Kristin Alsos, Åsmund Arup Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR pax forlag a/s, oslo 2016 © pax forlag 2016 omslag: akademisk publisering trykk: print best oü, estland printed in estonia isbn 978-82-530-3877-3 Bilderedaksjon ved Henrik Melgaard Christensen. 8 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN FOR ETABLERINGEN AV ABEIDSRETTEN 1899–1915 KAPITTEL 1. ORGANISASJONSSAMFUNNET I STØPESKJEEN 21 Det nye arbeidslivet 23 Organisering og kamp for tariffavtaler 25 Danningen av hovedorganisasjonene 28 Organisasjonsbygging og maktkonsentrasjon 33 KAPITTEL 2. ARBEIDSFRED BLIR POLITIKK 39 LO og N.A.F. inngår overenskomst om mekling og voldgift 39 Det første forslaget til lov om mekling og voldgift 43 Politikerne vil utrede tvungen voldgift 47 Voldgiftskomiteens forslag til arbeidstvistlov 55 Arbeidstvistlovgivning i andre land 59 Større arbeidskonflikter og økt radikalisering 62 KAPITTEL 3. NYTT KRAV OM LOVGIVNING 69 Paal Berg og arbeidet med en arbeidstvistlov 69 Tvungen voldgift på ny 76 Organisasjonene mobiliserer mot regjeringens forslag 78 Intermesso – generalstreik og krigsutbrudd 82 En arbeidstvistlov uten tvungen voldgift 84 KAPITTEL 4. ARBEIDSTVISTLOVENS FORBILDER OG PRINSIPPER 86 Rettstvister og interessetvister – et grunnleggende skille 89 Tariffavtaler – en ny type avtale 91 Tariffavtalen binder medlemmene 94 Fredsplikt og arbeidsstans 96 Strid om sanksjoner 97 I første og siste instans 100 ANDRE DEL. ARBEIDSRETTEN OG STRIDEN RUNDT TVUNGEN VOLDGIFT 1915–1935 KAPITTEL 5. ARBEIDSRETTEN TRER I FUNKSJON 105 Arbeidsrettens dommere blir oppnevnt 106 En prejudikatskapende rettsinstans 110 Rettsforhandlingene og rettens daglige virke 111 Arbeidsrettens første sak 113 KAPITTEL 6. RADIKALISERING OG RETTSPRAKSIS 115 Fagopposisjon og revolusjon 115 Partenes syn på domstolen 121 – 9 – KAPITTEL 7. ARBEIDSKAMPER OG VOLDGIFT I KRISETID 125 En hund i et spil kegler. Ny strid om tvungen voldgift i interessetvister 127 Voldgiftsloven forlenges – 1919–1922 130 Arbeidsrettens autoritet blir utfordret 133 Jernstreiken fører til krav om skjerpet straffeansvar 137 KAPITTEL 8. EN NY ARBEIDSTVISTLOV 143 Arbeidsretten i spill 144 Tukthuslovene – beskyttelse av de arbeidsvillige 147 Samtykke til arbeidskamp og Arbeidsrettens sammensetning 148 De politiske streikene 151 KAPITTEL 9. ARBEIDSRETTENS DOMMER OG DE JURIDISKE BEGREPENE 153 Fredsplikt 153 Ufravikelighetsvirkninger 158 Organisasjonenes ansvar 159 Hva er en tariffavtale og hva er en fagforening? 160 Passivitet og ansvaret for å gi beskjed om tariffbrudd 162 Arbeidsrett som eget rettsområde 163 KAPITTEL 10. EN EGEN RETT FOR STATENS TJENESTEMENN 165 Tjenestemannsloven av 1918 166 Forhandlingsrett for statens tjenestemenn 167 Tjenestemannsretten 172 KAPITTEL 11. KLASSEKAMP OG ARBEIDSFRED 175 Nederlag for voldgiftslinjen 175 Lovverket ble brukt mot fagforeninger 179 Arbeidsfredskomiteen 182 Boikottregler og boikottdomstol 185 Arbeidsrett eller boikottdomstol? 