshore i Norfolk, på øst- – Den lokalpolitiske kulturen Økokrims hvitvas- FOTO: HEIKO FOTO:JUNGE/SCANPIX kysten av England. henvender seg lite til det ung- ▲ På Irak-møte kingsteam sterkt (Dagens Næringsliv) dom er opptatt av, sier sosial- ETIKK4Statoil var en av del- kritisert. Joly, som

FOTO: FOTO: SCANPIX antropolog og kommuneforsker NEDTUR takerne da verdens største leder antikorrup- Halvard Vike. (Aftenposten) oljeselskaper denne uken var sjons- og hvitvas- ▼ Økokrim slaktes i inter- samlet til en konferanse om Irak kingsprosjektet i Doping brer seg nasjonal undersøkelse. i London. Konferansen møtte Justisdepartemen- ARBEIDSLIV4Mandag denne høylydte protester fra både tet, sier det ble skaffet penger, uken ble det kjent at for første ▼ Fire av ti føler at fredsbevegelsen i Storbritannia men at det ikke ble fulgt opp. gang er noen tatt for doping i arbeidslivet er blitt tøffere. og irakiske oljearbeidere. (Dagens Næringsliv) forbindelse med bedriftsidrett. (Klassekampen) Det var i forbindelse md NM- ▼ Norske bedrifter er 4MORTEN ERIKSEN, før- Hydro bygger i England. fi nalen i innebandy for bedrifts- dårlige til å rapportere om Bedre helse stestatsadvokat, synes det er lag at seks vanlige utøvere samfunnsansvar. ARBEIDSLIV4Finske forskere veldig vanskelig å tenke seg at ble testet. To av prøvene var hevder at midlertidig ansatte noen bank ville låne bort penger 4,2 milliarder Antal- positive, én på kokain og én på har større sjanse for psykiske til et selskap som ikke kunne let kroner kraftkommunene anabole steroider. (Aftenposen) plager enn kollegaer med fast fremlegge reviderte regnskaper. kunne innkassere i fjor på å fondene og tidligere medlem jobb. Forskerne har gått gjen- På den bakgrunn har Økokrim være verter for kraftanleg- Må opplyse om pris i Norges Banks hovedstyre. nom 27 vitenskapelige studier tatt ut tiltale mot KPMG i kjøl- gene. Beløpet er en kom- NÆRINGSLIV4Forbruker- (Dagens Næringsliv) fra ulike land. (Klassekampen) vannet av Finance Credit-saken. pensasjon for neddemte ombudet vil forlange at eien- I tiltalen blir KPMGs revisjon fjellvidder og elver med domsmeglerne skal ha en Kan jobbe mer Flere kjøpesentre stemplet som ubrukelig. (Dagens redusert vannstand gjen- prisliste på Internett. Fram til nå ARBEIDSLIV4Sykefraværet blant NÆRINGSLIV4De neste to årene Næringsliv) nom ulike ordninger. De har det vært krav om å ha opp- gravide kan halveres, dersom er det planlagt investeringer fl este kommunene er rela- slag om prisene på kontoret. arbeidet blir tilrettelagt for for 3–4 milliarder kroner i nye 4BØRGE BRENDE, nærings- tivt små, og kraftanleggene (Aftenposten) dem. Det mener overlege Ebba kjøpesentre her i landet. Største minister, har presentert en ny er stort sett eid av staten Wergeland i Arbeidstilsynet. Til aktører er Stein Erik Hagen og handlingsplan mot skjemaer og eller større bykommuner. Norge på topp enhver tid venter inntil 45 000 Olav Thon gjennom Steen & regelverk for næringslivet. Alle (Aftenposten) NÆRINGSLIV4Norsk produktivi- norske kvinner barn. Tre av fi re Strøm og Olav Thon Gruppen, relevante regelverk skal granskes tetsutvikling er mye bedre enn er i jobb, og av disse blir 60 Reitan-familien i Amfi Eiendom innen 2008 og regjeringen lover 40 % Andelen ledige stil- sitt rykte. Siden 1995 har pro- prosent sykmeldte én eller fl ere (hvor Thon er største enkelt- å kutte skjemaveldet med minst linger som blir besatt med duktiviteten vokst nesten like ganger i løpet av svangerskapet. aksjonær) og Schage-familien 25 prosent innen 2012. – Det rekruttering via eget nett- mye som i USA. Det sier Torgeir (Aftenposten) i Sektor Eiendomsutvikling. er ambisiøst, men vi tror vi kan verk og bekjentskapskrets. Høen, renteforvalter i Skagen- (Aftenposten) greie det, sier Brende. (Dagens Ifølge Rekrutteringsunder- Næringsliv) søkelsen, utført av Aetat, blir ytterligere 25 prosent av stillingene besatt av BUNNLINJEN personer som selv tar kontakt med bedriften. 4480 «Strykprosenten viser dessuten bare at vi holder fast på våre faglige kriterier.» bedrifter i privat og offentlig sektor har vært med i under- TORGER REVE, BI-rektor, om sammenhengen mellom strykprosenten og kvaliteten på skolen. (Dagens Næringsliv) søkelsen. (Aftenposten) Innovasjon og lederskap i praksis Få inspirasjon og kunnskap på årets viktigste konferanse innen lederskap, bedriftskultur, entreprenørskap og nyskaping.

Du møter blant andre:

Hallstein Mørk Jon Fredrik Baksaas Alexandra Bech Gjørv Torger Reve Ole Stenvinkel Nilsson Camilla Tepfers Ole Gustavsen Nokia Telenor Norsk Hydro Handelshøyskolen BI Ny rektor ved DnB NOR Snøhetta Arkitektkontor Handelshøyskolen BI

Paul Chaffey Morten Karlsen Sørby Heidi M. Petersen Børge Brende Liza Rudolfsson Thomas Hummel Birgit Løitegaard Abelia Telenor Rambøll Future Nærings - og HOW Accenture, Frankrike Arts & Crafts handelsdepartementet

Egil Bodd Odd Hjelmeland Bente Svensson Knut Haanæs Øystein Fjeldstad Morten A. Meyer Rita Westvik Pronova Biocare ResLab Accenture Norges Forskningsråd Handelshøyskolen BI Moderninseringsdep. SINTEF

Telenor, Fornebu 18. og 19. oktober 2005 For program og påmelding: www.kompetanseforum.com Telefon: 67 80 88 20 – E-post: [email protected]

Partnere:

Fra 1. august blir Kompetanseforum en del av Handels høyskolen BI. 4 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Unionsprosjektet Vi for vår del er av den sterke overbevisning at unionsprosjektet er forfeilet. Dagens byrå- krat-kapitalistiske mastodont har ingen støtte i de europeiske befolkningene og et europeisk samarbeid med demokratisk legitimitet og folkelig forankring kan LEDERPLASS bare komme i stand ved å skape en helt annen og løsere type samarbeid, der hver enkelt nasjon gis langt større spillerom, både på det politiske, økonomiske og sosiale området. VED REDAKTØR MAGNE LERØ Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen [email protected]

FOTO: ARASH A. NEJAD

www.ukeavisenledelse.no

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdiskaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

ANNONSE: Høyres ideologiske kjerne, Per Kristian Foss, Erna Solberg og Kristin Clemet, kan drive gjennom politikk bedre enn de ﬂ este, men velgerne er ikke imponert. Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo God høyreledelse uten velgerjubel ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 adde Høyre meldt på Per Kristian stjerne. Som person er hun også populær nene har skapt en opplevelse av at vi i praksis [email protected] Foss, Kristin Clemet og Erna Solberg blant velgerne, men det er ikke mange er i ferd med å bygge ned velferdsordninger REDAKSJONSSJEF: i europamesterskapet i politisk gjen- nok som vil ha den politikken hun står og bruke mindre penger på utdanning. Det Ronny Ruud 22 31 02 20 H [email protected] nomføring, ville de kommet hjem med for. Det vi så av Erna-effekt da hun ble hjelper ikke at Kjell Magne Bondevik og DESK: gode plasseringer. Men hva hjelper det når valgt til ny partileder i fjor, merker vi lite Erna Solberg snakker om lav rente, nedgang Jørn Støylen 22 31 02 06, velgerne ikke er imponert? Høyre lederne til vel to måneder før valget. Erna Solberg i arbeidsledigheten og økt kjøpekraft som [email protected] får gode karakterer av ekspertene, men framstår ikke som en ideologisk fanebærer resultat av regjeringens politikk. Velgerne SEKRETÆR: de når ikke til topps i den politiske folke- som forsøker å begeistre landsmøtet med tror ikke helt på det de hører. Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] juryen. formuleringer om hva et verdikonservativt, I Høyre har man oppdaget kommuni- JOURNALISTER: I dette nummeret av Ukeavisen Ledelse liberalt politisk syn betyr i dag. Men under kasjonskløften mellom partiet og velgerne. Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 inntar Kristin Clemet teten i politisk leder- Erna Solberg fører Høyre en politikk som I forbindelse med årets landsmøte ble det [email protected] skap. Hun er en politisk iverksetter av første er såpass ideologisk konsistent at Erlend snakket om at partiet måtte framstå med Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] klasse. Og hun gjennomfører Rian meldte seg ut av partiet. en mykere profi l. Det blir mye tall, sak og Marit Rasten 22 31 02 44 sin politikk selv om både Erna Solberg og Per-Kristian prinsipper med Erna Solberg, og hun er [email protected] lærere og elever protesterer. Erna Solberg og Foss har hver på sin måte nærmest anti-populistisk. Hennes vare- Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] Men blir det bedre skole av Per-Kristian Foss skjerpet Høyres ideologisk merke er tydelighet, ikke spill og «rundt Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 det for min sønn og datter? profi l. Foss har sørget for grøten»-snakk. [email protected] Det er ikke velgerne over- har hver på sin skattelette, holdt igjen på Erna Solberg fortjener en god karakter KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: bevist om. I Bærum, som har pengebruken og holdt igjen som politiker. Hun våger å stå for noe, og Marianne Reinskou Granerud vært høyrestyrt fra tidenes måte skjerpet på alle mulige slags virke- snakker seg ikke bort fra det hun mener 22 31 02 17 [email protected] morgen, fi kk elevene før Høyres ideologiske midler som skal stimulere – selv om hun merker at det ikke utløser ANNONSER: skoleferien melding med til næringslivet. Erna Solberg heiarop. Hun vil ikke lære av Carl I. Hagen Hilde Leitring 22 31 02 12 foreldrene om at kommunen profi l. har frontet nedskjæringer i og hele tiden snu seg etter de vinder som salgssjef [email protected] må spare. Neste år blir det to kommunene, konkurranse- blåser. Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] timer mindre undervisning utsetting og en mer restrik- Utfordringen for Erna Solberg er å gi Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 for elevene på sjette og syvende trinn og en tiv politikk overfor innvandrere. Kristin velgerne en opplevelse av at hun forstår [email protected] time mindre for de på fjerde trinn. Dette er Clemet har drevet med «kunnskapsløfting» den situasjonen de er i. Solberg må levere OPPLAG: ikke mye til kunnskapsløft. og hevder forholdene nå er lagt til rette for mer relevant hverdagspolitikk. Om det Lise Tangen 22 31 02 81 salgssjef [email protected] Når selv Høyres egne på kommune og at elevene skal lære mer og rustes bedre for skulle ende med at de rød–grønne over- fylkesplan frykter at frisleppet av privat- de utfordringene som ligger foran. tar regjerings makten, kan Høyre havne skoler kan svekke den offentlige skolen, blir Erna Solberg har stort sett vendt det døve i skyggen av Frp. Men Erna Solberg er PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk neppe skole og utdanning den vinnersaken øret til når kommuner har klaget over at de god i angrep. Hun vil gjøre det utmerket Presse forbund. Organet, Høyre trenger. ikke har penger nok. I mange kommuner i rollen som opposisjonspolitiker. Hun vil som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Erna Solberg og Hilde Frafjord Johnson oppfatter de kommunalministeren mer også kunne fylle rollen som statsminister, behandler klager mot pressen i presseetiske var de eneste som fi kk en femmer da den som en provokatør enn som en samarbeids- om den drømmen skulle gå i oppfyllelse. spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og politiske redaksjonen i Dagbladet delte partner. Problemet er at man ikke alltid fi n- Men så langt mangler hun den politiske nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 ut siste karakterbok før valget. De andre ner igjen Høyres verbale prioriteringer på fi ngerspiss følelsen som Bondevik besitter Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 stastrådene får fi rere, treere og toere. Gjen- nasjonalplan i praksis på kommunalplan. i rike mengder og som det trengs mengder E-post: [email protected] nomsnittskarakteren er 3,3. En gjennom- Men skattelette og konkurranseutsetting av om man skal få en regjering til å holde ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og snittsregjering, med andre ord. er ikke det velgerne er mest opptatt av for sammen som et godt team i fi re år. utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Erna Solberg ble raskt Høyres nye tiden. Pengemangelen rundt om i kommu- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 5 Gasskraftsaken Statlig eierskap Gasskraftsaken skaper fortsatt trøbbel. Blir det regjeringsskifte, tyder mye på Hele 18 milliarder kroner kunne staten gullgruver. Men nei, i dagens Høyre Høyre er like fanatisk for forurensende at SV får miljøvernministeren. SV kan i så i fjor innkassere i egenskap av å være praktiseres en bokstavtro liberalisme gasskraftverk som KrF og Venstre er mot. fall ikke leve med et vedtak som godkjen- eier i selskaper som Hydro, Saga, DnB som innebærer at statlig eierskap For å unngå intern splittelse og ydmy- ner forurensende gasskraftverk, noe det Nor, Telenor, Statkraft, Mesta og Avi- er en form for politisk synd. Børge kelse, taler alt for at miljøvernministeren synes som om Ap har forstått. Alle kref- nor. Pengene brukes til en rekke gode Brende mener følgelig at staten eier ikke tar noen beslutning før valget. Han ter må nå gå sammen for å få realisert et formål over statsbudsjettet. Så skulle en alt for stor del av verdiene på Oslo overlater trolig problemene til en eventu- forurensingsfritt gasskraftverk. man tro at næringsminister Børge Børs, og at eierskapet bør reduseres. ell rød–grønn regjering. Dagsavisen på lederplass Brende var tilfreds med å eie slike Nationen på lederplass

ANDRES MENING Joly langer ut mot Økokrim-ledelsen va Joly langer ut mot ressursbruken fått til en effektiv styring av hvitvaskings- kingsmeldinger. til Økokrim så knappe at man ikke rekker i Økokrim, og mener de har seg selv teamet, og synes det er bittert at midler Joly ble hentet til Justisdepartementet over alt man burde? Eå takke for mangelen på ressurser. til fi re stillinger øremerket hvitvaskings- som spesialrådgiver av statsråd Odd Einar I den tiden Høgetveit var sykemeldt At en prosjektleder i Justisdepartementet teamet ikke er brukt som forutsatt. Dørum (V) i 2002. I departementet ble fungerte Erling Grimstad som sjef for rykker ut mot en etatssjef på denne måten, Bakgrunnen for kritikken er en rap- Joly, som tidligere var forhørsdommer i Økokrim. Han sa i fra om at bevilgnin- er ikke hverdagskost. Det er statsrådens port fra den internasjonale organisasjo- Frankrike, satt til å lede et prosjekt mot gene til Økokrim var for knappe i forhold ansvar å refse sine underordnende. Og selv nen Financial Action Task Force (FATF), hvitvasking og korrupsjon. I september til de oppgaver Økokrim var pålagt. Det statsråder vegrer seg for å gi underordnede hvor Økokrims hvitvaskingsteam blir begynner hun i ny jobb i Utenriksdeparte- ble Høgetveits oppgave å roe det hele ned. det glatte lag i full offentlighet. Men når sterkt kritisert. Mangel på ressurser og mentet, der hun vil fortsette arbeidet mot En etatssjef må forsøke å tilpasse aktivi- det handler om hvitvasking, ser det ut til uholdbare datatekniske løsninger er årsa- korrupsjon og økonomisk kriminalitet. tetsnivået etter de midler man får. Det er at spesialrågiver Eva Joly mener hun har ken til at Økokrim får strykkarakter. I går Eva Joly vil ikke ha på seg at Norge er det Høgetveit har forsøkt. en spesialtillatelse til å svinge pisken både ble det kjent at lederen for hvitvaskings- blant de dårligste i klassen når det gjelder Han burde antagelig stått på hardere over kjeltringer og de som har til oppgave enheten, Cathrine Lund, slutter. Hun å bekjempe internasjonal økonomisk og sagt fra tydeligere om hva man ikke å fange dem. understreker at hun slutter fordi hun kriminalitet. Når Økokrim slaktes i en maktet å gjøre. Nå må han fi nne seg i at – Jeg vil ikke blande meg inn i Øko- har fått et annet spennende jobbtilbud, internasjonal vurdering, rammer det både Eva Joly forsøker å gjøre ham til synde- krims interne disposisjoner, men vi så men bekrefter overfor VG at de har for få Einar Høgetveit, Eva Joly og justisminis- bukk. Økokrim har for få ressurser. Men problemet. Vi skaffet pengene. Likevel ble ansatte og et datasystem som ikke er godt ter Odd Einar Dørum – og dermed hele det er også grunn til å stille spørsmål ved det ikke fulgt opp. Det er leit for Norges nok. Noen hevder Økokrim befi nner seg i regjeringen. I regjeringens langtidsplan om Einar Høgetveit utøver den «hand anseelse i dette arbeidet. Man kan ikke en datateknisk steinalder. fram mot 2007 står det at «arbeidet med on»-ledelsen som situasjonen krever. Han leve med at næringslivet investerer 100 Økokrimsjef Einar Høgetveit imøtegår å bekjempe økonomisk kriminalitet skal virker litt for passiv og defensiv som Øko- millioner kroner uten at Økokrim øker kritikken fra Joly, og sier alle de fi re nye prioriteres høyt». krimsjef. Og hadde Eva Joly bare hatt rett i sine ressurser. Det er ulevelig, sier Joly til stillingene ble besatt i løpet av 2004. Han Er det Einar Høgetveit som skal ha halvparten av den kritikken hun kommer Dagens Næringsliv. Hun hevder at Øko- sier at han også har brukt en del penger skylden? Makter han ikke å prioritere med, burde han stillt spørsmålet om han krim ikke har brukt de midlene de har på å utvikle et nytt datasystem for hvitvas- ressursene riktig? Eller er bevilgningene ikke burde funnet noe annet å gjøre. 6 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Den sjenerte maktutøveren

KRISTIN CLEMET TOPPSJEFEN øyrefolk kan ikke snakke om utdannings- og forskningsminis- Oppnår GODE RESULTATER over tid 7,0 Tidligere toppsjef-vurderinger Hter Kristin Clemet uten å skryte Er i stand til å gjennomføre OMSTILLINGER 8,5 Næringslivsledere Politiske ledere henne opp i skyene. Om resultatene Er nytenkende, kreativ og en PÅDRIVER FOR INNOVASJON 7,5 Olav Thon 79,0 Erna Solberg 70,5 fra ﬁ re år i regjering ikke er så mye Einar Enger 77,0 Kjell Magne Bondevik 68,5 KOMMUNISERER tydelig internt slik at strategiene forstås 8,0 Petter Stordalen 76,0 Gerd-Liv Valla 65,0 å slå i bordet med for partiet, så Barbara Thoralfsson 75,0 Carl Ivar Hagen 64,5 mener de å ha et trumfkort i Kristin Er BESLUTTSOM, kan bruke makt om nødvendig 9,0 Kåre Valebrokk 75,0 Jens Stoltenberg 62,5 Eivind Reiten 74,0 Clemet. Hennes politiske motstan- LØSER KONFLIKTER på en konstruktiv måte 7,0 Gunn Wærsted 73,0 Andre ledere Kjell Inge Røkke 71,5 dere stiller seg likevel tvilende til at SKAPER MOTIVASJON, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere 7,0 Stein Erik Hagen 71,5 Åge Hareide 77,0 Arne A. Jensen 71,0 Gro Harlem Brundtland 74,5 hennes arroganse overfor de som Gir virksomheten et POSITIVT OMDØMME i offentligheten 7,0 Helge Lund 70,5 Åge Danielsen 72,0 Jens Ulltveit-Moe 70,5 John G. Bernander 72,0 ikke deler hennes meninger, bare Har høy INTEGRITET, er etisk bevisst og verdiorientert 8,5 Herman Friele 68,0 Svein Gjedrem 72,0 Idar Kreutzer 67,0 Gunnar Stålsett 72,0 skyldes hennes sjenerthet – som SOSIAL TEFT, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk 6,5 Svein Aaser 67,0 Ingelin Killengren 68,0 høyrefolkene hårdnakket vil ha det For fullstending oversikt over alle toppsjefene Ukeavisen Ledelse Antall poeng totalt (av 100 mulige) 77 har skrevet om, se www.ukeavisenledelse.no/toppsjefen til.

VI HAR SNAKKET MED FEMTEN personer som på ulike måter har hatt med henne å gjøre gjennom de 25 årene hun har søkt offentlighet gjennom sitt arbeid i politikk og næringsliv – både folk som En gjennomfører i motvind deler hennes Av Bjørn R. partimedlem- Jensen åde lærere, elever og politiske mot- imidlertid som en av de beste i landet sosial teft og nærhet (6,5). Dette er hen- skap, de som [email protected] standere rister oppgitt på hodet når det gjelder å score høyt både på evne nes svakeste side. Hun er så sterk, fl ink har opponert Bover den politikken Kristin Clemet til omstillinger (8,5 )og til å være kreativ og dyktig at enkelte opplever henne som mot henne i diskusjoner og debatter, sett henne i fører, men det er ingen som bestrider og en pådriver for innovasjon (7,5). Her arrogant – en arroganse som for henne annet arbeid enn i departementene, vært på fest med at er det noe hun kan, så er det å lede. er hun nesten oppe på Kjell Inge Røk- kan være en form for sjenerthet. Det henne og fulgt hennes karrière så langt – både fra Hun får 76 poeng. Det er det beste en kes nivå. er noe distansert og forretningsmessig innsiden og utsiden. Ti av dem har ment de har kjent politiker har opp- Ledere som må over Kristin Clemet som gjør henne til henne tilstrekkelig til å gjøre vår faste, tipunkts vur- nådd så langt i vår kjempe seg igjennom en meget respektert, men ikke en høyt dering. lederutfordring. omstillinger og ta elsket leder. Det er to poeng KOMMENTAR upopulære grep for å Clemet er ingen karismatisk leder. Ble lagt merke til bedre enn Gro Magne Lerø oppnå resultater, er Hun er blant Høyres fremste ideologer, Kristin Clemet ble født i Harstad, en av de få virke- Harlem Brundt- [email protected] sterkt saksorientert og men neppe en av partiets stemmesan- lige Høyre-bastionene i Nord-Norge, men farens land og seks poeng med stor beslutnings- kere. Hun forstår seg nok bedre på jobb som generalsekretær i Høyre førte etter hvert bedre enn sin sjef kraft, kommer ofte prinsipper enn det som rører seg blant familien til Oslo. Man kan trygt si hun ble født inn i partiet, Erna «Det er politiker hun er, men dårlig ut når det gjel- velgerne. En kloning av Kristin Clemet i Høyre. Hun studerte på 80-tallet ved – den gang, Solberg. der å løse konfl ikter på og Carl I. Hagen ville gitt høyresiden en og kanskje fortsatt – eliteskolen Norges Handels- Til tross for hun må da passe som hånd i en konstruktiv måte. uovervinnelig samlingsfi gur. høyskole i Bergen. Hun tok siviløkonomstudiene massiv motstand hanske i forhold til hva en av Her får imidlertid Som utdannings- og forskningsmi- alvorlig, men fant godt med rom for å være med på og høylydte pro- Clemet 7. Det fortel- nister har Kristin Clemet levert. Blir fest og moro som studentene fl est. tester har Kristin landets større bedrifter har ler at hun også forstår det fortsatt borgerlig regjering etter – De som mener de bare kjenner den alvorlige Clemet sørget for behov for som toppsjef.» seg på mennesker og valget, vil hun sikkert prøve seg på et Kristin, en noe fjern, opphøyet eller kanskje arro- å dreie norsk skole situasjoner, bryr seg, annet departement. Clemet ble hentet gant kvinne, kjenner henne i hvert fall ikke fra stu- atskillige hakk opptrer med klokskap fra NHO inn i regjeringen. Blir det diedagene. Hun har alltid vært, og er nok fortsatt, en mot høyre. Hun og engasjerer seg for rød-grønt til høsten skal hun tilbake dit. glad og hyggelig person. Husk, hun har vært Uke- har både presset å fi nne veien videre. Men det blir neppe lenge. Clemet passer sjef. Det blir man ikke om man ikke har sansen for og lirket, slått i bordet og trukket seg Clemet er ikke alltid til stede, men hun til å være sjef, og vil være sjef, vil vi tro. ablegøyer. Jeg er sikker på at Kristin er det samme, tilbake, kjørt rett fram og valgt smarte er det som regel når det trengs. Hun har Det er politiker hun er, men hun må da glade mennesket nå som den gang, og at de som kri- omveier for til slutt å få det som hun vil. høy integritet og opptrer etisk bevisst passe som hånd i hanske i forhold til tiserer henne nok ikke kjenner henne særlig godt. Det har ikke låst seg i forhold til mot- (8,5). Kristin Clemet er real, skvær og hva en av landets større bedrifter har Hun ble siviløkonom i 1981. Hun fi kk sin før- standere og medspiller slik det skjedde er opptatt av å skille mellom sak og behov for som toppsjef. Clemet kunne ste jobb som lærervikar, men det skulle ikke drøye med Victor Norman. Hun opptrer heller person. blitt sjef etter Kåre Frydenberg i Posten. lenge før Kåre Willoch ville ha henne med i sin ikke like kontant som Erna Solberg. I Tydelighet, dyktighet, beslutnings- Eller kanskje hun heller vil sysselsette første regjering. Hun var blitt lagt merke til gjen- beslutningsstyrke står hun ikke tilbake kraft – kort sagt: god ledelse. Dette seg som styremedlem på heltid. Kristin nom studieårene og arbeidet Unge Høyre i Oslo og for de to. Det oser av vilje, gjennomfø- bidrar til at de Clemet har rundt seg er Clemet ville økt kvinne andelen i Hordaland. Det var den effektive og arbeidsomme ringskraft og taktisk klokskap av Kristin motivert og opplever seg som del av et børsnoterte selskap betraktelig. Men Clemet som hadde gjort inntrykk. Clemet. Hun behersker maktens instru- sterkt team (7). det kommer nok for sent for å hindre menter (9) bedre enn de fl este. Resulta- Men som type er hun ikke en varm en egen lov om kjønnskvotering som tene er som forventet av en toppsjef av og nær leder som kretser om sine med- regjeringen har vedtatt, og som Clemet TOPPSJEFEN fortsetter hennes merke (7). Hun utmerker seg arbeideres ve og vel. Det mangler litt på har særdeles lite sans for. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 7 Den sjenerte maktutøveren

I Høyre hylles Kristin Clemet opp i skyene. Hennes evner, intellekt og arbeidskapasitet har fått et nærmest mytisk slør omkring seg. Men hun har også en helt menneskelig egenskap – hun er sjenert.

FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD/SCANPIX 8 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

��

FOTO: ROLF CHR. ULRICHSEN/SCANPIX TOPPSJEFEN SAKEN STARTER PÅ SIDE 6

et første virkelige innblikket i den utøvende makts verden fi kk hun som personlig sekretær Dfor industriminister Jens-Halvard Bratz i Wil- lochs første regjering, en ren Høyreregjering, i 1981. Tre år tidligere var olje- og energisektoren overført til et eget departement, så den vesentligste delen av virksomheten i 1981 var behandling av saker som vedrører enkelte bransjer og enkeltbedrifter. Det var altså ikke noe tungt departement med noen verktøy av betydning den 24 gamle Kristin Clemet kom til etter den borgerlige valgseier samme høst. Etter valget i 1985 fortsetter Willochs forholdsvis nydan- nede koalisjonsregjering. Kristin Clemet fi kk tilbud om å bli statsministerens personlige sekretær. For Clemet, som var født inn i Høyre, ble det omtrent Viseadministrerende direktør i NHO, Kristin Clemet, står litt i utkanten når statsminister Stoltenberg hilser på NHO-sjef Bergesen. Året etter er som å få jobb hos et familiemedlem. Høyrelederne Stoltenberg gått og Clemet utdannings- og forskningsminister i Bondeviks annen regjering. på 1980- og tidlig 1990-tall – Erling Norvik, Jo Ben- kow og Kåre Willoch – var omgangsvenner med familien, hvor far Fridtjov var partiets generalse- drive med for henne egentlig, men hvordan hun tenårene. Hun har nok hatt lite tid for seg selv de kretær, og etter hvert en legendarisk sådan. Jobben drev diskusjonen og debatten innad i kollegiet, viste siste 15 årene. for Willoch holder ett år. I 1986 takker regjeringen hvilken kapasitet hun er, og hvilken ressurs Høyre for seg – og Clemet med den. har i henne. Å gjenreise et parti – På mange måter var dette et læreår, men hun – Hun hadde en stortingsplass å gå tilbake til 1990-tallet var vanskelige år for Høyre. Da Gro fi kk vist seg frem som en helt enestående person, da Syse måtte kaste kortene, og hun satt i kommu- Harlem Brundtland overtok etter Syse-regjeringen lynkjapp i hodet, handlekraftig, tøff og besluttsom. nal- og miljøvernkomiteen, men hun trivdes dårlig i 1990, ble hun sittende i seks år. Deretter fulgte Hun skiller seg også fra de fl este av oss med evnen som stortingsrepresentant. Hun hadde vært etablert Torbjørn Jagland med sitt ene år. Han gikk til valg til å ha seks–sju tanker i hodet samtidig. Og dette med egen virksomhet som konsulent siden -87. Etter med et ultimatum på 36,9 prosent oppslutning til skulle bare komme til å utvikle seg videre gjennom at hun måtte gå fra en regjering for tredje gang, velgerne i -97, ellers ville han gå av. Han måtte gå, årene. fortsatte hun gjennom 90-tallet som selvstendig og åpnet veien for Bondeviks første mindretallsre- næringsdrivende, blant annet også med fl ere styre- gjering. For de som husker avisoverskrifter fra den Kommunalminister verv i ulike typer virksomheter. Det kunne godt ha gang, så vandret Høyre i disse årene i skyggenes Først i 1989 greide de borgerlige partiene igjen å fortsatt på den måten. dal, og Arbeiderpartiet ble beskyldt for å ha stjålet stable en regjering på bena. Høyres Jan P. Syse var «Hun skiller seg Høyres klær. Partiet nådde bunnen i oppslutning. statsminister i regjeringen med KrF og Sp. Landet Et nytt tegn i tiden fra de fl este av Men samtidig begynte et nytt Høyre å ta form. hadde fått en ny kommunal- og arbeidsminister i Høyres partiorgan «Tidens Tegn» ble en holdeplass i – Kristin Clemets sentrale posisjon, i Tidens Kristin Clemet. Arbeidsledigheten var etter hvert på Kristin Clemets karrière på 90-tallet, etter avgangen oss med evnen Tegn og programarbeidet, bidro til å gjenreise den over 100 000, og den så ikke ut til å synke. Landet til Syse-regjeringen. Dette ideologiske tidsskriftet til å ha seks–sju ideologiske debatten i partiet gjennom 90-tallet. Det hadde samme år fått en ny LO-leder, Yngve Hågen- sang også snart på siste verset, men Clemet tok det Høyre som vokste frem på 90-tallet er i stor grad sen. Hans oppfordring var «Skrell en Clemetin». i bruk for hva det var verdt gjennom 90-tallet. tanker i hodet hennes verk. Den generasjonen som kommer etter – Kristin likte slikt. Hun fi kk det nok som hun – Hun trivdes jo ikke på Stortinget. Det kan kan- samtidig.» henne, er i stor grad hennes politiske disipler. De hadde ventet. Dessuten var det ikke hennes departe- skje sies slik at hun ikke trivdes som vanlig repre- veivalg og de verdier som ble vektlagt i dette arbeidet, ment som hadde det meste å gjøre med ledigheten. sentant. Hun ville ha en helt annen grad av påvir- deles nå av alle. Mens partiet var uten innfl ytelse Det var like mye en sak for Finansdepartementet kningsmulighet og kunne utøve lederskap. Styre og på riksplan, og utad lå nede for telling, hadde hun og regjeringen som helhet. For øvrig kom hun godt lede. Få ting til å skje – og som vanlig med henne, så styrke og mot nok til å sette i gang med å få det gjen- ut av det med Hågensen, som hun gjør med alle raskt som mulig. Tidens Tegn, som ble drevet etter reist. Ikke henne alene, men hun spilte en betydelig andre. Hun er jo slik at hun lett kommer på talefot at Høyre hadde lagt ned sin avis, ble en viktig arena rolle. Det Høyre man har i dag, er på mange måter med folk. for den politiske debatten hun var med å dra i gang. et resultat av hennes visjoner. Regjeringene på denne tiden var ikke særlig Samtidig fi kk hun rom for sin kapasitet ved å delta langvarige, og de fi kk i realiteten ikke stort med i arbeidet med Høyres prinsipprogram, og mange Hos Karl og Finn hverandre å gjøre. Perioden som kommunal- og andre ting – typisk nok. Et givende partibyggingsarbeid til tross, det skal arbeidsminister, snart omgjort til arbeids- og admi- – På denne tiden hadde hun også stiftet fami- ha vært en lettelse da Karl Glad ville ha henne til nistrasjonsminister, var over da Syse-regjeringen lie på nytt, med Michael Tetzschner, en profi lert Næringslivets Hovedorganisasjon. Året var 1997 falt sammen etter at Senterpartiet trakk seg ut i Høyre-politiker i Oslo. Perioden i Tidens Tegn var og Glad hadde jobben som viseadministrerende forkant av EU-striden i 1991. nok også et lite hvileskjær i karrieren i forhold til direktør ledig. Den jobben fortsatte hun i da Finn – Igjen var hun fremme og gjorde seg bemerket. hennes nye liv. Jeg tror hun selv vil være enig i at hun Bergesen jr. overtok våren 1999. Og Clemet trivdes Som nærmest junior i regjeringskollegiet var det trengte disse årene utenom rikspolitikken, på det også under Bergesen. hun som kunne trekke opp de prinsipielle linjene tidspunktet. Og så må man huske på at hun hadde – Vi kan vel si det slik at timingen var svært god. og se klart hvilken retning man skulle ta. Selve pos- full jobb hjemme med mann og små barn. Det har Hun tok i mot tilbudet fra Glad med stor glede. Å ten som arbeidsminister var vel ikke all verden å hun for øvrig fortsatt, og nå med barn på vei inn i være viseadministrerende direktør er så visst ingen UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 9

FOTO: INGER STORFJELL/SCANPIX

FOTO: PÅL AUDESTAD/SCANPIX

På besøk på Tårnåsen skole. Etter siviløkonomeksamen i -81 var det vikarlærer Clemet var da Willoch ville ha henne i Industridepartementet.

Magne Bondevik nok ikke ville ha kommet opp med Kristin Clemet som forsknings- og utdanningsstats- råd, om han hadde fått velge sin regjering helt etter eget hode. Men i koalisjonsregjeringer – og særlig der regjeringssjefen ikke kommer fra det største partiet – må det ﬁ res på statsministerens suverenitet i utvelgelse av statsråder. – Manglende medlemskap i statskirken er nå en ting som kanskje kunne ha talt i mot Clemet i denne jobben. At hun hadde stiftet familie for annen gang, teller vel også i KrF. Men først og fremst at hun var kritisk til Bondeviks hjertebarn, Verdikommisjonen, som han opprettet i sin første regjering i -98, og hvor hun satt i kommisjonens råd. Det var mange som kritiserte Bondeviks kommisjon, men han følte nok spesielt på det at denne kritikken kom innen- fra på denne måten. Det har nok ingen betydning nå. Og det ser i hvert fall ikke ut til å ha lagt noen demper på Kristin Clemet og hennes muligheter i regjeringen. – Selv om hun trivdes godt i NHO, så er det jo politiker hun er, dypest sett. Å ha måttet gå av med tre regjeringer, har ikke tatt fra henne lysten på å drive politisk arbeid. Om det blir slutt i høst, så kan hun være tilbake i en jobb i NHO, hvor hun har permisjon, eller et annet sted. Jeg vil ikke tro hun vil stå uten jobbtilbud. Men en lederjobb må det være. Å skulle være nummer to eller tre er ikke det hun trives best med.

Forskningsstatsråd Kristin Clemet ble stående som utdannings- og forskningsminister fra 2002. Forskningsdelen av statsrådsposten, som mer eller mindre hadde ligget i politisk, om ikke økonomisk, dvale i halvannet år under Arbeidspartiregjeringens Trond Giske, skulle få en ny giv. I hvert fall ble det oppfattet slik i fors- kningskretser, at forskning igjen ble satt på den politiske dagsorden her i landet og gitt ny status og, Utdanningsminister Clemet trimmer med studenter i Domus Athletica på Blindern. Men det har blitt lite fritid på henne de siste 15 årene. med tiden, kanskje også nye muligheter. Jon Lille- tun (KrF) hadde lagt et grunnlag for nettopp denne sekretærjobb. Her fi kk hun spille en sentral rolle i klar til å danne sin annen regjering, med Høyre satsingen, da Clemet tok over departementet. utformingen av næringspolitikken i NHO, stille krav og Venstre. Tallmessig dominert av Høyre, og med – Man kan i hvert fall si at Clemet har fått til en til myndighetene og være vaktbikkje for næringslivet skole som Høyres valgkampsak nummer en, var forskningsmelding som plasserer forskningen inn og ellers benytte alle sine evner og sin arbeidskapa- det ikke unaturlig at partiet også ville ha den tilhø- som et viktig element for verdiskaping her i lan- sitet. Her var hun i sitt rette element. Her fi kk hun rende statsrådsposten. Kristin Clemet ble tilbudt det. Med andre ord at forskningen, utdanning og også benyttet sine visjonære evner, noe hun ikke Kirke-, forsknings- og utdanningsdepartementet. kompetansebygging må sees i den sammenheng at har fått så stor mulighet til som regjeringsmedlem Det takket hun ja til. Det var bare et mindre problem de til sammen skal gi sitt bidrag til å opprettholde – verken før eller senere. «Det Høyre man – kirkedelen av statsrådsposten. Kirkesaker krever og fremme landets konkurransedyktighet. Det er – Det er egentlig litt synd, at hun har vært låst at statsråden tilhører statskirken. viktige ord, som også forplikter i forhold til den inntil departement med mange kryssende interesser har i dag, er på – Det gjør ikke Kristin. Hun meldte seg ut i ung- satsen myndighetene må være villige til å gjøre for og mulige kompetansestridigheter i alle retninger. dommen. Det hadde hun ikke tenkt å endre på. En forskningen. Det har låst henne politisk. Hun er stor som utdan- mange måter et settestatsråd hadde vært mulig, slik som da Tore – Det som mangler nå, er en opptrappingsplan nings- og forskningsstatsråd, men hun er større når resultat av hennes Austad tok kirkesakene for katolikken Lars Roar for forskningen. Stortinget har nettopp bedt regje- hun får spille på mer generelle, politiske strenger. Å Langslet i Willochs første regjering, som hun jo også ringen om å lage en slik, for de neste fem årene. Jeg gi tankene fl ukt, fi kk hun anledning til i NHO. Det visjoner.» var med i. Men for statsminister og prest Bondevik vil tro den vil komme, samtidig som stortingsfl er- er kanskje derfor hun søker å samarbeide så bredt skulle løsningen med å legge kirkesakene til kul- tallet stiller seg bak regjeringens – og like gjerne med de øvrige departementene nå, på forsknings- turdepartementet og til KrFs egen Valgerd Svarstad Clemets – målsettinger og planer på dette området. området. Kristin Clemet er fortsatt i utvikling og vil Haugland, ha fortonet seg som langt tryggere. Det fortsatt opp og frem. skjedde fra første årsskifte. Kristin var da også godt Etter et mellomspill med Jens Stoltenberg i posi- fornøyd med det. TOPPSJEFEN fortsetter sjon, var Kjell Magne Bondevik (KrF) i 2001 igjen Det skal ikke ha vært noen hemmelighet at Kjell 10 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

nå værende eller tidligere underordnede, kolleger eller mulig på de nevnte grupper. Normalt er det gjort Om artikkelserien sjefer, personlige venner, profesjonelle hode jegere, intervjuer med om lag 15 person er. ■ Ukeavisen Ledelses serie TOPPSJEF EN forretningsforbindelser, fagfolk på om rådet ledelse, ■ Alle blir spurt om å gi topplederen en karak ter på ti viser et spekter av vurderinger av frem tredende ledere eller andre som har en forut setning for å kunne uttale i norsk samfunnsliv. utvalgte punkter. Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av seg om vedkommende. de karakterene vårt panel gir. ■ Vurderingene er gjort av mennesker som kjenner topp lederne personlig, gjennom samarbeid på ulike ■ Alle uttalelser gjengitt i artikkelen er sitater fra ■ Ukeavisen Ledelse har ikke samarbeidet med den nivåer eller gjennom mediene. Vi snakker med slike kilder, og det er lagt vekt på å spre kildene mest aktuelle lederen i arbeidet med artikkelen.

FOTO: TRYGVE INDRELID/SCANPIX – Allerede i hennes første jobb, i Industridepar- TOPPSJEFEN tementet, ble alle klar over hvilken kapasitet hun var. Hun arbeidet jevnt og trutt, i høyt tempo, og fi kk sakene unna. Det har også vært et varemerke Jeg tror det lover godt for kontinuiteten og forut- for henne i årene etter: En effektiv og hardt arbei- sigbarheten i satsingen på forskning fremover, dende politiker. uansett hvilke regjeringsalternativ vi vil ende opp – Hun er jo et barn av det moderne Høyre, med til høsten. det som skylte over landet på 70-tallet, hvor nye grupper søkte til partiet og endret det fra å være Utdanningsstatsråd et snevert næringsparti til bli et parti for den nye Det gikk heller ikke lang tid før norsk skole opp- mellomklassen som kom til med etterkrigsgene- daget hva Kristin Clemet egentlig ville med utdan- rasjonene. Dette preger hennes generasjon, det er ningssystemet her i landet. Da reformene i den det ikke tvil om. høyere undervisningen ble presentert, og Kunn- – Hun er en typisk moderne Høyrekvinne: skapsløftet for grunnskolen og den videregående Velutdannet, selvsikker og med stor tro på egen skolen, var det knapt annet enn protester. Det hele dømmekraft. toppet seg ved at Clemet mente at elevene måtte – Hun er ideologisk helt sikker, men det kan vurderes i forhold til et nasjonalt nivå og at ben- kanskje stilles spørsmålstegn ved hvor visjonær chmarking av resultater internasjonalt var veien å hun er. Den siden har hun heller ikke fått vist så gå. Nå skulle det satses på konkurransedyktighet, mye av i sine ulike politiske roller. Det har mer kunnskap og disiplin. Kunnskapsløftet skal gjen- vært å effektuere partiprogram. Det får hun derfor nomføres fra 2006. De nye læreplanene kommer ha til gode til man eventuelt fi nner henne i andre før skolen tar til i høst. Men realfag har barna blitt posisjoner som krever andre tilnærmingsmåter lovet. enn de hun har benyttet til nå. – Den skolen Kristin Clemet kom til, for å si – Hun står fast på programerklæringene og har det slik, i 2001, var på mange måter et resultat røttene godt plantet i partiet. Det kan ikke stilles av Arbeiderpartiets visjoner for det man kaller spørsmålstegn ved hennes verdiorientering, og enhetsskolen. Den har lange tradisjoner, men i hun har integritet så det holder – og kanskje har vår tid er den mest en arv fra 1970- og 80-tallet, noen av påstandene om hennes arroganse overfor med stortingsrepresentant og leder av kirke- og avvikende meninger, sin rot i denne integriteten, undervisningskomiteen på stortinget, Reiulf Steen, denne motviljen mot å ville kompromisse i viktige og ikke minst undervisningsminister Gudmund saker for henne og partiet. Hernes på 90-tallet, som sentrale aktører. Det var på mange måter deres verden hun kom til, og man Sjenert gudinne? kan vel si det slik at hun ikke likte det hun så. Kristin Clemets kapasitet er altså ikke en myte, – Det må være klart at den enhetsskolen vi har men hennes kvaliteter har begynt å få noe mytisk hatt her i landet i alle år, er utfordret gjennom Cle- og opphøyet over seg. Kanskje er årsaken at hun mets – eller rettere sagt Høyres – skolepolitikk. faktisk har vært i toppolitikken halve livet og på alle Et kjent trekk ved Kristin Clemet er hennes aktive bruk av hendene når hun snak- De av oss som mener at denne skolepolitikken vil ker – her fra Høyres landmøte for et par år tilbake. poster har fått anledning til å dyrke denne siden av føre til større ulikhet her i landet, ser ikke bare på seg selv, og kunne gi det samme inntrykket? Vik- skolepolitikken isolert, på hva hun vil gjøre med tigere er det kanskje at de som er uenige i hennes nynorsken, eller med nasjonale prøver eller pri- lede på den måten. Hun burde valgt dialog. På syn, knapt har en sjanse i møte med denne i Høyre vatskoler. Poenget er hva slags samfunn vi vil ha. sikt ville hun ha tjent på det. Hun er et politisk så høyt verdsatte og respekterte politiker. Det er fra et slikt ståsted hun må bedømmes. Og begavet maktmenneske. Vi har nok ikke sett de – Politiske motstandere kan nok føle en noe ideologen Kristin Clemet er selvsagt fullstendig siste maktgrepene hennes, ennå. «ovenfra og ned»-holdning, at man blir forsøkt klar over dette: Det er en bevisst samfunnsendring Deretter ble organiseringen av den høyere overkjørt, eventuelt gitt følelsen av at man nok hun jobber for og gir sitt utdanningen lagt om gjen- ikke helt ut forstår hvor riktig det hun står for, er. bidrag til, gjennom sine nom Kvalitetsreformen, Eller noe slik. Men det er slik hun er. Det er et reformer på utdannings- 76 poeng Se tabell side 6 og den videregående sko- personlighetstrekk. Det er hennes styrke, ved at sektoren. len og grunnskolen etter hun seirer på sak på den måten – og det er hen- «Det er politiker hun er, men hun må hvert får sitt i økt timetall nes svakhet, ved at inntrykket av overlegenhet blir Omstilling og og endrede rammer og sittende og man kan tro hun er bare slik. Og det resultat da passe som hånd i hanske i forhold annet i Kunnskapsrefor- er hun jo ikke. Prosessene for omstil- til det en av landet større bedrifter har men. Den iverksettes fra De som står henne nær avviser at hun er arro- lingene i universitet og behov for som toppsjef.» neste år. gant. De mener hun både har sosial teft og kom- høyskoler, videregående – På sett og vis likner mer godt ut av det med folk – om hun ikke direkte skoler og grunnskoler er hun jo mye på Hernes i inviterer til nærhet i forhold til fremmede. Men i gang. Den første, store Redaktør Magne Lerø forhold til å ville reformere så er det altså denne sjenertheten som det stadig endringen i Clemets i kommentaren på side 6 og få ting til å skje. Men «Hun er et vekk vises til. statsrådstid var da de innholdsmessig er de jo politisk begavet – Hennes ene svakhet er at hun er ganske sje- om lag 100 000 lærerne helt på hver sin kant. Og nert, noe enkelte fortolker som at hun er overlegen. i grunnskolen ansettelsemessig ble overført fra om ikke Hernes var verdens beste lytter til kritikk, maktmenneske.» Det er hun ikke. Hennes uutgrunnelige blikk og staten til kommunene. Motstanden blant lærerne så må han fi nne seg i å bli stilt i skyggen av Cle- hennes stille vesen er eksempel på den samme var stor. Men Clemet hadde stortingsfl ertallet bak met. Hun virker så sikker i sin sak og at hun har sjenertheten. Med sin høye, politiske profi l kan seg, og kjørte løpet helt ut. de rette svarene, at kritikken bare synes å prelle man ellers tro hun ikke er all verden å snakke med, – Det er kanskje ikke så ofte man opplever makt- av. Samtidig har hun hatt svært få problemer med men det er feil. Hun kan kommunisere med hvem mennesket Kristin Clemet. Hun er ellers lyttende Stortinget. Man må huske at hun sitter i en min- som helst, og gjør det. og åpen for innspill i forhold til planer og prosesser. dretallsregjering. – Kristin har store medmenneskelige kvaliteter, Men her var det ikke noen annen vei. Det var bare – Med den turbulensen som har vært omkring noe som ikke minst dokumenteres gjennom hen- for henne å skjære igjennom og bruke sin makt for hennes – det vil si regjeringens – skolereformer så nes store og mangesidig sammensatte vennekrets. å få gjennomført sin beslutning. Så fi kk hun vist kan man ikke si annet enn at hun er den rette til Hun har venner på tvers av politiske skillelinjer. at hun behersker det også, svært tidlig i prosessen å gjennomføre dem. Det er for tidlig å si om det Hun er usnobbet og fordomsfri på den riktige med reformene i utdanningssektoren. blir oppnådd gode resultater av dette, men hver måten, ikke den «politisk korrekte», som faktisk – Det var kald beregning og rå maktkamp. Hun delseier frem til nå bør hun kunne innkassere på er det motsatte av å være fordomsfri. Men hun er visste å bruke de maktmidlene hun hadde. Sett fra regjeringens vegne, og den gjennomføringskraften sjenert. Det er hun. et ledersynspunkt, så kan kanskje slike knallharde og kreativiteten som ligger bak, den kan hun ta – Det som tolkes som arroganse er sjenerthet. måter å lede på brukes i næringslivet, men skal æren for selv. Hun takler den fi nt. Alle årene i rampelyset har nok man arbeide med mennesker og oppnå resultater Og det er knapt heller noen hemmelighet at gitt henne visse teknikker å takle den på samme med dem, over tid, så er det drepende å Kristin Clemet liker at tingene går unna. NYE PEUGEOT 607

TOPPMØTE

www.peugeot.no

NYE PEUGEOT 607 er resepten på ekstraordinær kjøreglede der eleganse og spennende dynamikk møtes. Peugeot 607 overbeviser både med nye stilsikre linjer og et usedvanlig komfortabelt interiør. Den gode kjøreopplevelsen forsterkes av kraftfulle motoralternativer – f.eks den nye V6 HDi motoren med 2,7 l og 201 hk. Peugeot 607 er meget komplett utstyrt, bl.a. med parkeringsassistanse foran og bak. Vi anbefaler deg et toppmøte med Peugeot 607. PRIS FRA KR 410.920,-*

*Inkludert leveringsomkostninger og frakt. Årsavgift kommer i tillegg. Peugeot 607 leveres med omfattende standard og ekstrautstyr. Priser fra kr 410.920,-. Drivstoff forbruk v/blandet kjøring 0,86 l/mil. CO2 utslipp 205 g/km. 3 års/100.000 km garanti (etter forbrukerkjøpsloven er det en lengstefrist for reklamasjon på 5 år), galvanisert karosseri, 12 års rustgaranti, lave vedlikeholdskostnader og lange serviceintervaller. Bildet er illustrasjons- foto og utstyr kan avvike. Veil. priser pr. 1.1.2005, levert Bertel O. Steen Drammen. Importør: Bertel O. Steen AS. 12 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Kirken inn i politikken SAMFUNN FUNGERENDE BISKOP Tor B. om ikke-politiske spørsmål, skriver Jørgensen protesterer mot olje- og Vårt Land. energi minister Thorhild Vidweys (H) – Den norske kirke bør konsentrere utsagn om at kirken bør holde seg unna seg om å fylle tomrommene, både de & ARBEIDSLIV politiske spørsmål. i kirken og de åndelige, sa Vidwey til Det var i forbindelse med at Sør- avisen Nordlys. Hålogaland bispedømme kom med – Å henvise kirken til sine indre anlig- kritiske uttalelser til myndighetenes gender, fungerer i denne sammenheng VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT petroleumsplaner i nord oljeministeren som en avsporing, sier fungerende E-post til redaksjonen: [email protected] uttalte at kirken burde konsentrere seg biskop Tor B. Jørgensen. Børsens glade lakser

