DOCSLIB.ORG

Hvordan Var Det Mulig Å Komme Frem Til En Endelig Løsning I Delelinjespørsmålet Mellom Norge Og Russland I Barentshavet I 20

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hvordan Var Det Mulig Å Komme Frem Til En Endelig Løsning I Delelinjespørsmålet Mellom Norge Og Russland I Barentshavet I 20 NORGES FISKERIHØGSKOLE Hvordan var det mulig å komme frem til en endelig løsning i delelinjespørsmålet mellom Norge og Russland i Barentshavet i 2010, og ikke i 1978? Nitid studie av tingenes tilstand Ida Holsbø Mastergradsoppgave i fiskeri- og havbruksvitenskap Studieretning - Fiskeriforvaltning FSK-3960 (60 studiepoeng) Februar 2011 1 Forord Avslutningen på denne mastergraden i fiskeri- og havbruksvitenskap, studieretning fiskeriforvaltning, ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø betyr to ting for meg: Først og fremst betyr det at nesten fem år med utdanning er over. Men selv om det er slutten på studenttilværelsen, og en epoke, markerer det samtidig starten på en ny og spennende epoke. Nye utfordringer venter. Fordi jeg har bodd i Vadsø det siste året, og har skrevet masteroppgaven hjemmefra, har skriveprosessen vært en noe ensom prosess. Samtidig har det vært utrolig spennende og lærerikt. I den forbindelse er det mange som fortjener en stor takk. Jeg vil begynne med å takke min veileder, førsteamanuensis Peter Ørebech, ved Norges fiskerihøgskole. Selv om jeg ikke har bodd i Tromsø har Peter alltid stilt opp til veiledning over mail og per telefon. I tillegg har jeg vært på veiledning i Tromsø flere ganger i løpet av høsten og vinteren, og han har alltid kommet med konstruktive tilbakemeldinger, og gitt meg motivasjonen jeg av og til har trengt til å fortsette. En stor takk fortjener også min datter, Live, motivasjon- og inspirasjonskilden min, som har hatt en lettere småstresset mamma de siste månedene, men som likevel har vært veldig tålmodig. Vil også takke mamma som har stilt opp for meg på alle mulige slags måter, støttet mine valg, og hjulpet meg med mine beslutninger. Ellers er det mange som har bidratt til denne oppgaven. Informanter, korrekturlesere, familie, venner og medstudenter på kull-2006 – tusen takk! Ingen nevnt, ingen glemt. Vadsø, 10. februar 2011 Ida Holsbø 2 3 Sammendrag Denne oppgaven er en komparativ analyse bygget på kvalitativ metode. Data i studien bygges hovedsakelig på innsamlet kildematerialet fra Utenriksdepartementet, men også på intervju og kommentarer fra nøkkelinformanter. Oppgaven tar for seg Gråsoneavtalen av 11. januar 1978, og delelinjeavtalen mellom Norge og Russland som myndighetene ble enige om 27. april 2010. Formålet med studien er å finne ut hvordan det var mulig å komme frem til en endelig delelinje i 2010, og hvorfor det ikke var mulig på 70-tallet. Hva har endret seg på norsk og russisk side i årenes løp? Med det som utgangspunkt er forklaringsvariablene historie, juss, demografi, politikk og politisk klima, og strukturelle forklaringsvariabler (ulike samfunnsvitenskapelige teorier og politisk geografi). Disse forklaringsvariablene blir sammenlignet mellom 70-tallet, og status i 2010. I undersøkelsen av historie, som forklaringsvariabel, ble personlig kjemi mellom den norske og den sovjetiske forhandlingsdelegasjonen drøftet. Hensikten var å se om det var personlige forklaringer på at det ikke var mulig å komme frem til en endelig delelinje på 70-tallet. Juss ble forklart ved å se på dommer i andre grenselinjetvister. Det interessante var å finne ut om rettstilstanden hadde endret seg fra 70-tallet og frem til i dag, og hva som synes å være det bærende delingsprinsipp i folkeretten. Demografi, og i hvilken grad demografi som forklaringsvariabel har blitt tatt hensyn til i norsk-sovjetisk/russiske grenseforhandlinger, ble forklart blant annet gjennom tall fra Statistisk Sentralbyrå og CIA – The World Factbook. Videre var det særlig interessant å studere eventuelle endringer i det politiske klimaet. Kald krig, NATO, sikkerhet og forsvar, nordområdene, og ressurser er eksempler på elementer som spiller inn. For å kunne forklare hva som her ble tolket som strukturelle forklaringsvariabler, ble teorier som forhandlingsteori og spill-teori drøftet. Men også politikk og politisk geografi tolkes som strukturelle variabler. Mine funn viser at årsaken til at det er mulig å komme til enighet om en delelinje i Barentshavet i 2010 er av strukturell art. Altså hovedsakelig endringer i politisk klima, endringer i geopolitisk status, som særlig har styrket den norske forhandlingsposisjonen, og kontinuitet i forhandlingene. Disse endringene har virket tillitsskapende. Samtidig er Norge og Russland i dag mer likeverdige parter økonomisk, og derved også geopolitisk sett. En 4 folkerettslig løsning bygd på et kompromiss er i dag å foretrekke, ikke minst fordi trusselen om maktbruk ikke synes særlig realistisk. Nøkkelord: Havrett, Gråsoneavtalen, delelinjeavtalen, Sovjetunionen/Russland. 