BLODBADET I BERGEN Siste Ukers Opprulling Av Arne Vald, Haakon Meyer, Martin Ker Som Han

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

BLODBADET I BERGEN Siste Ukers Opprulling Av Arne Vald, Haakon Meyer, Martin Ker Som Han Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 DEN VERSTE VEI MAN KAN VELGE, ER DEN IKKE A VELGE NOEN. Nr. 2 -1984 - 33. årgang Fredrik den Store Løssalg kr. 5,- Da britene sviktet sine egne : Syndebukken Arne Treholt BLODBADET I BERGEN Siste ukers opprulling av Arne vald, Haakon Meyer, Martin ker som han. Det er de samme Treholt-saken er blitt en studie Tranmæl og Oscar Torp fikk kretser som daglig ser på USA En dag i 1944, altså for 40 år FOLK OG LAND har snak­ i menneskelig forfall. hver 5 måneders fengsel. som en større trusel enn Sovjet­ siden, opplevet Bergen et krigens ket med en norsk offiser som har En ung, begavet mann med et S av de tiltalte, bl.a. HØns• unionen, som undergraver NA­ inferno, der døden gjorde sin førstehånds kjennskap til de fØr• usedvanlig vinnende vesen, man­ vald og Oscar Torp, mistet også TO-samarbeidet, bekjemper de rike høst. ste planer for angrepet. Han for­ ge venner innen det politiske liv retten til å tjenestegjøre i rikets hemmelige tjenester (som nu har I alt 196 bergensere ble drept, teller: og i alle yrkesgrupper, med en krigsmakt for 10 år. avslØrt en av deres egne som derav 60 barn, da svarte, britiske - Hurtige fly av typen Mos­ lysende karriere, en mann som Gerhardsen ble senere stats­ sovjetagent) og drømmer om en rovfugler i morgentimene seilte quito skulle gå over Bergen, og livet har ødslet sine gaver over, minister og Oscar Torp forsvars­ sosialistisk verdensorden. Tidli­ inn fra havet, og slapp sin last der trekke til seg det tyske fly­ blir plutselig avslØrt som spion minister (!), samtidig som de gere samlet de seg helst i SV, nu over sivilbefolkningen. Små og vern. Mens dette skjedde skulle for det land som fremfor noe mindre koryfeer alle ble anbragt har de også fått den avgjørende store hus ble knust, veltet, splint­ et lite antall Lancaster bombefly truer verdensfreden. i nØkkelstillinger i inn- og ut· innflytelse i et radikalisert Ar­ ret eller rett og slett blåst vekk gå inn over AskØY, og der slippe Hvordan kan slikt skje? land. beiderparti. fra grunnmuren, og såredes skrik ned små, spesialkonstruerte Svarene er mange. Siden har mange i partiets un­ og jammer blandet seg med de­ bombebåter. Disse skulle styres Et av dem peker på Arbeider­ ge garde, og spesielt akademi- Naivt notasjonene fra de ek,sploderen­ av dykkere og gå mot åpningen partiet i 1920-årene, da ikke ker-ungdommen, sØkt å fremme Naivt skrives det om i hvilken de bomber. i ubåtbunkeren. Etter forsikring bare en mann innen partiet fikk samme kommunistiske holdnin- grad Arne Treholt har vært en Holen barneskole ble et av om riktig kurs, skulle dykkerne penger fra Sovjet, for å drive ger fra den gang, hisset opp av sikkerhetsrisiko. Selvfølgelig har målene, og den store bygning hoppe over bord og la seg redde sitt muldvarparbeide i det norske pamper som var elever under han vært det. Men et langt mer styrtet over tilfluktsrommet, av Mil.Org. i Bergen, som var :samfunn. Hele partiet fikk. det, den tids AP-junta. truende faktum er at Det Norske hvor de fleste elevene oppholdt gitt varsel. og nyttet dem flittig. Arne Treholt lot seg ikke bare Arbeiderparti med sin dreining seg. Alle gikk en grusom skjeb- Det gikk annnerledes. De mest aktive innen partiet påvirke til å gå i fredstog, - i sikkerhetspolitikken represen­ ne imØte. ' Britene sviktet nordmennene. ble tiltalt den gang. Riktignok han ble også aktiv spion. terer en sikkerhetsrisiko for Nor- Nå, fØrti år etterpå, er det Med brutal tilsidesett-else av ikke for agentvirksomhet, men Om ham skriver Idar Aarheim