Denne uken har opp- SAKEN kjøpet i norsk oppdrett Tema i uken bare fortsatt. Skipsreder og investor Jon Fredriksen leder an. Investor Norsk oppdrett Jens Ulltveit-Moe følger på. Med ■ Store investorer kan ha falt lommene fulle av penger har de i fi sk denne uken to, men mest Fredriksen, skapt en oppkjøpsbølge i oppdrettsnæringen som man skal noen år tilbake for å i Norge, Skottland, Amerika og fi nne maken til. Skjønt, ikke helt på Færøyene. Selskapet har 1200 maken. For forrige gang var det ansatte som i fjor omsatte for litt bankene som åpnet for oppdretts- over 2 milliarder kroner. Fjord Sea- eventyret, ved at de aller fl este opp- food er marginalt større, med en kjøpene ble lånefi nansiert. Det gikk omsetning på drøyt 3,7 milliarder forferdelig galt, som for Pan Fish, kroner. Virksomheten har 2600 som ikke før Fredriksen åpnet lom- ansatte og fi nnes i Norge, Neder- meboken for et par uker siden var land, Belgia, Frankrike, Chile og en konstant hodepine for Nordea og USA. Det fi nnes fl ere, store sel- DnB NOR. I Fjord Seafood har både skap innen oppdrett her i landet, Fredriksen og Ulltveit-Moe kjøpt som ikke har vært nevnt i opp- seg inn og opp. En eventuell fusjon kjøpsdiskusjonene denne uken, slik mellom disse og statsaksjeselskapet som Lerøy Seafood (3,6 milliarder Cermaq ble stoppet onsdag. Men i omsetning) og Stolt Seafarm (3,1 oppdrettsgiganten Marine Harvest milliarder). kan kanskje være et aktuelt objekt. Et forhold Jon Fredriksen PERSPEKTIV som vekt- AKTØRENE (60) har tjent legges ved denne oppkjøpsrunden i sine milliarder med tankrederiet norsk oppdrettsnæring, er at inves- Frontline, tørrlast i Golden Ocean, torene denne gangen har penger naturgass i Golar LNG, rigger og selv, og ikke trenger å lånefi nansiere containervirksomhet og gjennom sine oppkjøp. De kommer fra inter- andre investeringer utenlands. nasjonal shipping og med det har Han er norsk skattefl yktning siden en annen – og spennende – kompe- 1978, med selskapene og adressene tanse å tilføre oppdrettsnæringen, i utlandet. Han er personlig god for samt at oppkjøpene begrunnes med 25 milliarder kroner. at næringen trenger en restruktu- Jens Ulltveit-Moe (62) har også rering. Om Fredriksen sies det at sin bakgrunn fra shipping, samti- han kan tilføre næringen – utenom dig som han som investor i mange de 800 millionene han har brukt år har arbeidet innen oppkjøp, så langt – er sin kompetanse fra Har Jens Ulltveit-Moe tatt høyde for en mulig rød-grønn regjering med markert distriktsprofi l og ustabilt beskatningsregime? omstrukturering og salg. Umoe- tankmarkedet, hvor prisene svinger konsernet hans tjente inn 622 mye og risikoen er høy, som i opp- råder. Det var et distriktspolitisk Harvest og Cermaq hadde blitt god- de to investorene, og de som ellers millioner kroner i fjor, så han har drett. Ulltveit-Moes kompetanse på prosjekt fra ende til annen. Etter tatt av EU-kommisjonen, på grunn er i markedet for oppdrettsaksjer nå, noen kroner å bruke på oppdrett nå, omstrukturering for lønnsomhet er som konsesjoner for et begrenset av den dominerende fôrsiden av sel- skal kunne få pengene sine tilbake selv om det er langt frem til Fred- også nyttig for oppdrettsnæringen. antall merder ble gitt, og mange av skapet. Dessuten at de tre selskapene – i hvert fall på litt kortere sikt. Om riksen. Det hevdes også, at alt ligger til rette dem ikke ble tatt i bruk, ble det etter i fusjon ville hatt en markedsandel selskapene har hatt betydelig omset- Cermaq, som i øyeblikket er for en fusjon mellom Pan Fish og hvert en konsentrasjon av konsesjo- på 35 prosent til sammen. Det ville ning, så har det vært verre med over- utenfor rekkevidde, men hadde Fjord Seafood, og at det er en ønske- ner. De selskapene som dominerer også kunne ha blitt stoppet i kom- skudd. Og det har blitt stilt spørsmål vært en skikkelig godbit. Med 5 lig utvikling. Ennå mer ønskelig innen oppdrett nå, er resultatet av misjonen. Det er derfor grenser for om hvor stordriftsfordelene med disse milliarder i omsetning i fjor er det skal det være om fl ere aktører kan disse konsentrasjonene som fant både hvem som kan fusjonere med oppkjøpene og mulige fusjonene skal landets største fôrselskap, hvorav fusjoneres inn i selskapet. Lik- sted på 1990-tallet. Dette er den hvem – uten å måtte selge ut deler av hentes fra. Det stilles spørsmål om oppdrettsbiten ligger i eierskapet til som i annen næringsvirksomhet tredje runden med oppkjøp mot selskapene – og hvor dominerende Pan Fish og Fjord er så ideelle part- Mainstreamgruppen, med anlegg går utviklingen mot stadig større større enheter. Men det fi nnes en de fusjonerte selskap får bli i mar- nere i en fusjon som noen tror, eller i Chile, Canada og Skottland – og enheter. viktig begrensning: EU. Det vil kedet. I nærheten av slike grenser om det er noe å hente fra en sam- ingenting her i landet. Staten er I oppdrettsnæringens spede være grenser for dominerende også er ikke Fredriksen og Ulltveit-Moe ordnet administrasjon og logistikk største eier her med 79 prosent, begynnelse på 1980-tallet var ideen oppdrettsselskaper får være. Det er kommet ennå. hos de to. Det er betydelige midler deretter Fjord Seafood med 12,9. at enkeltpersoner og mindre selskap derfor spekulert i om en fusjon mel- Det tredje punktet i oppkjøpssa- som skal forrentes. Og som om ikke Pan Fish driver sin virksomhet skulle drive oppdrett i sine nærom- lom Pan Fish/Fjord Seafood/Marine ken er at det er få som kan se hvordan mange millioner står på spill: Det blir UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 13 – God arbeidskraft Ukeavisen Ledelse retter NORDMENN JOBBER godt og billig, mener toppsjefen Om etisk fond tributører, nærmere rektor Aage Sending i General Electric, Jeff Immelt. I forrige nummer bestemt selskaper hvor var en av Torger Reves Jeff Immelt åpnet nylig en ny fabrikk på Lindesnes, og skrev vi at Banco, som mer enn 10 prosent av nærmeste medarbei- ser ikke bort fra at han vil investere mer i Norge. eneste norske fond, inntektene kommer fra dere. Det stemmer – Vår erfaring med Norge er at det er god høytek- unngår investeringer i salg av alkoholholdige ikke. Studierektor- nologisk arbeidskraft her. Det er viktig i bransjer der vi alkohol. Dette er ikke drikkevarer. betegnelsen er ikke en ønsker verdiskaping, sier Immelt til Aftenposten. riktig. Det viser seg at lederstilling, men en Toppsjefen minner imidlertid om at vi nordmenn må Storebrand Global SRI Om BI fagstilling på BI. lære oss å se verden. Immelt investerer ikke i Norge for Jeff også utelukker alkohol- I forrige nummer nordmennenes skyld, men for resten av verdens skyld. Immelt produsenter og -dis- skrev vi at studie- Red.

FOTO: PUNIT PARANJPE/SCANPIX

FOTO: OLAV HASSELKNIPPE/SCANPIX Nicolay Skarning Nedbemanning og sluttpakker

En praktisk håndbok om bedriftens omstillingsprosess med en rekke konkrete eksempler hentet fra nedbemannings- prosesser i norsk næringsliv. Boken inkluderer ferdige Nyttig og klar- maler for retningslinjer, protokoller, oppsigelsesbrev,

UNIVERSITETSFORLAGET avtale om frivillig fratreden etc. og er spesielt aktuell gjørende veiledning for bedrifter og advokatkontorer. Den vil være svært som også angir nyttig for ansatte og tillitsvalgte. nødvendig involvering av tillitsvalgte og Nicolay Skarning er advokat i Nærings- ansatte på en fin måte. livets hovedorganisasjon (NHO). Advokat Arve Vaale-Hallberg, Han fikk møterett for Høyesterett fagforeningen Tekna på en sak om sluttpakker. (akademikerne) Tidligere har han vært dommer- fullmektig i Larvik og Oslo og hoved- tillitsvalgt i Norges Juristforbund.

Boken er et nyttig verktøy for alle som er berørt av omstillings- prosesser på arbeidsplassen.

ISBN 8215006884

Kr 299,– www.universitetsforlaget.no �

Har Jens Ulltveit-Moe tatt høyde for en mulig rød-grønn regjering med markert distriktsproﬁ l og ustabilt beskatningsregime? JA! Jeg/vi bestiller: et spørsmål om hvor stor den politiske viljen til ennå større enheter i ..... eks. av Nicolay Skarning: oppdrettsnæringen er i en eventuell Nedbemanning og sluttpakker à kr 299,– rød-grønn regjering til høsten. Det kan bli en ny omdreining på den Boken blir sendt med faktura. distriktspolitiske skruen med Sen- Boken kan du terpartiet i posisjon, med støtte fra bestille med SV. Jon Fredriksen hadde en gang i kupongen, NAVN tankene å ﬂ ytte hjem til Oslo med alle eller kjøpe i pengene sine, men ble advart av sine nærmeste ADRESSE Universitetsforlaget venner: Skatteregimet var for ustabilt bokhandel. Svarsending 0232 her i landet. Blir det et nytt regime Kan også POSTNR./STED for næringslivet her i landet som skal bestilles via 0090 Oslo skremme ham vekk igjen? forlagets internettside. SIGNATUR AV BJØRN R. JENSEN [email protected] 14 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: OLA A. THORSET/SCANPIX FOTO: MORTENFOTO: HOLM/SCANPIX

Knut Grøholt mister tillit hos de ansatte i Vinmonopolet. Polledelse uten tillit Begge fagforenin- SAKEN gene har nå gjort Tema i uken det klart at de ikke har tillit til direktør Grøholt, ifølge Dagbla- Vinmonopolet det. Kritikken skal også ramme ■ Den interne uroen på HR-direktør Noris Vik Olaus- Vinmonopolet øker i styrke. son og it-direktør Thore Nylund. Og det blir ikke bedre av at Styreformenn Harald Arnkværn Ekjord går fri, mens ansatte går heller ikke fri. Grunnen er at straffes. Arnkværn godkjente at advokat Erling Grimstad, som etterfor- sket smøreskandalen, fi kk full er blitt oppsagt, to er degradert, Mye av det Kristin Clemet gjennomfører ble initiert av den tidligere Ap.-statssekretæren Astrid Søgnen. tilgang til de ansattes e-post. og noen har fått advarsler. De Dette skjedde uten at de tillits- ansatte opplever at det er de som valgte ble informert. De tillits- er tatt, mens Grøholt, de andre i valgte har reagert skarpt. toppledelsen og Ekjord har slup- Situasjonen internt i Vin- pet unna. Smarte Kristin Clemet monopolet er ikke blitt bedre av at Ekjord ser ut til å slippe unna Det er straff for de brudd på regelver- PERSPEKTIV e-post- ristin Clemet kommer Det er med andre ord en stor ket som de er skyld i. Sosial- og saken de ansatte nå kjører. LOs lærerne i møte når det Politisk analyse grad av samstemthet blant politi- Helsedirektoratet skar først juridiske avdeling er koblet inn. Kgjelder læreplan og time- kerne når det gjelder skolens inn- igjennom og forlangte inndrag- Denne saken ser ut til å ramme fordeling – kanskje vinner hun «Utdanningsministeren hold. I løpet av den siste uken har ning av bevilgningen til Ekjord Knut Grøholt, selv om han ikke kampen om innholdet i skolen. både Aps og Frps skolepolitikere i tre måneder. I forrige uke opp- tok avgjørelsen om e-postgjen- Høyre går enda en gang til har også mange stått frem i media med hyllest til hevet Arbeids- og Sosialdepar- nomgang siden han selv var valg med skole som fanesak, ganger tidligere utdanningsministeren for forsla- tementet dette vedtaket. Ekjord underlagt granskning. Vinner de mens skattepolitikken blir tonet gene om henholdsvis leksehjelp får fortsette som før. Det eneste ansatte fram med sine påstander ned. Det kan vise seg å være vist vilje til å legge på skolen og mer disiplin. som skjer er at Vinmonopolet om at Vinmonopolets ledelse har et smart trekk. På denne plass forlanger at de skal dokumentere opptrådt i strid med regelverket har det tidligere vært skrevet at egne forslag og SV polariserer at de driver skikkelig internkon- i e-post saken, er det Arnkværn de rød-grønne vil vinne på at standpunkter på Likevel har de rød-grønne gitt troll i forhold til Vinmonopolets som må ta ansvaret. kommuneøkonomi (penger til inntrykk av at det er mye uenig- regelverk. Sannsynligvis har Vinmono- skolene) og friskoleloven domi- hylla i et forsøk på het - blant annet ved å varsle at polet holdt seg innenfor regel- nerer den skolepolitiske dagsor- å samle.» de vil trekke tilbake de lærepla- Sjefen for verket for hva arbeidsgiver kan den i valgkampen. Men det kan ner som de ennå ikke har sett. AKTØRENE polet, Knut tillate seg. Her dreide det seg om kanskje bli for mye snakk om De kan snu - det er ikke vanske- Grøholt har selv blitt gransket, en undersøkelse av om ansatte penger og fellesskapsløsninger. lig for dem å henvise til at det var men styret har konkludert med hadde misbrukt sin posisjon Aslak det første utkastet til læreplaner at han ikke har opptrådt i strid til å skaffe seg fordeler som er i Rød-grønn pengebruk Bonde de kommenterte. Likevel får med polets regelverk. strid med regelverket. Da er det Denne uken fi kk SVs skolepo- [email protected] man et inntrykk av at SV/Ap/ Overordnede Funksjonærers naturlig og nødvendig å kunne litiker Lena Jensen et oppslag Les mer om politikk: Sp ønsker å polarisere, mens forening gjorde det klart for fl ere sjekke e-posten. Men det er noe i VG der hun tilsynelatende www.politiskanalyse.no Clemet er opptatt av å samle. måneder siden at de ikke hadde annet enn at it-sjefen nærmest lokker med gratis mobiltelefon Det inntrykket kommer Høyre tillit til Grøholt. i nattens mulm og mørke, med til alle skoleelever for å utjevne til forbedringer» fra sentrale fag- og de andre regjeringspartiene til Funksjonærklubben i Vin- styreformannens godkjennelse, de digitale klasseskiller. Det er et miljøer. Det er ikke usannsynlig å bygge oppunder i valgkampen. monopolet har ikke hengt seg på henter ut e-postene uten at de utspill SV-leder Kristin Halvorsen at hun vil foreta endringer i det De er nå i en posisjon der de kan mistilliten til Grøholt før nå. tillits valgte er informert. ganske sikkert vil distansere seg utkastet som ligger der nå, slik at vise til at de forandrer skolen, De 27 medlemmene av Vin- Timeglasset er i ferd med å fra, men det kan bli brukt som de fl este fagmiljøene og fl ertallet men at de også satser maksimalt og brennevinleverandørenes for- renne ut for Knut Grøholt og en illustrasjon på det som ganske av skolefolket vil si seg fornøyd på å få hele skole-Norge med seg ening er opprørt over at Ekjord Harald Arnkværn. Men når det mange oppfattes som en rød- med Clemets læreplaner. på forandringene. slapp unna sitt brudd på alkohol- oppstår en tillitskrise mellom grønn vilje til å bruke veldig mye Så skal det innvendes at loven. ledelse og ansatte, er ikke alltid ekstra på skolen. Mange oppfatter Høstet anerkjennelse Clemet og Høyre har et syn – Vi er frustrert og forban- løsningen å bytte ut ledelsen. at de rød-grønne er mer opptatt av Det var det hun gjorde i forrige på læring som selvfølgelig er net over at denne saken ikke Det spørs hvor gode argumenter å bruke penger, enn å diskutere uke med fag- og timefordelin- sterkt ideologisk. Det hun kaller får noen form for sanksjoner, ledelsen har for de grep som er innholdet i skolen. gen. Da tok hun nesten alle Kunnskapsløftet er motivert av dette har kostet oss millioner. foretatt. Randi Flesland i Avinor De rød–grønne svarer med at hørings-forslagene fra Utdan- et ønske om å få tilbake deler Den eneste som ikke har tapt var i hardt vær, men berget seg de for all del er opptatt av inn- ningsforbundet til etterretning. av den gamle skolen med fokus på dette er Ekjord. Dette aksep- igjennom krisen. hold. De har uttalt seg kritisk om Hun høstet stort sett anerkjen- på kjernefag der man kan måle terer vi ikke, sier leder i foren- Det skapes et inntrykk av nasjonale prøver, og de har lovet nelse for sine forslag. resultater. Det er ikke lenger så ingen, Pål Atle Skjervengen, at Knut Grøholt kjemper på å lage nye læreplaner, dersom de Utdanningsministeren har mye snakk om at skolen skal daglig leder i Fondberg og co, til vikende front. Vinmonopolet får makten. også mange ganger tidligere vist skape hele mennesker. Dagens Næringsliv. Foreningens må ha en ledelse som har styring Det er på dette siste punk- vilje til å legge egne forslag og Men hvem snakker vel om medlemmer hevder de har tapt og de ansattes tillit. Både han og tet det kan vise seg at Kristin standpunkter på hylla i et forsøk slikt nå for tiden? Ikke Ap, i hvert millioner på grunn av at Vin- de ansatte ved Vinmonopolet har Clemet lurer dem. Hun skulle på å samle. Hun ga ganske fort fall. Mye av det Clemet gjennom- monopolet i fl ere måneder stop- nok godt av noen ukers ferie. Så egentlig ha fastsatt de nye avkall på sitt primærønske om fører ble initiert av den tidligere pet planlagte produktlanserin- får de se om det er en vei ut av det læreplanene nå før sommerfe- et kortere skoleløp, og når det Ap-statssekretæren Astrid ger. De har også gjennomført en uføre de har havnet i til høsten. rien, men har utsatt saken med gjelder de nasjonale prøvene, har Søgnen. Om det fi nnes noen poli- egen granskning av forholdene i henvisning til at hun har fått hun underveis tatt hensyn til de tiske skiller på dette feltet, går de bransjen. AV MAGNE LERØ «en rekke konstruktive forslag fl este faglige innspill. mellom de rød-grønne. To ansatte ved vinmonopolet [email protected] B A T E S RED CELL Foto: SEBASTIAN LUDVIGSEN Ring kostnadsfritt mellom bedriftens mobiltelefoner • En rekke tilleggstjenester inkludert iabonnementetEn rekke tilleggstjenester • Fast månedspris,ringforkr0,-mellom bedriftens mobiltelefoner • ogfå: Bestill Ring 09000 , se telenormobil.no/bedrift eller kontakt din nærmeste Telenor-forhandler. Kr

0,- 16 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ Klare alternativer har vært en mangelvare i norsk politikk siden duellene mellom Gro og Kåre på begynnelsen av 1980-tallet, mener Terje Svabø. Han mener årets stortingsvalg bure være

en god anledning til en prinsipiell holmgang. Terje Terje Torger Arild Siri Svabø Mikalsen Reve Hervik Bjerke Tilbake til Gro og Kåre?

FOTO: HELGE HANSEN/SCANPIX et svensk radioprogram sist helg ble det satt ikke lenger er homogent samfunn. Mangfold er søkelys på følgende utfordring: I 2050 vil hver positivt og krever andre løsninger enn de gamle, I tredje innbygger i fl ere europeiske land være kollektive. Sosialdemokrater som Tony Blair og over 65 år. Hvilke konsekvenser bør det få for professor Anthony Giddens har forstått dette. organisering og innhold i våre velferdssamfunn? Blair fører en politikk både innenfor utdanning Vil det være bærekraftig å basere seg på at det og helse som i betydelig grad åpner for privat offentlige skal løse oppgaven? deltagelse og initiativ. Giddens har formulert Denne våren har vi her til lands gjennomført sin «tredje vei», med vekt på valgfrihet og bruk en tilbakeskuende debatt om våre framtidige av markedet for å møte de krav et mangfoldig pensjoner. Ikke overraskende var det sterke samfunn setter. organisasjoner som representerer interessene til dem som allerede har sikret sin pensjon, som Valgår dominerte debatten. Man kunne få inntrykk Den framtidige organisering og sikring av av at det var framtiden til oss 50-åringer som grunnleggende velferdsordninger, krever en var oppe til debatt, mens hele poenget med en langsiktig og prinsipiell debatt. Her ligger reform måtte jo være å sikre alderdommen til utfordringen for alle aktører i samfunnsdebat- dagens barnehagebarn. ten, partiene, organisasjonene, akademia og ikke Norges oljeinntekter gjør at mange mener vi minst media. I et valgår er forutsetningene for et har råd til å være slepphendte og at også den kom- slikt ordskifte ikke de aller beste. Etter hvert som mende generasjon vil være søkkrik. Men i likhet tempoet og temperaturen skrus opp fram mot med våre europeiske naboer, kan vi ikke velge 12. september, er det grunn til å anta at slag- bort en debatt om hvordan vi skal sikre velferden. ordene og den raske replikk vil ha langt bedre Det forunderlige med denne grunnleggende vekstvilkår enn det prinsipielle resonnement. debatt er at forslag til reformer og nytenkning blir Likevel burde årets stortingsvalg være et møtt med skepsis og mistro, mens det å konser- bedre utgangspunkt enn på mange år for å få vere dagens ordninger blir sett på som politisk i stand en prinsipiell holmgang. Organisering korrekt. av velferd, skolepolitikken og hvilket spillerom tredje sektor og de private interesser skal ha Reformskepsis innen helse- og sosialsektoren, avdekker klare Den svenske tjenesteorganisasjonen Almega motsetninger mellom dagens regjering og den reiser i en ny rapport en rekke problemstillinger reformvegrende opposisjonen. Klare alternativer rundt skepsisen til behovet for reformer. Almega Duellene mellom Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch var høydepunkter i den har vært en mangelvare i norsk politikk siden påpeker at i vårt naboland øker motstanden mot politiske debatten på 1980-tallet. duellene mellom Gro og Kåre på begynnelsen av å la private få bidra med en mer spesialisert og 1980-tallet. individualisert velferd, til tross for en allmenn alle enige om. Vi ønsker ikke et samfunn hvor De siste åra har det vært forferdelig trangt i grunnholdning om at det sosiale sikkerhetsnett «Moderne poli- lommeboka avgjør om du skal få pleie når det sentrum av norsk politikk. Både fra høyre- og må ivaretas og forsvares. tikk må ta hen- er nødvendig. Men det er ikke denne selvsagte venstresiden har man søkt inn mot den angive- Hvorfor denne motstand i Sverige, som vi også rettighet som nå diskuteres stadig heftigere i en lige behagelige varmen i det såkalte sentrum, kjenner så godt igjen i Norge? Almega påpeker i syn til at Norge rekke europeiske land. Diskusjonen dreier seg som for øvrig paradoksalt nok består av partier sin rapport at vi her står overfor et oppgjør med ikke lenger er om – eller i alle fall bør dreie seg om – hvordan som representerer særinteresser. vanetenkning: Den svenske velferdsmodellen har vi i framtida best skal sikre disse rettighetene? Nå må man gjerne krangle om det er Høyre basert seg på at det offentlige skal fi nansiere inn- et homogent Er det virkelig slik at det offentlige har monopol som er gått til høyre, eller om det er Arbeider- byggernes behov for velferdsløsninger gjennom samfunn. Mang- på de rette løsninger? partiet som er gått til venstre, eller både/og, men livet. Barneomsorg, skole, sykehus og eldreom- fold er positivt Her er det også viktig å understreke at private når summen blir klarere alternativer, kan det gi sorg er eksempler på tjenester ingen må fi nansi- løsninger og medvirkning, ikke fratar det offent- en mer forfriskende valgkamp. Og større valg- ere selv eller tvinges til å avstå fra på grunn av og krever andre lige sitt ansvar. Konkurranseutsetting av tjenes- muligheter for dem som måtte ønske å velge. dårlig privatøkonomi. Offentlig tilbud skal vokse løsninger enn ter innen for eksempel sosialomsorgen, betyr fram etter hvert som behovene melder seg. ikke at det offentlige skal gå fri for sitt ansvar, de gamle, men være åpen for alternative organisasjonsfor- Mangfold kollektive.» mer som kan føre til et bedre tilbud. Terje Svabø er daglig leder i tankesmien Civita. Denne universelle rett til velferd, er vi selvsagt Moderne politikk må ta hensyn til at Norge E-post: [email protected]

��

�� GRUPPETURER Inkl fly� skatter� transport� � � �* hoteller� flere måltider� utflukter� evnt inngangspenger� turleder ved �� påmeldte�

Bali på sykkel Australia fra �� fra �� Eksotisk kultur og religion� flotte Alt du kan drømme om; fra storby spa� landsbyer� rismarker� lange til frodig og dyrkbar jord� ørken og strender� fantastiske templer� Det klipper� korallrev og helt spesielle finnes knapt skjønnere natur og dyr og planter som du ikke finner mer spennende kultur! andre steder i verden� �� dager: ��okt�� og ��apr�� dager: ��mar� ��okt��

Singapore/Lombok/Bali Vietnam fra �� fra �� Bli med til den spennende Moderne møte med �� års verdensbyen Singapore� historie! Vi besøker Saigon� eksotiske Lombok og vakre Bali� Mekong� Hue� Danang� Hoian� �� dager: ��okt� ��nov� ��des�� Hanoi og Halong� �� dager: ��okt� ��nov��

Burma India fra �� fra �� Vakkert og imøtekommende! Et kontrastfyllt� fargerikt land Yangon� Bagan� Mandalay� med fine strender� fantastiske Heho� Inle Lake� Pindaya og byggverk og naturparker� Delhi� Ngapali Beach� Agra� Jaipur� Mumbai� Cochin� �� dager: ��okt�� Periyar� Alleppy og Kollam� �� dager: ��okt�� og ��mar��

Sør�Afrika � Sør�Afrika � fra �� fra �� Cape Town� Garden Route� Opplev storbyliv i Cape Town og Knysna� Pretoria og safari Durban� fjell og daler i Lesotho� Mabula� Storby� vindistrikter� villmark og dyreliv i St� Lucia og flott kultur og et rikt dyreliv� Hluhluwe� badeliv i Ballito� �� dager: ��okt� ��nov� ��des�� dager: ��sep� ��nov� og ��feb�� des�o� og � feb��

Afrikas høydepunkter Mauritius RABATT fra �� fra �� kr �� Hektisk byliv i Cape Town� ville Bo på Indian Resort & Spa ��*� dyr og vakre Victoria Falls! Inkl� frokost� middag� havutsikt� Sør�Afrika� Botswana� Namibia� transport� flybilletter og skatter Zimbabwe� Zambia� fra Oslo� Ikke turleder� �� dager: ��okt� ��nov� ��des�� eller �� dager: ��sep� ��okt� ��nov� og ��feb�� Kr ��ooo trekkes fra v/påmelding!