5 Innholdsfortegnelse Forord ......................................................................................................................................... 2 Sammendrag ............................................................................................................................... 4 Figurliste ..................................................................................................................................... 8 Kapittel 1: Innledende bemerkninger og problemstilling ........................................................ 10 1.1: Metode og struktur ........................................................................................................ 13 1.2: Delelinjeprinsipper i forhold til Havrettskonvensjonen ................................................ 15 1.2.1: Midtlinjeprinsippet og ekvidistanseprinsippet ....................................................... 15 1.2.2: Sektorlinjeprinsippet .............................................................................................. 16 1.2.3: Forhandlingsprinsippet ........................................................................................... 17 1.3: Historisk bakgrunn – Gråsoneavtalen ........................................................................... 18 1.3.1: Mot 200-mils sonen ................................................................................................ 18 1.3.2: Gråsoneavtalen av 11. januar 1978 – hva og hvem regulerer den?........................ 24 Kapittel 2: Forklaringsvariabler av betydning for Gråsoneavtalen og delelinjeavtalen ........... 27 2.1: Historie og personlig kjemi ........................................................................................... 32 2.1.1: Personlig kjemi i gråsoneforhandlingenes tre runder ............................................. 33 2.1.2: Fiskeriforvaltningssamarbeid – et godt bidrag til delelinjeavtalen? ...................... 40 2.1.3: Konklusjon: Var mangel på personlig kjemi eller andre personlige årsaker årsaken til at det ble vanskelig å komme frem til en endelig delelinjeavtale på 70-tallet? ........... 43 2.2: Juss ................................................................................................................................ 44 2.2.1: Dommer fra ICJ ...................................................................................................... 46 2.2.2: Voldgiftsdommer ................................................................................................... 49 2.2.3: Dikotomi – makt versus rett i Gråsoneavtalen ....................................................... 51 2.2.4: Konklusjon: Har rettstilstanden endret seg og påvirket 2010-resultatet? .............. 54 2.3: Demografi ..................................................................................................................... 55 2.3.1: Konklusjon: På hvilken måte har demografien innvirket på Gråsoneavtalen og delelinjeavtalen? ............................................................................................................... 58 2.4: Politikk .......................................................................................................................... 59 2.4.1: NATOs syn på det omstridte området i Barentshavet på 1970-tallet og i 2010 – har oppbakkingen fra NATO endret seg? ............................................................................... 63 2.4.2: Politiske elementer i endring - en oppsummering .................................................. 66 2.4.3: Konklusjon: Har det politiske klimaet endret seg og påvirket 2010-resultatet? .... 67 2.5: Strukturelle forhold ....................................................................................................... 68 2.5.1: Forhandlingsteori – en innføring ............................................................................ 71 2.5.2: Internasjonale forhandlinger .................................................................................. 