geo Juridisk er det nu efter av­ konstatert at norske militære alle humane hensyn ,sendte de for sabotasje mot vårt militære i en lenger artikkel i «Morgen- slØringen en avgrunn mellom en myndigheter i London, sammen sin last over en av Bergens vak­ beredskap. Noe det norske folk bladet» den 27. januar: (<<Slik er Arne Treholt og vennen Einar med det allierte flyvåpen, hadde re forsteder, som ble forvandlet den gang betraktet som forræ• de mentale forutsetninger for det FØrde, politisk knapt en hårs- planlagt angrepet, men ikke slik til et brennende og rykende in­ deri. sosiaHstiske forræderi»). bredd. • det skjedde. ferno. Dommen falt i Lagmannsrett «Selvfølgelig tar nu alle av- Nei, det nytter nok ikke å Umiddelbart fØr operasjonen Det virkelige mål, UBAT­ den 6. juni 1924, og senere stad­ stand fra Arne Treholt for at gjøre Arne Treholt til enslig ble satt igang ble nemlig den BUNKEREN, sto der fortsatt festet i HØyes,terett. Einar Ger­ han i handling fulgte sitt sovjet- syndebukk for en hel generasjon opprinnelige plan ganske enkelt uskadd og intakt, - og ingen hardsen fikk 75 dagers fengsel. vennlige sinnelag. Men hvorfor av venstresosialister. Overalt sit­ tilintetgjort av britene, og uten tyske soldat'er mistet livet i det­ Det Sanime fikk Ro7f Hofmoe, denne avstandstagen? Han har· ter de JiU i sine påvirkningsposi• varsel til nordmennene ble 100 te kapitel av vår okkupasjonshis­ A. Arnesen, M. Bergseth, A. jo bare tatt de ideologiske konse- sjoner; i politiske partier og i Lancaster-fly sendt mot Bergen, torie, som vi har hØrt så lite om. Kristiansen og H(lakon Hoff. kvenser av det akademiske miljø embedsverk, i «fredsorganisa­ med denne ordre: «BOMB OM­ 90 dagers fengsel fikk A. av radikalere som han kommer sjoner» og Nei til atomvåpen, i RADET DER UBATBUNKE­ Zackariassen, mens Nils HØns· fra og som tenker de samme tan- (Forts. side 7) REN LIGGER». Kåre Vaie Det er Ibsen som sier at den. I lØpet av noen decennier «Evig eies kun det tapte». Hva hadde vår klode fått noen år• som kan ha inspirert dikteren til hundrers elde. dette selsomme paradoks er jeg Meditasjo n Parallelt med denne utvikling ikke helt klar over. Men sikkert ble de politiske feider skarpere. er det at jeg følte ordene med en Der kom nye toner inn, - toner viss sviende humor, da jeg en Noen dagboksnotater fra mellomkrigstiden som aldri tidligere var hørt. De aften mediterte foran bokhyllen. gamle partier lyttet forferdet. Jeg tenkte på de fraværende. På Av Frank Rennord Det var den fØIiste svake opp- alle de bØker som gjennom årene . sang fra det dengang revolusjo­ har forlatt sit gode selskap for Og likevel er det som om dagens varmen? Fordi det alt sammen reLse, sosialt som økonomisk, nære arbeiderparti, det parti hvis å friste en flakkende tilværelse liv ennu fyller rummene.' Som jo er endel aven selv. Derfor men også deres innstilling til li- kampsang ennu er en mare for mellom venner og kjente. Jeg om gl-ad barnelatter hvelver seg stopper jeg de halstarrige orde­ vet. Mens fo}kenes historie tid- verden. Dette var i tiden fØr den følte det som om jeg hadde svik­ over dem. En teddybjørn stir­ ne ned i sine gjemmer for der­ ligere ble formet gjennom år- fØrste verdenskrig. Den som had­ tet dem. Det var som om tomhe­ rer noe vemodig på meg fra en efter å ta befriende grep i bok­ hundrer, finnes der knapt noen de sendt sine små varsler, som ten etter dem sved som anklager av krokene. Det ene øæt dingler hyHen. Så tar jeg pipen og ingen­ nasjon som ikke gjennem disse ~kke ble oppfanget her hjemme. i mitt sinn. De hadde jo vært mi­ noe medtatt ned og en umiddel­ Hng mer er ondt. decennier enten har fått sitt u- Likevel gikk det som et fjetren­ ne fortrolige, de hadde opplatt bar følelse av medynk med dette Livsår ener som har reist seg fri- de