Donald Trumps USA

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Donald Trumps USA Lokalpolitisk innspill – Flatraket Kollasj 2020 Flatraket. Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå i dag (16.03.2021). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt… Høringen via Stad kommune sin nettside (lenke). Mitt innlegg (innspill / høringsuttalelse): “Innspill til “Kommunedelplan for sjøareal 2021-2031” – Flatraket-delen“. Vi har gjort vår lille innsats (“folkeplikt” / “borgerplikt”) i hvert fall gjennom å gi vår respons. Et så stort planlagt naturinngrep innenfor bygdegrensene til Flatraket fortjener å bli belyst grundig. Mer informasjon om prosjektet i Flatraket-gruppa “Flatraket ahy!” via Facebook. Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika. Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter! Oppdatering: Slik jeg leser “Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 (DokumentID: 21/18317)” trekkes Flatraket-planene ut av kommunedelplanen. Altså: En seier til oss kritikere! Stig Ødegård har laget en glimrende visualisering via Google Earth (lenke). Han skriver: ‘Eg har laga ei visualisering av fyllinga og aquaområdet i Google Earth. Trykk på linken (ikkje bildet) og velg “3D” så kan du rotere og zoome fra alle vinkler. På mobil må du installere appen “Google Earth”‘. De kritiske punktene fra innlegget til meg og Sølvi følger nedenfor: For dominerende og for inngripende tiltak de planene som har blitt skissert. Ødeleggende for natur-, fiske- og friluftsinteresser. Å lokalisere et slikt anlegg i umiddelbar nærhet til bygd, skole, barnehage, lekende barn og bebyggelse (hus) er ikke noen gunstig kombinasjon. Både støy, avrenning, støv og lysforurensning kan bli uønskede resultater. Skjemmende anlegg visuelt og estetisk (forringer utsikten og idyllen). Enda større mengder med tungtransport (lastebiler og trailere) på dårlige veier er ikke forsvarlig. Gis det noen garantier at det virkelig blir aktivitet og arbeidsplasser på området, eller kan man oppleve at anlegget blir liggende som en stygg og brakk steinfylling uten noen misjon? Har grundige og omfattende nok konsekvensutredninger blitt foretatt? Vi finner det ikke ønskelig med et slikt industriprosjekt i bygda Flatraket. Flere negative eller kritiske punkter kan settes opp som jeg har kommet på i etterkant av innsendelsen av mitt høringssvar: Realisering av prosjektet vil påvirke bygda Flatraket på mange områder, og da primært negativt. Vil påvirke både visuelt, miljømessig og praktisk. Vil forringe trivsel og bolyst negativt, og vil gjøre det lite attraktivt for nye å etablere seg i bygda. “Smørøyet” til Flatraksbygda blir skadelidende. Interessekonflikter mellom beboere / bebyggelse og industri / næringsliv kan oppstå. Jeg tviler på at prosjektet medfører så veldig mange nye arbeidsplasser, og uansett er det slettes ikke gitt at eventuelt nye arbeidsplasser gagner befolkningen på Flatraket. (Ikke sikkert at bygda har mennesker med de rette kvalifikasjonene til jobbene som eventuelt blir etablert.) Miljøhensyn: Utvasking av finstoff fra fyllmassene kan gi negative miljøpåvirkninger for flora og fauna. Problemer relatert til støy, forurensning, støv og lysforurensning har blitt nevnt i min tidligere “klage”. Muligens vil bademulighetene på nærliggende strand bli ødelagt. Skjemmende for idyllen og utsikten fra våre boliger og hus på Flatraket. Underdimensjonert infrastruktur for et slikt gigaanlegg: Kan bli utfordringer både med tilgangen på strøm (energi), ferskvann og veinett. Muligens kan anlegget medføre endringer i strømforholdene / havstrømmene i Flatraksvika. Er planene i det hele tatt realistiske, eller