74 2.5.3: Forhandlingsteknikk i gråsoneforhandlingene ....................................................... 77 2.5.4: Kompromisset i Gråsoneavtalen og delelinjeavtalen ............................................. 80 6 2.5.5: Spill-teoretiske effekter under gråsoneforhandlingene .......................................... 86 2.5.6: Substansielle forklaringer ....................................................................................... 90 2.5.7: Den politiske geografiens bidrag til delelinjeavtalen ............................................. 91 2.5.8: Konklusjon: Er forklaringene på at det endelig var mulig å komme frem til en delelinjeavtale i 2010 av strukturell art? .......................................................................... 92 Kapittel 3: Oppsummerende bemerkninger ............................................................................. 95 3.1: Konklusjon: Hvordan var det mulig å komme frem til en endelig løsning i
Load more

Recommended publications
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • IFS Arbok 1987.Pdf (4.702Mb)
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies VI o Ar for Forsvarshistorisk forskningssenter Forsvarets høgskole 1987 Redaktør: Rolf Tamnes TANO © Forfatterne og TANO A.S, Oslo 1987 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-2343-9 Engers Boktrykkeri AS., Otta Innhold Forord........................................................................................ 7 Foreword .................................................................................... 13 O. Riste og R. Tamnes: Den sjømilitære trussel og Norge ......... 15 English Summary . .. ... .. .. .. ... ... .. .. .. .. .. .... .... .. .. .. ... ... ... .. 3 7 O. Riste: Nord-Norge i stormaktspolitikken 1941-1945............. 40 English Summary ........................................................................ 57 R. Tamnes: Integration and Screening. The Two Faces of Norwegian Alliance Policy, 1945-1986 ................................... 59 T. Huitfeldt: NATO and the Northem Flank ............................. 101 N. A. Røhne: Norge- en lunken europeer. Norsk Europa- politikk fram til1950 ................................................................. 144 English Summary ......... ............. .......... .............. .. ..... ...... .... ... .... l 7 8 R. Tveten: En marine uten fartøyer? Striden om marinen 1928-1933 ............................................................................... 181 English Summary ....................................................................... 235 Bidragsytere ............................................................................... 238 Notes on contributors
    [Show full text]
  • Svalbard Og Den Politiske Avmakt
    Institutt· for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10, 0152 Oslo l, Norge INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER • IFS - (tidligere Forsvarshistorisk Forsvarsstudier 111992 forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor omrAdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets høgskole, og virksomheten står under tilsyn av RAdet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvars­ departementet, Forsvarets høgskole og universitetet i Oslo. Forskningssjef" professor Olav Riste. FORSVARSSTUDIER tar sikte pA A være et forum for forskningsarbeider Svalbard og den irutenfor institusjonens arbeidsomrA.der. De synspunkter som kommer til · uttrykk i Forsvarsstudier stAr for forfatterens egen regning. Hel eller delevis gjengivelse av innholdet kan -bare skje med forfatterens samtykke. politiske avmakt Redolaør: Rolf Tanvoes INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS -NORWEGIAN INSTITUTE Striden om flyplass, olje og telemetri-stasjon, FOR DEFENCE STUDIES (fonner Forsvarshistorisk forskningssenter - 1955-1970 Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issues, Sovjet studies and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Defence College, and its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command, the Ministry of Defence, the National Defence College and the University of Oslo. Rolf Tamnes Director: Professor Olav Riste, D. Phil. (Oxon) FORSVARSSTUDIER - Defence Studies - aims to provide a forum for research papers within the field of activities of the Norwegian Institute for Defence Studies. The viewpoints expressed are thos'e of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part.