Sør�Amerika Thailand fra �� fra �� En fargerik reise i historie og Spennende dager i smilets land! kultur i Bolivia� Peru og Brasil: Bangkok� Chiang Mai� Chiang Rai� Lima� Amazonas� Cuzco� Machu Det Gyldne Triangel og Phuket� Picchu� Puno� La Paz� Rio� �� dager: ��sep� ��nov� ��des�� dager: ��okt�� og ��feb�� og ��jan��

Reis på egen hånd � be om katalog! Thailand� Malaysia� Singapore� Indonesia� Vietnam� Burma� Filippinene� Dubai� Qatar� Maldivene� Seychellene� Mauritius� Sør�Afrika� Den Dominikanske Republikk� Saint Martin� Mexico� Cuba� Brasil� Australia� Stillehavet samt Cruise�

Gruppeavd �� • Sentralbord �� • www�wreiser�no 18 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Enda lavere lønnsvekst INNOVASJON LØNNSVEKSTEN i industrien kan at det kan bli enda lavere, kanskje den bli enda lavere enn det LO og NHO laveste siden kriseårene på 90-tallet. trodde under årets lønnsoppgjør. – Får vi samme lønnsglidning i år Veksten kan havne ned mot 3 prosent. som i fjor, så vil vi få en lønnsvekst & NÆRINGSLIV I følge LO og NHOs beregninger ned mot 3 prosent, sier admin. dir. ville oppgjøret bidra til en lønnsvekst Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå, på 3,3 til 3,4 prosent i år, skriver som leder beregningsutvalget. – Selv Dagens Næringsliv. om lønnsveksten skulle ligge ned mot NYHETER – OVERSIKT – NYTTE Nye tall fra Teknisk beregningsut- 3 prosent, så ligger det fortsatt an til en E-post til redaksjonen: [email protected] valg for inntektsoppgjørene (TBU) viser god reallønnsutvikling i år, mener han. – Fjern to skjemaer for hvert nytt

Sats på å få bort dobbelt- E-post: red@ukeavisen Tlf.: 22 31 02 22 (journalist Bjørn R. Jensen) registreringene. Få alle skjema overført elektronisk og sett en svært høy terskel for å SMÅBEDRIFTSPANELET innføre nye skjema. Det er noen av rådene fra Småbedrifts- panelet til nyutnevnt «skjema- Åshild M. Eilef Bente Geir Helge Solveig Gunn Helen Monika June Bendiktsen, Bjerk, Hauge, Johnsen, Nordkvist, Wågsholm, Myklebust minister» Børge Brende. Troms Rogaland Akershus Hordaland Vest-Agder Møre&Roms. Øyen, Oslo

AV BJØRN R. JENSEN ■ UKENS TEMA: [email protected]

Et sted for Brende og hans departement å begynne forenklingen, kan Skjemaveldet være å endre oppbevaringsreglene Hva er det mest unødvendige offentlige skjemaet? Har du og fjerne to skjemaer for hvert nye forslag til regelverk og tidsfrister som bør endres? Har som tas i bruk. – Når det gjelder regelverk, så næringslivsportalen «Altinn» forenklet hverdagen din? er det klart at oppbevaringsplikt på Det er spørsmål vi stiller medlemmene i Småbedriftspanelet. regnskapsbilag og regnskapsunder- I forrige uke slo Riksrevisjonen fast at regjeringens arbeid lag i fem år, i stedet for som nå ti år, med regeleverksforenklinger og skjemareduksjoner går svært ville være kostnadsbesparende for tregt. Kritikken har ført til at næringsminister Børge Brende bedriftene. Det burde være mulig har fått et mandat for oppfølging frem til 2008. Han har pre- å få unna kontroller innenfor en sentert tre prioriterte tiltak: Næringslivet skal kobles tettere og femårsperiode. Man må huske på tidligere opp til utforming av nye regelverk, den elektroniske at norske bedrifter bruker 6 500 innrapporteringen «Altinn» skal innbefatte alle offentlige skje- årsverk og fi re milliarder kroner maer, og en egen gruppe i departementet skal kunne gripe inn til å fylle ut statlige skjema. For helt i starten om en ny innrapporteringsplikt er unødvendig. småbedrifter er det fem ganger så kostbart per ansatt som for store bedrifter. Jeg tror ikke vi kommer noen år. Vi er blitt en nasjon som med ulik pålogging og sikkerhets- «uvesenet» til livs før vi setter krav snart dokumenterer oss i hjel. Alt løsning og ulike skjema. Fortsatt om at det for hvert nytt skjema som skal journalføres. Både i nærings- må vi rapportere inn tall til Statis- tas i bruk, skal fjernes to gamle, sier liv, skole og politi fortelles det om tisk sentralbyrå, som like gjerne Åshild Bendiktsen. eksempler på hva en liten sak utlø- kunne vært hentet fra det elektro- ser av rapporter og annen dokumen- nisk innleverte regnskapet. Fort- Regelvurdering viktig tasjon. Taperne her er de bedriftene satt brukes milliarder av kroner for Ett at enkeltområdene i Brendes som ikke er eksperter på data. Det mye i småbedriftene, fordi statlige satsing mot en ny skjemaverden i er faktisk en del som ikke benyt- og kommunale databrukere ikke er 2008, er å gjennomgå alt regelverk ter data og denne gruppen er helt i stand til å samordne sine behov med tanke på forenkling. prisgitt kostbar hjelp til løsning av og sine nettportaler. En kunne nes- – Et skjemavelde er en konse- skjemaveldet, fortsetter Nordkvist. ten mistenke at uviljen er der for å Det haster med å gjøre noe for å lette skjemaveldet, mener medlemmene i Små- bedriftspanelet, som forslår både skjemakutt og betydelige endringer i regelverkene. kvens av regelveldet. Som autorisert – Det er dessuten et problem at skjerme om statlige arbeidsplasser, regnskapsfører gjennom mange år, reglene er så kompliserte for van- for det er vel klart at det ineffektive Det holder ikke å ringe og bestille problemet er at visse etater tydelig- er dette problemet noe som bare har lige folk å forstå. Flere revisorer systemet til staten også koster ufor- denne attesten, nei, den må bestilles vis boikotter oppfølgingen, samt økt og økt. Elektroniske verktøy gjør har uttalt at «det er fi nt at myndig- holdsmessige mange skattekroner, skriftlig. Hva er de redde for? Den at de fl este statsrådenes evne til å at det er blitt enklere og enklere å be hetene lager så vanskelige regler fortsetter Åshild Bendiktsen. blir jo sendt til selskapets adresse, få de ansatte og etatene til å utføre om opplysninger om likt og ulikt, for dere, for det betyr ekstra mye og dessuten er dette opplysninger jobben, heller har vært laber. Det og dersom en unnlater å svare så arbeid og inntekter for oss» – og det Ikke stort å skryte av alle kan hente inn via Brønnøy- er to hovedgrunner for dette etter gjør det elektroniske verktøy det var vel ikke meningen? spør Bente – Myndighetene henger ikke med i sundregistrene. Samtidig som det min mening: Den første er at når mulig å purre på manglende svar. Hauge. svingene. Her lever vi i et samfunn skrytes av «Altinn», som skal være du setter de samme folkene til å Det burde gis en tilbakemelding til i drivende utvikling blant annet når det store med hensyn til å levere via kutte i skjemaene som har arbei- bedriftene om hvor mange av opp- For lite samordning det gjelder teknologi. Hvis et sel- Internett, så kan vi ikke få lov til det med å bearbeide informasjonen lysningene som blir benyttet, sier – «Altinn» ga håp om en bedre skap skal levere et anbud til staten å skanne inn en original og sende som kommer inn, forstår en at det Solveig Nordkvist. skjemahverdag. Litt bedre blir det eller det offentlige, er det ofte et den per e-post. Forstå det den som ikke kan bli lett. Den andre er at – Skjemaveldet er derfor bare vel etter hvert, men prosessen går krav om å levere med en skatteat- kan, sukker Bente Hauge. det ikke er stilt konkrete krav til tid toppen av isfjellet, men et sted må langsomt. Fortsatt fi nnes det innen- test for selskapet, og attesten skal – «Altinn» kunne ha blitt en og mengde. For å oppnå så store en begynne og det har vi jo gjort for staten hele 25 ulike nettsteder, ikke være eldre enn seks måneder. enkel vei for registreringene, men endringer som nødvendig, må det UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 19

�� Sekstimarsdag �� INNLEGG gifta og skatt på arbeidstimar, så ville korleis den summen kan takast att hos �� Av Jan Terje Alsaker, dagleg leiar i ingen ha merka den ekstra kostnaden. oss vanlege kunder, så er eg takksam. �� Stord Rørleggerforretning Så enkelt kan det gjerast. Elles vil dei Eg trur ingen har tenkt gjennom �� ﬂ este legge ned arbeidsplassane og konsekvensane av at me alle skal gå �� Me er vel alle samde om at sekstimars- leige inn billig arbeidskraft utanfrå. mindre på arbeid, men tena like mykje. �� dag er eit fornuftig forslag, dersom AS Med vår rørleggarbedrift vert det ein Håper nokre av partia dreg dette inn i �� Norge – det vil seie kvar og ein av oss auka kostnad på 4 725 000 kroner i året val kampen, slik at me alle kan forstå kva �� – har råd til det. Dersom alle avstår frå som me ikkje får dekka inn frå kundar, dette vil kosta for landet. Dei raud– �� betaling for den siste halvannan timen, og me vert nøydde til å legge ned ei grøne, som er opptekne av arbeidsplas- �� og regjeringa saman med næringslivet bedrift med 30 tilsette. Hvis Gerd-Liv sar, må kanskje gå i tenkeboksen før dei �� (NHO og LO) lettar arbeidsgiverav- Valla kan forklara oss handverkarar lanserer denne ideen min. �� NØKKELTALL Goethe versus aksjeanalytikerne Fellesferien er rett rundt Børs: hjørnet og med det dukker det opp spådommer om ferieværet og om hva børsen vil gjøre. Ikke overraskende er – Fjern to skjemaer for hvert nytt de ﬂ este meglerhusene positive, slik de som oftest er, mens noen få stemmer vifter med

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPI pekefi ngeren. Optimistenes argumenter er at BAKGRUNN: høy oljepris og lav rente borger for et fortsatt positivt investeringsklima. Minoriteten som er pessimistenes argumenter med at nå er alt Fagre løfter så positivt som det kan bli og at derfor kan alt bare bli verre. Den høye oljeprisen skader jennom de siste tyve årene har veksten i økonomien og i neste omgang faller den ene regjeringen etter den oljeprisen. Gandre tatt på seg å renske opp Blant de få pessimistene fi nnes det én pro- i skjemaveldet. For ett år siden lovet fi lert hedge-fond forvalter som går så langt moderniseringsminister Morten A. som å kalle oppgangen i oljepris og oljerela- Meyer at dette arbeidet nå skulle skyte terte aksjer for en boble. Symptomene på en fart og at næringslivets rapporterings- spekulativ boble er at investorene begynner å kanal til det offentlige, «Altinn», overse risikomomenter og verdivurderinger, sammen med sammenkjørte databaser, investeringsbeslutningen baseres hovedsaklig skulle forenkle rapporterings arbeid. på at trenden oppover skal fortsette uavhen- Men det er tydeligvis langt frem. gig av aksjeselskapets underliggende verdi. Filosofen og poeten Johann Wolfgang von Flere skjema Goethe (1749–1832) skrev: «Jeg fi nner stadig I en nylig offentliggjort rapport peker oftere at det lønner seg å være på parti med Riksrevisjonen blant annet på at minoriteten, fordi den alltid er mest intel- Finansdepartementet må bli fl inkere ligent.» Vi vil ikke driste oss til å være like til å tenke på næringslivet når de kategoriske, men vi tror sitatet kan stemme utformer skjemaer og regler. Riksrevi- denne gangen. Etter mer enn 2 år med sam- sjonen viser at skjemabelastningen for menhengende oppgang og 185 prosent stig- næringslivet, målt i antall årsverk, bare ning begynner børsen å bli overmoden for en er redusert med 2,9 prosent i perioden større korreksjon tilbake. Vi blir ikke forbauset 1998 til første halvår 2004. om det starter i fellesferien når vi ser på listen over uværsskyer: Flere regler Sist uke offentliggjorde Japan statistikk Undersøkelsen er gjort blant 4522 små som viste at økonomien svekket seg i mai, og mellomstore bedrifter og viser at hovedårsaken var fallende eksport til Kina, de etatene som belaster næringslivet hvilket indikerer at også aktiviteten i den mest, er Skattedirektoratet og Toll- og kinesiske økonomien dabber av. Bulkratene, avgiftsdirektoratet. Her har det skjedd som er prisen på frakt av varer med skip, lite med antallet skjemaer. Antall har fortsatt å falle de siste månedene hvil- forskrifter har gått ned med 3,3 pro- ket indikerer at verdensøkonomien svekker sent, men lengden har økt med over seg. Sveriges sentralbank fant det for to uker 12 prosent. 59 prosent av bedriftene i siden nødvendig å senke renten grunnet svak undersøkelsen sier at de i fjor måtte økonomi og den europeiske sentralbanken er forholde seg til fl ere regler enn de ventet å gjøre det samme i løpet av somme- måtte for to–tre år siden. ren eller høsten. NHO er også kritisk til regjeringens forenklingsarbeid. De mener det går De kraftige svingningene i rette veien – men det tar svært lang Olje: olje prisen fortsetter. Tirsdag Det haster med å gjøre noe for å lette skjemaveldet, mener medlemmene i Små- bedriftspanelet, som forslår både skjemakutt og betydelige endringer i regelverkene. tid. og onsdag i uken som gikk falt oljeprisen 5,5 prosent som følge av at spekulanter sikret ha konsekvenser for etatene om de ikke fi l tilsvarende overføringsmetoden til Flere etater gevinst etter at olje prisen toppet 60 dollar utfører arbeidet. banken. Det hadde vært fl ott om vi bare Over 80 prosent av småbedriftene fatet. Oppgangen de siste ukene har ikke For eksempel burde skatt og trygd ha hadde «Altinn» å forholde oss til. Jeg benytter «Altinn». Tjenester som vært drevet av fundamentale nyheter, og fl ere fått en tidsfrist, og etter denne skulle mottar skjemaer der noen kan leve- elektronisk selvangivelse for selskaper aktører begynner nå å påpeke spekulantenes de bare kunne fått opplysningene via res på «Altinn», og andre leveres via og næringsdrivende, momsoppgaver rolle. Mens fl ertallet fortsatt tror på høye «Altinn», sier Eilef Bjerk. andre portaler. Det er litt bakvendt når og årsregnskap er populære. Det som oljepriser, ser meglerhuset Morgan Stanley vi leverer selvangivelse elektronisk via savnes, er Rikstrygdeverkets arbeidsgi- for seg muligheten for at spekulasjons iveren Et utall andre portaler «Altinn», og sender papirutgave i pos- ver- og arbeidstakerregister, som ikke kulminerer i et oljekrakk. – Jeg har benyttet meg av de muligheter ten til Brønnøysund. Arbeidstakerregis- ligger på «Altinn». Dessuten at skat- Altinn har gitt, det er lettere med hen- teret, med opplysninger angående lønn teoppgjørene for enkeltselskap ikke syn til utfylling av skjema, og sparer oss og trekk til trygdekontor, burde vært offentliggjøres på «Altinn». Det er fullt for manuell utfylling. Det hadde vært samlet i en portal, så kunne det hende mulig å få til dette, mener NHO, som Steinar V. ønskelig, om det er mulig, å hente data vi hadde klart å huske alle passord og opplever at Skatteetaten ikke vil, og at Nordnes rett ut fra regnskapssystem og lønns- koder, mener Gunn Wågsholm. Rikstrygdeverket er en av de etatene www.nordnes.no system og føre dem over i form av en som er vrangest. 20 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE – Bøllete opptreden ETIKK & FLYSELSKAPET NORWEGIAN Finansdirektør Frode E. Foss har mener at SAS Braathens har gjort vurdert fl ere konkurransemidler seg fortjent til fl ere millionbøter for SAS Braathens har benyttet. «bøllete opptreden». – Da får jeg et bilde av hva jeg SAMFUNNSANSVAR Konkurransetilsynet vurderer vil kalle bøllete opptreden fra SAS for tiden om SAS Braathens skal Braathens’ side i konkurransen bøtelegges for ulovlig opptreden med Norwegian. Det virker som i forhold til Norwegian. I påvente om vår konkurrent ønsker å skvise NYHETER – OVERSIKT – NYTTE av avgjørelsen kommer Norwegian oss ut av markedet, sier Foss til E-post til redaksjonen: [email protected] med kraftige beskyldninger. Aftenposten. Bærekraftig turisme masaiene kan leve av

Få gründere har foretatt krap- Fakta pere kursendringer enn Svein Wilhelmsen. Midt på 1980-tallet ■ BASECAMP EXPLORER er et norskeid reisebyrå med var han en av grunnleggerne aktiviteter i Kenya, på Svalbard av Industriﬁ nans Forvaltning. og i India. ■ Selskapet samarbeider I dag driver han reisebyrå i aktivt med lokalbefolkningen tre verdensdeler, i samarbeid og bidrar til å sikre lokal vel- med hundekjørere fra Sval- ferd og kultur. ■ Tidligere ﬁ nansgründer bard, en indisk prins og en Svein Wilhelmsen startet gruppe kenyanske masaier. selskapet med utgangspunkt i nasjonalparken Masai Mara – Vi driver en bedrift, ikke en bistands- i Kenya. AV DAG HÅKON HELLEVIK organisasjon, understreker Svein Wilhelmsen [email protected]

– Jeg ble advart av folk som mente at det skal ha en minimal innvirkning nødvendigvis må betales med våre masaiene var helt umulige å jobbe på naturen. Selskapet skal dessuten penger. Vår fi losofi er å bygge broer med, noe som viste seg slett ikke gi arbeidsplasser og inntekter lokalt, og å samarbeide både med enkelt- å stemme. Men så er vi da også i og det skal være lønnsomt for meg personer, sponsorer og organisa- Kenya for å samarbeide med den som eier. Vi skal drive næringsvirk- sjoner. lokale befolkningen, ikke for å sitte somhet i Masai Mara, vi har aldri som sjefer og fortelle dem hva de hatt til hensikt å starte en bistands- Solgte bilder skal gjøre, slår han fast. organisasjon. Håndverkssenteret er et godt eksem- Da de fi re gründerne solgte pel på hvordan bedriften arbeider, seg ut av Industrifi nans Forvalt- The Big Five påpeker Wilhelmsen. ning i 2000, satt de ifølge Dagens Wilhelmsen kaller strategien bak – Vi betalte fl ybilletten for Tho- Næringsliv igjen med over 300 mil- driften i Masai Mara for «Ecotou- mas Knarvik, en anerkjent norsk lioner kroner på deling. Wilhelm- rism – Big Five». «The Big Five» kunstner som bodde hos oss i tre sen bestemte seg for å sette deler er de fem mest prestisjefylte dyre- måneder. Da han kom hjem og av sin gevinst inn artene som tidligere solgte sine bilder fra oppholdet, i et prosjekt han generasjoner av gikk pengene til å starte et verk- hadde fått ideen til safariturister dro ut sted hvor lokale kvinner viderefø- noen år tidligere, på savannen for å rer masaienes eget kunsthåndverk. da han besøkte sin «Vi er i Kenya for å skyte: elefant, nes- De lager vesker, smykker og belter venn fi lmregis- horn, bøffel, løve og i egenutviklet design for salg til søren Ole Bernt samarbeide med den leopard. Wilhelm- turistindustrien. Verkstedet gir Frøshaug som lokale befolkningen, sens «fem store» arbeidsplasser til 150 kvinner hadde slått seg derimot, dreier seg fra åtte klaner, samtidig som det Safaricampen drives med solenergi. Solcellene gir blant annet strøm til vannrense- anlegget som gir vann til hele landsbyen, ikke bare til turistene ned i Afrika. ikke for å sitte som om kultur, biologisk bidrar til å videreutvikle en lokal Ideen var å sjefer og fortelle dem mangfold, energi, tradisjon. at lokalbefolkningen skal læres forvaltning av dette området, hvor- starte safarivirk- utdanning og helse. Andre aktiviteter er et treplan- opp innen turistindustrien og at dan de i århundrer har passet sin somhet i naturpar- hva de skal gjøre.» På alle disse områ- tingsprosjekt, og et forsknings- de skal sitte igjen med vissheten buskap så tett innpå rovdyrene. De ken Masai Mara dene ønsker selska- prosjekt med sikte på å ta vare på om at dette er noe de tjener på selv, fl este turistene blir kjørt ut på slet- sørvest i Kenya, pet hans, Basecamp geparden, det mest utsatte av de understreker Wilhelmsen. tene, og opplever dyrelivet fra bil. nær grensen mot Explorer, å bidra til store kattedyrene på savannen. Hos oss kan du også bli tatt med på Tanzania. en positiv lokal utvik- Basecamp Explorer har også bygget En ressurs fottur med masaiene, og vokterne Men han ville gjøre mer enn ling. Bedriften har blant annet dratt et vannanlegg som gir drikkevann Det Basecamp Explorer får tilbake, som holder rovdyrene på avstand «bare» å frakte nysgjerrige turister i gang et senter for lokalt kunst- både til landsbyen og til turistene. er et nært og langsiktig samarbeid har ikke annen bevæpning enn fra Norge til Afrika. Selskapet skulle håndverk, den støtter en skole Det er basert på masaienes tradisjo- med en befolkning som er en res- tradisjonelle afrikanske spyd. drives i pakt med naturen, og ikke og en helsestasjon, hjelper lokale nelle vannrensemetoder, og drives surs for turistindustrien på linje minst i pakt med masaibefolknin- ungdommer med å gjennomføre av strøm fra solceller. med naturen og dyrelivet, sier Svein Satser på lokalbefolkningen gen, nomadefolket som gjeter sine grunnskole og fagutdanning, og – Vi gjør dette i samarbeid med Wilhelmsen. Nylig fl yttet den svenske sjefen for kuer og sauer blant løver og giraffer bidrar til å innføre nye landbruks- både bedrifter, enkeltpersoner og – Masai Mara er et ganske lite virksomheten i Masai Mara til Nai- ved det kjente naturreservatet. produkter. internasjonale institusjoner som område med verdens største tetthet robi, hvor han skal lede alle selska- – Drømmen var å skape en virk- – Dere må tjene grovt som har råd eksempelvis World Wildlife Fund av store pattedyr. Du kommer tet- pets aktiviteter i Kenya. Basecamp somhet i et reelt samarbeid med til alt dette? og Unesco. Men ikke minst gjør tere inn på dyrene her enn du for Explorer har også virksomhet på befolkningen i området, et pilot- – Ansvarlig turisme er et forret- vi det i samarbeid med masaiene. eksempel gjør i Serengeti på den øya Lamu, ikke langt fra grensen prosjekt innen ansvarlig turisme. ningskonsept vi tror vil lønne seg De er med på beslutningene, de tanzanianske siden av grensen. Våre mot Somalia. I dag er det ingen Vi skal være bærekraftige på fl ere ikke bare for kulturen og naturens tar praktisk del i arbeidet og de har turister får i tillegg en førstehånds hvite ledere å se på safaricampen plan. Selskapet skal støtte opp om skyld, men også økonomisk. En vært med på å utvikle prosjektene opplevelse av den tankegangen som i Masai Mara. masaienes livsform og kultur, og annen sak er at prosjektene ikke helt fra starten av. Hele tanken er ligger bak masaienes tradisjonelle – Historien er full av afrikanske UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 21

SAS Braathens har tidligere mellom SAS Braathens’ opp- fått en bot på 20 millioner kroner treden der og selskapets for påstått misbruk av markeds- opptreden overfor Norwegian. makt på ruten Oslo–Haugesund, – Jeg tror det har vært en THOMASFOTO: BJØRNFLATEN/SCANPIX der lille Coast Air var konkurrent. intensjon fra SAS Braathens’ side Det er foreløpig uklart om SAS om å ta oss. Jeg kan ikke forstå Braathens vil akseptere boten. annet enn at Konkurranse tilsynet Foss har studert begrunnelsen vil komme med ﬂ ere bøter for boten i Coast Air-saken, og til SAS Braathens, sier han til mener han ﬁ nner paralleller Aftenposten.