blir det liggende en stor, ubenyttet og skjemmende steinfylling i årevis som ikke blir benyttet / utnyttet? Har en skikkelig markedsundersøkelse for å avdekke behovet for et slikt anlegg i det hele tatt blitt gjennomført? Foreligger det konsesjoner for fiskeoppdrett, eller kan en slik tillatelse skaffes? Vil gi negative innvirkninger på den nasjonale landskapsverdien, og området ligger ekstremt utsatt til værmessig. Ekstremt værhardt område med liten skjerming: Hva med vær og vind, og faren for oversvømmelser (springflo) og ødeleggende stormer? Hva med kommende klimaendringer? Har det blitt tatt hensyn til slikt? I diskusjoner har enkelte henvist til arealplan fra 2017, hvor det allerede da ble skissert og lagt til rettes for utvidelser av dagens industriområde. Imidlertid er planene / ideene fra 2021 MILESVIS større og mer omfattende enn tidligere planer. Det kan bli mindre attraktivt å bo i bygda, noe som igjen kan medføre redusert verdi på boliger og hytter. Innledningsvis nevnte jeg Stad kommune og mulighetene for å komme med innspill / høringsuttalelser (nynorsk: innspel / høyringsuttale). Alle slike innspill er offentlige, og de blir liggende tilgjengelig via: Stad kommune innsyn: ArkivsakID: 21/652 | Offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 For min del er jeg KUN opptatt av Flatraket-delen. Mitt og Sølvi sitt innspill er registrert og arkivert med dokumentID 21/9983. Også andre har sendt inn innspill, og spesielt verdt å nevne samt lese er innleggene tilStig Ødegård, Ivan S. Flataker og Jon Roger Falkevik Nygård. Supplerer også med innleggene tilAlf Øksdal m/flere og Arnfinn Kolerud. Masse god og saklig / seriøs argumentasjon i alle disse innspillene / høringsuttalelsene. Pr. 24.03.2021 ser jeg at Stad kommune har mottatt og registrert nærmere tjue innspill som omhandler Flatraket-delen, hvor alle i større eller mindre grad uttrykker skepsis mot planene. Enkelte har i sine høringssvar og diskusjoner henvist til en utført konsekvensutredningsrapport fra Nordplan. I denne skal det visstnok stå at de fraråder utfylling “fordi tiltak vil gje negativ verknad på den nasjonale landskapsverdien, og/eller dei ligg utsett til vêrmessig. Det er også viktige fiskeinteresser her, og kort avstand til oppdrettslokalitetar på Rundreimstranda og Silda”. (Selv har jeg ikke lest meg opp på denne biten.) Oppdatert status mai/juni 2021 Stad kommune har publisert på sin nettside: Saksframlegg med DokumentID: 21/18317 – Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 Dette leser jeg som et seiersdokument – en full seier – for Flatraket sin del. Akvakultur relatert til Flatraket har blitt tatt ut av planen, og likeså punktet om massegjenvinning på Perneset, Flatraket. Takk og pris! Noen sitater fra saksframlegget: “Særleg til utviding av næringsområde på Flatraket har det kome mange negative merknadar….” “Følgande akvakulturareal er teke ut på bakgrunn av råd frå politiske utval, motsegn frå kystverket, sterke frårådingar frå andre offentlege høyringspartar og stor motstand blant innbyggjarar og skular/barnehagar. Konfliktane er knytt til ferdsel og farlei, kultur og reiseliv, friluftsliv, natur og viktige korallførekomstar: Flatraket” “Følgande areal er teke ut på bakgrunn av sterk motstand lokalt og eller råd frå politiske utval: Perneset, Flatraket” (Kun fokus på Flatraket for min del. Også noen andre lokalsamfunn har vunnet tilsvarende seiere som oss!) Stad kommune, ja. Fram til nå har jeg TRODD at det politiske partiet Venstre blant annet var opptatt av natur- og miljøvern, og av å beholde og å ta vare på uberørt natur. Så feil kan man ta! I Stad kommune står Venstre sterkt med ordfører