    [Show full text]
  • Høgres Syn På Statleg Eigarskap I Norsk Oljeverksemd 1970–1984
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 III © Håvard Brede Aven 2014 Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne masteroppgåva handlar om Høgre sitt syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd i perioden 1970 til 1984, frå dei første drivverdige oljefelta blei funne på norsk sokkel og fram til Willoch-regjeringa gjennomførte Statoil-reforma i 1984. Høgre var i utgangspunktet skeptisk til statsdrift og utstrakt statleg eigarskap i industribedrifter. Likevel var det den borgarlege Borten-regjeringa – med ein industriminister frå Høgre – som sikra statleg aksjemajoritet i Norsk Hydro i 1970 og 1971, etter at selskapet hadde begynt å involvere seg i oljeverksemd. I 1972 røysta alle Høgres stortingsrepresentantar også for opprettinga av eit reint statleg oljeselskap. I åra som følgde kritiserte Høgre både omfanget og formene for statleg deltaking i oljeverksemda: Etableringa av Statoil som eit operativt oljeselskap, Statoils og statens engasjement nedstrøms, og det partiet oppfatta som samanblanding av forvaltning og forretning – og dermed maktkonsentrasjon – i Statoil. Men trass i nokså krass polemikk om den statlege eigarskapen, særleg frå midten av 1970-talet, gjekk ikkje Høgre inn for nedsal i Hydro eller noko form for privatisering av Statoil.
    [Show full text]
  • Beretning 1973-1974
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1973-197 4 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet - Oslo Oslo 1975 Innhold INNLEDNING . 5 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 LANDSMØTET 1973 . 7 ARBEIDERBEVEGELSENS SENTRALSTYRET. ............ 8 INTERNASJONALE STØTTE- Sentralstyrets faste utvalg . 8 KOMITE ..................... 61 Fellesutvalg med LO . 11 Sentralstyrets administrasjons- ARBEIDERPARTIETS utvalg . .. .. 11 STORTINGSGRUPPE . 63 LANDSSTYRET . .. 12 REGJERINGEN BRATTELIS VIRKSOMHET . 70 LANDSSTYRETS MØTER . 14 Regjeringsskiftet oktober 1973 . 70 Brev til Regjeringen og uttalelser 15 Regjeringens sammensetning . 70 Regjeringserklæringen . 71 PARTIKONTORET ............. 27 Trontalen 1974 . 73 Fiskerigrensepolitikken . 74 FELLESMØTER . 29 Demokrati og likestilling . 75 SAMARBEIDSKOMITEEN Sosiale spørsmdl . 76 MELLOM DNA OG LO . 30 Utdanning, kulturpolitikk. 76 Ressurser, miljØ og fritid . 77 PARTIETS REPRESENTASJON Arbeidslivet . 77 I STYRER OG KOMITEER . 31 Industri, energi, olje . 77 Jordbruk og fiske . 78 ARSMØTER I DISTRIKTS- Distriktspolitikken . 78 p ARTIENE . 33 Noen økonomiske spØrsmdl..... 79 Andre initiativ . 79 PARTIETS DISTRIKTS­ SEKRETÆRER . 34 SOSIALISTISK PERSPEKTIV . 81 ORGANISASJONSSAKER . 35 KVINNEBEVEGELSEN . 82 Kvinnesekretariatet . 82 TuIEDLEMSBEVEGELSEN . Thina Thorleifsens studiefond . 89 1973-1974 . 39 Arbeiderkvinnen . 91 STUDIEVIRKSOMHETEN . 40 Rachel Grepp Heimen . 91 KOMMUNALT ARBEID . 42 ARBEIDERNES UNGDOMS- FYLKING .. .... ........ ........ 95 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 A-PRESSEN
    [Show full text]
  • Høgres Syn På Statleg Eigarskap I Norsk Oljeverksemd 1970–1984
    Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 III © Håvard Brede Aven 2014 Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne masteroppgåva handlar om Høgre sitt syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd i perioden 1970 til 1984, frå dei første drivverdige oljefelta blei funne på norsk sokkel og fram til Willoch-regjeringa gjennomførte Statoil-reforma i 1984. Høgre var i utgangspunktet skeptisk til statsdrift og utstrakt statleg eigarskap i industribedrifter. Likevel var det den borgarlege Borten-regjeringa – med ein industriminister frå Høgre – som sikra statleg aksjemajoritet i Norsk Hydro i 1970 og 1971, etter at selskapet hadde begynt å involvere seg i oljeverksemd. I 1972 røysta alle Høgres stortingsrepresentantar også for opprettinga av eit reint statleg oljeselskap. I åra som følgde kritiserte Høgre både omfanget og formene for statleg deltaking i oljeverksemda: Etableringa av Statoil som eit operativt oljeselskap, Statoils og statens engasjement nedstrøms, og det partiet oppfatta som samanblanding av forvaltning og forretning – og dermed maktkonsentrasjon – i Statoil. Men trass i nokså krass polemikk om den statlege eigarskapen, særleg frå midten av 1970-talet, gjekk ikkje Høgre inn for nedsal i Hydro eller noko form for privatisering av Statoil. Eit hovudspørsmål i oppgåva er kvifor Høgre gjekk inn for å etablere og vidareføre den statlege eigarskapen i dei to selskapa i perioden.