Navn i uken Roper Einar Høgetveit (54) Bærekraftig turisme masaiene kan leve av Leder av Økokrim ikke høyt ■ Hvitvaskingteamet FOTO: dårligst i Europaklassen. andag kom nyheten om at Norges innsats mot Mhvitvasking var evaluert tem. Men han har tidligere svart – til nesten stryk. Financial Task «vet ikke» på hvor nyttig det Force, et samarbeid mellom 31 hadde vært å ha en elektronisk land for å forhindre hvitvasking løsning klar på samme tid som og fi nansiering av terror, konklu- det ble forlangt av andre. derte med for lite bemanning og for dårlige datasystemer. Rus- Har ikke ropt «ulv, ulv!» serne jobber mye mer effektivt! Einar Høgetveit sa nylig nei til Samtidig ble det kjent at å etterforske World Games INC lederen for hvitvaskingsteamet, med henvisning til ressursman- Else-Cathrine Lund, slutter gelen, og det er ikke første gang over sommeren på grunn av et han må beklage at ressursman- spennende tilbud. I løpet av 12 gel begrenser Økokrims innsats. år har sju ledere gått fra denne Men høylytte rop om «ulv, ulv!» stillingen. har ikke kommet fra den sindige Tirsdag gikk Eva Joly ut i hedmarkingen. Dagens Næringsliv og sa klart Selv karakteriserer han seg ifra at Økokrim kan takke seg som en «traust gjennomfører», selv for mangelen på ressurser. som ikke liker å legge seg ut med Allerede for halvannet år siden, folk. Internt har han en stil som da den nye hvitvaskingsloven gjør at han prøver å få til ting kom, forutså hun kapasitets- ved å snakke med folk i en god problemene. tone. – Og stort sett opplever jeg – Man kan ikke leve med at det driver meg til målet, sa at næringslivet investerer 100 han i et intervju med Ukeavisen millioner kroner uten at Øko- Ledelse. krim øker sine ressurser. Det er Einar Høgetveit har vært ulevelig, sier Joly til DN, og sikter sjef for Økokrim siden høsten til det faktum at Økokrim ikke 2000. Før det var han nestleder kan tilby elektronisk overføring under Anstein Gjengedal fra av de varslingsmeldingene som 1998. Han begynte i Økokrim i fi nansinstitusjoner, advokater, 1991. Han har vært lovrådgiver revisorer, eiendomsmeglere, i Justisdepartementet og dom- forhandlere av verdifulle gjen- merfullmektig ved Lier, Røyken stander m.fl . er pålagt å komme og Hurum sorenskriverembete. med. Økokrim kan bare ta imot I 2003 fi kk han diagnosen faks eller rekommanderte brev. MS og ble i tillegg rammet av Et «steinaldernivå», sier eksper- en alvorlig bukspyttkjertelbeten- Safaricampen drives med solenergi. Solcellene gir blant annet strøm til vannrense- anlegget som gir vann til hele landsbyen, ikke bare til turistene tene. Og et nivå som også holder nelse som gjorde at han virkelig oss utenfor et elektronisk samar- måtte slåss for livet i sykehus- bedrifter med hvit sjef, og vi skal selskapets omsetning fra bedrifter inngått et samarbeid med Unesco beid blant hvitvaskingsenhetene sengen. Men året etter var han ikke være en av dem. En av oppga- som tar med seg ansatte, ledergrup- og det kenyanske nasjonalmuseet, i EU- og EØS-området. tilbake i sjefstolen igjen. vene våre er å fi nne masaier til alle per eller kunder på en litt spesiell skaffet oss en eldre båtbygger som I mellomtiden var Erling de viktige funksjonene i bedriften. tur. I Kenya er denne andelen rundt arbeidsleder, engasjert noen snek- Gradvis erkjennelse Grimstad vikar i sjefsstolen. De som trenger utdanning, må vi en fi redel. kere, og vi har skaffet syv arbeids- Fremdeles ifølge DN, skal Øko- Grimstad valgte å snakke høylytt hjelpe slik at de kan få det. Vi har ledige ungdommer en jobb. Båten krim først i de siste månedene om for knappe ressurser, for så å hjulpet fi re unge masaier gjennom Norske sponsorer blir nå helrenovert, og den skal på gradvis ha erkjent at datasyste- forlate Økokrim. Dermed gjorde den nasjonale guideutdanningen, Men like mye som han ønsker seg vannet neste høst. Vi har skutt inn met Lotus Notes fra 1994 ikke Grimstad det samme som en del og vi har også et program for å kunder, ønsker Wilhelmsen seg 400 000 kroner, men vi trenger var godt nok og startet prosessen andre kolleger fra Økokrim før hjelpe lokale jenter som ikke har norske bedrifter som kan tenke seg 400 000 til for å kunne gjennom- med å få et nytt. ham – gikk over til å jobbe direkte råd til skolegang. å bidra til et av Basecamp Explorers føre prosjektet. Nå leter vi i sjøfarts- – Jeg vil ikke blande meg inn i for det private næringslivet. På Svein Wilhelmsen tenker på prosjekter. Det som i disse dager landet Norge etter en bedrift som Økokrims interne disposisjoner, verdensbasis er økonomisk gran- samme måte både når han tar står hans hjerte nærmest, er restau- kunne tenke seg å bidra, og som til men vi så problemet. Vi skaffet sking big business. Verdens fi re turister med seg til Svalbard, og reringen av en 56-fots frakteskute gjengjeld kan få bruke fartøyet når pengene. Likevel ble det ikke største konsulentselskaper har når han bygger opp Basecamp som ble funnet som vrak på en det skal seile som Basecamp Explo- fulgt opp. Det er leit for Norges alle egne granskingsavdelinger. Explorers nyeste virksomhet, i strand nord i Kenya. rers fl ytende afrikanske attraksjon. anseelse i dette arbeidet, sier en De norske opererer med en time- Rajasthan i India. Alle steder skal – Det er en dhow, et tradisjo- Da vil de, i samarbeid med oss og skuffet Joly. pris på 1000–2000 kroner. lokalbefolkningen være en viktig nell båttype med røtter fra trafi k- nasjonalmuseet i Kenya, ha bidratt Lederen av Økokrim, Einar De har sikkert også utstyret medspiller, og en viktig del av den ken mellom Øst-Afrika og landene til å starte et program som skal Høgetveit, imøtegår kritikken i orden. opplevelsen selskapet skal selge til på den andre siden av det Indiske redde et tradisjonelt skipsbyggings- med at de faktisk har fått fi re turistene. Og ikke bare til turister. hav. De store havgående dhowene håndverk som står i fare for å dø ut, fl ere stillinger, og nå er i gang AV MARIT RASTEN På Svalbard kommer halvparten av fi nnes det i dag svært få av. Vi har sier Svein Wilhelmsen. med å skaffe et bedre datasys- [email protected] 22 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Lærer ledelse på norsk BEDRIFTSLEDELSE fra det kommunistiske Kina samarbeider med norske kolleger for å lære om samarbeid med fagforeninger. Med fi nansiering over bistandsbudsjettet har NHO drevet kurs for kinesere i fl ere år, & skriver Aftenposten. LIV LEDELSE Det skjer ved at bedriftsledere møter kolleger og utveksler erfaringer. Arbeidslivsforskningsinstituttet har evalu- ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD ert prosjektet. Konklusjonen er at effekten er Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] ganske stor. De ser praktiske endringer som

FOTO: RUNE PETTER NESS/ADRESSEAVISEN

Leverte fra første dag JAN EGELAND (46), FNs Under- «mat for olje»-program for Irak. generalsekretær og koordinator for Jan Egeland kan ta sommer ferie nødhjelp, fi kk første lederutfordring med god samvittighet, for han en uke inn i det nye året, etter at en leverte fra første dag: Alle fi kk hjelp fl odbølge hadde skyllet over Sørøst- innen en uke, ingen epidemier brøt Asia andre juledag i fjor og om lag ut og snart kunne verdenssamfun- 200 000 mennesker omkom og om net begynne å se på gjenoppbyg- lag 2 millioner mistet alt de eide. gingen – selv om hjelpearbeidet Lederutfordringen denne første må fortsette i ennå mange måne- uken i januar var å innfri verdens- der og gjenoppbyggingen fortsatt samfunnets enorme forventnin- vil ta mange år. Men den fasen ger til at hjelpen kom frem, samt er det andre som ivaretar. Nå har eventuelt å bidra til å bedre USAs Egeland fått nye nødhjelpsoppgaver anstrengte forhold til FN etter i FN, først og fremst i det borger- påstandene om korrupsjon i FNs krigsherjede Sudan.

God bokferie allerede? Hetebølge for Baksaas WILLIAM NYGAARD (61), den eierskapsforholdene i bransjen. JON FREDRIK BAKSAAS (49), høyt profi lerte forlagssjefen i det William Nygaard har fortsatt konsernsjef i Telenor, kom ikke familieeide Aschehoug, måtte innse økonomi god nok til å bevilge seg bare godt inn i selskapets 150 års at fra 1. mai i år ble det nye, og kan- noen ukers ferie, selv om bokpri- jubileum: Telenor hadde endelig skje hardere, tider for bokbransjen. sen faktisk ble redusert etter 1. mai. åpnet høyhastighetsnettet UMTS Regjeringen sørget for en ny avtale Forlagsbransjens distingverte for mobilbrukere – etter å ha sovet som eksponerte bransjen for kon- menn demonstrerte riktignok mot på saken i åtte–ti år – og kunne nå kurranse på pris, og fratok forlag og den nær forestående «rasering» av se frem til ny konkurranse på mobil- bokhandlere prisprivilegier de hadde deres monopol ved påsketider, med nettet og høyst usikker lønnsomhet i hatt siden 1960-tallet. Lederutfor- Nygaard som anfører. Etter dette er de nye video- og datatjenestene dette dringen andre uke i januar ble om det på forfatterfronten at avmono- G3-systemet med de nye mobiltele- han ville greie både å sikre leserne poliseringen ikke har sunket helt fonene åpnet opp for. Hvordan sikre lavere bokpriser, sikre fortsatt inn. Det er påtagelig stille på forleg- fortsatte milliardoverskudd i Tele- godt utbytte til aksjonærene, samt gerfronten nå – kanskje har de tatt nor med den nye teknologien som skjerme de lønnsomme, vertikale fellesferie. plattform, ble hans lederutfordring UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 23 Lærer ledelse på norsk 12 prosent lønnsvekst for toppsjefer påvirker hundretusener av arbeids- takere. … MEN GJENNOMSNITTLIGE utvalget viser at lønnsveksten var lønnshopp for seg selv: Topp- – Dette er et skritt tilbake Det har også blitt dokumentert tall for lønnsvekst fra 2003 til 2004 lavere. Mandag ble gjennomsnitts- sjefer i store bedrifter økte lønna etter et par år med mer moderat utvikling når det gjelder arbeids- ble lavere enn tidligere offi sielle tall. tallet justert ned til 3,5 prosent. med nesten fi re ganger så mye utvikling av lederlønningene. Det miljø, personalpolitikk og med- I forkant av vårens moderate Dermed tok norske lønnstakere som vanlige lønns mottakere. viser at det var galt av regjerin- bestemmelse. lønnsoppgjør fastslo Det tekniske enda et skritt i retning det uttalte 12,3 prosent økte direktør- gen å legge bort forslaget om et Kineserne har innsett at de ikke beregningsutvalget for inntekts- målet om «en lønnsvekst på lønningene i bedrifter med mer annet system for fastsettelse av bare kan konkurrere med hjelp av oppgjørene at lønningene her i linje med våre handelspartnere», enn 250 ansatte fra 2003 til 2004, topplederlønninger der general- billig arbeidskraft, men trenger landet økte med 3,6 prosent fra melder NTB. melder NTB. forsamlingen i sterkere grad får bedre kvalifi serte og mer motiverte 2003 til 2004. De som ofte maner til modera- Sjeføkonom Stein Reegård i LO legge premissene, sier Reegård, medarbeidere, skriver Aftenposten. Men nye beregninger fra sjon, sørget derimot for et solid er ikke fornøyd: ifølge NRK.

LEDERUTFORDRINGEN ■ Hvordan har det gått med de lederne i privat og offentlig sektor som vi har presentert i vår faste serie «Lederutfordringen» for oss de lederne vi utfordret hittil i år. De har nå hatt? Her litt hartid påvi tattseg til å –Underlig ta ufordringene. Kan de ta sommerferie med god samvittighet, eller står og artig utfordringene fortsatt i kø ved inngangen til fellesferien? å bli vurdert i all offentlighet – De røde tallene er i ferd bakgrunnen som doktor ingeniør Til Toscana og Lom i materialteknologi, og professor II I trygg forvisning om at hennes med å bli sorte, så jeg har ved Norges teknisk-naturvitenskap- medarbeidere kan ta vare på kon- optimistisk nok satt meg lige universitet, NTNU, er bedre å sernet uten at hun står over dem, opp på fi re ukers ferie i forholde seg til. går turen snart til Italia. Senere blir det å komme sammen med Italia med min mann og i Artig å bli vurdert venner i Lom. Lom med venner av oss, sier Forskningskonsernet Sintef på – Å, jeg skal se på kunst og opp- Sintef-sjef Unni M. Steinsmo. Gløshaugen i Trondheim, gikk på leve kulturen og bare kose meg. Må satse på godt valg røde tall i 2004. I ett år hadde hun Toscana er et fi nt område. Vi får AV BJØRN R. JENSEN arbeidet med å omstille konsernet se hva det blir til. Senere i sommer KRISTIN CLEMET (48), stats- mot konfrontasjon og ta det som [email protected] og kutte kostnader, men med det skal vi til venner i Lom. Vi har jo råd for utdanning og forskning fra måtte komme, enn å bruke tid på dårlige resultatet for fjoråret ble voksne barn, så det blir ikke noen Høyre i Bondevik-II regjeringen, å søke diskurs og konsensus med Det var den første uken i april vi det til å fortsette ryddesjauen også familiereising, fortsetter hun. ble midt på vinteren utfordret av de mektige profesjonene i utdan- utfordret henne til å få Sintef på i 2005. Som forskningskonsern Og det er ingen fare for at noen elevorganisasjoner gjennom boikott ningsvesenet. plussiden. Tidligere rødstrømpe er Sintef Nordens største, med nanostrenger fortsatt vil holde deg av nasjonale prøver i grunnskolen Kristin Clemet kunne tatt ferie Unni Merete Steinsmo (51) fi kk en omsetning på nesten 1,7 mil- i kontakt med Sintef? og den videregående skolen. Mot- nå, liksom alle i undervisningsinsti- oppdraget med å snu de røde tal- liarder kroner i året og 1800 – Jeg skal garantert koble helt standen gikk på offentliggjøring tusjonene hun er leder for, men det lene til sorte. ansatte. av, ikke tenke på fag eller budsjet- av karakterene og mulighetene til er valgår. Skal ordninger med nasjo- – Jeg begynner å bli bra lei disse – Det er litt underlig å bli vur- ter eller noe slikt. Men det er jo å rangere skoler og kommuner. nale prøver og strengere disiplin henvisningene til min fortid. Det dert slik i all offentlighet, men også veldig interessant da, nano-tekno- Forslag til ny lov for universitet og virkelig trenge igjennom i et heller tar bare fokuset vekk fra det som er artig. Jeg fi kk jo noen gode råd, logien, og hva som er mulig å få til høyskoler ble gransket i lyset fra motstrebende skoleverk, så satser viktig. Og for oss nå er det at Sintef og samtidig var det tydelig at alle med den i store kvanta. Dette har fakkeltog. Lederutfordringen den hun nok heller på et godt valg for er på rett vei og at vi skal komme i mente jeg skulle greie denne job- vi stor tro på i Sintef, sier Unni M. andre uken i februar ble om hun Høyre – om ikke annet – med ferie mål i henhold til budsjett, sier hun, ben. Det var hyggelig å se at andre Steinsmo. like gjerne kunne fortsette å lede på stand rundt omkring i landet. som i jobben som Sintef-sjef synes har tro på en, sier Steinsmo. Kom i mål med Orkla JOHAN FREDRIK ODFJELL (56), Johan Fredrik Odfjell kan bevilge Hetebølge for Baksaas styreleder i Orkla ASA, sparket kon- seg lang ferie i år. Ikke bare kom denne tredje uken i januar. sernsjef Jebsen «etter en samlet vur- han etter hvert til en forståelse med Jon Fredrik Baksaas kan nok ta dering», mens den nye personlige de ansatte, hodejegerfi rma Egon seg noen fridager inn i mellom, eier i Orklastyret, Stein Erik Hagen, Zehnder Int. presenterte 1. juni også men det er mye som skjer i Telenor sendte fakser fra Davos om at han konstituert konsernsjef Dag J. Opedal i øyeblikket. Kostnadskuttene, og ikke stod bak dette – i hvert fall ikke som ny konsernsjef i Orkla – noe alle mulige oppsigelser, som følge av lav alene. De ansatte uttrykte mistillit parter syntes var et veldig godt valg. Så fortjeneste på fastnettet, er fortsatt til Odfjell for å ha informert alle de ferien er nok alt i gang, kanskje med uavklart. Det er også problemene øvrige i styret, men ikke dem. Den litt lettere oppussing i 9,5 millioners med lønnsomheten i Sverige og årelange maktkampen om dominans villaen han kjøpte av konkursboet til Danmark. Suksesshistorien Vim- i Orkla dukket opp igjen, og Odfjells Carl Fredrik Seim i Fana i vår? pelcom ble et enormt problemom- lederutfordring første uken i februar råde i april, og heller ikke her er det var hva han måtte gjøre for å skaffe noen endelig løsning å se. Det kan en ny konsernsjef som avspeilte den Flere utfordringer bli en varm sommer for konsernsjef corporate governance-tenkningen Baksaas. som preget dette styret. 24 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Ikke vurderte Disse fi re har nylig blitt omtalt i Lederutfordringen. INGAR PETTERSEN, styre- TONY BLAIR, statsminister KNUT GRØHOLT, administre- SVEN ERIK SVEDMAN, ny Det gått for kort tid til at leder for Rikshospitalet-Radium- i Storbritannia: Skal bringe EU rende direktør for Vinmonopolet: utenriksråd: Må gjenopprette til- deres innsats kan vurderes. hospitalet: Skal få helseforetaket ut av uføret i forbindelse med Må gjenvinne tilliten internt og liten til Utenriksdepartementet. i økonomisk balanse i 2006. grunnlovstraktaten. eksternt etter smøreskandalen.

Hvordan taklet lederne utfordringene?

Fortsatt noe svevende JØRGEN LINDEGAARD (55), oppdelte selskapet var på vei til å konsernsjef i SAS, la frem stygge bli solgt bit for bit. tall i februar. To milliarder i tap for Jørgen Lindegaard vil nok ikke 2003 – og til sammen fem milliar- ha mer ferie i sommer enn at han til der i de fi re årene han hadde sittet enhver tid er tilgjengelig for styrele- som konsernsjef i selskapet. Sam- der Egil Myklebust, for det er bare et tidig med dette ble siste året med halvt år igjen av Turnaround 2005, omstillingsprosjektet Turnaround og noe skandinavisk «rundsnu» 2005 i SAS innledet. På kostnadssi- er ikke direkte innen synsvidde. Kameler og balansekunst den så det ut til at Lindegaard hadde Første kvartal ga en ny milliard i fått til betydelige besparelser. Målet minus for SAS. I løpet av juli skal OLE CHRISTIAN KVARME (57) fi lisynet, lå det i kortene at han Ole Christian Kvarme burde er 14,5 milliarder spart på kostna- annet kvartal presenteres. Her må ble innsatt som biskop i Oslo i ville møte motstand i Oslo bispe- nok ta seg en god ferie etter tur- der innen årets utgang – og i år må han vise en positiv utvikling – ellers begynnelsen av april. Da hadde dømme råd. bulensen rundt hans person. SAS gå med overskudd. Spørsmålet kan det i stedet bli en svært så lang han vært igjennom en opprivende Da bispedømmerådet i juni Dessuten vil han nok fortsette å vårt var om det var noe håp for ham høstferie på Lindegaard. og støyende ansettelsesprosess, ansatte homofi le Nils Jøran Riedl møte motstand etter sommeren, og SAS på sikt – eller om det nå og ble fremstilt som homohater som studentprest ved Universite- så nye krefter kan komme godt og mørkemann. Derfor var det tet i Oslo, aksepterte Kvarme ved- med. Han kan også bruke ferien en utfordring hvordan han skulle taket uten å anke det selv om han til å øve litt på balansegang og skaffe seg det handlingsrommet var uenig. Men Kvarme vil ikke kamelsluking. For samtidig som han trenger som leder. Kvarme gi Riedl kollas, et anbefalingsbrev han vil fortsette å møte motstand lot det ikke være tvil om at han til menigheten. Det ble også nylig mot sitt teologiske grunnsyn, må ikke ville ordinere homofi lt sam- klart at Kvarme ikke vil ansette han skaffe arbeidsro, og prøve å boende prester. Selv om han er homofi le prestevikarer. Her har holde Kirken samlet. på linje med Kirkerådet i homo- biskopen myndighet alene. Mellom børs og Rapporten ryddet opp journalister JAN REINÅS (60), mange årig og å skrive en rapport i et språk folk SAS- og Norske Skog-sjef, ble fl est kunne forstå. I presset mellom eiernes krav om utnevnt til leder for Evalueringsut- Jan Reinås kan bevilge seg en høye utbytter og ansatte som har valget etter fl odbølgekatastrofen i lang ferie i år, om han ikke må murret om mistillit, har THOR Sørøst-Asia, som krevde 84 norske holde et øye med sine styreverv. GJERMUND ERIKSEN (38) liv. Kritikken mot norske myndig- I Evalueringsutvalgets rapport jobben med å redusere Dagbla- heters håndtering av saken førte til av 20. april sendte han sjokkbøl- dets utgifter med 100 millioner Klubben er tilfreds med at de Dagbladet grafi ske klubb anser at utvalget ble oppnevnt. Han fi kk ger gjennom landets politiske og kroner innen 2007. Spørsmålet ansatte har fått lengre frist for å dette som en krigserklæring. tre måneder på seg til å fi nne ut hva departementale ledelse generelt, var om han ville lykkes med å vurdere sluttpakke. I stedet for Når sommeren er over, og ikke som sviktet og til å foreslå løsninger og Utenriksdepartementet spesi- bevare avisens profi l og de ansat- 89 skal antallet årsverk reduse- tilstrekkelig mange har akseptert for en bedre krisehåndtering. Det elt. Reinås råd om ny organisering tes tillit etter at kuttjobben er res med 82 årsverk. Underveis i sluttpakke, blir det oppsigelser. var spesielt fremtidige løsninger av katastrofehåndtering skal følges gjort. Det lå an til at han skulle prosessen har man også redusert Da blir det i hvert fall bråk. Der- våre kilder utfordret ham på siste opp av regjeringen. De etterlattes fjerne 89 årsverk totalt. antall overtallige NJ-medlem- for vil det nok være nødvendig for uken i februar, både ved å foreslå å organisasjon var fornøyd med rap- Thor Gjermund Eriksen har mer fra 53 til 41. Men grafi kerne Eriksen å ha et øye på prosessen omgå byråkratiet, å legge styringen porten og dens konklusjoner og ser vist en viss fl eksibilitet, og har skal fortsatt reduseres med 25 gjennom sommeren. rett under statsministerens kontor frem til omleggingene. kommet de ansatte noe i møte. fra dagens nivå på rundt 60. ��

��

�� 26 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE TRANSFORMASJONSLEDELSE ■ Den amerikanske ledelsesforskeren ■ TRANSFORMASJONSLEDELSE BYGGER PÅ DE FIRE I-ENE Bernhard Bass har delt ledelsesaktivi- IDEALISERT INNFLYTELSE. Lederen INSPIRERENDE MOTIVASJON. Lede- INTELLEKTUELL STIMULERING. tetene i teorien om transformasjons- 1 fungerer som en ideell rollemodell for 2 ren legger vekt på, og er fl ink til, å moti- 3 Lederen stimulerer medarbeidernes ledelse inn i syv grupper. Oversikten sine medarbeidere. Lederen er gjenstand for vere og inspirere medarbeidere til innsats. intellektuelle utvikling gjennom å gi utfor- til høyre er en forkortet utgave av en sterk beundring og respekt, og er en person Lederen er entusiastisk og optimistisk, og dringer og oppmuntre til selvstendig arbeid oversikt presentert i «Psykologi i orga- medarbeiderne gjerne vil identifi sere seg legger vekt på god lagånd. Lederen trekker og jakt på nye, kreative løsninger. Det gis med og etterlikne. Slike ledere blir gjerne de ansatte med på utforming og forfølging ingen offentlig kritikk av medarbeidere som nisasjon og ledelse» (Fagbokforlaget) tillagt spesielle egenskaper og betraktet som av visjoner. Klar kommunikasjon om hva mislykkes. Nye ideer fra medarbeidere blir av Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann. spesielt målrettede og pålitelige. De demon- som forventes av grupper og medarbeidere. ikke kritisert selv om de avviker fra lederens strerer høy moralsk standard. egen oppfatning. – De beste lederne inspirerer frem forandring Sjefer fordeler oppgaver lite – lederen engasjerer seg og av. De skaper en interesse for fel- enkelte som «fødte ledere». Ifølge de – Vi har ikke studert økono- og gir belønninger. De identifi serer seg med lederarbeidet lesskapet, sier Hetland, som kan norske funnene er det en sannhet misk inntjening, men undersøkel- og virksomheten som ledes. Leder- bekrefte at teorien har mye til fel- i den beskrivelsen, men det er en ser Bernhard Bass har gjort, viser beste sjefene gjør mer: stilen transaksjonsledelse befi nner les med Ingebrigt Steen Jensens sannhet med visse modifi kasjoner. at transformerende ledere er mer seg midt mellom disse ytterpunk- «Ona fyr». I denne boken beskri- Forskerne har avdekket sammen- effektive, og at de kan vise til bedre De forandrer mennesker tene. ver reklamemakeren og fotballen- henger mellom personlighetstrekk økonomiske resultater enn andre, og organisasjoner. Når ledelse utøves som en trans- tusiasten mening-en med jobben, og folks oppfatning av lederen, men sier Hetland, som imidlertid min- aksjon – eller bytteforhold – er entusiasme og kultur som årsaker sammenhengene er ikke like sterke ner om at ledere ikke kan påvirke lederens viktigste virkemiddel å gi til at folk lykkes. som funnene knyttet til selve utø- alt. Økonomiske resultater styres AV ANITA MYKLEMYR belønninger eller korrigeringer som Hetland mener at ledere med for- velsen av ulike lederstiler. blant annet av konjunkturer. [email protected] er effektive i forhold til de målene del kan bruke både transaksjonsle- – Det kan tyde på at enkelte per- som skal nås. Hetlands undersøkel- delse og transformasjonsledelse. sonlighetstrekk er viktigere enn Med karisma Karismatiske sjefer som stimulerer ser viser, på samme måte som inter- Fra tid til annen beskrives andre. Trekk som varme, resonne- Professor Rakesh Khurana ved Har- til intellektuell diskusjon, ser hvert nasjonale undersøkelser har gjort, ringsevne, åpenhet for endring og vard Business School er blant dem enkelt individs behov og inspirerer at transaksjonsledelse virker, avslappethet ser ut til å ha betyd- som har advart mot det han betegner til forandring, oppnår de beste men ikke i like sterk grad som ning for om lederen bli oppfattet som en overdreven tro på karisma- resultatene. Det viser tre studier transformasjonsledelse. som en som inspirerer til endring tiske ledere. I en artikkel i Harvard Hilde Hetland, Gro Mjeldheim – Transformasjonsle- eller ikke. Business Review skriver Khurana Sandal og Tom Backer Johnsen ved dere driver symbolsk Internasjonal forskning har at overdreven tro på karismatiske Institutt for samfunnspsykologi ved og meningsgivende imidlertid vist at transformasjons- ledere kan føre til at man overdriver Universitetet i Bergen har gjennom- ledelse. De er rolle- ledelse kan læres. Det kan være at troen på lederes betydning for sel- ført i seks norske organisasjoner. modeller som påvir- alle ikke blir like gode, men det er skapets resultater. Han hevder også Lederstilen kalles transforma- ker underordnedes håp for alle. at karismatiske ledere kan destabi- sjonsledelse, og resultatene av oppfattelse av hold- lisere selskaper på direkte skade- denne typen ledelse må være hva ninger og visjoner. Passivitet og utbrenthet lig vis. Hilde Hetland enhver sjef må drømme om å få Lederne spiller på Det er imidlertid grunn til å ta avkrefter at trans- til: emosjoner, og set- ledelse, fremfor å ta sjansen på å formasjonsledelse Økt arbeidsmotivasjon, økt jobb- ter positive følelser i la de ansatte seile sin egen sjø. De tilfredshet og økt opplevelse av per- sving. De får personer norske studiene forteller nemlig at sonlig mestring, både hos under- til å yte noe utover det Transforma- utbrenthet forekommer i større grad ordnede og overordnede. Lederen de har ren egeninteresse sjonsledere ved lederstilen passivt lederskap oppleves i tillegg som effektiv. forandrer enn ved de øvrige lederstilene. mennesker og De norske funnene inngår i organisa- – De som jobber for en passiv leder, Hilde Hetlands doktorgrad «Lead- sjoner. kan bli usikre fordi de ikke får tilba- ing to the extraordinary?». Hun sier kemeldinger. Mangel på struktur at det trengs mer forskning på og retning kan føre til at folk lettere området, men tror at forkla- blir utbrent, men dette vet vi ringen på effekten av denne ikke med sikkerhet. Det lederstilen ligger i mennes- kan også være at utbrente kers basisbehov: medarbeiderne mener – De beste lederne inspire- at ledere opptrer pas- rer frem forandring. Mennes- sivt. Utbrenthet kan ker har behov for anerkjennelse ha fl ere årsaker, sier og sosial tilhørighet, og tren- Hetland. ger å bli møtt på slike behov – Hvordan slår også på jobben. Arbeidstagere de ulike ledersti- ønsker dessuten å foreta noen lene ut på de øko- valg i forhold til egen utvik- nomiske resulta- ling. De føler for å ta ansvar, tene? og ønsker ikke en situasjon der de føler at lederen har all kontroll. Får man ansvar, føler man seg også verdsatt.