og alt, og likevel vurderes det å gå i gang med et slikt ødeleggende prosjekt som beskrevet i dette innlegget. Skuffende! Et leserbrev i/til Fjordenes Tidende + lokalpolitikerne som kan nevnes: Fjordenes Tidende meninger (Steinar Instebø): Åpent brev til de folkevalgte i Stad kommune: “Det er bra med planer om arbeidsplasser, men til hvilken pris?” To sitater fra innlegget som jeg spesielt støtter: “Hva om 10-20-100 år?” “Det er dessverre for seint å protestere/angre seg når vedtaket er gjort, og steinen er dumpet i sjøen. Da blir fyllingen liggende der i overskuelig tid, med eller uten aktivitet/arbeidsplasser der, til stor sjenanse for folk i bygda/tilreisende.” Statsforvaltaren i Vestland (tidligere fylkesmannen) sine innspill må heller ikke uteglemmes. To vesentlige avsnitt fra nevnte brev: “Fleire av massedeponia er, som konsekvensutgreiinga også peikar på, konfliktfulle på grunn av plassering i grunne sjøområde, i strandsone med natur- og landskapskvalitetar, på dyrka mark m.m. Det er ein klar mangel med planen at det ikkje i nødvendig grad er synleggjort behovet for nye næringsområde, gjort alternativvurderingar, sagt noko om massebalansen eller vurdert andre måtar å nytte steinressursen på.” “Talet på deponiområde og nye næringsområde må avgrensast i tal og storleik, og det må leggast vekt på å på finne område utan vesentleg konflikt med nasjonale og viktige regionale interesser.” Leser det som om statsforvalteren slettes ikke liker planene pga. store negative konsekvenser, og at de også “tar” kommunen på å ha gjort for dårlig utredningsarbeid. Tenker at de der virkelig treffer spikeren på hodet. Helt presise mål og proporsjoner er det ikke i de to bildene nedenfor, men likevel illustrerer de hvordan ting kan bli sånt cirka: Utsikten
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • The World on Television Market-Driven, Public Service News
    10.1515/nor-2017-0128 Nordicom Review 31 (2010) 2, pp. 31-45 The World on Television Market-driven, Public Service News Øyvind Ihlen, Sigurd Allern, Kjersti Thorbjørnsrud, & Ragnar Waldahl Abstract How does television cover foreign news? What is covered and how? The present article reports on a comparative study of a license-financed public broadcaster and an advertising- financed channel in Norway – the NRK and TV2, respectively. Both channels give priority to international news. While the NRK devotes more time to foreign news (both in absolute and relative numbers) than TV2 does, other aspects of the coverage are strikingly similar: The news is event oriented, there is heavy use of eyewitness footage, and certain regions are hardly visible. At least three explanations can be used to understand these findings: the technological platform (what footage is available, etc.) and the existence of a common news culture that is based on ratings and similar views on what is considered “good television”. A third factor is that both channels still have public service obligations. Keywords: foreign news, television news, public service Introduction The media direct attention toward events and occurrences in the world, and help to shape our thinking as well as our understanding of these events. The potentially greatest influ- ence can be expected to occur with regard to matters of which we have little or no direct experience. Foreign news is a prime example of an area where most of us are reliant on what the media report. Studies of foreign news have a long tradition (i.e., Galtung & Ruge 1965) and there is a vast body of literature focusing on the criteria for what becomes news (e.g., Harcup & O’Neill 2001; Hjarvard 1995, 1999; Shoemaker & Cohen 2006).