188 Foreningslovkommisjonen og avstemningsreglene 192 Hovedavtalen 196 TREDJE DEL. TREPARTSSAMARBEIDETS TID 1935–1960 KAPITTEL 12. TVISTER OG ARBEIDSFRED UNDER ARBEIDERPARTISTYRE 203 Ulovlige streiker og ny kritikk av Arbeidsretten 203Lokale arbeidsretter og nye innstillingsregler 209 KAPITTEL 13. ARBEIDSRETTEN I KRIGSTID 214 En ny rettsorden 214 LO og N.A.F. under tysk styre 216 Den kommissariske Arbeidsretten 222 KAPITTEL 14. FRED OG OPPRØR 224 Krigsoppgjør og økonomisk strid 225 Dyrtidstillegget til Arbeidsretten 229 Arbeiderfiendtlige lover fjernes 232 Tukthuslovgivningen og konflikten ved Torp Brug 234 KAPITTEL 15. ARBEIDSRETTEN I ETTERKRIGSTID 238 Rettens dommere og rettens lokaler 238 Arbeidsrett i lærebøker og domstol 244 Sentralisering og utmelding 248 – 10 – KAPITTEL 16. TREPARTSSAMARBEID OG ARBEIDSFRED 252 Lønnskontroll gjennom samordning, rettssaker og lønnslov 253 Aktiv bruk av tvungen lønnsnemd 258 Etableringen av Rikslønnsnemnda 263 KAPITTEL 17. FUNKSJONÆRER OG TJENESTEMENN 267 LO åpner døren for nye grupper 268 Arbeidstvistloven utvides til kommunene 270 Streiker og tjenestetvistlovgivning i staten 273 Fra Tjenestemannsrett til Arbeidsrett 277 FJERDE DEL. DE NYE YRKESGRUPPENE OG ORGANISASJONS- MANG FOLDET 1960–1980 KAPITTEL i8. NYE GRUPPER – NYE SPØRSMÅL 283 LO møter konkurranse på arbeidsplassene 284 Arbeidsretten rustes opp 288 Veksten som uteble 293 KAPITTEL 19. ARBEIDSRETTSRÅDET – ET PARTNERSKAP FOR FRED 299 Arbeidsrettsrådet – et nytt arbeidsrettslig regime? 301 Fredsplikten utvides 305 Angrep på LOs kollektive medlemskap i Arbeiderpartiet 311 KAPITTEL 20. ARBEIDSGIVERNE PÅ OFFENSIVEN 317 Arbeidsfredens pris 318 Streikebryterinnstilling på tynt grunnlag? 321 Samholdet i arbeiderbevegelsen slår sprekker 326 KAPITTEL 21. ARBEIDSKAMP IGJEN PÅ DAGSORDEN 330 N.A.F. krever erstatning ved politiske streiker 331 De ville streikene 337 Skulle ansatte i samfunnsviktige områder nektes streikerett? 342 KAPITTEL 22. ARBEIDSRETTEN OG STILLINGSVERNSAKENE 347 De vanskelige stillingsvernsakene 347 Hoaas-saken – løsningen på stillingsvernsakene 350 FEMTE DEL. MOT EN ÅPNERE VERDEN 1980–2016 KAPITTEL 23. REGIMESKIFTE I ARBEIDSRETTEN 355 Jakten på nye dommere 355 Norsk arbeidsrettslig forening 362 Likestilling i arbeidslivet og i retten 365 Nye hovedorganisasjoner gir LO konkurranse 370 KAPITTEL 24. NY NÆRING OG NYE ORGANISASJONER 380 Oljeutvinning og organisering i en ny sektor 381 Husforeningene river seg løs 383 Arbeidsretten må rydde opp 385 Arbeidskamp med nye spilleregler 388 KAPITTEL 25. ARBEIDSRETTEN OG FOLKERETTEN 394 Arbeidsretten spør Luxembourg 401 – 11 – KAPITTEL 26. ET ARBEIDSLIV I ENDRING – INTERNASJONALISERING OG OMSTILLING 407 Et åpent arbeidsmarked 407 Ny teknologi, omstilling og fristilling 411 Kampen om havnene og pensjon i luftfarten 416 Bemanningsbransjen vokser 421 KAPITTEL 27. MOT ET UTVIDET TREPARTSSAMARBEID 426 Arbeidsfreden og Arbeidsrettsrådets siste utredning 427 Trepartssamarbeidet utvides 432 KAPITTEL 28. ARBEIDSRETTEN FÅR FASTE STILLINGER OG EN NY ARBEIDSTVISTLOV BLIR VEDTATT 435 Fast ansettelse og rettens administrative tilknytning 436 En ny arbeidstvistlov 441 KAPITTEL 29. ARBEIDSRETTEN HUNDRE ÅR 449 NOTER 455 KILDER 493 LITTERATUR 495 REGISTER 501 – 12 – forord FORORD rbeidsretten fyller 100 år i 2016. Domstolen ble opprettet gjennom vår første arbeidstvistlov, som ble vedtatt 6. august 1915. Loven fastsatte