Symbolikk og følelser Den amerikanske ledelsesforskeren Bernhard Bass begynte i 1985 å utvikle en modell der transformasjonsledelse sam- «Mennesker har behov for menlignes med lederstilene anerkjennelse og sosial tilhørighet, transaksjonsledelse og la-det- skure-ledelse. og trenger å bli møtt på slike Transformasjonsledelse og la- behov, også på jobben.» det-skure-ledelse representerer ytterpunkter for hvor mye – eller UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 27

■ TRANSAKSJONSLEDELSE ■ IKKE-LEDELSE INDIVIDUALISERT BETINGET BELØNNING. Lederens LEDELSE VED UNNTAK. LA-DET-SKURE-LEDELSE. Dette er den 4 OPPMERKSOMHET. Lederen er 5 hovedvirkemiddel er å administrere 6 Lederen bruker korreksjon 7 svakeste formen for ledelse i den forstand at nøye med og fl ink til å ivareta den enkel- belønninger på en måte som er effektiv eller annen type disiplinering når lederen griper minst mulig aktivt inn i arbeidet. tes behov. Samspillet mellom lederen og med hensyn til måloppnåelse, og som medarbeidere ikke innfrir kravene Lederen overlater i utstrakt grad arbeid og ansvar medarbeideren er personlig. Lederen har oppleves som akseptabel og rettferdig til arbeidet. Dette kalles ledelse ved til sine medarbeidere. Det fi nnes to varianter: I en tendens til å delegere arbeidsoppgaver av medarbeiderne. Lederen gir betinget unntak fordi lederen kun griper inn den ene ønsker lederen at medarbeiderne skal til medarbeiderne. belønning, det vil si at belønningen er når arbeidet ikke utføres etter for- klare seg best på egen hånd. I den andre er betinget av det medarbeideren faktisk ventninger eller forskrifter. lederen mer likegyldig eller passiv i forhold til de gjør. oppgaver og det ansvaret som ligger i lederrollen. – De beste lederne inspirerer frem forandring Noen av lederne i The Five Percent men man tenker seg at lederstilen – Moderne organisasjoner må Fakta Community er eksempler på den er velegnet for de fl este situasjoner, hele tiden forholde seg til forand- mørke siden av dette, som man og spesielt fordelaktig under omstil- ringer og omstillinger. Enhver leder ■ HILDE HETLANDS doktorgrad «Leading to the kan stille seg skeptisk til, men inn- ling. Transaksjonsledelse kan på som ønsker forandring bør tenke på extraordinary?» er basert på en undersøkelse gjort går karisma i en positiv helhet, er sin side fungere helt greit ved ren hvor mye det betyr at han er en god blant 100 mellomledere, 100 av deres overordnede og karisma positivt i transformasjons- administrasjon, sier Hilde Hetland, rollemodell, viser entusiasme og tro 200 av deres underordnede. I tillegg er det gjennom- sammenheng. Forskjellen ligger i som tror på at dette er en lederstil på den enkelte ansatte. ført en studie om lederskap og helse blant nærmere om man gjør noe for egen vinning som er kommet for å bli. 300 underordnede. Data er innsamlet under eller for samfunnets beste. ledelse av professor Gro Mjeldheim San- dal. Undersøkelsene er gjennomført i seks forskjellige Ydmyke, ikke sky organisasjoner. For noen år tilbake studerte Jim Janne Carlsson, Egil «Drillo» Olsen, Marit Breivik er eksempler på Collins og forskerteamet hans 11 ledere som har skapt forandring . selskaper som i løpet av 15 år steg KURS OG minst tre ganger så mye i verdi som totalindeksen på amerikan- er ensbetydende med karismatisk transformerende leder driver coac- ske børser. I boken «Good to great» ledelse. hing og mentoring i større grad enn beskriver han kjennetegn ved disse KONFERANSER – Karisma er antagelig en nød- en karismatisk leder, som ofte kjen- selskapene. Et av de overraskende vendig, men ikke tilstrekkelig netegnes av at underordnede holdes funnene forskerne gjorde var at alle betingelse for å drive transforma- svake. Karisma kan utnyttes positivt de fremragende selskapene ble ledet sjonsledelse. Man tenker seg at en og negativt, og det skilles mellom av ydmyke, beskjedne og viljesterke den mørke og ledere som hadde ambisjoner mer den lyse siden på selskapets vegne enn på egne av karisma. vegne. Forfatteren tegner ikke et bilde av noen myk ledertype, men beskriver like fullt en grå, jordnær Det Norske Veritas og mediesky sjef. I forhold til egne funn, kjenner Hilde Hetland seg bare delvis igjen. KURS 2005 – Den transformerende lederen er sterk i troen på at han skal lyk- Det Norske Veritas (DNV) har lang erfaring kes, bestemt og ydmyk, men innen opplæring knyttet til risiko, kvalitet og ikke sky. Vi har ledere som HMS. Våre dyktige kursinstruktører har Drillo og Marit Breivik, også bred erfaring innen sine fagområder. som har fått til mye uten å kreve mye oppmerksomhet DNV leverer åpne og bedriftsinterne kurs rundt egen person, men innen forretningsutvikling og risikostyring. som regel er ledere som Vi tilbyr kurs innen følgende temaer og inspirerer til forandring, bransjer: litt mer utadvendte. • Risiko I tillegg til Drillo og Brei- • Kvalitet vik, mener Hetland at tidligere SAS-sjef Janne Carlson og • Miljø Sør-Afrikas tidligere president • HMS Nelson Mandela fremstår som • Informasjonssikkerhet gode eksempler på transforme- • Prosjektledelse rende ledere. • Samfunnsansvar – Har du noen fl ere norske • Helsesektoren eksempler? • Næringsmiddelindustri – Ut fra det jeg har hørt om • Prosessindustri Børge Stensbøl, virker han som • Kraftbransjen en leder som inspirerer til forandring. Han fi kk til mye da han For mer informasjon, se www.dnv.no/kurs var øverste leder for toppidretten, eller kontakt oss på [email protected]. og det virker som han er omtenk- Tel: 67 57 82 30 som, samtidig som han tåler kritikk og er åpen for nye innspill. Det er imidlertid vanskelig å vurdere ledere uten å ha snakket med folk som jobber for vedkommende. – Er transformasjonsledelse egnet i alle typer situasjoner?

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM – Her mangler vi forskning, 28 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FREMRAGENDE FAGFOLK ■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget.

■ JEFF SKOLL (40) er utdannet ved Stanford Business School, og – Sosialt er en av to grunnleggere av eBay – verdens mest populære auksjon på Internett. I 1996, et snaut år etter at ideen var unnfanget, slo Skoll seg sammen med kamerat og medgrunnlegger Pierre Omidyar i AuctionWeb – i den første versjonen av eBay. Etter introduksjon på børsen, ble Skoll stadig mindre involvert i eBay. I stedet har han investert mesteparten av sin tid og energi i ﬁ lantropiske aktiviteter. I 2001 forlot han eBay og opprettet The Skoll Foundation, en organisasjon som har som formål å hjelpe sosiale entreprenører. Nylig har han etablert Centre for Social Entrepre- ansvar neurship ved Saïd Business School på Oxford University i England. er god forretning

Jeff Skoll – grunnleggeren av lille nisjen vår, kopiere det vi hadde gjort og veldig, veldig fort feie bort eBay – er en ivrig forkjemper grunnlaget vi hadde lagt. for sosialt entreprenørskap – Jeg tror ikke det var før i begyn- – det vil si kombinasjonen nelsen av 1997, nærmere halvannet år etter vi lanserte selskapet, av forretningsvirksomhet at vi skjønte at veksten fortsatte og sosialt engasjement. og at ingen kopierte oss. Dette var Denne kombinasjonen er første gang vi virkelig tenkte at vi nå hadde sjansen til å skape en på frammarsj og ser ut til forretning basert bare på denne å kunne bli en av de store auksjonstjenesten. I den neste ver- forretnings- og samfunnsbe- sjonen av forretningsplanen innså vi at vi måtte konsentrere oss om vegelsene i det 21. århundret. denne tjenesten, og vi ga den et nytt navn – eBay. Vi kuttet ut Auction- Etter at han trakk seg ut internetteselskapet eBay opprettet Jeff Skoll The Skoll Foundation, en organisasjon som har som formål å hjelpe sosiale entreprenører. AV DES DEARLOVE Web-navnet og staket ut den videre Oversatt av Inger-Johanne Luitjens kursen. som eksperter innenfor enkelte kom nesten to og et halv år etter at systemene, fi nne løsninger og nye – Hva var det som var så spesielt med – Hadde eBay et sosialt engasje- områder. I stedet for å sitte isolert eBay ble børsnotert i 1998. Selskapet tilnærmingsmåter. I likhet med eBays forretningsplan? ment helt fra starten? i hjemmene sine ute av stand til å hadde nådd et stadium der jeg var forretningsentreprenører, er også – Forretningsplanen utviklet – Så absolutt. Helt fra den spede treffe andre mennesker, kunne de overbevist om at lederteamet kunne disse menneskene intenst foku- seg over tid. Fra begynnelsen var begynnelsen var suksessen for sel- nå plutselig dele kunnskapen sin på drive selskapet uten min hjelp. Fordi sert, selvdrevne og veldig, veldig forretningsideen heller tynn. Det skapet basert på suksessen for sam- nettet med andre mennesker som jeg hadde vært med på oppstarten, besluttsomme i arbeidet for å nå er et lite kjent faktum, men da vi funnet. En av de tingene vi var mest satte stor pris på informasjonen de var det inntil dette tidspunktet alltid sin visjon. Den store forskjellen startet, var planen at eBay skulle stolte av, var at noen av menneskene fi kk. noe – verdier eller kunnskaper om er at der forretningsentreprenører være holdingselskap for en rekke som kjøpte og – Så det var en dette og hint – som bare jeg hadde. forsøker å fi nne løsninger utfra et ulike internettjenester. En av disse solgte på eBay, veldig god kombi- Derfor nølte jeg med å slippe taket. rent økonomisk synspunkt, har tjenestene kalte vi AuctionWeb, en klarte å bedre sin nasjon av hjerte og Men så snart jeg følte at verdiene var den sosiale entreprenøren vanligvis personlig internettauksjon. I den LIVSKVALITET lommebok helt fra trygt forankret i lederteamet (og det EN VISJON OM Å LØSE ET første tiden så vi katastrofer ligge betraktelig. Det «Det var en starten. Det var en er en utmerket gruppe av erfarne SAMFUNNSPROBLEM. på lur rundt hver eneste sving. Det var fordi de nå grunnleggende idé ledere – de har mye mer erfaring – Jeg tror fullt og fast på at det var slett ikke umulig at hele greia hadde tilgang til grunnleggende idé å gi noe tilbake til enn jeg hadde), at de hadde tatt helt nå er noe på gang. Konseptet sosialt ville falle sammen før den i det en arena der de å gi noe tilbake til samfunnet etter innover seg det utrolig viktige kon- entreprenørskap har eksistert lenge. hele tatt kom i gang. I vår første var likestilt med hvert som selskapet septet – SAMFUNN-SELSKAP- De siste ti årene har det imidlertid forretningsplan, den jeg skrev den alle andre. Det samfunnet etter hvert vokste seg større. SYNERGI – og verdiene som knyt- blitt rettet mer oppmerksomhet mot gang det bare var meg og Pierre hadde de ikke som selskapet vokste Dette la grunnlaget tet dette sammen, da følte jeg at jeg konseptet, og stadig fl ere mennes- på et lite rom, var AuctionWeb én hatt før. Der- for The eBay Foun- kunne overlate eBay i trygge hender ker har strømmet til. Det er viktig. av bransjene vi satset på. Vi satset med kunne ens- seg større.» dation, som var unik og følge drømmen om å gjøre en Den tradisjonelle tilnærmingen vi imidlertid også i en annen bransje lige mødre være på den tiden. Det var mer aktiv innsats for jevne ut noe har hatt til å løse problemer i sam- der vi solgte lisenser for teknologien hjemme hos den første stiftelsen av verdens urettferdighet. funnet har stort sett vært gjennom til andre selskaper. Vi drev faktisk barna og samti- som ble grunnlagt statlige organer eller selskaper, eller også med dette en stund. Vi solgte dig tjene penger. ved hjelp av aksjer – Hva legger du i begrepet sosialt sågar gjennom teknologi og tekno- lisenser til en nettauksjonstjeneste Også handikappede kunne skaffe før selskapet faktisk gikk på børs. entreprenørskap? logiutvikling. Men mange men- til et selskap som solgte bioteknolo- seg et levebrød. Pensjonister, som Det krevde ganske stor innsats å få – I The Skoll Foundation kaller nesker innser at samfunnsproble- gisk utstyr. Vi solgte også lisenser ikke lenger var så mobile, kunne til dette, men da vi klarte det, resul- vi sosiale entreprenører for sam- mene rundt oss ikke kommer til å til et nytt internettreisebyrå som tjene penger og i tillegg kommu- terte det i en modell andre selskaper funnets endringsagenter: Pionerer forsvinne, og at den tradisjonelle til- skulle auksjonere bort hotellrom, nisere med mange andre mennes- har brukt etter oss. innen innovasjon i den sosiale sek- nærmingen ikke ser ut til å hjelpe. fl yseter og lignende. Hele tiden var ker. tor. Jeg tror sosiale entreprenører Jeg tror sosiale entreprenører ser vi smertelig klar over at et større – Det lå i eBays natur at det fra – Kom det til et punkt da du tenkte og forretningsentreprenører har dette, og at de er villige til å bruke selskap – et Yahoo!, et AOL eller begynnelsen ble solgt mange sam- at det var på tide å gjøre noe annet mye til felles. Begge ser og age- sin tid og sine kunnskaper på å et Excite – over natten kunne rette leobjekter på nettstedet. Mange enn eBay? rer der de ser andre mangle noe. løse samfunnsproblemene. Jeg tror sin oppmerksomhet mot denne ganger fungerte pensjonistene – Ja, jeg tror det. Vendepunktet De ser mulighetene til å forbedre deres suksess vil være avgjørende UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 29 Tar lederansvar for 8500 speidere

FOTO: 2. juli slår bortimot 8500 speidere, herunder ﬂ ere hundre svært unge ledere, leir på Ingelsrud gård. Landsleirsjef Tor Corneliussen er leder for dem alle.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

Landsleirsjef Tor Corneliussen er til daglig rådgiver i en fi nansav- deling i Bergen kommune. Han har erfaring som økonomisjef i en stor avdeling i samme kommune, men skal i dagene som kommer høste nye ledererfaringer. Han har vært med på å arrangere landsleir tidligere, men har aldri før sittet med det øverste ansvaret. – Hvordan skiller denne lederjobben seg fra lederoppgaver i arbeidslivet? – Jeg opplever at det er fl est likheter. Å være leder dreier seg i stor grad oppnå resultater gjen- I to uker i forkant av landsleiren har ledere og rovere (speidere over 16 år) nom andre. Å være øverste leder jobbet på spreng for å gjøre leirområdet på Ingelsrud klart for innrykk. for et så stort prosjekt, hvor mye handler om praktisk og teknisk bygget opp en stab på rundt 500 koordinering av oppgaver, hand- Fakta ungdommer og voksne, forteller ler i stor grad om å motivere med- Corneliussen. ■ arbeidere. Den store forskjellen Norges speiderforbund – Hva blir din største utfordring ligger i å lede mennesker som arrangerer LANDSLEIR når leiren er i gang? jobber på frivillig basis. Lederrol- hvert fjerde år. Årets leir, – Det vet jeg ikke. Min jobb er i len blir annerledes når du verken som er den syvende i rek- utgangspunktet å lede den daglige har lønn eller arbeidskontrakter ken, har fått navnet Fri:05. driften av speiderbyen. Systemet som gir deg mulighet til å være I tidsrommet 2.–9. juli vil er stort og programmet er lagt, veldig styrende. Du kan ikke sette bortimot 8500 deltagere slå men det gjelder å sjekke at tingene de samme kravene som i arbeidsli- leir på Ingelsrud speider- fungerer som de skal. I tillegg må vet. Jeg opplever at alle jeg har med senter i Eidskog kommune i jeg ta stilling til en masse ting som meg stiller høye krav til seg selv, Hedmark. oppstår der og da. men man må for eksempel aksep- – Hvor viktig er været? tere at oppgaver ikke blir løst til – Været påvirker stemningen i nøyaktige tidsfrister. Du kan ikke program for hele uken. leiren. Det er ikke like kritisk, og være like rigid som i arbeidslivet. Leirens daglige leder har vært folk er ikke så kravstore, hvis det er Det er en forskjell som nesten fast ansatt i halvannet år. Meste- fi nt vær. Er det sol, kan mye løses gjør denne rollen enda mer utfor- parten av det øvrige arbeidet som med litt is. Det er litt viktigere drende enn ledelse i arbeidslivet. legges ned her, gjøres på frivillig at ting fungerer knirkefritt hvis Du må også være villig til å leve i et basis. Landsleirsjefen, som er lei- været er dårlig. Etter at han trakk seg ut internetteselskapet eBay opprettet Jeff Skoll The Skoll Foundation, en organisasjon som har som formål å hjelpe sosiale entreprenører. litt mer kaotisk miljø enn det som rens styreleder, har vært engasjert er vanlig i arbeidslivet. i landsleirlivet på frivillig basis i Ungt lederskap for hvor godt vi klarer å utvikle oss mange idealistiske organisasjoner litt over to år. På en landsleir som denne er det som art i det neste århundre. i løpet av de siste ti årene. Antallet Egen poliklinikk – Vi er en leirkomité på ni per- svært mange svært unge ledere i har vokst fra 500 000 til en million. Landsleiren varer i én juliuke, men soner som har jobbet med dette sving. Rundt 400 speidergrupper – Tror du det vi ser nå vil utvikle I Brasil har tallet steget fra rundt ett krever dyptpløyende forberedelser. fra starten av. Orga- fra hele landet deltar. Disse er inn- seg til en betydelig bevegelse, eller er tusen til mer enn en million i en I praksis har speiderne byg- nisasjonen er delt i patruljer, som alle ledes av en det bare en motegreie? periode på tjue år. Jeg tror på ingen get opp en middels stor funksjonsinn- patruljefører og en assistent, som – Jeg er defi nitivt blant dem måte dette er en motegreie. norsk by, med alle funk- delt, og de er fra 13 til 16 år gamle. som tror at vi ser begynnelsen på sjoner. De har egen fl este i den – Det er en bevisst del av pro- en MASSIV BEVEGELSE. Jeg tror – Går det an å lære seg sosialt helsetjeneste, egen sentrale grammet at unge speidere får et vårt beste håp for framtiden nettopp entreprenørskap, eller er det en egen- poliklinikk, egen komiteen ganske stort lederansvar. Vi har er denne gruppen dedikerte men- skap noen mennesker bare har? matforsynings- har ansvar en ledelsesfi losofi hos oss som nesker som jobber for å løse mange – Jeg tror det fi nnes mange tjeneste, tilbud for sin del sier at lederutviklingen starter samfunnsproblemer både på lokalt eksempler på store sosiale entre- til besøkende, av orga- når man blir speider. Deretter og globalt plan. Jeg tror vi kan sam- prenører som har kommet fra eget drikkevann nisa- pågår det en prosess hvor man får menligne med det som skjedde for grasrota, ikke fra høyskoler og uni- – kjøpt og brakt til sjonen. et stadig større lederansvar. Her cirka hundre år siden da «business» versiteter. Dette er mennesker som stedet i vanntanker Gradvis får de lederutfordringer allerede begynte å få fotfeste. På den tiden ikke har forsøkt å utvikle verktøy og – og et omfattende har vi så som 13–14-åringer. 11–16-års seg- var det en slags strømning – mye kunnskapsstrukturer til bruk i sitt mentet drar på turer uten andre aktivitet, men ingen som formelt arbeid. Men jeg vil nok si at dette er voksne. Det er ganske avansert. undersøkte prinsippene og grunn- de færreste. Mange av dem jeg har laget for det som skjedde. Det var sett på mine reiser som har lykkes omtrent på den tiden handelshøy- som sosiale entreprenører, har hatt skoler og akademiske institusjoner en viss grad av utdannelse innenfor begynte å fatte interesse for områ- et område som har bidratt til at de I litt over to år har land- det. lykkes med sitt samfunnsengasje- leirsjef Tor Corneliussen – Se på forskningen Bill Dray- ment. Jeg tror programmet vi har jobbet med forberedel- ton har gjort. Han er en ledene startet ved Saïd Business School vil sene til årets leir. sosial entreprenør og grunnlegger være det første i sitt slag som virke- av fi rmaet Ashoka. Undersøkelser lig retter seg mot disse menneskene han har gjort, viser at den delen og deres «kall». Programmet vil gi av samfunnet som ikke arbeider dem det nødvendige verktøyet for å for økonomisk vinning, har vært fortsette arbeidet – og for å lykkes. den raskest voksende i verden når vi ser på antall ansettelser. I USA Copyright: KnowledgeCurve for eksempel, er det blitt dobbelt så FOTO: 30 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Den verdiskapende organisasjonen Intellektuell kapital i praksis Av Göran Roos, Lisa Fernström, Stephen Pike Boken behandler temaer som hvordan Boken er godt forankret i teori, og Fagbokforlaget ledelsen sikrer at organisasjonen har rik- refererer gjennomgående til de viktigste tige ressurser, og hvordan disse best kan akademiske publikasjonene innenfor ■ I denne boken presenterer forfat- utnyttes til å operasjonalisere bedriftens området. Den passer for de som stude- terne et operativt helhetsperspektiv på strategi på en positiv måte. Forfatterne rer strategi, organisasjon, regnskap og hvordan man øker verdiskapningen i viser hvordan man sikrer nøyaktige målin- bedriftsøkonomi. Boken viser anvendel- bedrifter og organisasjoner ved hjelp av ger og rapporter om intellektuell kapital, sesperspektiver gjennom 20 nordiske intellektuell kapital. og hvordan denne kan anvendes i verdi- bedriftseksempler. Den vil derfor også setting av bedrifter der man vil vurdere en kunne være nyttig for bedriftsledere og N Y E B Ø K E R bedrifts evne til verdiskaping. divisjonsdirektører. Ledere må lære å slappe av i ferien Det kan være en vanskelig å Lederutvikler og coach Bjørn dette er spennende og interessant. forholdet spesielt, sier Ringom. Ringom. Tankene skal være opptatt Ringom mener det er to ting som Da tar man i bruk sider av seg som For å pleie parforholdet anbefaler av det kroppen gjør. få slappet av. En undersøkelse er spesielt viktig: stimulerer de følel- han at man kan parkere ungene en – Leker du med barna, skal du viser at så mange som én – Det ene er at man må gjøre noe sene som er usti- av ferieukene, og ta med seg part- være opptatt med det barna sier og av seks ikke er uthvilte helt annet enn det man gjør i job- mulert i hverdagen. neren på en utfl ukt, gjerne over- gjør. Snakker du med partneren, ben. Man må stimulere andre sider Det andre er å sette raskende. skal du være i det temaet dere snak- når jobben begynner igjen av seg selv, gjerne de sidene som ned tempoet og leve ker om, og ikke la tankene vandre etter ferien. Her er rådene man ikke får stimulert i hverdagen, langsommere, sier – Gjør litt av gangen helt andre steder. for en avslappende ferie. og da først og fremst det som inter- Ringom. Ringom sier at ferien for noen blir – Når du ferierer, bør tankene esserer en. Men det er også viktig veldig stressende. dine være alle andre steder enn på å fi nne andre områder Pleie familien – Hvis man har lagt opp et alt- jobben, sier lederutvikleren. AV BJØRN-EGIL som man kanskje Han mener det er viktig for en tra- for ambisiøst program med mange MIKALSEN ikke ennå har vel leder å tilbringe mye tid med aktiviteter, og skal besøke folk i inn- – Oppdra omgivelsene [email protected] noe forhold til familie og venner. og utland, kan det for mange bli en Er du avhengig av å forholde deg for å fi nne ut – Er man av den oppfatning av ferie å komme tilbake på jobben til e-post og telefoner fra jobben i Ifølge det svenske at venner ikke er viktig, er man i igjen. Man må gjøre litt av gangen. ferien, mener Ringom at det er det Arbeidslivsin- faresonen. Jeg coachet en leder Man rekker ikke alt samtidig. Ferie tegn på at du bør se på lederrollen stituttet, er hver som oppdaget at han ikke ville skal være å slappe helt av og koble din og måten du utvikler medarbei- sjette svenske ha noen å invitere på 50-årsdagen helt ut, sier Ringom. derne på. ikke uthvilt når hvis han ikke la om livet sitt. Det Uansett hva man gjør skal man – Jeg er leder selv, og vet at det ferien er over. Med kan også være lurt å pleie partner- være til stede slik at tankene er der er vanskelig. Men det handler om å enkle grep kan du oppdra medarbeidere til å håndtere selv sørge for at ferien arbeidsoppgavene selv, og kun blir et pusterom, og i unntakstilfeller kontakte ikke nok en stress- lederen, sier Ringom. faktor. om kroppen er, sier – Det skal være

«Sjefer er jo kloke og intelligente mennesker som egentlig vet veldig godt hva de trenger for å hvile seg.» UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 31 Personaladministrasjon Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker Teori og praksis Nedbemanning og sluttpakker Av Rigmor E. Grimsø fremgangsmåter. Den er både Av Nicolay Skarning Gyldendal lærebok og oppslagsbok, godt Universitetsforlaget krete eksempler hentet fra nedbeman- egnet ved undervisningen ningsprosesser. ■ «Personaladministrasjon – i faget ved universiteter og ■ Å foreta en nødvendig nedbeman- Boken inkluderer ferdige maler for Teori og Praksis» er nå revidert høgskoler, nyttig for linjeledel- ning av arbeidsstokken kan være en retningslinjer, protokoller, oppsigel- og oppdatert. Boken setter sen i dens daglige arbeid med vanskelig og ubehagelig prosess for en sesbrev, avtale om frivillig fratreden fagområdet i et historisk og ulike personaladministrative bedrift. Mange spørsmål dukker opp, og så videre, og er aktuell for mange organisatorisk perspektiv, og problemstillinger, og for tillits- og konﬂ ikter kan lett oppstå. Boken bedrifter og advokatkontorer, samtidig deﬁ nerer og beskriver hen- valgte som ofte stilles overfor er en praktisk håndbok om bedriftens som den vil være nyttig for ansatte og sikt, prinsipper og praktiske personalproblemer. omstillingsprosess, med en rekke kon- tillitsvalgte.