    [Show full text]
  • Allmennkringkasterregnskap Og Statistikk 2019
    Velge og bli valgt NRKs allmennkringkasterregnskap 2019 NRKs Allmennkringkasterregnskap 2019 Redaksjon: Helene Amlie, Hilde Thoresen, Jørgen Heid med bidrag fra NRKs avdelinger Statistikk: NRK Analyse Omslag: Snøhætta Redigering/layout: Helene Amlie Norsk rikskringkasting as Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1, 0340 Oslo Sentralbord: 23 04 70 00 www.nrk.no Innhold 1. NRKs demokratiske rolle …… 4 • Vedtekter: § 12, § 13 2. Bidrag til det norske mediemangfoldet …… 6 • Vedtekt: § 14 3. Høy kvalitet, mangfold og nyskaping …… 9 • Vedtekter: § 21, § 38, § 39, § 40, § 43, § 49, § 51 4. Nyhets- og aktualitetsdekningen …… 15 • Vedtekter: § 41, § 42, § 49, § 26, § 27 5. Distriktene …… 27 • Vedtekter: § 20, § 32, § 49 6. Barn og unge …… 31 • Vedtekter: § 22, § 33, 49 7. Samisk språk, identitet og kultur …… 35 • Vedtekt: § 16 8. Norsk språk, identitet og kultur og det kulturelle, språklige og religiøse mangfoldet …… 37 • Vedtekter: § 16, § 31, § 18 9. Norsk kultur, kunst, musikk, drama og film …… 44 • Vedtekter: § 17, § 19, § 34, § 35, § 37, § 41, § 49 10. Tilgjengelighet og beredskap …… 56 • Vedtekter: § 15, § 23, § 24, § 29, § 30, § 36, § 50 11. Redaksjonelt uavhengig og reklamefri …… 64 • Vedtekter: § 25, § 28, § 44, § 45, § 46, § 47, § 48 12. Priser og utmerkelser til NRK i 2019 …… 66 Allmennkringkasterregnskapet del 2: Statistikk Vedlegg: • Profilundersøkelsen 2019 • Eksterne produksjoner 2019 3 NRKs Allmennkringkasterregnskap 2019 1. NRKs demokratiske rolle § 12 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. § 13 NRK skal ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • 26547 St Nr 36 Møte 100-101
    2012 12. juni – Dagsorden 4135 Møte tirsdag den 12. juni 2012 kl. 10 internasjonale retningslinjer for amatør- og proffbok- sing President: D a g Te r j e A n d e r s e n (Innst. 372 S (2011–2012), jf. Dokument 8:7 S (2011– 2012)) D a g s o r d e n (nr. 100): 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei og tollovgivningen Grande og Borghild Tenden om stipendordning for (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L (2011– unge kulturtalenter 2012)) (Innst. 368 S (2011–2012), jf. Dokument 8:103 S 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- (2011–2012)) ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeg- 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- lingsloven m.m. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– Grande og Borghild Tenden om likebehandling av 2012)) kompetansesentre for rytmisk musikk 3. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag (Innst. 369 S (2011–2012), jf. Dokument 8:104 S fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve (2011–2012)) Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om 14. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for om utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesam- regnskapsdokumenter bandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnads- (Innst. 349 S (2011–2012), jf. Dokument 8:97 S ramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland (2011–2012)) (Innst. 363 S (2011–2012), jf. Prop. 109 S (2011– 4. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, 2012)) avgifts- og tollovgivinga 15.
    [Show full text]
  • Makten Etter Rettedal
    Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).