budskap hin solfyLte sommer­ sitt liv og sine tanker for meg. De forlatte vesen griper meg. Jeg En avis iverksatte en enquete: ere og sterkere. Den tekniske og dag, - at nu var krigen kom­ hadde gjort meg delaktig i sine lemper den forsiktig over i di­ I hvi,lken tidsepoke ville De helst Økonomiske utvikling pisket met. Så fulgte den rivende mal­ skjebner. En verden av skjønn­ vanen og det stiger SNOet flisfylt Leve? Det var verd å legge merke menneskeheten fremover. Det lStrØm, som brøt mennesk,eskjeb­ het ga de meg, men også heslig­ 'Sukk opp fra den. til, at en overveiende del av sva­ ble ingen tid til å stanse opp og ner ned. Et gigantisk uvær som heten i sin sannhet. Det er som Det er en slik vandrjng der rene gikk ut på at man helst ville lytte efter de toner, som ga oss fulgte opp hva mennesker gjen­ om jeg ennu hører ropene: Her gjerne ender ved bokhyllen. ha levet i tiden før den første en sinnets harmoni. Vi som ak- nem århundrer hadde skapt. ligger vi, du samlet os's med nid­ Egentlig har man foresatt seg verdenskrigen. Dette store skille kurat opplevde de si'ste skum- Men som også avslØrte og knuste kjærhet og vi betydde da noe for endelig å ta fatt på ,et av de utal­ mellom en gammel og ny kultur. ringstimer i parafinlampens tid, alile de fiktive verdier som man deg! Evig eies kun det tapte. lige arbeider som shl gjøres Svarene kom fra de mennes­ vi som holdt våre hender skjer- hadde bygget. sin tilværelse på. Svunnen lykke og utlånte bØker «ved leilighet». Ordne opp i skri­ ker som· ble født på tampen av men de for øynene, da den første Efterpå fulgte så stiHheten. Det kommer aldri mer t~1bake. vebordsskuffen, -et hellig kaos det forrige århundre. Denne ge­ glødelampe strålte som et even- var som om ingenting mere ville Det er ellers en av tilværel• av notater, klipp og artikler. Ord nerasjon har vel da også uten tyr, vi som så den første harken- g1'O.
Recommended publications
  • Hvordan Var Det Mulig Å Komme Frem Til En Endelig Løsning I Delelinjespørsmålet Mellom Norge Og Russland I Barentshavet I 20
    NORGES FISKERIHØGSKOLE Hvordan var det mulig å komme frem til en endelig løsning i delelinjespørsmålet mellom Norge og Russland i Barentshavet i 2010, og ikke i 1978? Nitid studie av tingenes tilstand Ida Holsbø Mastergradsoppgave i fiskeri- og havbruksvitenskap Studieretning - Fiskeriforvaltning FSK-3960 (60 studiepoeng) Februar 2011 1 Forord Avslutningen på denne mastergraden i fiskeri- og havbruksvitenskap, studieretning fiskeriforvaltning, ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø betyr to ting for meg: Først og fremst betyr det at nesten fem år med utdanning er over. Men selv om det er slutten på studenttilværelsen, og en epoke, markerer det samtidig starten på en ny og spennende epoke. Nye utfordringer venter. Fordi jeg har bodd i Vadsø det siste året, og har skrevet masteroppgaven hjemmefra, har skriveprosessen vært en noe ensom prosess. Samtidig har det vært utrolig spennende og lærerikt. I den forbindelse er det mange som fortjener en stor takk. Jeg vil begynne med å takke min veileder, førsteamanuensis Peter Ørebech, ved Norges fiskerihøgskole. Selv om jeg ikke har bodd i Tromsø har Peter alltid stilt opp til veiledning over mail og per telefon. I tillegg har jeg vært på veiledning i Tromsø flere ganger i løpet av høsten og vinteren, og han har alltid kommet med konstruktive tilbakemeldinger, og gitt meg motivasjonen jeg av og til har trengt til å fortsette. En stor takk fortjener også min datter, Live, motivasjon- og inspirasjonskilden min, som har hatt en lettere småstresset mamma de siste månedene, men som likevel har vært veldig tålmodig. Vil også takke mamma som har stilt opp for meg på alle mulige slags måter, støttet mine valg, og hjulpet meg med mine beslutninger.