regler om tariffavtaler og deres rettsvirkninger og om prosedyrer og Ainstitusjoner for konfliktløsning, og den trådte i kraft 1. januar 1916. Da startet også Arbeidsretten og meklingsinstitusjonen sin virksomhet. Arbeidsretten og Riksmekleren har i 100 år vært viktige samfunnsinstitusjoner i Norge. Det grunnleggende utgangspunkt for arbeidstvistloven er at partene i arbeids- livet har frihet til å regulere lønns- og arbeidsvilkår gjennom forhandlinger og inngåelse av tariffavtaler. I bunnen ligger et sterkt ønske om at loven skal bidra til at partene kan nå fram til bindende avtaleregulering, noe som sikrer stabi- litet og er både i partenes og i samfunnets interesse. Kort sagt kan man si at arbeidstvistloven støtter opp om partsforhandlings- systemet, samtidig som den bidrar til å bevare arbeidsfreden. Det er bare ved inngåelse og revisjon av tariffavtaler at det åpnes for bruk av arbeidskamp. Før arbeidskamp kan iverksettes, må partene som regel møte til tvungen mekling hos Riksmekleren. Riksmeklerens oppgave er å søke å bringe partene til enig- het om en minnelig løsning, slik at arbeidsfreden i størst mulig grad kan bevares. Oppstår det derimot tvist mellom partene knyttet til inngåtte løpende avtaler, kan partene ikke gå til streik eller lockout. Slike tvister må bringes inn for Arbeidsretten dersom partene ikke klarer å løse tvisten gjennom forhand- linger. Å bidra til å bevare arbeidsfreden er et sentralt hensyn bak arbeidstvist- lovens regler. Her har Arbeidsretten hatt en viktig rolle i 100 år. Arbeidsretten er en særdomstol som dømmer i første og siste instans. Den har også en særegen sammensetning, med både fagdommere og dommere oppnevnt etter innstilling av arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Rettens sammensetning gir den en unik kompetanse og kunnskap om tariffavtalesystemet, og gjennom sin praksis har domstolen fått en sterk posisjon hos partene. Arbeids- retten har gjennom sin gjerning bidratt til et arbeidsliv med få konflikter. – 13 – forord Det er ikke gjort store og omfattende endringer i regelverket om Arbeids- retten fra 1915 og fram til i dag. Det tyder på at utgangspunktet var godt, og at arbeidstvistloven har etablert et slitesterkt system som i det store og hele ligger fast. Men det er også tegn på en vel utført oppgave. Arbeidsretten har gjennom sine avgjørelser i 100 år utviklet tariffretten, og gjennom sin gjerning er den en betydningsfull domstol for partene i arbeidslivet. Jeg er svært glad for at vi i anledning 100-årsjubileet kan gi ut Arbeidsrettens historie. Dette er spennende lesning om en lang og innholdsrik periode for arbeidslivet i Norge. Mye har skjedd i løpet av 100 år. Arbeidsretten fortjener så absolutt å få sin historie nedfelt mellom to permer. Jeg vil takke organisasjonene i arbeidslivet, Arbeidsrettens leder, Riksmekleren og professor Stein Evju for deres interesse og bistand i arbeidet. Jeg vil spesielt rette en stor takk til LO og NHO som sammen har gitt et større økonomisk tilskudd og også bidratt med andre ressurser til jubileumsfeiringen og historie- verket om Arbeidsretten og jubileumsskriftet om Riksmekleren, og til Unio og YS som også har bidratt økonomisk til