    [Show full text]
  • Åpnene Som Økte Da Det Ble Stilt Krav Om Mer Avanserte Og Kompliserte Våpen• Systemer
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies ©Forlaget Tanum-Norli a.s. 1983 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-1791-9 Norbok a.s, Oslo/Gjøvik Innhold Forord . 6 Foreword 10 R. Tamnes: Den norske holdningen til en nordisk atomvåpenfri sone 1958-1983 ............................ 11 English Summary . 84 O. Riste: Ein ide og ein myte: Roosevelts frihamnstanke for Nord-Norge . 87 English Summary . 107 R. Tarnnes: NATO's og Norges reaksjon på Tsjekkoslovakia- krisen 1968 ............................................ 111 English Summary . 185 O. Wicken: Ny teknologi og høyere priser .................. 188 English Sumrnary ........................................ 229 O. Riste: The Foreign Policy-Making Process in Norway: An Historical Perspective . 232 Bidragsytere . 245 Notes on contributors . 245 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER 1982. Det er den andre årboka i rekken siden sentret kom i arbeid i august 1980. Bidragene i årboka er tidligere blitt publisert i serien FHFS NOTAT, som inneholder artikler og studier av institusjonens faste forskere og av andre spesielt inviterte bidragsytere. FHFS NOTAT blir distribuert gratis til en avgrenset krets av spesielt interesserte. Ved å samle alle bidragene gjennom året til en Årbok, med et sammendrag på engelsk av alle norskspråklige artikler, ønsker FHFS å nå et bredere publikum med interesse for forsvarshistorie og sikkerhetspolitikk. FORSVARSSTUDIER 1982 inneholder analyser som ikke bare har historisk interesse, men som i høy grad kan bidra til å kaste lys over og gi økt innsikt i aktuelle og brennbare sikkerhetspolitiske spørsmål. De siste måneders utvikling har slått dype sprekker i den brede, tverrpoli­ tiske oppslutning om norsk sikkerhetspolitikk som har vært hovedregelen siden 1949. I en oversikt over hvordan den utenrikspolitiske prosess har utviklet seg i Norge siden landet fikk sin utenrikspolitiske uavhengighet i 1905, tar Olav Riste bl.a.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]
  • Norsk Utenrikspolitikk I Støpeskjeen?
    Norsk utenrikspolitikk i støpeskjeen? En holdningsanalyse av utenriksminister Knut Frydenlund 1973-76 Petter Rusten Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess, likevel har den gitt meg svært mye. Mange mennesker fortjener en takk for at denne oppgaven så dagens lys. Først vil jeg rette en stor takk til mine to veiledere. Rolf Tamnes var min veileder i mine tre første semestre på Blindern; hans gode og inspirerende råd hjalp meg med å stake ut kursen og legge et solid og godt grunnlag. Helge Pharo var min veileder det siste semesteret; hans faglige innspill, konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntrende ord holdt meg gående i de siste hektiske månedene. Jeg vil også takke mine medstudenter. Det gode miljøet på og rundt lesesalen har vært en gledelig side ved masterstudiet. En stor takk til Espen og Hans Olav for grundig korrekturlesing og gode tilbakemeldinger. Jeg vil også takke Odvar Nordli, Per Kleppe og Reiulf Steen som alle har vært behjelpelig og svart på mine mange spørsmål. Jeg vil også takke mine foreldre for all deres støtte og oppmuntrende ord opp igjennom oppveksten og studiene. En særlig takk til min mor, Tone, for at hun har lest mine mange utkast. Til slutt vil jeg takke min kjæreste, Gunvor, for all den støtten hun har gitt meg, og ikke minst, at hun holdt ut med meg gjennom ett år med oppgaveskriving. Oppgaven er likevel fullt og helt min egen, alle feil og mangler står jeg inne for selv.