LEDERVERKTØY Ekspertenes ferieråd

■ Gjør noe helt annet enn i jobben. Bytt miljø. ■ Ta en lang, sammenhengende ferie – det tar tid å senke Ledere må lære å slappe av i ferien turtallet. ■ Stimuler andre sider ved deg selv. mulig for en leder å ta en tre–fi re sjon. Du takler belastningene i job- – Hvis det er viktig for deg å sjekke ■ ukers ferie i sammenheng uten å ben bedre hvis du får anledning til å e-posten for å ha det fi nt i ferien, så Sett ned tempoet. være i kontakt med bedriften, sier hente deg inn igjen, sier Grimsmo. gjør det da. Det er kjempebra. Stol på ■ Ikke ha som mål å rekke alt i ferien. Ringom. Et udekket søvnbehov hentes inn din egen dømmekraft, sier Nevander igjen i løpet av ett til to døgn. Friström. ■ Tilbring mye tid med familie og venner. – En felle Seniorforsker Asbjørn Grimsmo Skyldfølelse Stressabstinenser ■ Sett av tid til å pleie parforholdet – uten barna. ved Arbeidsforskningsinstituttet – Sjefer er jo kloke og intelligente Likevel peker hun på at det er mange ■ Begynn å roe ned allerede uken før ferien. sier at de som har et høyt turtall til mennesker som egentlig vet veldig som ikke klarer å koble av, og får daglig, bruker lang tid på å komme godt hva de trenger for å hvile seg, abstinensproblemer i ferien, og sam- ■ Sjekk jobbrelatert e-post hvis du blir stresset om du lar være. seg ned. Derfor er det sier svenske Lena Nevander Friström, menlikner det med å slutte å røyke. viktig med lang, sam- som er sosionom, psy- – Man blir irritert, rastløs og ■ Vær til stede med tankene i ferien. Ikke tenk på jobben. menhengende ferie. koterapeut og arbeider utrivelig. I feriene kan noen ledere – Det er en tendens med lederutvikling i derfor få abstinenser etter stress- og ■ Feriestresset uten mobil og pc til at de som har stress næringslivet. I tillegg adrenalinkickene. De blir rett og slett som en del av arbeids- er hun medarbeider i dårlige av å hvile, sier hun. hverdagen, er de som det svenske måneds- Som med røykeslutt, gjelder det Klarer oss ikke uten mobil, pc og pda har vanskeligst for å koble ut. Dette magasinet «Leva». for denne gruppen å innrømme at En fersk undersøkelse fra nettreisebyrået Travelocity konklu- er en felles for mange ledere, som Hun mener ledere må stole på sin man har abstinenser. Deretter må derer med at vi ikke klarer oss uten mobil, pc og PDA i ferien, dermed ikke får den restitusjonen egen vurderingsevne, og stille seg man holde ut stressabstinensene skriver forbruker.no. de trenger, sier Grimsmo. spørsmålene «Hva behøver jeg for å fordi de går over. En tredel av de spurte sier at de blir stresset av ikke å være For noen mener han det kan være være det mennesket jeg vil være?», – Det kan være lurt å roe ned litt tilknyttet kontoret eller hjemmet via Internett eller mobilnett. lurt å gjøre en ekstrainnsats rett før «Ville jeg hatt meg selv som sjef?». før ferien begynner. Tar man absti- To av fem sniker seg vekk fra familie og venner for å sjekke e- ferien, slik at de kan ta seg ordentlig – Svarer jeg nei, må jeg fi nne nensene før ferien, blir det hyggeli- post, lytte til mobilsvar, eller chatte på nettet. Åtte av ti har med fri. Mens for andre kan det være lurt ut hva som skal til for at jeg skulle gere for familien, sier hun, og avslut- og bruker mobiltelefonen i ferien. Tre av ti har med seg bærbar å komme seg over i feriemodus før ønske å ha meg selv som sjef, sier ter med følgende ferieråd: pc. Velstående, bereiste unge menn bruker oftest mobil, pc ferien starter. Nevander Friström. – Om du begynner på jobb igjen og PDA i ferien. Disse synes også det er – Folk må bare passe på å få Hun mener man ikke skal ha 15. august, tenk i stedet at du skal stressende å være foruten dupedittene. restituert seg. Både kropp og sjel skyldfølelse om man må gjøre en dø 15. august. Hvordan ville du da har behov for restitu- et par jobbrelaterte ting i løpet av brukt tiden? ferien. FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: LISE

Første dag på ferie? Her får du rådene om hvordan ledere kan ta seg en velfortjent ferie – og husk ekstra med solkrem! 32 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. �� Tjenesten er gratis. Kari Aase Cathrine Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Løne Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen aase.cathrine. E-post: [email protected] @schjodt.no [email protected] OM ARBEIDSRETT

ARBEIDSRETT kortene» når han er på jobb. Dette Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege Trekk i lønn? kan ikke vi leve med. Må vi gi ham tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 SPØRSMÅL: Vi driver en restaurant- en oppsigelse selv om arbeidstake- [email protected] virksomhet, hvor enkelte personer er ren ikke har tiltrådt? KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 ansvarlig for å levere kasseoppgjør www.bd.no [email protected] i banken hver kveld etter bestemte SVAR: Basert på de opplysninger rutiner i vår kasseinstruks. For cirka du gir og med forbehold om at det 14 dager siden ble en oppgjørssekk kan ﬁ nnes andre relevante opp- som skulle vært levert i banken, lysninger, taler mye for at det her borte. Arbeidstakeren som var foreligger bristende forutsetninger ansvarlig hevder at sekken faktisk for tilbudet som er gitt. Du kan i er droppet på korrekt sted i banken så tilfelle ha grunnlag for å avslutte �� og at den må ha forsvunnet på et avtaleforholdet. Da arbeidstaker senere stadium, men etter at vi nå ikke har tiltrådt stillingen, vil korrekt har undersøkt alle andre muligheter avslutning være å heve avtalen om

�� er det klart vår konklusjon at sekken tilbud/aksept av stilling, ikke å gi må ha forsvunnet mens den var i oppsigelse etter arbeidsmiljølovens denne arbeidstakerens besittelse. regler. �� Forklaringen hans er heller ikke tro- �� verdig. Vi vil derfor høyst sannsynlig gi ham en avskjed, men har vi ikke også rett til å trekke ham i lønn for Oppsigelsestid beløpet som er borte? SPØRSMÅL: Jeg har nylig startet �� som personalkonsulent i en virksom- �� SVAR: Vi har ikke tilstrekkelig opp- het. En av våre ansatte må nå sies lysninger for å vurdere grunnlaget for opp, og jeg har i den forbindelse avskjed konkret, selv om slikt grunn- gjennomgått ansettelseskontrak- �� lag absolutt kan være mulig dersom ten hans. I denne står det at han kasseinstruksen klart er brutt og det ble ansatt i 2003 og at han har tre ikke ﬁ nnes annen troverdig forklaring måneders oppsigelsestid regnet på at pengene er borte. Arbeids- fra den dagen oppsigelsen ble gitt. givers rett til trekk i lønn følger Dette får jeg ikke til å stemme, for i �� imidlertid av arbeidsmiljøloven § 55 arbeidsmiljøloven står det så vidt jeg �� nr. 3. Det mest relevante alternativ i husker at oppsigelsestid skal regnes �� din sak er alternativ e), som sier at i slutten av måneden, men det er arbeidsgiver kan trekke i lønn ikke så lett å skulle rette på det min «e) når det gjelder erstatning for forgjenger har gjort uten at jeg er skade eller tap som arbeidstakeren i sikker. Kan dere svare? forbindelse med arbeidet forsettlig eller �� ved grov uaktsomhet har påført virk- SVAR: Det er riktig at arbeidsmil- somheten, og arbeidstakeren skriftlig jøloven §58 sier at de lovbestemte �� erkjenner erstatningsansvar, eller dette oppsigelsesfristene skal regnes er fastslått ved dom, eller arbeidstake- fra og med første dag i måneden ren rettsstridig fratrer sin stilling.» etter at oppsigelsen fant sted, jf Her forstår vi det slik at det arbeidsmiljøloven §58 nr. 4. Det absolutt kan foreligge grunnlag for er imidlertid viktig å merke seg at �� erstatning for skade eller tap som dette gjelder for de lovbestemte �� nevnt i bestemmelsen, men det minstekrav til oppsigelsesfristens �� foreligger ingen dom og arbeidsta- lengde. Dersom den avtalte fristen keren har ikke på noen måte erkjent er lengre enn den lovbestemte, kan

�� erstatningsansvar. Du har derfor ikke arbeidsgiver gjerne fastsette et annet �� adgang til trekk i lønn. tidspunkt for oppsigelsesfristens begynnelse. I dette tilfellet ser vi �� at arbeidstakeren har cirka to års ansiennitet. Etter arbeidsmiljøloven � �� Avslutning før §58 nr. 2, har han da kun krav på �� én måneds oppsigelsestid regnet � �� tiltredelse fra første dag i måneden etter at �� SPØRSMÅL: For en tid tilbake oppsigelsen fant sted. Når han i sin � �� oversendte vi til en arbeidssøker ansettelseskontrakt har avtalt oppsi- et tilbudsbrev om selgerstilling, gelsestid på tre måneder regnet fra

�� hvor det fremgår at han skal tiltre dato til dato vil dette uansett være �� 1. august 2005. Tilbudet er signert, lengre enn lovens minstekrav. Anset- men vi har ikke sendt ham kontrakt telsesavtalen er således fult gyldig enda. Nå har imidlertid situasjonen med sin nåværende ordning. Den endret seg dramatisk: Det viser seg kan i mange tilfelle også skape den at den fremtidige arbeidstakeren har fordel at arbeidsgiver har tid og rom eierinteresser i et konkurrerende sel- til å foreta den saksbehandling som skap. Vi har konfrontert arbeidssøke- er nødvendig for å ﬁ nne frem til et �� ren med opplysningene, og han har riktig resultat, uten å føle noe press bekreftet at dette er riktig. Han sier annet sted fra i forhold til eventuelle �� imidlertid at han vil beholde disse nært forestående månedsskifter. eierinteressene, men ikke vil «blande

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 33 Coaching og spirituell intelligens løpet av 1990-årene ble emosjonell intelligens (EQ) Ipopularisert av Daniel Gole- man. Ian Marshall og Danah Zohar hevder i boken SQ at det innenfor psykologi, nevrologi og antropologi nå fi nnes beviser for en tredje intelligens, nemlig spirituell intelligens. (SQ) Umiddelbart vil mange tenke at det handler om religion. Imid- lertid søker de fl este mennesker, bevisst eller ubevisst, etter en høyere mening med livet. Det er derfor ikke en nødvendig sammenheng mellom spirituell intelligens og formell religion. SQ er den intelligensen vi bruker til å sette våre liv og Innlegg handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende «Spirituell intelligens sammenheng - hvor vi opplever er den nødvendige visjoner og ser de grunnleggende verdier i livet. forutsetningen for at Det er den intelligensen vi både IQ og EQ skal virke kan bruke for å oppdage at en handlingsmåte eller livsvei er effektivt. Den er vår mer meningsfylt enn en annen. ultimate intelligens.» SQ er den nødvendige forutsetningen for at både IQ og EQ Av Turid Torbergsen skal virke effektivt. Den er vår ultimate intelligens. SQ hjelper oss å forstå hvem vi er, hva ting betyr for oss, og gjør at vi kan forene det indre menneskelige med det mellommenneskelige. I den videste forstand kan SQ hjelpe oss til å vokse ut av ego- tilstanden slik at vi får tilgang de uante ressursene i oss selv. Ian Marshall og Danah Zohar sier at mennesker som har høy grad av SQ kjennetegnes gjerne ved at de : – er fl eksible det blir stille, og prøver å dekke På veien mot ønsket mål må egne skyggesider. En coach som vil imidlertid være istand til å stå – har selvinnsikt og kjenner over denne «tomheten» med mange ganger coachee bryte har evne til å la seg inspirere av alene mot mengden, dersom de sine innerste motiver uavbrutt aktivitet. vante og begrensede tankemøn- høyere visjoner og verdier, bidrar er overbevist om at det de gjør er – har evne til å møte og Forutsetningen for å oppnå ster. Selv om de nødvendigvis gjerne med å formidle dette til riktig. De vet hvem de er og hva overkomme frykt selvinnsikt, er å ta tid til seg selv ikke er formålstjenlig, føles de sine omgivelser. de tror på, og de har stor grad av – har motvilje mot å forårsake gjennom for eksempel medita- gjerne trygge. For mange betyr Hvorvidt en person vil lyk- individualitet og mot. skade sjon og turer for å kunne refl ek- derfor coaching å bevege seg ut i kes i sin rolle som coach, vil i Coaching kan ofte handle – har evne til å la seg tere over det som skjer med oss det ukjente. mange tilfeller være avhengig av om å nå mål på enkelte deler av inspirere av høyere visjoner og forholdet til våre medmen- Gjennom arbeidet med i hvilken grad vedkommende er i livet, som for eksempel karriere, og verdier nesker. Det er først når man coachee er det også nødvendig at stand til å inspirere menneskene helse, økonomi og parforhold. – har evne til å inspirere er i kontakt med seg selv på et coachen våger å bli utfordret på de jobber sammen med. Det er uansett viktig å se ting andre dypere nivå, at vi kan fi nne fram sin egen frykt. En person som er På veien mot målet er det stor i en helhetlig sammenheng. – har evne til å handle til hva som motiverer oss og set- i kontakt med sin SQ, vil sann- sannsynlighet for at coachee vil En karriereendring kan få stor uavhengig av andre ter livet vårt i en mer helhetlig synligvis føle en indre trygghet oppleve både kritikk og avvis- innvirkning på parforholdet – har evne til å se ting i en sammenheng. som vil gjøre det langt lettere å ning fra andre – til og med de både positivt og negativt, og det helhetlig sammenheng Noen av våre motiver er møte de utfordringene som kre- nærmeste. For ikke å miste fokus er derfor viktig at både coach og bevisste, mens andre ligger på ves i gode coachingprosesser. på målet, må coachee ha evne coachee tar hensyn til dette for å I en coachingprosess er fl eksibi- et ubevisst nivå. De bevisste kan Coaching handler om å til å stå imot presset og handle få optimale prosesser. litet helt sentralt for å få til gode eksempelvis handle om at vi ansvarliggjøre mennesker. Det uavhengig av andre. Dersom coachingprosesser. På veien mot ønsker å ha en jobb som gir oss er kun ved å ta ansvar for eget personen eksisterer ut fra ego- målet oppstår det gjerne ufor- en viss levestandard, eller som liv at vi kan oppnå forandringer, plan, er det stor sannsynlighet for Turid Torbergsen driver coaching- institutt (www.coachinginstitute.no) utsette ting, og da er det viktig gjør at vi kan forsørge familien. og SQ er derfor særlig viktig i at vedkommende er avhengig av og er styre leder i Den Norske Coach at coachen er fl eksibel nok til å De ubevisste motivene kan denne forbindelsen. Vi kan ikke andres meninger og reaksjoner. Forening. endre strategi. Det er også viktig handle om behov for et liv som bestemme omgivelsene, men vi Personer med høyt utviklet SQ E-post: [email protected] at coachen er fl eksibel. I proses- gir mening, integritet og helhet. kan bestemme hvordan vi skal sen må gjerne coachen benytte I vår kultur utsettes vi for et reagere i henhold til de. Hvor- Hvordan gjøre mange forskjellige teknikker og press både på det økonomiske dan vi velger å forholde oss til metoder for at coachee skal nå og sosiale plan, som ofte gjør at begivenhetene og menneskene styrearbeidet enkelt,

Praktisk arbeidsbok for sitt mål. vi forveksler ønsker og behov. i våre liv, vil i siste instans være styremedlemmer effektivt og godt: En bok om praktisk – inklud ert 32 sjekkpunkte styrearbeid fo r Arild I. Søland r godt styrearbeid

Selvinnsikt er viktig både for For å dekke over tomheten som avgjørende for vår livskvalitet. Temahefte Strategi - en praktisk tilnærming

Arild I. Søland: Temahefte Styrets regnskapsoppfølging 3 styre coach og coachee. En coach som oppstår når våre innerste behov En person med høy SQ vil Arild I. Søland hefter

Basishefte

Veiviser for styremedlemmer har selvinnsikt vil gjerne bidra ikke blir dekket, prøver mange gjerne tenke helhetlig, og har Praktisk arbeidsbok for styremedlem- Arild I. Søland mer. Arbeidsperm kr. 590,00 Arild I. Søland til å fremelske dette hos coac- å fylle det med ﬂ ere eiendeler, motvilje mot å forårsake skade. Virksomhetens navn Styrerepresentantens na Vil du sitte i styret? En bok om prak- vn hee. Dersom coachingprosessen mere penger og makt. Vedkommende har forstått at tisk styrearbeid. Heftet kr. 215,00 En bok om praktisk strategiarbeid ikke bidrar til økt selvinnsikt for I en coachingprosess er det ved å skade andre, så skader man Strategiutvikling: Hva vil vi og hvor- Arild I. Søland coachee, vil coachingprosessen i viktig at coachen er klar over til syvende og sist seg selv. dan få det til. Heftet kr. 215,00 sin ytterste konsekvens bli mer å disse mekanismene, og prøver Andre mennesker er gjerne “Rett på sak og Arild I. Søland er utdannet siviløkonom fra BI og har Master betrakte som en akademisk øvelse. å avdekke coachee’s egentlige på godt og vondt speilbilder av of Business Administration fra University of Wisconsin. lettfatterlig om De ﬂ este er opplært til å behov og at målsettingen blir oss selv. Ved å utforske det som Han har bred og variert erfaring og har de siste 8 år arbeidet strategi- og konsentrere seg om de ytre begi- plassert i en dypere og videre tilsyne latende oppleves som som konsulent innen styre- og strategiutvikling, økonomiske styrearbeid venhetene, og ikke det som skjer sammenheng. negativt i forhold til et annet analyser, verdivurderinger og prospektutarbeidelser. i små og inni seg selv. Mange oppfatter Coaching handler i stor grad menneske, kan man på en I bokhandelen eller mellomstore det derfor som ubehagelig når om å møte og overkomme frykt. konstruktiv måte få innblikk i www.kolofon.com bedrifter” 34 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Ledere som har gode rollemodeller tett innpå seg er heldige, mener Arne Selvik. Han er opptatt av at det viktig å ha ﬂ ere rollemodeller.

Forbilder og modig ærlighet FOTO: BILLEDSENTRALEN/SCANPIX oe av den beste hjelpen en leder kan ha, er fra gode forbilder. Ledere som har hatt en Ngod sjef, eller en annen person fra tidlige perioder av livet som man har hatt anledning til å observere, lære fra, om ikke bent ut kopiere, starter med et bedre grunnlag enn de ﬂ este. Det er ikke uvanlig at toppledere refererer til Nelson Mandela, Martin Luther King jr., Winston Chur- chill og John F. Kennedy når de får spørsmål om hvem de beundrer og assosierer til når de tenker på gode ledere. Heldige er de som har hatt noen gode rollemodeller litt nærmere inn på seg. Det kan være et familiemedlem, en lærer, eller en idrettsutøver fra hjemstedet. Den nærmeste er, naturlig nok, din egen mor. Det har imidlertid visse negative aspekter ved seg. Det kan bli for nært, og for mye av det gode. Både Jack Welch og Bill Clinton tilskriver det meste av æren for sin suksess til sine mødre.

En klype salt Den skeptiske leser vil nå kanskje spørre seg; hva kan vi egentlig lære av gode forbilder? Er det mulig å imitere andres adferd? Er det klokt? Er ikke både utgangspunktet for de store heltene, og omstendighetene rundt «their fi nest hours» så forskjellige fra hverdagslederens virkelighet at det blir både svulstig og feil? Det er viktig å stille slike spørsmål. Ta forbil- dene med en klype salt. Og for å sitere Odd Bør- retzen: Det er ingen guder som faller så tungt Mor Teresa, (1910-1997), het egentlig Agnes Gonxha Bojaxhiu og var romersk katolsk nonne av albansk herkomst. Hun gjorde tjeneste i India i den irske nonneordenen Loretosøstrene. I 1950 fi kk hun tillatelse til å starte sin egen orden, Misjon for nestekjærlighet. Hun fi kk Nobels som en gud som viser seg ikke å være en gud, fredspris i 1979. men for eksempel bare USA. For egen regning vil jeg føye til USAs mange presidenter, våre trofasthet har vanskelig kår i næringslivet, kan være forbundet med deres ærlighet. Men særlig egne polfarere, og andre helter som moderne det være nyttig å se for seg Mor Teresa som en kloke kan man vel ikke si at de var. biografer har avslørt og kledd av. god rollemodell. Hennes berømte foredrag om «Ved begynnelsen av 1870-årene hadde Ibsen Likevel vil jeg hevde at det alltid er noe å ledelse, som det var satt av 45 minutter til, er og Georg Brandes satt ‘Sandhed og Frihed’ som hente fra gode forbilder. Svært mye av den slik: Kjenner du dine medarbeidere? Er du glad i selve kjerneordene i den opprørsfanen de reiste læringen som skjer i barndommen, skjer gjen- dem? Kort og fyndig, ikke til å misforstå. for tidens og sin egen kulturelle åndskamp. nom imitasjon. Mer eller mindre ubevisst tar De færreste vil kunne kopiere hennes leder- Sannheten var det midlet som skulle frigjøre våre barn etter vår atferd, og vi gjenkjenner noen stil, men det er ikke ueffent å lære av hennes menneskers sinn og skape en friere og gladere ganger personlige egenskaper hos vårt avkom, «Vi imiterer innsikt og klokskap. Det kan imidlertid bli tilværelse for alle.» som vi hadde håpet at de ikke hadde oppdaget forbilder enten noe knapt å bare ha ett forbilde. Paul Danos er Slik skriver Bjørn Hemmer i sin Ibsen-bok. hos sine foreldre. inne på det i sin artikkel. Skulle jeg skape den Det er ikke ofte man fi nner slike programerklæ- Uttrykt på en annen måte: Vi imiterer forbil- vi er klar over perfekte leder, sier han, så ville jeg satt sammen ringer blant nåtidens forfattere. Vi må nok vende der enten vi er klar over det eller ikke. Da kan vi det eller ikke. Thomas Jeffersons visjonære evner, den prak- oss til andre arenaer og aktører for å fi nne de like gjerne øke vår bevissthet om det, og tenke tiske kreativiteten til Steve Jobs, Alan Greens- gode eksemplene på modig ærlighet. De senere etter hva vi tar med oss på ferden inn i lederrol- Da kan vi like pans mesterlige kunnskaper, Charles de Gaulles årene er Eva Joly blitt en viktig rollemodell for len. Det kan være et verdigrunnlag, en bestemt viljestyrke, Bill Gates sin evne til å fokusere, modig ærlighet i kampen mot korrupsjon. Gjen- handlemåte, en måte å forholde seg til andre gjerne øke vår Winston Churchills evne til å inspirere, pave nom sitt arbeid som forhørsdommer i Frankrike mennesker på, eller måter å tåle kritikk eller bevissthet om Johannes Pauls utholdenhet og motet til Martin og som spesialrådgiver i det norske Justisdepar- utholde smerte. En leder jeg møtte, svarte slik Luther King. I tillegg kommer Mor Teresas tement, har hun gitt motet et ansikt, og ærlighe- på spørsmålet om hvorfor han hadde klart seg det, og tenke uselviskhet. ten en stemme. Gjennom sitt arbeid i Norge har så lenge i en utsatt topplederrolle: Jeg tåler mye etter hva vi Flere av de tidligere nevnte rollemodellene er hun blitt et godt eksempel på motet og evnen til juling. Det var sannsynligvis noe han hadde lært med på listen til Danos, men med en spesifi sert uredd konfrontasjon som vi trenger mer av når tidlig og som kom ham til nytte i jobben. tar med oss egenskap. Med andre ord: Skal du ha glede av vi er omgitt av løgnere. på ferden inn i heltene dine, må du sette dem inn i din egen «Speaking truth to power» er en viktig egen- Flere forbilder kontekst, og vurdere hva du trenger mest i den skap. Her er det mye å hente hos gode forbilder, I en artikkel om hva ledere kan lære av Mor lederrollen.» situasjonen du er i. det være seg Nelson Mandela eller Eva Joly. Kan- Teresa, peker rektor ved Tuck Business School, skje dette skulle være et tema når du samler dine Paul Danos, på hennes evne til å sette saken Ærlighet ledere og medarbeidere til kick-off etter ferien? foran sin egen person. Det er nok mange I motsetning til idrett, kunst og underholdning, Snakk om dine forbilder. Hør hvilke rollemodel- aksjonærer som kunne tenke seg fl ere av hennes hvor idealene (for ikke å snakke om idolene) ler dine ansatte har. Diskuter hva dette skal bety egenskaper hos sine administrerende direktører. får mye oppmerksomhet og oppmuntring, står i din virksomhet og for din organisasjonskultur. Mange beundrer hennes mangel på selviskhet det dårlig til med rollemodeller når det gjelder I mellomtiden: Ha en god sommer! og evnen til å mobilisere egne og andres krefter ærlige tilbakemeldinger. Saktens er det lett å over lang tid mot et felles formål. I en tid hvor referere til Doktor Stockman i En folkefi ende topplederes tidshorisont og tjenestetid blir stadig og den unge Gregers Werle i Vildanden. De har Arne Selvik er seniorkonsulent i AFF. kortere, og egenskaper som utholdenhet og mye mot, og det er lett å se hvilken pris som kan E-post: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 35 Pensjoner deg med stil 10 tips for en myk overgang Reis på ferie så snart Vurder en rolle som til pensjonistenes rekker. 4 du har sluttet. 8 rådgiver og/eller en annen rolle utenfor sjefsstolen. Iverksett planene du har lagt Legg planer for livet etter job- 5 for pensjonisttilværelsen når Unngå å se på TV 1 ben før du kommer så langt du kommer tilbake. 9 på dagtid. at du pensjonerer deg. Husk at den nye situasjonen Se framover, Vær grundig når du over- 6 vil påvirke partneren din også. 10 ikke bakover. 2 leverer stillingen din til din etterfølger. Brenn av noe av pensjons- utbetalingen på en eller 7 Kilde: Management today Arranger en stor avslutnings- annen «godbit». 3 fest for å feire begivenheten. ��

��

�� Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at �� vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- �� ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. �� Vi søker stadig nye partnere med bran- �� sjeerfaring og lokalt nettverk. �� Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no ��

��

A cappella �� er et selskap i Vikarhjelpen as, �� som bistår næringslivet med �� rekruttering, �� bedrifts- rådgivning og on.mieh.www administrative www.acappella.no [email protected] løsninger. Tlf.: 32 17 10 25

��

�� 36 NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

4HELGA HAUGLAND BYFUGLIEN, generalsekretær i 4ALF HILDRUM, KFUM-KFUK, vant klart første avstemningsrunde om bispeem- konsernsjef i A-pressen, FOTO: SCANPIX FOTO: bedet i Borg (Østfold og Akershus). – Dette var veldig hygge- mener redaktører som Helga lig. Det er overveldende med så bred tillit, sier hun. Nå skal frykter LO-leder Gerd-Liv Haugland bispekandidatene vurderes av bispedømmerådet, Kirkerådet og Valla i rollen som kon- Byfuglien landets biskoper. Utnevning skjer til høsten. (Vårt Land) sernets styreleder, kan ta det med ro. I et innlegg i 4MORTEN FURE, adm. dir. i rederiet DFDS, avviser overfor Dagens Næringsliv skriver danske sjøfartsmyndigheter at det er et stort problem med Hildrum at han er stolt alkoholmisbruk blant de ansatte. Han sier selskapet har passert over at Valla velger å prio- betydelige kontrollbarrièrer for å få et strengere kontrollregime. ritere A-pressen i sin travle (Aftenposten) Alf Hildrum hverdag. LEDERE I FARTEN FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX «Hvorfor måtte du sende en neger?»

i ganger er Ohene Aboagye blitt stoppet i døra reagerer utilslørt negativt, men mange av disse lar av eldre nordmenn som har nektet å slippe inn Ohene Aboagye (49) seg «omvende» ved hjelp av litt tid og tålmodighet, Nen svart sykepleier. forklarer han. Så kommer historien om den gamle – Fem ganger har jeg snakket meg inn, fi re gan- Stilling: Servicesjef i Frogner bydel i Oslo. damen som hadde ringt inn så mange klager på ger har jeg måttet gi opp. Jeg synes ikke det er så Født: I landsbyen Kumasi, 250 kilometer hjemmehjelperne at han bestemte seg for å dra ille statistikk etter 16 år, sier han. nord for hovedstaden Accra i Ghana. hjem til henne for å snakke om problemene ansikt En eldre dame som han tidligere hadde snakket til ansikt. Han ringte på gatedøra, hun stakk hodet med på telefonen, ringte etterpå for å klage over at Bor: I Oslo. ut av vinduet, tittet ned, og nektet å åpne. han hadde «sendt henne en neger». Utdanning: Ungdomsskole og videregående – Etter en stund ga jeg opp. Straks jeg var tilbake – Jeg fører nemlig dagbok, derfor kan jeg gi deg skole fra Kristiansand, sykepleierutdanning på kontoret, ringte hun og sa at «du som er så snill alle historiene så nøyaktig, forteller Aboagye med fra Rikshospitalet, master i helseadministra- og hyggelig, hvorfor kunne du ikke kommet selv, et bredt fl ir. hvorfor måtte du sende en neger?» Hun hadde selv- 49-åringen fra Ghana havnet i avisene vinteren sjon fra Universitetet i Oslo. sagt skjønt for lenge siden at jeg ikke var norsk, men 2003, da han delte ut ovner til gamle damer som Karrière: Startet som oversykepleier i Oslo hun hadde trodd at jeg i det minste var en russer satt og frøs i det som var kommune i 1989. Ulike lederstillinger i helse- eller en østeuropeer eller noe sånt. Da hun skjønte en over gjennomsnittet sammenhengen, ble hun så lei seg at jeg snudde og sprengkald vinter i Sør- administrasjonen i fl ere bydeler. Nåværende dro tilbake. Da ble vi venner med en gang. LEDERSPEILET Norge. Den gang var han jobb fra april 2004. – Du ler når du forteller historien, er den ikke egent- sjef for hjemmehjelptje- Familie i Norge: To barn i Kristiansand. lig mer deprimerende enn morsom? nestene i Frogner bydel Familie i Ghana: En av 14 søsken. Sender – Det hender jeg spør meg selv hvorfor Gud fant «Jeg tror jeg er mer åpen enn i Oslo. I dag er han ser- på å lage mennesker med ulik hudfarge, men jeg er nordmenn fl est, og som leder gjør jeg vicesjef for bydelens vel- 3000 kroner hjem til familien hver måned. egentlig en glad person av natur. Dessuten vet jeg alt jeg kan for å være tilgjengelig.» ferds- og jobbsenter. Det På fritiden: Jogger og går mye på ski. Ulike hvordan fremmedfrykten virker i praksis. Som liten vil si at han er ansvarlig bistandsoppgaver i hjemlandet. Samler inn gutt i Ghana, ble jeg selv lært opp til å være redd og for informasjons- og sykehusutstyr til et HIV/Aids-prosjekt i Ghana springe min vei når jeg traff hvite menn i skogen. veiledningstjenestene Min barndom var full av historier om de slemme rettet mot publikum på og samler sammen med norske venner inn hvite som tok små svarte barn som slaver og aldri felter som barnehager, penger til en barnehage og en skole i sin lot dem få komme hjem igjen. Av Dag Håkon hjemmehjelpstjenester, hjem-landsby. Hellevik sykehjem, barnevern og Tydelig og behersket [email protected] ungdomstjenester. Men det er klart at en mørk hudfarge og en fremmed Ohene Aboagye kom bakgrunn noen ganger gjør det ekstra komplisert å til Norge i 1979. En adventistprest han hadde blitt noe annet valg enn at hun stemte på en kandidat ha en lederstilling i Norge, legger han til. kjent med i Ghana skaffet ham skoleplass i Kristi- fra vår egen stamme. Jeg ønsket meg et liv hvor jeg – De aller fl este jeg treffer er positive, men det ansand. I praksis betød det at han begynte i siste kunne ha mer innfl ytelse i samfunnet enn hva hun hender det oppstår situasjoner med brukere eller klasse på ungdomsskolen, i en alder av 23 år. Da han hadde, og jeg ønsket meg en posisjon hvor jeg kunne ansatte hvor mitt afrikanske utseende blir en del var 27 fullførte han videregående ved Kristiansand hjelpe min familie. Jeg sender penger til Ghana hver av saken. Jeg har lært meg å beherske det jeg måtte katedralskole. måned, penger som rekker langt og er til hjelp for føle av sinne når jeg blir provosert. Jeg blir bevisst – Jeg hadde kamerater som syntes det var rart mange mennesker. tålmodig og lavmælt og veldig tydelig. Grunnen er at jeg ikke tok arbeid og begynte å tjene penger. rent praktisk. Jeg kan løse problemer ved å forsøke å Men jeg var fast bestemt på å skaffe meg en utdan- Fremmedfrykt i Afrika forstå hvordan den andre parten tenker og reagerer. nelse. Ønsket om å få en utdannelse var grunnen Norge kaller seg et fl erkulturelt samfunn, men Hvis jeg kan vise at jeg forstår hvordan nordmenn til at jeg kom til Norge, det var et mål jeg ikke ville mange blir likevel overrasket over å fi nne en svart tenker, vinner jeg tillit, og da har jeg et verktøy til slippe av syne for en vaskejobb. Dessuten er kunn- afrikaner som sjef for en viktig kommunal tjeneste. å løse fl oker med. Noen ganger kunne jeg med full skap veien til makt. Jeg er oppvokst som en av 14 Det tar ikke Aboagye så tungt. rette valgt å bli sint, men da hadde jeg ikke lært noe søsken, i en familie hvor mor var død og hvor far – Jeg har ingen problemer med å forstå at mange eller oppnådd noe som helst. kastet oss ut da han fant en ny kone. Jeg hadde en ikke er forberedt på å møte en med min bakgrunn Aboagye er vant til å få spørsmål om hvem han bestemor som aldri visste hva presidenten i landet når de tropper opp på et kommunalt kontor og er, hva han gjør i Norge og hvordan han har kommet het. Hun stemte ved valgene, men hun gjorde ikke spør etter sjefen. Noen få blir såpass sjokkert at de hit. Det eneste problemet med det, mener han, er at UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 37

4ODD NORDHAUG, NHH-professor, Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere kritiserer hvordan BI-rektor Torger Reve har håndtert egne studenters juks og for- 4KÅRE VALEBROKK, påtroppende styreleder i Kanal rige ukes konﬂ ikt med studierektor Arne 24, varsler tettere samarbeid mellom Kanal 24 og TV 2. Sending. Nordhaug viser blant annet til TV2 tar et strammere eiergrep om radiokanalen Kanal de 20 BI-studentene som ble tatt i juks i 24. Tv- og radiokanalen vil samarbeide tettere enn før, april i år. blant annet på rettighetsområdet og på personområdet. – Det er også dokumentert at BI-stu- Kanal24 har i lengre tid slitt med dårlige lyttertall, men denter generelt har en mer avslappet Kåre Valebrokk junitallene er gode. I slutten av mai og begynnelsen av innstilling til allmenne etiske spørsmål juni har Kanal 24 hatt over 400 000 lyttere på hverdager. enn studenter ved andre handelshøysko- Valebrokk håper de ikke må inn med veldig mye mer ler, skriver Nordhaug i et leserinnlegg i kapital, men sier til Finansavisen at de skal bære radioen Odd Nordhaug Dagens Næringsliv. helt frem.

FOTO: FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Kunnskap er makt sier Ohene Aboagye, som aldri var i tvil om at han ville benytte muligheten til å skaffe seg en utdannelse i Norge. folk fl est er så diplomatiske at det mange ganger er vite hva de er fornøyde eller misfornøyde med. Som Likevel er det mer rasisme i Ghana enn i Norge vanskelig å vite hva de egentlig mener om ham. sjef er jeg dessuten opptatt av at mine ansatte skal mener han. Ghana består av 56 stammer med ulike – Nordmenn er avmålte og høfl ige, og gir noen få anledning til å videreutdanne seg og utvikle seg språk. Den afrikanske stammetradisjonen går ut på ganger så utydelige signaler at jeg opplever det som i jobben, slik jeg har fått sjansen til selv. å ta vare på sine egne, selv om dette ikke nødven- ubehagelig. Jeg har vært en del i Nederland etter I hjemmehjelpstjenesten har Aboagye fi re ganger digvis er til storsamfunnets beste. at jeg fl yttet til Norge, og der er det lettere å tolke måttet gi tapt overfor standhaftige osloboere som reaksjonene. I Norge har jeg tatt feil noen ganger «Jeg har ingen ikke under noen omstendighet vil ha en svart mann Venter mer av Norge – både av mennesker som jeg trodde var positive i huset. I den jobben han har i dag, har det hendt – Skulle jeg reise hjem og søke en offentlig leder- til meg, og av mennesker som jeg ved første møte problemer med å at folk som har gått i korridorene og lett febrilsk stilling i Ghana i dag, ville jeg vært sjanseløs med hadde opplevd som negative. forstå at mange etter sjefen, har forsvunnet ut døra når de har skjønt mindre jeg hadde en personlig venn blant dem som at det var ham de lette etter. Men det er ikke mer skulle foreta ansettelsen. Jeg ville blitt sett på som Åpen og tilgjengelig ikke er forberedt enn man må regne med, sier han, og legger til at en som kom utenfra og truet de som allerede satt i – Hvilke sider ved din afrikanske bakgrunn er det du på å møte en med han ikke har opplevd rasisme som noe stort daglig posisjonene. Men hadde jeg bladd opp litt penger, har mest bruk for i jobben i Norge? ubehag i Norge. ville mye ordnet seg. Med fem tusen dollar under – Jeg tror jeg er mer åpen enn nordmenn fl est, og min bakgrunn når – Har det vært vanskelig for deg å få lederstillinger bordet, kunne jeg fått velge blant ganske mange som leder gjør jeg alt jeg kan for å være tilgjengelig. de tropper opp i Norge? gode jobber. Jeg er oppvokst i en landsby hvor alle satt sammen – Jeg har fått ledende jobber i Oslo kommune, – Når jeg reagerer på forskjellsbehandlingen i og pratet ut over kveldene, og det har gjort meg til på et kommunalt innenfor et system hvor folk kjenner meg og vet hva Norge, er det ikke fordi det skjer en diskriminering en person som ikke trives så godt alene på et kon- kontor og spør jeg er god for. Men jeg har opplevd å bli forbigått ved som ødelegger alle mine muligheter. Jeg reagerer tor. Jeg vil ha kontakt ikke bare med mine ansatte, ansettelser utenfor kommunen, til stillinger hvor fordi Norge er et samfunn hvor jeg som innvandrer men også med brukerne. Derfor dro jeg på hjem- etter sjefen.» jeg etterpå har fått bekreftet at jeg var den best kva- forventer en reell likebehandling. Forholdene er mye mebesøk til de eldre i bydelen også etter at jeg var lifi serte søkeren. Som innvandrer må jeg ikke bare verre mange steder i Afrika, men forskjellen er at blitt leder for hjemmehjelpstjenesten, og derfor liker være den beste for å komme i betraktning, jeg må der forventer jeg ikke noen ting. Når jeg er i Ghana jeg å gå blant publikum også i den jobben jeg har i være veldig klart den aller beste for at jeg i det hele på ferie, aksepterer jeg ulike former for diskrimine- dag. Jeg vil treffe de som bruker tjenestene som jeg tatt skal ha en mulighet. Tvilen kommer meg aldri ring som jeg aldri ville ha godtatt i Norge, fastslår er ansvarlig for, jeg vil snakke med dem selv for å til gode, den blir alltid brukt mot meg. Ohene Aboagye. ��

��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 1. JULI 2005 39 MER ENN JOBBEN Lisa Wade vil helst tro at det er strukturelle ting som gjør Av LISA WADE Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter at kvinner ikke melder seg til styreverv og lederjobber. og rådgiver i The Performance Group. E-post: [email protected]

Mette barn FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX og styreverv En styreformann jeg liker godt, synes jeg bør gå inn i ﬂ ere styrer så de kan få glede av min klare tanke. Akkurat det skrev han! En sånn mail tidlig på morgenkvisten er nok til å få meg i godt humør i ukevis. Så enkel er jeg. (Det var like før jeg ringte hjem og fortalte det til mor.)

Jeg kan nok være svak for smiger, men jeg står ikke fremst i køen for fl ere styreverv. De fl este av mine venninner og kvinnelige kolleger er heller ikke der. Det skyldes ikke dår- lig selvtillit eller at vi tror menn ikke vil slippe oss til. Vi vil bidra, og vi kommer til å gjøre det. Men fremdeles har mange mer enn nok med å tilfredsstille umiddelbare behov i de nære omgivelser. Det handler om unger, husarbeid, gamle foreldre og frivillig arbeid for skole og idrettslag. Det handler om at samfunnet langt i fra er tilrettelagt det faktum at både mor og far jobber. Og vi som er midt oppi dette, må forholde oss til det og fi nne løsninger for våre egne liv som gjør at viktige behov blir sånn noenlunde ivaretatt. Konsekvensen er ofte at kvinner takker nei til lederjobber og ikke posisjonerer seg for styreverv. Kvinners deltagelse i lederjobber og styrer er nært knyttet til hvordan samfunnet er organisert. Derfor blir jeg en smule grinete når politikere går ut og kritiserer næringslivet for ikke å ha kvinnelige styremedlemmer. Jeg får lyst til å si: – Kan «Er det ikke meningen at ting skal gå fremover? Hvor vanskelig ikke DERE gjøre DERES jobb, så skal VI gjøre VÅR? Og her er min liste til hva politikerne må gjøre, hvis de kan det egentlig være å fremskaffe disse barnehage plassene?» virkelig ønsker fl ere kvinnelige ledere og styremedlemmer:

Jeg fi kk mitt første barn for 16 år siden og verandør og ikke til den tydelige, tilstedeværende voksenpersonen som barn BARNEHAGER fi kk selvfølgelig ikke barnehageplass før trenger. Vi voksne trenger også å være sammen med barna våre. Dette er et mange år etterpå. I ettertid ser jeg hvor mye energi (og penger) som faktisk strukturelt problem som må tas på alvor. Ja, det vil koste masse penger å få gikk med for å fi nne gode barnepassordninger for mine tre barn. Det er depri- fotballtrening og tilbud om dans og så videre inn som frivillige tilbud etter merende å observere at dagens foreldre opplever nøyaktig de samme proble- ordinær skole. Men i mine øyne er det prisen for at staten får skatteinntekter mene. Er det ikke meningen at ting skal gå fremover? Hvor vanskelig kan det fra både kvinner og menn. egentlig være å fremskaffe disse barnehageplassene? Kan noen ringe Gro og be henne komme og ordne opp? Jeg vil helst tro at det er strukturelle ting som gjør OSS SELV at kvinner ikke melder seg til styreverv og lederjob- Gratulerer til Stortinget som har skjønt hvordan ber. Men jeg innser jo at det kanskje har noe med oss selv å gjøre også. Har SKOLEMAT folk lever. Det har i mange år vært et problem at vi for store forventninger til alt vi skal få til på alle fronter at vi uansett ender barn ikke får næringsrik mat når de trenger det mest. Hadde barna fått et opp med en følelse av å være mislykket? Er kvinner så fl asket opp med at de skikkelig, gjerne varmt måltid midt på dagen hadde ikke kvinner fått kvaler blir målt på hvordan huset ser ut, hvor lekre middager de klarer å servere, hvor ved å for eksempel gå på styremøte mellom klokken 15 og 18 (menn synes å slanke og pene de (og mann og barn) er – at dette tar så mye energi at det blir ta lettere på den slags). Det hadde også hjulpet litt på min egen gufne mage- for lite tid og overskudd igjen til å virke ute i verden? Kort sagt; skal vi legge følelse de dagene vi ikke rekker hjem før barna går på fotballtrening, dans og listen litt lavere og kanskje få tid og lyst til et styreverv eller to? Det skal i alle korps, etter å ha spist en bolle cornfl akes. (ja, jeg vet jeg burde laget middag fall jeg tenke på i sommer. kvelden før). Men Stortingets vedtak er ikke nok. Jeg er spent på evnen til I tillegg tror jeg det kan være behov for en holdningsendring hos en del gjennomføring, når og hvordan. Vi trengte egentlig dette skolemåltidet i går. lærere og barnehageansatte. De trenger å samarbeide med foreldrene, ikke jobbe mot dem. For eksempel bør de forstå at vi ikke nødvendigvis er dårlige I mange år har det vært et tankekors foreldre eller endimensjonale «karrierekvinner» fordi vi påpeker at det ikke er FRITIDSTILBUD for meg at barna kommer tidlig hjem lurt å legge St. Luciafeiringen til klokken 10. Klokken 08 er et bedre valg, da fra skolen og har fl ere timer på å raide kjøleskapet, gå på nettet, spille tv-spill (i forsvinner ikke hele arbeidsdagen. Det er viktig for meg, og det er viktig for og for seg greit nok) før de forsvinner på fritidsaktiviteter så fort vi foreldre er mange andre. For på tross av den begredelige statistikken for kvinnelige topp- hjemme etter vår arbeidsdag. Resultatet av at barnas «arbeidsdag» er oppstyk- ledere og styremedlemmer: det er mange ambisiøse og dyktige kvinner som ket og lite koordinert med foreldres arbeidsdag er at det fort blir for lite tid ønsker å sette sitt preg på norsk arbeidsliv. Skal vi klare det, må vi være trygge sammen. Foreldrerollen blir redusert til en sjåfør, serviceperson og utstyrsle- på at ungene våre har det bra. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Hvis vi har Ap-regjering i 2015, vil Anniken Huitfeldt garantert sitte på en av taburettene, sier Gerd ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 Liv Valla til DN. Det er lenge til, men hvem har hun Telefaks 23 33 91 51 bestemt skal sitte i Stoltenbergs regjering til høsten? E-post [email protected]

UKENS ÆRLIGSTE: MØLLER-HANSEN/SCANPIX FOTO: JANNE – Hvorfor var ungdommen bedre før? – Fordi jeg var ung, sier Christian Ringnes til Dagens Næringsliv. Et usedvanlig ærlig og oppriktig svar uten FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIXTOR FOTO: forsøk på vidløftige begrunnelser. Ringnes mener selvsagt at det ikke sto så bra til med God de som var unge i mellomkrigs- tiden og før den tid. UKENS PENGEBRUKER: – De har spart 600–700 millioner nå, og jeg vil svært gjerne lage kulturprogrammer for de pengene, sommer! sier Torkjell Berulfsen i forbindelse med at NRK har mistet svindyre rettigheter til å sende fotballkamper. Ukeavisen Ledelse tar fi re uker sommerferie og ønsker god sommer med dette bildet 6 år gamle Kultur à la Berulfsen handler vel stort sett om siga- Lill Kristine som nøt vannet på Hvalstrand bad denne uken. Neste utgave kommer 5. august. rer, vin og cognac. Kanskje er det det som skal til for at folk vil se på NRK framfor fotball på TV 2? FOTO: BJØRN THUNÆS/SCANPIX Warren den brekkfeldige Monica slapp førsteelskeren løs eg er en sånn som lett brekker ting. Jeg har ationen var til stede i Sikkils- at Myklar fi kk teften av –Jbrukket ribb- dalen forrige uka da hingsten brunstige merrer. bena, fi ngrene, nesen, NMyklar debuterte samme – Og det var da også bena, ansiktet, leggene, med 19 hopper. Myklar som sørget for tennene, tærne, gan- – Myklar har ligget i hardtre- skikkelig action. Kun fem ske mye. Lurer på om jeg ning de siste ukene og hatt en minutter etter slippet har skjør benbygning, undrer rekke damebesøk på småbruket besteg han hoppe nummer fi nansmannen Peter Warren i vårt i Gausdal, forteller Monica 19, skriver Nationen. Om han en samtale med Kapital. Forklaringen Elvestrand som eier hingsten. rakk over de andre 18, skriver kan være at han har vært britisk elitesoldat. I Før turen til Sikkilsdalen vasket ikke avisen noe om. Men vi får slike sammenhenger blir man i alle fall utsatt for og striglet hun hingsten etter alle inntrykk av at Myklar har utnyt- mer hardhendt behandling enn det som normalt kunstens regler. Da hun red inno- tet alle muligheter. Dølahester lar

skjer innen ﬁ nans. Men Warren driver også med FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS/SCANPIX ver Sikkilsdalen, merket hun fort seg ikke be to ganger. fallskjermhopping og klatring på fritida. Da ryker det fort et bein eller to. Når Warren er så «brekkfellig» som han er, forstår vi litt mer av hvorfor han mener sykepleiere og hjelpeplei- ere er beviser på at det ﬁ nnes en gud. DN som e-postkløne – Jeg regner dem som engler, sier gikk i forrige uke over til nytt nytt. DN beklager uleiligheten, sto det å lese i Warren. – Jeg brekker e-postsystem. En teknisk Dagens Næringsliv mandag. Det var da svært Det er nesten som om vi begynner å innmari lett! –DN glipp medførte at alle inn- så klønete og ubehjelpelige de er der i gården. lure på om det er Warren som forvalter legg som ble sendt [email protected], er blitt Det er bare å ta en telefon til Vinmonopolet streikefondet til Sykepleierforbundet. slettet. Vi ber derfor om at innlegg sendt eller Redningsselskapet. Der er opphenting av i perioden mandag til fredag sendes på slettet e-post grei skuring. FOTO: KJELL INGE SØREIDE/SCANPIX INGE FOTO: KJELL

�� Sponheim-ja til katte- og �� hundeskinn �� andbruksminister Lars �� Sponheim har ikke noe i mot �� L«hederlig import av katte- og �� hundeskinn». Dyrevernalliansen �� protesterer og henviser til at EU �� vurderer å innføre totalforbud �� mot katte- og hundeskinn. �� Slikt gjør ikke inntrykk på �� EU-motstander og sauebonde Sponheim. Av sauen får vi ull og av katt og hund får vi skinn. Verre er det ikke.