    [Show full text]
  • Allmennkringkastingsrapporten Kringkastingsåret 2011
    ALLMENNKRINGKASTINGSRAPPORTEN KRINGKASTINGSÅRET 2011 Oddasat Fordypning Underholdning FBI Fotball Lisens Edda Forberg i Radioresepsjonen Sameland Newton Svart NRK Beta Hvitt Fordypning Misjonen Kollektivet Nyheter Taxi Brødre Skal vi Nett Schmokk Urørt Dagsrevyen Sara og danse Hallo Selma Aktuelt i Uken Puls Radio SKi-VMNRK Beta Brødre Hallo PanoramaNett Norge Misjonen Trygdekontoret i Uken TV Schmokk Trekant Skal vi Newton Norge Nytt på danse nytt Korslaget Radio Sport FordypningMediekompetanse Underholdning Kollektivet 2011 Korslaget Teenage Oss megger Supernytt BossAllmennkringkastingimellom Nyheter Aktuelt Allmennkringkasting Koselig Torsdag Tegnspråket Hurtigruten Urix kveld fra Dag Kultur Nydalen med peis Urix Kultur Allmennkringkasting Ekko 22 TV Debatt Koselig NRK Radio Taxi med peis juliKunnskap InternettHurtigruten Trekant Valgomaten Radioresepsjonen LisensNorge Debatt Nytt på Rundt Migrapolis Sara og Teenage Panorama Boss Sytten Selma FBI Tretti Hallo MediekompetanseKveldsshowet Aktuelt Norgesmagasinet Urix NRK Beta Urørt nytt Fotball Dokument Torsdag Sara ogKoselig i Uken Kveldsshowet med Peis Urørt Ekko Dokument Nett Edda FotballSytten Norge Sport Puls Tretti RundtRadioSenkveld Edda Trygdekontoret SelmaNyheter kveld fra Dagsrevyen Senkveld Kulturnytt Lisens MGP NRKMorgenklubbenUnderholdning Dag Kulturnytt Trekant TV Nydalen Tegnspråknytt Hurtigruten Henriettes røde løper Kollektivet Korslaget Mangfold Debatt Supernytt Svart Hvitt Brødre Valgomaten Mangfold Dokument Puls Sport 1 INNHOLD FORORD FORORD 3 Medietilsynet har siden 2005 hatt som oppgave å utarbeide en årlig rapport om kringkasteres I PUBLIKUMS TJENESTE! 4 oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelser. Årets rapport er altså den åttende i rekken. TILBAKE TIL FREMTIDEN 6 I år har vi imidlertid valgt en form på rapporten som skiller den fra tidligere. Vi har lagt vekt på DET RETTSLIGE GRUNNLAGET 8 kortere presentasjon av hovedfunnene for alle kringkasterne, og i tillegg tatt opp sentrale temaer POSITIV UTVIKLING 9 som journalistikken rundt 22.
    [Show full text]
  • 2017 Resultat Birkebeinerrittet.Pdf
    RESULTATER 2017• Birkebeinerrittet • HalvBirken • UltraBirken • UngdomsBirken Lørdag 26. august 2017 Resultathefte for Birkebeinerrittet 2017 Utgiver: Birken AS Tlf. 41 77 29 00 Opplag: Distribueres elektronisk Produksjon: Member Media AS Alle foto: Sportograf, Terje Lund Olsen STATISTIKK Birkebeinerrittet 2017 – Klassevis Birkebeinerrittet Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK Fat 10 Fat 15 Fat 20 Fat 25 25% premie t.o.m. plass Tandem 7 7 100 % 7 100 % 5 71 % 2 0 0 0 0 0 2 Uten tid 31 25 81 % 23 92 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 6 Kvinner funksjonshemmet 5 3 60 % 3 100 % 3 100 % 2 0 0 0 0 0 1 Kvinner 17 år 10 9 90 % 8 89 % 7 88 % 7 0 0 0 0 0 2 Kvinner Elite Junior 7 6 86 % 6 100 % 6 100 % 4 0 0 0 0 0 2 Kvinner 18-19 år 16 14 88 % 14 100 % 12 86 % 4 0 0 0 0 0 4 Kvinner Elite 37 35 95 % 34 97 % 34 100 % 1 3 0 1 0 0 9 Kvinner 20-24 år 47 38 81 % 34 89 % 14 41 % 6 1 0 0 0 0 10 Kvinner 25-29 år 86 78 91 % 77 99 % 36 47 % 15 1 1 0 0 0 20 Kvinner 30-34 år 67 59 88 % 59 100 % 25 42 % 14 2 0 0 0 0 15 Kvinner 35-39 år 90 87 97 % 85 98 % 40 47 % 12 3 0 0 0 0 22 Kvinner 40-44 år 132 118 89 % 113 96 % 55 49 % 16 9 2 0 0 0 30 Kvinner 45-49 år 166 151 91 % 148 98 % 70 47 % 15 4 1 1 0 0 38 Kvinner 50-54 år 159 146 92 % 144 99 % 65 45 % 9 4 4 1 1 0 37 Kvinner 55-59 år 72 65 90 % 64 98 % 34 53 % 5 5 1 1 0 0 16 Kvinner 60-64 år 32 29 91 % 27 93 % 21 78 % 2 2 1 0 0 0 7 Kvinner 65-69 år 10 9 90 % 9 100 % 9 100 % 1 0 1 1 0 0 2 Kvinner 70-74 år 5 5 100 % 5 100 % 5 100 % 0 0 1 0 1 0 1 Kvinner 75-79 år 2 1 50 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 0 0 Menn funksjonshemmet