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • IFS Arbok 1987.Pdf (4.702Mb)
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies VI o Ar for Forsvarshistorisk forskningssenter Forsvarets høgskole 1987 Redaktør: Rolf Tamnes TANO © Forfatterne og TANO A.S, Oslo 1987 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-2343-9 Engers Boktrykkeri AS., Otta Innhold Forord........................................................................................ 7 Foreword .................................................................................... 13 O. Riste og R. Tamnes: Den sjømilitære trussel og Norge ......... 15 English Summary . .. ... .. .. .. ... ... .. .. .. .. .. .... .... .. .. .. ... ... ... .. 3 7 O. Riste: Nord-Norge i stormaktspolitikken 1941-1945............. 40 English Summary ........................................................................ 57 R. Tamnes: Integration and Screening. The Two Faces of Norwegian Alliance Policy, 1945-1986 ................................... 59 T. Huitfeldt: NATO and the Northem Flank ............................. 101 N. A. Røhne: Norge- en lunken europeer. Norsk Europa- politikk fram til1950 ................................................................. 144 English Summary ......... ............. .......... .............. .. ..... ...... .... ... .... l 7 8 R. Tveten: En marine uten fartøyer? Striden om marinen 1928-1933 ............................................................................... 181 English Summary ....................................................................... 235 Bidragsytere ............................................................................... 238 Notes on contributors
    [Show full text]
  • Svalbard Og Den Politiske Avmakt
    Institutt· for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10, 0152 Oslo l, Norge INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER • IFS - (tidligere Forsvarshistorisk Forsvarsstudier 111992 forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor omrAdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets høgskole, og virksomheten står under tilsyn av RAdet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvars­ departementet, Forsvarets høgskole og universitetet i Oslo. Forskningssjef" professor Olav Riste. FORSVARSSTUDIER tar sikte pA A være et forum for forskningsarbeider Svalbard og den irutenfor institusjonens arbeidsomrA.der. De synspunkter som kommer til · uttrykk i Forsvarsstudier stAr for forfatterens egen regning. Hel eller delevis gjengivelse av innholdet kan -bare skje med forfatterens samtykke. politiske avmakt Redolaør: Rolf Tanvoes INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS -NORWEGIAN INSTITUTE Striden om flyplass, olje og telemetri-stasjon, FOR DEFENCE STUDIES (fonner Forsvarshistorisk forskningssenter - 1955-1970 Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issues, Sovjet studies and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Defence College, and its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command, the Ministry of Defence, the National Defence College and the University of Oslo. Rolf Tamnes Director: Professor Olav Riste, D. Phil. (Oxon) FORSVARSSTUDIER - Defence Studies - aims to provide a forum for research papers within the field of activities of the Norwegian Institute for Defence Studies. The viewpoints expressed are thos'e of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part.
    [Show full text]
  • Høgres Syn På Statleg Eigarskap I Norsk Oljeverksemd 1970–1984
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 III © Håvard Brede Aven 2014 Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne masteroppgåva handlar om Høgre sitt syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd i perioden 1970 til 1984, frå dei første drivverdige oljefelta blei funne på norsk sokkel og fram til Willoch-regjeringa gjennomførte Statoil-reforma i 1984. Høgre var i utgangspunktet skeptisk til statsdrift og utstrakt statleg eigarskap i industribedrifter. Likevel var det den borgarlege Borten-regjeringa – med ein industriminister frå Høgre – som sikra statleg aksjemajoritet i Norsk Hydro i 1970 og 1971, etter at selskapet hadde begynt å involvere seg i oljeverksemd. I 1972 røysta alle Høgres stortingsrepresentantar også for opprettinga av eit reint statleg oljeselskap. I åra som følgde kritiserte Høgre både omfanget og formene for statleg deltaking i oljeverksemda: Etableringa av Statoil som eit operativt oljeselskap, Statoils og statens engasjement nedstrøms, og det partiet oppfatta som samanblanding av forvaltning og forretning – og dermed maktkonsentrasjon – i Statoil. Men trass i nokså krass polemikk om den statlege eigarskapen, særleg frå midten av 1970-talet, gjekk ikkje Høgre inn for nedsal i Hydro eller noko form for privatisering av Statoil.
