Norwegian Continental Shelf No. 1-2015
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hvordan Var Det Mulig Å Komme Frem Til En Endelig Løsning I Delelinjespørsmålet Mellom Norge Og Russland I Barentshavet I 20
NORGES FISKERIHØGSKOLE Hvordan var det mulig å komme frem til en endelig løsning i delelinjespørsmålet mellom Norge og Russland i Barentshavet i 2010, og ikke i 1978? Nitid studie av tingenes tilstand Ida Holsbø Mastergradsoppgave i fiskeri- og havbruksvitenskap Studieretning - Fiskeriforvaltning FSK-3960 (60 studiepoeng) Februar 2011 1 Forord Avslutningen på denne mastergraden i fiskeri- og havbruksvitenskap, studieretning fiskeriforvaltning, ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø betyr to ting for meg: Først og fremst betyr det at nesten fem år med utdanning er over. Men selv om det er slutten på studenttilværelsen, og en epoke, markerer det samtidig starten på en ny og spennende epoke. Nye utfordringer venter. Fordi jeg har bodd i Vadsø det siste året, og har skrevet masteroppgaven hjemmefra, har skriveprosessen vært en noe ensom prosess. Samtidig har det vært utrolig spennende og lærerikt. I den forbindelse er det mange som fortjener en stor takk. Jeg vil begynne med å takke min veileder, førsteamanuensis Peter Ørebech, ved Norges fiskerihøgskole. Selv om jeg ikke har bodd i Tromsø har Peter alltid stilt opp til veiledning over mail og per telefon. I tillegg har jeg vært på veiledning i Tromsø flere ganger i løpet av høsten og vinteren, og han har alltid kommet med konstruktive tilbakemeldinger, og gitt meg motivasjonen jeg av og til har trengt til å fortsette. En stor takk fortjener også min datter, Live, motivasjon- og inspirasjonskilden min, som har hatt en lettere småstresset mamma de siste månedene, men som likevel har vært veldig tålmodig. Vil også takke mamma som har stilt opp for meg på alle mulige slags måter, støttet mine valg, og hjulpet meg med mine beslutninger. -
Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene
Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5. -
Kulturpolitiske Utviklingstrekk I 70-Åra
83 Alf Frotjold Kulturpolitiske utviklings trekk i 70-åra sett fra AOF Ge honom klader forst och sedan skor, och så ett hus vart entligen han bor. Och nar han icke 1 angre år ett trottkjort djur, då, endast då, kan vi borja tala om kultur. Kong Olavs besøk i Olavsgru- Einar Gerhardsen sa i flere av sine taler på kulturdagene i sluttenva kan symbolisere den allmen av 70-åra, at arbeiderbevegelsens største kulturgjerning var neå gi akseptering av arbeiderkul- Europas fattigste folk en rimelig levestandard, som fikk demturen til som fikk sitt gjennombrudd i 1970-åra. AOFs sjefsekretær, å rette nakken og bli med i samfunnsutviklingen på alle områder,Alf Frotjold, står til høyre for også kultursektoren. kongen. 84 170-åra fikk kulturen utviklingsmuligheter som en viktig og akseptabel del av samfunnslivet. Både sentralt og lokalt skjedde en tidobling av kulturinnsatsen. Nøkkelen var Kulturmeldin gen, men museumsordningen for halvoffentlige museer, som kom i 1975, og voksenopplæringsloven av 1976 betydde også enormt i denne sammenhengen. I 1975 gikk 92 % av fylkeskommunenes og kommunenes kulturbevilgninger til tiltak i regi av frivillige organisasjoner, lag, foreninger og grupper i lokalmiljøet.% Bare ble brukt 8 av det offentlige til egne tiltak. De frivillige organisasjonene hadde i 70-åra en meget sterk og sentral plass i kultur- og samfunnsvirksomheten. I Norge hevdet organisasjonene å ha 12 millioner medlemmer til sam men, hvilket betyr at enhver nordmann med respekt for seg selv var medlem av fire frivillige organisasjoner samtidig. Dette var en enorm ressurs i kultur- og samfunnslivet. Tenk bare hva den frivillige innsatsen koster når kommersielle bedrif ter eller offentlige vesen skal utrette det samme. -
What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy. -
'The Scandinavians at the Gates of Brussels' from <I>Vision</I>
'The Scandinavians at the gates of Brussels' from Vision Caption: In April 1971, the Swiss monthly economic publication Vision paints a picture of the three Scandinavian countries which wish to become or are hesitant about becoming members of the European Economic Community (EEC). Source: Vision. The European Business Magazine. Dir. of publ. COVILLE, Christine; GORDEVITCH, Igor; NORALL, Frank; COLSON, Jean ; Editor HEYMANN, Philippe. April 1971, n° 5. Geneva: SEPEG. Copyright: (c) SEPEG URL: http://www.cvce.eu/obj/the_scandinavians_at_the_gates_of_brussels_from_vision-en-0520ab80-d121-4beb-a590- 2f7a10e296c2.html Publication date: 16/09/2012 1 / 6 16/09/2012 The Scandinavians at the gates of Brussels Denmark, Norway and Sweden are knocking at the doors of the EEC. The first two want full membership, the neutral Swedes are afraid of being left out in the cold once their EFTA partners are inside. While most Danes are for entry, many Norwegians are sceptical. They wonder what will happen to their farming and fisheries. And both countries are keen to preserve their own standards of social justice. The Swedes meanwhile want to be half in and half out. If it wants new members, the EEC will have to be flexible. Scandinavia exists. It's a fact which citizens of the EEC and of Britain or Ireland tend to forget when they talk of enlarging the Community. But two of the three Scandinavian countries, Norway and Denmark are candidates for membership, and their ties with the third, Sweden, weigh heavily on their minds as they negotiate. All three in turn have ties with Finland. And all four Nordic countries must take account of the Soviet Union, anxious as ever for the disunity of western Europe. -
Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. -
Landsmøtet 1998-Beretning
DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS- -
Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID ......... -
"Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986). -
26547 St Nr 36 Møte 100-101
2012 12. juni – Dagsorden 4135 Møte tirsdag den 12. juni 2012 kl. 10 internasjonale retningslinjer for amatør- og proffbok- sing President: D a g Te r j e A n d e r s e n (Innst. 372 S (2011–2012), jf. Dokument 8:7 S (2011– 2012)) D a g s o r d e n (nr. 100): 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei og tollovgivningen Grande og Borghild Tenden om stipendordning for (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L (2011– unge kulturtalenter 2012)) (Innst. 368 S (2011–2012), jf. Dokument 8:103 S 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- (2011–2012)) ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeg- 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- lingsloven m.m. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– Grande og Borghild Tenden om likebehandling av 2012)) kompetansesentre for rytmisk musikk 3. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag (Innst. 369 S (2011–2012), jf. Dokument 8:104 S fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve (2011–2012)) Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om 14. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for om utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesam- regnskapsdokumenter bandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnads- (Innst. 349 S (2011–2012), jf. Dokument 8:97 S ramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland (2011–2012)) (Innst. 363 S (2011–2012), jf. Prop. 109 S (2011– 4. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, 2012)) avgifts- og tollovgivinga 15. -
Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important. -
Makten Etter Rettedal
Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).