    [Show full text]
  • (Kristen Regi),Israel Og Jødene –
    Kjepphøye eiere av 4WD/AWD- biler SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto. Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift / firehjulstrekk (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alle tenkelige og utenkelige problemer. Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei. I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til oss “fattigfolk” med kun tohjulstrekk. Fra en artikkel publisert av NRK Vestfold gjengir jeg følgende tre sitater: – Det folk kanskje ikke er bevisste på, er at det er mye høyere risiko for utforkjøringsulykker på glatt føre med firehjulstrekk, sier fagsjef i NAF trafikktrening, Morten Fransrud. En studie utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam har en klar konklusjon; biler med firehjulstrekk har 20–30 prosent høyere risiko for ulykker på is og snø. NAFs bilbergere opplever at firehjulstrekkere havner lenger ut i skauen enn tohjulstrekkere. Vei og bil PS! Det finnes også selvsagt fornuftige 4WD/AWD-eiere, som ikke bare er opptatt av å “brife” og å vise seg fram. F. eks. anser jeg det ikke akkurat som et statussymbol å eie en enklere Toyota, Subaru eller “Lada” (les: Suzuki) med firehjulstrekk.
    [Show full text]
  • P E R C E P T IO NS of GERMANY B a L T IC SEA RE GION Andris Sprūds Elizabete Vizgunova I N the SEC U R IT Y O F T
    PERCEPTIONS OF GERMANY IN THE SECURITY OF THE BALTIC SEA REGION SEA OF GERMANY IN THE SECURITY BALTIC PERCEPTIONS e Latvian Institute of International Aairs is the oldest Latvian G E R M think tank that specializes in foreign and security policy analysis. It is an O F A N S Y independent research institute that conducts research, develops N publications and organizes public lectures and conferences related to I O global aairs and Latvia's international role and policies. T P E C R www.liia.lv E P I N T H E S Konrad-Adenauer-Stiung (KAS) is a German political foundation E named aer the rst Chancellor of the Federal Republic of Germany. C His name is synonymous with the rm alignment of foreign policy with U the transatlantic community of values and the vision of a unied R Europe. I T Y With more than 80 oces abroad and projects in 120 states, G I O N KAS actively promotes the values of freedom, justice and solidarity E R O around the globe. e Nordic Countries Project of KAS based in A Riga/Latvia strengthens the ties between Germany and the Nordic E F S Countries by promoting political dialogue, organizing political confer- C ences and further improvement of cooperation with ink Tanks, I T non-governmental organizations and the civil society. T H L A E B www.kas.de EDITORS Andris Sprūds Elizabete Vizgunova PERCEPTIONS OF GERMANY IN THE SECURITY OF THE BALTIC SEA REGION EDITORS Andris Sprūds Elizabete Vizgunova PERCEPTIONS OF GERMANY IN THE SECURITY OF THE BALTIC SEA REGION EDITORS Andris Sprūds Elizabete Vizgunova Supported by: The book project ‘Perceptions of Germany in the Security of the Baltic Sea Region’ assembles the contributions from Sweden, Norway, Finland, Denmark, Poland, Latvia, Lithuania, Estonia, and Germany.