    [Show full text]
  • Beretning 1973-1974
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1973-197 4 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet - Oslo Oslo 1975 Innhold INNLEDNING . 5 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 LANDSMØTET 1973 . 7 ARBEIDERBEVEGELSENS SENTRALSTYRET. ............ 8 INTERNASJONALE STØTTE- Sentralstyrets faste utvalg . 8 KOMITE ..................... 61 Fellesutvalg med LO . 11 Sentralstyrets administrasjons- ARBEIDERPARTIETS utvalg . .. .. 11 STORTINGSGRUPPE . 63 LANDSSTYRET . .. 12 REGJERINGEN BRATTELIS VIRKSOMHET . 70 LANDSSTYRETS MØTER . 14 Regjeringsskiftet oktober 1973 . 70 Brev til Regjeringen og uttalelser 15 Regjeringens sammensetning . 70 Regjeringserklæringen . 71 PARTIKONTORET ............. 27 Trontalen 1974 . 73 Fiskerigrensepolitikken . 74 FELLESMØTER . 29 Demokrati og likestilling . 75 SAMARBEIDSKOMITEEN Sosiale spørsmdl . 76 MELLOM DNA OG LO . 30 Utdanning, kulturpolitikk. 76 Ressurser, miljØ og fritid . 77 PARTIETS REPRESENTASJON Arbeidslivet . 77 I STYRER OG KOMITEER . 31 Industri, energi, olje . 77 Jordbruk og fiske . 78 ARSMØTER I DISTRIKTS- Distriktspolitikken . 78 p ARTIENE . 33 Noen økonomiske spØrsmdl..... 79 Andre initiativ . 79 PARTIETS DISTRIKTS­ SEKRETÆRER . 34 SOSIALISTISK PERSPEKTIV . 81 ORGANISASJONSSAKER . 35 KVINNEBEVEGELSEN . 82 Kvinnesekretariatet . 82 TuIEDLEMSBEVEGELSEN . Thina Thorleifsens studiefond . 89 1973-1974 . 39 Arbeiderkvinnen . 91 STUDIEVIRKSOMHETEN . 40 Rachel Grepp Heimen . 91 KOMMUNALT ARBEID . 42 ARBEIDERNES UNGDOMS- FYLKING .. .... ........ ........ 95 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 A-PRESSEN
    [Show full text]
  • Høgres Syn På Statleg Eigarskap I Norsk Oljeverksemd 1970–1984
    Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 III © Håvard Brede Aven 2014 Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne masteroppgåva handlar om Høgre sitt syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd i perioden 1970 til 1984, frå dei første drivverdige oljefelta blei funne på norsk sokkel og fram til Willoch-regjeringa gjennomførte Statoil-reforma i 1984. Høgre var i utgangspunktet skeptisk til statsdrift og utstrakt statleg eigarskap i industribedrifter. Likevel var det den borgarlege Borten-regjeringa – med ein industriminister frå Høgre – som sikra statleg aksjemajoritet i Norsk Hydro i 1970 og 1971, etter at selskapet hadde begynt å involvere seg i oljeverksemd. I 1972 røysta alle Høgres stortingsrepresentantar også for opprettinga av eit reint statleg oljeselskap. I åra som følgde kritiserte Høgre både omfanget og formene for statleg deltaking i oljeverksemda: Etableringa av Statoil som eit operativt oljeselskap, Statoils og statens engasjement nedstrøms, og det partiet oppfatta som samanblanding av forvaltning og forretning – og dermed maktkonsentrasjon – i Statoil. Men trass i nokså krass polemikk om den statlege eigarskapen, særleg frå midten av 1970-talet, gjekk ikkje Høgre inn for nedsal i Hydro eller noko form for privatisering av Statoil. Eit hovudspørsmål i oppgåva er kvifor Høgre gjekk inn for å etablere og vidareføre den statlege eigarskapen i dei to selskapa i perioden.