    [Show full text]
  • The Grey Zone Agreement of 1978
    FNI Report 13/2009 The Grey Zone Agreement of 1978 Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Kristoffer Stabrun The Grey Zone Agreement of 1978 Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Kristoffer Stabrun [email protected] December 2009 Copyright © Fridtjof Nansen Institute 2009 Title The Grey Zone Agreement of 1978: Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Publication Type and Number Pages FNI Report 13/2009 43 Author ISBN Kristoffer Stabrun 978-82-7613-574-9-print version 978-82-7613-575-6-online version Project ISSN 1504-9744 Abstract The Norwegian-Soviet Grey Zone Agreement – negotiated in 1977, and ratified and put into practice in 1978 – was a provisional solution that enabled the two countries to solve unanswered questions of jurisdiction and resource access in a disputed area in the Barents Sea. The report inquires into why and how the agreement came about as it did, focusing on the Norwegian position and the decision-making of the Norwegian government. The negotiations were initiated on the basis of the need to safeguard the fisheries, to avoid conflict and unstable conditions in the disputed area, and in order to prevent unwanted territorial consequences in the wake of the establishment of extended economic zones at sea. The negotiations leading to this provisional, practical fisheries arrangement became heavily influenced by the same foreign policy objectives as in the delimitation talks. Ultimately it was strategic foreign policy concerns that determined the final decision for the Norwegian government. Key Words Grey Zone, Gråsonen, Grey Zone Agreement, Gråsoneavtalen, Norwegian- Soviet relations, Norwegian Cold War foreign policy, High North policy, nordområdene, Jens Evensen, Nordli-regjeringen, omstridte området i Barentshavet, delelinjen Orders to: Fridtjof Nansen Institute Postboks 326 N-1326 Lysaker, Norway.
    [Show full text]
  • Møte for Lukkede Dører I Stortinget
    Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og sjøfarts- og fiskerikomiteen Fellesmøte fredag den 23. mai 1975 kl. 09.00 [124] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og sjøfarts- og fiskerikomiteen Fellesmøte fredag den 23. mai 1975 kl. 09.00. Møtet ble ledet av formannen i utenriks- og konstitusjonskomiteen, Tor Oftedal. Til stede var: Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite: Per Borten, Arne Kielland, Lars Korvald, Odd Lien, Aase Lionæs, Otto Lyng, Odvar Nordli, Tor Oftedal, Erland Steenberg, Arne Nilsen (for Stokkeland), Kolbjørn Stordrange (for Thyness), Kåre Willoch, Finn Gustavsen, Svenn Stray, Torstein Tynning (for Hysing-Dahl), Rolf Fjeldvær, Berge Furre, Valter Gabrielsen, Johan Østby, Kåre Kristiansen, Håkon Kyllingmark, Johan A. Vikan, Jakob Aano. Fra sjøfarts- og fiskerikomiteen: Ottar Brox, Hermund Eian, Odin Hansen, Karl Klevstad og Steiner Kvalø. Av Regjeringens medlemmer var til stede: Utenriksminister Knut Frydenlund og havrettsminister Jens Evensen. Følgende embetsmenn ble gitt adgang til møtet: Pers. sekretær Arne Treholt, underdirektør Helge Vindenes, byråsjef Per Tresselt, byråsjef Odvar Mosnesset og ekspedisjonssjef Knut Hedemann. Videre var til stede komiteens faste sekretær B. Stangholm. Dagsorden: Havrettskonferansen og det videre opplegg i fiskerigrense-saken. Redegjørelse av havrettsminister Jens Evensen. [125] Formannen: Fellesmøte mellom den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og sjøfarts- og fiskerikomiteen er innkalt på anmodning av statsministeren for å motta en redegjørelse av havrettsminister Jens Evensen om havrettskonferansen og det videre opplegg i fiskerigrensesaken. Jeg gjør allerede nå oppmerksom på at det er mulig – det er ikke helt klart – at utenriksministeren vil innfinne seg senere under møtet med et par saker som han ønsker å ta opp i den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite, men det kan vi eventuelt komme tilbake til hvis det blir aktuelt.
    [Show full text]