    [Show full text]
  • Da Oljå Kom Til Byen Og Rosenberg
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 100 Da oljå kom til byen og Rosenberg GUNNAR BERGE Mange i Stavanger og i landet ellers spør om hva vi skal Det hører med til historien at vinteren 1964 var bikkje- leve av etter oljå. På 1960-tallet var spørsmålet: Hva skal kald i Stavanger. Minus 10 grader i lange perioder og vi leve av når Sigvald Bergesen d.y. ikke lengre kan bygge kuling. Det ble en del unnaluring. Et yndet tilfluktssted store tankskip på Rosenberg? I dag vet vi at uten oljå ville var å gå på do. Der var riktig nok øverste del av dørene neppe Rosenberg ha overlevd. saget av slik at det var mulig å føre kontroll. Det var dog ikke mulig å se hvem som hadde buksene på og hvem som Etter en enestående glansperiode fra 1950, da kjølen til satt der i lovlig ærend. det første 16 000 tdw tankskipet ble strukket, til 162 000 tdw Berge Fister i 1970, var det klart at denne epoken Vinter-OL pågikk samtidig. Lønnsomheten ved pro - gikk mot slutten. Egentlig begynte det å skrante allerede i sjektene ble neppe bedre ved det. De norske gullmedaljene 1964. Verftet fikk da kontrakt på å bygge to palleskip for i Innsbruck til Knut Johannesen, Toralf Engan og Tormod Det Stavangerske Dampskibsselskab: M/S Rogaland og Knutsen kostet Sigvald Bergesen dyrt. M/S Akershus. Det genererte nok ikke noe overskudd, men medvirket til å holde beskjeftigelsen oppe. De to IKKE RADIKALT Å VÆRE MOT OLJE DEN GANG småtassene ble forøvrig bygget ved siden av hverandre på Selv om det ut hele 1960-tallet ble bygget tankskip både 7.
    [Show full text]
  • Allmennkringkasterregnskap Og Statistikk 2020
    Et utrolig år NRKs allmennkringkasterregnskap 2020 NRKs Allmennkringkasterregnskap 2020 Redaksjon: Helene Amlie, Andreas Blaauw-Hval, Marit Holmquist Fenne, Sarah Jordansson Fauske med bidrag fra NRKs avdelinger Styringsgruppe: Øyvind Lund, Christine Viland, Jørgen Heid, Anniken Næss, Kristian Tolonen Statistikk: NRK Analyse, Ragni Falkum Enerhaug Omslag: Anti Foto: NRK (med mindre annet er angitt) Redigering/layout: Helene Amlie Norsk rikskringkasting as Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1, 0340 Oslo Sentralbord: 23 04 70 00 www.nrk.no Innhold 1. NRKs demokratiske rolle …… 4 • Vedtekter: § 12, § 13 2. Bidrag til det norske mediemangfoldet …… 7 • Vedtekter: § 14, § 26 3. Kvalitet, mangfold og nyskaping …… 16 • Vedtekter: § 21, § 39, § 40, § 41, § 44, § 50, § 52 4. Nyhets- og aktualitetsdekningen …… 29 • Vedtekter: § 42, § 43, § 50, § 27, § 28 5. Distriktene …… 41 • Vedtekter: § 20, § 33, § 50 6. Barn og unge …… 46 • Vedtekter: § 22, § 34, 50 7. Samisk språk, identitet og kultur …… 54 • Vedtekt: § 16 8. Norsk språk, identitet og kultur og det kulturelle, språklige og religiøse mangfoldet …… 58 • Vedtekter: § 16, § 32, § 18 9. Norsk kultur, kunst, musikk, drama og film …… 67 • Vedtekter: § 17, § 19, § 35, § 36, § 38, § 42, § 50 10. Tilgjengelighet og beredskap …… 85 • Vedtekter: § 15, § 23, § 24, § 30, § 31, § 37, § 51 11. Redaksjonelt uavhengig og reklamefri …… 94 • Vedtekter: § 25, § 29, § 45, § 46, § 47, § 48, § 49 12. Priser og utmerkelser til NRK i 2020 …… 97 Allmennkringkasterregnskapet del 2: Statistikk Vedlegg: • Profilundersøkelsen 2020 • Eksterne produksjoner 2020 3 NRKs Allmennkringkasterregnskap 2020 1. NRKs demokratiske rolle § 12 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. § 13 NRK skal ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid.
    [Show full text]