    [Show full text]
  • Åpnene Som Økte Da Det Ble Stilt Krav Om Mer Avanserte Og Kompliserte Våpen• Systemer
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies ©Forlaget Tanum-Norli a.s. 1983 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-1791-9 Norbok a.s, Oslo/Gjøvik Innhold Forord . 6 Foreword 10 R. Tamnes: Den norske holdningen til en nordisk atomvåpenfri sone 1958-1983 ............................ 11 English Summary . 84 O. Riste: Ein ide og ein myte: Roosevelts frihamnstanke for Nord-Norge . 87 English Summary . 107 R. Tarnnes: NATO's og Norges reaksjon på Tsjekkoslovakia- krisen 1968 ............................................ 111 English Summary . 185 O. Wicken: Ny teknologi og høyere priser .................. 188 English Sumrnary ........................................ 229 O. Riste: The Foreign Policy-Making Process in Norway: An Historical Perspective . 232 Bidragsytere . 245 Notes on contributors . 245 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER 1982. Det er den andre årboka i rekken siden sentret kom i arbeid i august 1980. Bidragene i årboka er tidligere blitt publisert i serien FHFS NOTAT, som inneholder artikler og studier av institusjonens faste forskere og av andre spesielt inviterte bidragsytere. FHFS NOTAT blir distribuert gratis til en avgrenset krets av spesielt interesserte. Ved å samle alle bidragene gjennom året til en Årbok, med et sammendrag på engelsk av alle norskspråklige artikler, ønsker FHFS å nå et bredere publikum med interesse for forsvarshistorie og sikkerhetspolitikk. FORSVARSSTUDIER 1982 inneholder analyser som ikke bare har historisk interesse, men som i høy grad kan bidra til å kaste lys over og gi økt innsikt i aktuelle og brennbare sikkerhetspolitiske spørsmål. De siste måneders utvikling har slått dype sprekker i den brede, tverrpoli­ tiske oppslutning om norsk sikkerhetspolitikk som har vært hovedregelen siden 1949. I en oversikt over hvordan den utenrikspolitiske prosess har utviklet seg i Norge siden landet fikk sin utenrikspolitiske uavhengighet i 1905, tar Olav Riste bl.a.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]
  • Norsk Utenrikspolitikk I Støpeskjeen?
    Norsk utenrikspolitikk i støpeskjeen? En holdningsanalyse av utenriksminister Knut Frydenlund 1973-76 Petter Rusten Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess, likevel har den gitt meg svært mye. Mange mennesker fortjener en takk for at denne oppgaven så dagens lys. Først vil jeg rette en stor takk til mine to veiledere. Rolf Tamnes var min veileder i mine tre første semestre på Blindern; hans gode og inspirerende råd hjalp meg med å stake ut kursen og legge et solid og godt grunnlag. Helge Pharo var min veileder det siste semesteret; hans faglige innspill, konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntrende ord holdt meg gående i de siste hektiske månedene. Jeg vil også takke mine medstudenter. Det gode miljøet på og rundt lesesalen har vært en gledelig side ved masterstudiet. En stor takk til Espen og Hans Olav for grundig korrekturlesing og gode tilbakemeldinger. Jeg vil også takke Odvar Nordli, Per Kleppe og Reiulf Steen som alle har vært behjelpelig og svart på mine mange spørsmål. Jeg vil også takke mine foreldre for all deres støtte og oppmuntrende ord opp igjennom oppveksten og studiene. En særlig takk til min mor, Tone, for at hun har lest mine mange utkast. Til slutt vil jeg takke min kjæreste, Gunvor, for all den støtten hun har gitt meg, og ikke minst, at hun holdt ut med meg gjennom ett år med oppgaveskriving. Oppgaven er likevel fullt og helt min egen, alle feil og mangler står jeg inne for selv.
    [Show full text]
  • The Grey Zone Agreement of 1978
    FNI Report 13/2009 The Grey Zone Agreement of 1978 Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Kristoffer Stabrun The Grey Zone Agreement of 1978 Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Kristoffer Stabrun [email protected] December 2009 Copyright © Fridtjof Nansen Institute 2009 Title The Grey Zone Agreement of 1978: Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Publication Type and Number Pages FNI Report 13/2009 43 Author ISBN Kristoffer Stabrun 978-82-7613-574-9-print version 978-82-7613-575-6-online version Project ISSN 1504-9744 Abstract The Norwegian-Soviet Grey Zone Agreement – negotiated in 1977, and ratified and put into practice in 1978 – was a provisional solution that enabled the two countries to solve unanswered questions of jurisdiction and resource access in a disputed area in the Barents Sea. The report inquires into why and how the agreement came about as it did, focusing on the Norwegian position and the decision-making of the Norwegian government. The negotiations were initiated on the basis of the need to safeguard the fisheries, to avoid conflict and unstable conditions in the disputed area, and in order to prevent unwanted territorial consequences in the wake of the establishment of extended economic zones at sea. The negotiations leading to this provisional, practical fisheries arrangement became heavily influenced by the same foreign policy objectives as in the delimitation talks. Ultimately it was strategic foreign policy concerns that determined the final decision for the Norwegian government. Key Words Grey Zone, Gråsonen, Grey Zone Agreement, Gråsoneavtalen, Norwegian- Soviet relations, Norwegian Cold War foreign policy, High North policy, nordområdene, Jens Evensen, Nordli-regjeringen, omstridte området i Barentshavet, delelinjen Orders to: Fridtjof Nansen Institute Postboks 326 N-1326 Lysaker, Norway.
    [Show full text]